Skjult genealogi avdekket:

(PEROKTOBER = Per Oktober = Axel Scheel.)  

Ennå synes ikke nordiske historikere å ha klart å identifisere skikkelig to mysteriøse  kvinner født Mese og Pape, begge stammødre til en europeisk maktelite av betydning. De danske historikere, som fortrinnsvis har beskjeftiget seg med aktuelle slektskrets Krag-Pape-Spend – og dermed også med slekter som Burenius, Brüggemann, Hausmann, Moltke m.fl., har gjerne ment, at fx. Margrethe Pape var fra Holsten. I tråd med dette har man slett ikke  klart å identifisere de to kvinnene. Skjønt Margrete Elisabeth (Margrete Lisgen) Ulriksdatter Mese synes å ha vært en datter av Christian IVs bror, hertug Ulrich Johann (eller Ulrik på dansk: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)).  Prins Ulrik av Danmark, hertug av Slesvig-Holsten, biskop av Schwerin. Malt av ukjent. Husum slott. Hans samboer eller hustru (og i så fall – mest sannsynlig – bare viet til hertugens «venstre hånd», altså morganatisk: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morganatisk_ekteskap) Catharina von HAHN: se genealogi «Moltke» her nedenfor under «4) Jürgen Moltke» (uten fødsels- og dødsår og gift med Catharina Sophia von Mentzingen!), hvor nemlig von HAHN- og von der Asseburg-genealogi finnes tilknyttet det 2. NB merket med rød trekant (🔻) dér; men se også likefrem v. Hahn-genealogi allerede like her nedenfor i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 den mecklenburgske kansler Johann COTHMANN), det 2. NB (merket med rød trekant)❗️Forøvrig omtales under nettopp «4) Jürgen Moltke» – like under portrettet av dronning Anna Sophie Reventlow – en grov feil jeg skal ha gjort på de 2 genealogiske oversikter «Rosenberg I» og «Reimers C2», hvor jeg har ført opp Hans Heinrich Kielmann friherre von Kielmansegg til Qarnsbek, Cronshagen og Marutendorf som også eier av Bramstedt! Visstnok en feil, som stammer fra en foreldet «Familien-Chronik» av 1872 og gjentas i Louis Bobés artikkel «Slægterne Kielman v. Kielmannsegg fra Holsten og Nedre-østerrig i dansk Tjeneste, med et Tillæg om Familien Preen» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 2. bind, av 1899, s. 24-38 (se her [og klikk på «PDF» for å få frem denne korte artikkelen, som lar seg laste ned på et par sekunder]: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78475), på s. 25, men som forlengst er blitt korrigert. – Dette ble meg meddelt i en mail fra kompetent hold i Tyskland i desember 2019. Men det er vel allikevel så, at det kan være riktig at Hans Heinrich Kielman v. Kielmansegg også eide BRAMSTEDT? Se nemlig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_Kielman_von_Kielmansegg. (Ja, også Finn Holbek opprettholder denne påstand om Bramstedt i et notat av 18. sept. 2019: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I504&tree=2 [siden besøkt 24. jan. 2020].) Skjønt denne andre, tyske artikkelen viser hen til nettopp den gamle familiekronikken❗️ Så siste ord om Bramstedt er kanskje ikke sagt i denne sammenheng. Noen avgjørende betydning for forståelsen av den Kruse’ske genealogi, har dette sene eiendomsforhold til Bramstedt uansett ikke. Men: Summa summarum ser det altså ut til, at Hans Heinrich Kielman v. Kielmansegg ikke eide Bramstedt og at de to aktuelle – tyske – Wikipedia-artikler er feilaktige på dette punkt, villedet av ukritisk bruk av svært foreldet litteratur! Det finnes også her og der andre feil på disse oversiktene, men ikke så mange (se dog én av disse feil omtalt her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Friis-Petersen:1932, TILLEGG av 21.-25. mars 2020 , det 4. NB). Og alle disse oversikter vil i 2020 komme på plass i delvis nyskrevne, korrigerte versjoner, og sammen med mange nye oversikter; først ute er en mindre rekke oversikter «Vibeke Kruse», som (ennå ikke alle) finnes tilknyttet litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske adelsslekt med en jødelue i våpenet) under Hein:1990/93: se innledningsvis på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 2. del. 🔻NB 1: Den på s. 26 i BOBÉS artikkel oppførte Sophie Amalie Freiin (friherreinne) Kielman v. Kielmannsegg, som ble gift i 1734 på Seestermüh med Henrik Brockdorff til Visselbjerg, storbritannisk offiser, ble farmor til Elise (Lise) v. Brockdorff (1799-1835) (mor: Henriette Kirstine v. Pultz), som atter – i ekteskap (~ 1802) med Henrik Andersen Husted (1775-1815) – ble oldemor til Karen Husted (1870-97), som i ekteskap (~ 1891) med konsul Niels Wilhelm Severin Wittrup ble mor til Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), som ble gift med Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948), ekspedisjonssjef i Forsyningsdep. i London 1942-45 etc. (se https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith), sønn av Christopher Smith (1853-1929) av slekten SMITH av Arendal, som bosatte seg i Paris som skogeier og dessuten var entrepenør i Monte-Carlo, Monaco, og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Hans yngre søster, Marie Mathilde (Lala) Smith (1885-1951), ble gift i Paris i 1909 med Arne Scheel (1872 Kristiania-1943 sst.), det frie Norges første ekspedisjonssjef i Utenriksdep. 1905 og senere sendemann i Berlin 1921-40: se https://nbl.snl.no/Arne_Scheel. Se Husted-genealogi i den genealogiske oversikt «Reimers C2»: https://axelscheel.net/#collection/38543; og se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschön», hvilken sistnevnte genealogi befatter seg særlig med slekten SMITH av Arendal – og i tilknytning til denne også med slekten SMITH av Tvedestrand. 🔻NB 2: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle «telefonnummereffekten», fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand. Noen steder er forøvrig dette problem blitt overvunnet ved, at tegnet • er blitt satt der, hvor det skulle ha vært et mellomrom mellom tallene i en dato, fx. i litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911.)🔻NB 3: Prins Ulrik av Danmark var riktignok den siste HERTUG av Schleswig-Holstein (Slesvig-Holsten), men sitt virke hadde han i MECKLENBURG, nemlig som sin morfars etterfølger som biskop av Schwerin, eller mere presist: som evangelisk administrator av høystiftet Schwerin. Og Margrethe Pape var nok mest sannsynlig av slekten Papke i Rostock❗️I det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Snart – eller snarere: gradvis – kommer også denne fortsettelse – SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/), – som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter i genealogiene Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Pape, Rosenkrantz, Scheel og Spend, hvilken siste danske slekts  etterkommere (etter Marg. Elis. MESE) har virket som en magnet på giftelysten dansk og tysk høyadel (og en viss gruppe norske slekter). Fordi artikkelen «Hans Mortensen Wesling» først er blitt lagt til så sent som den 20. desember 2019, i kjølvannet av at den gamle versjon på lokalhistoriewiki.no plutselig ble sterkt revidert/forkortet, er alle henvisninger til denne artikkel i det følgende ikke lenger relevante: Leseren bes heretter om, vennligst, istedenfor å lese dén versjonen, som finnes på SkjultGenealogiAvdekket, 2. del («MaktensGenealogi II»), og som har med det meste av dette stoffet, som ble fjernet, ikke minst det lange sitatet fra H. U. RAMSINGS viktige verk om eiendommer i København! Forøvrig: Hvis ikke leseren allerede kjenner til SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, kan det opplyses, at disse artikler «Aubert», «Butenschøn», «Lasson», «Rosenkrantz» og «Scheel» m.fl., finnes som en «tilføyelse» kalt maktensgenealogi.axelscheel.net (= «MaktensGenealogi II» = SkjultGenealogiAvdekket, 2. del❗️), nemlig til den innledende nettside – med mange våpengjengivelser og nummererte portretter – galleriluscus.axelscheel.net, hvor også – eller først og fremst – hoved- eller spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» står å lese. (Innledningsvis i SkjultGenealogiAvdekket, 2. del beklager jeg denne min varierende bruk av disse navn, ja, jeg kommer også nærmere inn på hvordan min noe forvirrende bruk av disse nettsiders forskjellige navn oppsto.) Også denne nærværende nettside – hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net [1. del] – finnes som tilføyelse eller vedlegg der. Og alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i dobbeltartikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt» i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978, har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder under sin behandling av den tyske slekt Scheel. Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen. Og slik er det gang på gang med Olesens ironi: det er egentlig han selv som tar feil. Og da blir det så som så med ironien. Han formulerer seg nok skarpt eller snarere kaldt – men bommer; – for hans vittigheter er som brennende piler, som ikke treffer noe som helst før de slukker i luften, eller dessverre: Elith Olesen er en veldig streng, morsk mann, som spytter i motvind. Og derfor blir hans ustanselige ironiske bemerkninger plumpe, en slags meningsløse, flaue ørefiker kun: en ødeleggende vilje uten kraft. Men dette sted er ikke velegnet til å ta opp Olesens begrensede kildebruk og -forståelse nærmere. Men det passer godt å begynne denne beretning om fyrstebarn av borgerlige mødre (i slektene Brüggemann og Spend) med å omtale en slekt fra universitetsbyen Rostock:

  🔥BURENIUS (fra Emsbüren):🔥

(🔻NB: Det lønner seg å ikke klikke på notene/tallene til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/lenkene nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet og alle er effektive lenker. – Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, som er blitt plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med et likhetstegn [=] straks foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme inn disse mellom to blå sommerfugler [🦋], så man i hvert fall lett kan se hvor de starter og slutter.)

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert von Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben [Möhlmann:1975, 14.; anførselstegn viser til sitater herfra, som, hvis disse sitatene også er satt med kursivert skrift, er kursivert ved A.S.].») – 2 sønner:

  • Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
    • Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich LEPELER.)
  • Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 [i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel[1] {= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Burenius}, en stedsangivelse[2] {= https://en.m.wikipedia.org/wiki/Emsbüren}, som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel] og død den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl.), som fra 1508 til 24 studerte humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchthon[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon) ble han i 1524 utnevnt til lærer for prins Magnus III[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_av_Mecklenburg-Schwerin) (1509 Stargard-1550 Bützow) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann SCHROTER (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
    • 1) Margarete Burenius eller Buren ~ Jacob Wurtzler, lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest.
    • 2) Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1603), civis primus et patricius, immatrikulert i Rostock 1556, «Wandschneider, Vorsteher von St. Georg», hvis søster Anna GROTE ~ før 17. sept. 1574 med Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN GENTSCHOW, nevnt 1598, ble gift med Casper RAPPE i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. 🔻NB: Se mere om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen (❗️) Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), begge svigersønner av Giord Andersen (1651–1720); se også i litteraturlisten her nedenfor under Schmaltz:1926, det 2. NB. Jfr. dessuten (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557 og i likhet med sin ovennevnte sønn wandschneider, altså kledeshandler] und der Anna Sossenheimer [+ 1575] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm.» (Scmaltz:1926, s. 197; se litteraturlisten her nedenfor samt hele denne artikkel «Rostocker Ehen in alter Zeit» hér: http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571.)
      • Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar GULE og Anna Kerkhof.
        • Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann COTHMANN (1588-1661 Güstrow) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann) , «Ictus», 1624 mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow»! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622!], dtr. av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich Cothmann, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnes von der LIPPE, en datter av Bernhard v.d. LIPPE, geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe og en uekte sønn av edelherre Bernhard VII zur LIPPE,🦋 regent fra 1443 til 1511
          (se – og på dette følgende nettsted anbefales særlig å klikke videre på lenken til den tyske Wikipedia-artikkel [lenkens navn er «Wikipedia, deutsch»] om Bernhard VII Edelherr zur Lippe! https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=1998&url_tabelle=tab_person; og se også http://www.nhv-ahnenforschung.de/Bernhard/index.htm)🦋, i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump.(Se instruktivt kart med grensene fra Bernhard VII’s tid her [omkr. 1590]: http://wwwhomes.uni-bielefeld.de/umeier/texte/BernhardVII.pdf.) – Her følger først 2 viktige NB’er A-B: 🔻NB A: Som det fremgår av den siste lenken her rett ovenfor, i en ny lenke til temaet «Bernhard VII auf genealogics.org», hadde Bernhard VII genannt Bellicosus (Den krigerske) Edler Herr zur Lippe (1429-1511) (mor: Margarete hertuginne av Braunschweig-Grubenhagen [+ etter 1456]) og (~ 1443) Anna grevinne av Holstein-Schauenburg (+1495) bl.a. den yngste sønnen Bernhard zur Lippe, Herr zur Lippe (1472-1513), som med en Margaretha van Reden fikk sønnen Bernhard von der Lippe (før 1514-58 forgiftet), som altså intet har med adelsslekten von der Lippe å gjøre. Denne Bernhard von der LIPPE finnes omtalt også mange andre steder, og han ble i ekteskap inngått før 1540 med Agnes Sanders (+ 1598 Horn) far til bl.a. Heinrich von der Lippe (1554 Horn, Westfalen-1597 Rostock), som ble gift med Ilsabe Gerdes (omkr. 1560 Rostock-), en datter av borgermester Thomas GERDES i Rostock (o. 1512 Rostock-1580 sst.) og Anna Boldewan (+ Rostock 1580), dtr. av borgermester i Rostock Heinrich BOLDEWAN og Wibbeke Barchold. Se her like nedenfor: Ilsabe GERDES’ søster Anna Gerdes ~ 2° omkr. 1578 med Steffen Dobbin❗️ Og en sønn av Heinrich v. der LIPPE og Ilsabe GERDES var Christoph(er) von der Lippe (1585 Rostock-1652 Haderslev): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Christopher_v._d._Lippe. I sitt 1. ekteskap med Margaretha Hermann(s) ble denne enkedronning Sophies råd i Nykøbing Falster 1619 og kansler i 1625, senere kong Christian IVs diplomat etc., Christoffer von der LIPPE, far til Sofia von der Lippe (+ 1670), som i 1648 ble gift i Haderslev med Daniel Nikolai adlet 1664 von Greiffencrantz (1613 Parchim-1670) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Greiffencrantz_nr_767), hvis datter Anna Margareta von GREIFFENCRANTZ ble gift med Nicolaus von Höpken (hvis våpen er identisk – også fargene – med det ørn- og liljevåpen, som Hans Scheel førte [uten den senere krone i gull på sort ørnehode]❗️): se både genealogi «Scheel (Scheel)», hvor slekten Scheels to våpen ørn- og liljevåpenet og det hamburgske slangevåpen – gjengis innledningsvis, og: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Höpken. Se også: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Höpken_nr_1414. (Men i denne genealogi nr. 1414 – besøkt 24. jan. 2020 – finnes en grov trykkfeil eller slurvefeil innledningsvis, hvor det hevdes: «’Denna urgamla adliga ätt leder sitt ursprung från England, varest släkten Hoepking förer till hjälmprydnad samma vapen. Från England kom den till Hessen och sedan till Bremen och har tyska kejsaren Maximilian II år 1751 [skal naturlivis være: 1571! Maximilian II døde i 1576: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_II_av_Det_tysk-romerske_rike] tillagt den adliga rättigheter i Tyska riket.’» Se nemlig også https://books.google.no/books?id=JHtYAAAAcAAJ&pg=PA291&lpg=PA291&dq=claus+höpke+auf+bilkau&source=bl&ots=Hb3TsNIAmI&sig=ACfU3U0t0AXb7QQnYe0mec8Dz0w3HO00GA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjTpNLTgZ7nAhVjxaYKHYQ3B0EQ6AEwAHoECAQQAQ#v=onepage&q=claus%20höpke%20auf%20bilkau&f=false.) 2. gang ble Christopher von der LIPPE gift i 1626 med Agnete Tanke (død tidligst 1654) (🦋gift 1 . gang med rådsherre i Rostock Hinrich Sültemann [+1611]; gift 2. gang med brygger Joachim Schilling [+1617]; gift 3. gang med rådsherre i Rostock og «Tuchhändler», Hermann PAPKE [‼️] [1574-1625] [~ 1° Agnete Sasse, enke etter Balthasar Guhl, hvis søster Agnes Guhl {1609-45} ~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661}: se her ovenfor‼️]🦋), en datter av borgermester i Rostock Marcus TANKE (1562-1637) og Agnete Gretemann (1568-1631). Jfr. nærværende stamtavle her nesten nederst under Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65), hvor det bl.a. fremgår, at Hermann PAPKES hustru, Agnete TANKE, var en søster av Marg. Tanke, som i 1602 ble gift med Nicolaus Papke (1570-1629), Hermanns storebror og dr. jur. og hoffrettsadvokat, før han ble kgl. dansk råd❗️Videre hadde ovennevnte Christopher von der LIPPE og 1. hustru Margaretha HERMANN også en datter, Agnete v. der Lippe, som ble gift med Johan MÜLLER (ca. 1605 Rostock-1672 Flensburg), prof. jur. i Flb., siden borgermester i Flensburg, sønn av Rolof Müller (jfr. her dog mine spørrende refleksjoner over slekten[e] Müller/Muhlius/Moller [vom Baum] innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del❗️) og Regina Kallenbach. Se https://www.myheritage.no/site-family-tree-283683251/nesbo?indID=1500077#person-1500468. Og borgermester MÜLLER og Agnete v. der LIPPES sønn, Christian Rudolph Hansen Müller (1651 København-1712), ble i 1684 tysk hoffprest i København og 1685 også professor ved det daværende ridderakademi, før han i 1703 ble Kingos ettermann som biskop i Odense. Han var gift med Cecilie Margrethe Clüwer (+ 1715), datter av borgermester i Krempe Marcus CLÜWER og enke etter Johan Birkenbusch: Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Rudolph_Müller. Og dette ektepar ble foreldre til Marcus Müller (Møller) (1684 Neuenbrook, Holstein-1731 Bergen), som ble biskop over Bergen Stift, og til Georg Rudolf Müller (Møller) til Øllingsøgård på Lolland (+ 1733), kanselliråd, som i 1715 ble gift med Edel Urne Mund (1675 Rønnebæk, Præstø amt-1730), datter av Niels MUND (~ 2° i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rantzau/6000000001504773430, men:🔻NB 1 (altså A1): på denne nettsiden ved Cecilie Nygård er Frantz Rantzau utelatt! Skjønt han står korrekt oppført som Dorotheas helbror i DAA:1930, s. 62, hvor det videre dog feilaktig hevdes, at han ble «dræpt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht [skal være: i juli 1702 i Mantua❗️ ]) og 1. hustru (~ før 1671) Birte Marie Vincentzdatter Steensen samt enke etter 🦋(~ 1695) Erik (Holgersen) VIND til Øllingsøgård (ca. 1672-1704 Øllingsøgård gods, Græshave, Lollands Sønder Herred, Maribo) (mor: Margrethe Ovesdatter Giedde), hvis søster Regitze Sophie Vind (1660-92) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Regitze_Sophie_Vind) ~ 1° i 1673 (13 år gammel) med Vilhelm Marselis 1673 baron Gyldenkrone (1645 Amsterdam-1683); ~ 2° i 1686 med generaladmiral Jens baron Juel (1631-1700) (~ 1° i 1660 med Vibeke Skeel [1633-85]; ~ 3° i 1694 med Dorothea Krag [1675-1754], som ble gift den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld [1674-1703] og 3. gang med en Ahlefeldt: se genealogi «Krag» her nedenfor❗️)🦋 og også enke etter Erik Larsen STORGAARD (+ 6. mai 1714), som hadde vært Edel URNE MUNDS fogd, før han ble hennes 2. ektemann og landsdommer på Lolland-Falster: Se https://www.geni.com/people/Edel-Mund-til-Øllingesøgård/6000000009115242702. Nå er det ikke vanskelig å gjette på (men tvert imot høyst sannsynlig), at Erik Larsen STORGAARD, som eide Øllingsøegård 1704-15, og nettopp hans hustru Edel URNE MUND må (antagelig!) ha vært foreldrene til den løytnant Erik Wind (Vind) Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1717-) (mor: Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen)‼️Og dette så desto mere fordi ekteparet hadde følgende 5 barn: 1) Erik Henning Storgaard (1738-1818) ~ Anna Møller (!) (+1812); 2) Niels Wind Storgaard (1740-); 3) HOLGER (❗️) Wind Storgaard (1747-); 4) Henning Christopher Walchendorph Storgaard «daab bekræftet 2/5 1751» og endelig 5) datteren NN Storgaard, som ble gift med NN Hedegaard, med hvem hun fikk en datter Gjertrud HEDEGAARD. Se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Henning Scheel til Tiselholt og (!) under Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergårde (se https://www.geni.com/people/Hannibal-Wedell-Wedellsborg-Lensgreve/6000000004144711232), før hun ble gift med Nils Höegh (Høg), men se også den kommende genealogi «Spend», hvor nettopp slekten Vind vil bli behandlet nærmere i forbindelse med, at Edel Urne Mund i sitt første ekteskap av 1695 med Erik Vind ble mor til bl.a. Margrethe Maria (Marie Margrethe) Vind (ca. 1699-1766), som 3. gang ble gift i 1735 med Palæmon Sørensen Laurberg (Laurbjerg) til Klitgaard: (1685-1741), kptn. og borgermester i Korsør: se https://www.geni.com/people/Palæmon-Laurberg-til-Klitgaard/6000000011655552685. – Her kan også nevnes, at Edel URNE MUNDS yngre halvbror, Johan Rantzau Mund (1696 Rønnebæksholm-ca. 1755) (mor: Dorothea Rantzau [1673-1744], en datter av Frantz RANTZAU til Estvadgaard og Kovstrup og Helle Jørgensdatter Urne), ble gift med Anna Catharina von Lützow (1699-1747), hvis søster, Charlotte Amalie von Lützow (1696-1743), ble gift med Wilhelm August von der Osten (1698 Kbh.-1764 Helsingør) (🦋se https://www.geni.com/people/Wilhelm-August-von-der-Osten-til-Vordingborg/6000000012294047772 [«til Vordingborg»?vanskelig å forstå, da v. der Osten ikke var amtmann til dette amt! Men her foreligger kanskje en forveksling med Christian Günther v. der Osten⁉️Han var nemlig prins Jørgens befalingsmann på VORDINGBORG og Jungshoved, etterfulgt i 1677 av Christian Siegfried v. Plessen, som 1680-98 var kongelig utnevnt amtmann over Vordingborg amt: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1895 og se dessuten forordet til SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, hvor skiftet til Ulrich MESES enke, Margrethe Mule, diskuteres‼️Se også http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Wilhelm_August_v._der_Osten [mor: Louise Benedicte Reichau {REICHOW}]🦋), som ble gift 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 1750), datter av Christian Albrecht (Albert) v. MASSAU (skrev seg visstnok «v. MASSOW») til godset Lasbek i Holsten og Marsilia von Grabow, en datter av Rudolph Günter von GRABOW til Ågård (1663-1716) (🦋mor: Catharina Dorothea von Fineke, hvis brorsønn Günther Dietrich von Fine[c]ke[n] til Dallund [1686 Greven, Westphalen-1792]: se litteraturlisten nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1930 [stamtavlen «Rantzau»]🦋) og Helwig Barbara von Rantzau, hvis bror FRANTZ RANTZAU ble drept i Mantua (ikke i Maastricht!) i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel i en tragisk duell med utilsiktet dødelig utgang: se artikkelen «Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten (under Scheel, Axel) til artikkelen «Christian Kruse» relativt tidlig på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del; og se Finn Holbeks absurde versjon av duellen her (siden er besøkt 26. jan. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2. Jeg har i en e-post av 17. mai 2018 (og i en påfølgende utveksling av e-post) gjort Holbek klar over aktuelle feil i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» av 1930 ved å vise til mine nærværende nettsiders fremstilling av saken, men deretter ikke bare henviser han i en note 2 til en for meg fremmedartet kilde, skjønt denne kilden visstnok er meg selv: «[S8] Webmaster Noter. @ Axel Sheel (28. sep. 2019)» (som selvfølgelig ikke viser tilbake på mine egne nettsider eller noe lignende, heller ikke om mitt navn hadde vært skrevet riktig), men måten han har lest dem på, de korrekte data jeg tilsendte ham, for så å fremlegge resultatet på sin egen nettside med en slags referanse til meg, er å gjøre meg urett og endatil: å gjøre vondt verre: «Blev ikke dræbt i Maastricht af Joachim Ernst Scheel, men i Mantua af dennes bror Hans Heinrich»❗️Hvordan er det mulig å blande sammen kortene på en slik forrykt og håpløst ubetenksom måte? (For jeg vil helst ikke tro, at det her dreier seg om en utstudert planlagt eller villet «misforståelse», en «troskyldig» sammenblanding av forskjellige dueller! Noe som forøvrig ikke harmonerer med, at Holbek refererer til min korreksjon m.h.t. Helle Urnes sønn, Frantz RANTZAU av Estvadgaards død, omtalt i DAA:1930, s. 61.) Men det jeg – tydeligvis helt forgjeves – har prøvd å forklare Finn Holbek på en, trodde jeg, lettfattelig måte, er dette enkle forhold, at HANS HEINRICH Scheel mest sannsynlig aldri har vært med på noen som helst duell (fx. i Maastricht), men at lillebror JOACHIM ERNST Scheel sannsynligvis var med på to eller tre slike – og da altså helt bestemt med på den aktuelle duell i Mantua❗️Det ser altså ut til, gjennom slitsomt mange år nå (!), at den i 1942 avdøde militærhistoriker Knud Christian Rockstrohs, byfogd Jørgen Scheels eller mine egne ord ikke lar seg forstå av Danmarks Adels Aarbogs redaktører eller – slett ikke – av Finn Holbek, skjønt han ingen (!) problemer har hatt forøvrig: med en nøyaktig avskrift av store deler av snart alle de siste versjonene av Danmarks Adels Aarbogs stamtavler. Her bør det vel også tilføyes, at jeg tidligere her på denne nettsiden (i en nå fjernet del av genealogi «Krag») har kritisert feilopplysninger hos Finn Holbek, nemlig i forbindelse med Dorothea Krags aner, nærmere bestemt Mogens Krag til Kaas’ 2. hustu, Helvig von der Kuhlas farmor, Hedevig von Issendorf, som Holbek på sine nettsider før 15. nov. 2019 (og i hvert fall inntil juni 2018, da han og jeg nemlig ennå bare drøftet saken innledningsvis via diverse e-poster) feilaktig presenterte som en datter av Christoph v. ISSENDORFF til Poggenmühlen (1529 Oede-86) og 2. hustru (~ 20. okt. 1568) Maria von Düring, mens den riktige mor ifølge arvepapirer og begravelsestale (utgitt skriftlig med anevåpen!) så utvilsomt var 1. hustru Anna Clementsdatter von der Wisch❗️En beklagelig feil, som frarøvet Dorothea Krags aner den historisk interessante dimensjon, som Clement v. der WISCH til Hanerau utgjør (med nær genealogisk forbindelse til de Rantzaus på Breitenburg)! (Se https://de.linkfang.org/wiki/Wisch_(Adelsgeschlecht).) Ved denne anledning fikk jeg en første e-post fra Holbek, som var noe skuffet over å bli kritisert slik på nettet, hvilket jeg imøtegikk ved å påpeke, at hans feilopplysninger jo lå ute på nettet og villedet mange. Og jeg viste til mine kilder i litteraturlisten til genealogi «Krag», som han satte seg inn i (ved anskaffelse av den litteratur jeg hadde vist til og selvsyn) – og som endelig overbeviste ham om, at han hadde tatt feil. Så han rettet opp sin nettside og jeg fjernet min kritikk fra genealogi «Krag» her nedenfor. Men av den litteratur jeg hadde vist til i litteraturlisten til genealogi «Krag» (se dér), er det bare én henvisning han har funnet det riktig å videreformidle til sine lesere, nemlig Erwin Freytag: «Beitrag zur Geschichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde. Band 11, 27. Jahrg., Heft 2. April-Juni 1978, s. 161-173. Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8832&tree=2. (Siden er besøkt 28. jan. 2020.) Når Holbek har valgt å stadig så tvil, ved å påpeke i «Notater: måske anden mor», bør dette «måske» tilskrives ham selv alene; på grunnlag av Freytags grundige gjennomgang av dokumenter er det neppe forsvarlig å trekke frem i lyset og kaste ut i frisk luft et slikt forvirrende tvilens såkorn.) – Dessuten var Holbek veldig opptatt av å understreke, at hans nettsider var fullstendig uavhengige – også av Danmarks Adels Aarbog❗️Men hva vet jeg? For min egen del vet jeg bare, at desto mere genealoger og historikere samarbeider og deler sine kilder, desto bedre og sannere vil resultatet bli. – Og se videre: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow og se genealogi «Scheel (Scheele)» under Hans Jacob Scheel til Frogner (🦋da nemlig Rudolph Günther v. GRABOW og Helwig Barbara v. RANTZAU av Estvadgårds sønn, kommandant på Akershus Franz Christopher v. Grabow [~ Helle Margaretha v. Rantzau av Estvadgård!], i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüg[ge]manns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel [1763-1810]🦋) og se først og fremst spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» her: https://galleriluscus.axelscheel.net/. En sammenfatning av problematikken omkring Scheels dueller finnes dessuten her nedenfor i den til nærværende genealogi tilknyttede litteraturliste under Danmarks Adels Aarbog:1930 (stamtavlen «Rantzau»), hvor også den nøyaktige ordlyd av min til Finn Holbek sendte korreksjon er gjengitt❗️Altså: Helle Marg. Rantzau av Estvadgård var en datter av Fr. Ch. RANTZAU til Nørkær og Estvadgård (🦋og Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje, datter av viseadmiral Jens RODSTEEN [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Rodsteen] og Sophie Amalie Gersdorff🦋), hvis helbror Frantz RANTZAU + 1702 i Mantua og hvis helsøster Dor. RANTZAU ~ Niels Mund, enkemann etter Birte Marie Steensen, og hvis helsøster Helwig Barbara v. RANTZAU likeledes av Estvadgård (+ 1715), hoffmesterinne hos dronning Anna Sophie, i ekteskap med Rudolph Günther von Grabow til Ågård (1663-1716) ble mor til 1-2: nemlig 1) Marsille von GRABOW, som i ekteskap med Christian Albert (Albrecht) von Massow (v. Massau) ble mor til Frederikke Anna Sophie v. Massau, som ble gift med Wilh. Aug. v. der Osten til Vordingborg (~ 1° Anna Catharina v. Lützow); og til 2) Franz Christopher von GRABOW (GRABAU), generalmajor, kommandant på Akershus, som i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brügmanns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus [Frogner var blitt solgt, men faren var ennå ikke blitt kommandant i Fredrikstad]-1810): se https://www.geni.com/people/Anton-Wilhelm-Scheel/6000000007608522690, hvor det feilaktig står, at han ble født i Fredrikstad (siden besøkt 28. jan. 2020). Som noe mere enn en kuriositet, nemlig som et tydelig tegn på en større slektssammenheng og -bevissthet, kan det nevnes, at Frantz Rantzau til Estvadgaard og Bratskov (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bratskov), som med sin 2. hustru, Helle Urne, var far til bl.a. duellanten Frantz RANTZAU, og som selv var en brorsønn av Henrik Rantzau til Rantzau og Schöneweide etc., som i 1670 sto fadder for Joachim SCHEEL «gardener paa slotted [Koldinghus] hans datter Abel Catharin» Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)».🔻NB B: Svært viktig i forhold til den kommende genealogi «Spend», er følgende familiære relasjoner til slekten Corfeii/Corfey/Korvey: Magdalene KRÜGERS bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann CRÜGER, som ble gift med NN CORFEII, en datter av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow, og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, datter av borgermester i Rostock Thomas GERDES {+ 1580} og Anna Boldewan samt  enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor)❗️Men da har antagelig borgermester Fr. Korvey (Corfey), som han også skrives, født i Lemgo i 1576 og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna PRENGER (+ 1665), som ellers angis å ha vært hans hustru og mor til Friedrich KORFEY (1628 Güstrow-96), dr. jur. og regjeringsadvokat, syndicus for det adelige konvent i Uetersen og grevelig rantzausk råd (❗️), som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) (dtr. av Johann STEINMANN og NN) var mor til i hvert fall disse tre døtre: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ omkr. 1699/1700 med Cristian Heinrich von Friccius (1663 Hamburg-1736 Kiel), 1703 for annen gang i gottorpsk tjeneste – som justis- og kanselliråd – og endelig 1727 utnevnt til etatsråd (🦋sønn av dr. med. & phil. Johann Joachim FRICCIUS og 2. hustru Lisbeth Kampmann [1633-76]🦋), hvis yngste sønn, Joachim von Friccius (1707 Kiel-1742 Lübeck), dr. juris, var amtmann og landfogd på Femern (men også kgl. dansk kanselliråd: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971, det 4. og 5. NB❗️); og hvis eldste sønn, Friedrich Carl von Friccius (Kiel 1706-1761 Hamburg), var landkansler i Hertugdømmene, domprost i Hamburg og konferanseråd, som ble adlet i 1751, etter i 1744 å ha blitt gift i Hamburg med Anna Henriette Edle von Schilden (1725 Walsrode-1752, som sin mann bisatt på Haseldorf), som var døpt A.-H. Hinrichsen, men adelspredikat Edle ved keis. patent, nemlig «Edle v. Schilden» – ifølge Graf von Polier på nettet – «20.9. 1752, legit. 22.9. 1744». Hun var en datter av HEINRICH Andreas v. Schilden (1693-1755) Edler von Schilden til Haseldorf, Haselau og Hetlingen (🦋hvis mor, Anna Helene Müller, var født i Hannover: se mere om henne i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Deutsches Geschlechterbuch:1966, det 1. NB; se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schilden🦋) og ble mor til bl.a. Elisabeth Henriette v. Friccius (1750-1837), som i 1767 ble gift med Detlef Philipp Pechlin von Løwenbach Reichsfreiherr Pechlin von Løwenbach (1718-72) i dennes 2. ekteskap (🦋se http:// https://www.geni.com/people/Detlef-Philipp-Freiherr-v-PECHLIN-EDLER-v-LÖWENBACH/6000000032629287485, hvor hans 1. ekteskap med Ottiliana Charlotta [Ottilia Charlotte] baronesse Mörner af Morlanda [1720-62] ikke er nevnt, men se derfor også tabell 3 hér: ihttps://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62🦋), hvis datter Dorothea Charlotte Pechlin von LØWENBACH, Freiin Pechlin von Løwenbach (1772-1856) i 1802 ble gift 1. gang i Uetersen med Johannes Schuback (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha SCHELE (1728-1805): se her nedenfor under det 6. og 7. NB merket med rød rød trekant (❗️); 2) Dorothea Lydia (ifølge C. Graf von Polier het hun Dorothea Sophie) Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (1666 [dog også angitt visse steder som født 3. juli 1667]-1729) (se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Andreas_von_Cronhelm) (~ 2° i 1706 i Borgwedel med Elisabeth Marie [Margaretha] v. Eltz til Gr. Burgwedel [1680 Burgwedel-1726 Moisburg]: se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/997027258), som var en sønn av Andreas Schwesinger (adlet 1677 v. Cronhelm/KRONHELM) (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) og dennes 1. hustru (~ 1665) Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645 Dannenberg-1677 Kbh.). Denne Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM var kgl. dansk hoffpredikant og en sønn av Nicolaus Schwesinger og Rosina Fugmann, og han var gift 3 ganger, nemlig ~ 1°, som allerede nevnt, i 1665 med Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645-77); ~ 2° i 1678 med Anna Sophie Walter (1657-1679) (en datter av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se nedenfor❗️), hvis søster Ida Walter ble gift i 1683 med generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, dr. theol. Christian von Stöcken (1633 Rendsburg-1684) (~ 1° 1657 Margrethe Lösebeck født Grave [+ 1682]): se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️; ~ 3° i 1683 med Ursula Margrethe Boite (~ 1° Joducus Herman Uhlich [1631-82], borgermester i Krempe 1681). Og endelig 3) Margrethe Corvey (Corfey/Corvey), som ble gift 1. gang i 1679 (uten barn) med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN og en bror av Anna «Rheder» ~ Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt (!), sønn av NN. 🔻NB 1: Annen gang ble denne Detlev REHDERS enkeMargrethe  Korfey, gift den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich (🦋antagelig oppkalt – med kong Fr. III’s tillatelse! – etter sin sannsynlige farfar kong Frederik II [1534 Haderslev-1588 Slagelse]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge🦋) SPEN(D)ER (Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, som 1685-87 var kaptein i Prins Christians Reg., og som senere var kurfyrstelig sachsisk (❗️) sendemann ved det danske hoff (se litteraturlisten nedenfor under Giessing:1799-86), og hvis søster Helvig (Hedevig/Hedwig) SPEND ~ 1676 Nicolaus Brügmann, som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65 før bryllupet) samt gift 1. gang i 1665 med Gisella von Hausmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling , skjønt denne siste artikkel er blitt så amputert i forhold til Trochmann- og Scheel-genealogi (etc.!), at det nå må vises til en eldre/lett revidert versjon, som f.o.m. januar 2020 er å finne etter artikkelen «Christian Kruse» innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/. – Denne Korfey-genealogi øker også sannsynligheten for, at Margarethe (von) PAPE(N) er å innordne i Rostock-slekten PAPKE‼️Se her avslutningsvis samt under «Litteratur», kommentarene til Knud Gethers bok om Flensborg og Nordfrisland og til C.J. Papes artikkel om familien von Hatten fra Holsten = Pape:1971.) Se også den kommende genealogi «Spend»! Se videre genealogi «Scheel (Scheele)» under oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-57), som ble gift i Rendsborg i 1745 med Elisabet (Elsabe) Dorothea von Lützow, hvis søster, Christine Charlotte von Lützow, ble gift i 1744 i Hamburg med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-56)❗️Christine Charlotte Scheel født v. LÜTZOW(1716–1790 Itzehoe) var hoffdame hos dronningen, Anna Sophie av Danmark og Norge, og en datter av oberst Frederik Vilhelm von LÜTZOW til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-1670): se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Kater:1995! – Ovennevnte Andreas Schwesinger (1677) von Cronhelm (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) var enkedronning Sophie Amalies hoffpredikant og prost for grevskapet Rantzau, og han var altså gift 2. gang med Anna Sophie Walter (1657-1679), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar (hvilken by han også var guvernør over) Hans WALTER (1618 Slesvig-14. juli 1677 Landskrona [falt under slaget der og ble begr. i Wismar]) og gift i 1647 på rådhuset i Slesvig med Dorothea Hecklauer: se genealogi «Scheel (Scheele)» under Georg Heinrich von Scheel (1706-56); – og se også sst. under Edele Dorothea de Scheel (1718-82), som nemlig var gift med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich (Henrich) von Rømeling, en sønn av general Patroculus von RÖMELING (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling) og Anna Margrethe von Voogten, en datter av Johann (kanskje også Peter, men ikke «Justus»!) VOGT (VOIGT) (1621-79), kommandant i Krempe, og (~ ca. 1670 i Tønningen) Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), det eldste barnet til generalmajor Hans WALTER og Dorothea Hecklauer og altså en storesøster av Anna Sophie v. Cronhelm født Walter med flere❗️🔻NB 2: Det er høyst sannsynlig, at Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (som forøvrig skrev en liten bok «Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Rats Herrn Friderich Thomas Gude» [1691-1749], som nå finnes på Riksarkivet i København: se litteraturlisten nedenfor under Gude:1935), var en sønn av nettopp ERNST Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM (1666 eller 1667-1729) i dennes 2. ekteskap (1706) med Elis. Marg. v. Eltz (1680-1726), ikke minst fordi Fridedrich Carl Detlev (eller Fr. Ditlev Carl, som DAA 1985 skriver navnet i Ahlefeldt-tavlen s. 681) hadde en datter, som het ERNESTINE Anna Edel Schwesinger v. Cronhelm (9. jan. 1749-etter 1801)! Hun ble gift i 1722 i Glückstadt med Johan Adolph von Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe), sønn av Christopher von Ahlefeldt til Marutendorf (1720-63) (se https://finnholbek.dk/parental_line.php?personID=I2270&tree=2&sitever=standard) og (~ 1743 i Uetersen i Schleswig-Holstein) Elisabeth Sophie Marie Reventlow (ca. 1725-), datter av Heinrich REVENTLOW til Gottesgabe og Glasau (+1726) og Augusta Sophie (også født) Reventlow (1679-), hvis søster, Ida Clarelia REVENTLOW (1682-1729), ble gift med Joachim Diederich v. Dewitz til Frederiksgave og Løjtmark (1669-1723), oberst, sønn av Henning v. DEWITZ til Gross Daberkow, Genshow og Jatzke (+ etter 1701) (men ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B 8» sammen med de dér nevnte to sønner, Hennings brødre) og (~ 1654) Dorothea v. Levetzow. Og🔻NB 3: Henning v. Dewitz var en sønn av Friedrich v. DEWITZ til Cölpin (+ 1636) og Dorothea von Hahn av Hinrichshagen (!), som var en søster av Christoph von HAHN 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som var gift med Catharina von Blücher, og av Katharina von HAHN, som var gift morganatisk med prins Ulrich av DANMARK (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), hertug og biskop. Katharina, Christoph og Dorothea var alle tre barn av Otto II v. HAHN til Hinrichshagen og Brigitte von TROTHA. Og Henning von DEWITZ (hvis mor var Dorothea v. HAHN) var en bror av Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, som i 1660 eller 61 ble gift 1. gang med Magdalene Sibylle Urne, en datter av Sigvard (Sivert) Knudsen URNE til Rårup (Danmarks siste riksstallmester: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Urne) og 1. hustru (antagelig ~ 1629) Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med Birgitte Elsebeth v. HAHN (+ 1692), hvis kammerpike 1680-1692 var Magdalene SCHEEL: se nedenfor. Denne Birgitte Elsebeth v. Hahn av Hinrichshagen var en datter av ovennevnte Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Catharina von BLÜCHER og altså en søster av Hippolytha v. HAHN (1631-93), som ble gift med Henrik Lange til Fuglsig og Rygård (1611-71) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45646&tree=2) (~ 1635 i Odense med Anne Asmusdatter von Ahlefeldt [1611 Ravnholt-55 Odense]) og av overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN (1632-80) (se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html), som i 1674 ble gift 2. gang med Ida Hedevig Rumohr (+ 1681), dtr. av Henrik v. RUMOHR til Roest og Tøstrup og Ida Ditlevsdatter Brockdorff av Vindeby, etter 1. gang å ha blitt gift i 1642 med Sidsel Kaas (1645-67), som arvet Sparresholm og Jomfruens Egede etter sin morbror, Christen Sparre, og hvis datter, Sophie Amalie Hahn (1664-1722), ble gift i 1681 med Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), 1699 storkansler (~1° i 1667 med Anna Margarete Gabel [1651-78]), hvis datter (av 2. ekteskap med S.A. HAHN), komtesse Anna Sophie Reventlow (1693-1743), ble viet til venstre hånd med kong Frederik IV i 1712 og i 1721 ble dronning av Danmark og Norge, da hun dette år ble virkelig viet til kongen. Videre ble storkanslerens sønnedatter av 1. ekteskap med A.M. GABEL, komtesse Christine Armgard Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), i 1730 gift med Friedrich Karl hertug av Schleswig-Holstein-Plön 1722/29 til Norburg, 1729 til Plön etc. (1706-61) (mor: Dorothea Christina von Aichelberg!); og hertuginnens bror, Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1710-75), geheimekonferanseråd, ble i 1737 gift med Johanna Sophie Friederike Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), hvis sønn, Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow (1749-1815), ble gift i 1783 med Friderica Emilia Sophie Römeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», men m.h.t. alle de ovennevnte ekteskap: se den genealogiske oversikt «Reimers B7», som finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 ❗️- Birgitte Elsebeth v. Hahn bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) antagelig fra 1680 (det år hun ble enke etter v. Dewitz) og helt til hun døde i 1692, i Møntergården i Odense. Noe etter sin frues død ble den ennå unge frøken Scheel gift i storkansler Reventlows hus med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kanselliforvalter etter sin i dette år avdøde far, Rasmus Rasmussen, som hadde blitt kanselliforvalter over Danske Kancelli allerede i 1652: se atter genealogi «Scheel (Scheele)». – Johan Adolph v. AHLEFELDT til Marutendorfs søster var Mette Magdalene von Ahlefeldt (1746 Marutendorf-1815), som i 1764 i Rendsburg ble gift med Christopher Carl Ulrik greve Ahlefeldt-Eskilsmark (1739-71), hvis sønn, Conrad Christopher greve AHLEFELDT (1768-1853), ble gift i 1803 med Sophie Charlotte von Raben (1783 Kbh.-1837 Glückstadt), hvis farmor var Berte Scheel v. Plessen: se atter artikkelen Hans Mortensen Wesling – eller snarere denne artikkel, slik den nå er gjengitt på nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se lenke her straks nedenfor på slutten av NB 4) innledningsvis, før genealogi «Aubert»!🔻NB 4: Ovennevnte i 1660 utnevnte riksråd og riksstallmester (hvilket siste embede snart, ved Urnes død i 1661, ble nedlagt), Sigvard (Sivert) KNUDSEN URNE (mor: Margethe Eilertsdatter Grubbe), ble gift 1. gang antagelig i 1629 med Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46), dtr. av Hans Johansen (kalt Den rike) LINDENOV (1573-1642) og Lisbeth Sophie von Rantzau (1587-1652), dtr. av Breide RANTZAU og Sophie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»❗️ 2. gang ble URNE gift med Cathrine Caisdatter Sehested (Sested) (1625-70 Kbh.) (dtr. av Cai SE(HE)STED til Petersdorf og Anna v. Ahlefeldt!), som ble gift 2. gang i 1661 med Hans von Ahlefeldt til Glorup (1620-94) (🦋~ 2° i 1672 [ektepakt datert i Kiel 7. okt.] med Anna Rumohr [1649-1711], dtr. av Henrik RUMOHR til Roest og Ida Ditlevsdatter v. Brockdorff av Vindeby: se https://www.geni.com/people/Anna-Rumohr/6000000017157449104🦋), hvis søster Anna Margrethe von Ahlefeldt (o. 1630-etter 1680, da hun i 1681 bodde på Goldenitz i Mecklenburg) i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Eckhoff og Goldenitz (1610-76 Goldenitz) (~ 1° Elisabeth von Vieregg), hvis sønn av II, August von Lützow (1656-1715), ble gift 1. gang i 1685 med Sophie Kath. von Degen og 2. gang med Abel Kath. von Brüggemann: se genealogi «Hausmann» og den kommende genealogi «Spend»❗️Men Hans v. AHLEFELDT (se om hans avstamning fra Henrik Rantzau og dennes hustru Christine v. Halle i litteraturlisten under Poulsen:1985), som i 1661 kjøpte Glorup et par års tid etter å vært chef for et rytterreg. under Ulrik Christian Gyldenløve (mor: Vibeke Kruse), hadde flere søsken, bl.a. Bendix v. Ahlefeldt 1654 til Deutsch Nienhof (1629-1701), 1657 rittmester ved gen.major Hans Rantzaus rytterreg., som i 1654 ble gift med Elisabeth Hedevig Thienen (1629-81), datter av Henning THIENEN til Walstorf og Magdalene Rumohr og mor til ett barn, nemlig sønnen Hans Heinrich v. AHLEFELDT til Deutsch Nienhof og Seestermüh (1656-1720 Hamburg), som ble gift 1. gang i 1678 med Dorothea von Ahlefeldt (1658-1705), dtr. av statholder Frederik v. AHLEFELDT til Seestermüh (1658-1705) og Dorothea von Ahlefeldt (1658 Reinbeck-1705 Seestermüh), hvis bror, Christian Albrecht v. Ahlefeldt til KOGSBØL og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705), i 1686 ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg (❗️) (1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656 Rendsburg-1720 Hamburg], som 1. gang i 1678 hadde blitt gift med ovennevnte Dorothea von Ahlefeldt)! (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1439&tree=2.) Og Hans Heinrich von AHLEFELDTS sønn med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg, Heinrich von Ahlefeldt (1711-65 Haderslev), ble i 1642 gift med Frederikke Marsilia Krag (1724 Glückstadt-1756 Husum), dtr. av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow: se genealogi «Krag» samt her nedenfor under det 6. NB merket med rød trekant❗️Og Hans Heinrich v. AHLEFELDTS eldste sønn av 1. ekteskap med Dorothea von Ahlefeldt, Bendix v. Ahlefeldt til Jersbeck og Stegen (1679-1757 Uetersen), 1722-26 meddirektør for og leder av operaen i Hamburg, 1722 konferensråd, ble i 1704 gift i Hamburg med Anna Margrethe Buchwald til Jersbeck og Stegen (+ 1730) (~ «1° m. major Frantz Rantzau til Rastorf, f. 10 nov. 1673, + 1702 ud for Mantua)»: ifølge Danmarks Adels Aarbogs genealogi «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen, s. 676! Jfr. Joachim Ernst Scheels 2 eller (!) så mange som 3 dueller i genealogi «Scheel (Scheele)» (med lenke til egen artikkel om duellanten, skjønt hele denne artikkel om J. E. SCHEEL også er å finne i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/), en yngre bror av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL.🔻 NB 5: Det er også høyst sannsynlig, at Ernestine Edel Schwesinger von Cronhelm født i januar 1749, var en noe eldre søster av generalmajor Friedrich ERNST Heinrich von Cronhelm (1751 Glückstadt– 1817 sst.), som ble gift med Anna Elisabeth Amalie Wolters (20. jan. 1774-), datter av kgl. etats- og konferanseråd Sebastian Peter WOLTERS og (~ 25. mai 1760) Dorothea Helena Elisabeth Gude (1743-1774), dtr. av Friedrich Thomas von Gude (døpt i Meldorf 23. august 1691-1749 Glückstadt) (som nettopp F.C.D. von Cronhelm skrev en bok om!) og 1. hustru (~ 1726) Margaretha Dorothea Aurora Wilhelmina von Ehrenkron (+ 1735), dtr. av Friedrich Hansen von Ehrenkron og Catharina Beate Boye. Denne Fr. Th. v. GUDE «arvet diplom og våpenring etter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof» (se atter litteraturlisten nedenfor under Gude:1935, s. 112). Og hans 2. hustru (~ 1738) var Margaretha Dorothea von Schlanbusch (døpt Kongsberg 19. april 1720-1763), barnløs enke etter etatsråd og «Oberberghauptmann» samt generalmajor Johan Ludvig von Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), som hun hadde blitt gift med på Kongsberg knapt 14 år gammel den 12. nov. 1733. I NBL-artikkel av R. Støren opplyses det om SCHUBART (kursivert skrift og fete typer ved A.S.), at «han var kongelig storbritannisk og kurfyrstelig hannoveransk forstsekretær. Han blev innkalt til Norge i 1732 for å besiktige Kongsberg Sølvverks skoger, og foretok sammen med etatsråd von John [!], som var kommittert i Rentekammeret, befaring ikke alene av skogene, men også gruber og anlegg samt Mynten. Han fikk bestalling som viceberghauptmann 19/12 1732, og overberghauptmann 21/3 1735.» Generalmajor Fr. Ernst Heinrich v. CRONHELMS datter med Anna Elis. Amalie Wolters, Charlotte von Cronhelm (1793 Glückstadt-1877 Kbh.), ble gift med Christian Holger Thomas von Eyben (1797-1866) (se https://www.geni.com/people/Christian-Holger-Thomas-von-Eyben/6000000026712931494) (mor: Sophie Marie Agnese von WETKE «af Senckenborg» [1752 Mölln-1826 Rendsburg], som jeg antar må være en feilskrift for Schenkenberg – og at det her egentlig dreier seg om en etterkommer av Thomas (!) von Wetken til Trenthorst [!], Wulmenau og Schenkenberg [+ 1695] [~ 1° Kath. Gerdes, som døde før 1660] [se her nedenfor snart under det 6. NB] og 2. hustru [~ 1682] Abel Magdalene v. Plessen av huset Barnekow [før1645-1701], som forøvrig var en etterkommer av statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle). 🔻NB 6: Ch. Holger Th. v. EYBENS far, Joachim Werner v. Eyben (~ Sophie Marie Agnese v. Wetke), var en bror av den danske diplomat og lensgreve Frederik Ludvig von Eyben (1738-93), som i 1803 ble gift med Dorothea Caroline Elisabeth von Veltheim (1770-1811), hvis datter, komtesse Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben, ble gift med Friedrich Christian Ferdinand baron Pechlin v. Löwenbach (1789 Fåborg-1863 Dragsholm slott), etter hvis død hun ble overhoffmesterinne for arveprinsesse Caroline av Danmark (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_af_Danmark), for hvis mor, daværende prinsesse Marie Sophie Frederikke av Danmark, Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) hadde vært oppdragerinne. Hun var ugift og fra 1815 altså «Opdragerinde» for prinsessene Marie Sophie Frederikke, som ble dronning Marie Sophie av Danmark og Norge, og Luise Caroline av Hessen-Kassel (mor til kong Christian IX), døtre av Karl av Hessen: se om guvernanten, frøken Scheel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel# (særlig note f)❗️ Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff så sterkt preget av landgreve Karls alkymi, spiritisme og frimureri i uskjønn – og megetsigende – forening. – Overhoffmesterinne Adelheid Henriette Louise Caroline (født) von Eybens avdøde mann hadde vært en sønn av Nicolaus Otto Freiherr Pechlin von Löwenbach (1752-1807) (mor: Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62]), HVIS HELBROR, Peter August Pechlin Edler v. Löwenbach (1746-97), ble gift i 1774 med Marie Christine von Goessel av Stubbe (🦋mor: Marg. Elis. v. Laurence, datter av Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck og Marg. Elisabeth Gerdes, datter av Cristoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), borgermester i Lubeck [~ 1° Gertrud Wedemhof] og antagelig 2. hustru [~ 1638] Marg. Junge, datter av Nicolaus JUNGE, gottorpsk kansler: se «Schele i Kiel»; og søster [evt. halvsøster] av Kath. Gerdes [+ før 1660], som ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og SCHENKENBURG [❗️] [+ 1695] [~ 2° Abel Magd. v. Plessen]: se her ovenfor under NB 5 samt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971❗️🦋 ), og HVIS HALVSØSTER, Charlotte Dorothea Freiin Pechlin von Löwenbach (1772 Kiel-1856 Rostock) (mor: Elisabeth Henriette von Friccius gt. von Schilden [1750-1837 Uetersen]), ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha Schele (1728-1805), datter av borgermester Martin Lukas (Lucas) SCHELE (1683-1751): se flere av disse ekteskap i en noe annen synsvinkel (i lys av et annet ekteskap) her nedenfor i det 7. NB samt her ovenfor før det 1.❗️- Og Friedrich Thomas v. GUDES helbror, Heinrich Peter von Gude (1689 Meldorf-1770), kgl. polsk og chursachsisk justisråd og 1759 geh.krigsråd, som i Glückstadt i 1723 offisielt fornyet sitt adelsdiplom (våpen), ble i Dresden den 11. feb. 1722 gift med sin kusine (!) Gesilla (Gesche) von Suhm (1694-1728), dtr. av Burchard v. SUHM, krigs- og kammerråd, og Gesilla von Brüggemann: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Hausmann»❗️Disse helbrødre v. GUDE var endatil sønner av Christian v. Gude (1644 Meldorf-1702), kgl. landfogd og justitiarius i Syd-Ditmarschen 1681, regjeringsråd i hertugdømmene 1685 og kancelliråd 1694, som 4. april 1696 fikk justisråds rang. Han var først forlovet med Dorothea Maria von Suhm (1664-), som døde før bryllupet knapt 17 år gammel den 30. mars 1681. Så giftet han seg med hennes søster, Catharina Magdalena von Suhm (1667-1699), datter av Henrich v. SUHM (opptatt i den danske adel 1682), etatsråd og amtsforvalter i Pinneberg, og Margaretha Dorothea von Felden: se genealogi «Scheel (Scheele)»! (Og se atter genealogi «Hausmann», da nemlig de to søstre også hadde søsteren Gesilla v. Suhm ~ Burchard v. Suhm, begge omtalt her like overfor!) – I dette første ekteskap ble brødrene Gude født. Men Christian GUDE giftet seg en 2. gang i Meldorf i 1700 med Catharina Beata Boye (+ 1742), enke etter Stephan Klotz, landskriver i Meldorf samt ~ 3° i 1704 med ovennevnte kongelige etatsråd Friedrich Hansen von Ehrenkron, med hvem hun ble svigermor til ovennevnte Fr. Thomas v. Gude (som forøvrig hadde vært gift en 1. gang med NN Gottfriedsdatter Walter)!🔻NB 7: Ovennevnte Anna PRENGER (+ 1665) var en datter av Heinrich Prenger og Anna Päpcke (❗️) og altså svigermor til Friedrich Korfey (1628 Güstrow-96), som ble gift med Appolonia Steinmann (hvis far Johann S. var en sønn av Jacob STEINMANN (1599-1658) og Cecilia Burchardt, dtr. av Johann BURCHARDT), som også hadde datteren Christine Maria Katharina KORFEY (før 1696-1733), som etter 1696 ble gift med Christian Heinrich Friccius (1633 Hamburg-1736 sst.), hvis sønn Friedrich Carl von FRICCIUS (1706 Kiel-61 Hbg.) ble gift i 1744 i Hamburg med Anna Henriette v. Schilden (1725 Walsrode-52 Haseldorf): se «Ahnentafel von Wulfdietrich Max Adolf v. RESTORFF»/Ahnenblatt von Friedrich Carl v. FRICCIUS her: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/wulfahn131230/wulfahn131230.htm#BM1818. Deres datter Elisabeth Henriette von FRICCIUS gen. v. SCHILDEN (1750 Hbg.-1837 Ütersen) ble gift i 1767 med Detlef Philipp Freiherr v. Pechlin Edler v. Löwenbach (1718-1772 Kiel), hvis datter, Dorothea Charlotte Freiin PECHLIN v. LÖWENBACH (1772 Kiel-1856 Rostock), ble gift i Ütersen i 1802 med Johannes d.J. Schuback (1766 Hbg.-1822 Wittmold ved Plön)❗️Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), som nemlig ble gift i 1805 med Hans Christian Otto von Gössel (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, og som i 1822 ble oberstltn., og hvis fars helsøster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var nettopp ovennevnte Charlotte Dorothea friherreinne (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856), 🦋 hvis mor var Elisabeth Henriette von Friccius genannt v. Schilden, og hvis farmor, som nevnt, var Christine Marie Korfey [Corfey], søster av den Marg. KORFEY, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [Spend] til Hoyersbüttel, broren til Helvig SPEND, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), 🦋 som, altså Charlotte Dorothea baronesse PECHLER v. LÖWENBACH, i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822) (se her ovenfor før NB 1!), hvis søstersønn, Johannes Amsinck, ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under artikkelen om Elisabeths farJohann Berenberg! I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechlin v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Og endelig 🔻NB 8: Ovennevnte Christopher v. Ahlefeldt til Marutendorf (hvis svigerdatter var Ernestine Anna Edel Schwesinger von Cronhelm) var en sønn av Johan Adolph von AHLEFELDT til Oppendorf og Schönhorst (1693-1722) (og Magdalene Blome [1692-], dtr. av Christopher BLOME til Farve og Neversdorf og Lucie Beate Buchwald), som var en sønn av Christian Albrecht von Ahlefeldt til Kogsbøl (!) og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705) og (~ 1686) Mette (Meta) friherreinne Kielman von Kielmansegg (1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656-1720 Hamburg], 1683 gesandt i Dresden og 1689-91 i London, 2. jan. 1691 overkammerherre hos kronprins Frederik, hvem han fulgte på reise til Italia [!] og Frankrike [jfr. duellanten Joachim Ernst Scheels biografi], hjemme igjen i april, 8. nov. s.å. hvit ridder, 1695 i juli med på kronprinsens beilerferd til Güstrow, geheimeråd, 1698-1707 gesandt i Berlin og 1710-14 i Haag, 1717 Elefantridder. Han ble 1. gang gift i 1678 med Dorothea v. Ahlefeldt [1658-1705], dtr. av statholder, geheimeråd Frederik von AHLEFELDT og 2. hustru Anna Catharine Pogwisch og altså en helsøster av Christian Albrecht v. Ahlefeldt til Kogsbøl osv., som ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg): se her ovenfor under det 4. NB merket med rød trekant ❗️Se også https://www.geni.com/people/Meta-Kielman-von-Kielmansegg-1708/6000000001504293025❗️Hennes søster Anna Marg. friherreinne Kielman von Kielmansegg til Vandlinggård (1667-1717 Vandlinggård), 1714 hoffmesterinne hos Anna Sophie Reventlow, ble gift 3° i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa (1648 på Erffa-1702): se flere steder, først og fremst genealogi «Scheel (Scheele)». Men se også genealogi «Krag» her nedenfor, for ovennevnte Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg ble i sitt 2. ekteskap med geheimeråd Hans Heinrich von Ahlefeldt (i også dennes 2. ekteskap) mor til to sønner, hvorav den yngste, Heinrich v. AHLEFELDT (1711-1765 Haderslev), 1738 var kavalér hos abbedissen i Vallø, prinsessen av Württemberg-Neustadt, 1744 kar. major ved livreg. dragoner og 1761 virkelig oberstløytnant i livreg. til hest. Han ble gift den 18. jan. 1742 i Rendsburg Mariekirke med Frederikke Marsilia Krag (1742 Glückstadt-1756 Husum), datter av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow (hvis foreldre: se her nedenfor)❗️Av deres barn ble disse 3 gift: 1) Anna Dorothea v. Ahlefeldt (1743 Eckernförde-1805 Pinneberg), 1763-65 hoffdame hos prinsesse Louise. Gift 1765 på Fredensborg slott med statsminister, stiftamtmann i Akershus stift, geheimeråd Jørgen Erik Skeel (1737 Nordborg-1795), sønn av Holger Andersen SKEEL til Birkelse osv. (mor: Sophie Amalie Vind) og Regitze baronesse Gyldenkrone (mor: Margrethe Amalie Moth). 2) Christine Sophie von Ahlefeldt (1745 Eckerförde-1792 Itzehoe) gift 1° i 1762 i Kbh. med general Peter Elias von Gähler (1718-83 Itzehoe) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Elias_von_Gähler); gift 2° i 1792 i Itzehoe med dansk general, portugisisk feltmarskalk Carl Alexander greve von der Goltz (1739-1818 Altona) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Alexander_von_der_Goltz).🔻NB 9: Karl Alexander von der GOLTZ var medlem av frimurerlogen «Minerva» i Berlin og et års tid fra 29. des. 1776 «Landesgroßmeister der Großen Landesloge der Freimaurer von Deutschland»❗️3) Ernestine Frederikke von Ahlefeldt (1753-1796 Hamburg) gift i 1778 med Frederik Joseph (Fritz) greve Schimmelmann (1754 Dresden-1800 Hamburg): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schimmelmann 👁 og se også: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1985&tree=2. 🔻NB 10: Ovennevnte Ottiliana Charlotte Pechler Edler von Löwenbach født baronesse von MÖRNER af MORLANDA (1720-62) (se NB 7) var ikke bare svigermor til Marie Christine von Goessel Johan Martinsdatter av Stubbe (hvis helbrors sønn Hans Christian Otto v. Gössel [Goessel, Goetzel] [1772-1836] ~ 1805 Elisabeth Margrethe Scheel [1784-1806]), men også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787-1869), som i 1808 ble gift med Ernst Fr. von Zytphen (1765-), hvis datter Anna Amalie Louise Øllegaard von Zütphen ble gift i 1850 med Christian Conrad Sophus lensgreve af Danneskiold-Samsøe (~ 1° i London i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce og bror av komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe, som i 1820 ble gift i Bråby kirke med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, hvis sønnedatter ble den siste keiserinne av Tyskland: se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis) og hvis sønn, Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet❗️Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening.
        • Av II med Agnes Guhl (🔻NB: Her skulle det egentlig ha vært et lite innrykk! P.g.a. en redigeringsfeil er dette innrykket umulig å få på plass uten at feilen forplanter seg og flere innrykk forsvinner, så leseren bes inntil videre om vennligst å overse denne feil og altså være klar over, at Agnes GUHLS sønn er): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena Voss.
          • Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar GOTTLOB Moltke (skrivefeilen i lenken skyldes en lokalhistoriewiki.no-blunder og viser altså ikke til en alternativ skrivemåte e.l.) bisto 1706-11 Dorothea KRAG ved bestyrelsen av Postvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde (qua amtmann). Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), dtr. av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller. En tredje bror, Jürgen Moltke, ble gift med Catharina Sophia von Mentzingen: se genealogi «Moltke» her nedenfor❗️- Joachim v. Moltkes sønn med Magdalena Sophia v. COTHMANN var:
            • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke) ~1° 1735 med Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), datter av Godske Hans von  BRÜGGEMANN (~2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag [1701-28], dtr. av Arent Krag og – offisielt – Kirstine Elisabeth Tonsberg) og  1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine von Hausmann (1686-1717); ~ 2° i 1760 på Fredensborg slott med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se nærmere om de Rabens og deres pantelånervirksomhet i København under artikkelen om Hans Mortensen Wesling!) og Berthe Scheel v. Plessen. (Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Thueslev:1976, dvs. H. Thueslevs bok «Det kongelige Assistenshus»; se også genealogi «Moltke» her nedenfor). Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel).
  • 3) Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I. von Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz Niebur i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – under «Litteratur» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, senere gartner på Koldinghus osv., Joachim SCHEEL); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. NB: Marg. Elis. PINCIER var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (🦋hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Litteratur» i kommentaren til Buek:1857🦋) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statsmand/Johann_Ludwig_v._Königstein), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (ikke «Barteis», som navnet feilaktig skrives i DBL!) (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU (+ 1693) [5] (= den genealogiske oversikt «Reimers A7» her: https://axelscheel.net/#collection/38543), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von MASSOW (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag❗️Se Krag på Jylland (slekt). (Se dessuten nærværende nettsides – hovedsidens – spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») – Også Jacob SASSE og Anna BUREN hadde etterkommere; – bl.a.:
    • Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenk(e) (+ 1629), svigerinne av Julius v. STREITHORST av adel, canonicus i Havelberg, og dtr. av junker Jürgen SCHENK(E) og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar.
      • Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, „civis primarius“ i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederstunder «Litteratur» – til Wikipedia-artikkel om elven Warnow med kart (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)). (Kanskje denne Carl Sibeth var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som – uvisst når – ble gift med Margarete Sybrand, dtr. av Cuno SYBRAND (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, dtr. av Jacob HEIDENTAL og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)! (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt – å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
  • 4) Elisabeth (Burenius, Burenis) Buren (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma][6] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hadrian_VI], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna HORSTMANN, var enke da hun ble gift med BORDING, nemlig etter rådsherren i Lübeck Henrich Wedemhof, som hadde vært sin tids rikeste mann i den særdeles rike by Lübeck, og som med Anna Horstmann fikk sønnen Bernhard Wedemhof, rådsherre i Lübeck 1617 og 1620 sendemann til Sverige med Vinhagen. I ekteskap med Elisabeth Wibbeking (~ 2° Gotthard v. Hoeveln [+ 1655], rådsherre 1633 og kämmereiherr 1643-48) fikk han datteren Gertrud Wedemhof , som ble gift med Christoph Gerdes, 1627 borgermester i Lübeck og gift 2. gang med Marg. Junge, datter av kansler på Gottorp Nicolaus JUNGE: se «Schele i Kiel» og litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971, det 5. NB merket med rød trekant❗️ Og samme Anna HORSTMANN var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med ALBERT HEIN (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin (se ovenfor), dtr. av rådsherren Albrecht DOBBIN. Så –  2. gang – ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), dtr. av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar HA(H)NE!  3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), dtr. av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon PAULI og Albrecht DOBBIN❗️Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
    • Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datter av mannens stemor, ANNA LÜSCHOW, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) HA(H)NE.
    • Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), dtr. av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). NB: Sekretær – og arkivar – Simon Pauli (+ 1724) var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann SCHLORFF og Anna Bartelt. (Montro feilskrift for Bartels?) Catharina eller Katharine Papkes bror, Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar GUHL), ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. TANKE ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus PAPKE (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE – montro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, begge nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent vet man ikke mye om den nærmeste familie til U.F. Gyldenøves mor, Marg. Pape, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). Dessuten hadde Katharine (~ PAULI), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas BACMEISTER D.Y. (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas Bacmeister (1530 Lüneburg-1608 Rostock)[7] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bacmeister) og Johanna Bording (1544-84), dtr. av ovennevnte livlege Jacob BORDING og F. Nigroni. – I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik Rosenkrantz (1571-1602) og dennes preseptor 1584-86, Hans Poulsen RESEN, og Holger ROSENKRANTZ DEN LÆRDE 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz». Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister. 🔻NB 1: ovennevnte Johanna Bacmeister født BORDINGS søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER❗️), hvis datter, Margarethe BOCATIA (BOCK) (1590-1640) (~ 2° Hermann Schlorff, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes BRANDT (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (❗️) (~ 2° 1631 Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° 1641 Brig. Hansdatter Voss [neppe «Boss»]). – I 1. ekteskap med Paul PETRÆUS ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap, og med hvem hun ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens,  ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David MONRAD (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730), fra hvem bl.a. den yngste gren av slekten Scheel nedstammer: se genealogi «Vogt» her nedenfor❗️🔻NB 2: I 2. ekteskap med Johs. BRANDT ble Marg. Bocatia mor til Johannes Brandt (d.y.) (1622 Sønderborg-76), som ble gift 1. gang i 1656 med Trincke Hansdatter Steuermann og 2. gang i 1671 med Anna Augusta Jensen (døpt 14. okt. 1655), dtr. av borgermester i Sønderborg, Jacob JENSEN,  og ~ 2° med Nicolaus Brandt (Sønderborg 1650-93), predikant på Østerholm, Igen sogn, 1676 vesperprest i Sønderborg og sogneprest sst. 1680-93: se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor❗️
    • Johann Albert Hein (også kjent som HANS ALBRECHT VON HEINEN, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-) , stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von WELTZIEN. – Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella von Hausmann) i genealogi «Krag» her nedenfor, evt. i artikkelen Krag på Jylland (slekt); men se først og fremst genealogiene «Hausmann» – evt. Hausmann (utdypende artikkel) – og «Moltke» her nedenfor (eller Moltke).

             🌷LITTERATUR:🌷

  • 🔻NB: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi»nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543; – etter den overraskende omleggingen til One.Photo er det dessverre ikke lenger mulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er kommentartekstene å finne nå: ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt.
  • Arends, Otto Fr.: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten • Fra Reformationen til 1864» I A-K (Kbh. 1932) og II L-Ø (Kbh. 1932). Disse personalhistoriske undersøkelser er av banebrytende betydning for langt mere enn bare den slesvig-holstenske geistlighets genealogi og kan fx. (!) brukes som et svært nyttig supplement til mange av Wibergs opplysninger om den danske geistlighet. Dette har de dyktige redaktører av nettutgaven av Wibergs «Præstehistorie» tatt konsekvensen av, fx. i Randi Rostrups avskrift her m.h.t. Notmark kirke: https://wiberg-net.dk/830-Notmark.htm; 🔻NB 1: her på denne Wiberg-nettsiden finnes det helt til slutt en lenke til «Danmarks Kirker», bd. 23, Sønderborg amt. Utgitt av Nationalmuseet 1961. Notmark kirke (med rød skrift: lenke), s. 2484 til 2513, hvor det på side 2508 finnes tekst om og på side 2511 en avbildning av «Epitaf 1697» over Johan Franz von Aichelberg. 🔻NB 2: Denne litteraturhenvisningen Arends:1932 er ikke minst aktuell for den Langemach-genealogi, som kommer til uttrykk her nedenfor under litteraturhevisningen Giessing:1779-86 i det 3. og 5. NB merket med rød trekant.
  • Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome samme sted: se Hintze:1929.) ⭕️ Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen [se følgende nettside nederst under # 878 Ore, Skovby herred: https://wiberg-net.dk/150-51-Brenderup.htm#O-JensBertelsen]. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [🦋Anne {Anna} Se{he}stedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert  Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2🦋]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [❗️], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ⭕️ Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [❗️] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [❗️], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ⭕️ I tillegg hevder Finn Holbek uten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-stamtavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2010)❗️Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ⭕️ S. 162: II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [❗️], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724. Enkens datter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU til Rantzau og Schön{e}weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {❗️} og «Scheel (Scheele)»]. Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [❗️] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enke til Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [🦋🔻NB 1: hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 {vel: 1626/28} med Christine Sestedhøyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule❗️🔻NB 2: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg❗️Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenberg; Claus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt {1606-54}, som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}❗️Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt#. Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine. 🔻NB 3: Beate RANTZAUS bror, Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}, gjelder i Holstein – ifølge NF {«Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike❗️🦋]. Han underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» ⭕️ S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente ved det gottorpske Hof som Hofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» ⭕️ S. 171: II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff. [🦋🔻NB 1: Chrph. ROEPSTORFF {1615-65}, krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER {1627-99} ble adlet von Løwenhielm {se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm}. 🔻NB 2: Han var en sønn av Frederik von Roepstorff {ca. 1595-1615}, ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt {se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035}, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror { ❗️}, Claus von Ahlefeldt til Bramstedt {gjennom sin 2. hustru Elisabeth Sophie Gyldenløve}, Klein Nordsee og Schierensee {1614 på Gjelting-1674} nevnes som énebarn, sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau {mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle❗️}, men som er omtalt i litteraturen andre {og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige} steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. 🔻NB 3: Denne Christopher ROEPSTORFF hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig Roepstorff, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt (❗️), etterfulgt i 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB merket med rød trekant (ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie)! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau {1525-2. okt. 1593, 68 år gammel}, også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau {o. 1480-1545 Uetersen} må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at  Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» og samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978. Hvis det antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunktet var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (❗️) Catharina v. der LiethSåvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustruse https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2  {besøkt 3. feb. 2020}. Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal kunne ha giftet seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar {Jasper} v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch ❗️🦋] 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude [🦋= Drude Bendixdatter Wensin {+ 1664 Slesvig}, hvis datter Drude Pogwisch {ca. 1620-80} ~ 1640 Reimar v. Plessen {1643-98}, hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen {1738-86}, i ekteskap med Carl Leopold von Blucher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar» på morssiden {dog gjennom en landgrevinne av Hessen}, Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806), for å si det noe upresist, men se : https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2🦋], Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.» 🔻NB 1: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorf til Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (🦋mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2❗️og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020🦋) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), kommandant i Nakskov, og Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (❗️) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlenDAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. 🔻NB 2: Hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kapteinsom var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor 1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor  og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (i Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjenestehvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om Gössels slektsforhold i nettopp nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt dette kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  (🦋som dog ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel [Gössel], som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [❗️]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [❗️]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern🦋) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»❗️(Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i løpet av april/mai 2020.)  ⭕️ S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [se https://books.google.no/books?id=vdwwAAAAYAAJ&pg=PA456&lpg=PA456&dq=wesenberg+schenkenberg&source=bl&ots=sE6_XNNGua&sig=ACfU3U2UYNWuu43IYhgKJ9gQGxLLaIuinw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwihy6yy5NnoAhWomIsKHWRyDmUQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=wesenberg%20schenkenberg&f=false], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! ⭕️ S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, som ble «drottning Maria Eleonoras hovmästarinna» og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck?}, datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]). Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.»
  • Brejl, Erik: «Brejls SKIFTEUDDRAG og andre arkivalieuddrag»: se https://www.brejl.dk/skift.html. 🔻NB: Kanskje det i Danmark viktigste hjelpemiddel for å kunne komme «bakenfor» tildekket dansk – og også mye norsk og tysk – genealogi❗️
  • Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz NIEBUR (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Anna Wetken, dtr. av borgermester Johan WETKEN og Marg. von Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha Niebur som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; Anna NIEBUR (~ Berend Langermann) ble 2. gang gift med Gevert Delmenhorst, hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621), som tilhørte gruppen av lærde omkring JOHANN von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott], sønn av Nicolaus van WOUWERN [+ 1594] og Sophia von Winthem, dtr. av Sebastian v. WINTHEM, rådsherre i Hamburg], hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard ESICH (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel), sønn av Johann Esich (1518 Bremen-1578 Braunschweig), borgermester i Bremen 1558-62 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)), og Gesa (Gesche) Speckhan (1527 Bremen-1581 Braunschweig): se https://www.geni.com/people/Gesche/6000000021730198269. 🔻NB 1: Denne Gesche SPECKHAN (1527-81) var en ikke så fjern slektning av Johan Eberhard Speckhan (+ 1675), som var kommandant i Marstrand og oberstløytnant, og som nemlig skal ha nedstammet fra Eberhard Speckhan i Bremen og 1. hustru Metta v. Borken. For nettopp denne Eberhard (Everdt) SPECKHAN (omkr. 1480 Bremen-etter 7. aug. 1529) ble i 2. ekteskap med Lucia Brand mor til ovennevnte Gesche ESICH født Speckhan; og i 1522 hadde Eberhard giftet seg 1. gang med Metta von BORKEN (en datter av Joh. Borken og Beke Schermbeke) – med hvem han ble far til Erich Speckhan (ca. 1522 Bremen-87 sst.), senator i Bremen, som 1. gang ble gift med Gesche Groening og 2. gang med Margarete MEIER, som ble mor til Eberhard Speckhan (1551 Bremen-1627 sst.), professor i Helmstädt (Helmstedt), advokat, dr. jur., som i ekteskap med NN ble far til bl.a. Eberhard Speckhan, obristleutnant, som altså høyst sannsynlig er identisk med ovennevnte Johan Eberhard SPECKHAN, kommandant i Marstrand og oberstløytnant (se lenken ovenfor)❗️Med sin hustru Anna Jeckel fra Rostock ble denne Johan Eberhard SPECKHAN far til ceremonimester (1661!) Frantz Eberhard (ennå ikke adlet von) Speckhan (1628 Königsberg-97) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frantz_Eberhard_von_Speckhahn), som ble adlet i 1670 og i 1674 ble kommandant på Akershus. 1. gang ble han gift i 1660 med Birgitte Everdsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68), enke etter borgermester i København 1628-45, Reinhold Hansen (1581-1646), som 1. gang hadde vært gift (~ 1612) med Kirstine Madsdatter (+ 1629), som med kong Ch. IV hadde blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ulrik_Gyldenløve). 2. gang ble F. E. v. SPECKHAN gift i 1670 med Elis. von Raben (1628-97) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Raben/6000000011514279959), hvis datter Ulrikka (Ulrica) Augusta von Speckhan (1677-1758) ble gift med Povl v. Klingenberg (1659-1723) til Højriis slott mm. (fortsettes)❗️Ovennevnte professor i Helmstädt Eberhard SPECKHAN (1551-1627) hadde også en helsøster, Rebecca Speckhan (ca. 1560 Bremen-) (mor: Margarete Meier), som ble gift med den lutherske predikant Gottfried Heshusen (1554 Goslar-1625 Minden), hoffpredikant og superintendent i Aurich, så sup.int. i Minden, en sønn av prof., dr. Tilemann Heshusius, reformator, og Anna Sophia v. Berth: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Tilemann_Hesshus. Og denne Rebecca SPECKHANS sønn, Edzardus Heshusius (1596 Minden-1635 Sønderborg), ble med NN far til Dorothea Cathrine Maria Heshusius (ca. 1610 Oldenburg/Holstein-ca. 1660 Sønderborg), som ble gift (morganatisk) med prins Alexander Heinrich av Schleswig-Holstein-Sonderburg (1608 Haus Beck, Löhne, Minden-1667 Tobitschau, Böhmen) (9 barn i dette fyrstens éneste ekteskap)❗️Se https://www.deutsche-biographie.de/sfz68480.html. 🔻NB: I 1562 måtte ovennevnte borgermester Johann ESICH (1518-78) forlate Bremen p.g.a. den kalvinistiske uro der; han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929, det 3. NB merket med rød trekant – med tekst om bl.a. «Eiler» Esich, rådsherre i Bremen, som i 1587 vitnet sammen med borgermesteren i samme by, Carsten Steding, en bror av den holstein-gottorpske visekansler Gerhard (Gerd) STEDING til Bramstedt, som i 1575 ble gift med Elisabeth Fuchs, en datter av Caspar FUCHS og (~ 1540) Elis. Koep (~ 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt), hvis brorsønn Konrad Kop ~ 1590 Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Marg. Staties – osv.: Se de genealogiske oversikter «Schele i Hamburg» og «Vibeke Kruse» i tilknytning til nettopp artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt KRUSE med en jødelue i våpenet)❗️Bemerk videre at Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble mor til Anna Esig (1581-begr. 25. juni 1654), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert von Mehrfeldt, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna ESIG istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul von Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), dtr. av «Oberalter» i Hamburg Otto SELMER og 2. hustru Gertrud von Bergen. 🔻NB 2: Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som ant. var en dtr. av Karl DRACHSTEDT og Engel SCHELE, en datter av Johann SCHELE av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i Hamburg Matthias RHEDER (1499-1579), hvis bror, Michael RHEDER (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich RADEMIN. 🔻NB 3: Tilbake til Barbara v. der FECHTE, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann von SPRECKELSEN (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. SPRECKELSEN (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann WETKEN ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz NIEBUHR (1509-80), hvis datterdatter Margrethe LANGERMANN ~ o. 1580 Anton von WIETERSHEIM! Men Wichmann v. der FECHTE og Gertrud SCHULTE hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) den eldre (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom KROGHE, ble far til Joachim v. der FECHTE (VECHTEN) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine Oldehorst, dtr. av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver), en sønn av Hans Oldehorst, gullsmed 1479, og Armgard Helmers, dtr. av Johann HELMERS og Margaretha Holsten. (Bemerk også, at slekten Oldehorst har sitt navn fra hjemstavnen Oldehorst, som i middelalderen lå like utenfor byen Hannover, men som nå – for lengst – er blitt innlemmet i denne by.) Joachim v. der Fechte og Catharina Oldehorst hadde en sønn, Martin (!) von der Fechte (1510 Hbg.-), som 1. gang var gift med NN og 2. gang med Gertrud Hackmann (ca. 1535 Hbg.-1616 sst.) (~ 2° Hermann Moller [vom Adlerklau] [1582-1610]), som ble mor til Dorothea v. der Fechte (1566-1634), som ble gift med Nicolaus Jarre (ca. 1560 Hbg.-1619 sst.), amtmann i Ritzebüttel, hvis sønn var borgermester Nicolaus JARRE (1603 Hbg.-1678 sst.) (den nesten alltid nøyaktige Buek forveksler her far og sønn av samme navn). Denne JARRE, borgermesteren, ble først rådsherre i 1639, og 1648 var han tilstede ved kroningen av kong Frederik III i Kbh. og forhandlet ved den anledning for sin bys interesser, og i 1650 ble han borgermester. Gertrud HACKMANN hadde også datteren Margaretha von der Fechte, som ble gift med Garlef Langenbeck. Og endelig: Martin v. der FECHTE og Gertrud HACKMANN hadde også 2 sønner som kan nevnes her: 1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna von Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johann v. WOWERN, og 2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v. der FECHTE (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, dtr. av borgermester Joachim CLAEN og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster ANNA RENTZEL 1661 til DRONNINGBORG i Danmark ble gift med Lucas v. SPRECKELSEN❗️🔻NB 4: Nylig nevnte Martin OLDEHORST hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst ~ Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen  – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (! etter stefar? eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv • DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg; – og denne følgende lenke viser sannsynligvis til selve overgangen fra den hannoveranske til den hamburgske gren av slekten Schele dictus Luscus, ikke minst fordi de siste ledd av slekten Schele av den hannoveranske grenen innebærer Oldehorst-ekteskap, og allerede 2. generasjon av slekten Schele i Hamburg gjelder to brødre Schele – rådsherren Hermann og Hamburg-borgeren Joachim – som begge ble gift med Oldehorstdøtrehttps://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. – Her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6 på axelscheel.net, hvor en søster av Hartmann v. Erffa herre til Erffa 🦋(~ 1° Ursula Huge [+ 1524], dtr. av NN [!] HUGE og «Anna NN zu Greußen» [jfr. Stutterheim:1997, s. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge, Ehefrau des Heinrich Barth zu Bennungen, gegen die unmündigen Kinder des Hartmann v. Erffa geht hervor, daß Hartmann mit ihrer Schwester Ursula, der Tochter ‘der alten Hugin zu Greußen‘ [❗️], verheiratet war und daß aus dieser Ehe drei Töchter, Margaretha, Anna und Katharina, stammten. / In der Familiengeschichte Wangenheim wird die Mutter der Katharina v. Wangenheim geb. v. Erffa irrtümlich als Ursula ‘v. Hausen’ bezeichnet. Dies wurde in späteren Veröffentlichungen übernommen. Jedoch wird in der Leichenpredigt auf den Sohn der Katharina, Hartmann v. Wangenheim, seine Großmutter richtig als Ursula geborene Hugen angegeben, die 1524 nach der Geburt ihrer Tochter Katharina gestorben ist.» Se dog denne nettside (under «Von dem Alt-Adlichen Geschlecht derer von Brühl», s. 199), en anetavle, hvor det fremgår at «Ursula v. [!] Hugen» var en datter av Rudolph [?] v. HUGEN og Ilse [⁉️] v. Diemar: https://books.google.no/books?id=zGFmAAAAcAAJ&pg=PA199&lpg=PA199&dq=rudolph+von+hugen&source=bl&ots=qmmgorFSEd&sig=ACfU3U38Jl8Cv3FO4ltC-Btt9t5AxYM8kQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjdiujxiNTnAhWBxMQBHVOTBpwQ6AEwC3oECAYQAQ#v=onepage&q=rudolph%20von%20hugen&f=false 🔻NB 5: På dette sted bør i hvert fall nevnes, at det finnes en Nicolaus HUGE av stor betydning for hamburgsk genealogi. Han var rådsherre, så borgermester, i Krempe i Schleswig-Holstein, og døde den 11. mars 1456. I ekteskap med Grete NN [= Margrethe!] hadde han sønnen Johan Huge [Hüge] [1420 Krempe-1504], som ble borgermester i Hamburg! Og han ble gift med Caecilie Bockholt [1468 Krempe-1542 Hamburg], dtr. av Eberhard BOCKHOLT og Anna Arndes [søster av Diderich biskop av Lübeck] samt mor til bl.a. rådmann i Hamburg, Johan Huge, som i ekteskap med Anna Vensteden hadde flere barn, bl.a. Cecilia HUGE, som ble gift med Andreas Schulte fra kurfyrstedømmet Brandenburg, som 1536 var kommet til Hamburg som borger og «gewandschneider», og hvis sønn, Johannes SCHULTE [1537-87], lic. d. Rechte og hertugelig råd, 1570 senator og 1590-97 amtsforvalter over Bergedorf og Ripenburg,  ble gift med Anna Oldehorst, hvis far, senator Albert OLDEHORST, var en bror av Gese [Gesa] Oldehorst, som var gift med Joachim SCHELE, nevnt 1537, og antagelig også av dennes bror, Hermann Scheles 2. hustru, Elisabeth Oldehorst, dtr. av Martin❗️; ~ 2° Agnes vFarnrode)🦋, – altså igjen: her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6, hvor en søster av denne to ganger gifte Hartmann v. Erffa var den dér ikke oppførte Sibylle von ERFFA, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (Münch)❗️ (Jfr. nedenfor i litteraturlisten under Stutterheim:1997, det 4. NB merket med rød trekant om tre brødre Münnich/Mönck/Monck, hvorav den énes hustru, Marg. Klencke, var en søster av Ernst KLENCKE ~ 1601 Elsabe (Elis.) von Schele av Schelenburg❗️) Som en foreløpig arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å ha vært en av ovennevnte Heinrich MONNICK eller MÜNCH genannt SCHELEs umyndige brødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode (se Stutterheim:1997) var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. ERFFA, som i ekteskap med professor Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, fikk datterdatteren Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.). Dessuten vil det komme frem av en kommende, håndskrevet oversikt over slektskretsen tilknyttet biskop Johannes Schele (+ 1439), at også dennes svoger, Lippold II v. RHADE (hvis farmor menes – i litteraturen – å ha vært Sophia MONNIK), kommer inn i bildet her. (Bispens søster, Elzeke SCHELE [~1° Hans de Runte], ble nemlig gift 2. gang med Lippold II v.RHADE [de RHODEN] av den edelherrelige slekt, hvis mor, Sophia,  ble nevnt «domine» 1314, og også finnes nevnt 1324.) – En sønn av Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem, SANNSYNLIGVIS, SLEKTEN SCHEEL I DANMARK, NORGE OG TYSKLAND NEDSTAMMER (skjønt muligheten også må holdes åpen for, at sammenhengen til bispen er å finne i avgreningen forut for tiden i Hamburg: i den gren som gikk til Kiel)❗️ Antagelig – som allerede nevnt –  var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachims bror, Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen VILTER, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans 1. første hustru var Margaretha Westede, dtr. av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom RHYME. Elisabeth Oldehorst var nemlig en dtr. av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen?; – det foreligger her noe tvetydige kilder). Merk dessuten, at borgermester Albert WESTEDES 2. hustru var Agnete Berndes født BOCKHOLT søster av biskop Heinrich (Bockholt) av Lübeck. Disses foreldre var nemlig rådmann Evert Bockholt og Anna Arndes, biskop Diderich av Lübecks søster❗️- I forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) KROGE var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, dtr. av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam RADE. Og her er det lett å flette flere tråder tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og de to nylig nevnte Lübeckbispene, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, ble gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en dtr. av Paridum LUTCKEN (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln (såkalt visegreve?), som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483 samt medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan HOLTHUSEN (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans HOLTHUSEN (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. – Deres sønn, Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von HORN (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. SCHELE (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST. – Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med MICHAEL Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg) (plasseringen av h’en i navnet Rehder/Redher synes å være noe tilfeldig), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig, at disses sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH: se NB 2 nedenfor), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT (❗️) SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian MÜLLER til KATTRUP [1638-1720]), dtr. av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til VANDLINGGÅRD, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønn; – og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595 Haderslev-1649 sst.), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev samt kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane ROSBACH (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre ROSBACH ble gift med tre brødre JANTZEN: Se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 6: Ovennevnte amtmann Warmbold SCHRÖDER (1534-1608) var en sønn av Gödert (Gottfried) Schröder (1486 Wichterich ved Euskirchen i Rheinland-1568 Hamburg), rådsherre i Hbg. 1542, og (~ 1524) Lucia Hessel, dtr. av Warmbold HESSEL (+ før 1542) (og Anna Wobberen, dtr. av Hans), sønn av Peter HESSEL og Ida Witte, datter av Hinrich WITTE og Gesche Huge (+ f. 1456), dtr. av NN (Johan?) HUGE (og NN), sønn av borgermester i Krempe Claus HUGE (+ 1456) og Margrethe NN: jfr. Huge-genealogi ovenfor! 🔻NB 7: Ovennevnte Oluf SCHUMACHER (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan GARMANN og Boel REIMINCHS hadde en  datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter Grüner d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se nedenfor under Thaulow:1922. I ekteskapet med 1. hustru, Karen Willumsdatter (og ikke Margrethe WULF: se genealogi «Scheel (Scheele)» i litteraturlisten dér, under Friis-Petersen:1932, om en feil i denne stamtavle m.h.t. hvem som var Karen Jørgensdatter TAULOVS mor), ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, en sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans LIMES datter med Karen TAULOV, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, en sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter❗️) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch) (1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg),  som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. gartner på Koldinghus og (først) prins Christians urtegårdsmann, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 (hvor mange opplysninger tilknyttet slekten Liime er blitt samlet!) og under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket med rød trekant i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til bl.a. Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! – Se også  om brødrene BRINCK: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0. 🔻NB 8: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, datter av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke KRUSES sønn, Ulrich GYLDENLØVES eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter   Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)❗️🔻NB 9: Ovennevnte (under NB 7) Knud Poulsen ROSENVINGE var en sønn av Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns) (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev, og 2. hustru (~ 1655 i Odense) Karen Knudsdatter Blankenborg (1639-94) (~ 2° sogneprest til Føns og Ørslev Peder Jensen Winther). Og presten Pouls far, Jørgen Mogensen (1570 Odense-1634 sst.), 1622 borgermester i Odense, var en sønn av Mogens Henriksen (Rosenvinge) (1540 Helsingør-1607 Odense), som forlot sin hjemby og ble rådmann i Odense 1573, hvor forstander for Hospitalet og 1576 borgermester, og en rådmannsdatter av Odense, Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614). Se https://www.svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I1756&tree=tree1; 🔻NB 10: Karen FRIIS var altså mor til Jens Mogensen Rosenvinge (1572 Odense-1625), som i ekteskap med Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård) (mor: Karen Christophersdatter Bostede) ble far til Barbara Jensdatter Rosenvinge (1613-58), som 1. gang ble gift i 1646 med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver ved Odense gård, etter hvis død hun ble gift 2. gang med Otto von Oesede (+ 26. mars 1674), den første kongelig utnevnte postmester i Odense, som 2. gang ble gift med Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674 den samme dag som sin mann!), dtr. av Georg (Jørgen) von PROSCHEWISCH, rittmester ved Vibeke Kruses sønn, Ul. Ch. Gyldenløves reg., men opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livreg., og Anna Maria de Buch fra Hamburg, hvis søster NN de Buch ble gift med Harobald (og/eller Terchil?) von Holten, hvis datter, Susanna von HOLTEN (ca. 1645 Altona-78), ble gift ca. 1665 med Marcus Scheel, som «falt ved sin Standardt» den 3. des. 1676 under slaget ved Lund: se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️🔻NB 11: Ovennevnte Mogens HENRIKSEN (sønn av Henrik Mogensen Rosenvinge [hvis far, Mogens Jensen Skriver, hadde blitt adlet i 1505]) hadde en helsøster, Dorothea Henriksdatter (+ 1623) (begges mor var Karine Willumsdatter Forbes [Forbus]: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rosenvinge/386886705940002745), som i 1673 ble gift med rådmann i Helsingør, Anders Hess (Hæss) (+ før 25. juni 1605, da det ble holdt skifte etter ham), en bror av kjøpmann og borgermester i København, Marcus Hess (1526-90), sønner av Hans HESS fra Helsingør. Og Anders HESS i Helsingør hadde to sønner, Henrik Hess (Hæss), som ble oberstløytnant, og Marcus Hess (Hesse) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), som ble kjøkkenskriver og i ekteskap med NN ble far til Ferdinandus Abraham HESS(E) (1635-96), kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som inngikk et 3. ekteskap omkring 1689 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), som 2. gang ble gift i 1697 i Kbh. med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727) og med ham ble mor til bl.a. Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen (forstander ved Bud. kloster), som ble gift med Dorthe Fr.dtr. Bircherod (o. 1697-1761)❗️Se her nedenfor under Jessen:1957-59; og se genealogiene «Spend» og «Scheel (Scheele)», ja, se i sistnevnte genealogi i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 (som også er tatt med dér), nemlig dét NB, som er merket slik (og tilknyttet et spørsmål): «🔹🔻NB1: Hvem var Margrethe Helene Brandt?». – Denne ovennevnte Johan Conrad BRANDT født omkr. 1650 var en noenlunde jevnaldrende bror (tvillingbror?) av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest til Heiligenstedt 1693-99, men brødrenes foreldre kjennes ikke. Og Johan Conrad BRANDT hadde i et første ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89) blitt far til Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728), som det synes rimelig å anta må ha vært identisk med dén Margrethe Helene BRANDT, som ble gift med stallmester Hans Hartmann, hvis datter, Anna Cath. HARTMANN (ca. 1707-71), ble gift i 1723 med krydderihandler Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), en helbror av ovennevnte Daniel KELLINGHUSEN (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, senere forpakter av Vejstrupgaard (~ Anna Kristine [Kirstine] Trochmann [1684 Skaarup-1756 Brudagergaard, Gudme sogn], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717])❗️Brødrene KELLINGHUSEN var sønner av konditor og kirkeeldste, medlem av de 32’s Råd i Kbh. etc., Andreas Kellinghusen (1635-1719) og dennes 2. hustru Sophie Amalie Søbøtker (+ 1684), dtr. av Andreas SØBØTKER (SÖBÖTKER) (1618-89), «1655 Hof- u. Leibschneider», som lånte bort til Kronen store beløp under Københavns beleiring, og som før han ble direktør for Salthandelskompaniet, var kongelig kammertjener 1667-81❗️Av dette 2. ekteskap var også Hans Kellinghusen (1692-1770 Kerteminde), som var eier av Vejstrupgaard 1722-48, og som ble gift med Kirsten Elisabeth Sophie Trochmann (1699 Skaarup-1750 Kerteminde), Anna Kristine TROCHMANNS søster. (Fortsettes.) Nevnes her bør vel også den Hans Hartmann (+ 1606 i Roskilde 72 år gammel), som tjente under Daniel Rantzau i slutningen av «Svenskekrigen» etter å ha vært oppdratt ved hoffet på Gottorp, 1569 amtsskriver i Flensburg og 1583 borger sst., 1592 dronning Sofies rentemester og 1599 amtmann i Flensburg, en stilling som i 1600 overgikk til Balth. v. Ahlefeldt. Denne Hans HARTMANN ble i 1578 gift ned Anna Kellinghusen (+ 1600 Flensburg), dtr. av Hans KELLINGHUSEN (ca. 1514 Stade-88 Flensburg) og (~ ca. 1577 i Flb.) Mette tor Smede (ca. 1536-65), hvis slekt vil bli behandlet nærmere i den genealogiske oversikt «Schele i Kiel». 🔻NB 12: Det synes vel dessuten rimelig å anta, at ovennevnte oberstløytnant Henrik HÆSS (HESS) kan ha vært identisk med den Henrik Hese, capt.major på Akershus, som i ekteskap med Dorthe Davidsdatter Lucht (hvis søster Anne ble født i 1605) ble far til David HESS (!), ob.ltn., som ble gift med Margrethe Walkendorff (montro = den Marg. WALKENDORFF [uten nærmere data i DAA], som var en datter av Christopher Walkendorff [mor: Karen Brahe] [~ 1° Marg. Barnekow] og 2. hustru Anne Vind⁉️I såfall var hun, Marg. WALKENDORFF, en søster av Jørgen Walkendorff, som ble gift 1° i 1684 med Anna Sophie von Bartholin, og av Anna Cath. Walkendorff, som ble gift 1° med Joachim Chrph. von Bülow [fortsettes].) Og ekteparet David HESS og Marg. WALKENDORFF hadde en datter, Karen Hess (1673-1751), som ble gift med Niels Unger (1661-1731), sønn av Fr. UNGER og Dorte Galde. (Fortsettes!) 🔻NB 14: Ovennevnte ob.ltn. David HESS (hvis formodede avstamning bekreftes av følgende nettside!) hadde en søster, Anna Henriksdatter Hess (1622 Halden-72), som ble gift med Christian Nielsen Holberg (1620-86 Bergen), som gikk i maltesisk og venetiansk krigstjeneste samt var med i Gyldenløvefeiden 1675-79, ob.ltn. (~ 2° i 1667 med Karen Lem [1647-95], datter av sogneprest til Fana Peder LEM og Abel Munthe): se https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I33562&ged=killi ❗️Jfr. den yngste gren Scheels aner (fortsettes)!
  • Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857), s. 101-105 handler om Paulus Langermann og hans familie. S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet…“. – Pauls datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte ANTON I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift 1. gang med Anna Moilke(n) (ca. 1565-88) (~ 1° NN Woerdenhoff), hvis datter Elis. Langermann ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis sønn Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd og dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, dtr. av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas BECKMANN og mor til 3 barn: 1) Cillie Langermann (1622-45) ~ 1642 Barthold WICHMANN (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz Langermann (+ 1645) ~ Katharina SCHULTE, dtr. av senator Johann Schulte i Hbg.; 3) Lucas Langermann (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia RUMPFF, dtr. av Joh. Rumpff, camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas LANGERMANN og Cecilia L. født RUMPFFS tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder SCHELE; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann SCHELE (1652-1709), J.U.L. (~ 2° 1697 Agneta Rumpfenke etter lic. Johann Joachim von [vom] KAMPE [1658-90]. Wolder SCHELES bror (disse brødre SCHELES foreldre var Martin Schele [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). Og 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN. – Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. – Johann SCHELE og Agneta RUMPFFS sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (NB: med lenker til Bueks bok om borgermestre i Hamburg) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702). (Ovennevnte Lorenz Langermann (1556-1620) ble gift 2. gang med Catharina Schutz, hvis sønn Gerhard LANGERMANN (1603-46) ble gift med Elisabeth Rheder.)
  • Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. (Denne litteraturhenvisningen – med de samme tilføyelser, bortsett fra e-post-tillegget – står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz».) – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzausom begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i MANTUA og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H. W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker ROCKSTROHS opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet[7]) [= https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han, Harbou, i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S): «Joh. Rantzau [🦋født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke🦋] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [❗️] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [‼️] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» 🔻NB: Sistnevnte bror, Fr. Chr. RANTZAU, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. RATHLAU til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og til generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Kragnettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725❗️☘️ – Da jeg i genealogien ovenfor viser til nærværende litteraturhenvisning DAA:1930 i forbindelse med hvilke vanskeligheter jeg har hatt for å skjønne Finn Holbeks utlegning av min til ham pr. e-post sendte korreksjon av hans opplysninger om Frantz Rantzaus død i Mantua i duell med Joachim Ernst Scheel, siterer jeg her den nøyaktige ordlyd av min e-post, det parti som vedrører korreksjonen (sitatet er her ikke plassert mellom anførselstegn, men mellom to røde ringer; – og merk spesielt den avsluttende henvisning med to vedlegg): ⭕️ Den tir. 24. sep. 2019 kl. 00.20 skrev Axel Scheel <luscus22@yahoo.no>: / Hei Finn J. Skeel Holbek, / Takk for sist. I mellomtiden har jeg jo stadig hatt glede av dine mange sammendrag på nettet. Men det er en feil du gjør, som jeg særlig hadde blitt glad om du rettet opp, nemlig den, at Franz Rantzau skulle ha blitt drept i duell av Joachim Ernst Scheel – i «Maastricht». Jeg omtaler her i vedlegget alle de RIKTIGE data og håper nå også du vil følge opp i forhold til de dokumenterte opplysninger. Den «J.E.» Scheel du referere til, tilhørte altså Ch. Gyldenløves stab, hvorfor Mantua allerede av denne grunn er riktig, mens Maastricht faller bort som villedende. / [🦋Her følger et avsnitt, som intet har med dueller å gjøre. Forøvrig: Den éneste feil jeg her kan se i min egen e-post, er at jeg har glemt en r: «Den ‘J.E.’ Scheel du refere{r} til, tilhørte altså Ch. Gyldenløves stab, …» Her finnes altså ikke ett ord om at jeg skulle ha informert Holbek om at Hans Heinrich Scheel var duellanten i Mantua!🦋] / Med vennlig hilsen, 
    Axel Scheel  / https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/⭕️ Og til slutt kan her gjengis fra genealogi «Scheel (Scheele)» underHans Jacob Scheel til Frogner (1714-74) hva som dér står anført om fadderne til hans egen hustru Catharine Christine v. Brüggemann (Brügmand) (1725-1800) (og deres egen sønn, den yngste; – og sitatet er her satt mellom to roser istedenfor anførselstegn): 🌹Catharina Christine von Brüggemann var oppkalt etter mors tante Arnold (dvs. Karen – kortform for Catharina! – Tønsberg, som var gift med feltmarskall Hans Jacob von Arnold) og mormor (dvs. Kirstine/Christine Elisabeth Tønsberg, som var gift med Arent Krag, og som var en søster av Karen), og, som C. F. Scheel opplyser om i sin rikholdige slektsbok s. 9.11-b, født den 22.  aug. og døpt den 29.  aug. 1725: «Baaren af Obr.Lieutn.Kaas’ hustru [nemlig Anna Vind v. der Kuhla! se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Boltinggaard] paa Boltinggaard. Faddere: Obriste Fineck og hans Frue paa Dallund og Obr. L.  Kaas. [SCH02, skriv fra Kjølstrup præstegd. 1868]»: se om G.D. von Fine(c)ken til Dallund her:   https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181466175  (og 🔻NB 1: Günther Dietrich von Fine[c]ke(n) til Dallund [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)] var en sønn av Ernst Friedrich v. FINE[C]KE [og Ursula v. Stralendorff], hvis søster Catharina Dorothea v. Fine(c)ke i ekteskap med Joachim Friedrich v. Grabow ble far til den Rudolph Günther v. GRABOW til ÅGÅRD (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow), som ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau , hvis datter Marsille v. GRABOW ble gift med Christian Albert v. Massow og hvis sønn Franz Christop[er] von GRABOW [~ Helle Margaretha v. Rantzau] i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm SCHEEL [1763-1810]: se under ham her nedenfor❗️)🌹
  • «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
  • Friis-Petersen H: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). For utdrag fra denne eksepsjonelt ineressante anebok vises det til litteraturlisten under genealogi «Scheel (Scheele)», hvor utdrag fra Friis-Petersens studie gjengis samt settes inn i en viss sammenheng til Scheel- og Spendgenealogi. I mine øyne burde det settes er spørsmålstegn ved hvorfor ikke et dansk universitet eller et hvilket som helst folagshus med interesse for historisk verdifull litteratur ikke i begeistring og straks utga denne av omfang (antall sider) ikke så store bok. Forfatteren opplyser i et kort forord signert «Aarhus i December 1931 / H. Friis-Petersen“, bl.a.: «I snart 4 Aar har Manuskriptet til denne Stamtavle ligget færdigt, og stadig havde jeg haabet paa at faa det trykt, men paa Grund af de store Omkostninger derved blev Sagen stadigt udskudt. For imidlertid at faa mit Arbejde bragt frem for Offentligheten har jeg nu grebet den Udvej at lade Stamtavlen duplikere. [Den foreliggende bok er et stensiltrykk.] / For de fleste Liniers Vedkommende maa Stamtavlen siges at være ret uttømmende bearbejdet. Kun Odense-Linien og Samsø-Linien kunde jeg have ønsket at faa underkastet en mere grundig Undersøgelse, …» Viktige passasjer fra denne stamtavle er gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/ – og der er det dessuten samlet diverse opplysninger med relevans for slekten Liim, så se dér; for hér nøyer jeg meg med de ovenstående, tankevekkende linjer fra forordet. Og noen få smakebiter fra stamtavlen (forkortet ved undertegnede): D6. Laurids Madsen Liime, (s. 6:) «begr. 3/1•1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5•1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab…Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz (begr. 16/9•1670 Helsingør Olai Kirke), dtr. av Fr. II og Christian IV’s jegermester Claus ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Kirstine Pedersdatter Holst. 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7•1700 og 1702-1704, Afsked 12/4•1710, Etatsraad 19/7•1706, Amtmann over Vordingborg Amt…Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10•1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» Se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)». F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»❗️Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster.» … F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem av den såkalte hemmelige Kommisjon, ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3•1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [❗️] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou (Lowzow) (+ 1716) . 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift.  E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»!F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»❗️Og se litteraturlisten til genealogi «Krabbe» under TILLEGG 1, det 1. og 2. NB.
  • Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Se tavlene her (etter personreg.): https://dis-danmark.dk/bibliotek/900401.pdf. – Bind I, s. 406f: «… Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! – To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden[8] (= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Martin_v._d._Meden), født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. GETHER:1986, s. 427: (i de følgende sitater er fete typer ved A.S.:) «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt…, med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg…fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». – Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann (se Hausmann (utdypende artikkel)), Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [egentlig: Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck) (se https://www.geni.com/people/Balthasar-Lorch/6000000010984036473); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [❗️], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese…». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til Bueks bok om de hamburgske borgermestere, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616) og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. – I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar Anckelmann: se den avsluttende kommentaren under «Kilder» (helt avslutningsvis) til Rosenkrantz (utdypende artikkel).
  • Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. Spend, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» 🔻NB 1: Lange og viktige partier fra Giessings Spend-genealogi finnes sitert i litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenenfor under Jespersen:2010, ja, nettopp dér som et korrektiv, da nemlig sendemannen utelukkende – og feilaktig – kalles «Spenner» i denne første (❗️), viktige biografi over Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92), altså: i Knud J. V . Jespersen, Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Raabyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» utgitt på Gads Forlag, København, 2010, s. 383 (i «PERSONREGISTER» s. 428 opplyses det uten fornavn: «Spenner, Sachsen-Polens ambassadør i Danmark 383»)❗️🔻NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Klein:1923, s. 208f, så kan det «se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder til hans Barn». Her vises i en note 26 til Kirkehist. Sml. II. 5. Det er snakk om hans sønn, altså Friedrich Spend, som altså synes å være født dette år, 1657, før den 16. mai. Og kong Frederik bes altså om å stå fadder for et annet (!) barnebarn av kong Frederik II! Og det antas i dansk litteraturhistorie (bedre henvisning kommer her til H. Ehrencron-Müller: «Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814» [1824-39]) at den anonyme oversetter fra fransk til dansk av to skrifter av Christoph Heinrich AMTHOR (1677 Stolberg-1721 Kbh.) utgitt i 1715 og 1716, er identisk med Frederik (Friedrich) Spend: «Han blev 1674 Student ‘ex privata’, tog 1677 Baccalaurgraden, rejste udenlands, ble 1681 immatrikuleret ved Universitetet i Strassburg, var 1685–87 Kaptajn i Prins Christians Regiment. Han ejede Godset Höjersbuttel ved Hamburg. / Han var gift, men Hustruens Navn kendes ikke [da dette ble skrevet]. / (Det er formodentlig ham, der anonymt har oversat nedennævnte Skrifter. // [C. H. Amthor], Examen des raisons, qui ont depuis un siecle causé les guerres entre les royaumes de Dannemarc et de Suède. Traduit. U. St. 1715. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend). / [C. H. Amthor], Deduction des Justes raisons, qui ont obligé Sa Majésté de Dannemarc et de Norvège, informée des mauvaises deportements de Mr. le cte de Steinbock, à donner à ce comte une prison plus étroite. Traduite. U. St. 1716. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend).» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Heinrich_Amthor.
    Denne AMTHORS første hustru, Anna Görritz(en), døde i 1702, og 2. gang giftet Amthor seg med Sophie Martini, en datter av prokansler og professor i Kiel (en av de 17 «Gründungsprofessoren» ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel 1665) Nikolaus MARTINI (1632 Bentwisch ved Rostock i Mecklenburg-1713 Kiel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Martini) (~ 1. gang [vel 1667] med Anna Christina Clüver, dtr. av Peter CLÜVER og enke etterTheodor Niemann [1601 Neustadt, Holstein-66 Schleswig], mag., pastor til domkirken i Schleswig [mor: Christina Fick]) og 2. hustru NN (?). – Nik. MARTINI var en sønn av Benedikt Martini (Martens), som 1628 var ved Universität Rostock, hvor Johannes Cothmann (1595–1650) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Cothmann) og Lucas Bacmeister den yngre (1570–1638) (se stamtavlen ovenfor m.h.t. BACMEISTER) ble hans lærere❗️I 1632 ble han prest i Bentwisch. Av 1. ekteskap hadde Nic. MARTINI 4 døtre, hvorav den yngste het Dorothea Amalia Martini og var født så tidlig som i 1680: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/zwerg_sf.pdf#page15. (En datter av 2. ekteskap ble gift med offiseren Carl Wilster, som omtales her nedenfor i det 6. NB merket med rød trekant❗️) Når det videre fremgår av Arends, at en Johann Friedr. Jensen (1686 Oldenburg-1727), «Archd. v. S. Nic. i Kiel 1717, P. [sogneprest] sst. 1724-27», ble gift 3. gang i 1722 med «Amalia, D. af Procansler og Prof. i Kiel Nic. Martini» og søster av fru Amthor, antar jeg at denne Amalia ikke var identisk med Dorothea Amalia, men var av 2. ekteskap og en helsøster av Sophie Amthor født Martini. Men i hvert fall var Jensens mor, Anna Langemach (Langemaack) en datter av Michael LANGEMACK (1622 Kiel-1680 Neustadt) (mor: Anna Cornap [1602-22]), sogneprest i Neustadt 1647-80, og (~ 1648 i Neustadt) Margaretha Niemann (1631 Neustadt-begr. sst. 14. mars 1689) (en datter av ovennevnte Theodor NIEMANN [~ 2° Anna Christina Clüver] og 1. hustru [~1630] Ida Flor. Og dette ektepar, Michael LANGEMACK og Marg. NIEMANN, var også foreldre til Ida LANGEMACH (1650-70 Kiel), som i 1668 ble gift i Kiel med Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96), 1671 mag. i Kiel (🦋~ 1672 Ursula Burchardus [Burchardi] [1651-96], en datter av Matthias BURCHARDUS [BURCHARDI] [1619 Kiel-79], archidiakon i Kiel 1669 og sogneprest (Hauptpastor) sst. 1677-79, og [~ 1646] Anna Langemach [+ 1671] [mor: Anna Wessling!]🦋) og til Johannes LANGEMACK (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, en datter av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) (hvis bror Frederik Giese til Giesegård ble gift i 1665 med Marg. Elis. Schönbach❗️) og Elisabeth Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i Rostock, som ant. = Marcus HANE (HAHNEN) (ant. sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow [1581-1632], som ~ 1° NN; ~ 3° i 1620 med Albert Hein, prof. jur. i Rostock❗️), som var gift med Marg. NN, enke etter NN Novochen, med hvem hun hadde datteren Anna Marg. Novachin (Novocken) (+ 1683), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann og en sønn av Daniel HAUSMANN og (~ 1648) Marg. Pape (som med Fr. III ble mor til U.F. Gyldenløve) samt ~ 2° Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel) (~ 1691 Jens Christensen Hein, som ble gift 3. gang i 1695 med Dor. Cath. Hedwig Gude [1664 Lindewitt-Lundgård 1698], en datter av Michael Gude [1626-96] og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], hvis mor var Anna Hannemann): se den genealogiske oversikt «Reimers B3» og genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten like her nedenfor i nærværende litteraturliste under Gude:1935, det 1. NB merket med rød trekant❗️🔻NB 3: Ovennevnte Johann Friedr. JENSEN (mor: Anna Langemack) hadde en helbror, August Fr. Jensen (Jansen) (1659-1735), sogneprest til Gleschendorf 1693-1735, som i ekteskap med NN ble far til Juliane Louise Jensen, hvis gudmor var Juliane Louise prinsesse av Ost Friesland (1657-1715) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Louise_of_East_Frisia), dtr. av fyrst Enno Ludwig og 2. hustru Justine Sophie v. Barby og gift ca. 1700 med Joachim Morgenweg (-weck) (1666 Hamburg-1730), som i 1716 ble gift 2. gang med nettopp prinsessens guddatter, Juliane Louise Jensen! Se https://books.google.no/books?id=Jg55CgAAQBAJ&pg=PA1090&lpg=PA1090&dq=joachim+morgenweg+(1666+hamburg-&source=bl&ots=KtEbh9oejH&sig=ACfU3U3JoTxgx71ysa1WN9a5ZpcPOZ-mMQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiQ1LKDt4LmAhUMEpoKHSX5AHQQ6AEwAXoECAMQAQ#v=onepage&q=joachim%20morgenweg%20(1666%20hamburg-&f=false. 🔻NB 4: Ovennevnte Johannes COTHMANN (1595-1650) var oldebarnet til Johann Cothmann (+ 1556), hvis yngre bror, Gottschalck Cothmann (+ 1529), i ekteskap med Ilse Derenthal (~ 2° med borgermester i Lemgo Ernst Wipperman) ble far til Dietrich Cothmann (1528/9-1603), vinherre, borgermester i Lemgo 1583, som i 2. ekteskap med Agnes von der Lippe ble far til den ovenfor i stamtavlen omtalte Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), som ble gift 2. gang i 1629 med Agnes Guhl (1609-45)! 🔻NB 5: Ovennevnte Anna CORNAP (1602-22) (mor: Anna Reese) var i 1621 blitt gift med Johann Langemack (1592-1645 Kiel), 1636 archidiakon i Kiel og i 1623 gift 2. gang med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), dtr. av Balthasar Casper WESSLING (+ 1606 Leipzig), dr. jur., kurfyrstelig sachsisk råd og professor, og Kunigunde von Erffa. Anna WESSLINGS datter, Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble viet etter kgl. bev. i hjemmet av 19. des. 1663 til Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.), som etter stormen på hovedstaden kalles prins Christians urtegårdsmann og har et gartneri mod Østenport, så 1667-75 gartner på Koldinghus Slot (etterfulgte slottsgartneren Thomes Rafn) og 1681 vollinsp. (vollmester) ved Kbh.s voller og Citadellet Frederikshavn: se genealogi «Scheel (Scheele)». – Og Johan LANGEMACK (1582-1645) ble altså i sitt første ekteskap inngått i 1621 med Anna Cornap far til en sønn, ovennevnte Michael Langemack (1622-89), som ble gift med Marg. Niemann. Hovedkilde her er Arends:1932: se ovenfor.🔻NB 6: Den kongelige danske historiograf og justisråd, ovennevnte Christopher Heinrich von AMTHOR hadde i sitt 2. ekteskap med Sophie Martini en datter, Christina Henrica von Amthor (1705-62), som ble gift med Carl Wilster (1698-1776), generalløytnant og 1755 sammen med sin bror Johan Jacob W. adlet de WILSTER. Men hans frue født v. AMTHOR døde i 1762 og i 1764 ble han gift 2. gang med Karen Holter (1725-82), datter av Anders HOLTER og Anna Mortensdatter Leuch og enke etter Paul Lachmann Vogt (1721-61) til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd og trelasthandler: se genealogi «Vogt»! Den eldre broren, generalmajor Johan Jacob de (von) Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble som daværende kgl. polsk og kursachsisk oberst i 1738 gift med enken etter offiseren Gustav Fitzner (+ 1734), Eva Eleonore von Kyaw (Kyau) (1702-48), som var en datter av Adam Joachim von KYAW (+ 1701), domherre i høystiftet Meissen (og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz), hvis faster Susanna von Kyaw (mor: Martha von Minkwitz) ~ 1643 Johann Reichwald 1647 adlet i Sverige von Kämpfen: se den kommende genealogi «Spend» og se genealogi «Hausmann»❗️
  • Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (Oslo 1935). S. 10f: «I Riksarkivet i Kjøbenhavn er en håndskreven liten bok (16 sider kvarto), forfattet av F. C. D. von Cronhelm (se VIII z. 4), betitlet ‘Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Raths Herrn Friderich Thomas Gude’ (1691–1749, se stamtavle VIII z), hvor anført: ‘Das Geschlecht der Guden führt seinen ersten Ursprung aus Schlesien her, von wann es sich zuförderst nach Holland und endlich in dieses Land begeben.‘» Osv. Og forfatteren er altså ingen andre, enn den i stamtavlen ovenfor omtalte Friedrich Carl Detlev von Cronhelm (1709-56), regjeringsråd i Glückstadt og justisråd, som i 1744 ble gift i Hamburg med Christine Charlotte von Lützow (1717-1780], hvis storesøster Elisabeth Dorothea von LÜTZOW (1716-1790 Itzehoe) ble gift i 1745 med Georg (Giord) Heinrich von Scheel (1706-1757), storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner! – S. 112: «Friedrich Thomas von Gude (Christians søn) / døpt i Meldorf 23/8 1691, / død i Glückstadt 26/10 1749, begr. i familiegravstedet i Meldorf 11/11 s. å., stud. jur. Jena 3/7 1710; kgl. etats- og konferensråd i Glückstadt. Han arvet diplom og våbenring efter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof, se VII d. 5. Se forøvrig side 10.» Han ble gift i 1726 med M.D.A.W. von Ehrenkron og i 1738 med M.D. von Schlanbusch, enke etter berghauptmann Johan Ludvig von Schubarth (mor: Mette Christensdatter Kaas [Mur-K.]): se stamtavlen ovenfor for fødsels- og dødsår. S. 46 (fete typer i dette og i alle de følgende sitater ved A.S.): «VII d. Marquard Gude (Peters søn) / født i Rendsburg 1/2 1635, død 25/11 1689 … Han valgte å bli hovmester og lærer for den unge og rike hollænder Samuel Schasz, med hvem han så bereiste Frankrige og Italien. Efter tilbakekomsten 1664 til Holland forblev han hos Schasz, inntil han 18/4 1671 kaldtes til Gottorp som hertugelig bibliotekar og råd hos hertug Christian Albert av Holsten-Gottorp. Schasz fulgte ham hit og bodde i Gudes hjem til sin død i slutningen av 1675. Ved testamente oprettet 13/11 1675 innsatte Schasz Gude som universalarving til sin betydelige formue. 9/5 1682 mottok Gude utnevnelse til råd ved det kgl. kancelli i Glückstadt og 1683 som kgl. dansk land-, justitsregjeringsråd. (Gottorp slott, vest for Schleswig var hovedsædet for Sønderjyllands hertuger). Han døde som første medlem av regjeringskancelliet på Gottorp, hvortil han i 1684 var beskikket, da Schleswig inndroges under «kronen»; 28/7 1686 fik han «bref at være Etatsraad». Sine sidste år levet han på sin vens og tidl. elev Schasz’s landgods ved Haag, Holland. Marquard Gude var den største og mest lærde i sin tid i Holstein.» S. 47: «Det bekjennte Kiilerstipendium kaldet: das Schaszianum blev stiftet av Schasz. // Gift [altså Gude] i Husum 27/8 1672 med Maria Elisabeth Pauli, født …. død …. 1683, — datter av Peter Pauli, begr. i Rendsburg 18/7 1686, fyrsti. Gottorp. råd og amtsinspektør i Husum; — hun var eneste datter og meget rik og efterlot sin mann 3 tønner gull. / Børn: / 1. Maria (Anna) Amalia, født i Schleswig 24/10 1674, død 27/8 1707; hun var en meget lærd dame. Gift 29/5 1692 med Christian Lerche til Nielstrup og Engelstoft (Lolland), statsråd og kammerjunker. (Han blev 2. g. gift …. 1711 med Sophia Ulrica von Reichau, datter av grevinne S. A. von Holck). I Engelstoft kirke finnes Gude-våbnet. Deres datter Hilleborg Catharina Lerche blev gift med admiral Ulrich Friedrich von Suhm og således mor til historikeren, statsråd, kammerherre Peter Friedrich v. Suhm.// [2. og 3. = 2 døtre, som døde unge.] / 4. Maria Elisabeth, født …. 167?, død 16/11 1697; gift …. 1695 med Jacob (søn av Johann) von Wassmer, født 17/2 1671, død 27/2 1747; kgl. dansk konferensråd og vicekansler ved Gluckstadt regjeringskancelli. [S. 48:] / 5. Peter Marquard, født 13/7 1681, død 29/1 1729 (begr. i Rendsburg 11/3 1729); arveherre til Schierensee og Annenhof. Han var 23/11 1695 i «Det ridderlige Akademi [»] i Kjøbenhavn. (Dette var oprettet i 1692, forat unge mennesker kunde utdanne sig der til statstjeneste). Han efterlot sig det nedarvede diplom samt våbenring til Friedrich Thomas v. Gude (VIII z).» Han ble gift «med Sophia Dorothea Holms (?), født …., begravet i Rendsburg 9/12 1734.» 🔻NB 1: Marquard Gudes bror Michael Gude (1626-1696) ble den 26. april 1659 (ikke 1660 som anført i Magda Gudes bok s. 42) gift med Anna Reimers (Reimarin) (1640 Lindewitt-1711 Flensburg), dtr. av Heinrich REIMERS, forvalter på de grevelige Rantzau’ske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Hannemann fra Crempe❗️Se genealogiene «Scheel (Scheele)», «Lasson» og «Hausmann» – og se dessuten i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959! Flere barn, bl.a. 1)-3): ▪️1) Henrich Ludwig GUDE (+ Halle 1707), kgl. kancellisekr. i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), dtr. av Friedrich JÜGERT (1663-1723), fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kancelliråd, og Magdalena Sibylla Reinboth. ▪️2) Catharina Maria GUDE (født i Flensburg, + sst. 1699) gift i 1684 i Rendsburg med Mathias Lobetantz (1644-99), amtsforvalter i Flensburg (~ 1° i 1680 med Sophia Amalia von Hausmann [+ 1682]): se genealogi «Hausmann». Og ▪️3) Dorothea Catharina Hedwig GUDE (ca. 1664 på Lundgård i Farup sogn [nordvest for Ribe]-11. okt. 1698 i barselseng etter sønnen Jens Henriks fødsel). Gift ca. 1694 (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein (Heden by på Fyn 1648-1708 Farup sogn) i dennes 3. ekteskap: se atter genealogi «Hausmann»! Men se først og fremst genealogi «Lasson», da nemlig Jens HEINS datter med D.C.H. GUDE, Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), ble gift med presten i Ål i Vester Horne herred, Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) i dennes 2. ekteskap. I litteraturlisten dér står også oppført Gude:1935 – og med sitater fra s. 42ff samt omtale av ovenstående ekteskap (M. Gude ~ Anna Reimers) og av alle de 5 barna til Jens Christensen Hein: se dér!🔻NB 2: Jens Christensen HEIN (eller Heden) eide Steensgaard 1694 [evt. 1689]-1708: se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/steensgaard-faaborg, hvor det noe forvirrende står å lese, at «Wenzel Rothkirchs svigerdatter solgte i 1689 [⁉️] gården til Jens Christensen Heden, der var søn af en lokal bonde. Han havde arbejdet som ridefoged og amtsforvalter og ved siden af disse embeder havde han systematisk opkøbt bondegårde nær Steensgaard. Efter han i 1648 [❓] havde overtaget gården fortsatte han bestræbelserne på at udvide godset, der på daværende tidspunkt var ganske beskedent. Alene i 1693 købte han mere end 15 gårde, som blev lagt til Steensgaard. Opkøbene bevirkede, at Heden efterlod sig en stor skattegæld, og ved hans død i 1708 overtog Kronen derfor Steensgaard.» (Denne nettsiden til danskeherregaarde.dk er besøkt 8. mars 2020.) Samtidig angis eierrekken å være slik: 1625-1648 Sidsel Høeg;
    1648-1655 Wenzel Rothkirch;
    1657-1688 Christian Rothkirch;
    1688-1689 Sophie Schult, gift Rothkirch; 1689 (❗️)-1708 Jens Christensen Heden; 1708-1712 Kronen;
    1712-1751 Frederik Jensen Heden Hein;
    1751-1760 Susanne Brahe, gift Hein
    . Andre nettsider hevder dog, at Jens Christensen, som var amtsforvalter «i» Riberhus amt, eide Steensgaard fra 1694: se fx. https://www.geni.com/people/Jens-Christensen-til-Stensgaard/6000000035697852047). Her fremgår det også, at Jens Christensen ved siden av sitt yrke som «lokal bonde» var herredsfogd i Salling, (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sallinge_Herred) og hadde 3 barn, hvorav datteren, Dorothea Christensdatter Hein (1650 Hedenby, Salling herred-1715/begynnelsen av 1716) ble gift 3 ganger og 1. gang i 1678 med Jacob Hansen Køpping, hvis datter Anna Margareta Coppen ~ Christen Sørensen Fabricius, hvis datter Birthe Maria FABRICIUS ~ 1738 Jacob Jensen Hee, hvis datter Else HEE ~ Hans Peter Bachmann, hvis mor var Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt: se mere om alle disse ekteskapene mm. i litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911, det 6. NB❗️
  • Hector, Kurt und Wolfgang Prange: «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1988). ⭕️ S. 100 (fete typer ved A.S.): «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstirbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.» ⭕️ S. 480-487 (fete typer ved A.S.): # 1061: «1597 Februar 3-5 / Vermögensverzeichnis von Heinrich und Frau Christine Rantzau / …» S. 484: «Meinen jungen Henning Grabouwen [❗️], Johan von Kampen [❗️] und meinem schreibern Johanni Schelen [❗️] gebe ich idern 20 tlr, weil sie des nachtes bey mich wachen mußen, strachs nach meinem todte, ohne was ich ihnen im testament vermachett, sein 60 tlr.» S. 486f: «Ditt will ick mitt wolbedachtem mode und vorweten gesettet und verordnett hebben. Datum tho Segeberg, den 5ten februarii anno etc. 1597. / (a Hinrich Rantzow / Godt helffe vordan und geve sine gnade a). / Augzeichnung, in Heftform, 21 Seiten, mit Unterschrift; [s. 487:] beilieliegend Abschrift, in Heftform, 16 Seiten,gefertigt (alsbald) nach Heinrich Rantzaus Tod und beglaubigt durch die Notare Rudolf Faust [‼️], Johannes Schele [❗️] und Hermann Wolmar; FA, C 56. Vgl. die Vermögensverzeichnisse von 1568-1574 (Nr. 565). a-a) eigenhändig.» ⭕️ S. 508: # 1128 (fete typer ved A.S.:) «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleith dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [❗️] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. — am dage [s. 509] trium regum. / Abschrift (16.Jh); AGA, I B 4 Nr. 7.»
  • Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil I» (Hannover 1990).
  • Hein, Alfred W.: «Genealogie und StadtgeschichteLüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil II» (Hannover 1993).
  • Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). Skjønt denne henvisning også står oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, hører den like mye til på dette sted. (Artikkelen «Christian Kruse» finnes innledningsvis på den andre nettsiden: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/.) – Litteraturhenvisningen Hintze:1929 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» (på samme nettside, 2. del), hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). Men altså: Side 187: «4. C a t h a r i n a. B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g v o n L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. Lenger(c)ke-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her:https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina KOEP (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten SCHELE både på fars- og morssiden❗️🔻NB 1: Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Scheledatter av Benedict Schele (+ før 1576) (🦋og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Meino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]🦋), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme. (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse❗️ Det store eller avgjørende spørsmål – av en viss historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste❓Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne Kruse-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til (eller snarere: ikke helt i overensstemmelse med) Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). (Og strengt tatt utelukker heller ikke Schadendorf den lüneburgske mulighet m.h.t. identifikasjon av Vibeke Kruses slekt. Eller i hvert fall hevder han ikke, at Vibeke Kruses slekt kom bestemt fra Bramstedt, evt. fra et Bramstedt nærliggende sted.) Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor under Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, en datter av Hinrich SOLTOW og Metke von Tzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)») – hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Krusesom altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walterdatter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft❗️Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror Kilian Fuchsdomherre i Hamburg, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken‼️Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er altså ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian FUCHS’ datter, Margaretha Fuchs (von Fuchs?), ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), en sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester«auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). 🔻NB 2: Han, Johan WETKEN, ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha FUCHS’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampedtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzendatter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Scheledtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). 🔻NB 3: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS til Bramstedt, som ble Fr. III’s sekretær, men som allerede i 1539 var blitt sendt av Ch. IV til kurfyrsten av Sachsen og landgreven av Hessen «in Gesellschaft des Kanzlers Utenhofs» (Samuel Abraham Lauterbach: «Historische Nachrichten … Geschlechts-Namens Fuchs», s. 27: utlagt på nettet), og som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Tiesviseprost i Schleswig]) og med henne fikk datteren Elisabeth FUCHS, som ble gift 1575/76 med Gerhard STEDING(K), holsten-gottorpsk visekansler, som i 1591 kjøpte adelsgodset BRAMSTEDT, snart kalt STEDINGSHOF, som sønnen Arend Steding 1633 solgte til Christian IV, som forøkte godset med omkring «7 Hufen» og skjenket dette større gods videre til sin kjæreste Wiebke Kruse: se Hintze om dette her nedenfor s. 519.(Og se: https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false❗️Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss ❗️) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S. 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [JohannAdolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [🦋vel = visekansleren, som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Det synes å være slik, for se først her {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern, og Carsten Stedingborgermester i Bremen, som 1587 bevitner sammen med rådmann i samme by, Eiler ESICHbegge forstandere for kirken i Burg❗️}: https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false–men se så følgende lenke til nettstedet alt-bramstedt med STAMTAVLE, som viser visekansler Gerhard Stedings foreldre, Gerd STEDING {1519-65} og {~ 1519} Gesche TRUPE {1500-72}, hvor nemlig bare den andre sønnen – ja, nettopp borgermesteren – Christian alias CARSTEN Steding {+ 1597} er anført: http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og selv om slekten Esichs genealogi ikke er fullstendig avklart, er denne dog kjent i hovedtrekk, og sannsynligvis var Eiler ESICH identisk med Elert Esich {+ 1591}, rådsherre i Bremen 1580 {se den antagelig ikke helt korrekte stamtavle her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie)}, som mest sannsynlig var en sønn av Johann ESICH (1517-78), borgermester i Bremen 1558-62, og {~ omkr. 1545 i Bremen} Gesche Speckhan (1527-81): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)❗️ Og denne borgermester ESICH måtte forlate Bremen i 1562 p.g.a. den kalvinistiske uro i byen, og han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde. Og en annen av hans sønner, var Eberhard Esich (1546-begr. 27. aug. 1616), som ble «Oberalte» og rådmann i Hamburg {❗️} samt amtmann til Bergedorf . Og i ekteskap med Anna Elmenhorst {+ 1615} ble denne hamburgske amtmann far til bl.a. Anna Esich (1581 Hamburg-begr. 25. juni 1654), som ble gift 1. gang i 1608 med Berend Münden d.J. {1568-1625}, 1604-25 borgermester i Slesvig, og 2. gang med hoff-og landrettsadv. Johann Schnell; og hun hadde også vært forlovet med borgermester i Flensburg, Gerd von Mehrfeld, som døde i 1598 før bryllupet: se mere om disse ekteskap og den av døden avbrutte forlovelse i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. NB merket med rød trekant {også med interessant Speckhan-genealogi}❗️ 🦋] in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og se om de Steding(k)s og Wetkenslitteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971!🔻NB 4: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror, Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsensenator❗️☘️ FORØVRIG – bortsett fra ovennevnte Koep-genealogi – kan her siteres: ⭕️ S. 130f (alle fete typer heretter ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d. ; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus: von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507). Aus den Akten ist ersichtlich, daß die Erbgüter von Blome’s (schon vor ihm verstorbenen) Frau bei ihrer Heirat mit [s. 131:] diesem zwischen ihr und ihrer Schwester (v. d. Wisch) geteilt wurden. Blome hätte seiner Frau ‘Wagarten in Dänemark’ für 44 000 Rtlr. an Hans Johanßen [Lindenov til Fovslet, som 1630 kjøpte Aagaard {v. Han herred}]; ferner habe ihm seine Frau ‘eine ansehliche Summe uf etliche Viell Tausendt sich erstreckende zubracht’ und somit hätten sie besw. ihre Kinder auch Teil an dem verkauften Nehmten. ‘Wagarten’ soll vermutlich das im Amt Hadersleben, Kirchspiel Heils gelegene Gut Wargaard sein, ein 1543 der Familie Stake, 1574 der Familie Breide [jfr. Joachim Breide til Vargaard ~ Armegard Thienen] und 1585 Matz Erichsen gehöriger alter Edelhof; v. Schröder (Topogr. von Schleswig) nennt darauf 1596 einen von Lindekov [vel: Lindenov?] als Besitzer, in der Zwischenzeit müßte der Hof also den Ahlefelds gehört haben.» ⭕️ S. 146f: «Gleichzeitig erscheint Hans Blome aber noch als ‘Domdechant zu Lübeck und Hofmeister des Prinzen Ulrich’, des nächstjüngeren Bruders des Königs Christian IV. Er gehörte neben Dr. Ludwig Pintzier [= Pincier omtalt i genealogi «Burenius» under Anna Buren{ius} {1544-1621}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincierund Apitz von Grünenberg zu den Abgesandten der Königin Sophie, die am 7. Dezember 1595 in Bützow ankamen, und mit dem damaligen Stiftsadministrator und zugleich Vater der Königin, Herzog Ulrich von Mecklenburg, wegen der bereits seit 1590 geplanten und unter gewissen Bedingungen vorgesehenen Nachfolge des dänischen Prinzen Ulrich, Herzog Ulrich’s Enkel, als Stiftsadministrator zu [s. 147:] verhandeln (Jahrbücher d. Ver. f. Meckl. Gesch. u. Altertumskunde, Bd. 48, S. 166ff. u. Bd. 51, S. 157 ff.).» ⭕️ S. 147: «Während der Jahre 1597 und 1598 befand sich Hans Blome als herzoglichee Abgesandter zugleich mit Dr. Tilemann Zernemann in Brabant bei dem Kardinal Albert, dann in Leyden; hier ließ er seine Söhne Hans und Wulf, die ihn begleitet hatten, zum Besuch der dortigen Universität zurück. Am 4. April 1598 nahm Hans Blome noch teil an einer der gemeinsamen Beratungen des Herzogs mit seinen vornehmsten Räten. Noch im gleichen Jahre aber fiel er, wie auch sein Bruder Dietrich Blome, bei dem Herzog in Ungnade, weil beide auch nach dem Sturz des allmächtigen gottorfischen Kammersekretärs, des Notarius Kuhlmann [se genealogi «Schele i Kiel»❗️samt her ovenfor i litteraturlisten til art. ‘Ch. Kruse’ under Gether:1986], diesem beistanden.» ⭕️ S. 149: «Um diese Zeit erlosch auch der Blome’sche Mannesstamm im hannoverschen Munzel; vergebens versuchten die Brüder, den alten Stammsitz dem Geschlecht zu erhalten (vergl. 1. Teil, 3. Abschnitt, 2).» Se «Schele til Herrenhausen»❗️ ⭕️ S. 518f: «Anmerkungen zum 6. Teil. [S. 519 {fete typer ved A.S.}:] Bramstedt war ein adel. Gut im Itzehoer Güterdistrikt unmittelbar beim Fleckens des Namens. Er hieß im 17. Jahrh. auch Stedingshof, nachdem ihn der Fürstl. Holst. Landrat Gerhard Steding 1591 angekauft hatte. Dessen Sohn Arend verkaufte ihn 1633 an König Christian IV., der ihn um 7 Hufen vergrößerte und seiner Geliebten Wiebke Kruse schenkte, von welcher er an ihre Tochter Elisabeth Sophie Güldenlöwe fiel; 1750 kaufte ihn Graf Christian Günther zu Stolberg, damals Amtmann von Segeberg, der z. T. die Leibeigenschaft im Gute aufhob u. dieses 1755 an den Obergerichtsadvokaten M. N. Holst verkaufte, von dem der Hof 1774 an Justizrat F. Lawätz in Altona für 25 000 Ralr. überging (vergl. J. v. Schröder u. H. Biernatzki, Topogr. Holstein).»
  • Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686. (Også oppført i litteraturlisten til genealogi «Moltke» – se dér!)
  • Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch ser. NF, vol. 61 (1971), s. 50-100. S. 50: «Die Edelherren von Rhade / [Fete typer ved A.S.:] Zu den kaum beachteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vasallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Stotel, den Grafen von Oldenburg und den Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf Silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. / Angesichts der drohenden Umklammerung durch das Weltliche Territorium des Erzstifts gaben sie am Ausgang des 13. Jahrhunderts ihren edelfreien Stand auf. / … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» 🔻NB: Jfr. Arent Krag, hvis mor var Helvig v. der Kuhla, dtr. av kong Christian IV’s stallmester Arent v. der KUHLA (og Anne Iversdatter Vind), sønn av Bendix v.  der Kuhla til Kuhla og Hedevig Christophersdatter von ISSENDORFF (mor: Anna Clemendsdatter v. der Wisch av Glasau): se genealogi «Krag». (Bemerk også – i forbindelse med Trochmann-genealogi og Hans SCHEELS hustru Else Hartmann under genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder), at den flere ganger omtalte Hans Hartmann var stallmester❗️)
  • Jessen, Kirsten-Elizabeth: «Marcus Hess», i: Hist. Medd. om Kbh., 4. R. V (1857-59), s. 345-74. S. 346f (fete typer ved A.S.): «De nederlandske købmænd, der ved freden i Speyer 1544 havde fået ret til at handle overalt i Danmark og Norge mod betaling af sædvanlig told — amsterdamkøbmændene havde endda opnået samme privilegier som hanseaterne — blev ikke i samme grad som de sidstnævnte direkte opkøbere hos producenterne i Danmark, men benyttede for det meste de danske købmænd som mellemhandlere. Disse havde i løbet af Christian III’s regeringstid været i stand til at udkonkurrere de hanseatiske købmænd på det indre danske marked, og formåede også i den følgende tid at hævde den vundne position, således at det ikke var muligt for de nederlandske købmænd ganske at undgå dem som mellemled. / De navne, der fremfor andre er forbundet med opblomstringen af dansk handelsvirksomhed i disse år, er, foruden Oluf Bager fra Odense, studexportøren Hans Mule fra samme by, medlemmer af familien Piphering fra Ålborg, en række borgere fra Helsingør med Bertil Bernhill, Zacheus Lehausen, Anders Hess [!] og Richard Vederborn i spidsen, kompagnonerne Hans Sukkerbager og Jacob Møller fra Malmø og Landskrona, og Oluf Henriksen, Albrecht Albrechtsen samt medlemmer af slægterne Mumme og Lampe fra København. Den købmand, der imidlertid mere end nogen anden handlede på udlandet, var den københavnske borgmester Marcus Hess. / Om hans herkomst ved vi intet, ikke engang, hvorvidt [s. 347:] han er født i Danmark eller indvandret fra Tyskland. Han var født 1526 og ægtede først Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, som antagelig har tilført sin ægtemand betydelige midler, dels fra sin fader, Bertil Kniphof, og dels fra sin første mand, borgmester Peder Jensen. Efter hendes død i 1572 giftede Marcus Hess sig ned Margrethe Surbeck, en søster til den fra islandshandelen kendte Simon Surbeck. // Den 29. juni 1564 blev han rådmand i København, og året efter, i november 1565, udnævntes han til [s. 348:] borgmester, hvilket embede han besad til er års tid før sin død 26. oktober 1590.» S. 369: «I 1580-erne ved vi, at Mikkel Vibe [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Vibe] var i tjeneste hos ham et års tid, og derefter nedsatte sig som selvstændig købmand. Helt uden forretninger har Marcus Hess næppe været, og han solgte i 1580-erne mindre partier jern og klæde samt i 1588 en lille ladning stenkul til den danske konge ifølge rentemesterregnskaberne, men derudover synes han ikke at have gjort sig bemærket i samme grad som tidligere.»🔻NB: Marcus Hess var en bror av ovennevnte Anders Hess (Hæss) (+ før 1605), rådmann i Helsingør, som i 1573 ble gift med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623): se her ovenfor under Buek:1840, det 4. NB merket med rød trekant for videre Hess-genealogi! – Med sin 2. hustru Marg. Surbeck hadde Marcus HESS en datter Lisbet Hess (+ senest 1630), som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, og som ble gift med dr. Leonhard Metzner von Salhausen (1571-1639): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» – etc. Se forøvrig under Schmaltz:1926 her nedenfor, kommentar avslutningsvis under NB 2 om Rappe-genealogi.
  • Neue Folge/NF: se «Europäische Stammtafeln» (= Neue Folge = NFSchwennicke, Detlev: se – eller klikk like gjerne hér – https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln).
  • Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). 🔻NB 1: Ved siden av Giessings fremstilling er dette den beste eller grundigste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som i det hele tatt er blitt skrevet. Fete typer i det følgende er ved A.S. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.» 🔻NB 2: Det i litteraturen nesten alltid benyttede navn  «Mesing» stammer altså fra prokansler Pontoppidan❗️] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert [❗️] at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] [🔻NB 3:] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster [❗️]. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [❗️jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten, hvor det bl.a. står: «Efter at have været lakaj i nogle år avancerede han til køkkenskriver på Rosenborg Slot i 1645 og kort efter også til foged samme sted. Han mistede stillingen i 1647, og efter eget udsagn skyldtes det, at Vibeke Kruse {❗️} var imod ham.»] Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have [❗️], hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup [🦋som Gyldenløve hadde kjøpt i 1641 av Hans Oldeland: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2;🔻NB 4: Hans Oldeland til Trellerup {1574-1641} {~ 1° i 1601 med Sophie Melchiorsdatter Hvas av Ormstrup, hvis mor var Abel Knudsdatter Akeleye❗️} hadde flere barn i sitt 1. ekteskap, men bare én sønn av 2. ekteskap med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne, Hans Oldeland {1628-92}, som ble gift med Helvig Kruse, en datter av Jørgen KRUSE til Hjermeslevgaard og Ryomgård og {~ 1626} Beate v. BÜLOW av Wedendorf og altså en søster av Kirsten Kruse ~ 1658 Henning WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og av Christian Kruse til Hjermeslevgård, som ble gift 1. gang med Sophie Amalie BROCKENHUUS, 2. gang med Anne Sophie BROCKENHUUS og 3. gang i 1693 med Maren Jacobsdatter von LOSSOW: se artikkelen «Christian Kruse» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F239&tree=2‼️🦋] og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [❗️] fra Grunden [synd bare, at de genealogiske forhold stadig synes å holdes bevisst skjult]; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [❗️] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi Spend. 🔻NB 5: Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «MULE» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Bendix MESE stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 (fete typer ved A.S.): «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. Hist. Medd. om København, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [her: note 1 {fete typer ved A.S.}: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. [Fete typer stadig ved A.S.:] Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel [❗️] ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing»❗️Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. 🔻 NB 6: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med «Litteratur», Klein:1923, under Hausmann (utdypende artikkel), hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK av Danmark må være den sannsynlige barnefaren – med NN MULE – til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen SPEND.
  • Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Side 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape… / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘kammerkopist’ hos Coadiutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne hvor mange av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C. J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland – Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE – HAUSMANN – PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» – evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth PAPE nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt)? Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C. J. Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls… / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.» 🔻NB: Jfr. i denne sammenheng bemerkninger og lenker i genealogi «Hausmann» under Karen v. Hausmann (1682-1749), som i 1697 ble gift med Frederik Christopher de Cicignon (1667 Bergen-1719), generalmajor, hvis mor, Anne Sophie v. Hagedorn (1636-1701), var en søsterdatter av Armgard Badenhoop (v. Badenhaupt), som ble gift med Christoffer Gabel (1617 Glückstadt-1673); og dessuten ble Anne Sophie v. HAGEDORNS mor, Anna Badenhoop (ca. 1612-80), gift 2. gang i 1664 med dikterpresten Johann Rist (1607 Ottensen ved Hamburg-67 Wedel/Holstein), hvis søster, nemlig, Geesche (Gesa) Rist, ble gift i 1632 med organisten Heinrich Pape (men født i 1609 i Ratzeburg, + 1663 i Altona), sønn av Heinrich PAPE født i Steinkirchen, og også han organist. En annen søster av dikterpresten, Margaretha Rist, ble gift med Arnold Schepler, prest i Ottensen: se Jens Kichhoffs artikkel «Albert Kirchhoff, Pastor und Probst zu Rellingen in Holstein» av 6. nov. 2013, s. 2 (hentet fra nettet den 21. feb. 2020; – og av en viss interesse for artikkelen om Hans Mortensen Wesling [den fjernede, avsluttende del «Våpen», som dog finnes tilgjengelig i versjonen av Wesling-artikkelen her på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, annen del!] har her forøvrig «Anmerkungen» 8: «Graf Ernst belehnt den Drost Dieterich vom Brinck mit einem Burgmannshof in Bückeburg ‘zwischen Johan Kirchhof und Borries Sobben [!] Hofen belegen’, Urkunde datiert Stadthagen 28.4.1603»), her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/11/albert_kirchhoff_rellingen.pdf. (Det har nok eksistert mange forskjellige slekter Pape/von Pape/Papke…) Se også Papke-genealogi her ovenfor i stamtavlen under omtalen av geheimeråd Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)❗️
  • Poulsen, Henrik: «Ahlefeldt», i: Danmarks Adels Aarbog 1985, s. 505-717. S. 669 (fete typer ved A.S.): «F r e d e r i k von Ahlefeldt til Halvsøgård, Seestermüh, Arlevad, Stendorf og Nüchel, f. o. 1558… [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1484&tree=2], tiltrådte myndig besiddelsen af Halvsøgård og Seestermüh og tog bolig på Åretoft ved Søgård, var 1588 i Padua, opholdt sig, ledsaget af Sivert Grubbe, i Venedig, Wien, Komorn og Prag, vendte hjem Mikkelsdag 1589, 1592 hertugelig holsten-gottorpsk råd, 1597 amtmand i Åbenrå, købte 1596 Arvevad [sic; trykkfeil for Arlevad], var 1603 ved hertug Johan Adolph’s hylding i Hamburg, købte 1605 Stendorf, + 1607, begravet tirsdag efter 4 søndag i advent, 22 dec. 1607; gift 1° 28 jan. 1582 på Breitenburg m. Catharine Rantzau (F.: statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle), f. 13 dec. 1563 i Segeberg, + 26 maj 1587 på Aaretoft; [🔻NB 1: svært problematisk:] 2° 7 febr. 1592 m. Dorothea Blome (F.: Didrik Blome til Hornstorf og Elsabe Rantzau), f. 21 febr. 1575, købte 1616 af Otto Blome godset Rastorf med landsbyerne Rosenfeld og Passau, + efter 1623. —Børn:» Og barn er det av begge disse ekteskap. Men: Det burde vel i denne relativt nye stamtavlen av 1985 ha stått. «~ 2° Dorothea NN»? Hvis da ikke Didrik Blome hadde to døtre, som begge het Dorothea! (Eller, mere tvilsomt, at én og samme Dorothea Blome var gift 3 ganger?) For ifølge Gether:1986-87 (som riktignok ble utgitt like etter Ahlefeldt-tavlen av 1985; – men på den annen side er Gethers dokumentasjon heller ikke nevnt i noen av de senere rettelser og tilføyelser i DAA❗️), s. 150 (Tavle IV) og 497, var Dorothea Blome (+ 1664!) (datter av amtmannen i Tønder 1595-1608 Didrik BLOME) gift 1. gang med Daniel Reineke, kornskriver i Tønder – her viser Gether (s. 150) til «Andresen, Tondern, 274» og tilføyer uttrykkelig i tavlen (med referanse til den gamle, men på dette punkt likelydende Ahlefeldt-stamtavle i DAA: «(ikke i overensstemmelse med D. A. A. (1935), 24)» – og gift 2. gang med Rickert Rickertsen, amtsskriver hos riksråd Henrik Lykke i Vordingborg (~ 1° NN)❗️Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Lykke. 🔻NB 2: Denne Henrik LYKKE var en tremenning av den Falk Lykke (1583-1650), som omtales i innledningen til genealogi «Scheel (Scheele)», og hans datter, Anne Lykke (1595-1641), var 1. gang gift med Cai Rantzau til Rantzausholm (1591-1623) (se https://www.geni.com/people/Cai-Rantzau-til-Rantzausholm/6000000012780398699), en sønn av Breide Henriksen RANTZAU (mor: Christine v. Halle) og Sofie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»; og 2. gang med Knud Ulfeldt til Ullerup og Hverringe (1600-46) (~ 2° Kirstine von Lützow [1615-93], kammerpike hos prinsesse Magdalene Sibylla og en datter av Hartvig v. LÜTZOW og Anna Hartvigsdatter von Schack. Og som enke etter sin første mann, Cai Rantzau, var Anne LYKKE (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Lykke) elskerinnen til (den utvalgte) prins Christian av Danmark (1603-47) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark), som i 1634 ble gift med Magdalene Sibylla av Sachsen❗️ – Men Fr. v. AHLEFELDTS 1. ekteskap er uproblematisk, og det første barnet han fikk med Catharine RANTZAU, Anna v. Ahlefeldt (1583 Seestermüh-1606) (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Ahlefeldt/6000000013042929000), ble i 1602 gift med Joakim Rantzau til Löhrstorf (1576-1614) (~ 2° i 1607 med Helvig Rathlau) og med ham ble hun mor til Kath. v. Rantzau, som i ekteskap med Daniel Rantzau ble mor til Anna Rantzau, som giftet seg med August Fr. v. Plessen. 🔻NB 3: Dette ektepar v. PLESSENS datter, Abel Magdalene v. Plessen, ble gift med den i stamtavlen omtalte Thomas v. Wetken til Trenthorst osv. 🔻NB 4: I sitt 1. ekteskap fikk Fr. v. AHLEFELDT også to sønner, hvorav her kan nevnes den førstefødte, Hans v. Ahlefeldt til Stendorf (1584 Flensburg-1640/42), 1598 immatr. i Siena og Padua og 1602 «af faderen anbefalet til kurfyrsten av Sachsen». Gift med Margrethe Buchwald, som i 1642 kjøpte Nütschau, datter av Hans BUCHWALD til Muggesfelde og Abel von der Wisch. Av deres barn var bl.a. den i stamtavlen omtalte sønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup og datteren Anna Margrethe v. Ahlefeldt, som i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Echoff og Goldenitz, hvis 2. svigerdatter var Abel Kathrine von Brüggemann❗️(Om Dietrich BLOMES datter av 2. ekteskap med Margarethe Clare, Catharine Blome, som giftet seg i Kiel i 1604 med Amelung von Lengerke dem Jüngeren: se her ovenfor i litteraturlisten under Hintze:1929.) (Fortsettes.)
  • Prange, Wolfgang: «Enstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift für Schleswig-Holsteinische Geschichte 1966, s. 121-175. – Jeg har i en email til Jan-Uwe Schadendorf takket for hans fine nettside Alt-Bramstedt, men også gjort ham oppmerksom på ovennevnte studie av Alfred W. Hein: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 93, som jeg mener – i sammenheng med særlig Pranges artikkel – sannsynliggjør, at Vibeke Kruse snarere må tilhøre den kjente LÜNEBURG-slekt, enn dén familie eller «slekt» i BRAMTSTEDT (utover søskenparet Henrich og Wieb[e]ke Kruse – som jo har en viss tilknytning til dette sted), som Schadenforf peker på som Vibeke Kruses❗️Dessverre mener Schadendorf stadig at Vibeke Kruse neppe tilhører den lüneburgske slekt (p.g.a. oppkallene til Vibeke Kruses brors barn), men uten i sitt svar til meg å berøre nærmere mine synspunkter og litteraturhenvisninger [etter dette første svaret har vi dog igjen vært i kontakt rundt årsskiftet 2019/20, og Schadendorff har påpekt at han slett ikke utelukker en evt. gyldighet av min fremsatte hypotese, og dessuten finner Heins studie svært interessant, ikke minst p.g.a. de dér omtalte slekter {v.} Vagede{n}/Vogt osv.]. Den her nyttige lenke til den eminente historiker Wolfgang Pranges artikkel er hentet fra nettopp Jan-Uwe Schadendorfs informative nettside: http://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt
  • Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (❗️) våpenbeskrivelse – 🔻NB: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! 🦋(Tilføyelse av 10. oktober 2019: Jeg oppdaget idag, at den tyske Wikipedia-artikkel om slekten v. Schele fra Osnabrück er blitt korrigert den 30. juli 2019 m.h.t. den tidligere feilaktige beskrivelse av Schele-våpenet som et «fallgitter». Flott! Men illustrasjonene (og alle illustrasjonene i farger er hentet fra Siebmachers Wappenbuch) er fremdeles villedende, ikke minst den store «festeringen», som er malplassert på turnérkragen (!) – som altså ikke er å forstå som det «øvre parti av et fallgitter» – for likesom å fremheve – på denne utvilsomt falske måte – at man står overfor et «fallgitter». Men endelig – nå gjengir altså den tyske Wikipedia-artikkel helt korrekt våpenbeskrivelse som følger:)🦋 De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule – på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte – slektens heraldiske tilknytning til bispedømmet Paderborns kors-våpen. Og en turnérkrage er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at en edelherre von Grove, en yngre sønn, giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. (At den tyske Wikipedia-artikkel stadig feilaktig omtaler de von Schele i Osnabrück til adskillelse fra navnebrødrene i det Paderbornske, vil etter hvert bli grundig behandlet! Men se inntil videre hér: de oversiktlige tavlene til den ikke alltid pålitelige A. Fahne [se https://de.wikipedia.org/wiki/Anton_Fahne]. 🦋[Rabode de Schele herr zu Raden {+ 1358}, ble ikke gift med «Palmerta», men med Kunigunde von Schlon, og disse to var ikke foreldre til fyrstebiskop Johannes av Lübeck og dennes søster Elisabeth Schele: se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke».] Ja, se FAHNES Schele-tavle i følgende lenke om tilknytningen til Paderborn (og forøvrig – med mye riktig genealogi)🦋: https://books.google.de/books?id=ZJtfAAAAcAAJ&pg=PA349#v=onepage&q&f=false)❗️Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes straks: at de egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. (Se den tyske Wikipedia-artikkel med ny og riktig våpenbeskrivelse, men med gale illustrasjoner her: https://de.wikipedia.org/wiki/Schele.) – Portrettet av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen er hentet fra Klaus J. Bade, Horst- Rüdiger Jarck, Anton Schindling (utgivere): «Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen» (Bissendorf 1990), s. 252. Se teksten under fotografiet, hvor det fremgår, at maleriet er fotografert av St. Kube, Greven. Og legg særlig merke til, at det korrekte Schele-våpen er malt portrettet av Georg von SCHELE (1771-1844) («Privatbesitz Hans Kellermann Schelenburg») helt øverst til høyre. (Se til sammenligning den tyske Wikipedia-artikkel om Georg v. Schele med videre henvisninger/lenker her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele; og bemerk at alle disse tyske Wikipedia-artiklene dessverre gjengir galt våpen, nemlig det forvanskede fallgitter-våpenet❗️) – Det er snakk om friherrene v. Scheles alliansevåpen, men 1. og 4. felt viser helt utvetydig det korrekte Schele-våpen med kors og turnérkrage (og ikke noe forvansket «fallgitter»-våpen)! Legg også merke til den eiendommelige «Prinseluen» over adelskronen. Som atter bekrefter slekten von Scheles fortid som bygrever av Paderborn – og som sådanne av en ministerialslekt, men av det edelherrelige hus von Grove. – Det korrekte våpen sees på maleriet øverst til høyre 👁⬇️👁:
  • Samme bok (Bade:1990) – «Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen» (Bissendorf 1990) – s. 253 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Georg Viktor Friedrich Diedrich v. Schele wurde am 8. November 1771 in Osnabrück geboren als zweites Kind des Drosten zu Wittlage und Hunteburg Ludwig Clamor v. Schele, der 1774 nach den kinderlosen Tod seines Onkels, des Generals Johann Daniel v. Schele, die Schelenburg erbte. Seine Mutter Clara v. Münster war eine Stiefschwester des bekannten hannoverschen Staatsmanns Ernst Friedrich Herbert Graf v. Münster, zu dessen Verdiensten die Vergrößerung und Erhebung  Hannovers zum Königreich auf dem Wiener Kongreß gehört. … // Im Februar 1795 vermählte sich Georg v. Schele mit der siebzehnjährigen Charlotte v. Ledebur, Tochter des Kammerherrn Ernst August v. Ledebur zu Arenshorst. Charlotte v. Ledebur war das, was man eine gute Partie zu nennen pflegt, eröffneten sich ihr doch Erbaussichten auf den großen ehemals v. Nehemschen Güterbesitz im Osnabrückischen und auf ein ebenfalls nicht unbeträchtliches Kapitalvermögen ihrer Großmutter Charlotte Elisabeth v. Nehem. Diese verlangte allerdings, daß das junge Paar seinen Wohnsitz bei ihr in Osnabrück nahm, so daß Schele keine andere Wahl blieb, als schon nach knapp zwei Jahren wieder seine Entlassung aus dem hannoverschen Staatsdienst zu erbitten. Er hat diesen Schritt später oft bereut. / Nach dem Tode der frau v. Nehem zog er 1799 mit seiner Frau nach Hannover.» S. 255: «Der Schwerpunkt der hannoverschen Regierung lag damals in LondonVon dort aus leitete Graf Münster die Geschicke des Landes als Staats- und Kabinettsminister bei der Person des Königs und Chef der deutschen Kanzlei, der Form nach zwar nur Kollege der Minister in Hannover, tatsächlich durch das Vertrauen des Königs aber ein Chefminister. Er wiegte sich in dem Glauben, er könne ohne Schwierigkeiten von England aus die Regierung in Hannover leiten.» S. 259: «Am 20. Juni 1837 starb in London König Wilhelm IV. von Großbritannien und Hannover. Unterschiedliche Thronfolgeordnungen in den beiden Ländern lösten die seit 1714 bestehende Personalunion. In England bestieg des Königs Nichte, Viktoria, den Thron, in Hannover sein sechsundsechzigjähriger Bruder, Ernst August Herzog von Cumberland. Der neue Landesherr traf am 28. in Hannover ein. Er beriet sich noch am gleichen Tag mit Schele, der zur sofortigen Aktion drängte, während der König noch einmal durch eine Kommission die Rechtlage prüfen lassen wollte.» S. 261: «Im Sommer 1839 war Schele wohl die am meisten gehaßte Persönlichkeit nicht nur im Königreich, sondern weit darüber hinaus.» Nok om den reaksjonære statsminister v. Schele på dette sted. (Hentet fra artikkelen i «900 Jahre Schledehausen», «Die Freiherrn von Schele zu Schelenburg: Georg, Eduard und Arnold von Schele» av Hans-Joachim Behr.) 👁 – Lenke til gjengivelse i farger – ikke av ovennevnte friherrer v. Scheles alliansevåpen, men av selve Schele-våpenet (som det også ble ført av biskop Johannes av Lübeck med flere) finnes her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/
  • Schmaltz, Friedrich: «Rostocker Ehen in alter Zeit», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band (bind) 90 (1926), s. 186-210. Finnes utlagt på nettet her http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571. S. 190 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «So führt auch Anna Sossenheimer († 1575), die Witwe des Wandschneiders und Ratmanns Johann Grote († 1557), das Geschäft ihres Mannes weiter. In einem Reichs-Kammergerichts-Prozeß wird eine Zitation, deren Annahme sie verweigert, “auf den Tisch, da sie Gewand abzuschneiden pflegt”, niedergelegt. Daraus ersehen wir zugleich, daß diese vornehme und reiche Dame ) ihre Kunden selbst bediente, was übrigens Dietz in seiner Frankfurter Handelsgeschichte auch für die Heimatstadt ihres Geschlechtes von den dortigen Patriziern nachweist.». Note 2: «Sie brachte ihrem Manne außer Grundbesitz in der Stadt das Gut Harmsdorf und die Nutzung der halben Warnow bis zur Brücke in Schwaan und daran liegende Wiesen zu. Ihre Familie hatte in Frankfurt a. M. den vornehmsten Geschlechtergesellschaften der Frauensteiner und Alt-Limpurger angehört und galt als adlig, wie ihr Vater allgemein in Rostock Junker Cuntz genannt wurde, nebenbei ist sie, soweit mir bisher bekannt, die einzige unter den Rostocker Frauen, die nicht wie die übrigen mit ihres Mannes Siegel, sondern mit ihrem eigenen, das ihr Wappen und ihre Initialen zeigt, siegelt. / Es erscheint übrigens nicht überflüssig, zu bemerken, daß Wand- oder Gewandschneider Tuchhändler sind, die dem ersten Stande angehören und ratsfähig sind, nicht etwa, wie oft angenommen wird, Leute, die das Schneiderhandwerk betreiben. Diese heißen Schneider oder in früherer Zeit Schröder.» – Her i Norge begås ofte nettopp denne sammenblanding, fx. når man knytter den første Reichwein i Norge til en «skredder» fra Marburg. 🔻NB1: S. 197 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Andererseits verschmähte es auch der Adel nicht, sich mit den Bürgerfamilien zu verschwägern. Und nicht nur solche Adlige taten das, die sich selbst in der Stadt niedergelassen und das Bürgerrecht erworben hatten, wie etwa der Ratmann Vicko Alkun († vor 1368), der Bürger Ulrich von Reden († vor 1566), der Bürgermeister (seit 1574) Christoffer Bützow und der Ratmann (seit 1576) Christoffer Gentschow, vielleicht auch der Ratmann Conrad Unruhe († 1403/6). 1384 begegnet der Knappe Arnd von Gummern als Ehemann der Grete, Tochter des Ratmanns L. Gotland; 1395 der Ritter Matthias Axekow als Ehemann der Geseke, Tochter des Bürgermeisters Engelbert Katzow. Der Hinrich Moltcke, dessen Ehefrau Elisabet von den Bürgermeistern Arnold Kröpelin und Johann von Kyritz beerbt wird, und der Henneke Moltcke, der 1408 Ehemann der Gertrud Unruhe, Witwe des Ratmanns Lambert Kröpelin ist, dürften der Adelsfamilie angehört haben. Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557] und der Anna Sossenheimer [+ 1575, en datter av Cunz SOSSENHEIMER og Armgard Wulf, «mit der er die Hälfte der Oberwarnow, das Gut Harmstorf und ein Haus gegenüber dem Heiligen Geist erhält» – ifølge Möhlmann] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm. Letzterer war in erster Ehe mit Anna Frese, Tochter des Ratmanns Jaspar Frese, verheiratet, und der Vetter derselben, der wiederholt genannte Claus Frese, Metken Sohn, in erster kinderloser Ehe von 1576-1589 mit der “edlen und tugendsamen” Lucia Pren, wohl einer Tochter des 1578 verstorbenen Jochim Pren auf Gubkow, der auch in Rostock Grundbesitz hatte. Wenigstens läßt ihr ein Achim Pren 1500 Gulden Brautschatz auszahlen, woraus zugleich erhellt, daß es sich keineswegs um ein verarmtes adliges Fräulein handelte. Auch die Ilsabe Weltzin, Schwester des Christoff Weltzin, die um 1582 den Rostocker Bürger Hermann Prenger und danach um 1586 den Brauer Jakob Koch heiratete, war nach ihrer eigenen Aussage “eine Adelsperson”. Und obwohl ja Rostock kein eigentliches, wie anderswo in [s. 198:] geschlossenen Gesellschaften zusammengefaßtes Patriziat besaß, galten diese Ehen als ebenbürtig. Wenigstens wird der Sohn der Margaret Grote und des Jürgen Schenk, Johann Schenk, 1575 vom hessischen Landgrafen – er studierte damals in Marburg – als Edelknabe an den mecklenburgischen Hof empfohlen, und die Gentschowschen und Barnerschen Kinder gelten zweifellos als adlig. Enkel des Gentschowschen Ehepaares sind z. B. der Junker Hans Christian Rappe auf Beselin [se NB 2 her nedenfor merket med rød trekant!] und die Klosterjungfrau Margarete Rappe in Dobbertin ).» Note 6: «Ein merkwürdiges Beispiel dafür, daß man sich mitunter auch in vornehmen Kreisen über die Frage der Herkunft völlig hinwegseten konnte, bietet eine allerdings nicht zu den Rostocker Ehen gehörige Ehe. Der Bruder des genannten Rostocker Brauers Junker Jürgen Schenk, der herzogliche Sekretär, Dompropst und dann auch Bürgermeister von Güstrow, Sebastian Schenk († 1546) heiratete die Witwe eines Dr. Schwarzwälder, die auch ihn überlebte. Nach ihrem Tode traten die Erben eines Wismarschen Arztes, Dr. Hellewetter, mit dem Anspruch auf, sie seien deren Erben, da sie eine Bruderstochter des letzteren gewesen sei. Das war offenbar erfunden, wie Jürgen Schenk nachweisen kann, aber über ihre wirkliche Abkunft kann nichts Sicheres festgestellt werden. Die verbreitetste Lesart scheint gewesen zu sein, daß sie oberhalb Deutschlands, in Litauen geboren, von Kaufleuten erkauft und verschenkt und von Dr. Hellewetter als Junge verkleidet ins Land gebracht sei. Ein anderer Zeuge gibt freilich an, sie habe gut meißnisch gesprochen, und die Mägde hätten gesagt, sie sei binnen Leipzig geboren. Auch die Version übrigens lief um, daß sie eines getauften Juden Tochter gewesen. Jedenfalls wußten die nächsten Angehörigen dieser Frau, auf deren zweiter Hochzeit Herzog Heinrich in eigener Person erschien, nichts über deren Abkunft – und aller Wahrscheinlichkeit nach auch sie selber nichts.» 🔻NB 2: Ifølge Möhlmann:1975, s. 49, var NN Gentschow (mor: Anna Grote) i sitt ekteskap med Caspar Rappe mor til Burchard Christian (også kalt Christof Burchard) RAPPE, 1637, Hans Jürgen RAPPE, Junker, «auf Beselin erbgesessen, 1637, 51 erwähnt» og Margarete RAPPE, «1637 Klosterjungfrau zu Dobbertin». I 1638 sogte disse 3 søsken 1/8 av godset/rettighetene av/langs elven Oberwarnow, og Hans Jürgen v. Rappes sønn, offiseren Joachim Caspar v. RAPPE (ca. 1649-99) var kommandant på Fredriksten festning 1683 til 1699. Han var på Bergenhus festning i 1669, og tjenestegjorde som kapteinløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment fra 1670. I det samme år, 1670, fratrådte han tjenesten, men kom tilbake som generaladjutant i 1678 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Caspar_von_Rappe) og ble i ekteskap med NN v. Winterfeld far til Frederik Otto von Rappe (1679-1758), oberstløytnant, som giftet seg i 1728 med Dorthe Gjords (1686-), en datter av generaltollforvalter og trelasthandler i Christiania Gjord Andersen (se genealogi «Giord Andersen» her nedenfor) og Elisabeth Trane. Senere ble han stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, og hans hustru var en søster av Benedicte (Bente) Dorothea Giord(s) (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752), som allerede i 1704 hadde blitt gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1737): se Rappe-genealogi her ovenfor i stamtavlen samt genealogi «Scheel (Scheele)».
  • Schwennicke, Detlev: «Europäische Stammtafeln – Neue Folge»NF: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln, ofte her – på de to nettsidene – forenklet til/vist til som bare NF (Neue Folge) med fete typer.
  • Stutterheim, Eckart von: «ERFFA • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). S. 26ff (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): Heinrich den eldre von Erffa (1479-1524) til slottet Erffa osv. (mor: Ermgart [Elisabeth]  Herrin von Plesse) hadde i ekteskap med Margarethe von Brandenstein 4 eller 5 barn, hvorav eldste sønn og eldste datter var: 1) Hartmann von Erffa (+ 1531), medherre til slottet Erffa ~ 1° Ursula Huge (+ 1524), dtr. av NN HUGE og Anna NN til Greußen; ~ 2° Agnes von Farnrode, enke 5. mars 1531, dtr. av Dietrich von FARNRODE til Wenigenlupnitz og NN von Kutzleben. S. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge» osv. – som sitert her ovenfor under Buek:1840: se dér. Og 2)  Sibylle v. Erffa, 1523. S. 26: ~ „vor 19.10.1523 Hans Mönch (Münch), 1523. Hans Mönch klagt am 19.Oktober [sic] 1523 gegen die Brüder Hartmann, Heinrich und Hans v. Erffa in Vormundschaft seiner Frau Sibylle, ihrer Schwester, wegen Vorenthaltung ihres mütterlichen Erbes nach dem Tode ihrer Mutter.»  🔻NB 1: Hans d.e. von Erffa – sønn av Heinrich v. ERFFA til slottet Erffa, 1424 ridder, som falt ved Aussig 16. juni 1426, og Margarethe von Ebeleben (~ 2° Heinrich von Wintzingerode; ~ 3° Hans von WANGENHEIM) – hadde ifølge v. Stutterheim formodentlig («vermutlich») en søster Anna von Erffa, enke 1470, som var gift med Lutz von Wangenheim, 1448/1463, medherre til slottet Winterstein. S. 24: «Bei einem Verkauf von 10 Höfen im Dorf Sonneborn und 16 Acker Wiesen in Erffa am 24.August 1500 durch Heinrich v. Erffa an Hans v. Wangenheim nennt Heinrich diesen seinen Oheim. (Der verkaufte Besitz hatte vorher zum Leibgedinge von Heinrichs Frau Margarethe gehört.) Zu diesem Verkauf gibt Heinrichs Bruder Hans v. Erffa seine Einwilligung, der Hans v. Wangenheim ebenfalls als seinen Oheim bezeichnet. Hierauf stützt sich die, auch in der Familiengeschichte Wangenheim, 1874, Seite 331, geäußerte Vermutung, daß Anna, die mit Lutz v. Wangenheim verheiratete Mutter des Hans v. Wangenheim, eine geborene Erffa war.» Bemerk videre: Denne Hans von Wangenheim (+ ca. 1505) ble i ekteskap med Katharina von Nismitz far til Dorthee von WANGENHEIM, som ble gift med Stellanus von Scharffenstein, og dette ektepar fikk datteren Elisabeth v. SCHAFFENSTEIN, som i 1567 ble gift med Sebastian Janus von Eberstädt (1517-96), hvis sønn, Heinrich Werner JANUS von EBERSTÄDT (+ 1635), ble gift med Martha Agnes von Erffa, i live i 1610, datter av Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle), til Osmarsleben ved Güsten, medherre til Erffa, som 1581 var hoffmester for den unge hertug Otto Heinrich von Braunschweig-Lüneburg, så hoffmester for hertug Wilhelms sønner Ernst og August, hvem han 1583 til 88 fulgte til Wittenberg. Han ble 1588 hertug Wilhelms hoffråd. 1590 ble han utnevnt av kurfyrst Christian av Sachsen til «Hauptmann in Wittenberg». Og særlig viktig: Etter kurfyrstens død vendte han tilbake til Braunschweig og var fra 1593 til sin død statholder i CELLE❗️Han ble gift 1. gang i Schermke i 1588 med Anna (også kalt Anna Hedwig: se nedenfor) von der ASSEBURG [s. 31: «+ im ersten Kindbett {!} Haus Meinersen 5.6.1591, begr. Celle, Pfarrkirche»], datter av keiserlig oberst Johann v. d. Asseburg til Neindorf og Clara von Cramm) og 2. hustru (~ 1593) Martha BOCK (und Polach), dtr. av kursachsisk geheimeråd Abraham Bock til Klipphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Bock) og Elisabeth PFLUGK (som v. Stutterheim skriver navnet), dtr. av Valentin PFLUG til Knautheim og Barbara v. Schönberg. Denne Martha eller Margarethe BOCK (+ etter 1610) hadde 1. gang vært gift med Johann Gebhard von Hoym (+ 1590 Stecklenberg). – Ifølge Stutterheim døde altså Anna v. der Asseburg i første (!) barselseng, dvs.: etter at det éneste barnet, sønnen Christian, ble født i «Haus Meinersen 22.5.1591». Han, Christian v. Erffa, ble forresten gift («Eheberedung 30.4.1620», altså noe etter denne dato) med Anna Margarethe v. Wangenheim (+ 1674), dtr. av Jobst v. WANGENHEIM zu Wangenheim og Maria Treusch v. Buttlar. Men viktigst i denne sammenheng er dette, at  v. Stutterheim oppfører Christian som det éneste barnet av dette 1. ekteskap, og uttrykkelig hevder, at moren, Anna v. der Asseburg, døde i «ersten Kindbett», hvilket skulle utelukke en datter KUNIGUNDE VON ERFFA, som nemlig giftet seg med professor i Leipzig, Balthasar Casper WESSLING, hvis datter, Anna (!) Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), giftet seg med Johan LANGEMACH (1592 Kiel-1645 sst.) og ble svigermor til Hans FOLCKERSAHM: se genealogi «Scheel (Scheele)». Om nå dette var tilfelle❗️ For ifølge Arnfinn Horne, som står bak «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» (lenke: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok) er det dokumentert, at Kunigunde var en datter av 1. ekteskap. Jeg ringte forfatteren, Arnfinn Horne, og på mitt spørsmål: om han selv hadde sjekket kildene m.h.t. Kunigunde v. Erffa, kunne han absolutt bekrefte, at dét hadde han gjort, for han hadde svært god greie på datamaskiner, og han søkte opp kildebelegg gjennom kirkebøker og databaser til mormonene utlagt på nettet, kunne han forsikre meg om i denne henseende. Men så var det plutselig slik, at han egentlig var på reisefot og skulle til USA en tur, så om jeg kunne ringe ham opp etter en uke, så ville vi kunne få mye bedre tid til en utdypende samtale. Men da en uke var gått, tok han ikke telefonen, og plutselig – i tillegg! – forsvant fra nettet to nettsider med viktige opplysninger, som jeg hadde funnet om aktuelle emne, nemlig et «GENi»-innlegg (ved en anonym «Private User»), som bekreftet Hornes data, og endatil et slags «offisielt», tysk dokument, som bekreftet dr. Wesslings stilling som professor i Leipzig. Og denne sistnevnte nettside var blitt tatt bort fra nettet uten at jeg hadde fått tatt utskrift, men GENi-siden tok jeg utskrift av i tide, nemlig den 19. juli 2017. Dér hevdes Christian v. Erffa å ha blitt født i 1591, det samme år som moren, Anna v. der Asseburg, døde, og at hun ble født «circa 1553». Og denne Christian, som var sachsen-coburgsk råd, oppføres som helbror av «Kunigunde Wessling» og Georg Moritz v. Erffa! Dessuten finnes nå utlagt på nettet en annen (?) «Private User» tilknyttet GENi, som «May 14, 2018» opplyser, at heller ikke denne anonyme skribent kjenner til Kunigunde v. Erffa, men at Anna v. der Asseburg egentlig het Anna Hedwig v. der Asseburg, født «ca. 1552», ikke «ca. 1551», og at hun døde i 1592! Hvilket jo skaper en sterk usikkerhet vedrørende v. Stutterheims opplysning om, at hun døde i sin første barselseng den 5. juni 1591, ikke desto mindre fordi dette siste GENi-innlegget også hevder, at Anna Hedwig v. der Asseburg var mor til hele 4 sønner: 1) Georg Moritz II v ERFFA (født ca. 1590!); 2) Hans Hartmann II v. Erffa (1591 [!]-1632), 3) Christian v. Erffa (1592 [!]-1637) og 4) Wilhelm v. Erffa (+ 1631). Det ser altså ut til å måtte (?) bero på en eldre og uriktig kilde, at Anna Hedwig v. der Asseburg døde i juni 1591 – og/eller – i hvert fall – at hun døde «im Ersten Kindbett» – nemlig i: «Haus Meinersen 5.6., begr. Celle, Pfarrkirche 80», hvor denne note 80 viser til «Archiv Ahorn V A 1 Nr.9.», men uten at det sies noe mer om et slikt arkiv under «Nachweis der Fundstellen» (hvor det dog presiseres, at det dér bare er anført «Mehrfach benutzte Literatur»). Men hadde hun så i virkeligheten hele fire sønner, kan hun sannelig også ha hatt en datter! Som kjent finnes døtre i eldre tid ikke så ofte kildebelagt som menn gjør. Men mye taler for, at Kunigunde v. Erffa må ha vært en datter av Hans Hartmann v. ERFFA og Anna v. der Asseburg, fx. dette, at Kunigunde v. ERFFAS datter med dr. jur. og kurfyrstelig råd, prof. Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), Anna WESSLING (1692 Leipzig-44 Kiel), synes å ha blitt oppkalt etter sin antatte og/eller på visse steder oppførte mormor, ANNA v. der Asseburg. Dessuten blir det herved lett forklarlig, hvorfor slekten Scheels første generasjoner i Danmark får en så livlig tilstedeværelse, eller når et slags genealogisk «kokepunkt», i Odense – særlig i møtet med slekten Langemach, hvorfor også Vandlinggård ved Haderslev blir et nytt brennpunkt for den genealogiske oppklaring av familien Scheels forbindelse til slekten Reventlow; – ja, nettopp ved den genealogiske sammenheng med slekten v. Erffa blir en rekke forhold så mye lettere å forklare: jfr. genealogi «Scheel (Scheele)»)! Sett i lys av den ennå ikke behandlede, scheelske middelaldergenealogi, er det kanskje på sin plass allerede her å nevne, at fx. grener av den store slekt von der Asseburg er Schele-ætlinger, for ikke å snakke om de utallige von Grove-ætlinger i både den tyske adel og i de europeiske fyrstehus. (Disse forhold vil bli drøftet senere, først under den kommende behandling av biskop Johann av Lübecks nærmeste famile, siden under behandlingen av slekten Schele dictus Luscus i Minden og Paderborn, i Osnabrück, Lüneburg og Kiel (og flere steder). 🔻NB 2: I byen Celle var på denne tid en gren av slekten SCHELE virksom (fortsettes)!🔻NB 3: Ifølge litteraturen (B.U. Hucker kjenner [i 1971] dog bare Elzeke Scheles fornavn: men se nedenfor under kommentarene til Witzendorff:1952) var antagelig moren til Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, en Monnik [ifølge Hucker], og da denne Sophia nevnes «Domine» 1314, og også nevnes 1324, passer det kronologisk godt, at hun kan ha vært en datter av ridderen Lippold genannt Monnik, som hadde en datter Marg. MONNIK nevnt 1337 og gift før 1299 med Gerhard II von Bederkesa, hvis bror, Johan. IV Lowe (Leue) v. Bederkesa, var gift med NN von Rhade, en søster av Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, 1324/59❗️En bror av Marg. Monnik var dessuten Henric Monikk, som var far til Johann Mönch (+ 1397), domprost i Bremen og 1395 bispekandidat, og Lippold de Monick anders gheheten van der Helle, 1397, som førte en ørn (lignende den tyske riksørn) i sitt våpen. Og kanskje var disse brødres søster Agnes v. der Hellen (!) genannt Monig, som var gift med Heinrich v. der Lieth, 1366. – Ifølge Hucker:1971, s. 86, opprettet domprosten et testamente: Reg. nr. 50: «1397 Juni 28 / Johann Monik, Dompropst zu Bremen, errichtet sein Testament und Vermacht unter anderen dem Thietmar von Rhade (Dittmar van Rode) sein Streitroß [stridshest] (vaebtezet pert), seinem Bruder Lippold von der Helle ein edles Pferd.» Thietmar IV v. Rhade var 1359 væpner, men sies i Huckers stamtavle å være nevnt 1324/59 (han var en farbror av Lippold II v. Rhade, 1377/1412, væpner (knappe) 1388, som var gift med Elzeke Schele), så den Thietmar som ble testamentarisk tilgodesett med en stridshest, må være den fjernere slektning av den yngre linje, Thietmar V v. Rhade (+ før 1410), Dekan til St. Andreas i Verden, 1388/1402. Og domprostens bror, Lippold de Monick gen. van der Helle, hadde to sønner, Hinrick de Monick, 1406 knappe (væpner) og dennes bror Johan (Monnik), som også var væpner ifølge «Urkundebuch des Klosters Lilienthal 1232-1500», urkunde nr. 348 av 15. juni 1404, hvor Lippold og hans to sønner nevnes i forbindelse med en eiendomsoverdragelse: «Wy Lippolt de Monick anders gheheten van der Helle unde wy Hinrick unde Johan, brodere, desses / sulves Lippoldes sonen, knapen, bekennen unde betughen openbare vor alles weme an dessen breve…» osv. Luneberg Mushard skriver om slekten i sin «Monumenta Nobilitatis Antiqvæ Familiarum Illustrium…» (1708/faksimileutgivelse Berlin 1905), s. 284: «Anno 1460. ohngefehr ist der letzte [?] dieses Geschlechts Herr Hinrich von der Hellen / zum Strukenborstel erbgesessen / gestorben / dessen Tochter Peleke von der Hellen / herrn Jürgen Lütken in Hamelwürden / ehelich vertrauet worden. Er liegt begraben auff dem Kirch-hofe zu Otterstede / wovon folgendes Epithaphium vor der Zeit ausser / nun aber in der Kirchen zu finden: Hier vor düssen Stein ligt begraven Hinrick de Mönnick de sonst genömt van der Hellen. Was de letzte [?] van dessen Stamme. Des Seele Gott gnädig sy.» Men var han virkelig den siste? Eller kan slekten ha levet videre (ikke i det bremiske, men i Hamburg eller Hamburgs omland) – evt. kognatisk – frem til Heinrich Mönch (Monnik/Monk) (+ 1489), hvis sønn 1552/64 het Heinrich Monnick (!) (Münch) genannt Schele og hadde umyndige brødre? 🔻NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Beckhausen (~ Margrethe Klencke❗️), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I); – og broren Hartke Münnichs hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616/17) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen!) og 1. hustru Anna Hadewig og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid von Ripperda❗️Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Kater:1995, det 1. NB merket med rød trekant!
  • Thaulow, Th.: «Slægterne Thaulow» (Kbh. 1922). S. 21f om Jørgen Bertelsen Thaulow (1606-80) (fete typer ved A.S.): «For Helbredets Skyld gik han derefter til Fods gennem Holsten og Slesvig til Kolding, hvor han i 6 Uger opholdt sig hos sine Söskende. Hans Hensigt var nu igen at rejse til Udlandet for at fortsætte sine Studier, men under et Ophold paa Fyn tilböd Biskop Hans Mikkelsen ham Rectoratet over Skolen i Nyköbing Falster. J. Th. sagde ja og avlagde Rectoreden den 26/5 1632. Kort Tid herefter tilböd Rigsraad Erik Juel til Hundsmark [vel: Hundsbæk] ham Stillingen som Hovmester for sin Söstersön Niels Vind [til Grundet] paa dennes Udenlandsrejse. Dette tilbud kunde J. Th. ikke sige nej til, og den 25/7 1633 nedlagde han Rectoratet og drog to Dage efter over Fyen, Viborg, Skive til Torpegaard, hvor Niels Vind boede. Den 22/5 drog han afsted med sin Myndling paa en 5-aarig Rejse til Nederlandene, England, Frankrig, Schweitz og Italien. … 1638 vendte han hjem, og Biskop Hans Mikkelsen beskikkede ham straks som Conrector ved Odense Skole, i hvilken Stilling han indsættes den 2/5 1638. 2 Dage herefter rejste han til Köbenhavn og tog Attestats, og Aaret efter den 21/5 1639 fik han Magistergraden og beskikkes nu til et nyoprettet Professorat ved Odense Skole som Professor ethices og eloquentia, 33 Aar gl.» S. 23 (og understrekningene i det følgende stammer fra originalteksten, bortsett fra de understrekete datoer, som skyldes telefonnummereffekten; og fete typer er ved A.S.): «J. T. var gift 4 Gange. / 1) Karen Villumsdatter (Chr. Gjersing [dvs. Gjessing!] kalder hende Catharina), en Borgmesterenke af Odense. … 2) Margrethe Jeremiasdatter Wulf, Datter af Slotsforvalter og Slotsskriver Jeremias Hansön Wulf paa Koldinghus og Hustru Anneken Hermansdatter Reiminck. De blev gift den 10/10 1652. Hun döde den 5/1 1656 og efterlod 1 Sön og 2 Dötre (Sösteren se S. 33). 3) Den 6/2 1657 trolovede Biskoppen ham med den 54-aarige Catharina Hansdatter Brun og viede dem den 5/4 1657. Hun var datter af Lector theologiæ Hans Brun og Hustru Marine Christophersdatter Bang. Catharina Brun havde været gift 1’ med Stiftsskriver Peder Rasmussen Balslöv, död 1632, 2’ 1640 m. Professor ved Odense Gymnasium Jens Povelsen Vinding, f. 1609 död 1655, Broder til Etatsraad Poul Winding (S. 34), en Sönnesön af Raadmand Jens Poulsen i Kolding. Hun döde selv den 26/12 1662, 59 Aar gl. … 4) Den 6/1 1664 blev han gift med Else Jörgensdatter Mule, Datter af Borgemester i Odense Jörgen Mule og Hustru Barbara Mogensdatter Rosenvinge, Enke efter Raadmand Herman Hahn + 9/5 1660, og Söster til Assessor Hans Mule. Hun döde den 20/2 1687.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52809&tree=2.🔻NB 1: Med sin 2. hustru, Marg. Wulf, hadde mag. Jørgen Taulov også en 3. datter, som slektshistorieforfatterTh. Thaulow tydeligvis ikke har kjent til, nemlig Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som i 1674 ble gift med Jørgen Hermansen Hahne (1647-1699), professor, dr. med., sønn av Herman HAHNE (1608-60), rdm. i Odense 1654-60, og Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614-87), som i 1664 ble professor Jørgen Bertelsen Taulovs 4. hustru❗️ Og dette ektepars sønn, Jørgen Hahn(e) (1678 Odense-1730 sst.), ble gift med Mathianette Brochmand (1675 Ribe-1756 Odense), dtr. av Wilhelm Brochmand (1630 Kiel-87 Ribe), borgermester i Ribe (og Margrethe Hansdatter Schack [Skock]), sønn av Herman Rasmussen BROCHMAND (Brockmann) (1598 Køge-død i Kiel), hvis mor var Bodil Jacobsdatter Truelsen (1561 Kbh.-1619 sst.) (mor: NN Perdersdatter Dringelberg), som 2. gang i 1605 ble gift med Iver Christophersen Schoeller (Schöller) (ca. 1568 Ribe-1620 Køge)❗️Mathianette (Marthinette?) Brochmand hadde en søster, Anna Dorthea Brochmand (født i Ribe, + 1727), som ble gift i 1682 med mag. Laurits Christensen Aagaard (1656-1711), sogneprest i Helsingør. 🔻NB 2: Ovennevnte Bodil JACOBSDATTER hadde mange barn, bl.a. dr. theol. Jesper Rasmussen Brochmand (1585 Køge-1652 Kbh.), biskop over Sjællands stift, som i 1611 ble gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg (1581 Aalborg-1661), og Hans Rasmussen Brochmand (1594-1638), dr. theol. og prof. ved Universitetet, som i 1623 i Kbh. ble gift med Drude Thomasdatter Finke (1604-71), hvis datter Søster Brochmand (1629-93) ble gift 1. gang i 1651 med mag. Morten Grum (+ 1652), slottsprest i Kbh. og 2. gang i 1655 med mag. Mich(a)el Tisdorph (1628-1701) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Præst/Mikkel_Henriksen_Tisdorph), sogneprest ved St. Nicolaj kirke i Kbh. og fetter av Karen Tisdorph (1632-1712), som i 1661 ble gift med Laurits Henriksen Hjort (1629/31-75), hvis sønn Henrik Hjorth (1666-) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), datter av Marcus SCHEEL og Susanna von Holten: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Conradi» her nedenfor: Anna Maria SCHEELS datter, Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), ble gift før 1717 mer kaptein Morten Poulsen Koefoed, hvis svigerdatter var Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals)! 🔻NB 3: Ovennevnte Sille Tønnesdatter BALCHENBURG var en søster av Lambert Antonii Tønnesen Balchenborg, som i ekteskap med Anna Christensdatter Lund ble far til Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balchenborg (ca. 1630 Sunndal, Møre og Romsdal-70 Slangerup), som 1. gang ble gift med sogneprest Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop Thomas  Kingo (1634 Slangerup-1703 Odense): Se https://wiberg-net.dk/1061-62-Slangerup.htm. Dessuten: Jfr. BRINCK-genealogi under genealogiene «Scheel (Scheele)» og – særlig – «Løwencron» her nedenfor, det 4. NB merket med rød trekant i den første serien av slike NB’er❗️
  • Wiberg på nett: se https://wiberg-net.dk/ ❗️Se også http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Personalhistoriker/S.V._Wiberg.
  • von Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» – etc. – Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier; – til forskjell fra i Hamburg, var det ikke «forbud» mot adel eller adelige rettigheter i Lüneburg, hvor de førende slekter med borgerrett og privilegier besto av byens patrisiere og landadelsmenn fra byens oppland i skjønn forening), altså 1351 borger i Lüneburg, og gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. Stöterogge til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. TOPPENSTEDE, veksler i Lüneburg. Johann SCHELES bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springitgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich SPRINGITGUT (+ 1393), far – evt. farfar – til bl.a. Johannes eller Johann SCHELE (1356/75 Hannover-1439), 1420-38 fyrstebiskop av Lübeck , keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og hans sekretær, som han også var for kong Albrecht II av Habsburg, med hvem keisertittelen ble tilknyttet huset Habsburg: se spissartikkelen. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre av Rahden, så hun var altså ikke en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «…er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså kanskje] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herr zu Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon, (jfr. her forøvrig min korreksjon av tidspunktet for fordrivelsen av Rabodo Schele fra borgen Raden i litteraturlisten til genealogi «Moltke») og derfor en bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen – uten spørsmålstegn – som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen – og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! – Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer – og masse nyere, tysk litteratur – beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen – et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold – som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand – som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn (og altså fyrstebispen av Paderborns tjenestemenn [en tjenestemann = en minister]). Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de større herskaper, grevelige og edelherrelige, bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere og snart aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland, grevene av Schaumburg (Schauenburg), gjorde sin entré nettopp dér. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. Krag på Jylland (slekt), hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••♦️ LENKER: ♦️

⭕️REFERANSER⭕️ (som alle også finnes plassert i stamtavleteksten): 1) Arnold Burenius; 2) Emsbüren; 3) Philipp Melanchton; 4) Magnus III av Mecklenburg-Schwerin; 5) utgått – men erstattet av ny lenke; 6) pave Hadrian VI; 7) slekten Bacmeister; 8) Martin v. der Meden:

🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓NB: En god nyhet for nettsiden axelscheel.net: I juni måned 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den  28. august  passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august, har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert. 

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk, særlig i Ohio i USA. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 10. juli 2020 var de årsgjennomsnittlige besøk økt til 🎯👁 120 055 👁🎯, hvorav 26077 i Danmark, 25594 i Norge, 6190 i Tyskland, 5254 i Frankrike; så 3500 i New Jersey på en 7. plass, 3340 i SAR Hongkong på en 8. plass og 3139 i Holland på en 9. plass; videre 3020 i California på en 10. plass, 2870 i Kina på en 11. plass og 2040 (ned fra 2321 på under en uke) i Storbritannia på en 14. plass; og nede på en 22. plass ligger Sverige med 726 årsgjennomsnittlige besøk. Og årsgjennomsnittlig besøkstid ligger nå på 🧲👁 2 min. og 31 sek. 👁🧲 pr. besøk. Denne årsgjennomsnittlige besøkstid er i begynnelsen av august steget til 2 min. og 45 sek. – og tydeligvis som en følge herav er de årsgjennomsnittlige besøk blitt regulert i forhold til dette og har sunket med et par tusen, om enn disse samme besøkene fortsatt er i vekst det hele sett under ett eller på tross av den sterke økning i besøkstid: se mere om dette under de tilsvarende statistikk-opplysninger på den andre nettsiden!

Følgende tegn ⛔️ benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. I denne sammenheng kan det vises til Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvingerMotstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag 2019) og bidraget til Axel Scheel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», s. 237-261. Her har redaktøren gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra  ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel om pris/frakt etc.: https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568. Et utdrag av Nanna SEGELCKES «Forord» kan leses her: https://www.hannenabintuherland.com/culturalanalysis/krigens-arvinger-av-nanna-segelcke-militaer-konflikt-rammet-norge-nadelost/ ‼️Og i forbindelse med utgivelsen har det kommet et par uttalelser, som i høy grad har gledet redaktør, forlag og bidragsytere – og uttalelsen til krigshistorikeren, dr. philos. Lars Borgersrud (🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lars_Borgersrud; 🔻NB: og se da gjerne også det anbefalelsesverdige intervju – i serien Portrettet – helt på slutten av artikkelen under «Eksterne lenker», hvor det finnes en lenke til dagsavisen.no «Lars Borgersrud sitt liv i krigen»🦋) er egentlig noe lenger, enn de to gjengitte avsnitt i det røde feltet her nedenfor, og avsluttes med disse ord – etter denne passasje: «Her er for første gang sabotører, milorg- og etterretningsfolk fra forskjellige politiske leire presentert sammen. Historiene er forskjellig[e]. Men ett synes likt og overrasker oss: De formidler nesten alle at de såkalte ‘ansvarlige’ i hjemme- og utefront ikke gjorde nok i kampen mot nazimonsteret.» Så følger altså disse ord: «Tidligere har slike synspunkter vært stemplet som ‘uansvarlige’. Det blåser nye vinder i okkupasjonslitteraturen! Det er sannelig på tide!» – Og uttalelsen til forstander Ervin Kohn om fredsprisvinneren Elie Wiesel og det ansvar redaktør Nanna Segelcke har påtatt seg, er vakre ord fra jødisk hold som varmer:

☘️⭕️☘️⭕️ ☘️ CONRADI ☘️ ⭕️☘️⭕️☘️ er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes byfogd Johan David Conradi (1708–1771). Tre av hans sønner bosatte seg i Norge, og to av dem har nålevende etterslekt som bærer navnet Conradi. Men: dette er ifølge visse norske oppslagsverk som Store norske leksikon o.l. Mest sannsynlig kom slekten Conradi opprinnelig fra Danzig, hvor nemlig den ovennevnte byfogds sannsynlige farfar, Daniel Conrad Conradi (+ 1695 i Riga) var født: men se mere om dette i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under en av de mange kommentarene dér til Friis-Petersen:1932, hvor det også finnes en lenke til stamtavle over den i Sverige adlete gren av slekten. 🔻NB: Dette aktuelle utdrag finnes nå – fra mars 2020 – også gjengitt i nærværende genealogis litteraturliste her nedenfor under Friis-Petersen:1932❗️- Den norske slekt i utdrag:

  • Johan David Conradi (1708–1771), byfogd i Nibe på Jylland. Gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), en datter av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann (1689 Nibe-1753).
    • Jørgen Agersborg Conradi (1752 Nibe–1785 Fredrikshald), tollforvalter i Fredrikshald. Gift i 1775 med Anna Sophia Berg (1749-1810), dtr. av NN. 🔻NB: Jørgen Agersborg CONRADI hadde en eldre søster, Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals), som i 1780 ble gift med Hans Jørgen Koefoed (1728 Svaneke, Bornholm-85), sogneprest til Hassing, en sønn av kaptein Morten Poulsen KOEFOED og Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), dtr. av Henrik HJORTH (1666-) (mor: Karen Ludvigsdatter Tisdorph) og Anne Maria Schell (Scheel) (1665/66-1740), en datter av Marcus SCHEEL og Susanna von Holten: se genealogi «Scheel (Scheele)» samt her like ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922!
      • Johan David Conradi (1775–1822), overkrigskommissær og skattefogd i Christiania. Gift i 1802 i Akershus slottsmenighet med Anna Margrethe Boy (Boye) (1776 Aker-1831), en datter av Jacob BOY og Jacobæa Marie Hiorth, dtr. av Povel (Poul) Hansen HIORT(H) (og Bolette Christine Stockfleth), en sønn av Hans Gregersen Hiorth (1664 Nyborg-1730), prest i Steenstrup og Lunde 1688-1730, og Ellen Poulsdatter Boesen (1664 eller 1665-18. des. 1747; men også visse steder angitt født 1670 i Svendborg [?]): se mere om denne slekt Hiort(h) i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anne Dorte SCHEELS sønn, regimentskvartermester Valdemar Gustav (Woldemar Gustavus) Høg (ca. 1708-69), som i 1760 ble gift 2. gang med Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av kanselliråd Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, som også var en datter av Hans GREGERSEN HIORT(H) og Helene (Ellen) Boesen❗️En tredje datter var Bodild (Bolette) Hansdatter Hiort (1690-1767), som ble gift med Peder Jacob Hersleb (1689-1757), 1725 hoffpredikant i København, 1731-37 biskop i Cha., Akershus stift hvor han etterfulgte den avsatte Bartholomæus Deichmann – og endelig biskop i København.
        • Johan Fredrik Conradi (1813–1852). Gift i 1841 med Carolina Emilie Angell (1814-91), dtr. av Lorentz ANGELL (1778-1860), stiftsprost i Trondheim, og Magdalene Marie B. Knudtzon (1786-1872): se slekten Angell.
      • Nils Jørgen Conradi (1776–1835), apoteker i Tønsberg. Gift i 1804 på Fredrikshald med Helene Kristine Henne (1783 Brunlanes-Tønsberg 1833), dtr. av sogneprest Andreas Christian HENNE og Kristine Bisgaard.
        • Andreas Chrisrian Conradi (1809–1868), lege og høygradsfrimurer, 1859 Ordførende Mester i Leoparden (etterfulgt i denne stilling i 1864 av nedennevnte Fredrik Adolf Haslund), 1863 Ordf. M. i Stuartlogen, ridder av Carl XIIIs orden 1867. Gift i 1833 med Gormine Sophie Gorm (1810 Horsens-83), dtr. av kjøpm., senere toller Jochum Carl GORM og Hedevig Sophie Bisgaard. 🔻NB: Følgende portrett av A. C. CONRADI er malt av Wilhelm Holter (1842-1916) og er hentet fra artikkelen «Medisinsk foreningsliv i Selskabet» (se http://www.michaeljournal.no/i/2012/11/Medisinsk-foreningsliv-i-Selskabet). A. C. Conradi var (1838-40 og i 1851) den 12. formann i Det norske medisinske Selskab, som i 1902 fikk maleriet i gave av sønnen Johan Gottfried C., også lege.
          • Johan Gottfried Conradi (1835–1919), lege i Kristiania: se https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Gottfried_Conradi_(lege). Se også https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_2.🔻NB 1: Fra 1902 det norske frimureris Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge. (🦋Bemerk i oversikten straks nedenfor, at Gabriel KIRSEBOM HANSENS mor, Margaretha Gabrielsdatter Kirsebom [se https://www.geni.com/people/Margaretha-Kirsebom/6000000007110030235], var en søster av Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom [1699 Sogndal-1742 sst.], som ble gift med Jan Jacobsen Kielland [1693 Kjelland-1765 Sogndal], kjøpmann og skipsreder, hvis sønn, Jacob Jansen Kielland [1726 Sogndal-88 Stavanger], 1762 kjøpmann i Stavanger [~ 1. gang med Margaretha Pedersdatter Scheen], i 2. ekteskap med Elisabeth Gabrielsdatter Schanche [1733 Ly-84 Stavanger] [mor: Elisabeth Godtzen!], ble far til Engel Arentz Kielland [1768 Stavanger-1804 sst.], som i 1792 ble gift med Anton Wilhelm Scheel [1763 Akershus festning-1810 Fredrikstad], kaptein og byfogd, som i 1805 ble gift 2. gang med Axeliana Christine Arentz [1785 Øiestad, Aust-Agder-1869 Stavanger]: se genealogi «Scheel (Scheele)»‼️🦋) Gift i 1876 med Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), en datter av grosserer og konsul i Kristiansand, Gabriel BLOCK KIRSEBOM[1] (= https://www.geni.com/people/Gabriel-Block-Kirsebom/6000000006796305587) (1814-86) og Francisca (Fransiska) Birgitte Rode Bock (1821-1900) og altså en søster av ▪️A) Gerda Francisca Kirsebom (1850 Kristiansand-81), som 17 år gammel ble forlovet med Oscar Mørch (1845-97) på et nyttårsball og gift med ham i Kristiansand den 11. mai 1871: se genealogi «Butenschøn»❗️Etter hennes tidlige død giftet han seg 2. gang i 1885 i Christiania med Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858 Cha.-1924), dtr. av fabrikkeier Knud Graah og nedennevnte Helene Marie Conradi. Lilla MØRCH født Graah flyttet som enke til sin sønn Ole Jacob Mørch (1889-1965) (~ 1920 Edle Smith [Smith av Tvedestrand]), disponent i A/S Knud Graah & Co., morfarens gamle forretning. Og Ole Jacob MØRCHS helsøster, Helene Marie Mørch (1886-), var oppkalt etter sin mormor, Helene Marie Conradi, og ble i 1916 gift med gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883-1963), en bror av frimurer og senere NS-finansminister etc., Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz[2] (= https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz) (1878-1945), som var en sentral figur i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av i 1933. (Mere om slekten GRAAH finnes i genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)».) Dessuten hadde søstrene MØRCH og CONRADI født Kirsebom en bror, ▪️B) Alfred Kirsebom (1847 Kristiansand-94), død som svensk-norsk visekonsul i Bilbao, som i ekteskap med Lydia Elisabeth Wigert (1858-1904) fra Sverige, sangerinne, ble far til Carmen Franciska Christine Kirsebom (1887 Frankrike-1951 Oslo), som ble sin (inngiftede) onkel Johan Gottfried CONRADIS pleiedatter (🦋se s. 14f i Iselin Theiens biografi «Sonja Wigert • Et dobbeltliv» av 2010, 2019-utgaven, hvor det kan «blas i» de første sidene hér [klikk på «bla i boka»]: https://www.cappelendamm.no/_sonja-wigert-iselin-theien9788202652159🦋), og som i ekteskap med major Sigvald Hansen (1881 Larvik-1954 Skien) (🦋hvis far, Hans Carl HANSEN [Bakkane] [1844 Bakkane-1925 Skien] [se https://www.geni.com/people/Hans-Carl-Bakkane/6000000023806867056; se dessuten: https://www.slekt.org/books/skien1886/064SLEKTENHANSENBAKKANE.html‼️], var medeier i Tinfos Papirfabrik på Notodden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tinnfoss🦋) ble mor til Erik Wigert, Knut Wigert (se https://nbl.snl.no/Knut_Wigert) og Sonja Wigert (se https://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_Von_Holstein-Rathlou)‼️(Knut WIGERTS 1. hustru, Eva Nordlie, var en kusine av nedennevnte Jens Henrik Throne Nordlie!) Ovennevnte «sångerska» Lydia Elisabeth Wigert eller Vigert fra Sverige var antagelig en datter av Olof Gustaf Wigert (1827-68 Soleffteå), som var med på å starte Sollefteå bryggeri i 1857 (senere Zeunerts), og (~ 1855) Christina Elisabeth Kjällman (Källman) (1825 [1830?]-), «jungfru i Djupön»: se https://forum.rotter.se/index.php?topic=45559.0. 🔻NB 2: Alfred KIRSEBOMS sønn med Lydia Elisabeth WIGERT, Gustav Newton Kirsebom (1889 Bilbao-1964) (~ 2° Lulu Theresa Zimmermann [1904 Pforzheim-], mor til to barn), ble 1. gang gift med Helene Mathilde Christiansen (1897 Tønsberg-1949), datter av høyesterettsadvokat Johan Henrik CHRISTIANSEN (1867-1953 Tønsberg) (og Clara Darre Aschehoug [1868-]), hvis mor, Mathilde Georgine Hvistendahl (1834 Tønsberg-1911 sst.), var en halvsøster av Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844 Tønsberg-90 Cha.), som ble gift i Tønsberg i 1866 med sin fetter Waldemar Hvistendahl, hvis datter, Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 2. gang i 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924], etter Røeds død eneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund), ble gift 1. gang i 1889 med Hjalmar Christian Røed (1857-1906), skipsfører og -reder, hvis datter, Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-1918), ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968) (~ 1921 Marie Aall), hvis datter Grete Stephanson (1914-2002) ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), NS-medlem fra 1933 og nestleder/en viss tid fungerende sjef for Hirden etc., skilt i 1946 osv.: se https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie (og se da også de 24 kommentarene samt klikk på lenken til NBL-artikkel om Nordlie)‼️Se dessuten litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1., 2. og 3. NB for flere og mere nøyaktige personalhistoriske opplysninger om både NORDLIE og andre av disse nylig nevnte personer. Se også litteraturlisten til nærværende genealogi «Conradi» under Stang:1959, den lille stamtavlen under Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), det 2. og 3. NB; og se begynnelsen av genealogi «Darre» her nedenfor‼️🔻NB 3: Som det fremgår av BAKKANE-stamtavlen ovenfor, var ovennevnte major Sigvald HANSENS bror, Johan Arndt Hansen (1876-1933) (eller Johan Arndt: se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arndt), apoteker i Risør, gift med Thora Holta (1878-), datter av Ole Halvorsen Holta (1851-1928) (se https://nbl.snl.no/Ole_H_Holta) (og Anne Jonsdatter Dale), hvis bror, Hans Halvorsen Holta (1859-1941) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Holta), var svigerfar til ▪️A) Marie Meitzner (hvis datter Bitten Holta ~ 1947 i Skien med Kristian Erhard Koren) og til▪️B) skipsreder Georg Fr. Aubert (1901-67): se genealogi «Aubert»‼️🔻NB 4: Oscar MØRCH og Gerda Fransisca KIRSEBOMS datter, Othilia Mørch (1876-1937), ble gift med høyesterettsdommer Ludvig Christian Amandus Bade (1865-1954), om hvem (den senere) høyesterettsjustitiarius Paal BERGS biograf, Per E. Hem, i sin biografi av 2012 over Berg skriver på s. 115: «Det assessor Ludvig Bade antagelig holdt på med, var å forsøke å overbevise Paal Berg om at han burde la seg oppta som frimurer.» Se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012‼️Merk dessuten dette: at BADES sønn, Otto Mørch Bade (1905-89), ble gift i Riis kirke i 1934 med Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97): se her nedenfor i genealogi «Klaveness»‼️
          • Helen Marie Conradi (1837–1866). Gift i 1857 med industrigründer Knud Graah (1817-1909): se slekten Graah.
          • Axel Conradi (1845 Christiania-1910 sst.), generalkonsul i Genova. Gift i 1890 med Petrea Caroline Wedel Jarlsberg (1856 Elingård i Onsø-1934 Oslo), en datter av baron Anton Frederik WEDEL JARLSBERG (1813-58) og Susanna Sophie Catharina Siewers (1823-1924), som døde som Norges siste baronesse, en søster av Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), som var gift med Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1836), dtr. av Ch. Fr. KNUDTZON (1807-59), lege, og Annette Sophie Augusta Scheel (1816-48): se genealogi «Scheel (Scheele)».
        • Anne Margrethe Conradi (1816-43) gift i Tønsberg i 1842 med myntguardein Kongsberg, Hans Leonhard Steenstrup (1810 Kongsberg-sst. 90), en sønn av sølvverksdirektør Paul Steenstrup og Mathea Bernhardine Collett.
        • Johanne Andrea Conradi (1818-51) gift i 1843 med Joachim Andreas Koht (1805 Kongsberg-84 Tromsø), farmasøyt (hos sin svigerfar i Tønsberg), apoteker i Tromsø og farfar til historikeren, utenriksminister Halvdan Koht❗️
        • Johan Gottfried Conradi (1820–1896), musikklærer i Christiania. Ugift.
    • Johan Christian Conradi (1755–1821), postmester i Fredrikshald. Gift 1. gang i 1779 med Christine Schmidt (Smit) (1761 Danmark-1807), 🔻NB: sannsynligvis en naturlig datter av kong Frederik V (12 barn); gift 2. gang i 1808 med Maren Cathrine Haslund (1781-1852), en datter av kjøpmann på Fredrikshald Jacob HASLUND og Anne Sophie Amalie Tambs (5 barn). – Se Hausmann (utdypende artikkel) under omtale av Christiana Friederica von BRÜGGEMANN (1712-60) (gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke): om hvordan den senere kong Frederik V allerede den 3. juni 1744 – som kronprins – lot seg oppta i frimurerlogen St. Martin i København, i en ellers pietistisk tid under Christian VI❗️
      • Johanne Margrethe Conradi (1780 Fredrikshald-1820 Stavanger). Gift i København i 1799 med Laurits Leganger Stang (1775 Fredrikshald-1836 Bergen), sorenskriver i Nordhordland: se Stang (slekter). 🔻NB 1: Hun var mor til statsminister Frederik Stang (1808-84), som atter var far til statsminister Emil Stang (1834–1912)‼️🔻NB 2: Og Johanne Marg. CONRADIS datter, Anne Stang (1812 Tønsberg-78 Lillehammer), ble gift med sogneprest Arnt Uchermann (1812 Innvik-75 Gloppen) (se https://www.geni.com/people/Arnt-Uchermann/6000000008597159754) (mor: Sophie Amalie Heiberg), hvis datter, Agnes Wilhelmine Didrikke Uchermann (1846-1926), ble gift ca. 1873 (Ibestad) med Otto Fredrik Borchgrevink (1845 Vardal-1915), hvis to sønner ble gift med to søstre BECH: ▪️A) Arnt Anton Borchgrevink (1879 Gildeskål-), som i 1902 ble gift med Margarethe Axelsdatter Bech (1879 Fredrikstad-); og ▪️B) Otto Fredrik Borchgrevink (1884 Ibestad, Troms-), som i 1907 (Ibestad) ble gift med Elna Bech (1884 Fredrikstad-), som sin søster en datter av Axel Bech (1838 Modum-94) (mor: Marg. Elis. Brahde fra Danmark!), lagmann i Drammen, og Olga Finne (1847 Risør-87 Fr.stad). Denne lagmann Axel BECHS sønnesønn, Stian Bech jr. (1903 Kra.-), var frontkjemper, NS-medlem (ifølge ham selv «Norges verste nazist») og med i Statspolitiet: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Michelet:2014; og lagmannen BECHS to søstre var: ▪️A) Marie Josine Bech (1830 Fosnes, Nord-Trøndelag-98 Cha.) (~ 2. gang i 1868 med Bernhard Aabye Broch [1824 Bragernes-94 sst.]), som i 1852 ble gift 1. gang på Bragernes med Arve Carl Andreas Holm (1828-66), hvis datter, Rebekka Holm (1864-1918), ble gift med Hans Jørgen (Jürgen) Kiær (1862-96) (🦋se https://www.geni.com/people/Hans-Jürgen-Kiær/6000000014463258910 [mor: Elisabeth {Betzy} Margrethe Schwartz {1837 Drammen-1914 sst.}]; se også https://snl.no/Kiær [‼️], i hvilken oversikt skipsreder H. J. Kiær er en uomtalt, eldre bror av Elias Cathrinus Kiær [1863 Drammen-1939 Fredrikstad], som ble gift med Caroline Birgitte Ninna Ramm [1866 Drammen-1939🦋), skipsreder, hvis datter, Elisabeth Eleonor Rebekka Kiær (1892 Drammen-1979 Oslo), ble gift i 1913 med Wilhelm Frimann Koren Christie (1885 Bergen-1956 Oslo) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie_(1885–1956), frimurer før krigen og Quislings statsrådssekretær etter 9. april 1940 etc.: se atter Michelet:2014. Og ▪️B) Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (1827 Odense-80 Tvedestrand), som ble gift med Fredrik (Fritz) Smith (Smith av Tvedestrand) (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, som overtok Furuøen ved Tvedestrand etter sin far, og som bl.a. ble svigerfar til Marg. Ahrendtz (Ahrendts) og Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911): se genealogi «Butenschøn», selve stamtavlen, under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), det 3. NB‼️
      • Christence Magdalene Conradi (1782-1842) gift på Fredrikshald med rådmann i Bergen, Rasmus Hansson (1775 Trondheim-1840 Bergen).
        • Christian Rasmus Hansson (1807-72) gift 1. gang i 1833 med Emilie Michaeline Falck (Michaeline Emilie Falch) (1811-35); gift 2. gang i 1837 med Harriet Marie Mørch (1816-1903), hvis søster Othilie Marie Mørch (1818-45) i ekteskap med Ole Mørch (1811-50) ble mor til ovennevnte Oscar Mørch (~ 2° Lilla Graah).
          • Av II: Emilie Michaeline Hansson (1838-1909) gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (1832 Cha.-1909 sst.), amtskasserer i Bratsberg, sønn av Carsten Baltazar CONRADI (🦋og Jacobine Fredrikke Schilling, en datter av general Jacob Fr. SCHILLING og Eleonore Catharina von Deden: se Schilling (slekt)🦋), nest yngste sønn av ovennevnte Johan Christian Conradi og 1. hustru Christine SCHMIDT. – Emilie Michaeline HANSSONS helbror, Michael Skjelderup Hansson (1839-1922), advokat, adm. dir. i Storebrand, ble i 1866 gift med Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922): se genealogi «Lasson»❗️
      • Adolphine Christine Conradi (1784 Fredrikshald-1863 Christiania) gift i 1809 med kjøpmann på Fredrikshald, Hans Fredrik Haslund (1784-1822) (mor: Anne Sophie Amalie Tambs), hvis sønn, Fredrik Adolph (Adolf) HASLUND (1810-86), ble opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard) i 1843 og endte opp som Ordførende Mester i 1864 (han etterfulgte ovennevnte Andreas Christian Conradi og ble selv etterfulgt i 1874 av Jacob Vogt.) I 1874 ble han ridder av Carl XIIIs orden. 🔻NB: Fr. Ad. HASLUNDS datter, Elisabeth Haslund (1853-1923), ble gift med Hans Christian Bassø (1845-1932), slektshistoriker, oberst, hvis sønn, Bjarne Bassøe (1892-1975) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bjarne_Bassøe_(1892–1975)), sivilingeniør og høygradsfrimurer, er omtalt i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr 1:1945 i forbindelse med en problematisk utgivelse av «INGENIØRMATRIKKELEN Norske Sivilingeniører 1901–55 med tillegg», som han var redaktør av: se dér‼️Forøvrig var hans svigersønn, Arild Fredrik Sverdrup Fearnley, en brorsønn av Hildur Eide Fearnley, som i 1922 ble gift med Ragnvald Skogsås (1895 Granneset i Vefsn-14. juli 1942 Sachsenhausen), hvis halvbror, Jørgen Albert Grannes (1879 Fløa, Grøva i Vefsn-1963), i ekteskap med (~ 1915 i Meldalen kirke) Emilie Anette Vedde (1882 Nærø i Namdalen-1971 Vefsn) ble far til Liv Elisabeth Grannes, som ble gift 2. gang i 1958 med forsvarsminister etc. Jens Christian Hauge, som samme år var blitt skilt fra sin 1. hustru, som han var blitt gift med i 1938, Anna Sophie Dedekam: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge‼️
      • Fredrik Henrik Conradi (1790–1854). Gift 1. gang i 1818 med Peroline Amalie Olsen (1798-1847), dtr. av skipsfører Peder OLSEN og Anne Margrethe Feght.
        • Jacob Feght Conradi (1826–1899), politimester i Sarpsborg. Gift i 1848 i Cha. med Claudine Olava Colditz (1828-1911), dtr. av smedmester Hans Emanuel COLDITZ og Anne Olsen.
          • Theodor Conradi (1854–1941), kunstmaler og apoteker i Harstad. Gift i Arendal i 1888 med Anna Wagle (1869 Arendal-1952 Harstad), dtr. av skomakermester Tellef Christian WAGLE og Anne Knutsen.
      • Av II: Johan Marenus Conradi (1812 Fredrikshald-71 Askim), sorenskriver. Gift i 1844 i Tune med Ingeborg Hedevig Vogt (1822 Tune-1901), dtr. av prost og sogneprest til Tune Johan Nielsen Vogt og Henriette Elisabeth Lorenzine Juhl.
        • Johan Christian Conradi (1849 Sarpsborg-1927), grosserer. Gift i Cha. i 1897 med Marie Magdalene Vogt (1865-), dtr. av oberst Carl Jacob VOGT (farmor: Abigael Monrad: se genealogi «Vogt») og Marie Caroline Wilhelmine Sophie Aabel.
          • Abigael Charlotte Conradi (1899-) gift i 1932 med Ole de Vries Hassel (1894-1984), cand. jur. 1916, fylkesmann og medlem av Nasjonal Samling, NS-dommer etc.
        • Johan Nielsen Vogt Conradi (1853 Sarpsborg-), handelsmann i Hamburg. Gift i 1904 i Hbg. med Johanne Magda Dieckmann (1865-), dtr. av kjøpmann i Hamburg Georg Wilhelm DIECKMANN og Ida Bertha Brun.
        • Carl Peter Conradi (1857-1930), siviling, grunnla et konsulentfirma for skipshandel. Gift i 1904 i Kra. med Valborg Heiberg (1880 Trondheim-), dtr. av oberst, senere tollkasserer i Larvik, Axel WULFSBERG HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) og/eller genealogi «Scheel (Scheele)») og Emma Sejersted: se Sejersted (slekt). (3 sønner.)

             🦋 LITTERATUR:🦋

  • Conradi i Store norske leksikon.
  • NN: «Familien Conradi i Norge» (1912): https://www.nb.no/nbsok/nb/7aa25e31bb3f14c1462663b1338b2204?index=1#0
  • Friis-Petersen, H.: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog / II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til genealogi «Burenius», men hører vel så mye til her, i nærværende genealogi «Scheel (Scheele)», som i genealogi «Burenius». Slik innledes de lange sitatene fra og kommentarene til denne litteraturhenvisningen, slik den fremstår i genealogi «Scheel (Scheele)». Men et kort utdrag tas også med hér i nærværende litteraturliste til genealogi «Conradi», da disse opplysninger dreier seg om denne slekt (istedenfor anførselstegn innrammes hér den delvis siterte tekst [her er kommet til en rekke nye henvisninger] av to røde kryss, før et kort tillegg følger: ❌E4. Johannes Liime (1685-1763), magister 1714, sogneprest til Himmelev 1714 samt prest ved Roskilde adelige Jomfrukloster 1717. Gift i Kbh. Holmens kirke i 1716  med Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), s. 26: «antagelig Datter af kgl. Stutmester JØRGEN HENRICH FLYGGE og [~ 1683] Hustru MAGDALENE SEBØTKER»! Denne Magdalene Søbøtker (Söbötker) (som etter Flügges død ble gift 2. gang i 1699 med major Hans Georg Schröder til Skaftelevgård) var en søster av bl.a. Margrethe Søbøtker (o. 1660-77), som ble gift i 1674 med skipsreder Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), som 1687 ble forstander for St. Petri kirke i Kbh. og 1688 en av Stadens 32 menn samt dir. for Ostindisk Kompagni, og av Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (ca. 1650-94), som 1. gang ble gift med «Silberdiener» Peder Hiort (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1684 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schlossdeputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, s. 433), med hvem hun ble mor til 7 barn, bl.a. de tre: 1) Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderhandler, som i 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt2) Daniel Kellinghusen (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANN (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL (1648-1717) til Tiselholt3) Hans Kellinghusen (1692-1770), eier av Vejstrupgaard 1722-48, som ble gift med Anna Kirstines søster, Elisabeth Sophie Trochmann. Av betydning er det her også, at Andreas Kellinghusen etter Sophie Amalie Søbøtkers død ble gift for 3. gang i Køge i 1696 med Abigael Riber (1651 Køge-1740), dtr. av Jens Hansen RIBER og Sara Hansdatter, som var en datter av Hans Christensen (+ 1657 Køge) og 1. hustru Cath. Bate, datter av Anton BATE (ca. 1560 Haderslev-1602 Nykøbing Falster), hoffmedicus hos dronning Sophie, og (~ ca. 1595) Sara Herculesdatter Oberberg (ca. 1570-1602), og altså søster av Sophie Bate (1600-53), som ble gift ca. 1618 med Knud Madsen Lerche (1596-1658): Jfr. de tilsvarende oppysninger om disse ekteskap under genealogi «Løwencron (Piper)», i det 6. NB merket med rød trekant tilknyttet stamtavlen, da jo Sophie Bates datter Sidsel Marie Lerche ble gift med Mathias von Westen, hvis datter Kirsten von Westen ble gift med Hans Jørgensen Stær og fikk en svigersønn Jacob Einsperg (Einsberg) til Hjortespring (osv.: Rørdam-aner). Men nettopp her kan også nevnes en interessant forbindelse til slekten Conradis eldste ledd: For Hans Jørgensen Stær (ca. 1655-), rådmann i Nykøbing Falster, ble som enkemann etter Kirstine v. Westen (1660-) gift for 2. gang med Karen Andersdatter Blangstrup (1669-), som atter ble gift for 2. gang med en yngre kaptein i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi (1687-), med hvem hun ble mor til den såkalte norske slekt Conradis «danske» stamfar, Johan David Conradi (1707/09-1771 Nibe), byfogd i Nibe, som ble gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86). Men det opplyses videre på nettet, at Friedrich Gottfried Conradis far, Daniel Conrad Conradi (+1695 i Riga), var født i DANZIG, og var gift med Elisabeth Munster (Münster), og dermed ser det ut til, at slektens hjemstavn ikke var Danmark, men Preussen, det nåværende Polen, og at den i Sverige adlete slekt CONRADI nedstammer fra en bror av kapteinen i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Conradi_nr_2020❗️- Men tilbake til Danmark: I sitt første ekteskap (inngått ca. 1680) med Kirstine von Westen, fikk altså Hans Jørgensen Stær en datter, Kirstine Hansdatter Stær (ca. 1685-), som ble gift med Jacob Einsperg (se https://www.geni.com/people/Jacob-Einsperg/6000000002095601075), forpakter av Knabstrup (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/knabstrup), 1715 eier av Hjortespring og Husumgård (ved Kbh.), hvis datter Bodil Kirstine Einsperg (1715-) ble gift 1. gang med kjøpmann og rådmann i Køge, Thøger Rosenberg (1702-45) (mor: Anne Christensdatter Humble), og 2. gang med Thomas Schatt (1721-28. nov. 1774), hører, kjøpmann, rådmann og toller i Køge, birkedommer i Gl. Køgegårds birk i Køge, hvis datter Marie Elisabeth Schatt (1747-1805) ble gift i 1769 med Christen Bolle Rørdam (1743-1802) (🦋mor: Vita Pedersdatter Bering: hvis faster Jytte Vitusdatter Bering [1654 Skabersjö slott i Skåne-84] ble gift med Bolle Luxdorph [1643 Kbh.-98 Stockholm] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bolle_Luxdorph], hvis mor, Maren Olufsdatter Staphrophski [ca. 1618 Magleby-89 Kbh.), av noen sies å være mor til Eline Staphrophski [1640 Præstø-etter 1704] [fx. av Alfred Maudal Steinson Paulsen den 15. mai 2019 hér {siden besøkt 22. mars 2020}: https://www.geni.com/people/Eline-Staphrophski/6000000017202420744] i et utenomekteskapelig forhold til Hans Ulrik Gyldenløve [1615 Helsingør-45] [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve], om enn ikke Wiberg kjenner denne Eline STAPHROPHSKI som presten Frants Andersen Maglebyes hustru – nei, heller ikke prestefruens navn i det hele tatt, hvilket jo kan tyde på, at Paulsen har rett [?] [se https://wiberg-net.dk/1192-Toksverd.htm]; men se først og fremst: https://www.geni.com/people/Vita-Pedersdatter-Bering/6000000016633591800❗️🦋), sogneprest i Kinsarvik i Hordaland (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rørdam), hvis sønn, offiseren Jacob v. Rørdam (1779-1852), forble i Norge etter adskillelsen fra Danmark i 1814, 1805 som premierløytnant i artilleriet i Cha. og som overtollbetjent ved Vallø Saltværk, og i ekteskap med Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble far til bl.a. marinekaptein Anton Christian Nicolay RØRDAM (1811–80), som ble gift med Annette Knutzen, hvis datter Valborg Rørdam (1847-93) ble gift i 1869 med lege Axel Christen Scheel (1837-1900). Valborg Rørdams gifte søstre var Anne Lovise Nicola Elise RØRDAM (1839-), som ble gift i 1866 med overlege i Bergen Peter Herman Vogt (1829-1900), og Rigmor RØRDAM (1853-1993), som i 1881 ble gift med dr. med., overlege Johan Engelhardt Eger (1846-1921). Og på underlig vis finnes det også en annen forbindelse til slekten Conradi i denne den yngste gren av slekten Scheel, da nemlig ovennevnte Valborg Rørdams sønnminister i Berlin Arne Scheel, ved sin hustru Lala Smith, som han ble gift med i Paris i 1909, var besvogret med diplomaten Christopher FÜRST SMITH (1883 Paris-1948); og han, C.F. Smithgiftet seg i 1923 med Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), en datter av konsul Niels Wilhelm Severin WITTRUP (1861-) og Karen Husted (1870-97), dtr. av Christen HUSTED (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg (🦋hvis mor, Lovise Brandt [1811-71], var en dtr. av sogneprest i Tryggelev, Gomme Frederik BRANDT [1773-1829] og [~ 1803] Lovise von Brockdorff [1777-1848] [~ 1794 toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach født 1750]🦋), og (~ 1865) Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted ( 1837-95), en datter av Andreas Christian HØY HUSTED (1806-83), tysk konsul og svensk-norsk vicekonsul, og Kirstine Fridericke Christiane Schønau (1815-57), datter av eieren av Kjølbygård 1805-32, Nicolai SCHØNAU (1778-1850), og (~ 1804) Wilhelmine Marie Christine Warelmann (ca. 1779-1869), som var en datter av Arnt Peter Heinriksen WARELMANN (VARELMANN) (1751-1821) fra Amsterdam, birkeskriver i Ryssensten birk (mor: Anna Jørgensdatter Hoyer født i 1726 i Holstebro), og (~ 1778) Mette Maria Conradi på Westergaard (ca. 1748-1831), en datter av ovennevnte Johann David CONRADI (1708-71), byfogd i Nibe, og Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), dtr. av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann: se genealogi «Conradi»❗️TILLEGG av 21.-25. mars 2020: Ovennevnte Bodil Kirstine EINSPERGS bror, Christopher Elovius Jacobsen Einsperg (1716 Hjortespring-1761 Nørre Vilstrup prestegård, Skibet, Tørrild, Vejle) (mor: Kirstine Hansdatter Stær), 1746 prest til Skibet (se https://wiberg-net.dk/144-Bredsten.htm – se # 1022 «Skibet» nederst på samme nettside!) ble gift med Anne Marie Nielsdatter Hass(e) (1722-98), en datter av Nicolaj HASS (1690 Tønder-1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest i Tranebjerg, og 1. hustru (~ 1720) Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25). Og 2. gang var denne Tranebjergpresten HASS gift med Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted), en datter av Bernt Caspersen SUHR (1673-1710), prest til Viby-Tiset (se https://wiberg-net.dk/1322-Viby), og Karen Lydersdatter Lassen (ca. 1683 Randers-ca. 1712), som 2. gang ble gift med Jens Pedersen Mørch (1682 Aarhus-1738), prest til Randlev og Bjerager. Se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1935», det 8. NB, m.h.t. Bernt SUHRS to søstre (tvillinger?): 1) Margrethe SUHR (også kalt Müller?) (1670-1708) ~ Laurids Henriksen Pontoppidan, hvis bror, Ludvig H. PONTOPPIDAN ~ 1° Barbara Backer og 2° Else Sophie Christensdatter SPEND: se (også) litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Jespersen:2010, hvor utførlig Spend-genealogi. Og 2) Anne Marie SUHR (1670-1740) ~ Hans Cappel Andersen Haasum (1686-1740), prest til Holbæk og Udby (se https://wiberg-net.dk/473-Holbek-U.htm), hvis datter Karen Hansdatter Cappel (vel også Haasum?) (1715-63) ~ Clemens Fischer: se (også) genealogi «Krag»❗️🔻NB 1: Ovennevnte Karen Lydersdatter LASSENS mor var Margrethe Palæmonsdatter Wendel (1652 Linaa, Gjern herred, Skanderborg-1695), datter av Palæmon Pedersen WENDEL og Margaretha Mathiasdatter Zoëga og søster av Beate Palæmonsdatter (Pallesdatter) «Zoega» (Zoëga) (ca. 1640 Linå-96 Røgen prestegård), som i 1679 ble gift med Søren Lauersen (Lauritsen) Lauerberg (Laurberg) (født i Laurbjerg; + i Røgen 1691), prest til Røgen 1679-91 (se https://wiberg-net.dk/968-Roegen.htm), hvis sønn Palæmon Laurberg til Klitgaard ~ 2° Anne Margrethe Marsvin, hvis datter Helene Marie Margrethe Laurberg (Laurbjerg) ~ Jens Jensen Aagaard: se atter (også) Spend-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010❗️🔻NB 2: Jens AAGAARD og Helene M. M. LAURBERGS sønn, Jens Palæmon Aagaard (1756-86), sogneprest til St. Jørgens kirke, Roskilde, ble gift i 1783 i Roskilde Domkirke med Dorthea Elisabeth Friis (1759 Roskilde-1812 sst.), hvis datter Jensine Palæmona Aagaard ble gift i 1804 med Jens Jacob Rosenkilde (1770 Astrup-1811) og 2. gang den 2. juli 1812 med Willum Frederik Treschow (1786-1869), geheimekonferanseråd (kong Frederik VIs rådgiver) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42171&tree=2), hvis far, Michael Treschow (1741-1816), høyesterettsassessor og amtmann i Roskilde, ble adlet den 9. oktober 1812: se https://snl.no/Treschow_-_dansk-norsk_slekt❗️🔻NB 3: I sitt 2. ekteskap ble ovennevnte Karen Lydersdatter LASSEN mor til Maren Jensdatter Mørch (1712 Tvede prestegård, Randers-74 Randlev prestegård, Aarhus), som ble gift med Caspar Ernst Polycarpussen HARTMANN (1708-86), sogneprest til Ørting og Falling, 1738 til Randlev og Bjerager (mor: Ida Hedvig Møller, datter av Caspar Ernst Müller født 1646 i Schwerin), hvis datter Ida Hedevig Hartmann ble gift med Peder Laurits Vitus Bering i dennes 2. ekteskap (se https://www.geni.com/people/Peder-Bering/6000000002959086569) og som selv var en sønnesønn av Christoffer Hartmann (ca. 1630 Brandenburg-83 Nykøbing-F.) og Magdalene Sibylle Heerfordt (1640 Nykøbing-F.-etter 85), hvis søster, Catharina Heerfordt (ca. 1645 Nykøbing-F.-1672 Odense), ble gift med Jacob Gottfried Becker (1638-1707) (~ 2° Kirsten Stephansdatter Rham, hvis mor var Karen Thomasdatter Riisbrich!), hvis bror, Abraham Gottfried Becker (1632-71), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1663 med Else Jonsdatter (1628-94), enke etter de to tidligere prester til Mesinge, Tausen og Hovi: se https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm. Og Else JONSDATTERS bror, Christen Jonsen Holmsted, eier av Broløkke (Brolykke) på Langeland (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/broloekke-langeland ❗️), var gift med Karen Hansdatter Krag, hvis bror, Knud Hansen Krag (🦋~ 2° i 1686 med Sille Riisbrich [~ 1674 Rasmus Thestrup {1648 Dalby-85 Mesinge}, sønn av Ole Rasmussen THESTRUP {1613 Aarhus-73 Dalby}, sogneprest til Dalby og Stubberup {se https://wiberg-net.dk/181-Dalby-S.htm} og Margrethe Kirstine Moth {1612 Flensburg-89 Viborg}, hvis halvbror Poul Moth {1612 Flensburg-1670 Kbh.}, kgl. livlege, i ekteskap {~ 1641} med Ida Dorothea Bureneus {1624 Kiel-89 Kbh.}, ble far til Sophie Amalie 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt Schønweide og Rixdorf]🦋), ble gift 1. gang i 1680 med Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else HARTMANN❗️Disse ekteskap omtales – som nevnt – i litteraturlisten til genealogi «Lasson», hvor også lenke til den genealogiske oversikt «Reimers B 10»; og se også genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 4: Det finnes en feil i oversikten «Reimers B 10», slik den foreligger nå, nemlig at den nettopp omtalte sogneprest til Mesinge fra 1671, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge) i sitt ekteskap med Sille Riisbrich helt sikkert ble far til den Marie Cathrine (Kathrine) Thestrup (1683-begr. 16. juni 1700 i Nakskov), som ble gift med Peder Andersen Hegelund (se https://wiberg-net.dk/812-13-Nestved-Pet.htm (besøkt senest 25. mars 2020), hvor det tvert imot under # 813 « Sognecapellaner til Nestved St. Peters Kirke» står, at Marie Cathrine Thestrup var «fmtl. af Mesinge»❗️Jeg burde altså ha ført henne opp med et tilknyttet spørsmålstegn; på den annen side kan tross alt den hele oversikt «Reimers B 10» være med på å underbygge denne sannsynligvis riktige formodning fremsatt i Wiberg-net❗️Ja, denne sannsynlighet økes også derved, at Sille Brodersdatter RIISBRICH i sitt 2. ekteskap inngått 1686 i Mesinge med Knud Hansen KRAG ble mor til Christine Krag (1691-1753), som i ekteskap med Samuel Christopher Bergen ble mor til Christopher Samuelsen BERGEN (1725 Kalundborg-67 Kbh.): se https://www.geni.com/people/Christopher-Samuelsen-Bergen/6000000045742252882). Dennes hustru, Martha Christensdatter Høst (ca. 1735 Kirke Helsinge-61 sst.), var en datter av Christen HØST (se https://wiberg-net.dk/419-Helsinge-D.htm) og Karen Krag Frederiksdatter HOLMSTED, en datter av Frederik HOLMSTED (1683-1758) (🦋~ 2° Martha Maria Brinch [1696-1758], enke etter Johan Thomsen Fischer [ca. 1685-1718 Nykøbing F.], landsdommer på Lolland og rektor i Nykøbing, hvis datter Johanne Johansdatter Fischer [1716-54] ~ 2° Rasmus Friedrichsen Paludan [1702 Cha.-59], biskop i Kristiansand: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Paludan [med lenke til artikkelen i Dansk Biografisk Leksikon med bedre opplysninger om bispens 3 ektefeller; se også https://www.geni.com/people/Rasmus-Paludan/6000000007941927965🦋) og 1. hustru Mette Fischer (Fisker) (+ 1718), som ikke bare var mor til fru Høst, men også til Christian Holmsted (1715-54), kanselliråd, som ble gift i 1750 med Anna Vilhelmine Beenfeldt (1720-75) og til Thomas Holmsted 1765 adlet Hielmskiold (1715-73), som i 1750 ble gift med Christine Ulricha Beenfeldt (1731-81), en over 10 år yngre søster av Anna Vilhelmine Beenfeldt (det ble holdt dobbeltbryllup den 11. sept. 1750). Hun ble gift 2° gang i 1756 med Niels Rosenkrantz von Holstein (1706-86) til Cathrinebjerg og Jomfruens Egede (mor: Bertha Scheel von Schack): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I59985&tree=2; og ikke minst: se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1835», helt fra det 2. til 8. NB om bl.a. Johanne THOMASDATTER Fischer, som ble gift med Corfits Henriksen Schurmann❗️🔻NB 5: Ovennevnte Jacob EINSPERG hadde altså vært forpakter av Knabstrup før han i 1715 kjøpte Hjortespring. I 1680-årene hadde Jørgen Parsberg måttet selge et forgjeldet Knabstrup til Frederik (Friedrich) Vietinghoff kalt Scheel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof#. Hans våpen:Og Friedrich (Vietinghoff kalt) SCHEEL (1624-91) (hvis mor var Margrethe Frederiksdatter BUDDE: se http://skeel.info/familygroup.php?familyID=F7363&tree=ks) ble gift i 1662 med Eleonore Marie Caisdatter Sehested (Sested!/Se[he]stedt) (1630 «Mecklenburg»-96), hvis søster Catharine Sehested (1625-70) ~ 1° Hr. Sigvard Knudsen Urne til Rårup (1603-61) (~1° [1629] Helvig Hansdatter LINDENOV, som døde i 1646 etter åha blitt mor til alle URNES 11 barn, også til Knud Urne til Julskov, hvem Hans Scheel sto på god fot med etter 1665, da Urne dette år ble eneeier av herregården Billeshave, som Scheel hadde vært forpakter av fra 1. mai 1662-65 i Henning Pogwisch’ eiertid. Hertil kan siteres fra Elith Olesen: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del» i PHT 16-VI-1972, s. 24: «I den følgende 3års periode 1665-68 var han bosat på den gamle herregård Eskebjærg på Hindsholm og omtales snart som forpagter, snart som forvalter. Eskebjærg ejedes på denne tid af Jacob Lindenov og Erik Krag, oversekretær i Danske Kancelli; sidstnævnte blev eneejer 1667. // … Kongen var velvilligt indstillet; ved Erik Krags mellemkomst fik Hans Scheel virkelig lov at beholde Kluset, ‘så længe han den påbudne contribution og sædvanlig afgift deraf erlægger’. / Samtidigt flyttede Hans Scheel efter 3års periodens udløb fra Eskebjærg for 1. maj 1668 at overtage forpagtningen af Sct. Knuds Kloster i Odense, der tilhørte admiralitetsråd, højesteretsassessor og landsdommer Jens Lassen, tilkendt ham for udlæg under svenskekrigen.») Så ble Catharine Sehested (Sested) ~ 2° i 1661 med Hans v. Ahlefeldt til Glorup (1620-94) (~ 1672 i Kiel med Anna v. Rumohr [1649-1711 Glorup]): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14679&tree=2; og hvis yngste søster, Magdalene Christine Sehestedt (1637-88), ble gift med Hildebrand von Hardenberg (se https://www.geni.com/people/Hildebrand-Christof-von-Hardenberg/6000000014339007142), hvis datter, Anna Magdalene v. Hardenberg, ble gift med Henning Ulrik v. LÜTZOW (1649 Lutter am Barenberge-1722) til Søllestedgård, Sædingegård og Søholt (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/soeholt [og bemerk i eierrekken {fete typer ved A.S.}: «(1636-1637) Benedict Heest (1637-1649) Jobst Frederik von Papenheim (1649-1679) Regitze Knudsdatter Urne, gift von Papenheim»]). Denne Henning Ulrik v. LÜTZOW var enkemann etter Eleonore Cathrine v. Schagen og hans mor var Clara Magdalena von der Asseburg (❗️) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32544&tree=2) og hans brordatter og dronning Anna Sophie Reventlows hoffdame, Elsabe Dorothea von Lützow, ble i 1745 gift med oberst Georg Heinrich v. SCHEEL, storebroren til generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner❗️(Forøvrig viderebringer Finn Holbek ukritisk Danmarks Adels Arbogs feiltolkning av navnet Vietinghoff genannt Scheel: denne gang at navnet skulle stamme fra en blingsende herre kalt «Skeleren» [DAA 1947:II:72: «Allerede i det 13 Århundrede maa Slægten have ejet betydelige Jordomraader. Efter westfalsk Skik antog enkelte af dens Medlemmer Tilnavne, af hvilke et, Scheel eller Scheele (Skeleren) er bevaret som fast Bestanddel i Familienavnet» – skjønt i kildene {se den tyske Wikipedia-artikkel om slekten} nevnes i 1452 {altså kort tid etter navnebroren, biskop Johannes Schele av Lübecks død i 1439}: «Johann van den Vitinchaven genannt Schele»❗️]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32758&tree=2.) Og dette ektepar Fr. Vietinghoff-SCHEEL og M. C. SEHESTEDS éneste barn, arvedatteren Sophie Charlotte baronesse Vietinghoff kalt Scheel (1666-1732), ble gift med Schack Brockdorff 1691 friherre af Scheelenborg (1652-1730): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8484&tree=2. Så dette godsrike ektepar er det vel, som har forpaktet bort Knabstrup til Jacob Einsperg. (I sin tid på begynnelsen av 1680-tallet var Hans Scheel forpakter av Scheelenborg, eller fullmektig for baron Fr. Viettinghoff kalt Scheel.) 🔻NB 6: Fr. baron Vietinghoff-Scheel af SCHEELENBORGS ovenfor viste skjold mangler et særegent kjennetegn for alle Vietinghoffer’s våpen: den springende røde rev, som beskrives her i samme avsnitt, som det ovenfor siterte parti om kallenavnet Scheel (fete typer ved A.S.): «Fælles for de overmåde talrige og vidthenspredte Vietinghoff’er, hvis indbyrdes Sammenhæng trods ihærdige Efterforskninger det ikke er lykkedes at påvise, er et Våben, der med mindre Afvigelser viser en højre sort Skraabjelke i Sølv belagt med 3 Guld Ibskaller; Hielmtegn en sort Hat med rød Bræmme, bjælkevis belagt med tre liggende Ibskaller; over Hatten en springende rød Ræv.» Se denne tyske Wikipedia-artikkel om de to Vietinghoff-grener kalt Scheel og Schell (og bemerk de to varianter av våpenfiguren den springende røde rev): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vietinghoff_(Adelsgeschlecht).
  • Spießen, Max von: «Wappenbuch der Westfälischen Adels» (Görlitz 1901-1903): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wappenbuch_des_Westfälischen_Adels.🔻NB 1: Den røde rev i de to westfalske slekter von Landesbergen (v. Landsberg) óg Vietinghoff genannt Schele (Schell, Scheel) vil bli tatt opp senere under behandlingen av edelherrene von GROVES forskjellige våpen, da spesielt under omtale av de opprinnelige edelherrer von LANDESBERGENS springende røde rev som denne slekts våpenfigur❗️Se inntil videre: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landesbergen_(Adelsgeschlecht). Se også – inntil videre! – følgende tyske Wikipedia-artikkel: https://de.wikipedia.org/wiki/Ludger_von_Rosdorf. 🔻NB 2: Til følgende våpen er knyttet denne tekst (fete typer ved A.S.): «- Variante [!] des Stammwappens derer von Landsberg ca. 1902» (med opplysn. om kilder: Max von Spießen: «Wappenbuch der Westfälischen Adels», Görlitz 1901-03, Band 2, Tafel 190-2 + Freiherr von Buttlars Handschriften: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Landsberg-Wappen_190_2.png; – og bemerk hva som er blitt sagt i ovennevnte Wikipedia-artikkel om slekten von Landesbergen og varianter av denne slekts våpen med en rev: «Balken unterhalb des Fuchses existieren, wobei diese Elemente einst aufgrund der Vermählung mit den Edlen v. Loh [❗️] aus deren Wappen übernommen wurden» [jfr. også den såkalte PRINSELUEN med tilsvarende prinselue i von Schele-våpenet, om enn det her gjengitte våpen er hentet fra Siebmachers Wappenbuch, hvor gullkorset er blitt forvansket til et fallgitter: jfr. her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Burenius» med beskrivelse av det korrekte Schele-våpen under Schele:1829, hvor dessuten et portrett av den hannoveranske statsminister etc. , Georg v. Schele, er gjengitt med det korrekte våpen påmalt selve maleriet: se forøvrig om ham, ministeren, her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele]):
  • Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 «Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858/59-1924), en datter av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). ▪️Bemerk: Fru STANGS bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) RØNNEBERG (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK[2]). Hans JOHNDAL RØNNEBERG ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), en datter av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie MØRCH (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie FAYE (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – STANGS sønn med Bertha Rønneberg var:
    • Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), en datter av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boka har 1954 som dødsår). Han, Stang, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller – som han selv skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en genealogisk grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med ⛔️Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3]]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig – og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip BARFOD FRETHEIM, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971[4]], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar.Men i søskenflokken HANNEVIG var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [1891-1975]). – Og Jacob CHRISTENSEN (~ Ragnhild Magdele Wiese Engelsen) og Anna Magdalene CHRISTENSEN (~ Ulrich Stang) hadde også en søster Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru Hannevig, senere fru Christensen; – og søskenparet Engelsens foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), en datter av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mere om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn»!🔻NB 1: Ovennevnte søskenpar ENGELSEN hadde også en bror, skipsreder i  Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968)  ble far til Rolf ENGELSEN (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-2016), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om denne Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151 (fete typer og kurs. skrift ved A.S): «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!],  medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» 🔻NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen Brinchmann, var en datter av dr. med. Alexander BRINCHMANN (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis dtr. Lise Ringberg ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz GRØNVOLD (mor: Kate Klaveness), ble  gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall» – og dette sistnevnte sted mere bestemt under Marie Aall (1885-1977) ~ 1921 Robert Stephanson (~ 1° Mathilde Røed)❗️🔻NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) GRØNVOLD født KLAVENESS (1862-1951) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942) ble i 1918 utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dessuten til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), dtr. av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf RØDS yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894), ble i 1870 gift på Tjøme med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella RØD (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)‼️Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og fra 1939 dessuten medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), en datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine BRINCH MÜLLER KLAVENESS (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), sønn av høyesterettsadvokat Jens PALUDAN (Jens P.) HEYERDAHL (1877-1970) og Ella Constance Stoud Platou (1884-1984); og 2) Katharina (Vesla) KLAVENESS (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn Styren (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor Riis, som også var medlem av NS. – Finn STYRENS søster, Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor❗️ 🔻NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils ROTH HEYERDAHL (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias HEYERDAHL (1812 Ringebu-88 Cha.) (en bror av Jens PALUDAN HEYERDAHL; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og  Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth GRAAH: se slekten Graah, og hvis sønner, skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961) ~ Benedicte RUSTAD (søster av adm. dir. for Norsk Sprængstofindustri, Carl Rustad) og skog- og godseier Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ~ 1906 Ingeborg HEIBERG, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag KLAVENESS. Osv.!🔻NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie HEYERDAHL (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: Se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi/Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), hvor det på s. 193f fremgår, at på mandag den (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.» 
    • ⭕️Referanser (til Stang:1959):⭕️
    • Hopp opp ↑  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
    •  
    • Hopp opp ↑  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark
    •  
    • Hopp opp ↑  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig
    •  
    • Hopp opp ↑  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)
    •  
    • Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig
    •  
      ⭕️REFERANSER (Conradi):⭕️
  • Hopp opp ↑  https://www.geni.com/people/Gabriel-Block-Kirsebom/6000000006796305587
  • Hopp opp ↑ https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz
  • Hopp opp↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard

    ♦️♦️♦️ DARRE (i utdrag): ♦️♦️♦️

Kristoffer Bjørnsen (Darre) (1567 Oslo-1642 Trondheim) og Sophie Mentzdatter von Ravensborg (ca. 1570 Trondheim-1615 sst.) hadde flere barn, hvorav to sønner skal nevnes her (og den yngste sønnen først): ▪️1) Steen Christophersen DARRE (1610 Trondheim-91 Stod, Steinkjer) (se https://www.geni.com/people/Steen-Darre/6000000001623460113), som ble gift med Ingeborg Andersdatter (ca. 1632-91 Stod), hvis sønn, Anders Steensen Darre (ca. 1651-), handelsmann i /på Steinkjer (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Steinkjer), i ekteskap med Ingeborg Wang (1675-) ble far til Jørgen Andersen Darre (1711-91), sogneprest i Overhalla i Nord-Trøndelag, som ble gift med Anna Eliasdatter HELTBERG (1723-63) (mor: Sophie Heiberg [1701 Tysnes-54]), hvis sønn var eidsvollsmannen, sogneprest Jacob Hersleb Darre (1757 Overhalla-1841 Klæbu) (se https://nbl.snl.no/Jacob_Darre). Han ble gift med Louisa Caroline Steenbuch (1773 Stod-1860 Trondheim), hvis sønn, Hans Jørgen Jacobsen Darre (1803 Klæbo-74 Spania), sogneprest til Klæbo og biskop i Nidaros (se https://nbl.snl.no/Hans_Jørgen_Darre), ble gift med Ida Wilhelmine Madsdatter Dessen (1811 Kbh.-94 Klæbu/Klæbo), hvis datter, Madsine Nicoline Darre (1834-77), ble gift i 1859 med justitiarius Christian Worm Sommerschield Hirsch (1831-1904), direktør i Norges Bank etc. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/C.W.S._Hirsch) (gift 2. gang i 1881 med Caspara M. Jenssen, en datter av brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen og Karen Amalie Hagerup. Christian W. S. HIRSCH ble i begge sine ekteskap svoger til brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen, som var gift med en annen datter av biskop Darre, og onkel til ingeniørene og statsrådene Worm Darre-Jenssen og Hans Jørgen Darre-Jenssen. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jenssen_(slekt_fra_Sønderjylland)❗️(Datteren av 1. ekteskap med Madsine Nicoline DARRE, Ida Wilhelmine Nicoline Hirsch [1860 Trondheim-], ble i 1881 gift med Hans Jørgen Vetlesen [1852 Porsgrunn-], sønn av distriktslege Johan Anton VETLESEN og Marianne Wilhelmine Flood.) Og den yngre bror til bankdirektør HIRSCH, Robert Nicolai Hirsch (1821-94) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Robert_Nicolai_Hirsch), eier av Løveapoteket i Trondheim, ble i ekteskap med Eduarda Carstens (1827 Trondheim-1901) far til en datter og en sønn, som kan nevnes her: A) Jacob Johannes Carstens Hirsch (1851 Bodø-81 Trondheim), apoteker i Trondheim, som i 1875 ble gift i Trondheim med Christiane Augusta Lindeman(n) (1850-), hvis datter Luise Eduarda Hirsch (1876 Trondheim-) ble gift i 1898 med Jens Bernhard Grøgaard (1869 Kragerø-), hvis sønn, Leif Grøgaard (1900 Kra.-), ble gift den 17. april 1946 med Grete Stephanson (1914-2002), som i 1946 ble skilt fra sin 1. ektemann (~ 1938), Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), hirdleder og senere motstandsmann og gift 2. gang den 29. april 1946 med Lise Ringberg (1914-2093): se mere om henne og Nordlie i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012‼️ Leif GRØGAARD hadde tre søstre: ▪️1) Else Augusta Grøgaard (1901 Kra.-)83), som ble gift i Trondheim i 1922 med Sigurd Christensen (1891 Trondheim-1960), distrikktssjef/dir. (som antagelig = den Sigurd Christensen, direktør, som nevnes i Frimurermatrikkelen av 1952 som lærl.-mbr. i St. Andr. Logen St. Eystein i Trondheim IV. & V. grad); ▪️2) Johanne Marie Grøgaard (Grøgård) (1905-2005), som i 1929 ble gift i Trondheim med Johan Christensen (1899 Trondheim-97), el.-ing., bror av Sigurd, da begge var sønner av privatarkitekt og stadskonduktør Johan Martinius CHRISTENSEN (1863-1935) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Christensen), som tegnet FRIMURERLOGEN i Trondheim sammen med Karl Norum, Axel Guldahl d.e. og Lars Solberg m.fl., og (~ i Malmö) Ingrid Lovisa Pehrson (Persson) (1867 Malmö-). Han var en sønn av Niels Christensen (1819 Toten-87), murmester, som i 1844 stiftet firmaer N. Christensen i Trondheim, et firma, som også etablerte stenhuggeri, og Johanna (Johanne) Antonette Skramstad (1830-97): se https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/9680964416/. Følgende foto viser Frimurerlogen i «Kongens gate 3, Trondheim. Bygd 1899. Arkitekter: Karl Norum, Johan Christensen, Lars Solberg, Axel Guldahl d.e. og flere.» (Date 28 April 2007; Source: Own work; Author: Jensens): Og 3) Louise Eduarda Hirsch Grøgaard (1903 Kra.-), som i 1924 ble gift i Trondheim med Alf Ellingsen (17. april 1900 Bergen-), sønn av Elling ELLINGSEN (1867 Kra.-), bryggerimester, og Oline Rise (1869 Faaberg Krs-). Alf hadde en eldre søster, Margit Ellingsen, født i 1887 på Lillehammer, og en yngre bror, Edvin Ellingsen, som ble født i Bergen i 1902. Og kanskje er han identisk med den reklametegner Alf Ellingsen (1900-68), hvis tegninger (plakater) ble utgitt i 1988 av Jorunn Veiteberg under tittelen «Reklamekunstnaren Alf Ellingsen»⁉️Grethe STEPHANSON var en datter av høygradsfrimureren («Stor-Officiant») Robert Stephanson (1887-1968) (~ 1921 Marie Aall [1895 Nes jernverk-1977]: se genealogi «Aall») og 1. hustru Mathilde Røed (1893 Nøtterø-): se Røed/Thoresen-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn», men denne gang under Mohr:1981; og denne Robert STEPHANSON var en sønn av Ditmar Lothe Stephanson (1849-1914) og (~ 1876) ingen annen, enn den ovenfor nevnte datter (og søster av ovennevnte Jacob Johannes CARSTENS HIRSCH), nemlig B) Nicoline Christine Hirsch (1856 Trondheim-)‼️Dessuten var Robert STEPHANSONS bror, Carl Stephanson (1877 Fr.hald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., olje- og forretningsmann og NS-medlem, blitt gift i Berlin i 1911 med Louise Pauline Auguste Josephine Walther Anton (!) Freiin v. Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), NS-medlem og mor til Carl Ludvig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90), major i ordenspolitiet, NS-medlem, frontkjemper, Germanske SS-stabsmedlem, politipresident og formann i Politiets særdomstol, som også hadde en søster, som var medlem av Nasjonal Samling. Endelig hører det med her, at ovennevnte Madsine Nicoline DARRE også hadde to sønner, hvis svigermor var Anna Louise RØRDAM, nemlig 1) Harald Darre Hirsch (1870 Trondheim-), som i 1897 ble gift med Thora Vogt (1873 Bergen-), datter av overlege ved Bergens Fødselsstiftelse , Peter Herman Vogt, og Anna Lovise Rørdam; og 2) Jon Reidarson Darre Hirsch (1874 Trondheim-1910), fullmektig hos overrettssakfører Bernhard Bergersen i Trondheim, hvis forretning han senere overtok, og som i 1901 ble gift i Bergen med sin svigerinnes søster, Clara Nicola Vogt (1874 Bergen-): se genealogi «Vogt» her nedenfor‼️Disse brødre HIRSCH hadde også en eldste bror, Hans Jørgen Darre Hirsch (1868 Trondheim-), som nedsatte seg i januar 1894 som privatpraktiserende lege i Arendal, og som 1. mars samme år ble gift i Kristiania med Charlotte Louise Herlofsen (1868 Larvik-), datter av konsul og hvalfangstbestyrer Peter Edvard Alexander HERLOFSEN og Nicoline Catonia Elligers (🦋hvis farfar, Iver Jørgen Elligers [1751 Larvik-1818 sst.], var en bror av Kirstine Angell Elligers, som i 1765 ble gift med oberstløytnant Bernt Christian v. Grønvold [1729-97]❗️🦋). Deres sønn, Peter Herlofson Darre Hirsch (1900 Arendal-70), ble i 1929 gift med Aase Arntzen (1903-87), datter av Peder Urdahl ARNTZEN og Aasta Høst og altså en søster av det omdiskuterte medlem av Hjemmefrontens ledelse, statsadvokat 1945-46 Sven Arntzen (1897-1976) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; se også https://nbl.snl.no/Sven_Arntzen) og av Ole Arntzen (1910-73), som sammen med Ole Borge («stor O») (se https://nbl.snl.no/Ole_Borge) og Jens Chr. Hauge dannet ledertrioen (kalt «de tre store») i Milorg mot slutten av krigen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Arntzen‼️Se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012 om både disse «tre store» og om mange av de ovennevnte personer, ja, jfr. også selve stamtavlen i genealogi «Aubert» under Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege, det 1.-4. NB óg like her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Stang:1959 (3. rev. utg.), hele den lille Stang-genealogi i kortfattet utvalg, inklusive de 5. NB’er, som finnes helt på slutten dér (straks etterfulgt av nærværende genealogi «Darre»)‼️Og▪️2) Mentz Christophersen DARRE (1598–1657), stiftsprost og sogneprest til Nidarosdomen. Gift med Maren Pedersdatter Schjelderup (1610 København-83 Trondheim), bispedatter (mor: Anne Nielsdatter Holck). 🌱– Portrett av infanterikaptein Peder Larsen STRANGER (1723-61), som i 1750 ble gift med Inger Marie DARRE (1730-59 Onsøy) her nedenfor (kapteinen, som var énebarn, var en sønn av Lars Stranger [1689-1749] og 2. hustru Sophie Rosenberg [+1723 Bragernes], en dtr. av Peder IVARSEN ROSENBERG [1664 Tønsberg-1718] [mor: Sophie Mortensdatter Sand fra Hurum] og [~ 1695] Kirsten Pedersdatter Leuch [1670-1705], enke etter Christen Eskildsen Griis [+1694]: se genealogi «Vogt»):

Peder Larsen Stranger
  • Oluf Mentzsøn Darre (1636–1693), sogneprest til Melhus i Sør-Trøndelag. Gift 1. gang o. 1661 med Helle Andersdatter (Falch) (ca. 1630 Trondheim-76), datter av Anders Mogenssøn FALCH og Anne NN samt enke etter Michel Melchiorsen FALCH (+ 1661), sogneprest til Melhus, som 1. gang o. 1645 hadde vært gift med Hille Andersdatter, Helles søster; gift 2. gang 26. aug. 1677 med Riborg Hansdatter Meyer (1654 til 56-1746), datter av H. Edvardsen MEYER og Salome Jacobsdatter Rømsche.
    • Av II: Helle Margrethe Darre (f. 1678). Gift med Hans Nielsen Midelfart: se slekten Midelfart.
    • Av I: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (o. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av Peder JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang med Willum Olsen Dop (+ 1693). (3 barn som skrev seg Schjelderup.)
    • Av I: Maren Olufsdatter Darre (ca. 1665 Melhus-1700). Gift 1. gang med Jens Andersen Bernhoft (1629 Haltdalen, Holtålen, Sør-Trøndelag-1696 sst.), prest i Holtålen, enkemann etter den som dikter kjente Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.); gift 2. gang i 1697 med Henning Irgens (+ 1699), født i Itzehoe i Slesvig-Holsten i 1637, men død i Trondheim etter å ha vært direktør for Røros kobberverk, enkemann etter Anna Catharina Wesling (født før 1650 i Tyskland-1696 Røros), datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling. (Se helst artikkelen om WESLING slik den nå foreligger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (kalt Maktens Genealogi): se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/.)
    • Av I: Michael Olufsen Darre (ca. 1661 Melhus-1719), sogneprest til Melhus. Gift med Inger Nielsdatter Ag(g)ersborg (ca. 1663-), datter av Niels Jørgensen AGGERSBORG (ca. 1635 Aggersborg, Nordjylland-ca. 1682), prest i Surnadal fra 1664, og Margrethe Pedersdatter Ruberg (1664-1708), hvis far hadde vært forvalter av Cannestrøms Gods på Nordmøre (Kanestraum i Tingvoll kommune).
      • Oluf Darre (+ o. 1743), 1727 overauditør. Gift med sogneprest i Slidre Christen Lauritzen Qvislin og Hilleborg Bugges datter Else Sophia Qvislin (+ 1775), som ifølge «Tidsskrift for den norske Personalhistorie udgivet af Bernt Moe» (1846-50), s. 370, «havde en Datter, der var gift med en Strange, som havde 2 Børn». Altså:
        • Inger (!) Marie Darre (1730-1759 Onsøy) gift i 1750 med infanterikaptein Peder (Per) Larsen Stranger (1723-1761), énebarn, 🌱som i likhet med sin hustru ble portrettert av maleren Peter Lyders Dyckmann (portrettene finnes på Drammens Museum) og hvis datterdatter, Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821) ble gift i 1810 med norsk statsminister i Stockholm, Jørgen Herman VOGT (1784-1862), i dennes første ekteskap. Se slektene Vogt og Scheel – eller bedre: se genealogiene «Vogt» (her nedenfor) og «Scheel (Scheele)». (I.M. LORENTZENS mor, Karen Rosenberg Stranger [mor: I.M. Darre], hadde en bror, Mathias ROSENBERG STRANGER, som var gift med Walborg Cath. Diderichsen, men disse døde uten livsarvinger.)
      • Hans Michaelsen Darre (1701 Melhus-54 Grue), 1740 utnevnt til sjef for det Numedalske Comp. ved 1ste akershusiske Inf.-Reg. Gift 1. gang med Susanna Reinholdtsdatter Suhrland fra Trondheims Stift (3 barn); gift 2. gang i 1736 i Kbh. med Charlotte Amalie Ermandinger (født i 1717?), datter av høyesterettsadvokat Hans Heinrich Ermandinger til HJORTESPRING og Husumgård og (~ 1715) Margrethe Andersdatter Trolle (ca. 1695-1743). (C.A. Darre født ERMANDINGER var mor til to ugifte døtre.)
        • Av I: Michael Darre (1728–1804), generalmajor.
  • Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (1646-1712), Maren Schjelderups yngste sønn, 1670 residerende kapellan til Melhus, hvor broren Oluf da var sogneprest, og etterfulgte ham som sogneprest i 1693. Gift 1. gang i 1677 med Mille Mikkelsdatter (Falch) (o. 1650-), datter av Michel Melchiorsen Falch (+1661), sogneprest til Melhus 1652-61, og 1. hustru Mille Andersdatter (o. 1624-76 Melhus). 2. gang ble Michel FALCH gift med ovennevnte Helle Andersdatter, som ble gift 2. gang med Peder Mentzens bror Oluf Mentzsøn DARRE: se atter ovenfor; gift 2. gang med Kirsten Andersdatter Blich kalt Sophia Opdal (ca. 1636-ca. 1704), søster av ovennevnte poet Karen Andersdatter Opdal. Søstrene OPDALS foreldre var Anders Roaldsen Blik, sogneprest til Oppdal, og Lucia Eriksdatter Blix.
    • Av I: Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre) gift med Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1742), 1716 res. kap. til Melhus, 1738 sogneprest sst., men måtte ifølge kgl. befaling straks levere kallsbrevet tilbake. Antagelig var Rynnings brordatter den Karen «Rønning», som ble gift i desember 1756 på Hven med Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785), 1780 kommandant på Vardøhus, men daværende «1756 (8. sept.) karakt. kaptajn, 1757 (5. jan.) kasseret, fordi han ægtede ‘et fattigt fruentimmer’ af borgerlig stand, s.å. (6. juli) atter ansat», for å sitere Danmarks Adels Aarbog 1995-1987, s. 747. Hun ble mor til dansk statsminister i 1810, Niels Rosenkrantz, og til norsk «utenriks»-minister 18. mai 1814, Marcus Gjøe Rosenkrantz! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz».
    •        
    •       🌷LITTERATUR:🌷

Darre – nålevende slekt i Store norske leksikon

Darre – Christopher Bjørnssøns slekt i Store norske leksikon.

Schmidt, Olaus: «Den yngre Darre-slekt : agnatlinjen Darre-Kaarbø» (Trondheim 1956). Digital versjon på Nettbiblioteket.

🦩⭕️⭕️⭕️ LITTERATUR: ⭕️⭕️⭕️🦩

Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). Alle fete typer i det følgende er ved A.S.: S. 360: «Lars Strangers ekteskap med Catharina [Karre] var hans annet. Han var først gift (25/1•1722) med Sophie Pedersdatter Rosenberg som døde i barselseng og ble begravet 11/1•1723. Sønnen Peder Rosenberg Stranger (1623-1761) overlevde. Han giftet seg i 1750 med Inger Marie Darre (1730-1759) og avanserte til infanterikaptein i 1752. (Onsøy, deretter Råde.) De har hatt minst to barn. I folketellingen 1801 for Bragernes finnes datteren Karen Rosenberg Stranger som er 49 år og gift med kjøpmann Jacob Lorentzen i hans annet ekteskap. Hun døde i 1817… / … Sophie Rosenbergs far Peder Iversen Rosenberg, fogd i Eiker og deretter trelasthandler i Christiania, gift med Kirsten Leuch i hennes annet ekteskap, var sønn av [s. 361:] borgermester i Tønsberg Iver Madsen og Sophie Mortensdatter Sand, som vi forstår var søster av Lars Strangers mormor Anna, Catharina Jacobsdatters farmor Elisabeth Sophie og Christopher Hammers farfar Christopher.» S. 361: «Lars Strangers seks døtre i ekteskap med Catharina [Jacobsdatter Karre] var følgende: / (1) Sophie (1727-1769) g.m. sorenskriver Helle Juel Wisløff (1725-1787) / (2) Catharina (1728-1763) g.m. sogneprest i Eidanger Jørgen Herman Monrad (1714-1763) / (3) Dorothea (1729?-1802) g.m. sogneprest i Stange Paul Mogensen Winsnes (1724-1763) / (4) Kirsten (1733-1766) g.m. kjøpmann i Bragernes Jens Hofgaard (1711-1782) / (5) Anne Carina (1737-1768) g.m. kjøpmann i Bragernes Gabriel Omsted (1740-1786) [🦋uten barn, men barn med 2. hustru {~ 1769} Ambrosia Dedekam. 🔻NB: Se https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dedekam_(slekt)&oldid=17145057 /; i denne stamtavle «Dedekam» {klikk på «Slektstre med opphavet til de mest kjente etterkommerne [vis]»} står Ambrosia ikke oppført, men hun kan plasseres i tavlen på grunnlag av denne nettsiden av 30. des. 2014 ved Per Vetlesen: se https://www.geni.com/people/Ambrosia-Dedekam/6000000008649412233, hvor det altså fremgår, at hun var en søster av den Johan Collett Dedekam {1746-1812}, som finnes nesten på slutten av trelisten, og hvis hustru, Sohie Hedevig Smith {av slekten Smith av Stavanger}, var en søster av Axeliane Christina Smith, som ble gift i 1755 med sogneprest og prost Jens Bull av Tønsberg-slekten Bull {se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bull}, hvis datterdatter, Axeliane Christine Arentz {1785-1869} {se Arentz}, ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel {1763-1810}, byfogd i Fredrikstad. Da det foreligger visse opplysninger om slekten Bulls første ledd, som ikke fremgår av stamtavlen, medtas også denne nettside om stamfaren Jacob Bull : https://www.geni.com/people/Jacob-Bull/6000000008865973465🦋]. (6) Elisabeth Sophie (1738-1804) g.m. regimentskvartermester og komedieforfatter Hans Monsen [Mogensen, også: Mossin] Winsnes (1739-1813)» Disse siste klammene tilhører originalteksten; det første settet – i forbindelse med A. Dedekam – er ved A.S. 🦩Hér kan også gjøres oppmerksom på følgende lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543. 🦩

Jespersen, Leo og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, «Linje VI • Barritskov/Brusgård-linjen», s. 747-751, særlig s. 747 om Karen Johanne Rønning.

Moe, Bernt: Tidsskrift for den norske Personalhistorie, bd. II (1846), s. 337 (- 363): «Familien Darre» og s. 364 (- 394): «Stamtavle over Familien Darre».

Waaler, Fredrikke (født Rynning): «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), særlig s. 23f om Karen Johanne Rønnings sannsynlige familie.

Følgende portrett av Dyckmann er av Inger Marie Darre (1730-59 Onsøy), som i 1750 ble gift med infanterikaptein Peder Larsen Stranger (1723-61), hvis portrett sees her ovenfor.

🔲♦️🔲♦️🔲♦️🔲♦️🔲

EGEBERG  er en norsk slekt med røtter i landsbyen Eegberg på Sjælland. Som stamfar regnes Hans Kobberø, degn i landsbyen Eegberg. Gift med Ester WESTIDATTER, datter av Westi Michelssøn.

  • Westi Hanssøn Egeberg (Eegberg) (1697–1778), sogneprest til Lysabild på Als. Gift i Kallundborg i 1718 med Valborg Aarbye (1699-1779), dtr. av sogneprest til Wallekilde Mogens Jesperssøn AARBYE: se https://wiberg-net.dk/1256-Vallekilde.htm.
    • Martin Egeberg (1718–1780), sogneprest til Lysabild på Als: se https://wiberg-net.dk/759-60-Lysabild.htm. (Merk at formannen Nicolaj Carsten Lorentzen samt dennes hustrus genealogi kan gjenfinnes i genealogi «Løwencron (Piper)»: se https://www.geni.com/people/Nicolaj-Carsten-Lorentzen/6000000004284080356‼️) Gift (på Graasten?) i 1750 med Fredrikke Hahnefeldt (+ 1784 i SØNDERBORG på Als), dtr. av glückborgsk hoff- og rettsassessor og 1720 amtsforvalter på GRAASTEN og over Ærø, Johann Christoffer HAHNEFELDT, og Sophie Marg. Jünsen. (Her vil bli innskrevet et NB: om forbindelsen til en «annen» gren (?) av slekten Schele eller Scheel fra Hamburg [evt. fra Wilster⁉️])
      • Westye Egeberg (1770–1830), trelasthandler i Christiania. Grunnlegger av Westye Egeberg & Co. Gift i Christiania i 1802 med Anna Sophie Muus (1775 Bragernæs-1862), dtr. av forvalter Johan Henrik Isacsen MUUS (1745-1821) (mor: Ingeborg Marie Christiansdatter Barth) (~ 1° 1768 Anne Sophie Holst [1739-73]; ~ 3° 1777 på Kongsberg med Anne Dorph Sørensdatter Falch [1746 Kongsberg-1816 Cha.]) og 2. hustru ( ~ 1774) Annichen Gildhuus (Gilhus) Røer (+ 1776 Bragernes). 🔻NB: Ovennevnte Ingeborg Marie BARTH (1711 Kongsberg-1764) var en datter av Christian Salomo Johannessen Barth (1672 Kongsberg-ca. 1732 sst.) (og Michol Schjerven [Skjerven] [1672 Strømsø-1736 Kongsberg]), sønn av Johannes Danielsen Barth og Christiane Sophie Garmann, datter av Johan GARMANN født i Haderslev (og Maren Willumsdatter Dop), sønn av Johan FREDERIKSEN GARMANN og Boel Hermansdatter Reiminch, datter av Hermann REIMINCH og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se diverse genealogier, men særlig «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig Muus-genealogi her: https://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I9377&tree=.
        • Westye M. Egeberg (1805–1898), konsul, rittmester og legatstifter. Grunnlegger av Westye Egebergs Minde.
        • Andreas Schaft Egeberg (1807–1897), 1833 res. kapellan i Indviken i Nordfjord, 1840 sogneprest til Hafslo i Stryn. Gift i Moss den 17. jan. 1834 med Christiane Louise Scheel (1811-86), datter av Christian Fridrich (Frederik) SCHEEL (1780-1841) koffardikaptein og frimurer, dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd i Moss, og (~ 1809) énebarnet Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG (ca. 1760–92), forretningsmann i Cha., og (~ 1784 i Cha.) Christine Gidske (neppe «Godtzen» – men kanskje Gildhuus?) Røer: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
          • Else Gude Egeberg (1836-). Gift med lærer ved Oslo Katedralskole Harald Wilhelm Ottesen (1830-99). 🔻NB: Deres datter Louise Ottesen (1860-1927) ble gift med Harald Keilhau (1854-90), hvis sønn var sosialøkonomen Wilhelm Keilhau (1888-1954): se https://nbl.snl.no/Wilhelm_Keilhau. Marte MICHELET skriver i «Hva visste Hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» av 2018, s. 146 (fete typer ved A.S.): «I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.» Se derfor Wikipedias sannere artikkel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Keilhau; se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Michelet:2018‼️
          • Westye «Andreasson» Egeberg (1838–1907), som utvandret til Amerika 1868-1900, der han giftet seg med Hagar fra Askim i Norge. Gift i 1869 med Hagar Johannesdatter Svendsen (i litteraturen ofte kalt «Rustad») (1843 [ikke 1847]-1929 [ikke 1928]).
          • Her et det innrykksfeil‼️Ved en beklageligvis uopprettelig redigeringsfeil (ihvertfall inntil videre) kommer det derfor ikke tydelig frem at Christian August er en helbror av nedennevnte Peder Cappelen Egeberg (1810-1874), som er riktig plassert‼️(🦋For sikkerhets skyld: se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egeberg_(slekt_fra_Sjælland).🦋) Altså: Christian August Egeberg (1809–1874), overlege. Gift med Jeanette Marie Broch (1819-1904), datter av Theodor Christian BROCH (1798-1863) (mor: Else Jørgine Sparre) og Josepha Unger.
            • Anna Sophie Egeberg (1843-1914), komponist.
            • Theodor Christian Egeberg (f. 1847), livmedicus. Gift med Anna Karen Louise Dahll (1852-80), dtr.  av Lars Christian DAHLL (1823-1908) og (~ 1851) Siren Marie Gerharda Finne (1832-1918), dtr. av Hendrich Christian FINNE og Siren Marie Faye.
            • Betty Egeberg (f. 1853). Gift med biskop Jens Frølich Tandberg: se slekten Tandberg.
            • Fredrikke Julie Augusta Egeberg (1855-). Gift med lege Hjalmar Lindboe (1847-).
        • Peder Cappelen Egeberg (1810–1874), rittmester og 1852 sjef for Westye Egeberg & Co. Gift i Moss som løytnant den 22. nov. 1837 med Hanna Vilhelmine Scheel (1813-74), søster av ovennevnte Louise Christiane Egeberg født SCHEEL: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
          • Augusta Egeberg (1838-1916). Gift med skolebestyrer Fredrik Gjertsen, grunnlegger av Gjertsens skole i Kristiania i 1869: se slekten Gjertsen: Sønnen Peder Egeberg Giertsen (1865-1951), overlege, ble gift med Dagny Sommerfelt (1871-1946), og de to døtre ▪️1) Louise Gjertsen ble gift i 1890 med rektor Axel Sommerfelt (1860-1938) (~ 1922 Bolette Henriette Zetliz: se slekten Zetlitz) og ▪️2) Anette Gjertsen (1871-1940) ble gift med oberstløytnant, godseier og stortingsrepresentant Herman Løvenskiold (1869-1927). Med ham ble hun mor til Herman Leopoldus Løvenskiold, kjemiker, ornitolog og heraldiker (den første formannen i Norsk Heraldisk Forening, hvor den nåværende formann [fra 2015], Kaare Seeberg Sidselrud, seniorrådgiver, også er høygradsfrimurer [ja, ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 653 og 14, var han allerede i året 2013 frimurer av IX. grad i Landslogen (LL), cand. mag. og  embedsmann/alminnelig officiant, nemlig: «Første Heraldiker»]): se slektene Løvenskiold og Sommerfeldt!🔻NB 1: Ovennevnte Dagny Sommerfeldt (1871-1946) var en datter av Gustav Adolf SOMMERFELT (1836-1910), oberst og kammerherre, og Andrea Ragnhilde Prebensen (1846-1929), hvis bror, Jacob Christian Vetlesen Prebensen (1851-1911), ble gift i Tvedestrand i 1879 med Alexandra Nicoline Smith (1858-) (Smith av Tvedestrand), hvis farbror, Johan Andreas Demant Smith, ble gift i 1867 med Dorothea Wiese! Se genealogi «Butenschøn» under Cristian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith fra Tvedestrand, dtr. av skipsreder Johan Andreas Demant Smith og Johanne Dorothea Henrike Wiese), hvortil er tilknyttet hele 10 NB’er! (Erna SMITHS søster, Dagbjørt Smith, ble i 1904 gift med skipsreder Thor Thoresen [1878-1951], sønn av skipsreder Otto KEYSER THORESEN og 1. hustru Augusta Isabella Røed.)
          • Ferdinand Julian Egeberg (1842 Moss-1921 Tolga), kabinettskammerherre: se https ://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Julian_Egeberg. Gift i 1876 med Lucy Parr (1853 Drøbak-1937), datter av Søren ANGELL PARR (1815 Drøbak-1903 Cha.) og (~ 1847 i Drøbak) Johanne Hannah Mathea Olivia Jørgensen (1825 Drøbak-97 sst.), datter av Christian JØRGENSEN (1787 Drøbak-1837 sst.), kjøpmann i Drøbak, og (~ 1820 i Aas) Maren Helen Wold (1787 Aker-1850 Drøbak): se slekten Parr. Se også https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308111?page=17‼️
            • Westye Parr Egeberg (1877-1959), premierløytnant, visepres. Norges Forsvarsforening i 1923, senere fung. president etter Fridtjof Nansens død i 1930 og frem til valget av ny president samme år, Carl Hagbarth Gulbranson[1], og forretningsmann. Gift med Nini Wedel Jarlsberg, som arvet Bogstad: se slekten Wedel Jarlsberg.
              • Lucy Egeberg (1907-92) gift 1. gang i Ullern kirke i Oslo den 21. august 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-92), som ikke  (❗️) er blitt biografert i NBL: se Klaveness (slekt) eller bedre: se genealogi «Klaveness» (🦋skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle [1912-74], hvis søster, Wanda ZAHLE [1902-95], ble gift i 1923 med høygradsfrimurer [1940 av IX. grad og frimurerisk embedsmann ifølge svensk «Matrikel»:1940 – se litteraturlisten, under sidene 21, 70 og 214] Stig Boson TARRAS-WAHLBERG [1896-1960][2], major ved generalstabskåren 1938, i tysk tjeneste 1939, överste 1943. Brita og Wanda var døtre av Herluf ZAHLE [1873-1941], Danmarks sendemann i Berlin, som allerede 4/4 1940 advarte om angrep på Danmark óg Norge. Denne tidlige advarsel: se kommentar MED LENKE til sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947. ZAHLES far, høyesterettssakfører og høygradsfrimurer Frederik Olfert Friebo Zahle [1842-1930], hadde vært den Danske Store Landsloges storseglbevarer🦋). Lucy Egeberg, på sin side, ble gift 2. gang i 1935 med en annen skipsreder, ⛔️Leif (1910) Høegh (1896-1974) opprinnelig PETERSEN, sønn av Nils VOGT SELMER PETERSEN (mor:  Hervora HØEGH: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Høegh under «Høegh fra Horsens») og Elise Christine Olaisdatter eller Olsen. Leif HØEGH var enkemann etter (~ 1924) Fanny Bielke (Bjelke) Lund (1903-31]), hvis søster Ingeborg BJELKE LUND ~ 1922 Georg Henrik Scheel (1894-1968): se genealogi «Scheel (Scheele)», evt. Scheel (utdypende artikkel).
              • Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99) gift 1. gang i 1928 med Per Mørch Hansson (1905-94), dir. Storebrand (~ i 1939 med Astri Aubert, dtr. av Axel Aubert, gen.dir. i Norsk Hydro, som døde i 1943, og Gudrun Holter samt søster av Hedvig (Heddy) AUBERT (1904-), som i 19XX ble skilt fra Charles Teilmann Hoff (1902-85)[3], verdens beste stavspranghopper, som i 1940 ble eksp.sjef i det nazistiske Idrettsdep., og som i 1925 hadde giftet seg med Heddy AUBERT. – 2. gang – i 1939 – ble Mimi EGEBERG gift med ⛔️August Christian Mohr (1906 Paris-98)[4], som 1939-40 var sekr. i Utenriksdep. og privatsekr. for Halvdan Koht. (De må ha skilt seg under krigen, for i 1945 ble Aug. Ch. MOHR gift med Agnes Dale [dtr. av Johannes DALE fra Molde og Ellida Hamre] og Mimi EGEBERG ble gift [3. gang?] med Rolf Grieg Halvorsen [1900-1946] og i 1955 med legen Sigurd Eek [4. mars 1905-1999].) Mohr var oppkalt etter sin farfar, August Christian MOHR[5], som døde i 1918 som stormester for de norske frimurere: se mere om slekten Mohr her nedenfor i litteraturlisten samt i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981.
              • Karen Egeberg (1911-) gift i 1935 på Bogstad med ⛔️Nils Fredrik Nicolai Aall (1911-81), som overtok som éneeier firmaet Aall-Ulefoss Brug i 1923 (og Ulefoss bruk i 1933), styremedlem i Den norske Tremasseforening siden 1942, viseformann 1943-45 etc.
            • Lilly Anette Egeberg (1878-1964). Gift med arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952), som qua sønn av Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99) fikk anerkjent navneendring til Sverre i 1892, frimurer, som ble opptatt i Leoparden den 19. mars 1897 sammen med sin bror, Johan Tidemann SVERRE (1867-1937), som en tid fungerte som vikarierende «Ceremonimester» (og i 1921 ble svigerfar til Randi SCHEEL: se genealogi «Vogt» her nedenfor i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1949)❗️🔻NB: Brødrene SVERRES søster, Anna Sofie Sverre (Olsen, Eriksen) (1870 Fredrikstad-1963), ble i 1927 gift med høygradsfrimurer og høyesterettsdommer Marius Cathrinus Backer (1866 Drammen-1960) (🦋~ 1. gang i 1894 med Gidsken Johanne Wang [1862-] [se https://www.geni.com/people/Gidsken-Johanne-Backer/6000000016199573553] og 2. gang i 1899 med Anna Astrup [1866-1926], datter av Ole Christian ASTRUP [1820 Åmli, Aust-Agder-76 Lillehammer] og Henriette Magdalene Uchermann født 1841 i Innvik, Stryn🦋) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Marius_Cathrinus_Backer), som var en av høyesterettsjustitiarius Paal Bergs «bestevenner»: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012 ‼️
            • Oscar Fredrik Egeberg (1883–1961), forretningsmann og godseier, NS-medlem fra 25.sept. 1940 og styremedlem Norsk-Tysk Selskap samt viseformann i Kongsvinger lag, styremedlem Vinmonopolet og Hypotekbanken. Medlem nr. 62 i Normannaklubben. Gift 1. gang med Serafina de Valdiva (1891 Cuba-); forlovet i 1935 og senere gift med Olga Schneider (1888 Oslo-1982 Kongsvinger), hvis søster, Nathalia Fischer Schneider (1881-1936), i ekteskap med Hans Clarin Hovind Mustad (1871 Hund, Vardal-1948) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mustad_(slekt)‼️) ble mor til Elma Anne-Lise Mustad, som i 1939 ble gift med Jacob de Rytter Kielland (1909-82), sønn av Jacob DE RYTTER KIELLAND (1878-1960) og (~ 1903) Elisabeth Margrethe (Bibbi) Kloumann (1879 Oslo-1923), datter av Hans Henrik Gerhard KLOUMANN (1842 Farsund-1925 Lom, Oppland) og Elisabeth Augusta Fleischer (1853-1934). Jacob DE RYTTER KIELLAND (f. 1878) ble NS-oppnevnt dir. i Oslo Sporveier 2. nov. 1941, fra 1. des. 1941 medlem av Nasjonal Samling, og med i Hirdens seniorsveit fra 16. juni 1942. Lagfører Vindern 1942 og legionær samme år. Med i NS Kamporganisasjon fra mai 1943. Medlem nr. 168 i Normannaklubben‼️🔻NB1: KIELLANDS datter Anne Margrethe (Gitten) Kielland (1913-) ble gift med Otto Thoresen (1909 Oslo-96), sønn av Ole Røed Thoresen (1881-1965) (🦋se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB🦋) og (~ 1907) Ingrid Josephine (Bullen) Müller (1886 Oslo-), hvis faster, Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), ble mormor til NS-fylkesfører Axel Motzfeldt Aass: se atter under nylig nevnte Liste nr. 1, men denne gang før det 1. NB; se dessuten genealogi «Klaveness» her nedenfor, selve stamtavlen, under Thorvald Klaveness (1844-1915), det 7 NB, hvor ikke bare MÜLLER/THORESEN- og MÜLLER/MOTZFELDT/AASS-genealogi behandles, men også MÜLLER/KONOW-genealogi, da nemlig fru MOTZFELDTS søster, Dagny Bolette Benedicte Müller, i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow, et ekteskap, som også behandles i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 1. NB ‼️🔻NB 2: Her kan passende tilføyes, at moren til ovennevnte Jacob DE RYTTER KIELLAND (1878-1960), Marie Henriette Elisabeth (Elisa) (også født) Kielland (1846 Oslo-1906 Asker), var en halvsøster av Morten Henrik Kielland (1838 Cha.-1926 Oslo), som i sitt ekteskap med Anne Margrethe Kahrs (1856 Bergen-1924 Balestrand) ble far til Christopher Kahrs Kielland (1883 Bergen-1978) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Kahrs_Kielland), 1927 dir. Norsk Hydro, selskapets tekniske avdeling, og medlem av Oslo-konsortiet i 1941: se https://snl.no/Oslo-konsortiet‼️(Se også mange andre steder, fx. her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi», det 5. NB!) 🔻NB 3: Christopher KAHRS KIELLANDS hustru, Sophie Augusta Bonnevie (1885 Arendal-1952 Oslo), var en søster av premierløytnant Oscar Bonnevie (1882 Arendal-1953 Oslo), som i 1911 (🦋han var da kaptein, og han ble siden leder av ANKAS A/S i Trondheim: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/ANKAS_A/S🦋) ble gift med Gudny Wefring Thaulow (1890 Trondheim-), men de må ha blitt skilt før 1919, da hun dette år ble gift med Johan Tidemann Sverre (1867 Fredrikstad-1934) (se http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I134463&tree=IEA; se dessuten http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0410.html) (~ 1893 Elna Andrea Jacobsen [1870-]), en bror av den i stamtavlen ovenfor oppførte arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952), som altså var gift med Lilly Anette Egeberg (1878-1964)‼️(Gudny WEFRING THAULOWS bror, Christian Thaulow [1901-44], var med i Milorg: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Christian_Thaulow-II❗️)
              • Av I: Westye Christian Egeberg (1917-1992), troppsfører i Arbeidstjenesten, SS-legionær, Germ. SS og medlem av Nasjonal Samling.
            • Ester Lucy Egeberg (1887-1962) (mor: Lucy Parr). Gift med overrettssakfører Severin Finne (1883-1953): se slekten Finne.; gift 2. gang med industrigründeren Francis  Sønnichsen (1881-1963) (mor: Hanna Pande) (~ 1° i 1907 med Ragnhild Gundersen [1883-1956]): se https://nbl.snl.no/Francis_Sønnichsen.
            • Ferdinand Peder Egeberg (1889-1965), bergingeniør. Gift i Oslo i 1914 med Amélie Berg (1892-), dtr. av Ole Kristofer BERG og Sophie Dybwad samt søster av Arild Kristoffer Berg (1894-1975), som i 1919 ble gift med Harriet Mørch Hansson (1898 London-1983), datter av Christian HANSSON (1870-1960) (mor: Julie Caroline Cathrine Lasson: se genealogi «Lasson») og Dagny Holmboe (1872 Tromsø-1957 Oslo).
          • Einar Westye Egeberg (1851–1940), forretningsmann. Gift i 1877 med Birgitte Halvordine Schou (1857-1930), datter av industrimannen Halvor Schou (1823 Aker-79), hvis  fulle etternavn var Arntzen Schou, og (~ 1852) Anna Cecilie Crowe (1829-1914), en datter av britisk generalkonsul i Norge John RICE CROWE (1795-1877) og Malene Marie Waad Akermann (1802-43): se Wikipedias art. om slekten Schou: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schou
            • Cecilie Schou Egeberg (1880-). Gift med inf.kaptein Eivind Gude (1873-1916), sønn av Fredrik Julius BECH Gude (1832-87) og Cathrine Elisabeth Ingstad (1842-), dtr. av justitiarius Frederik Emil INGSTAD (gift 2. gang med Withe SophieElise Fredrikke Rode [1821-1902], dtr. av oberst Hans Henrich Rode) og 1. hustru Louise Cathrine Platou (se Platou) og altså en halvsøster av høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia Lasson (1858-1940): se genealogi «Lasson»; og av Wilhelmine Sofie Ingstad (1850-1836), som i 1872 ble gift med høyesterettsadvokat August Christian Baumann Bonnevie (1846-98) (se Bonnevie; se dessuten Rode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: i genealogi «Scheel (Scheele)». Henriette Marg. Scheel [1828-98] ble nemlig i 1851 gift med Hans Jacob Hofgaard, hvis svigersønn var Carl Henrik Jonathan RODE: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909).
            • Hermine Egeberg (1881 Kra.-1974 Oslo). Gift med hoffsjef Peder (dansk greve) Anker Wedel Jarlsberg (1875-1954): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker_Wedel-Jarlsberg; se også slekten Wedel Jarlsberg.
            • Einar Westye Egeberg jr. (1883-1946), forretningsmann. Gift i 1913 med Kitty Parr (1892-1970) (~ 2. gang i 1950 med kommandør Gunnar Hovdenak [1892 Ålesund-]): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308111?page=24 (og se slekten Parr).
            • Dagny Egeberg (1885-1964). Gift med bankier Victor Møinichen Plahte (1878-1965) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Viktor_Plahte), medlem av bankierhuset «N.A. Andresen & Co.», hvis datter Birgit Plahte ble gift i 1940 med dr. med. Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen (jr).
            • John Schou Egeberg (1888-1959).
            • Halvor Schou Egeberg (1893-1941 Göteborg) ~ Astrid Koppang (1892-), dtr. av Ole KOPPANG (1842-1932) og Nicoline Charlotte Berg (1849-1936) samt søster av Nils Berg Koppang (1876-), som ble gift med  Ida Sofie Anette Soot (1880-), dtr. av Johan Edvard Olsen SOOT og Ida Sophie Annethe Prydz.

LITTERATUR:

  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter  1912» (Gyldendal, Kristiania 1911). (S. 106-108: «Egeberg»!) Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Thomle, E.A.: «Westye Egebergs slægt: Genealogiske og personalhistoriske efterretninger» (Kristiania 1910). Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • 🦋Dessuten:🦋
  • «Matrikel över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. Stora Lands Logen M. M.» (Tryckt i juli 1940). 🔻NB 1: Også ovennevnte Stig Boson Tarras-Wahlbergs far var høygradsfrimurer: S. 53: «Stora Landslogen (X gr.) … Tarras-Wahlberg [1871 Uppsala-1941], Bo Arvid, Överste, Överadjutant hos H. M. Konungen, fd. Ordf[ørende]. M[ester]. för Logen S:t Nicolaus; 71; 99, 18 [født 1871; frimurer 1899, frim. av X. grad 1918].» 🔻NB 2: I litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 omtales ovennevte Wanda Zahle og hennes søster Brita ZAHLE i NB 6 og 7 (men da sitatet her er lett revidert, erstattes anførseltegn av et par røde sirklere i denne omtrentlige gjengivelse: ⭕️…Brita Zahle hadde en søster Wanda ZAHLE (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig TARRAS-WAHLBERG (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. [NB 7:] Wanda Zahles svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-FFRENCH (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm KLÜVER (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Agda Greta (Grethe) Lundborg (1899-1967), dtr. av dir./«trafikchef vid Dalslands Järnväg» Ernst Adolf LUNDBORG (1865-1948) og Agda Flobeck (1864-1939). – Nordmannen Klüver var først direktør for Eds turisthotell i Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940!⭕️ (Se stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel (1806-1891), kommandant på Oscarsborg, det 8. NB av en rekke slike, som særlig behandler den ofte tyskorienterte svenske adel og mange likesinnede høygradsfrimurere.) Her kan føyes til en interessant opplysning om finansieringen av et hotell fra en artikkel på nettet av Thommy Backner: «SÄLENS HÖGFJÄLLSHOTELL» (2017?): «1930-talet. Norsk entreprenör hittade platsen för Högfjällshotellet / Den unge, vågade entreprenören J W Klüver hade en dröm: att bygga ett lyxigt högfjällshotell i Sälen. Han hade studerat snötillgång och temperaturförhållanden och valde Sälen för säsongens varaktighet och djupa snötäcke. Klüvers plats för hotellet låg dock ovanför trädgränsen och det fanns ingen väg dit. Ett annat problem var finansieringen av den vågade satsningen. / 1935. Wallenberg investerade / Klüver bjöd därför in den svenska ”storfinansen”, med bl a Jacob Wallenberg till Sälen… / … Hotellet kostade 1,5 miljoner kronor att bygga (cirka 300 mnkr i dagens penningvärde). / 1937. Påskdagen 1937 invigdes lyxiga Sälens Kur- och Högfjällshotell / Nobless från hela landet deltog under invigningen av hotellet.» 🔻NB 3: Nevnte Jacob WALLENBERG (1892-1980) var styreleder (styreformann) i Orkla 1958-70, sønn av Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943), som var styreleder i Orkla 1912-43 samt styreformann i Norsk Hydro 1905-42 (og bror av Sveriges utenriksminister 1914-17, Knut Agathon Wallenberg [1853-1938], som var gift med norske Alice Nickelsen), og hustru Amalia Hagdahl (1864-1959). Jacob Wallenberg var altså en bror av den Marcus Wallenberg (1899-1982), som ble gift 1. gang i 1923 med den senere Lady HAMBRO, Dorothy Helen Mackay (1900-84), og som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)» etter litteraturlisten, nemlig under overskriften TILLEGG: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941», brevet av 10. november 1940 merket med ansiktene til tre blinde/døve/stumme apekatter) til brevvenninnen, hvor nettopp et møte med Sir Charles Jocelyn HAMBRO (1897-1963) omtales, både av Koht i selve brevet og i kommentaren. Se dér; – Hambro var sjef for SOE 1942/43! 🔻NB 4: Fra litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 det 8. NB, kan følgende notat gjentas hér (lettere revidert og ikke satt som sitat mellom anførselstegn) i tilknytning til den i stamtavlen ovenfor nevnte MIMI EGEBERG (og denne gang er følgende sammenheng fremhevet med kursivert skrift og fete typer): Altså: August Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]);– Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av frimurer Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som samme dag som den senere høyesterettsjustitiarius PAAL BERG, den 15. januar 1903, ble opptatt i frimurerlogen Leoparden) og hustru (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik RYE HOLMBOE (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i ARENDAL med Adolfa Johanne (også født) HOLMBOE (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen RYE HOLMBOE (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred ERIKSEN (31. juli 1886 Trondheim-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL. Generaldirektørens bror, oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), dtr. av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som  fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), generalløytnant, som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten [altså til genealogi «Butenschøn»] fra Borgersrud:2010, s. 370.» 🔻NB 5: Ovennevnte Alf Scott-Hansen ble 2. gang gift i 1939 (til 50) med skuesp. Wenche Foss (~ 1953 Thomas Stang): men se genealogi «Aall» under Jacob Aall (1773-1844): Alf Scott-Hansens far av samme navn og Norsk Hydros første kontorsjef, var – gjennom sin mor Simonine Mariane Stephansen – en fetter av SAM EYDE, grunnleggeren av Norsk Hydro‼️♦️♦️♦️♦️♦️ REFERANSER:

Hopp opp ↑ Carl Hagbarth GULBRANSON: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Hagbarth_Gulbranson

Hopp opp ↑ Stig TARRAS-WAHLBERG: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stig_Tarras-Wahlberg

Hopp opp ↑ Charles TEILMANN HOFF: https://nbl.snl.no/Charles_Hoff

Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1906-1998): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr_(1906–1998)

Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1847-1918): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr

🔷🔷🔷🔷🔷🔶🔷🔷🔷🔷🔷🔶🔷🔷🔷🔷🔷

🌹GIORD ANDERSEN🌹  (Gjord A.) (født 5. mars 1651 på ukjent sted, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og generaltollforvalter, handelsmann – skipsreder og skogeier – og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene (eller bedre: de tilsvarende genealogiene her på nettsidene) Rosenkrantz (utdypende artikkel) – særlig; Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis (!) og Scheel (utdypende artikkel). (Se også Brockenhuus.)

Han ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (egentlig: TRANE) (1650–1713), som var en datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Trane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg Rasmus Hjort og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg, bispedatter av Oslo. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren, Dorthe Gjords (1686-), ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1] (1689-1758). Disse svigersønnene arvet Andersen; – dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt videre til kjøpmann Peder GRØN i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble FossesholmgodsetEiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz [se tillegget her straks nedenfor!], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».[2]Andersen eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker.» Som det følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:

Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh., s.184ff (fete typer ved A.S.): «Wilhelm Edinger må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709. Dette var ingen hvem som helst, Edinger var en av Københavns ledende kjøpmenn. Han tilhørte en velstående vinhandlerslekt med gode kontakter, blant annet leverte han vin til hoffet. Men hoveddelen av hans formue stammet fra omfattende varehandel, rederivirksomhet og internasjonal veksel- og kommisjonshandel, særlig for Rentekammeret. Han var dessuten en av direktørene i Asiatisk Kompani. / Det er mulig at københavneren Hans Stuve, som var James Colletts agent i hovedstaden, også hadde oppdrag for Andersen. I 1699 overførte Stuve 517 rd. til Andersen i Norge. Han var uansett mer en faktor som solgte veksler på markedet, og drev ikke med selvstendig internasjonal finansvirksomhet som Edinger. / Jacob Lerche (ca. 1656-1721) nevnes ofte i brevene fra Andersen i Christiania til Høyer i København. Lerche var postforvalter i København og en velstående mann. [Hans søster Karen Rasmusdatter LERCHE var i ekteskap med den polske offiser Hans HENCHEN mor til Regina HENSKY, som ble gift med transportforvalter Søren Poulsen LEMMING, hvis sønner Hans og Christian LEMMING ble gift med to søstre SCHEEL av TISELHOLT] og 1705 hadde han kjøpt herregården Kragerup på Sjælland for 22 000 rd. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kragerup.]… / … Lerche ser ut til å ha operert som en slags bank og vekselmegler for Andersen i København etter Edinger…Postforvalteren satt altså til tider inne med tusenvis av riksdaler av Andersens penger. Etter Lerches konkurs i 1713 forsøkte Andersen, uten suksess, å få penger ut fra boet. I 1709 var Lerche blant personene i København Andersen sendte sild til. Dette tyder på at dette ikke bare var et økonomisk nettverksbånd, muligens var det også et vennskap. / Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker. Anker var som Andersen avhengig av vekselmarkedet i København for å få penger og kreditt. Siden 1740-tallet, og trolig før, fantes det et sterkt ønske i Christiania om en egen bank i Norge, som skulle motvirke det norske kjøpmenn mente var en urimelig mangel på kreditt i et land med så stor utenrikshandel [!]….Ønsket om en norsk bank ble gang på gang avvist av oldenborgerstatens ledelse, noe som gjorde Bernt Anker og hans kollegaer rasende…Avhengigheten av vekselmarkedet i København var også en utfordring for Gjord Andersen. Vi så hvordan han slet med å få inn pengene Edinger skyldte ham. Andersen og hans likemenn i generasjonen av kapitalkjøpmenn i Christiania som slo seg opp etter 1688 var de første som engasjerte seg i utenlandshandel av såpass størrelse, omfang og profittpotensial at slike problemer ble aktuelle.»

REFERANSER/LITTERATUR:

  1. Hopp opp ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket, s. 269.
  2. Hopp opp ↑ Strøm, s.264

REF./LITT.:

  • Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket, s. 119f.
  • Hvass, Frantz (anonym forfatter): «Generalerne Friderich og Carl von Arenstorff. Oplysninger og berigtigelser efter trykte og utrykte kilder samlede og udgivne af C. J. von Arenstorff» (Kbh. 1889). [1]
  • Rolfs, Claus: «Geschichte des Kirchspiels und Fleckes Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926) (den danske utgave heter: «Højer Sogns og Flækkes historie»).
  • Strøm, Hans: «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield».
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens spesielt gode venn.
  • Hopp opp ↑ Her kritiseres P.F. Rists negative artikkel i Dansk biografisk leksikon om generalmajor Fr. v. Arenstorff (1626-89) og dennes rolle under slagene ved Lund i 1676 og ved Landskrone i 1677. Herved kommer det ganske tydelig frem, at Anders Sandberg – som i DBL av militærhistoriker ROCKSTROH frikjennes for mye av den skyld, som han fikk for danskenes tap ved Lund – på sin side prøvde å gi general Carl (!) von Arenstorff (1625-76) den skyld, som han selv pådro seg ved sitt manglende initiativ! Men man kan også undre seg over om ikke kong Christian V selv var den egentlige eller mest skyldige av de øverstbefalende, ja, hér siteres fra side 152ff: «Sandberg siger selv, at han dannede ‘Tropper’ med de Folk, han havde hos sig, men han forestillede i det Hele Kongen Umuligheden af at udrette Noget. … Det sees ikke, om Cicignon var tilstede ved denne Samtale, men det tør formodes. Kongen tog de to Standarter, som Schønfeldts Tjener havde taget op paa Marken efter det fjendtlige Rytteries Angreb paa Fodfolkets venstre Flanke, med sig, og red sin Vej. Uagtet han havde befalet, at de ad Landskrone til marcherende slagne Delinger skulde ‘sætte sig’, ‘danne Tropper’ og – hvad der vel forstod sig af sig selv – vende tilbage til Slaget, gjorde han dog personlIg ikke nogen anstrængelse for at holde sammen paa dem og vende dem om. Han var dog godt ridende eller kunde være det, om han vilde det, han kunde have indhentet dem, og han havde Garden og Dragonerne med sig. Han red roligt sin vej med sin Ven Overjægermester Hahn [!] ved sin side. Ritmester Grabow [!] af Reventlows Regiment [!], der fulgte dem og hørte deres Samtale, udsiger, at Kongen en halv Mils Vej hinsides Aaen lod de Ord falde, ‘at denne dag havde været en ulyksalig dag, og at det var bedst, at de red langsomt til Landskrone’.»

🔴TILLEGG TIL genealogi «GIORD ANDERSEN»:🔴

Hans Hansen Rosencreutz (født omkr. 1644, død 15. februar 1708 på Tybjerggård) var blant annet medlem av Overbergamtet og landkommissær sønnafjells. Han ble den 1. juni 1671 gift med Elisabeth EVERTSDATTER (-TOCHTER) (1637 Güstrow, Mecklenburg–1718). – Han tjente hos Knud Ulfeldt, og deltok i krigene 1657–1660. Deretter var han håndskriver og ridefogd hos viseskattmester, senere visekansler og geheimeråd Holger Vind (1623-83) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1040&tree=2), sønn av riksadmiral Jørgen VIND og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand. (Den 21. september 1656 ble denne Holger VIND gift med Margrethe Ovesdatter Gjedde, en datter av riksråd og riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne. Et av deres barn var Ove Holgersen Vind, som var festningskommandant i Fredrikstad. Et annet barn var Regitze Sophie Vind, som 2. gang ble gift med den dyktige diplomat Jens baron Juel til Juellinge i dennes 2. ekteskap [~ 3° Dorothea Krag]❗️ – I 1679 var Holger Vind [Wind] blitt visekansler ved Danske Kanselli: jfr. det såkalte «kansellidynasti Rasmussen» omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)»: Magdalene Scheel [ca. 1665-1733] ble gift [noe etter 1. des. 1692, da hennes frue, dvs. enkefrue – for hvem hun hadde vært kammerpike – Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, døde] med kanselliforvalter Hans Rasmussen, som hadde overtatt denne stilling etter sin far, Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 og selv hadde blitt kanselliforvalter allerede i 1652!) I 1669 ble Hans Hansen registrator ved Skattkammerkollegiet, og i 1670 renteskriver. I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707. Rosencreutz fikk rang av justisråd i 1682/1690 og han ble adlet i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700. Hans bror var Adam Trallov, som svært sannsynlig etterfulgte Joachim SCHEEL som gartner på Koldinghus: se nedenfor i litteraturlisten under Wad:1899❗️

🦋LITTERATUR:🦋

  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO. [1]
  • Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». (Riksarkivaren. Oslo 2000). Digital utgaveNettbiblioteket, s. 274f.
  • Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140, utlagt på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606. 🔻NB: Her finnes på s. 137 en interessant note 3, som delvis siteres i det følgende NB 1, som er hentet fra genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Joachim SCHEEL (1632 Kbh.-1685 sst.):🔻NB 1: I Vejle Amts Aarbøger1927 (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/907422.pdf) finnes på s. 71-93 en artikkel av N. H. Stephen Dahl, «Slottshaven ved Koldinghus», hvor forfatteren ikke synes å være klar over Joachim Scheels stilling som slottsgartner, men – på den annen side – nevner en ytterst interessant  person, som later til å ha hatt stillingen i tidsrommet mellom Scheel og Tralou: S. 86 (fete typer ved A.S.):«Som ovenfor berørt blev Thomis Raffn nu ansat som Urtegaardsmand, og det ser ud til, at han har været efterfulgt af en Englænder. I ‘Kolding Avis’ for 25. Juni 1924 findes i alle Tilfælde en Artikel omhandlende Husdyrholdet i Koldinghus Amt omkring 1680, hvori der nævnes ‘Gartneren Mr. Adam Trallow [❗️] boendis i kgl. Majestets Hauge ved Koldinghus, har i Huset Hustru, 1 Barn, 1 Dreng, 1 Pige og 1 Ko. Skatten paa Koen var 3 Mark, paa Pigen 1 Mark.’ Den næste [❗️] Urtegaardsmand, der omtales, er Joachim Saltou. Da han beklædte Stillingen i omkring ved 40 Aar, og da han forlod Tjenesten 1725, maa han altsaa være ansat i Tiaaret 1680-1690. Den ovenfor nævnte engelske Gartner kan derfor kun i et kortere Tidsrom have været knyttet til Haven. / Gartner Saltou blev lønnet med 200 Rigsdaler aarligt. Til sammenligning skal her anføres, at Stillingen som Overgartner ved Frederiksborg Slot i 1671 var lønnet med samme Pengebeløb.» Denne «Mr.» Adam Trallow er ingen andre, enn broren til Giord ANDERSENS «helt spesielt gode venn» Hans Hansen Rosencreutz (o. 1644-1708 Tybjerggård): se artikkelen «Giord Andersen», TILLEGG «Hans Hansen Rosencreutz»❗️Se dessuten G. L. Wad: «Hans Hansen Rosencreutz», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. R., II (1899), 141-140 – særlig s. 137, note 3: «Hans Broder Adam Trallov (Tralou, Tralou) omtales hos O. Nielsen, Kjøbenhavns Hist. og Beskr. VI, 269 — hvor han kaldes TrælIov — som ejer af en Have, formentlig ogsaa Beværtningssted, ved Ravnsborg, hvilken Have kaldes Mester Adams Have. I Supplic af 1720, der i Afskrift er bilagt Skiftet efter Fru Rosencreutz, fortæller Mester Adam, at han har tjent Kongerne i 54 Aar, først ved Militien, siden som Gartner paa Hirschholm og Koldinghus [❗️] og endelig som Vold- og Plantagemester i København …»: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606. (At han ble titulert «Mr.» behøver altså ikke å ha henspilt på den engelske tituleringsmåte, da han heller synes å ha vært en slags virkelig «mester». Hans svigerinne var forøvrig fra Güstrow!) Men dette innebærer videre, at man kjenner 3 brødre Trallov (Tralou): se https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000753336: Hans Hansen adlet Rosencreutz, vollmester i København Adam Hansen (gift med NN) og toller i Holmestrand Samuel Hansen, som var gift med Anne Iensdtr Galschiøth (forts.)!
  • 🔷REFERANSER:🔷
  1. Hopp opp ↑ S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem…To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [🦋under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel {se Scheel (utdypende artikkel)}, som hadde ankommet byen – qua festningskyndig ingeniør – i kongens følge under dennes Norgesbesøk🦋]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]…Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / [Fete typer ved A.S.:] Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk…I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»

♦️🔲HAUSMANN:🔲♦️

Hausmann er en slekt med tysk opphav. Som amtmann for den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe  Pape(n), mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve.  – Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus GUDE. Peter Gude ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna REIMERS, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN ; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel Gude (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriels foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus Gude (Peters bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus GUDE og Anna SIBBERN hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. Og disse søstres bror var altså Gabriel, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann, dtr. av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten, ble Johannes GUDE far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard von Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN (skjønt slekten skrev seg vel dengang «v. Brüggman[d]»). 🔻NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajoren var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von KYAW (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. Kyaw til OBERSTRAHWALDE og SCHORBUS, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå AUGUST II DEN STERKE AV POLEN (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen) nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine, hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark[1] (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott), Frederik IIIs datter. – De to brødre v. KYAWS faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. KYAW hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i kommentar til Danmarks Adels Aarbog:1928 i litteraturlisten til artikkelen Vogt. (Se her nederst på nettsiden; – hvis derimot lenken følges og  trelisten «Vogt» pr. idag oppsøkes på lokalhistoriewiki.no, må det evt. klikkes på «Vis historikk», hvor mitt bidrag finnes under versjonen av «28. des. 2018 kl. 00:22 Axel Scheel». Som med artikkelen «Lasson» er store deler av mine bidrag til artikkelen «Vogt» funnet å være for lite NORSKE. Men de er ikke slettet, men finnes stadig under «Vis historikk». Og her på nærværende nettsider finnes uansett de mest fullstendige versjonene.) Men jfr. også artikkelen Lasson, nemlig Christian Lassen (1693-1766), toller i Drammen, som i 1725 ble gift med en viss Alhed Inger KIEMPHER (von Kampen) (1695-1766)!

  • Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) PAPE baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius (utdypende artikkel)) og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
    • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg, evt. død av skadene den 25. s.m.?), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (NOVOCKEN/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (antagelig en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, dtr. av Marcus (!) HANE, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael Gude (1626-96) og Anna REIMERS (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna HANNEMANN)❗️(Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39569&tree=2) og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.)🔻NB 1: Ovennevnte Jens Christensen HEINS søster, Dorothea Christensdatter Hein (1650 Hedenby, Sallinge herred-1715, evt. jan. 1616), ble gift 1. gang (av 3 ganger) i 1678 med Jacob Hansen Køpping (Køppen), hvis datter Anna Margareta Coppen i ekteskap med Christen Sørensen Fabricius ble mor til Birthe Maria FABRICIUS, som i 1738 ble gift med Jacob Jensen Hee, hvis datter Else HEE ~ 1771 Hans Peter Bachmann (mor: Elene [Helene, Ellen] Marie Henningsdatter Scheel av Tiselholt)❗️Se 1) litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, både det 1. og 2. NB og 2) litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor under Jantzen:1911, det 6. NB.🔻NB 2: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN og sønn av Hans Lobedantz, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
      • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren under «Litteratur» nedenfor til Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas ROSING (1665–1723), se Rosing for etterslekt.
      • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Ul. Fr. Gyldenløve i 1660 [!] var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og Woldemar Løvendal), og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham – nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvigpå Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe BOYESEN SCHØYENDAL, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1605-), dtr. av Johan Fredriksen GARMANN d.e. (9. juli 1583 Haderslev-1651 Kongsberg) (illegitim sønn av kong Fr. II?) og Boel (Bodil) Hermansdatter REIMINCHS (ca. 1585 Coesfeld-1657 Kolding) (mor: Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher!), hvis søster Anneke Hermansdatter REIMINCH (1593 Kolding-1654 sst.) ~ 2° Jeremias Hansen WULF (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter, hvis barnebarn, Karen Jørgensdatter TAULOV (1655 Odense-1735 Middelfart), ble gift i 1674 med sognepresten Hans Madsen LIME (1642 Middelfart-1704 sst.), hvis datter Elisabeth Margrethe Lime (1693-1763 Søndersø) ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722) og 2. gang i 1727 med Elias BRINCK (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, prost i Skovs herred og en yngre (!) bror av kancelliassessor Niels Pedersen Brinck (1687-1755) 1740 til TISELHOLT: se genealogi «Løwencron (Piper)» (fortsettes)! 
      • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristoffersen Stockfleth (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe Munthe): se slekten Stockfleth.
    • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av MICHAEL GUDE [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. Rantzau] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna REIMERS [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich Reimers [1600-57] og Anna Hannemann. 🔻NB 1: Hans Jürgen COMPOTELLERS datter med Sophie Amalie HAUSMANN, Catharine Hedevig Compoteller (1672 Tyskland-1725 på Toten), ble gift med magister, sogneprest til Toten og prost sst., Hans Bertelsen Holst (1662 Kristiansand-1725), en sønn av Bertel Pedersen HOLST og Kristine Hansdatter (+ etter 1709) (~ 1° kommissær Jacob Paulsen RIIS i Kristiansand [+ etter 1702], hvis sønn, Paul Riis [1671-1726], i ekteskap med Maren Stockfleth [1676-1748] ble far til Anne Cathrine Riis [1711-67], som ble gift med Joachim Frederik Brandt [1691-1754] i dennes 2. ekteskap. Og denne J. Fr. BRANDTS fetter, Hans Casper Brandt [mor: Sophie Elisabeth Glamann: se genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB] ble i Nordborg i 1722 gift med Valborg Christiane Nielsen [1703-71 Nordborg], søster av stifter av Frimurerordenen i Danmark og «Mester af Stolen», Georg NIELSEN [1710 Nordborg-97]) ❗️Se den genealogiske oversikt «Reimers B2» og se litteraturlisten til genealogi «Krabbe» her nedenfor under TILLEGG 1, det 4. NB. 🔻NB 2: Sophie Elisabeth GLAMANNS søster, Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669-ca. 1702) ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt, sogneprest til Lindelse, hvis datter Ingeborg Marie BRANDT ~ 2° i 1728 med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i København (mor: Anne Marie Jürgens❗️): se genealogiene «Løwencron (Piper)» og – særlig – «Irgens» samt følgende artikkel «Møntmester Christian Wineke den Yngre og Rundetårn» av Preben Nielsen & Jens Christian Moesgaard i «Numismatisk rapport nr. 135 • Meddelelser fra Dansk Numismatisk Forening» (November 2017), s. 11-17 (også med gjengivelse i farger av et miniatyrportrett av myntmesteren): https://www.numismatik.dk/rapporten/NR_135.pdf.🔻NB 3: Hans Bertelsen HOLST og Cathrine Hedevig COMPOTELLERS datter, Sophie Amalie Hansdatter Holst (1692 Øvre Gausdal-1740 Sørum) ble i 1721 på Toten gift med Peter Hansen Abelsted (1694 Asker-1757 Sørum) (sønnesønn av Morten Nielssøn Leuch!), hvis sønn, Hans ABELSTED (1724 Toten—91 Eidsvoll), major, sjef for Nannestadske linjekompani, ble gift i 1758 med Sophie Magdalene von Storm (1736 Holebro, Danmark-92 Eidsvoll), datter av Ulrik Fredrik v. STORM (1684 Fredrikstad-1754 sst.) og (~ ca. 1725) Hedevig Jensdatter Werenskiold (1702-71 Borre).🔻NB 4: Henrich REIMERS var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk LYKKES mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs forvalter av Lindewitt og Hoxbro [H. REIMERS mor var Christine grevinne Rantzau født v. HALLES kammerpike Wiebcke/Wibecke PFLUEG]). Henrich REIMERS, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich SCHEEL, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster, CÄCILIE HANNEMANN[1], ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm ARRIEN (født i Krempe som sønn av Johann Arrien i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), dtr. av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på ÖVELGÖNNE, dr. ERNST v. FELDEN/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter Anna Catharina v. Felden [+ 1673] ble gift i 1660 på Övelgönne med HEINRICH v. STÖCKEN til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han hadde fått våpenbrev]: se Scheel (utdypende artikkel))! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: 1) Christian Burchard von Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies Anna Cath. v. Stöcken d.e. feilaktig å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (Lemming-genealogi); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen v. SUHM, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
      • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
        • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.
    • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (Ulrichsholm) og Østergård (Østergaard) (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), en datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred[2], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662). Men Marg. Wittemake døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av kongen, Christian IV: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, 32.) Så ble Nic. BRÜGMANN gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig (Helvig) eller – på tysk – Hedwig Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND (+ 1679) (se Hans Mortensen Wesling), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra – ved kongelig velvilje – sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet – med kommentar – fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete MULE, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller❗️For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter – og Marg. Lisgens pleiemor – Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine MÜLLER❗️– 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob von Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)[3], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christine av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von KÄMPFEN»[4] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz. 🔻NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig SPENDS bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rheder, hvis søster Anna RHEDER ble gift med Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt, sønn av?). 🔻NB 2: Margareta (Margarethe) WITTEMAKES mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. WASMER (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet von ROSENSCHILD i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder, (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar DORN. 🔻NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, en datter av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)❗️
      • Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
      • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
        • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg Vieth (1709-49), dtr. av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (dtr. av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Hjort: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Hjort:1912). 🔻NB: Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard VIETH, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel).
          • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth: se Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
      • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard v. Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor. – Henrich v. SUHM var en sønn av Valentin Suhm (og Catharina von Bodeck), hvis faster, Anna von Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus, Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)❗️
    • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, som ble mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska Freiin – friherreinne – Ifflinger v. Graneck), sønn av August von LÜTZOW til EICKHOF, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe von Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter von Buchwald og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)❗️(Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til HALVSØGÅRD og Catharine Henriksdatter von Rantzau av BREITENBURG.)
      • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN, født på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR❗️
    • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av Niels Toller d.y. (ca. 1624-76), viselagmann i Tønsberg 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76, og Kirsten Andersdatter Tønsberg (Tonsberg) (1637-28. juni 1701), dtr. av Anders Madsen (2. feb. 1609 Haderslev-1670), «…i 1624 i Tjeneste hos Herr Gert Ranzows til Breitenburg [❗️] Ridefoged, og var der i tvende Aar. 1626 kom han i Tjeneste hos da værende Befalingsmand over Tønsberg-Lehn Gunde Lange [❗️], og forblev der indtil 1633, da Tønsbergs Provsties Forvaltning betroedes ham, indtil 1647…», 1638 borgermester i Tønsberg (Meyer:1822, note på s. 692f.), og (~ den 11. jan. 1635 i Tønsberg med Karen Olufsdatter (Stranger) (1617-98). Borgermesteren førte en blå løve på gull-skjold i sitt våpen (i likhet med sin sønn, justitiarius ved Overhoffretten [etc.] Mat(t)hias Tønsberg (de Tonsberg) og også dennes sønn, stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg, hvis våpen finnes gjengitt i Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699-1730» [Drøbak 1942] og i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»: jfr. litteraturlisten nedenfor under Huitfeldt-Kaas:1888).
      • Karen von Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667 Bergen-1718), medinteressent i Semdal kobberverk, sønn av generalmajor Johan Caspar de CICIGNON (1625 Oberwampach, Clervaux, Diekirch, Luxembourg-1696 Trosvik, Fredrikstad) (~ 2° NN) og 1. hustru Anna Sophie v. Hagedorn (1636-1701 Fredrikstad), dtr. av Philipp Johann HAGEDORN (+ 1680), forvalter av godset Haselau, og (~ 1642) Anna Elisabeth Badenhoop (v. Badenhaupt) (ca. 1612-80), dtr. av rentemester i Rotenburg Johann BADENHAUPT❗️Se https://www.wedel.de/fileadmin/user_upload/media/pdf/Kultur_und-Bildung/Kuenstler_und_Kunstfoerderer/Johann_Rist/Stammfolge_Johann_Rist.pdf. 🔻NB 1: Anna Hagedorn født Badenhoop ble gift 2. gang i 1664 med den kjente dikter og prest Johann Rist (1607 Ottensen [nå inkorporert i Hamburg]-1667 Wedel) (~ 1635 Elisabeth Stapel [+ 1662], datter av Johann STAPEL, som 1581-1609 var virksom som prest i Lemgo, senere i Hannover. Denne Johann Rist (mor: Margrethe Ringemuth fra Steinbrügge i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, som ble gift 2. gang i 1629 med Gottfried Fritzsche [1578 Meißen-1638 Ottensen], orgelbygger samt sønn av en gullsmed) var en bror av Geesche (Gesa) Rist, som den 12. august 1632 ble gift med Heinrich (Hinrich) PAPE (1609 Ratzeburg-1663 Altona), organist. Og dennes far het også Heinrich Pape (1563 Steinkirchen-1637) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pape_(Organist)) og var også organist. Denne slekt Pape har, antar jeg, ikke noe med Daniel Hausmanns hustru Margrethe PAPES slekt å gjøre! Jfr. omtale av Nicolaus Pape og Anna v. Hattens tre døtre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Pape:1871❗️Og denne antagelse er basert på min overbevisning om, at Nicolaus Pape (~ Anna von Hatten❓) tilhørte den Rostockske slekt Papke – på tross av det faktum, at Anna BADENHOOPS søster, Armgard Badenhoop (begr. 8. feb. 1699 i Kbh.) var gift med Christopher Gabel (1617 Glückstadt-1673)❗️Se http://runeberg.org/dbl/5/0514.html.🔻NB 2: Som det fremgår av lenken ovenfor til Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ artikkel av 17. mai 2011, «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», kom dikterpresten Rists ekteskap i 1664 istand under formidling av godsherren Detlev von Ahlefeldt til Haselau og Haseldorf (1612-86) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlev_von_Ahlefeldt_(1612–1686) ), som i ekteskap med Ida Pogwisch (1619-79) fikk Haselau og Kaden i medgift og ble far til Christine von Ahlefeldt (1643-91) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Ahlefeldt), som i ekteskap med Gerhard Reichsgraf von Dernath ble stammor for alle grevene von DERNATH i Holstein❗️
        • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.
      • Christian Ulrich v. Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica von Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich von der Lühe [ca. 1675-1747]), dtr. av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), dtr. av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
      • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant GODSKE HANS von BRÜGGEMANN til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig Spend – se ovenfor – og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt).
        • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie von Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) til Fovsletgård og Sophie Elisabeth Reusch: se http://ribewiki.dk/da/Fovsletgård,_Ødis. 🔻NB: Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES helsøster, Sophie Elisabeth von Nørckenkrone (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med biskop over Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#PoulBildsoe) i dennes 4. ekteskap (~ 1° Marie Christiane Ernst [1716-38], hvis sønn Lorentz Christian Bildsøe ble gift med Ben. Dorothea Lemming [mor: Anna Beata Henningsdatter Scheel av Tiselholt: se genealogi «Scheel (Scheele)»]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie Fjeldsted [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie Hagerup [1729-73], hvis far, Eiler Hagerup d.e. (1685 Kvernes-1743 Trondheim), var biskop i Trondheim 1731-1743: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eiler_Hagerup_d.e.).
          • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich von Bülow til Wedendorf (1740-1815).
            • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack von Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev von Lüttichau.
        • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich von Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. BENZON (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve von Lüttichau (1744-1805).
        • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til BREGENTVED (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven motsatte seg! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men 🔻NB: allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta – sammen med kronprinsen! – i den københavnske frimurerloge St. Martin[5] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig pietistisk affære under kong Christian VIs siste regjeringsår (1699-1746). Se forøvrig genealogi «Moltke» her nedenfor!
        • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
          • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig v. Moltke i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg – osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. – En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også – i 1780 – medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig von Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og med ham mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline von Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840)[6], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av statsmannen Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth von Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)❗️
        • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Helene Margrethe v. Hausmann (1687–1764), gift med oberst Christian Ulrich von Storm (+ 1727), sønn av gen. maj., kommandant Arvid eller Arved Christian Storm (ca. 1640-1712) og 1. hustru Maria von Kocken. Oberstens bror var Ulrich Friderich von STORM , som ble generalmajor og senere kommandant i Fredrikstad, og som ca. 1725 ble gift med Hedevig Jensdatter Werenskiold: se ovenfor! 🔻NB: Brødrene v. STORMS helsøster, Engel Marie v. Storm (1681 Bergen-1758) ble gift 1. gang med major Christof Friedrich von Lowzow (1670-1716) (🦋 farfar til Juliane Margrethe v. RAPPES ektemann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Frederik_Lowzow❗️🦋), som – ifølge DAA «von Lowzow» av 1901, s. 295 (fete typer ved A.S.) – «var Kammerjunker i Güstrow, kom til Danmark med Kong Frederik IV.’ Dronning, Louise af Mecklenborg-Güstrow, 1696 Sekondløitnant ved Prins Georgs Reg. i Flandern, s. A. Kaptain ved Løvendals gev. Inf.-Reg., forsat til Cicignons Reg., 1711 Major, + 31 Okt. 1716 i Frederiksstad», ble født 17. jan. 1670 på Rantzau i Mecklenburg (se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Lowzow,_von_Rettelser.htm; – se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1976–78). 2. gang ble Engel Marie v. STORM gift i Bergen i 1718 med Jonas Liime (1679-1760), president i Christiania 1723 etc.: se nærmere i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Friis-Petersen:1932, hvor det finnes utførlig Liime-genealogi (en litteraturhenvisning, som også står oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»). President LIIME var en sønn av forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i København Claus Liime (1641 Helsingør-85 Kbh.) og (~ 1664) Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), datter av tolldir. ved Øresund Jonas Clausen HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660): se https://www.geni.com/people/Birgitte-Rosenvinge/6000000001504366422. Altså var Jonas LIIME bl.a. en bror av 1) Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.), som før 1699 ble gift med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-93) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schönbach) (begr. 22. okt. 1735): se diverse steder; og av 2) Margretha Liime (1678 Kolding-), som 5. april 1706 ble gift i Holmens kirke i København med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i København Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911 og se særlig litteraturlisten til genealogi «Krabbe av Østergaard» under TILLEGG 1, det 2., 3. og 4. NB om om Claus Sohns familie (Mule/Spend) og slekten Riis (Riese), ja, se også her ovenfor i nærværende genealogi under Sophie Amalie v. Hausmann (ca. 1650-82), det 1. NB om kommissær RIIS i Kristiansands sønnedatter Anne Cathrine Riis (mor: Maren Stockfleth) ~ Joachim Frederik Brandt, hvis fetter, Hans Casper Brandt (1688 Rise på Ærø-1740 Nordborg) (se https://www.geni.com/people/Hans-Brandt/6000000014357602440), ble gift i Nordborg i 1722 med Valborg Christiane Nielsen, som altså var en søster av grunnleggeren av det danske (og derfor også norske) frimureri, bibliotekar Georg Nielsen (1710-97 Nordborg på Als): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Bibliotekar/Georg_Nielsen❗️
      • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob von Moltke til Nygård (1668-1728), som 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. 🔻NB: Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han GYLDENLØVES ENKE, fru Dorothea KRAG, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
      • Antoinette Juliane (Julie Antonie) v. Hausmann (1689-1719) gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. VIEREGG til Zierstorf og Maria Sibylla v. MECKLENBURG, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. Mecklenburg ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654 og mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av MECKLENBURG-GÜSTROW, fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-GOTTORP, hertug Adolf I’s datter). – Han ble etterfulgt som hertug av WALLENSTEIN!
        • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v.  Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. von Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
      • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760) gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
      • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), en datter av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap).🔻NB: Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) og Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[7]

                  ♦️LITTERATUR:♦️

  • Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ – antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
  • Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt», i: Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
  • Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 153-164: «de Wilster». (Denne litteraturhenvisning er hentet fra genealogi «Vogt» her nedenfor, men hører – p.g.a. de følgende opplysninger om slektene v. Minckwitz/v. Gersdorff/v. Kyaw – like mye til her.) Denne stamtavle har på s. 157 følgende feilopplysning: Carl de Wilster gift i 1764 med «Karen Holter (Forældre: Kapellan Anders Holter og Karen Leuch), f. 27 Okt. 1625 + 18 Juni 1782 (g. 1° 26 Jan. 1746 m. Justitsraad Povl Lachman Vogt til Stubljan og Hvitebjørn Gods ved Christiania, f. 26 Marts 1721 + 17 Febr. 1761).» – Nå ble vel Anders Holter sogneprest til Strøms prestegjeld, det er så – men han var gift med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (gift 2. gang i 1742 med oberst Adolph Carl v. Helm [ca. 1685-1754]), en datter av Morten Pedersen Leuch d.e., stadskaptein og eier av Bogstad gård, og KAREN Pedersdatter Müller. Kanskje er det en forveksling av mor og datters navn som ligger til grunn for årbokens forvirrende feilopplysning, at også Karen Holters mor het «Karen» (Leuch). Men hun het Anna! [5] (= https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754.) (Her kommer videre en omtale av generalløytnant v. Kyaw og dennes bror, som var domherre, men se inntil videre lenke til tysk art. om slekten von Kyaw (også skrevet v. Kyau), «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (1870)[6] (ikke tast på tallet hér, men på den 6. lenken nedenfor under «Referanser» – eller, hvis ønskelig, klikk straks på lenken hér til samme Familien-Chronik von KYAW: https://books.google.de/books?id=rq5AAAAAcAAJ&pg=PA238&hl=de#v=onepage&q&f) av Heinrich Adolph von KyawSe særlig sidene 259ff og 399-402 samt tabellene 5 («Hauptlinie Kemnitz») og 6 («Zweiglinie Strawalde»); og om Johann Reichwald v. Kämpfen spesielt: s. 246-249)❗️🔻NB 1: På den genealogiske oversikt «Reimers A8» (se https://axelscheel.net/#collection/38543) står oppført «Andreas Pflug zu Knautheim» ~ før 1510 med Elis. v. Minkwitz, hvis datterdatter Martha v. Bock u. Polach ~ 2° 1593 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1588 Anna v. der Asseburg [etter 1553-91], som ifølge visse nettsteder var mor til den Kunigunde v. Erffa, som i ekteskap med Balthasar Casper Wesling [+ 1606 Leipzig], prof. i Leipzig, dr. jur. og kurfyrstelig råd hos hertugen[e] av Sachsen, fikk datterdatteren Catharina Langemach [1624 Kiel-], som ble gift med Hans Folckersahm [1600 Kiel-60], med hvem hun ble svigermor til Joachim Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 2: Denne ovennevnte Elisabeth Pflug født v. MIN(C)KWITZ (mor: Anna v. Bünau) var en faster til Erasmus v. Minckwitz (1509-76) (se  https://www.geni.com/people/Erasmus-von-Minckwitz-Dr-iur-utr-Univ-Padua/6000000026975689835) (andre steder angitt å være født i 1511 og + 14. sept. 1562, 51 år gammel!), som var tilknyttet kurfyrst Johann Friedrich av Sachsen som råd1551-1556 saksisk kansler; rektor i Padua (!): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_I._(Sachsen). Erasmus’ foreldre var Caspar I von Minckwitz til Drehna, Frohburg, Benndorf, Ober/unt.-Nitzsche, Sachsendorf (ca. 1480-ca. 1540 Frohburg, Leipzig), som 1500 sto i Tysk-Ordenens Høymesters tjeneste i Königsberg og i 1533 ble amtmann til Liebenwerda og Schlieben og 1536 ble kurfyrsten av Sachsens hoffmester, og hustru Anna v. Mergenthal genannt Behm (ca. 1485 Frohburg-). Dette ektepar hadde også mange andre barn (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-von-Minckwitz-auf-Drehna-Frohburg-Benndorf-Ober-Unt-Nitzschke-Sachsendorf/6000000027628076864), hvorav her skal nevnes to sønner1) Caspar II von Minckwitz til Spremberg, Drehna, Lindenau og Nedaschütz (1511-69), som i ekteskap med Sabine von Ende av huset Munzig (+ 1581 i Meissen, Dresden) (mor: NN v. Bünau av huset Reichardsgrima) ble far til Hans Heinrich v. Minckwitz til Dürhemmersdorf (Dürrhennersdorf) og Haugsdorf og Nedaschütz ved Ba (+ 1592), som ble gift med Anna v. Gersdorff av huset Baruth og See (1559-1628) (mor: Anna v. Nostitz fra Gotta), hvis datter, Martha von Minckwitz (1588 Dürrhennersdorf, Dresden-1651) ble gift med Adam II von Kyaw til Kemnitz (1580-1636), hvis datter, Susanne von KYAW (ca. 1610-1701), ble gift 1° med Johann Reichwald von Kämpfen (1609-1662 Kemnitz, Mecklenburg-Vorpommern) (❗️) og 2° med Gustav Adolf von Gersdorff (+ 1667). Og 2) Franz v. Minckwitz til Uckro og Pickel og Trebatzsch(ca. 1532-77) (også ~ NN v. Scaplow av huset Trebatzsch ved Beeskov), som i ekteskap med NN von Zabeltitz av huset Ogrosen ved Calau ble far til Anna von Minckwitz (ca. 1560-ca. 1635), som ble stammor til en mektig slekt i Danmark (❗️) ved sitt ekteskap med Peter v. GERSDORFF til Kreischa (Krischa) & Kötitz (ca. 1532-ca. 1575): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3908&tree=2.
  • Danmarks Adels Aarbog 1976-78, s. 3-: «von Lowzow». Ovenstående bemerkninger om Engel Marie v. STORMS ektemann Christof Friedrich von Lowzow i forbindelse med Helene Margrethe v. Hausmann (1687-1764), er gjort på grunnlag av den nå foreldete stamtavle i DAA av 1901. Men det finnes flere interessante forhold, som kan trekkes frem i forbindelse med C. F. v. LOWZOW, nå på grunnlag av den nye stamtavlen: (fortsettes).
  • Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). 🔻NB: S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack[8]] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var en datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68) ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april 1658 – daværende hoffprest – hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentar til Freytag:1978; se dessuten Bartskær-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i stamtavlen Scheel (utdypende artikkel). Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet dér).
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. (Huitfeldt-Kaas:1888 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det dessuten finnes gjengivelser av Anders Madsens løvevåpen og hans sønn og sønnesønns tilsvarende våpen.
  • Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; – s. 208f: «Mag. C h r i s t e n N i e l s e n S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / [Fete typer ved A.S.:] Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, …» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny lenke – under «Eksterne lenker» – til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! – Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget sprog (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl[8], som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt). – At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; – s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» 🔻 NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 óg Giessing:1799-86 under genealogi «Burenius» her ovenfor! (Bare delvis kan det nå vises til lokalhistoriewiki.no-artikkelen Burenius (utdypende artikkel), som f.o.m. høsten 2019 ikke lenger holdes helt oppdatert.)
  • Kürstein, Poul (utgiver): «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer» (Flensborg 1969). Bokens første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; – s. 32 (fete typer ved A.S.): «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af [navnet kursivert:] Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg…».
  • Meyer, Ove Gjerløw: «Noget om Kjøbstaden Tønsbergs Forfatning 1788, som et Tillæg til Provst Müllers Beskrivelse, af daværende Byfoged O. G. Meyer», i: Budstikken. Et Ugeblad af statistisk-oekonomisk og historisk Indhold. Tredie Aargang. 1822. No. 87 og 88.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!
  • Rahbek, O. I.: «Lidt om Ulrik Fredrik Gyldenløve, hans Moder og Slægt», i: Illustreret Tidende, Nr. 39 (Kbh. 1925), s. 507f [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illustreret_Tidende; – fete typer i det følgende er ved A.S]: «DER HAR HER I DANMARK levet en Kvinde, hvis Navn nu kun kendes af meget faa, men som i sin Tid spillede en stor Rolle i en af vore Kongers Liv, og af hvis [offisielle] Ætlinge en beklæder et Verdensriges Throne. Denne Kvinde var Margretha von Papen, som hun almindeligt kaldes af samtidige, eller, som hun skrev det, slet og ret Margretha Papen. / Ved genealogiske Studier har jeg fundet en Del Oplysninger om hende og hendes Nærmeste, saa det er bleven mig muligt at give en riktignok kun løselig Skildring af denne Kvinde, der ved Frederik III blev Moder til Ulrik Frederik Gyldenløve. Hun stammede ned fra en af de ældste danske Adelsslægter, Pæp — senere Pape —, der i sit Skjold førte tre røde Søblade i gyldent Felt [❗️]. Hendes Forældre boede i Flensborg; hun er bleven kaldt ‘en Værtshuspige’, ‘men,’ siger et af de gamle Skrifter, ‘kun af Nid, idet hendes Forældre vel har herbergeret og beværtet gennemrejsende Folk, hvilket de mest ansete Familjer i Flensborg, ja selv Folk af Raadet gjorde.’ … I den Stilling saa Frederik III, der dengang var ugift, hende og grebes af Kærlighed til hende. … / Saaledes indlededes det Forhold, der varede i 6 Aar, og under hvilket Margretha Papen 4. Juni 1638 skænkede sin kongelige Elsker en Søn, der blev døbt Ulrik Frederik. … / Saavidt det vides, har ogsaa den kloge og lærde Frederik III været hende absolut tro, indtil han i 1643, for Rigernes Skyld, bestemte sig til at indgaa i et ‘successionsfähigt’ Ægteskab, og 18. Oktober samme Aar ægtede han ‘den durchlauchtigste lüneburgske Prinsesse’ Sofia Amalia. … / Frederik III fik det imidlertid, da nogle Aar var forløbne og Margrethas Forældre var døde, maget saa, at hun, der endnu var ung, ægtede Slotsforvalteren paa Haderslevhus [❗️], den senere [s. 508:] Amtmand i Segeberg, Etatsraad Daniel von Hausmann, en Mand af bremisk Adel. / … Den 15. September 1683 blev hun i Rendsborg af Kong Christian V optaget i den friherrelige Stand som Baronesse af Løvendal, og i det hende som saadan tildelte Vaaben findes paa to Steder optaget Slægten Papes Skjoldemærke.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Løvendal_våben.jpg ❗️ Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape. – Her må det dog tilføyes, at ifølge Sven Tito Aachen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København), s. 169, utdøde slekten Pæp (se https://www.blix-dahle.no/tng/familygroup.php?familyID=F1726&tree=tree1) tidlig på 1400-tallet: «Pæp ‘I’. Tre røde hjerter eller snarere søblade i gult (eller hvidt). På hjelmen seks hejrefjer eller to røde vedselhorn. • Uradel, Skåne. Har formodentlig oprindelse fælles med slægterne Ribbing, Porse og Kyrning, se næste side. Hr Anders Mortensen Pæp, ridder, i Hagestad 1377-1415; hans søn hed Jens Andersen Grim. NDA side 218 og DAÅ 1901 side 218 samt senere tilføjelser.» Og i genealogi «Burenius» og andre steder kommer det frem, at jeg finner slekten Papke i Rostock å være dén Pape-slekt, som U. F. GYLDENLØVES mor mest sannsynlig tilhørte. Så derfor må oppgaven være: å finne ut om denne slekt i ROSTOCK førte våpen, og i så tilfelle: om det var hjerter, evt. sjøliljer i våpenet⁉️ (Tips mottas med takk på min nettadresse: luscus22@yahoo.no❗️)
  • Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
  • Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. 🔻NB: Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n): «…hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.  Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» – Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von Schönbach 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus LANGIUS (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). – Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels svigerfar: se Scheel (utdypende artikkel). – På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. … / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.
  • 🦅REFERANSER:🦅
  • 1) Hopp opp ↑ «Stammfolge von Felden» ved Jens Kirchhoff, 18.06.2014: http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf
  •  
  • 2) Hopp opp ↑https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder
  •  
  • 3) Hopp opp ↑ Klaus Bocklitz: «Jacob von Kemphe • EIN SCHWEDISCHER FORTIFIKATIONSOFFIZIER IN HAMBURGISCHEN DIENSTEN»: http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978
  •  
  • 4) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  •  
  • 5) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)
  •  
  • 6) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)
  •  
  • 7) Hopp opp ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net
  •  
  • 8) Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge
  •  
  • 9) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg)

                        🌱🔺🔺   IRGENS:  🔺🔺🌱

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt, hvis stamfar var kjøpmann Heinrich JÜRGENS fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens  (1611–1675), som ble største medeier i Røros kopperverk, og  Johannes Irgens (1607-1659), som ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Irgens.

  • Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i trelisten, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
    • Joachim Irgens (1611–1675) fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, HEINRICH MÜLLER (1609-92), den senere rentemester (!), undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe] ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske Frederik Urne (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Og i 1640-årene hadde navnet Jürgens blitt tilpasset dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, en datter av dr. Andreas BICKERS, borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
      • Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, dtr. av Christian IVs byggmester Bertel LANGE (se litteraturlisten under Friis:1872-78), som hadde overoppsynet med opførelsen av ROSENBORG. (Men: Ifølge noe tvilsomme opplysninger av Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se nedenfor under «Kilder»]), var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo [?] ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset!)
        • Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], dtr. av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
          • Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-1775), stempelforvalter.
        • Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av VEJSTRUPGÅRD, som han i 1722 skjøtet til Hans KELLINGHUSEN [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide TISELHOLT 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. Ch. Wineken ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale RESEN (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen Resen (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, en bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. 🔻NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans GOMMESEN BRANDT (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), en datter av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten: se Løwencron (Piper)❗️I 1662 flyttet GLAMANN til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror, Philip D. Lauritzen (+ 1664), var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)❗️Se atter Løwencron (Piper). (Han hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap vokste ikke opp.)
          • Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift i 1735 med Christian Siegfr(i)ed Mangor (1701-58), prest i Gjentofte 1727-58, sønn av Elovius MANGOR og Johanne Christoffersdatter H(e)erfor(d)t. (Mange barn.) Johanne HERFORT (1681-1756) ble gift 2. gang i 1719 med Abraham Klöcker (1673-1730), enkemann etter Elisabeth von LENGERKEN (+ 1718) (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), hvis søster, Anna Marg. von Lengerken, ble gift med Jens Adtzlev, etatsråd og finansdeputert, som i 1741 hadde inngått sitt første ekteskap med Cath. Hartmann (~ 1721 Cort Kellinghusen, pleiesønn av Andreas Kellinghusen, som denne – i 2. ekteskap (1678) med Sophie Amalie Søbøtker – ble far til bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A.K. Trochmann (~ 1° 1701 med Henning Scheel til Tiselholt): se Scheel (utdypende artikkel)❗️
          • Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802) gift i 1747 med Emanuel (Immanuel) Gerhard Levhardsen (Liebhartsen) Vieth (1707 Kbh.-83/84 Sønderup) (🦋mor: Anna Margrethe Junge [+ 1739], datter av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Schade [Callundborg]: se litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Hjort:1912; og se https://www.geni.com/people/Liebhart-Vieth/6000000053547909305🦋), 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis bror, Johan Georg Vieth (1709-49), kaptein i den dansk-norske marine, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709–82), dtr. av oberst Ulrik Frederik v. BRÜGGEMANN (mor: Gisella Hausmann, hvis mor var Marg. v. Pape❗️) og Anna de Stockfleth: se Hausmann (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Hausmann» like her ovenfor.
          • Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95),1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), dtr. av Peder FERSLEV til Nøragergård på Sjælland og Christiane Nyegaard, hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de CLERQUE til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter von Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester, en borgermesterdatter av Aalborg.
            • Christiane Petrine Beate Margrethe Wine(c)ken (1761-1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, en sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard HEERING (og Sophie Westermann), en sønn av Josua Heering, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders (ca. mars 1662-etter 1732), en datter av kgl. fiskemester Burchard LÜDERS (1616-73) og Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), som var en datter av Johann HOLST(E) (1592 Kiel-1657 Flensborg), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe von Lengern (LENGERKE) (1601 Kiel-64 sst.), en  datter av Ameling von Lengerke i Kiel og Catharina Blome: jfr. lenken til Stammfolge Lengerke ovenfor! Og se dessuten ovenfor i genealogi «Burenius» i litteraturlisten under Hintze:1929, hvor også samme lenke – av gode grunner – finnes, nemlig – også – i tilknytning til slekten Koep (Koop[s]) i Hamburg.
        • Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch) (se Fleischer), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman (Sechmann) [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], en datter av h.r.ass. Johan SECHMANN og [~ 1674] Pernille Adeler (se Adeler), som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler)! (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
        • Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735 [iflg. Sommer og Bobé død 1770!]) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], en datter av Claus LAURIDSEN LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)❗️Se genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Dalgård:2005, hvor MÜLLERS studier på Breitenburg sammen med Ch. RANTZAU omtales, og hvor lenke til art. om Müller finnes, og hvor også myntmesteren mynten i Haderslev 1590-93, Andreas Metzner, omtales. Denne myntmester var far til Ch. IV’s tyske kansler i Glückstadt (Dalgårds bok av 2005 heter jo «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»!), dr. Leonhard METZNER, som allerede qua sekretær i kanselliet (fra 1602) ble gift i 1603 med Lisbeth Hess, en datter av storkjøpmann og borgermester Marcus HESS i Kbh.: se mere om dennes familieforhold ovenfor i genealogi «Burenius», litteraturlisten under det avsluttende NB 4 med rød trekant foran❗️
      • Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved BØRNEHUSET, som i ekteskap med NN ble far til – ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert❗️), men CATHRINE Jürgens (+ 1711), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm PIPER (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: Se nærmere under Margrethe Elisabeth SCHEEL i stamtavlen   Scheel (utdypende artikkel). Denne søster av Hans Jacob Scheel til Frogner ble nemlig gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet von Løwencron: se derfor også Løwencron (Piper) – eller bedre: genealogi «Løwencron (Piper)»❗️
    • JOHANNES IRGENS (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk. Gift med Elisabeth Henningsdatter Arnisæus, en datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning ARNISÆUS (se Hans Mortensen Wesling!) og Anna Nickelsdatter Lund(t), enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og gift 3. gang i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol.
      • Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine WESLING (+ 1696), en datter av lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling❗️; gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre, enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slekten Irgens’ danske gren.
      • Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim. Stamfar til slektens norske gren: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)#Kjente_medlemmer_av_slekten‼️
      • Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier på Rørosgård. Gift ca. 1696 med Ane Martha Hansdatter WESLING (ca. 1661-1733), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling (❗️) og enke etter Rasmus Nielsen Skjelderup (Schielderup), hytteskriver Røros.
        • Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift med Hans Rasmussen Müller (1682 Trondheim-1761 Svorkmo, Orkdal), dir. Løkken verk (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løkken_Verk), hvis ▪️A) sønn Brostrup Müller (1731-82) ble gift med Elisabeth Klingenberg: se slekten Müller; og hvis ▪️B) datter Marie Elisabeth Müller (1740 Orkdal-1816 Nesset, Møre og Romsdal) ble gift med Hans Peter Petersen Schnitler (1736 Trondheim-1803 Nesset), hvis søster Anna Margrethe Schnitler (1735Trondheim-67 Kristiansund), ble gift med Johan Christopher Wessel adlet 1761 med sin farbrors navn Tordenskiold (1727 Bjørnør, Fosen-93 Kristiansund), krigskommissær i Kr.sund og sjøoffiser i dennes 2. ekteskap (~ 1° Karen Augusta Paasche [1730-]; ~ 3° Christina Brun Kaasbøll [1753 Kr.sund-1832 sst.] [~ 2° Jan Mortensen Blom {1771 Drammen-1829 Trondheim}]): se https://snl.no/Wessel; se også https://www.geni.com/people/Johan-Christopher-Wessel-adlet-Tordenskiold/4462750063780044575. 🔻NB: Søskenparet SCHNITLERS foreldre var Peter Lorentzen Schnitler (1690 Holbæk-1751 Trondheim) og (~ 1719) Sophie Christine Meitzner (1700 Bredsten, Vejle-47 Trondheim), som også hadde datteren Dorothea Schnitler (1726-89), som ble gift med Hans Hagerup Krag(h) (1714 Trondheim-87), major ved det 2. Trondhjemske Inanterireg., hvis ▪️A) datter Sophie Maria Krag (1761-1835) ble gift med Didrik Hegermann Schnitler(1761-1830), hvis sønn Balthazar Schnitler (1787-1851) i ekteskap med Bolette Rognebye ble far til militærhistorikeren, oberstløytnant Diderik Thomas Johannes Schnitler (1833-1901), hvis barn med Nanni Catharina (Cathrine) Sidonia Gudmundson (Gudmundsen) (1833-1901) omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB (‼️), og på samme sted, men i det 13. NB, er hele nærværende kommentar til Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786) gjengitt‼️ ; og hvis▪️B) sønn, sogneprest Peter Schnitler Krag (1759 Surendalen-1818 Trondheim), ble gift med sin kusine, Sophie Christine Schnitler (1766-1840), som nemlig var en datter av ovennevnte SCHNITLER og Marie Elis. Müller! Og sogneprestens sønn var Hans Pet(t)er Schnitler Krag(h) (1794 Meldal-1855 Eidsvoll) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Peter_Schnitler_Krag), som i 1820 ble gift med Hermana Thomine Rognebye (1798 Cha.-1878 sst.) og av hvis barn her kan nevnes to sønner og en datter merket NB 1-3: 🔻NB 1: Datteren Marie Dorothea Krag (1832-1919), som ble gift med Nicolay Otto Knudtzon (1821 Trondheim-92 Larvik), rektor, hvis søster Dorothea Jeannette Knudtzon (1823-1905) i ekteskap med Einar Schavland Gram (1817 Trondheim-85) ble mor til Alette Gram (1844-1933), som ble gift med Hassa Horn (1837-1921), hvis sønn var Hans Thomas (Hassa) Horn (1873-1968): se https://nbl.snl.no/Hans_Thomas_Horn ‼️, 1929-43 gen.dir. A/S Norsk Zinkkompani, som i sin egenskap av president for Norges Industriforbund 1939-42 sto for samarbeid med tyskerne under krigen og som ble gift 2. gang i 1910 med Sigrid Steen (1883-1956), datter av grosserer Johan Daniel STEEN (1856-1934) og Marie Eveline Gulbranson (1861-1942), en datter av grosserer Peter Emmick Sparre Gulbranson (1820–83) (mor: Maren Birgitte Sparre [1796-1827]) og Julie Christiane Elisabeth Stenersen (1828-1817) og altså en søster av Harald Gulbranson (1863-), grosserer, som i 1895 ble gift med Marg. Cec. Kiær (1871-) og av Maren Birg. Gulbranson (1859-), som i 1888 ble gift med sorenskriver Fr. Christian Kierulf (1858-), sønn av høygradsfrimureren Otto Richard KIERULF (1825 Cha.-97), statsmin., gen.ltn., opptatt i Leoparden 1855, 1872 X. grad og statsminister i Stockholm, 1884 frimurer-ridder av Carl XIII:s Orden, som 1. gang ble gift i 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-58) og 2. gang i 1861 med den avdøde hustrus søster, Anine Petrea Fernanda Bertelsen (1839-75)‼️Ovennevte Maren Birgitte SPARRE ble i 1818 gift med bondesønnen Hans Gulbranson (1787-1868) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Gulbranson) (~ 1833 Helene Andersdatter [1799-1855]), og fikk med ham også døtrene Claudine Birgitte Gulbranson (1823-52), som i 1847 ble gift med Jørgen Meinich (1820-1911), hvis bror Hans Thomas Meinich ble gift med Eveline Stenersen, og Regine Amalie Gulbranson (1830-54), som i 1854 ble gift med Peter Vogt Ottesen (1820-1916). Men da hun døde i 1828 kan hun ikke ha blitt mor til Carl August Gulbranson (1831-1910), cand. jur., godseier, leder av den ultrakonservative Novemberforeningen og i 1862 gift med Minda Ramm Juell (1844-): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_August_Gulbranson. Kanskje han ble født utenfor ekteskap – av Helene Andersdatter, som jo faren, Hans GULBRANSON, giftet seg med i 1833? Sannsynligvis så, da Carl August Gulbranson og Minda Ramm Juell døpte sin i 1864 fødte, eldste datter HELENE Gulbranson! Hun ble gift i 1884 med Alfred Petersen Wright (1847 Porsgrunn-1929 sst.), konsul og stortingsmann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_P._Wright. Og Helene GULBRANSONS yngre søstre var: Helga Gulbranson (1867-), som i 1890 ble gift med Jens Henrik Conrad Mowinckel (1866-1904), grosserer; Lilla Minda Marie Gulbranson (1872-), som ble gift i 1892 med Johannes Irgens (1869-), ordensskattmester, gesandt og utenriksminister: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens; og Ingeborg Helene Gulbranson (1875-1963), som i 1896 ble gift med medstifteren av Nasjonal Samling, Ragnvald Hvoslef (1872-1944), som også var sentral i Norges Samfundsvern etc. (se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef); og disse søstres bror var offiseren Carl Hagbarth Gulbranson (1870-16. mai 1940), Høyre-mann og medlem av Fedrelandslaget: se https://nbl.snl.no/Carl_Gulbranson‼️🔻NB 2: Sønnen Peter Rasmus Krag (1825 Grong-91 Kra.), ble i ekteskap ned Fredrikke Petrine Fyhn (1824-91) (se https://www.geni.com/people/Fredrikke-Fyhn/6000000007329415293) far til Johan Aas Krag (1853 Nissedal, Telemark-1911), forstmann, som ble gift med Hanna Constance Thome (1860-1943) (mor: Bertha Sophie Richter), hvis sønn, Peter Krag (1885-1. des. 1939), generalkonsul, i 1920 ble gift med Sigri Welhaven (1894 Kra.-1991 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Sigri_Welhaven), billedhugger (~ 1913 Jean Heiberg [1884-1976], maler og billedhugger, skilt i 1920; ~ 1940 Carl Pihl Schou [1892-1952]). Hos enkefru Krag var det, at den norske utenriksminister Halvdan Koht fant det betimelig å invitere seg selv til biff om kvelden den 8. april: se https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/m1AQv/halvdan-koht-paa-frierfoetter?‼️🔻NB 3: Sønnen Hans Hagerup Krag (1829-1907) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Krag), veidirektør, etablerte DNT i 1868 og ble gift i 1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (1843-1919), hvis datter, Hanna Hagerup Krag(h) (1879 Vestre Aker-1963 Furnes, Hedmark), ble gift med Ole Rømer Aagaard Sandberg (1865 Elingaard, Onsøy-1925 Hamar), gårdbruker og Stortingsrep. for Høyre; og hvis sønn, Hjalmar Krag (1867-1954) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Krag), 1905 den første adjutant hos kong Haakon VII osv., ble gift med Mimi Heiberg (1872-1968), hoffdame, datter av juristen Carl Johan HEIBERG (1844–1914) og dyreaktivisten Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932). Deres datter, Emmerentze Krag (1900-), ble gift med Gudmund Didrik Schnitler (1897-1976), NS-professor i historie på Univ. i Oslo 1940-45 og allerede i 1925 opptatt i Leoparden som frimurer, sønn av militærhistorikeren Gudmund Schnitler (1868-1925) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Schnitler) og (~ 1895) Cecilie Thomsen (1871 Oslo). Og militærhistorikeren Gudmund SCHNITLERS yngre bror var Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), den fungerende kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne kl. 14:00 på Møllergata 19 den 9. april 1940‼️Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Krag_(slekt_fra_Trøndelag).
      • Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup: se slekten Hagerup.

♦️LITTERATUR:♦️

  • Irgens i Store norske leksikon.
  • Friis, F[rederik]. R[einholdt].: «Samlinger til Dansk Bygnings- og Kunsthistorie, udgivne af F. R. Friis» (København 1872-1878), utlagt på nettet her http://www.kunstbib.dk/objekter/KAB01/D34973_1.pdf. S. 22 (fete typer – her og s. 39 – ved A.S.): «Med denne Bertel Lange blev der den 17. Marts 1610 sluttet en Akkord, hvorom det hedder i Regnskaberne: / Erlig og velbyrdig Mand Breide Rantzov til Rantzauholm, K. Majs. Statholder, haver paa K. Majs. Vegne gjort Fortingning med Bertel Lange, Bygmester og Indvaaner i Kjøbenhavn, at han skal lade bruges sig paa hribem. K. Majs. Bygninger og Arbeide, baade paa den nye Bygning paa Mønten [❗️] og andensteds, som H. Maj. hans Tjeneste haver fornøden…» S. 23, note 1): «Nemlig 1617, da det oplystes, at: / 1610 havde Bertel Lange fra Mortensdag til 15. December ført Tilsyn med Arbeidet paa det nye ‘Geethuss [sic] wed Mønndtenn’ og i Lysthaven [hvor Rosenborg ble bygget] udenfor Byen.» S. 39: «Slottet har saaledes først i aaret 1625 været fuldført, og omtrent paa samme Tid fik det Navnet R o s e n b o r g, …»
  • Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm
  • Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002
  • Ramsing, H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945); – i forbindelse med slekten Wes(s)slings genealogi kan her særlig trekkes frem: «IV. Vester Kvarter», s. 124: «MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester [❗️] død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [🦋Han var en sønn av Mogens PAX til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug ULRICH (Ulrik), hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie Pedersdatter GALT, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet.🦋 – Fete typer ved A.S.:] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) [❗️] kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)❗️] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine TROCHMANN, som bragte sin nye mann Daniel KELLINGHUSEN den adelige hovedgård TISELHOLT (Tidselholt), da hun nemlig var enke etter Henning SCHEEL til Tiselholt, en sønn av jegermester Hans Scheel og Else HARTMANN. Forøvrig ble Daniel KELLINGHUSENS bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, en datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [av slekten Toller❗️] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [❗️] Advokat, som var Ejer i 1728.»
  • Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistoriske Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Langbergs nyere avhandling følges her. Den ellers så dyktige Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysninger om slekten v. Løwencron så sent som i årboken av 1924, taler ikke akkurat for at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Se forøvrig Løwencron (Piper).

       🔴🔴  KLAVENESS 🔴🔴

Thor Aakessøn KLAVENES (1767–1854), lensmann og skipsreder, grunnlegger av A.F. Klaveness & Co. Gift med Helvig Sørensdatter MELSOM (1770 Hem-1826 Bugården), hvis barn var:

  • Anne Amalie Klavenes (1797 [! her satt foran sin eldre bror] Bugården, Sandar-1873 Sandefjord) gift i 1823 med Hans Eriksen Grøn (1790-1864), skipsreder på Lasken.
    • Peder Anton GRØN (1833-), skipsreder i Sandefjord. Gift i 1865 i Sandeherred med Ellen Catharine Christensen (1846-), dtr. av kjøpm. og skipsreder Lars CHRISTENSEN og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. Uten barn, men deres pleiedatter var:
      • Therese GRØN (1875-1948) – kjødelig datter av handelsborger Knud Knudsen (1826 Strøm i Odalen-) (og ikke – slik det er blitt hevdet – av kjøpmann «Tjøstulf Knudsen Strøm» [1826 Sør-Odal-96], hvis da ikke de to farskandidater Knudsen tross alt er samme person) og Fredrikke Alette Bøhme (1840-84) (ikke F. «Amalie» B.), i 1865 stuepike hos den kjente forretningsmann Thorvald Meyer, dtr. av Fredrik Christian Otto BØHME (1791-1856) (og jungfru Andrea Andersdatter Natland, evt. Waterland, og ikke– og denne gang bestemt ikke – Lena Eriksdatter Tangen født i 1800, som var moren til et annet av Fr. Ch. Otto Bøhmes utenomekteskapelige barn [2]), sønn av Fredrik Christian Otto Böhme (1743-1818) og Severine Judithe Bøckmann Elligers [3] (1748-1815), hvis søster Jensine Kristine Angel Elligers (1743 Larvik-1832) ~ 1° oberstltn. Bernt Christian Grønvold (1729-97). – Therese GRØN ble i 1899 gift med skipsreder Anton Fr. KLAVENESS (1874-1958): se nedenfor samt Grøn (slekt). – Fr. Ch. Otto Bøhmes faster, Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 Øvre Strøm), ble i 1764 gift med oldermann og toller på Strømsø, Johan Henrik Lassen (1727-1811): se Lasson.
  • Søren Kristian «Toressøn» Klavenes (1796–1848), gårdbrukerKlavenes, som «siste fra denne slekta» ifølge lokalhistoriewiki.no’s artikkel om slekten. (Dog opplyser Klaveness:1951, 135, om sønnesønnen Fr. Chr. Thorvald KLAVENESS: „Han var eneste [!] sønn av lensmann og skipsreder Thor Klaveness’ eldste sønn Søren Christian Klaveness som var skipsreder og gårdbruker på ættegården Klavenes, og hustru Johanne Bredine Rebekka Heidemark» (1790 Hedrum-1877 Sandefjord)❗️Gift med J.B.R. Heidemark (1790-1877), dtr. av Fredrik Christian HEIDEMARK d.e. (1751 Lardal-1809 Cha.) og Antonette Andreasdatter Wright (1758 GåserudLardal-1838 Hedrum).
    • Antonette Marie Klaveness (1823–1861). Gift med fyrvokter Johannes Grøn: se slekten Grøn.
    • Frederik Christian Thorvald Klaveness (1824-83), skipsfører bosatt på Østre Halsen i Tjølling nær Larvik. Gift med Christophine Petrea Müller (1826 Fredriksvern-1898 under besøk i Bergen), dtr. av kopist ved Fredriksverns verft Peter Christopher MÜLLER og Christine (eller Kirsten, nemlig oppkalt etter sin mor Kirsten Brinch Bowman) Hedvig Larsdatter Eschildsen. Han var en god venn av fetteren på Gokstad. Etter Klaveness’ død kjøpte konsul Oppen i Larvik eiendommen Østre Halsen. 9 barn, her nevnes:
      • Søren Christian Klaveness (1848 Østre Halsen-Tacoma, Washington 1909), skipsfører og skipsreder. Gift i 1877 med sin «kusine» (her menes nok: sin mors kusine) Susanne Hauff (1848 Sandefjord-Brooklyn 1917): se nedenfor.
      • Mathilde Christine Klaveness (1860-), bodde fra 1946 hos en sønn i Aker. Gift i Larvik i 1883 med lege Ernst August Hassel (1848 Oslo-1905 Aker), hvis sønn, Leif Hassel (1897-) (gift i 1934 med Ingeborg Grundt [1908-], dtr. av ing., dir. Wilhelm Martin GRUNDT og Ingeborg Jørgensen), var sekretær i Oslo kommune fra 1925, senest ved den tekniske rådmanns kontor, avbrutt av opphold i Sverige 1943-45 med tjenestegjøring som Finansdepartementets representant for den norske flyktningadministrasjon. 🔻NB 1: Ernst August HASSEL var en sønn av grosserer Hans Christian Hassel (1818 Kragerø-1897 Oslo) og Juliane Margrethe Rappe Segelcke (1822-1895), som også var foreldrene til rittmester Lorentz Andreas Meyer Hassel (1856-), som i ekteskap med Nicoline Louise Balle ble far til konsul i Marseille Alf Hassel (1880 Oslo-), som i 1912 ble gift i Kristiania med Regine (Reggi) Lorange (1886-), dtr. av skipsreder i Halden Joseph Windle Lorange (1836–91) og Hedvig Beate WETLESEN (1850 Fredrikstad-); og dette sistnevnte ektepar hadde også datteren Hedvig (Beate) Lorange (1879-), som ble gift i Kra. i 1900 med konsul på Sumatra Thomas Konow Søeberg (1862–1917), som var bosatt på Sumatra 1888-1910, og hvis datter Beate Hedvig Konow Søeberg (1901 Sumatra-1968), hoffrøken hos dronning Maud, i 1928 ble gift med Høyre-mannen, den senere, i en kritisk tid og – plutselig – fra den 22. desember 1939 til oktober 1941, forsvarsminister Birger Ljungberg (1884–1967)‼️🔻NB 2: Hedvig (Beate) LORANGE hadde flere søsken, bl.a. de eldre 2 søstre 1) Magdalene (Magga) Eleonore Lorange (1878 Fredrikshald-1962), som ble gift med godseier og skipsreder Mads Wiel (1861–1929), en sønn av konsul Andreas Melchior GKÜCKSTAD WIEL (1826-1900) og Grethe Constance Münster (1837-79), dtr. av Thomas Georg MÜNSTER og Alette Fleischer; og 2) Petra Lorange (1883-1965), som i 1908 ble gift i Kra. med Christopher Georges Johan von Tangen (1877 Paris-1941), cand. jur., OL-fekter; byråsjef i Utenriksdep. 1909, fung. og kst. ekspedisjonssjef i UD 1920, utnevnt 1922, og 1927 kabinettssekretær hos kong Haakon VII: se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_von_Tangen.  🔻NB 3: Hedvig Beate WETLESEN (1849/50-) var en dtr. av Carl Ulrik Wetlesen (1815-88) (og [~ 1845] Thora Aagesdatter Schult [1817-99], hvis mor var Madalene Due), en sønn av Hans Jørgen Jacobsen Wetlesen (1775-1844) (mor: Martha Regine Gløersen: se https://www.geni.com/people/Martha-Regine-Gløersen/6000000002563957573) og Beate Hedvig Hesselberg (1778-1836), dtr. av Hans Jacob Henning HESSELBERG (1733 Rendsburg-1809 Bergen), general, kommandant på Bergenshus, og Magdalene Gabrielsdatter Smith av Smithestrøm (1757 Bragernes-1815) (mor: Petronelle Margretha Høegh (1731 Cha.-78 Bragernes)❗️Se litteraturlisten til genealogi «Aall» her nedenfor under Juel:1934 (dvs. «Dramnensfamilien Smith»), det 1. NB.
      • Christofine Petrea (Kate) Klaveness (1862 Ø. Halsen-1951) gift i Larvik i 1890 med manufakturagent i Oslo Christian Wilhelm Grønvold (1856 Tønsberg-1925), hvis barn, tvillingene ⛔️Lauritz Grønvold, diplomat og frimurer (som dog trakk seg ut!), og Nina Grønvold ble gift med henholdsvis ⛔️dr.med. og frimurer Alexander Brinchmann og – i Berlin – med Valborg (Lilli) Nancy Scheel, en datter av minister Arne Scheel i Berlin: se Scheel (utdypende artikkel), hvor forøvrig også nedennevnte skipsreder Anton Fr. Klaveness finnes omtalt i et sitat fra Anette H. Storeides banebrytende studie av 2014 om Oslo-konsortiet, «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», nærmere bestemt under artikkelens litteraturliste i en av kommentarene til Hambro:1947. Se dessuten både her nedenfor i genealogi «Aall» (Marie AALL [1895-1977] ~ 1921 Robert STEPHANSON [~ 1° Mathilde RØED])  og her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Stang:1959, det avsluttende «tilegg» om minister SCHEELS legasjonsråd i Berlin, nazisten (etter krigens utbrudd innmeldt i NS) Ulrich Stang, og da særlig NB 1 og 2 (begge merket med rød trekant) om tvillingene GRØNVOLDS familier! (Ja, se også genealogi «Egeberg».)
    • Henriette Regine Klaveness (1828-1918) gift i 1848 med Niels Fr. Hauff[4] (1827-98), hvis dtr. Susanne HAUFF ~ 1877 sin mors brordattersønn Søren Chr. KLAVENESS: se ovenfor.
      • Johannes Klaveness (1870 Ø. Halsen-1947), apoteker, formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1924-38 etc. Gift i Oslo med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), dtr. av lærer A. O. og Anna Oline Ottersdatter.
        • Christine Brinch Müller Klaveness (1908-) gift i 1936 i Oslo med direktør i «Pallas» Nils Roth Jensen (Paludan) Heyerdahl (1905-66), høyesterettsadvokat (gift 1. gang i Espernay [Marne] i 1930 med Simone Lucienne Claude (1911 Oran, Algier-], dtr. av Charles Henry Edmond CLAUDE og Elisa Lucie Guillet), sønn av Jens Paludan Heyerdahl (1877-1970) og (~ 1904) Ella Constance Stoud Platou (1884-1984): se slekten Platou.
        • Katharina Klaveness (1910 Oslo-), husmorskole i Danmark etc. Gift 1. gang i Frogner kirke i 1930 med Finn Styren (1895-1981), hvis søster Øyvor Styren (1893-1975), NS-kvinneleder, var gift med Halvor Hansson[5] (1886-1956), 1933 medlem av Nasjonal Samling, men gikk ut av partiet før 1940 (se nedenfor under «Litteratur», sitat fra Borgersrud:2010), major 1934, oberst og generalstabssjef i Nord-Norge 1940, generalmajor, sjef for Forsvarsstaben 1945, fung. forsvarssjef 1946; gift 2. gang i 1947 i Colombo, Ceylon (nå Sri Lanka) med «Lieutenant Colonel» John Patrick Noel Whitty (1905 Madhubanni, India-), sønn av Sir John (+ 1948) og Lady Grace Whitty. Han hadde gått på Royal Military College, Sandhurst.
  • Anne Amalie Klaveness (1796–1873). Gift med skipsfører Hans Eriksen Grøn: se slekten Grøn.
  • Aake Torssøn Klavenes (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83), dtr. av skipsfører Baltazar HAGEMANN og Anne Margrethe Wilhelmsdatter Falck.
    • Henrik Klaveness (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang i Sandar i 1860 med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen (1837-80), dtr. av skipper, kjøpmann og skipsbygger Lars ENGEBRETHSEN  fra Vindal gård i Vesterøya, nabogård til Vestre Rød, og Anne Pernille Torsdatter; gift 2. gang i 1881 i Stokke med Gulline (Lene) Endresen Refsnes (1858 Spilling i Vigmostad-1933), dtr. av gårdbruker John ENDRESEN REFSNES og Aase Rebekka Spilling.
      • Anna Pernille Klaveness (1864–1909), sykepleier.
      • Thoralv Klaveness (1866–1937), forfatter. Gift 1. gang i Oslo i 1887 med Hilda Hansen (1867 Sandar-1903 Sandefjord), dtr. av skipsfører Kristen HANSEN og Marie; gift 2. gang i Horten i 1913 med Maien Elisabeth Sande (1888 Horten-1950), dtr. av artillerifyrverker ved Marinens hovedverft Gustaf ARENTZ SANDE og Ida Mathilde Hansen. Skilt i 1921.
        • Tøkk Helene Klaveness (1897-) gift i 1918 i Sandefjord med konsul Sigurd Arbo Høeg (1889 Larvik-), sønn av konsul Thomas ARBO HØEG (og Sigrid Bugge), etter hvis død i 1930 han overtok dennes forretning «Ths. Arbo Høeg & Co.». Formann i Larvik Handelsstands Forening 1932-37 og 1939-47. Forfatter av slektsboken «Familien Høeg fra Drammen» (Larvik 1940).
        • Av II (1 barn): Thora Klaveness (1915 Horten-), stenograf og bokholder. Gift den 1. okt. 1938 ved Den norske legasjon i Paris med marineoffiser Sigurd Sigurdsøn Scheen (1912 Tromsø-) (mor: Hjørdis Killengren født Sverdrup), i 1937 ansatt i Norges sjøkartverk. Sjef for Kartutgivelseskontoret pr. 1951.
      • Antonie Klaveness (1868 Gokstad-1932) gift i 1889 i Oslo med kjøpmann og agent, reisende for brødrene Ingebrethsen i Oslo, Lars Sunde (Sunde i Sandar 1865-1935), hvis sønn Torodd Sunde (1890-1986), dir. i «Krag & Co. A/S» fra 1931, arbeidet med oversjøisk transport, vesentlig av trelast fra Sverige og Finnland, og var formann i Norske Oversjøiske Eksportørers Forening 1944-48 og Den Mekantile Klubs representant i Oslo Handelskammer 1940-46 etc. Gift i 1924 i Nøtterø kirke med Olga Elisabeth Røed (1892 Nøtterøy-), dtr. av gårdbruker Charles RØED (1865-1931) på Frogner gård på Nøtterøy og Andrea Breda (1863-1941).
      • Lars Klaveness (1869 Nedre Gokstad-1947), 1897-1916 banksjef for Aktiekreditbanken i Sandefjord, agent for «Compania Argentina de Pesca S.A.» fra selskapets start i 1904. I 1927 gikk selskapets agentur over til firma «L. Klaveness A/S», hvor han var seniorsjef inntil sin død. «Compania Argentina de Pesca har drevet hvalfangst fra landstasjonen på Sør-Georgia fra starten. C.A. Larsen tok initiativet til stiftelsen av selskapet, som var det første som opptok moderne hvalfangst i Sørishavet (Hougen II s. 388).» (Klaveness:1951, 40.) Gift i Oslo i 1897 med Alma Halvorsen (1867 Sandefjord-), dtr. av skipsfører og senere skipsreder på Lunden i Sandefjord Ole HALVORSEN og Hedvig Olava Thoresen. 1 adoptert datter:
        • Esther Sophie Klaveness (1910-), eksamen ved Polytechnical School i London. Gift i 1935 i Sandar med o.r.sakf. Ivar Hesselberg (1904 Tjølling-), sønn av o.r.sakf. i Larvik Fr. Magnus HESSELBERG og Kristina Haslund Pharo (neppe «Haslund, f. Pharo», da hennes foreldre var Niels HASLUND PHARO og Agnes Sophie SØRENSEN). Etter skilsmisse 20. aug. 1947 ble Hesselberg gift 2. gang etter 1948 med Karen Fürst (1913-38), dtr. av den kjente lege (c-vitaminer og skjørbruk) Valentin FÜRST og Margrethe Christiane Dedekam og søster av reklamemannen, filmregissør og partiet Nasjonal Samlings første propagandaleder Walter Fürst eller Fyrst (1901-93).
    • Wilhelm Klaveness (1830–1874), skipsreder. Gift i 1856 i Sandar med Mary Melsom (1826 Tønsberg-1901), dtr. av kjøpm. i Tønsberg Anders MELSOM og Amelie «Mouse» fra Fowey[6] i Cornwall ifølge Klaveness:1951, 47, men her menes nok Amelie MOYSE (1802 Fowley, Fowey, Cornwall-1829), nemlig datter av «captain» Job MOYSE og Mary Redding (jfr. GENi-innlegg av 24. nov. ved Lars Christian Kvalbein-Olsen: [7]), hvilket også underbygges av, at Mary Melsoms bror het JOB Peter Melsom (1827 Tønsberg-1868 Bristol) og var gift med Marie Louise Thestrup, hvis mor, Engel Maria Heidemark, var en dtr. av Antonette Andreasdatter Wright og altså søster av Johanne Bredine Rebekka Heidemark, som ble gift med skipsredernes stamfar her ovenfor, Søren Kristian Toressøn Klavenes født 1787! (Det er forøvrig noe galt i nevnte GENi-genealogi, hvor Job Peters sønner Anders og Ch. Ludv. Engolf Melsom begge [!] sies å være far til en Karl M. født 1888. Mere sikkert er det, at Job Peter og M.L. Thestrup også hadde sønnen Carl Johan MELSOM (1865 Bristol-8. aug. 1940), som ble gift med Fredrikke Amalie HOLTERMANN GRÜNER [1862 Kra.-1947].)
    • Anton Fredrik Klaveness (1839–1904), skipsreder. Hans skip «måtte bygges av de beste materialer og slik at de kunne seile hurtig». (Klaveness:1851, 52.) Gift i Sandar i 1869 med Birthe Marie Andersen (1845 Haughem i Sandar-1932), dtr. av skipsreder og gårdbruker Even Andersen Haughem og Helene Sørensen Trolsaas.
      • Eivind Klaveness (1870 Sandefjord-1952), lege, utvandret 1901 til Brookings i Sør-Dakota. I 1904 ble han valgt som president for The Scandinavian-American Republican State League, 1906 amerikansk borger og flyttet dette år til Sioux Falls, hvor han ble county physician og hovedlege for det store broderskap «Sønner av Norge» fra 1907 til 16. Flyttet i 1929 til St. Paul, hovedstaden i Minnesota, hvor han ble president i Minnesota Leif Ericson Monument Association. Klaveness:1951, 59f (fete typer ved A.S.): «Han er mangeårig frimurer – av 32°. Var i 1940-41 Grand Chancellor of The Grand Domain of Minnesota of Knights of Pythias, ble i 1949 valt som supreme representative fra storlosjen i Minnesota til hovedlosjen (supreme lodge).» Gift i 1903 i Brookings med Edith White Archer (1877 Bridgetown, Barbados i Vest-India-1933), dtr. av lege Francis Bonfield Archer (1848-1901) og Sarah Anne Alleyne (1858-1927).
      • Anna Tonette Klaveness (1872-) gift i 1898 i Sandar med o.r.sakf. Otto Christian Didrik Christophersen (1868 Tana-1950), fra 1897 sakfører i Horten, hvor også fra 1910 redaktør av «Gjengangeren», forsvarer ved Krigsretten for Marinen, forsvarer ved Borgarting og Agder lagmannsrett fra 1920. Opprettet A/S Horten Garveri. 6 barn, hvorav 5 antok navnet Hafting ved bev. av 1931 og 39.
        • Otto Christian Didrik Thinn Hafting (1906-1950), statsadvokat. O.r.sakfører «i Kristiansand 1933-44, engelsk rettstolk i skandinaviske språk, civilmilitær major i DKS 1944-45, midlertidig statsadvokat for landssviksaker 1946-48 i Agderfylkene og Rogaland, utnevnt 1947 til statsadvokat ved Riksadvokatembetet, aktor i Høyesterett. Deltok i Hjemmefrontens arbeid. (Klaveness:1951, s. 63.) Gift i 1932 med Winifred Helga Sibley Olsen (1908-), dtr. av engelsk statsborger og sogneprest i England Carl Ludvig OLSEN (1856 Larvik-1910) (sønn av sorenskriver Thv. Olsen) og Edith Mabel Fanny Sibley (1864-1949). Bosatt i Høvik.
      • Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder. «Firmaet ble i 1916 omdannet til et aksjeselskap. Klaveness’ sønner Tor og Anton Fredrik ble opptat i firmaet i 1934 og Dag i 1940.». (Klaveness:1951, 64; og sst. s. 66:) «I 1925 avtalte firmaet en samseilingsordning med Fearnley & Eger under navn av Fern Line. Klaveness Line ble opprettet i 1929. Dens trafikk går fra Vestkysten av Nord-Amerika til Hongkong og Ostindia m. fl. steder.» Gift i Sandefjord i 1899 med Therese Grøn (1875-1948), dtr. av handelsborger Knud Knudsen (1826 Odalen-), 1875 bosatt i Storgade 9 i Kristiania, og Fredrikke Alette Bøhme og pleiedatter av skipsreder i Sandefjord Peter Anton GRØN (mor: Anne Amalie Klaveness) og Ellen Catharine Christensen: se slekten Grøn samt her ovenfor (høyt oppe).
        • Eva Klaveness (1900-65) gift med Johan H. Andresen (1888-1953), se Andresen (slekt).
        • Tor Klaveness (1902-67), skipsreder. Gift 1. gang i 1925 med Marie Bernhardine Heyerdahl Mustad (1902-), dtr. av fabrikkeier Halfdan Magnus MUSTAD og Edle Smith (Smith av TVEDESTRAND): se slekten Mustad, skilt i 1846; gift 2. gang i 1947 med Ingjerd Braavold (Bråvold) (1919 Sandefjord-).
        • Anton Fredrik Klaveness (1903–1981), skipsreder. Gift 1. gang i Ullern kirke den 21. august 1928 med Lucy Egeberg (1907-92) (skilt i 1934 og gift 2. gang i 1935 med skipsreder ⛔️Leif Petersen [1910 navneskifte til:] Høegh [1896-1974], enkemann etter Fanny [Lillebis] Bielke Lund [1903-1931], som han var blitt gift med i 1925. Hennes søster Ingeborg BJELKE LUND [1900-82] var i 1922 blitt gift med Georg Henrik Scheel [1894-1968]: se genealogi «Scheel (Scheele)»): se Egeberg (slekt) – men først og fremst hér ovenfor under genealogi «Egeberg», hvor familien ZAHLE omtales grundigst, da nemlig KLAVENESS ble gift 2. gang i 1938 med Brita Zahle (1912-74), dtr. av den DANSKE MINISTER I BERLIN, Herluf ZAHLE (1873-1941) og Hedvig Marie Sophie (Lillian) Hauge adoptert Holmblad (1882-).
        • Dag Klaveness (1913–1986), skipsreder. Gift i 1939 med Wanda Young Fearnley (1915-91) (se Fearnley), dtr. av skogeier Nils Olaf YOUNG FEARNLEY og Ingeborg Heiberg (se Heiberg), datter av konsul Axel Heiberg  (1848-1932) og Ragnhild Meyer (1849-1937): se Meyer.
      • Aagot Wilhelmine Klaveness (1876 Sværdstad-) gift i 1897 i Sandar kirke med »extraord. hovrättsnotarie» Erik Lidforss (1870 Norrköping-) (mor: Anna Marie Swartling), fra «1893 fullmektig i viceherredshøvding Karl STAFFS advokattforretning i Stockholm, og fra 1901 kompanjong i denne, firmanavn: Advokatene Staff og Lindforss. Da Staff [dvs. Karl Albert Staaff[8](1860-1915)] ble statsminister og gikk ut av firmaet, ble dette til Lidforss & Levy. Lidforss var bl. a. medlem av styret for A/B Stjärnfoss-Ställdalen [jern- og skogsindustribruk][9] hvor han representerte A. F. Klaveness’ interesser og av styret for Operakällarens och Grand Hotell’s A/B.» (Klaveness:1951, 83.)
      • Dagny Klaveness (1884 Sværdstad-), eksamen ved Ortopedisk institutt for massasje. Gift 1911 i Holmenkollens kapell med o.r.sakf. Carl Ludvig Ambjørnsen (1878-1928) (mor: Hulda Christine Fougner), 1911 avd.sjef for assuranseavd. i Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Tilknyttet Klaveness Bank A/S som medlem av styret etc. 4 barn, hvorav Aase Ambjørnsen ~ 1938 Karsten LØVSTAD og Engel Ambjørnsen ~ Hans Gunerius MELBY.
      • Ruth Klaveness (1885 Sværdstad-1975) gift i 1907 med lege Ove Hjort (1879 Oslo-1965), sønn av prof., dr. med. Johan STORM AUBERT HJORT (1835–1905) og Johanne Elisabeth Falsen (1849-1922) og altså onkelen til NS-medstifter Johan Bernhard Hjort (1895–1969). Ved Oslo trygdekasses fysikalske avd. fra 1925, enelege der 1932 og sammen med dr. Hegna fra 1935. Se Hjort (slekt) fra Jylland.
    • Thorvald Klaveness (1844–1915), sogneprest. Gift i 1871 med Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843-1935), dtr. av Peter Christian HVOSLEF, fogd, og Karen Marie Kristine Landmark: se slekten Hvoslef. Deres datter var Sofie Kirstine Klaveness (1875-), lærerinne, som ble gift i 1906 i Uranienborg kirke i Oslo med lege Isak Kobro (1867 Bergen-) (mor: Bolette Nicolaysen Ziesler) (~ 1895 Tønnesine Josefa Jervell [1871-1905]), formann i Nordisk militærmedisinsk forening 1929-31, medlem av representantskapet i Livsforsikringsselskapet Brage fra 1941. 🔻NB 1: Ovennevnte Karen Marie Kristine (Christine) LANDMARK (1805 Eid, Sogn og Fjordane-78 Eidsberg, Østfold) var en datter av Nils Landmark (1775 Oslo-1859) (se https://vestraat.net/TNG/familygroup.php?familyID=F6441&tree=IEA) og 1. hustru Barbara Henriette Rantzow Heiberg (1779 Gloppen-1828), etter hvis død LANDMARK giftet seg 2. gang i 1835 med Christine Wilhelmine Lange (1806-78 Oslo), hvis bror, statsråd Otto Vincent Lange (1797-1870) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Vincent_Lange), ble gift i 1828 med Anne Nicoline Aall, en datter av jernverkseier Jacob AALL (1773-1844) og (~ 1799) Lovise Andrea Stephansen fra Kbh. (‼️): se genealogi «Aall» her nedenfor; og hvis sønn, Even Anton Thomas Landmark (1842 Fjaler, Sogn og Fjordane-1932 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Anthon_Landmark), ble gift i 1869 med Doris Christie (1841-1932), med hvem han bodde på Lille Frogner i Oslo, hvor Galleri Haaken holder til nå, og hvis sønn, Ulrich Fredrik Wilhelm Landmark (1881-1960) (~ 2. gang med Signe Heidenreich [1900-95]), ble gift 1. gang i 1907 med Laura Sara Jensine Meidell (1873-1923), hvis sønn, Wilhelm Meidell Landmark (1908-22. nov. 1940), ble gift med Signe Elisabeth Grønvold (1909-), som ikke var av diplomaten Lauritz GRØNVOLDS slekt (🦋og i denne forbindelse kan påpekes, at heller ikke var en viss «Odd Grønvold» [1930-1988] en sønn av Lauritz GRØNVOLD og Valborg Nancy Scheel, slik det feilaktig og fullstendig kildeløst påstås på myheritage.no [se https://www.myheritage.no/names/odd_grønvold], da Valborg Nancy SCHEEL kun hadde ett barn med sin mann, sønnen [og min fetter], nå avdøde ARNE Grønvold, som ble gift med en Myklebost!🦋), men som var en yngre søster av Odd Grønvold (1907-92), personalsjef i Glasmagasinet, Oslo, 1937-53, krigshelt, senere hoffmarskalk (1957 for den nye konge etter Haakon VII’s død dette år, Olav V) og 1966-85 hoffsjef ved Det kgl. hoff (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Odd_Grønvold), som ble gift i 1941 med senere hoffdame hos prinsesse Astrid, Ellinor Frederikke Segelcke (1919-81), datter av Conrad LANGAARD SEGELCKE, godseier til Ottarsrud gård på Heer ved Drøbak, cand. oecon., og (~ 1914) Nelly Louise Wolfhagen fra København: se denne Bonnevie-stamtavle s. 22f: http://old.genealogi.no/litteratur/bonnevie/falkensteenske_bonnevie.pdf. Fru GRØNVOLDS søster , Henriette Maud Segelcke (1916-), ble i 1939 gift med Hans Sollie (1910 Horten-), marineflyver, avvekslende adjutant på Oscarsborg, hvor han den 9. april var løytnant og Norges største krigshelt, kommandant Birger Eriksens høyre hånd, før han senere under krigen var en aktiv motstandsmann. Han ble selv kommandant på Oscarsborg i 1957 (se http://forsvaretsmuseer.no/Oscarsborg/Om-Oscarsborg/Festningens-historie/9.april-1940). Han var en sønn av Harald Bredo SOLLIE (1871-1947) (se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Harald_Sollie), stortingsmann og sjøoffiser etc. (og Marie Louise Nygaard [1875-1945]), hvis brorsønn, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), var bokhandler og ordfører i Horten samt høygradsfrimurer (1952 X LL samt «Vice-Ordf. i Hortens brf.») , som i 1916 ble gift med Thora Caroline Olsen (1892-): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Johan_Sollie. Og denne bokhandler og frimurer SOLLIES søster, Helga Sollie (1887 Ålesund-) (~ 2° med Olav Selvik [1890 Flekkefjord-]), ble 1. gang gift i 1911 med Christian Johannes Koren (1885 Fjeld, Hordalandd-1911 Ringebu), agronom, sønn av Wilhelm FRIMANN KOREN (1842 Selje, Sogn og Fjordane-1913 Ringebu) og (~ 1884) Julie Constance «Moen» (1849 Bergen-1911 Ringebu): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I62463&tree=tree1. Men hvorfor kaller frimurerprest Sveaas Julie Constance Mohn for «Moen»⁉️Det er jo nærliggende å tro, at han vil «skjerme» sine brødre en smule? Riktig er det i hvert fall ikke: Hun var av den kjente familie MOHN i Bergen, og bl.a. var hun mor til frimureren Audun Mohn og til dennes helbror, ovennevnte agronom Christian Johannes Koren (1911 Halden-1990 Nøtterøy), som i 1936 ble gift i Ålesund med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I62462&tree=tree1! Han ble skilt i 1940, noe som antagelig har sammenheng med, at hustruen var en datter av Robert Hagelin (1884 Bergen-1960), NS-medlem som sin bror, den mere kjente NS-politikeren Albert Viljam HAGELIN‼️Den korrekte Mohn-genealogi og mere om særlig brødrene KOREN: se genealogi «Aubert», selve stamtavlen, under Axel Aubert (1873-1943), det 2. NB; og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, det 2. og 3. NB‼️Ovennevnte Hans SOLLIES søster, Bergljot Sollie (1903-94), ble i 1927 gift med Thore Horve (1888 Hetland, nå Stavanger-1990 Oslo), sjøoffiser, 1946-49 sjef for Sjøforsvaret, først som kontreadmiral, senere som viseadmiral, men som trakk seg i protest mot forsvarsminister Jens Christian Hauges politiske styring og nedgradering av sjøforsvaret; dir. Norsk Philips A/S: se https://nbl.snl.no/Thore_Horve‼️(Også HORVE var frimurer, men bare av gradene IV/V i 1952, og de samme gradene sto han stadig oppført under i Matrikkelen av 1986/87, så han var neppe særlig aktiv – og kanskje ikke så lydig?) Se også rett etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 12) av 21. november, hvor Koht skriver om kaptein Thore HORVE (1899-1990]: «Hvis du ikke veit det før, så kan jeg fortelle deg at chefen for ‘Sleipner’ er kaptein Horve.» Og i brev 20) av 25. oktober (altså er ikke alle brevene ordnet i kronologisk rekkefølge, skjønt de stort sett er det) fortsetter den norske embetsmann sin forræderiske indiskresjon: «I går kom vår gamle venn [Bernhard] Håvardsholm [se https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=14238] tilbake fra Norge, og jeg snakket med han i ettermiddag. Han sa at folk gikk og ventet på at vi skulle bombardere de tyske førselsskipene langs kysten og på alle flyplassene. Tilfeldigvis var det nettopp i formiddag besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) [Sic‼️] Håvardsholm het no forresten Jensen og hadde lagt seg til bart. Da han kom heim tidligere i høst, fant han en ny styrar på folkehøgskulen sin, og Gestapo [‼️] var etter han. Han kom over på en gammel kutter i følge med en offiser [.] S. M. har vi framleis intet hørt fra, men no skal snart H. over og se etter.» Hvilken skjebnens ironi det ligger i dette faktisk farlige faktum, at denne evig plaprende utenriksminister var så sterkt tilknyttet fremveksten av den norske etterretningstjeneste!🔻NB 2: Ovennevnte Wilhelm MEIDELL LANDMARKS yngre søster, Ruth Doris Sara Meidell Landmark (1910-88 Mosjøen), ble i 1932 gift i Ekne kirke med Johan Hammond Wolff (1901-80), en sønnesønn av Fr. Chr. Wolff (1826-1907) og Johanne Marie Stang (1832-1918), datter av Thomas STANG og Marthe Regine Gløersen, datter av Christian GLØERSEN og Karen Wetlesen: se genealogi «Butenschøn» under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), det 2. NB‼️Dessuten var Fr. Chr. WOLFFS foreldre Simon Olaus Wolff (1796-1859) (se https://www.geni.com/people/Simon-Olaus-Wolff/6000000006109971151) og Karen Mathea Gløersen (1805-88), hvis mor var nettopp Karen Wetlesen: se derfor atter genealogi «Butenschøn»‼️Og Simon Olaus WOLFF var en sønn av Fr. Chr. Wolff (1767-1716), sogneprest til Store Graven 1809 (og Henricha Christiana Borchgrevink Molde [1765-1832]), og denne presten WOLFF var en halvbror av Anne Marg. Hammond Collin, som i 1782 ble gift med premierløytnant i Trondheim, senere oberst sst., Friedlieb Rosbach, hvis farmor var Cath. Magd. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen nesten på slutten‼️🔻NB 3: Ovennevnte Ulrik Fr. Wilh. LANDMARKS 2. hustru, Signe Lie Heidenreich (1900-85), var en datter av Sverre LIE HEIDENREICH (1862-1940) (og Helga Davidsen [1876-1967]), hvis søster, Fanny Lie Heidenreich (1864-1924), i 1892 ble gift med Johannes Michael Holmboe (1844-1918) (~ 1. gang med Helga Dybwad [1849 Kra.-81 Tromsø], hvis sønn, Cornelius Holmboe [1881-1947], sorenskriver, en liten stund var justisminister i 1928 i Christopher Hornsruds kortvarige regjering [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Cornelius_Holmboe_(1881–1947)] og i 1907 var blitt gift med Ingeborg Elieson Dybwad [1883-], en datter av hans morbror Bertram Elias Dybwad) (fortsettes). Og søskenparet HEIDENREICHS foreldre var Christian Fredrik Heidenreich (1831-95) og (~ 1859) Ida Sofie Jeanette Lie (1838-1912), hvis bror, forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) (se https://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_1), jo var farfar til politiminister Jonas Lie (1888-11. mai 1945 selvmord): se den genealogiske oversikt «Stranger A2»; og han, Chr. Fr. HEIDENREICH, var en bror av Sophie Henrikke Heidenreich (1828-71), som i 1823 ble gift med Frithjof Christopher Malthe Sørenssen (1826 Kra.-91 sst.), som i 1857 ble utnevnt til res. kap. hos sin svigerfar, sognepresten til Askim, Johan Erich Heydenreich, og som 1864 ble utnevnt til sogneprest til Våler i Solør og 1877 ble sogneprest til Røyken. Han hadde ingen barn i dette sitt 1. ekteskap, men fikk 5 barn med sin 2. hustru (~ 1872), Katharina Mohr (1845 Kongsberg-1911 Kra.), som var av en annen slekt MOHR, en den med skipsrederfamilien Thoresen inngiftede slekt. Den nye fru MALTHE SØRENSSEN var en søster av Rasmus Christian Mohr (1850-1838) (mor: Wilhelmine Fredrikke Søegaard), som i ekteskap med Anne Johanne Brodtkorb (1853-1825) ble far til Jacob Andreas Mohr (1882 Brønnøy-1950 Ilebu fengsel, Bærum), dommer i Oslo byrett, som meldte seg inn i NS i mars 1941 og ble konst. justitiarius i den kommisariske høyesterett: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Andreas_Mohr‼️Og ovennevte Frithjof Christopher MALTHE SØRENSSENS yngre bror, Carl Wilhelm Sørenssen (1832 Kra.-84 Lillesand), ble i 1857 gift med Lovise Augusta Smith (1829 Kra.-1868 sst.), datter av hotelleier, trelastandler og proprietær Elias Elieson Smith (🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Elias_Smith: jfr. Smith av Drammen-genealogi i litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 1. NB , ja, se også det 2. NB dér‼️ 🦋) og Karen von Cappelen. Deres sønn var den kjente høygradsfrimurer Christian Malthe Sørenssen (1867 Kra.-1929 Fr.stad), 1913 postmester i Haugesund, 1927 det samme i Fr.stad, Ordførende Mester i Leoparden og den første Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917, som i 1893 ble gift med Betzy Romana Arup (1870-1949), datter av sogneprest Didrik ARUP og Ragna (Rogna) Haffner: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Malthe_Sørensen. Deres eldste sønn, Didrik Malthe-Sørenssen (1894 Kra.-1922 Trollheimen), var ved sin død bare 28 år gammel kontorsjef ved Nidar sjokoladefabrikk, og i 1918 var han blitt gift i Kra. med Ingrid Kristiana Fermann (1897 Kra.-1954 Gjøvik), datter av agent Hans Pet(t)er FERMANN og Inga Eckersberg født Larsen (1866 Bergen-), datter av Gabriel Henrik LARSEN (1837 Bergen-), skomakermester og gårdeier, og Wibeche Margrethe Jessen (1839 Bergen-), hvis søster, Regine Jessen (+ 1909), ble gift med Peter Martinius Eckersberg (1835-1902), kjøpmann og donator, medeier av og forretningssjef for Bjølsen Valsemølleri og Kristiania Mek. Veveri, Sandager Mølle, sønn av Peter Eckersberg (1798-1837), skipsfører, og Kathrine Marie Anonsdatter Kruge (1784-1865) og dermed en bror av Johan Henrik Eckersberg (1828-70), skipsfører, som i ekteskap med Sus. Ma. Nilsen (1830 Tønsberg-) ble far til Marthe Kathrine Eckersberg (1869-1930), som ble gift med Johan Martin Stenersen (1866-1948), forlegger og forlagsbokhandler: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Martin_Stenersen_(1866–1948). (🦋Her finnes lenke til egen artikkel om sønnen, Carl Johan Eckersberg Stenersen, som i 1918 ble gift med Andrea Ramm, datter av Johan Etters Bech Ramm og Olava Andrea Halvorsen, og som var den første lederen av Hirden, men som senere – under krigen – kjempet mot tyskerne i 1940 og gikk over til alliert side; men forleggeren var også far til Johan Martin Stenersen [1895-1943], den ledende nazist i rederstanden‼️🦋) Fru MALTHE-SØRENSSEN fikk i 1935 bevilling til å gjenoppta sitt pikenavn. Hennes datter, Elsa Fermann (og i hvert fall født) MALTHE-SØRENSSEN (1919 Kra.-), ble i 1942 i Oslo gift med forretningsfører Ivar Karsten Sveen (1914 Biri-), om hvem det i Liste nr. 1, s. 707, står anført (fete typer ved A.S.): «Stapo. Vålveien, Ullevold Hageby, V. Aker el. Donka st. Fra Biri. Germ. SS Norge.» Også fru SVEEN står oppført på samme side. Fru MALTHE-SØRENSSENS bror, nazisten, Gauleiter osv., Olaf Willy Fermann (1892-1975) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_Fermann‼️), var svigerfar (datteren var forøvrig jentehirdleder!) til Olaf Trygve Lindvig (1917-2007), NS-medlem, SS-Hauptsturmführer og instruktør ved Hirdens førerskole: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_T._Lindvig‼️🔻NB 4: Ovennevnte Didrik MALTHE-SØRENSSENS søster Rogna Louise Malthe-Sørenssen (1901 Kra.-) var en tid postassistent i Haugesund. Hun ble gift med Odd Brekke (1901 Flekkefjord-), ordfører i Nordre Land 1946-55, da han ble cand. jur og fra 1956 drev egen sakførerforretning på Dokka. Deres datter Edith Brekke (1920 Ringsaker-), student i Oslo 1939, ble gift i 1940 i Norderhov med Rolf Lundesgaard (1911 Fluberg-), forstkand. fra Norges landbrukshøgskole 1934, siden skogbestyrer i firmaet Løvenskiold-Vækerø og bosatt i Sørkedalen, hvis bror, Ørnulf Lundesgaard (1908 Fluberg-2002) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ørnulf_Lundesgaard), tannlege , NS-politiker, 1933 NS-medlem, juni 1941-feb. 42 fylkesfører både for Hedmark og Oppland, så sjef for Førerens og ministerpresidentens kanselli, fra juli 1944 også sekretær for Quislings regjering, som i 1942 ble gift med Ragnhild Prytz (1924-2010), datter av Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878 Kra.-19. feb. 1945), medstifter av NS 17. mai 1933, finansminister (se https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz) og (~ 1915 St. Petersburg) Caroline Bergitte Jensen (1888-1972), datter av Carl Fredrik JENSEN (1855-1929) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Fredrik_Jensen), byrettsjustitiarius, og Antonette Christiane Holtermann (1748-1800)‼️ 🔻NB 5: Ovennevnte Frithjof Christopher MALTHE SØRENSSENS foreldre var Søren Anton Wilhelm SØRENSSEN (1793 Strømsø, Drammen-1853 Kra.) og (~ 1822 i Elverum med kusinen) Inger Caroline Frederikke Malthe (1800 Gimsø kloster-98 Kra.), datter av byskriver, kammerråd Christopher MALTHE og Louise Alexandrine Aimée Védastine le Normand de Bretteville. Han var en veltalende advokat med store inntekter og ble i 1830 valgt til stortingsmann som rep. for Kra. og samme år stortingspresident, noe han i årene 1833-45 var avvekslende med biskop Riddervold. 1848 statsråd og sjef for Justisdep., en stilling han hadde til sin død som det første offer for koleraepidemien. Og denne S. A. W. SØRENSSENS bror, Frederik Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Kra.), 1854 sjef for 2. akershusiske infanteribrigade, ble i 1859 utnevnt til generalmajor i armeen. Han hadde i 1835 blitt adjutant hos dav. kronprins Oscar, og vedble etter dennes tronbestigelse å være kongens adjutant til 1844, da han ble utnevnt til kammerherre hos dronning Josephine. Noe han var til han ble brigadesjef. Fra 1849 var han dessuten medlem av Kgl. Svenska Krigsvetenskaps-Akademin i Stockholm. I 1828 var han blitt gift Johanne Védastine Malthe (1799 Skien-1853 Kra.), en søster av den eldre brors hustru og mor til 5 barn, hvorav her skal nevnes to: ▪️A) Antonette Wilhelmine Védastine Aimée (Minna) Sørenssen (1829 Kra.-54sst.), som ble gift i 1854 med overrettssakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817 Egersund-85 Kra.) (~ 2° med baronesse Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg, som ble mor til den berømte polarfarer: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen‼️); og ▪️B) høygradsfrimureren Christian Malthe Sørenssen (1832 Kra.-1924 sst.), 1863-68 ordfører i Drøbak og 1892-1917 byskriver i Kra.; dessuten opptatt av genealogi og antikviteter. I 1886 ble han gift i Kra. med Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (1860 Kra.-1942 Asker), hvis søsken var ovennevnte Helga Dybwad (1849-81) (~ Johannes Michael Holmboe, amtslege [~ 2° i 1892 med Fanny Lie Heidenreich]) og Bertram Elias Dybwad, brannsjef, som i ekteskap med Anne Wilhelmine Elieson ble svigerfar til Cornelius Holmboe, hvis mor var Helga Dybwad: se her ovenfor under det 2. NB‼️Og dessuten Sophie Wilhelmine Dybwad (1858-92) (se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I100743&tree=IEA), som i 1877 ble gift med Jørgen Henrik Hegermann Brochmann (1850-1926), sogneprest, som siden ble gift 2 ganger til, men som i sitt 1. ekteskap ble far til to politisk bevisste sønner: ▪️A) Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956), stifter av Samfundspartiet i 1933 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Samfundspartiet); og ▪️B) Sophus Wilhelm Brochmann (1892-1956), lege, medlem av NS 6. des. 1940 og fra nov. 1940 statens tuberkuloseinspektør. Overlege ved Glitre sanatorium og medlem nr. 60 i Normannaklubben: se https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/03/05/195653893/navngir-211-medlemmer-i-hemmelig-norsk-nazinettverk. – Deres datter, Minna Malthe Sørenssen (1890 Kra.-), ble i 1913 i Kra. gift med Peter Fogh Jespersen (1882 Kra.-), 1952 frimurer av X. grad og officiant, som i 1909 tok diplomeks. fra den tekniske høyskolen i Charlottenburg, og som 1911-17 var ansatt ved Vallø Oljeraffineri, før han i 10 år var ved Norsk Shell, som ing. i Oslo og siden som dir. for Nordlandsavd. i Svolvær. Så privatpraktiserende konsulent i Oslo for oljeanlegg. Sekretær i Frimurerordenen. Se https://www.bearcy.com/bjajes/legacy/f71.html.🔻NB 6: (fortsettes; her vil egentlig bare komme en hevisning til Nils Berner Sørenssens forgrening av slekten)!🔻NB 7: Dorothea CHRISTIES mor, Rosalida (Rosa) Isabella Carlsen (1815 Frogner, Oslo-98 sst.), var en søster av bl.a. Agnes Louise Carlsen (1811 Oslo-56 sst.), som ble gift i 1840 med Christian Nicolay Keyser (1798 Oslo-1846 Tveit), og av Constanse Amalie Therese Carlsen (1824 Frogner-91 Oslo), som i 1850 ble gift med Wilhelm Christie Hagerup (1818 Bergen-94 Oslo), hvis datter, Ingeborg Benedicte Hagerup (1851 Stavern-1919 Oslo), ble gift i 1875 med Johan Joseph Müller (1849 Fredrikstad-91 Oslo) (mor: Dorothea Sophie Burchardt fra Drøbak!), hvis døtre ▪️A) Astri Müller (1881-1901) ble gift med Edvard Christie Heiberg (1870-1901), sønn av Anton Wilhelm HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Antonie Magdalene Fossum: se genealogi «Scheel (Scheele)» (mere presis henv. kommer); og ▪️B) Ingrid Josephine (Bullen) Müller (1886 Oslo-), som i 1907 ble gift med skipsreder Ole Røed Thoresen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Røed_Thoresen – og se flere steder, men denne gang særlig i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB, og under Scheel:2019 (presisering kommer) ‼️Dessuten var Johan Joseph MÜLLERS søstre ▪️A) Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), som i ekteskap med oberstløytnant Axel Motzfeldt (1845 Kra.-) ble mor til Ida Motzfeldt (1880-1956), som i 1904 ble gift med Paul Lauritz Aass (1878 Drammen-1953), banksjef i Drammen, hvis sønn var Axel Motzfeldt Aass (1914 Drammen-77), NS-fylkesfører i Vestfold og senere i andre fylker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aass. Og ▪️B) Dagny Bolette Benedicte Müller (1861-), som i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow (1851-1936) (~ 2. gang i 1905 med Julie Frederikke Jacobsen [1853 Oslo-1915]): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 6. NB‼️ (Fortsettes.) Og Thorvald KLAVENESS og Barbra Henriette LANDMARK HVOSLEFS sønn var:
      • Wilhelm Klaveness (1880–1965), direktør i Norges Rederforbund, 1952 frimurer i Den Norske Store Landsloge av X. grad, embetsmann (vik. Sk. M.) i St. Andr. Logen Akershus. Gift i 1909 med Cecilie Friele Faye (1885-1954), datter av o.r.sakf. i Bergen Kristen Faye (1859-1954) og Magdalene Mohr FRIELE (1862-1934).
        • Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97), som i 1934 ble gift i Riis kirke med Otto Mørch Bade (1905-89), en sønn av frimureren, høyesterettsdommer og 1952 «fhv. St. I, repr. for The Grand Lodge of New Jersey» (oppført i Matrikkelen av 1952 på s. 11 under overskriften «Øvrige Hst. Brr., R. og K. med det røde kors, som ikke innehar Stor-Officiants embete i Den Norske Store Landsloge»), Ludvig Christian Amandus Bade (1865-1954), og dennes hustru Othilia Mørch (1876-1937), som var en datter av Oscar MØRCH (1845 Kristiansand-97 Hamar) og (~ 1871) Gerda Fransisca Kirsebom (1850 Akershus-81 eller 82), hvis søster, Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), ble gift i 1876 med legen Johan Gottfried Conradi (1835-1919), 1902 de norske frimureres Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge: se her ovenfor i genealogi «Conradi» – selve stamtavlen – under dr. CONRADI, det 4. NB‼️Se også litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Sem:2012 (biografien «Megleren • Paal Berg 1873–1968»).
        • Torvald Faye Klaveness  [10] (1913–1996), skipsreder, grunnla Torvald Klaveness Gruppen. I (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «1937 befrakter og senere prokurist hos skipsreder Øivind Lorentzen. … / Reiste til Sverige med sin hustru 28. april 1940 og ble innkalt til Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship), London. Reiste fra Sverige gjennom Russland, Romania, Italia, Frankrike til England; ble deretter overflyttet til Nortraship’s kontor i New York som leder av driften i linjeavdelingen, og arbeidet her til frigjøringen… / G. 1) 16. mai 1939 i Frogner kirke med Kari Neergaard, f. 25. mars 1914 i Oslo, datter av direktør i ‘Banan Matthiessen’, Sverre NEERGAARD (f. 1884) og hustru Asta Josefa, f. Leth (1889).» (Klaveness:1951, 120f.) Etter skilsmisse ble han 2. gang gift i 1950 med Britt Arnesen, datter av agent Einar Frithjof ARNESEN (1891-) og Elsa Johanne Gundersen (1899-).
        • Kristen Faye Klaveness (1917–2001), direktør. Gift med Ingeborg Stang-Lund, dtr. av gjerdefabrikant Peter Albert Angell Midelfart STANG-LUND (~ 2° i 1932 med Evelyn Violet Mejländer Nielsen) og 1. hustru Margaret Trindle. Om KLAVENESS står det å lese på s. 121f i familieboken av 1951 (fete typer ved A.S.): «Avgangseksamen fra Norges tekniske høyskole, linjen for organisk kjemi 1940 (særdeles tilfredsstillende). Har arbeidet ved I. G. Farbenindustri’s laboratorium i Burghausen, studerte mikrobiokjemi i Wien, språk i München og La Rochelle. Taler foruten de vanlige europeiske språk også russisk. … [S. 122:] … / Så kom krigen med krigstjeneste ved Sør-Trøndelagsfronten april 1940, senere i staben hos general Ruge i Nord-Norge. … Kort krigsfangenskap. Flukt over Nordsjøen oktober 1940 til Skottland, hvor militærtjeneste. Ble sendt over Reykavik og Arkangelsk til Moskva vinteren 1941–42, arbeidet som attaché ved ambassaden i Kuibysjev—Moskva til 1944. Liaisonoffiser mellom norske og russiske tropper under frigjøringen av Finnmark. Deretter i utenrikstjenesten, legasjonssekretær i Washington og i februar 1950 utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementet som ekspert i handelen med Sovjet-Samveldet. I møte av styret for A/S Borregaard, 20. oktober 1950 ble han ansatt som selskapets administrerende direktør.» 🔻NB: til søskenflokken hørte også et yngste, 4. barn, sønnen Wilhelm Faye Klaveness (1918-), ingeniør, som ble gift 2. gang i 1948 med Gerd Wilhelmsen (1929 Stokke-), datter av skipskaptein P. C. WILHELMSEN (1901-) og Ruth Veiby Johansen (1900-). Hans 1. hustru (de ble skilt i 1947), Anne Margrethe Birch Bang (1913 Trondheim-2008) kalt «Lotten fra Hegra», krigsheltinne, omtales grundig i genealogi «Aubert» under Hem:2012: men se gjerne hér også: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Margrethe_Strømsheim‼️

🔴Litteratur:🔴

  • Klaveness i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010). S. 224/225[11]
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar» (1902).
  • Klaveness, Thv.: «Sandarslekten Klaveness» (Cammermeyer. Oslo1951). Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Hopstock, Michael: «Christopher Frederik Bøhme født 26/4 1828 død 8/10 1898» på <sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock om C F Bohme.pdf>: se ref. 2.
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
  • Larsen, Stein Ugelvik: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» redigert av Stein Ugelvik Larsen (1999, Universitetsforlaget), bokas 8. kapittel, s. 149-226. [12]

🍒Referanser:🍒

  1. Hopp opp ↑ Klaveness 1951: 17.
  2. Hopp opp: «Klaveness (slekt)»lokalhistoriewiki.no
  3. http://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock_om_C_F_Bohme.pdf
  4. Hopp opp ↑ Severine Judithe ELLIGERS https://www.geni.com/people/Severine-Judithe-Elligers/6000000015728620001
  5. Hopp opp ↑ https://munin-sandefjord.blogspot.com/2016/09/1827-11-nils-fredrik-nielsen-hauff.html?m=1
  6. Hopp opp ↑ HALVOR HANSSON https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvor_Hansson
  7. Hopp opp ↑ Fowey https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fowey
  8. Hopp opp ↑ Amelie Moyse https://www.geni.com/people/Amelie-Moyse/6000000011758140014
  9. Hopp opp ↑ Karl Staaff https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Staaff
  10. Hopp opp ↑ Stjernfors-Ställdalen https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stjernfors-Ställdalen
  11. Hopp opp ↑ TORVALD KLAVENESS https://nbl.snl.no/Torvald_Klaveness
  12. Hopp opp ↑ Borgersrud:2010 (hvor illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til dette fotografiet): «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.»
  13. Hopp opp ↑ Larsen:1999/Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933. [NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: ‘Dagbladet 22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollen fra 1933.’].»

  ♦️KRABBE av Østergaard:♦️

Den første vi kjenner i denne danske adelsslekt er Niels Mikkelsen, som ble nevnt i 1336. Hans sønnesønns sønn var riksråd Morten KRABBE til Bustrup (+ 1483). VÅPEN: i rødt felt en sølv bjelke. Slekten hadde to stattholdere i Norge. Altså: Morten Krabbe til Bustrup (+ 1483), riksråd, hvis sønn var:

  • Mogens Krabbe til Bustrup (+ 1505), ridder. Gift med Elsebe Tygesdatter Lunge (+ tidligst 1510).
    • Tyge Krabbe til Bustrup (1474–1541), riksmarsk. Gift med Anne Nielsdatter Rosenkrantz (etter 1485-1550): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor datteren Gertrud Tygesdatter Krabbe finnes, nemlig den Gertrud, som i ekteskap med Anders Sandberg ble farmor til nedennevnte offiser Anders Sandberg til Kvelstrup.
      • Erik Krabbe til Bustrup (1510–1564), riksråd. Gift med Maren Mogensdatter Kruse (1606-40), hvis bror Otte Kruse gift 1. gang med Magdalene Tygesdatter Krabbe og 2. gang med Sophie Fastisdatter Staverskov (Glambek): se videre genealogi under Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis!
      • Mogens Krabbe til Veg(e)holm (1513–1564) gift med Karen Jakobsdatter Ged (hvis sønn Niels Krabbe til Vegeholm [1541-1584] ~ i 1535 med Berete Herlufsdatter Skave, hvis sønn Mogens Krabbe [1576-1614] ~ Lisbet Eilersdatter Bryske til Tirsbæk: se genealogi «Krag» nesten avslutningsvis i forbindelse med Christoffer Hvas til Kaas❗️).
        • Tage Krabbe (1553 Vegeholm slott-1612 Övedskloster, Sjöbo, Skåne), som 1577 var kammerjunker hos kurfyrst August av Sachsen, 1597 forlent med St. Peders kloster i Lund etc. ~ 1596 på Koldinghus slott – hvor Christian IV arrangerte bryllupet – med Sophie Jørgensdatter Friis av Haraldskær (1576-1611 Rossjöholm), hvis datter Karen Tagesdatter Krabbe til Vemmetofte (1597-1662 Køge) ~ 1° i 1614 (uten barn) med Johan Friis av Hesselager (1585 Hesselager, Gudme, Svendborg-1635), lensmann på Tranekjær; ~ 2° i 1641 med Holger Axelsen Rosenkrantz kalt Den rike til Landting osv. (1586-1647) (~ 1° i 1614 med Lene Mogensdatter Gyldenstierne [1588-1639], mor til alle Rosenkrantz’ 9 barn): se genealogi «Rosenkrantz» samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1526&tree=2.
          • Iver Krabbe til Jordbjerga (1602–1666) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Krabbe), stattholder. Gift i 1628 med Karen Ottesdatter Marsvin, hvis søsterdatter Sophie Jørgensdatter Urne ~ hemmelig i 1659 med Ulrik Frederik Gyldenløve, den senere greve til grevskapet Laurvig (Larvik grevskap).
          • Niels Krabbe til Skällinge i Skåne (1603–1663), landkommissær i Skåne. Gift i 1635 i Odense med Lisbet Corfitzdatter Rud (+ 1649); gift 2. gang i 1652 med Mette Bille til Damsbo (1630-1657), dtr. av Anders BILLE til DAMSBO og Søbo og Sofie Jaobsdatter Rosenkrantz; gift 3. gang i 1660 med Mette Rosenkrantz til Nakkebølle (1624-83): se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor om de Brockenhuus’er til Nakkebølle og om hertug Ulrich, som var der i forbindelse med begravelsen av Ludvig Munk våren 1602, og om forpakteren av Nakkebølle Joachim Ernst Baltzarn (!); og se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nakkeboelle)❗️- Mette ROSENKRANTZ (🦋datter av Holger ROSENKRANTZ og Lene Gyldenstierne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) samt Brockenhuus, skjønt da fortrinnsvis versjonen av 10. juni 2018 kl. 21:16 ved Axel Scheel [før Chris Nyborgs revidering av denne versjon den 5. juli 2018 og Trond Nygårds videre bearbeiding – se under «Historikk»]; – altså: 🔻NB 1: se fortrinnsvis https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408❗️🦋) hadde 1. gang blitt gift i 1642 med Niels Vind til Grundet (1615-46) og 2. gang i 1651 med Erik Bille til Løgismose (1629-56), en bror av KRABBES 2. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47042&tree=2. 🔻NB 2: Niels KRABBE og 1. hustru Lisbeth RUDS datter, Lisbet Nielsdatter KRABBE, ble i ekteskap med Herluf Nielsen Trolle mor til Børge TROLLE (1675-1739), som ble gift med Charlotte Amalie Rosenkrantz (1688 Kalundborg-1722 Nakkebølle gods, Aastrup, Sallinge herred, Svendborg), datter av Holger Eriksen ROSENKRANTZ og Margrethe Markorsdatter Rodsteen. Videre ble Niels KRABBE og 3. hustru Mette ROSENKRANTZ’ datter, Mette Sophie KRABBE (ca. 1661, ant. i Skåne-1708 Häckeberga sst.), gift i 1682 på Åstrup, Fyn, med den selvbiografiske forfatter, etatsråd Johan Monrad (ca. 1638-1709): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Johan_Monrad ❗️Denne livsglade mann, som ble så rikt gift, kom bl.a. også til å eie Rødkilde, etter først å ha vært denne gårds forpakter, og gården kjøpte han av Knud Hansen Krag fra Mesinge (~ 1° Catharina Magdalene Handatter SCHEEL [ca. 1657-{1681?}]: se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «til Gude:1935», det 6. NB❗️ Denne Knud KRAG hadde i 1687 bodd i Mesinge og i 1688 i Ulbølle, da han dette sistnevnte år kjøpte Rødkilde av Kronen (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/roedkilde) og istandsatte og bebodde gården, før han i 1694 skjøtet sin anpart i Rødkilde Hovedgaards bygning til etats- og kanselliråd Johan Monrad, forpakter (!) af Rødkilde (i den tid gården tilhørte Kronen?)… Se genealogi «Lasson» (som nevnt). Og altså, Niels Tagesen KRABBES datter av 3. ekteskap, Mette Sophie KRABBE, ble i 1682 gift med Monrad, og datteren av 1. ekteskap, Lisbet KRABBE, ble mor til Børge Trolle (1675-1739), hvem Monrad tilskjøtet Rødkilde i 1706❗️
      • Elsebe Tygesdatter Krabbe (1541–1578), dikter. Gift med admiral og riksråd Peder Skram til Urup (+ 1581) (mor: Anne Knudsdatter Reventlow [av Fyn], hvis mor var Margrethe Jørgensdatter Urne til Broløkke): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2515&tree=2.
        • Karen Skram (1544-1625) gift i 1571 med Laurids Brockenhuus (1552-1604), hvis dattersønn Corfitz Ulfeldt (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt) ble født i 1606 til rikdom og makt, men døde som landsforræder på flukt i Tyskland i 1664. Følgende portrett (olje) av Corfitz Ulfeldt malt av ukjent henger på Det Nationalhistoriske MuseumFrederiksborg Slot:
    • Helvig Mogensdatter Krabbe (1484-1543) gift med Palle Jørgensen Splid Fasti (1465-ca. 1535).
      • Jens Pallesen Splid Fasti (1500-1565) gift med Marg. Nielsdatter (GYLDENLØVE av Norge) (ca. 1495-ca. 1550 Morlanda) (mor: Ingerd Ottesdatter Rømer til Austrått), enke etter Vincens Lunge, rikskansler i Norge.
  • Glob Krabbe til Østergård (+ 1535). Gift med Inger Eriksdatter Fasti (Skram) (se https://www.geni.com/people/Inger-Krabbe/6000000001504807826).
    • Iver Krabbe til Østergård (ca. 1510-1561), lensmann på Koldinghus, riksråd. Gift med Magdalene Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm), datter av riksmarsken Erik Eriksen BANNER (1484 Asdal-1554) (~ 2. gang Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne) og 1. hustru Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) (mor: Birgitte Thott), hvis søster Anne Rosenkrantz ~ 1505 Tyge Krabbe, riksmarsk (❗️) (se http://runeberg.org/dbl/9/0405.html), hvis ovennevnte datter Gertrud Krabbe til Vedø (1519-1602) ~ Anders Christiernsen SANDBERG (+ 1567): se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel) – samt både ovenfor og nedenfor hér. 🔻NB: Deres sønn Ulrik SANDBERG (1552-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup (~ 1° Birgitte Maltesdatter Sehested [1560-94]) ble i 2. ekteskap med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (+ 1657) (mor: Hedvig Ebbesdatter Ulfeldt) far til bl.a. offiseren Anders Sandberg (født ca. 1621; + 8. sept. 1777 offisielt som sin slekts siste mann): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30718&tree=2.
  • Mikkel Krabbe til Vesløsgaard, Thorp og Brusgaard (+ 1523). Gift med Maren Andersdatter Munk (Bjelke) til Thorp (+ ca. 1515).
  • Niels Mortensen Krabbe til Tandrup og Torp (ca. 1450 Bustrup-1519) (se https://www.geni.com/people/Niels-Krabbe-af-Østergaard-til-Tandrup-til-Thorp/6000000002115131629), hvis datter Karen Nielsdatter Krabbe (ca. 1510Tanderup, Bedsted, Thisted-) i ekteskap med Eiler Jacobsen Lykke til Thorp (ca. 1510 Skovsbo, Rynkeby, Odense-), ble mor til Niels Eilersen Lykke til Tanderup (1542 Torp, Hillerslev, Thisted-1575 Thisted), som ble gift med Karen Mogensdatter Gyldenstierne (ca. 1545 Store Restrup-ca. 1625 Thisted), hvis datter, Anne Nielsdatter Lykke til Thorp (1568 Kbh.-1645 Mullerup), ble gift med Claus Maltesen Sehested til Højris & Nørreagergaard (1588 Holmgaard-1612 Ahrensburg, Ösel, Estland), statholder på Ösel i Estland: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Maltesen_Sehested, og far til Ch. IVs svigersønn HANNIBAL SEHESTED (1609-66)❗️(følgende portrett av ham er hentet fra J. P. Trap: «Berømte danske mænd og kvinder»): – Niels KRABBE (som altså via kvinneledd var den avbildede Hannibal Sehesteds tippoldefar) var gift med Kirsten (Kirstine, Karine) Bosdatter Høg (ca. 1442 Tanderup-1542), datter av Bo Christensen HØG og Bege Eriksdatter Rosenkrantz.

🦀 KILDER: 🦀

  • Krabbe i Store norske leksikon.
  • Krabbe (af Østergaard), i: Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 7-36.
  • TILLEGG 1: Peder Brockenhuus til Broholm og Nordskov (falt 1676) (se https://www.geni.com/people/Peder-Brockenhuus-til-Broholm/6000000039732710310), 1640-44 hoffjunker, fikk 1642 tillatelse til å reise utenlands, 1643 (okt.) immatrikulert i Siena og 1644 (16. febr.) i PADUA, hvor dr. Johannes WESLING – født i Minden i 1598 – døde i 1649 som professor, og hvor denne som berømt anatom allerede i 1635 nevnes den 11. april i et doktordiplom utstedt til Johannes Jürgens som dennes «promotor»: se her ovenfor Irgens (utdypende artikkel).🔻NB 1: Se også artikkel om Hans Mortensen Wesling (eller bedre: den versjonen av denne artikkel, som er gjengitt på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del). Ca. 1670 ble WESLING svigerfar til doktorandens sønnHenning Irgens (d. 1699)). Så ble Brockenhuus kapt.ltn. over et kompani av adelens ryttere, og han var en UNGDOMSVENN av Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Remplin (1596-1635), som ble drept i kamp mot et keiserlig streifkorps under 30-årskrigen, og hvis hustru, Catharine v. BLÜCHER, flyktet med to av sine sønner, bl.a. den senere overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN (1632-80) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), først til Rostock, så til Danmark, hvor Peder BROCKENHUUS PÅ NORDSKOV tok seg av dem. Denne hjelpende BROCKENHUUS ble gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79), datter av H. Predbjørnsen GYLDENSTIERNE og Lisbeth Clausdatter Podebusk, hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre av PUTBUS til Kørup (1629-1716) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50698&tree=2), ble gift i 1662 med Anna Cathrine Krag, en søster av Mogens KRAG til Kaas, som ble gift 2° med Helvig von der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt). 🔻NB 2: Peder BROCKENHUUS til Broholm og NORDSKOVS søster, Karen Clausdatter Brockenhuus (+ før 14. okt. 1680), ble 1632/34 gift med Christen Lange (1 rose) til Rønnovsholm (+ før 20. okt. 1657) (mor: Joland Jespersdatter Vognsen), hvis datter, Juline C(h)atrine LANGE (1646-76), ble gift med Nicolai Abraham v. Mösting (1622-83) til Rønnovsholm, major (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Møsting), hvis sønn, Alexander Fr. v. MÖSTING 1735 til Birkholm (1680-1737), i 1723 solgte Holmelund til Hans Heinrich Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)». Alexander Fr. v. Mösting hadde 1701 vært sek.ltn. ved. Bat. Mariner i keiserlig tjeneste i Italia (jfr. Ch. Gyldenløve og duellantene J. E. Scheel , som var medlem av Gyldenløves stab, og F. Rantzau) og i 1705 duellerte han med fyrst Windischeratz. 1728 ble han stiftamtmann i Ch.sand stift (til 1730) og amtmann i Nedenæs; og i 1714 hadde han blitt gift på Valdemars slott med Christine Elisabeth Knuth (1675-1738) (mor: Christine v. Wancken), enke etter Knud Juel til Valdemars slott (Tåsinge) (1665-1709) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Juel), som hun hadde blitt gift med i 1695, og søster av Eggert Christian KNUTH (1674-1710) (se http://www.anneravnskjaer.dk/familygroup.php?familyID=F67&tree=tree1), som den 12. jan. 1701 ble gift med Catharina Clausen (Clausdatter) Sohn (begr. 13. aug. 1709 Trinitatis kirke i Kbh.), datter av avdøde rådmann i København Claus SOHN (begr. 24. sept. 1688 Trinitatis kirke i Kbh.) (sønn av Engelbrect SOHN og Anna Mule❗️) og 2. hustru (~ i feb. 1672) Catharina Poulsdatter Riis (Riese) (+ 31. juli 1712), enke etter byfogd i Kbh. og rådmann sst. 1660-69, Claus Iversen Ravn (19. mars 1602 Haderslev-1. nov. 1669 Kbh.), som også var mor til rittmester Engelbrecht Clausen Sohn (+ 10. mars 1710), som ble gift i 1706 med Margreta Lime (1678 Kolding-): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Friis-Petersen:1932 avslutningsvis; og se http://www.roskildehistorie.dk/gods/landsbyer/Veddelev/Veddelevgaard/Veddelevgaard3.htm; og se genealogi «Spend»❗️🔻NB 3: Se dessuten http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I572&tree=tree1; og se også mere om slekten Riis (Riese) her: https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/: ❗️Her vil det kunne sees et viktig funn (tolket i sin rette sammenheng!) som Anne Ravnskiær forteller om i et innlegg av 13. januar 2014 (fete typer ved A.S.): «Efterhånden tyder alt på at Krigskommissær Jacob Riis, Hans Riis og Catharine Poulsdatter Riese er søskende. Jeg har fundet et notat om Kommissær Rieses begravelse i Sct. Nicolai kirke i København i værket Danmarks Kirker: Sct. Nicolai kirke Kbh. http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/KobenhavnBy1_459-621.pdf s. 582.» Herfra siterer Anne Ravnskiær; – og jeg selv noe mer utførlig hér (altså fra «Sankt Nicolai kirke» ved Jan Steenberg, s. 582) : «Sønder koret» … Begravelse «9): 1638 købt af overskipper på Bremerholm, Rasmus Samsing, for 120 rdl., o. 1656 købt af byfoged Claus Ravn [❗️], med ret til opmuring, – ‘og i stedet for at betale kirken fæste skænkede han den en kapsel af drevet sølv, som vejer 86 lod 3 kvint, til at lægge Abalater i’. 1713 købt af Sr. Jørgen Helmer Has. 1737 købt af kacelliråd [sic], rådmand Niels Hendrichsen. Fig. [dvs. Flg.?] begravelser kendes: Rasmus Samsings hustru 13. maj 1639 — Rasmus Samsing februar 1640 — Claus Ravns hustru 8. juni 1666 — rådmand Claus mad. Sohms [altså Sohns❗️] bevilling kommissær Riese 4. jan. 1703 — med mad. Sohms bevilling assessor Golback 8. maj 1710» osv.🔻NB 4: Da slekten Riis også er behandlet av V. Elvestrand, anføres på dette sted (i tillegg til andre steder): Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). S. 161 (fete typer ved A.S.): «Avdødes fulle navn var Peter Mathias Riis, ifølge danske kilder født i Norge som sønn av en ikke navngitt Kommerce- og Kommissions-kommissær som ikke kan være noen annen enn commerce-commissarius og viseamtsskriver, tidligere fogd Jacob Paulsen Riis i Kristiansand. … //// Det var flere Riis-slekter i dobbeltmonarkiet. Denne slekten kom fra Danmark og to brødre, Johan og den nevnte Jacob Paulsen Riis fikk betrodde embeter på Agdesiden. Jacob giftet seg i 1670 med Kristine (eller Kirstine) Hansdatter, jfr. Norske kongebrev 1670:87. / De fikk minst 13 barn. Løytnant Peter Mathias Riis og Christiana Riis var to av dem og de sistnevnte hadde hatt ytterligere to søsken i nærheten. Den ene var sogneprest til Ringsaker Paul Jacobsen Riis (1671-1726). Han skal angivelig ha innledet sin karriere som informator for kronprinsen (den senere konge Frederik 4.) og var sogneprest til Vanse før han i 1702 fikk kall i Ringsaker. Søsteren Maria Riis (1682?-1738) var gift med sorenskriver Christian Sommerfeldt (1673-1747) på Toten, jfr. hageanlegget på Sommerfeldts gård Sukkestad og Hammers kartmanuskript nr. 24.» – På grunnlag av de ovenstående NB’er, Alsnissen’s slægtsdatabase utlagt på nettet, de genealogiske oversikter «Reimers B2» og «Reimers C2» og Elvestrands bok, er det mulig å trekke en rekke interessante slutninger, hvorav hér kan nevnes i korthet, at Jacob Paulsen RIIS’ hustru Kristine Hansdatter hadde vært gift 1. gang med Bertel Pedersen Holst, hvis sønn, Hans Bertelsen HOLST, sogneprest til Toten og prost sst., ble gift med Catharine Hedevig Compoteller, datter av Hans COMPOTELLER og Sophie Amalie Hausmann: se genealogi «Hausmann» her ovenfor❗️Videre var Kristine HANSDATTERS eldste sønn av 2. ekteskap, Paul Riis (1671-1726), i ekteskap med Maren Stockfleth (1676-1748) (datter av Christopher STOCKFLETH, sogneprest til Stange, og Margrethe Olufsdatter Mechlenburg) far til Anne Cathrine Riis (1711-67), som ble gift med Joachim Frederik Brandt (1691-1754), en sønn av Christian Andersen Brandt (1644-82) og Cathrine Jebsen (1658 Sønderborg-) (~ 1° Christian Paulsen [1651 Sønderborg-81]: se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911❗️). Denne Joachim Frederik BRANDT står ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B2», men dét gjør hans bror, Dominicus Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise på Ærø), som i ekteskap med Sophie Elisabeth Glamann (1661-1701 Rise) (se http://esla.dk/alsnissen/individual.php?pid=I63904&ged=tree1 og se også genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor) ble far til Hans Casper BRANDT (1688—1740 Nordborg), som påførte slottspresten på Nordborg, Erik Ludvigsen Pontoppidan (se https://no.wikipedia.org/wiki/Erik Pontoppidan), en vond strid om vranglære, slik at Pontoppidan ble tvunget til å innhente erklæringer om sin lutherske rettroenhet, og som i 1722 i Nordborg kirke ble gift med prestedatteren Walborg Christiane Danielsdatter NIELSEN av Nordborg kirke (døpt 5. des. 1703 i samme kirke), hvis mor, Walborg thor Straten, var en datter av Jürgen thor STRATEN og (~ 1671) Dorothea Margaretha Reimers (1652-1715), datter av Claus REIMERS og Wolberg (Wolborg) Becker❗️ Og Walborg Christiane NIELSENS bror var Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), som 1755 var lærer for den senere vanvittige kong Christian VII og 1766 kabinettssekr. og -kasserer hos dronning Caroline Mathilde (~ 1766 sin fetter Ch. VIII), bibliotekar ved kongens håndbibliotek og stifter av Frimurerordenen i Danmark, «Mester af Stolen» (konst. Stormester) i den københavnske frimurerloge Zorobabel (til 6. jan. 1749), 1759 justisråd, 1765 etatsråd og endelig konferanseråd 1768.
  • TILLEGG 2: Krabbe (af Damsgaard), i: Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 39-. Av denne slekt var Ole Rudolph Krabbe (ca. 1693-1753) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4390&tree=2), sønn av Ole KRABBE til Bjerre (1656-1728) og Margrethe Schwichtenberg (1660-95) og gift 3 ganger. Hans 1. hustru (~ ca. 1708) var Helvig Cath. v. der Brincken, hvis bror, Godske v. der Brincken til Haraldskær, ble gift før 1708 med Eva Henriette Krabbe, en søster av Ole Rudolph. Dette søskenpar v. der BRINCKENS foreldre var Conrad v. der Brincken og Cath. v. Ahlefeldt, en datter av Frederik v. Ahlefeldt (1594-1657) (~ 1° i 1619 med Birgitte Gregersdatter v. Ahlefeldt, som ble mor til storkansler og lensgreve Frederik v. Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen, baroniet Mörsberg, til begge Søgårde, Gråsten, Ballegård, Herningsholm og die Wildniss (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)) og 2. hustru (~ 1632) Helvig v. Roepstorff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977 det 7. NB❗️Der fremgår det bl.a., at Helvig ROEPSTORFFS datter Bertha v. Ahlefeldt ble gift med Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM og at Jacob Pedersen DUE i 1651 ble oberstløytnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter, datter av Børge Mogensen JUEL til Lungegården i Bergen (1595-1653), hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ – med henvisning videre til genealogi «Rosenkrantz»; – etc.! Ikke minst: at Helvig ROEPSTORFFS foreldre var oberstløytnant Frederik Roepstorf (Röpstorf) (se https://www.geni.com/people/Frederik-von-Roepstorff/6000000013353814581) av Mecklenburgsk slekt og Sophie Eleonore von Ahlefeldt, som sannsynligvis var en søster av «énebarnet» (ifølge Danmarks Adels Aarbog) Claus v. AHLEFELDT til Bramstedt ~ 2° Elisabeth Sophie Gyldenløve❗️🔻NB: Ole Rudolph KRABBE ble gift 2. gang i 1710 med Lene Cath. Jørgensdatter Kaas (mur) (født etter 1673; + ca. 1718) og 3. gang med Fredrikke Louise Henriksdatter Bille (ca. 1698-1737), hvis sønn, Henrik Bille Krabbe, i ekteskap med Anna Louise v. Oldenburg ble far til Marg. Christiane Krabbe (1765-1737 Plön), som i Plön i 1809 ble gift med Hans Hendrich v. Römeling (1747-1814), en sønn av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre fremgår, at Hans Hendrich v. RÖMELINGS søstre Frederica Emilia Sophia RØMELING ~ 1783 Conrad Georg lensgreve Reventlow 1775 til grevskapet Reventlow (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow) og Margaretha Dorothea RØMELING ~ stiftamtmann over Fyns stift og Langeland, Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 Gudumlund-1814 Pisa): se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald/6000000016484869005.

🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓

KRAG av JYLLAND er en adelsslekt som døde ut på mannssiden i 1763. Den ble først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner nærmere (som kan innordnes i stamtavlen) er ridderen Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401), fra hvem – i 5. ledd – NIELS KRAG til AGERKROG (som var + 1557) nedstammet (mor: Karen Kalf Tygesdatter, datter av Tyge KALF av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter KALF.) Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg – ved Haderslev – i Skodborg herred (farmor: Inger Tønnesdatter Viffert). Sønn:

  • Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel; gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han i 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott).
    • Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
      • Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus), hvis søster Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]) ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen Bernhoft av Maren Olufsdatter Darre, som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim): se genealogi «Darre» her ovenfor og også Irgens (utdypende artikkel)❗️
      • Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis utenomekteskapelige datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
    • Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen KRAG Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas. Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm. (+ 1667), hvis mor var Margrethe von Rantzau: se nedenfor.
    • Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster, Anne Vind til Endrupholm (+ 1667), ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643): se ovenfor! Søstrene VINDS foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus Skeel (Dyre), hvis nærmeste frende han var, og Margrete Rantzau. Christen VIND ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob VIND til GRUNDET (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else HØEG (BANNER) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver VIND, som nemlig ble gift med Helvig SKINKEL❗️Margrethe von RANTZAU, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. Rantzau til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), dtr. av Volf HÖCKEN (+ 1590) og Anna von Qualen, hvis søster, Marg. v. Qualen, ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard von Daldorf (1555 Wotersen-1615 GOTTORP slott), 1594 marskall hos Hertug Hans d.y. på Sønderborg og oldefar til Metta Catharina Daldorf (Dalldorf) (ca. 1675 Femern-juni 1718), som i 1695 ble gift med – ikke «Jørgen», men med Caspar Heinrich Gössel til Flügge på Femern: se https://www.geni.com/people/Caspar-Gossel/6000000085811114850; og se genealogi «Scheel (Scheele)» for nye eller mere korrekte opplysninger om denne av Danmarks Adels Aarbogs stemoderlig behandlede slekt «Gössel» samt her nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1970, hvor problematisk Gössel/Dalldorf-genealogi gjennomgås ❗️
      • Erik Krag (1620–1672), øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup) og en embetsmann (Frederik Giese til Giesegård)❗️Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
        • Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie GRIFFENFELD(T) til Steensballegård (1672-1703), datter av rikskansler Peder Griffenfeld; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
          • Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekten Krag-Juel-Vind-Frijs. Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor. Gift 2° i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og overvisitør Frands Mund (1697-1745) (mor: Dorothea Frantzdatter von Rantzau av Estvadgård❗️): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F10811&tree=2.
        • Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc. (gift i 1672 med Iver Juul Høeg friherre av Høegholm [1652-1683]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
        • Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik von Gersdorff til Brangstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F386&tree=2.
  • Henrik Krag til Trinderup (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2388&tree=2), forlent med Island 1567-før 1574 og 1591-95. (Jfr. Jan-Uwe Schadendorf: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island [som guvernør 1529-34] und warf englische Seefahrer über Bord»: se https://www.alt-bramstedt.de/dirick-von-bramstedt-herrschte-ueber-island-und-warf-englische-seefahrer-ueber-bord.) Gift med Kirsten Munk (Vinranke) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620), datter av Niels Ottesen MUNK til Gjessinggaard og Birgitte Christoffersdatter Kruse, hvis søster Dorte Kruse ~ Jørgen Harbou til Holris og Restrup (🦋~ 2° Else Jensdatter Munk [Vinranke], hvis datter Kirsten Harbou ~ 1° Claus Mund til Serridslevgaard, hvis sønn Jørgen Mund ~ 2° før 6. okt. 1626 med Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt [var + 1641] [mor: Inger Jensdatter Baad til Tiselholt]🦋). Dessuten hadde Jørgen HARBOU og 2. hustru Else MUNK en sønn Niels Harboe til Østergaard, som i ekteskap med Mette Munk (Vinranke) Jensdatter (1576-1672) ble far til Peder Harbou til Jomfruland (var + 1670), skipssjef, som var gift med Maren Nielsdatter Mund, hvis sønn, Peder Harbou til Slemstrup (~ før 1656 med Anne Bille Pedersdatter til Voergaard), solgte 2 gårder i 1664 til Hans Scheel (i ekteskap med Else Hartmann far til Henning Scheel til Tiselholt)❗️🔻NB: Ovennevnte Claus MUND til Serridslevgaards brorsønn, admiral Pros Mund til Birkevold og Grevensvænge (+ 1644) (hvis familie se her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31398&tree=2; og hvis biografi se her [med flere interessante referanser/lenker]: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Pros_Mund#Early_life), var i ekteskap med Edel Johansdatter Urne (+ 1653) (mor: Thale van Mehlen) far til Thale MUND, som ble gift med Jokum Christopher Steensen til Grevensvænge (1638-1704) (som hadde 14 søsken: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I23486&tree=2) og til Niels MUND (1644-1723) (🦋som ble gift 2. gang i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau av Estvadgaard [mor: Helle Jørgensdatter Urne], hvis søster Helvig Barbara v. Rantzau [+ 1715] ~ Rudolph Günther von Grabow: se her nedenfor under Mogens Krag [1673-1724]❗️🦋), som før 1671 ble gift 1. gang med Birte Marie Vincentzdatter STEENSEN (1637-94), hvis datter, Edel Urne Mund Nielsdatter (1675-1730) (~ 1° Erik Vind til Øllingsø [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31405&tree=2]; ~ 3° 1715 kanselliråd Georg Rudolph Müller), ble gift 2. gang med sin fogd, Erik Larsen STORGAARD, landsdommer på Lolland og eier av Øllingsø 1704-1715, med hvem hun sannsynligvis ble mor til løytnant Erik WIND Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Scheel (1717-), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og (~ 1701) Anna Kirstine Trochmann (1674-1756) (~ 2° i 1719 med Daniel Kellinghusen): se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️
    • Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2386&tree=2) (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Christensdatter Lange, hvis mor var Barbara Iversdatter Vind!).
      • Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel)❗️
        • Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre (etc.) (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (Schwichtenberg) (1660 Visborggård gods-95); gift i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), dtr. av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.).
  • Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622).
    • Av I: Niels Krag til Kaas etc. (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter).
      • Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
        • Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg) ble riksstattholder i Norge.
          • Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° 1714 Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Ottesen_Skeel) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sine nettsider feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16&tree=2; besøkt mange ganger, senest 13. mars 2020) óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I27&tree=2; også besøkt siste gang 13. mars 2020) med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt! TrautenBERG er den danske variant av -burg, og her er antagelig snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der TRAUTENBURG genannt [kalt {latin: dictus}] BEYER, som ble gift med  Johan Frantz von AICHELBERG [1629-1692], som i tråd med det foregående også skrives AICHELBURG): se Rosenkrantz (utdypende artikkel) eller genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis); ~ 2° i 1736 med Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], dtr. av Johann RANTZAU til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johanns helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve Rantzau til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, datter av statholder Christopher GABEL og Ermgard Badenhaupt] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester, Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg NIELSEN som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen ZOROBABEL i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper). eller genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenenfor.)
        • Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
          • Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
          • Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
            • Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av DANNESKIOLD-SAMSØE (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], dtr. av geh.råd Christian Adam v. KLEIST og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
      • Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine KRAG, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle ROSENKRANTZ og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter von Einsiedel (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). 🔻NB 1: Bemerk Henrik PODEBUSKS to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigermor til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som – 🔻NB 2: – i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel Walkendorff til Tiselholt (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else Hartmann (+ 1683)❗️ I likhet med Hans SCHEEL bodde både Anne FRIIS og Axel WALKENDORFF på Fyn: Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup. Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge – praktisk talt samtidig – for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650⁉️ (Se nærmere om denne mulighet i litteraturlisten her nedenfor under Hermansen:1932.) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans og Else, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter ❗️(og ikke 2 dager før)❗️, at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift. Som Christian Fredrik Scheel skriver nevnte sted: «I kirkeboken for Køge, en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere.) Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen TAUSAN (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» – i Køge? (!) – med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650!), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de Crequi dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter Lem: se Lem (slekt)) og Catharina de Crequi dit la Roche (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten von GABELS våpen, at søskenparet Jægers fetter var den Johan JÆGER (JÄGER), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta GABEL (Margrethe Garpen) (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan von Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta GABELS foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) 🦋(mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° 1560 Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564)🦋, landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans kone var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. – Se Scheel (utdypende artikkel)❗️
      • MOGENS KRAG TIL KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels Krag og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «…hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens…Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» – osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot[1] (= http://runeberg.org/dbl/9/0434.html) og om Gyldenløves djerve utfall[2] (= http://runeberg.org/dbl/6/0342.html) i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete! Se Hausmann (utdypende artikkel), kommentaren i litteraturlisten under Klein:1923] og Gallentin, …et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, …Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). – KRAG ble gift 1. gang i 1660 med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (+ 1667 på Kaas) (hvis søster Sophie Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. TRAUTENBERG; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig RANTZAU, hvis mor var Sophie Amalie KRAG her ovenfor); gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig von der KUHLA (ca. 1645-1676), dtr. av kong Christian IVs STALLMESTER og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til LØITVED (mor: Hedevig [Heilwich] v. ISSENDORFF, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, 🔻NB 1: Hedevig von ISSENDORFF var en datter av Christoph von Issendorff i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN (+ før 1568), dtr. av CLEMENT v. der WISCH til HANERAU (o. 1490-1544) og dennes 1. hustru Catharina v. der LIETH (var 1561 +): se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978 (og selv om Finn Holbek i henhold til én av mine til ham pr. e-post formidlede kildehenvisninger [nemlig nettopp Freytag:1978] nå har rettet opp en tidligere feilaktig påstand om, at Hedevig v. ISSENDORFFS mor var Maria v. Düring, opplyser han stadig feilaktig [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 besøkt 8. feb. 2020], at den riktige mor, Anna Clementsdatter v. der Wisch, var av Clements «2.» ekteskap med Katharina [Catharina] v. der Lieth, hvilket er galt i den forstand, at riktignok var Katharina v. der LIETH moren, men hun hadde vært farens 1. hustru – da nemlig Clement von der Wisch’ ENKE var Anna Kaisdatter RANTZAU av Kletkamp, som døde så sent som 2. oktober 1593 [evt. 95 {ifølge NF}], og som 2. gang ble gift med Jaspar von Buchwald til Sierhagen: se om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977, s. 86 [Kath. v. der LIETH] og s. 104 [Clement v. der Wisch’ 2. hustru Anna v. RANTZAU]❗️). Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), dtr. av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med KIRSTEN MUNK og hennes mor ELLEN MARSVIN, og som i 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg JOHAN ADLER SALVIUS (1590-1652) (jfr. Vibeke Kruse-genealogi‼️) og som i 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), datter av skipssjef Niels Hansen Skinkel til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter BILLE. 🔻NB 2: – Så ble altså Clement v. der Wisch gift 2. gang med Anna von Rantzau (+ 1595), en dtr. av Cai v. RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av FELTHERREN Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, og 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von HALLE ble svigerfar til to søstre ROSENKRANTZ: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Men se også litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Hefler:1997 (v. Halle/v. Münchhausen/v. Klencke/v. der Asseburg -genealogi tilbake til Lippold bygreve av Paderborn og dennes bror [eller halvbror?] Conradus Luscus dictus Schele)‼️🔻NB 3: En av Mogens Krags nærmeste underordnede må ha vært Jens Dolmer, som var auditør i studenterkorpset under beleiringen 1658: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Historiker/Jens_Dolmer. Han hadde 1640-47 vært skolemester/preseptor for Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve❗️ Men se mye mere om ham, DOLMER, på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: «Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig»‼️
        • Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), som 1707 gikk i russisk tjeneste. Gift med Mette Marie von Rockling (+ 1705), dtr. av? (At det også i slekten von ROCKLINGS genealogi finnes visse spor av «Gyldenløvesk delaktighet», vil kunne sees i den kommende genealogi «Spend»!)
          • Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av HJORTESPRING ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Darre» her ovenfor.
        • Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ ca. 1686), dtr. av Mathias THOMSEN FISCHER (ca. 1638-91) 🦋– hvis far, Thomas Clemensen Fischer, var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener (og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg) og Clemens Fischer (+ 1677) samt flere barn, bl.a. Daniel Thomsen Fischer (1644-1707), som ble gift med Else de Linde (1665-89), hvis sønn var Christian FISCHER til Silkeborg Slot og Vinderslevgård etc., som i 1719 ble adlet og to ganger var gift: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I84212&tree=2 –🦋 og Maria Götschen (1640-99). Hun var også mor til Christian Fischer (+ 1704)), som ble gift med Maren Mouritzdatter Høyer (1675 Rask hovedgård-etter 1743) (~ 2° Jørgen Pedersen Fædder). 🔻NB 1: Blandt de ovennevnte brødre FISCHER var altså Clemens Fischer (+ 1677), en av sønnene til Thomas FISCHER fra Kønigsberg, som ble kirurg i Skanderborg: se https://www.geni.com/people/Thomas-Fischer6000000018593380702 . Og denne Clemens Fischer ble i ekteskap med Maren Lauridsdatter (ikke å forveksle med hans mor) far til Anna Clemensdatter (Fischer) (ca. 1650-93), som ble gift med Lauritz Christophersen Bagge (1631 Aarhus-93) (~ 1° Ane Sørensdatter Grøn [ca. 1640 Skanderborg-78]), hvis sønn (❗️), Clemens Lauritsen FISCHER til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (1687-1781), regimentskvartermester, ble gift 1° med Johanne Andreasdatter Bornich (mor: Jytte Krag): se her nedenfor snart❗️🔻NB 2: Andreas v. BORNICH (BORNECK) (~ 1° før 1683 Johanne Christine Fischer; ~ 2° Jytte Krag, hvis halvbror Arendt KRAG~ K.E. Tønsberg!) ble 3. gang gift i 1695 med (den av Finn Holbek ukjente eller i hvert fall ikke nevnte) Anne Margrete Felthaus (se http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=92336&sort=e) (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), dtr. av Didrik FELTHUUS (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1674), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), dtr. av Isak CHORDES (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; – broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen var gift i Kbh. med Elisabeth Motzfeldt, hvis søster Maria Motzfeldt ~ Peter Schumacher altså Peder Griffenfeld ❗️Frederik THURESEN ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde. (Den 19. mars 2020 ser jeg dog, at Finn Holbek har fått innarbeidet ekteskapet med den historisk sett svært interessante Anne Margrete Felthaus, nemlig den 31. jan. 2020. Det var på tide: Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21052&tree=2.)
          • Johanne Bornich (1692 Farregård-1753) (se https://www.geni.com/people/Johanne-Bornich/6000000006910675406) gift i 1715 med Clements Fischer (1687-1781), reg.kv.m. (🦋også gift [fete typer ved A.S.:] «2. G. ifl. kgl. Bev. af 25/2 1757 med Karen Kappel Haasum, født ca. 1711 i Holbæk i Randers Amt, død 1763 paa 0. Keilstrup, Datter af Sognepræst i Holbæk-U. Hans Cappel Andersen Haasum og Anne Marie Casparsdatter Suhr; hun var Enke efter Forpagter paa Lykkesholm ved Ebeltoft Andreas Michelsen Hornbech, til hvem hun var blevet viet 16/12 1733» og 3. gang med Christine Noble Thygesen🦋), sønn av Laurits Christophersen BAGGE (neppe Baggesen) (1631-1693 ) og 2. hustru Anna Fischer, dtr. av ovennevnte Clemens Fischer (+ 1677) og Maren Lauridsdatter. 🔻NB 1: Sitatet om Fischers 2. hustru er hentet fra H. Friis-Petersen: «Slægten Fischer fra Silkeborg» (1953), s. 60, som vel er et opptrykk av en identisk artikkel i PHT av samme år, hvor det siterte sted også finnes på nettopp s. 60. Både artikkelen i Personalhistorisk Tidsskrift og boken finnes utlagt på nettet! Men Finn Holbek kjenner ikke Friis-Petersens avhandling – eller bruker den ikke – når han omtaler «Karen Cappel» med amputert navn og ukjente foreldre hér (besøkt 19. mars 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I95184&tree=2! Men han vet jo godt, at Karen «Cappels» ektemann, Clemend Lauritsen Fischer (1687-1781), i ekteskap (~ 1715) med Johanne Borneck (1692-1753) ble far til Anna Clementine Fischer (1731-1816), som i 1764 ble gift med Friedrich Gregorius von Zütphen (1729 Kbh.-74 Christiania), hvis sønn, Ernst Frederik von Zütphen (1765 Viborg-1835 Kbh.), ble gift i 1808 i Frederiksberg kirke i Kbh. med Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787 Nordborg, Als-1869 Frederiksberg),  hvis sønn, Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler), på hvis sønnarkivar i Utenriksministeriet Gerhard Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet❗️Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42008&tree=2.Og se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening. 🔻NB 2: Se nærmere om hele slekten Zütphen og ikke bare om den nevnte, ugifte Gerhard Christopher baron Zütphen-Adeler (1851-1915), arkivar i Udenrigsministeriet, som dessuten var formann for bestyrelsen av Dansk Aadelsforbund (opprettet 1908) samt medlem av bestyrelsen for Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog (som i 1984 ble sammenslått med Dansk Adelsforbund til Dansk Adelsforening), her ovenfor i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ kansleren i Güstrow Johan Cothmann), det 10. NB❗️🔻NB 3: Se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under (kommer) hvordan Clemens FISCHERS ekteskap med Anne Marie SUHR er tett sammenvevet med den SPENDSKE genealogi❗️
        • Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en dtr. av Iver LANGE til Bramminge og Inger Jensdatter Hvas, en datter av Jens Mikkelsen HVAS [av Gjerholm] til KAAS [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter Staverskov [Glambek]: se nedenfor).
          • Christiane Dorothea v. RHEDER til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32).
            • Vansel (Wentzel) Fr. LARSEN (de LASSON) (1726-55) ~ Frederika Maria von Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), dtr. av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine von Brüggemann (1709-90), dtr. av Godske Hans v. BRÜGGEMANN og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. HEINEN var en sønn av Albrecht Christopher von Heinen (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (og Margrethe von Brüggemann [!], dtr. av Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)), en sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von Weltzien. Hans Albrecht v. HEINENS foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
        • Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), 1699 major ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), dtr. av Stig Andersen Tønsberg (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709][3] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arnold] fra Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), dtr. av lagmann Claus Andersen (d. 1681).
          • Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701 [eller født «udi Trunthiem» 5/11 (!) 1701 ifølge A. Krags egne – påtvungne? – familieopptegnelser – som uansett er gale eller villedende – utgitt av Jørgen Scheel: se nærmere under litteraturlisten nedenfor]-1728). Gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Østergaard og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann [1686-1717], dtr. av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller).
          • Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
          • Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine von Brüggemanns ugifte datter, Louise v. BÜLOW, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob SCHEEL, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, skulle ingen arv få, «men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se Scheel (utdypende artikkel).
          • Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]. Cathrine Abigael ZIMMER var en datter av viseadmiral Friedrich Gregersen Zimmer [1702 Nykøbing Falster-1774 Frederiksværns Værft, Stavern, Larvik] og Ida Birgitte Johansdatter Brandt [1721-68]: se https://www.geni.com/people/Friderich-Zimmer/6000000024100462900. 🔻NB: Og denne Ida Birgitte BRANDT var en datter av Johan[nes] Frederik Brandt [ca. 1675-1746], renteskriver i Kbh. 1742 [og Anne Margrethe Hansdatter av Rolsøgaard!], en sønn av presten Frederik Nicolaisen BRANDT og Anne Brodersdatter Riisbrich, hvis søster Sille RIISBRIGH ~ 1° i 1674 med Rasmus Olufsen Thestrup (mor: Marg. Kirstine Moth, hvis halvbror Poul MOTH i ekteskap med Ida Dorothea Bureneus ble far til kong Christian V’s elskerinne Sophie Amalie Moth grevinne til Samsøe osv.; ~ 2° i Mesinge i 1686 med Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️]).
        • Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von MASSOW (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht von MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. GRABOW (1699-), en datter av Rudolf Günther von Grabow og Helvig Barbara von Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. Rantzau til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve  ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. HAUSMANN her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. MASSOWS stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster, Margareta Elis. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)❗️ Se også Scheel (utdypende artikkel) under «Litteratur», de siste sitater fra Rolfs:1926 – eller egentlig: dé sitatene, som handler om Friedrich v. HAUSMANN (m.fl.) og baron v. KÖNIGSTEIN i den DANSKE utgave av boken til Rolfs om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg (~ en Lem!) og hans bror Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720).)
        • DOROTHEA KRAG (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift i 1660 med Vibeke Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-1692]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense) og med ham stammor til grevene Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv framførte bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich – eller på dansk: Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761), med hvem Dorothea KRAG fikk en datter, Anna Joachimine von Ahlefeldt, som giftet seg den 25. august 1744 med den i januar 1743 avdøde dronning Anna Sophie REVENTLOWS søstersønn Frederik Ludvig Danneskiold LAURVIG 1754 overstallmester og greve til Grevskapet Laurwigen (1717-62), generalløytnant 1762: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Joachimine_von_Ahlefeldt. – Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler (i Danske Kancelli) Holger VIND til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar❗️) og Margrethe Giedde, dtr. av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe URNE, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter MARSVIN ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve – osv.❗️
    • Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
      • Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik[4]født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkirke.) I 1625 gjorde Oluf STAVERSKOV makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
      • Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer Hvas (av Gjerholm) til KAAS (som han solgte 1630), Hennegård og Søvig (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred[5], Viborg amt-1658 Kbh.), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn hos Finn Holbek (hentet fra nettet 21. feb. 2020): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33807&tree=2. Hvorfor⁉️ Skjønt søsteren Inger Jensdatter Hvas er oppført med sin mann Iver LANGE (en rose) (mor: Barbara Iversdatter VIND av Grundet!) óg barn, bl.a. Ingeborg Iversdatter Lange, som ble gift med Otte Qvitzow til Elved (mor: Anne Axelsdatter BRAHE til Elvedgård og Lykkesborg), hvis bror, Erik Qvitzow til Lykkesholm (1606-før 20. jan. 1646) ble gift 1. gang i 1636 med Anne Mogensdatter Krabbe av Østergård (mor: Lisbet Bryske til Tirsbæk) (se genealogi «Krabbe» her ovenfor) og 2. gang etter 1638 med ingen andre enn Margrethe Mogendatter PAX til Tanderup og Gelskov❗️Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) bestandig benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
        • Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han dreper Bernt Gamelin, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sender til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til artiklene Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
        • Hedevig Elisabeth Hvas, (kurs. skrift og fete typer ved A.S.:) «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også kommentar til Hvass:1864 under «Litteratur» og relativt tidlig i trelisten Rosenkrantz (utdypende artikkel).
          • Christoffer Andersen Hvas (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således – ved denne frittstående «tilleggsopplysning» – ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor utelates så de fire barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord Galt til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) og enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. – altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Giord Andersen (1651–1720). Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann.
      • Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund. Gift 1. gang med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; gift 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang i 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror Absalon Gøye til Kjelstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense] ~ Else Andersdatter Lindenov av Fovslet [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau arvet Løjtved, som han allerede i 1618 solgte til Johan Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der KUHLA; ~ 2. gang i 1627 med Elisabet Arenfeldt [1608-1632], dtr. av Hans Axelsen ARENFELDT [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], en søster av ELLEN MARSVIN[6] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin] [1572-1649]). 🔻NB: Ifølge nye, interessante eller oppsiktsvekkende opplysninger på nettet, en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) Mogensen Kruse å være født 1550 i Aarhus – og død som handelsborger i Trondheim i 1630! (skjønt disse personalia er blitt korrigert av samme Michelsen ifølge mere moderate – eller kontrollerte? – opplysninger hentet på nettet den 21. feb. 2020: https://www.geni.com/people/Otte-Kruse-til-Balle/5598279585110031046).Men mest interessant hér er følgende, at uansett om disse nye og evt. mere presise personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Otte KRUSES søster, Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik Krabbe (av Østergård) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) mor til Otto Krabbe (1641-1719): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otte_Krabbe. Og dennes datter med den senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble i 1708 gift med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av Samsøe (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea KRAG: se ovenfor – óg nedenfor. Og samme Otto KRABBE (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte SKEEL, i 1681 blitt gift med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85), hvis søster, Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721), i ekteskap med STORKANSLER Conrad greve REVENTLOW, var mor til Anna Sophie comtesse Reventlow (1693-1743)[7] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge), dronning av Danmark og Norge, som i 1712 ble gift med kong Frederik IV til venstre hånd og – da dronning Louise døde – i 1721 til høyre hånd! Dessuten var Otto KRABBES svigerfar, overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN, en brorsønn av Katharine v. HAHN[8] (= 🔻NB: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.htmle), som ble gift morganatisk med ovennevnte HERTUG ULRIK av Slesvig-Holsten (1578-1624), biskop av Schwerin. Og endatil var Otte Kruse til Balle og Sophie Staverskov foreldre til Mogens KRUSE til Spøttrup (ca. 1628-77) (~ 2° 1661 Helvig Iversdatter KRABBE), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet (mor: Helvig SKINKEL), hvis søster Anne VIND ~ 1642 Arent v. der KUHLA, hvis datter Helvig v. der Kuhla ble mor til Arent KRAG og til Christian Gyldenløves 2. hustru, DOROTHEA KRAG: se atter ovenfor.
    • ⭕️LITTERATUR:⭕️
  • Krag i Jylland i Store norske leksikon.
  •  «Krag på Jylland (slekt)»: artikkel i lokalhistoriewiki.no
  • 🦩🦅🦩🦅🦩
  • Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. 🔻NB: Alle – eller snarere: de fleste – korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek og andre: se – eller søk på – «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen: danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm
  • Decken, Thassilo von der: «Die Familie von der Lieth», i: Stader Jahrbuch 1970, s. 105-132, sst. 1971, s. 135-166 og sst. 1972, s. 109-142. Ifølge tavle XI (1971, s. 148) var Adelheid von der Lieth (datter av Barthold v. der LIETH [1575-1667] [~ 1° Catharina v. Varendorff] og 2. hustru Sophia Margarethe von Möller, datter av Joachim v. MÖLLER til Heiligenthal og Anna Clammer) gift med «Detlev von der Kuhla», uten nærmere angivelse av personalia. Men av kronologiske grunner synes denne Detlev von der Kuhla å måtte være identisk med prosten Detlev v. der KUHLA i Himmelpforten 1648, som etterfulgte Caspar Schulte (1638-45) og Franz Marschalck (1632-38). Denne Detlev kan muligens ha vært gift 2 ganger! (Finn Holbek kjenner dog ingen av de mulige hustruer: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14788&tree=2.) For ifølge Wilhelm von der Decken i dennes avhandling «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» av 1865 (se Decken:1865), s. 59, var prosten (også?) gift med Maria v. Issendorff, som nemlig der angis å være mor til Caspar Detlev v. der Kuhla, prosten Detlevs sønn, som ble gift med Margareta Dorothea von der Decken (begr. 1. nov. 1702), en datter av Heinrich von der DECKEN til Klint II og muligens også til Wechtern, domdekant i Lübeck, som døde 4. jan. 1656 (🦋og ble etterfulgt som domdekant av Johann Friedrich von Winterfeldt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Winterfeld; se også liste over Lübecks domherrer her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren🦋), og Abel Dorothea v. der Decken av Allwörden, hvis mor var Sophia v. Düring. 🔻NB: Prosten Detlev v. der Kuhla var en eldre bror av Arent von der KUHLA til Løjtved, som ble gift med Anne Iversdatter Vind❗️Óg: Domdekantens yngre bror, Eberhard von der Decken til Stellenfleth III og IV og Wechtern I, kurfyrstelig sachsisk kammerjunker, ble gift i det kyrfyrstelige slott den 24. juni 1621 med Sabina v. Rußwurmb, som stadig levde i 1680, datter av saksisk oberst Hans Claus v. Rußwurmb (Russwurm) til Hillingen og Barbara v. Losen (Loos). Dette ektepars datter, Margareta v. der Decken (1623-81), ble i 1651 gift med Hans Heinrich v. Engel (1608-79) til Gauensiek (Gowensiek) og Kukenbüttel (Kuchenbüttel), som ble adlet i Sverige i 1655 og var enkemann etter Agnese Magdalene v. Offen (🦋+ 30. mars 1649, en datter av Claus v. OFFEN [+ 1637] til Schölisch [mor: Agneta v. der Mehden] og Margaretha v. Korff: se https://books.google.no/books?id=BnhXAAAAcAAJ&pg=PA414&lpg=PA414&dq=agneta+v.+der+mehden&source=bl&ots=8bH23tP3F7&sig=ACfU3U3lCzNn_hm4ai1o4LTDaVa-YduiQg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjQ9smq_NHnAhWMposKHd3aD-oQ6AEwCnoECAUQAQ#v=onepage&q=agneta%20v.%20der%20mehden&f=false🦋) og i dette sitt 2. ekteskap med Marg. v. der DECKEN far til Eberhard v. Engel (1658-85) til Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg, som ble gift med Anna Sabina v. Schenck zu Schweinsberg, hvis datter Brita Elisabeth v. Engel ble gift 1. gang med dansk kaptein Wilhelm v. Wersabe og 2. gang omkr. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow (1674-1732) til Devle, hvis datter Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-1790 Itzehoe) ble gift i Glückstadt i 1745 med oberst Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), hvis svigerinne C. C. von Brüggemann jo nedstammet fra nettopp ovennevnte Arent v. der Kuhla til Løjtved: se stamtavlen ovenfor; og se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️ Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht).
  • Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865). Se bl.a. følgende tavle derfra: http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/8284305.
  • «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NFSchwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
  • Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. (Denne litteraturhenvisning finnes også oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».) På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor snart [forøvrig oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»]) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria von Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich von Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der  Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). 🔻NB: Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), dtr. av Cai R. til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboken: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født von Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ i tiden 1595 til 98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram von Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena von Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-etter 1579) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-kort før 6. mars 1546) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulf_Pogwisch) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Munk [Lange] til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] [mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz, hvis søsterGjertrud Rosenkrantz ~ Hans Iversen Skeel {~ 1° Ellen Pedersdatter Løvenbalk}, hvis datter Anne Hansdatter SKEEL {1520-} ~ Axel Nielsen Arenfeldt {1536-1568} {mor: Marg. Jonsdatter Bille}, hvis sønn Hans Axelsen Arenfeldt {1559-1611} ~ Anne Jørgensdatter Marsvin {1569-1610}, søster av Ellen MARSVIN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin]) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (+ 1571), panteherre til Mögeltondern, en sønn av Henneke (1511 Heinrich) RANTZAU 1506 til Neverstorf, amtmann flere steder, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Bobé: 1897-1912, det 4. NB merket med rød trekant. Og endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII».
  • Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167 (fete typer ved A.S.): «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.» (Jfr. Hans Scheel ~ 1650 i Køge med Else Hartmann osv.)
  • Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. – S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet…Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar… /…Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer…» – Oluf (Ole) Henriksen Krabbe til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. Unger til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), dtr. av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i Krag-stamtavlen.
  • NF: se «Europäische Stammtafeln» med lenke!
  • Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid» (1879-80).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011). (Det finnes feil i de to første utgavene, som er rettet opp i denne 3. utgaven av 2011.)
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» publisert på nærværende nettside galleriluscus.axelscheel.net.
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift [ofte skrevet «Tidsskrift»] 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; – de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at Hildebrand v. Horn (1656-86) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. von Weyhe født Gabel, Christoffers helsøster❗️Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den bremiske slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen, mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn. Södersteen:1926, 151: «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten», visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik: «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn med blaat Baand; …». Södersteen fortsetter: «En reproduktion av detts vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn til å ta med det sorte horn i den nyadlete slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. – Under «Litteratur» til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), i den første kommentaren til Buek:1849, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina Holthusens forfedre.
  • Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein» (🔻NB: denne henvisningen er hentet fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og visse av henvisningene i det følgene forholder seg til dette faktum/denne plassering), i: Norddeutsche Familienkunde, Bd. 8, 19, Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343-346: I. Die Bahr aus Eutin; II. Die Wittrock aus Heiligenhafen; III. Die Bumann aus Oldenburg in Holstein; IV. Die Johannsen aus Vadersdorf. Bd. 9, 20, JG, H. 3, 1971, s. 88–90: V. Die Hadeler aus Oldenburg in Holstein; VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn (🦋se http://geneal.lemmel.at/TimpfeMunzmeister.html; 🔻NB 1: Den «Magd. [Magdalena] Eler» som her står oppført i Tafel 1, var en datter av Andreas Eler[+ før 6. juli 1620], borgermester i Burg, og Magd. Rauert, datter av Heinr. RAUERT [«Vogt der Insel Fehmarn» {? se http://geneal.lemmel.at/Tmpf-29El.html}, skjønt denne Heinr. RAUERT ikke står oppført i noen av de 3 grupperinger «Rauert» I-III hos Volkart], og dermed en søster av Wibke Eler [+ 1625], som i ekteskap med Jacob Geveke [+ 1653], borgermester i Burg [~ 2° Elsche NN, som døde i 1681], ble far til 4 barn, bl.a. disse 3: 1) Andreas GEVEKE [begr. i Burg 30. nov. 1670] ~ 1° i Landkirchen i 1638 med Margarethe Bunge [+ Burg 23. feb. 1653], datter av Jürgen BUNGE i Avensdorf, landvogt på Femern, og Margarethe Insler; ~2° 1654 Maria NNenke etter NN Marquard; 2) Magdalene GEVEKE ~ Peter Bunge, «Baumann zu Avendorf», sønn av Jürgen BUNGE, «Landvogt auf Fehmarn», og Margarethe Insler; og 3) Jacob GEVE[C]KE [1617 Burg-1699] til Lundegård, Søllestedgård og Øllingsøgård, oberstløytnant i Vibeke KRUSES sønn, U. C. Gyldenløves dragoner, kommandant i Nakskov [~ 1° Jeanne Marie Stenerenke etter lic. NN Wallraven] ~ 2° Elisabeth Catharine Dalldorf Henningsdatter av Flügge [begr. Nakskov 30. juni 1698]. I DBL skriver S. A. Sørensen om Jacob Geveke [fete typer ved A.S.]: «Hans Fødsel og Herkomst ere ikke bekjendte, og det første, der vides om ham, er, at han i Svenskekrigen 1643–45 havde Ansættelse i den Del af den danske Hær, der kæmpede i Skaane. Senere tjente han som Kapitain i Flandern, og her har han sandsynligvis fornyet eller gjort Bekjendtskab med U. C. Gyldenløve [mor: Vibeke Kruse❗️], den Gang i spansk Tjeneste, og gjennem ham i 1657 paa ny opnaaet Ansættelse i Danmark, hvortil han nu forblev knyttet. 1658 under Kiøbenhavns Belejring var han Oberstlieutenant i Gyldenløves Dragoner, og med dette berømte Korps deltog han bl. a. i de kraftige Udfall 13. Avg. og 23. Avg., der gjorde hans Chefs Navn frygtet i den svenske Leir og saa væsentlig bidrog til at løfte Stemningen i den beleirede By. [Jfr. genealogi «Krag» og det, som dér siteres fra Sørensens artikkel i DBL om Mogens Krag til Kaas’ deltagelse i de samme utfall!] Hans gode Forhold under disse og senere Begivenheder paaskiønnedes af Frederik III, der 1661 udnævnte ham til Kommandant i Nakskov, og 1672 avancerede han til oberst.» Forøvrig er det med håndskrift tilføyet til Sørensen innledende ord om Geveke: «Han fødtes 9. Sept. 1619 i Burg paa Femern, hvor Faderen var Borgmester». I den nyere artikkel av Rockstroh om GEVECKE i DBL er disse personalia innarbeidet – og mere [m.h.t. kommandantens 2. hustru; forøvrig settes parentesene i sitatet her som normale parentestegn]: «Gevecke (Geuke), Jacob, 1617-99, officer. *9.9.1617 i Burg på Femern, +9.12.1699 i Nakskov, begr. sst. F: borgmester Jacob G. og Vibeke Ellers (Ehlers). ~ 1° med Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), + tidligst 1663 (~ 1° med lic. Wallraven). ~ 2° 1665 (tilladelse 13.6.) med Elisabeth Catharine Daldorf, begr. 30.6.1698 i Nakskov (~ 1° med N. N.), d. af Henning D. til Flügge og Bugendorf på Femern og Øllingsøgård m.m. på Lolland og Anna Steensen el. [❗️] måske af gottorpsk tøjmester Johan D. [som vel er korrekt!] (+ tidligst 1654) og Vibe [Wipke] Struve (+ 1659) [skal være: Anna ‘Sommerim’].» (K. C. Rockstroh: Jacob Gevecke i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. februar 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=290015; – se  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Jacob_Gevecke.) Se dessuten, ja, først og fremst: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Maribo_0089-0126.pdf❗️Her – i «Danmarks Kirker» – står det under «Nakskov Kirke», s. 124: «4) O. 1698. Elisabeth Cathrina Daldorffen, generalmajor Jacob Geveckes hustru, født i Sleswig i Holsten (!) 10. nov. 1629 af adelige forældre, faderen Johan Daldorf, højfyrstelig gottorpsk tøjmester og kaptajnløjtnant, moderen Anna Sommerim [dvs. Sommer⁉️og 2. hustru?], død i Nachschou 9. juni 1698. I begravelsen under koromgangen.» Men denne Johann Dalldorf ble i ekteskap med Vibe Marxdatter [dvs. Markusdatter] Struve i hvert fall far til Magd. Sibylle Dal[l]dorf, som ble gift (1659) med Michael Zwergius [1624 Strasburg-1674 Friedrichsberg], «Bei Einweihung der Dreifaltigkeitskirche in Schleswig-Friedrichsberg am 11.5.1651 vom Gottorfer Oberhofprediger und Generalsuperintendenten Johannes Reinboth in sein pastorenamt eingeführt.» [Sitert etter «Swerg(ius) Genealogie aus Strasburg in der Uckermark» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung 31.03.2012» – se hér [hentet 17. feb. 2020]: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/01/Zwerg.pdfDenne versjonen er nyere [siste aktualiserung av 9. jan. 2020], hvor den følgende tekst ikke mere finnes, da denne er nesten helt fjernet/forandret – som om de to forfattere er blitt rammet av den rådende tvil om genealogien. Men utifra ovenstående Nakskov Kirke-data har nok følgende opplysninger stadig sin fulle relevans: «~ (1659) Magdalena Sibilla von Dalldorf – T.d. Gottorfer Leutnants Johann von Dalldorf, aus lauenburgischer Familie. 1.5.1623 Leutnant gen. 1627 wurde er während der abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten auf Schloß Gottorf ernannt. 1633 als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie gen.» Også tøyhusmesterens [«Rüstmeister»  Johann Daldorfs] far het [sitert etter revisjonen av 22. april 2019; fete typer ved A.S.): «Johann (d.Ä.), im Mai 1623 besichtigt der Leutnant Daldorf den Stapelholmer Ausschuss. 1627 während der Abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten [❗️] auf Schloß Gottorf ernannt. Im Auftrag des Gottorfer Herzogs überreichte er Hochzeitsgeschenke 1629, 1630, 1631. 1633 wird Johann von Dalldorf als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie bezeichnet.» Gift med NN [?] og sønn av Burchard [von] Daldorf [1555-Schleswig 1615] [mor: Elsabe von Ahlefeldt!], sluttelig hertug Johann Adolfshoffmarskalk 1612, og Margarethe Höcken [Hacke], som døde etter 1630. – Særlig kan i denne genealogi bemerkes sønnesønnen Samuel Gotthard Zwergius, som ble gift i 1733 med Dorothea Katharina Pfuhl [1691-1758] [~ 3° i Petersdorf i 1734 med Hinrich Köpkediakon i Wesselbüren 1734sønn av Valentin KÖPKE, diakon i Petersdorf, og Gerdrut Gossel. Dessuten at Michael ZWERGIUS hadde en bror, Joachim Zwergius [Strasburg {1632}-Kappeln 1679], prest i Kappeln 1656, som ble gift i Slesvig i 1656 med Margaretha Lucia Martini [1635 Bentwisch/Mecklenburg-1684 Slesvig], hvis datter Margaretha Lucia Zwergius ble gift med Daniel Granau [Plön 1638-sst. 1704], rektor ved skolen i Plön [Stadt-Präceptor], og prest sst., sønn av Johannes GRANAU [Schleswig…-Plön 6. juli 1674], 1629 «Archidiakon» i Plön. Annet sted fremgår det, at Daniel GRANAUS søster, Margarete Granau, ble gift med Wilhelm Vennighusen [født i Wester/Westfalen; + 20. nov. 1679 i Plön], 1671 borgermester i Plön❗️[Se litteraturlisten her ovenfor under Schmidt-Sibeth:1985.]🔻NB 2: Margarethe Bunge [~ Gevecke] og hennes bror Peter Bunge [~ Andreas Geveckes søster Magdalene Gevecke!] hadde også en søster NN Bunge, som ble gift med Heinrich Gossel❗️Se her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB om problematisk Gössel-genealogi!🔻NB 3: Ovennevnte Elis. Catharine DALLDORF var ifølge Danmarks Adels Aarbog en søster av Mette Catharine v. Dalldorf, som ble gift med enten Jørgen [Jürgen] Gössel til Flügge, hvis sønnesønn, etatsråd Johan Martin Gössel til Stubbe [1687-1762] ble gift 3. gang i 1732 med Marg. Elis. von Laurence; eller Caspar Hinrich Gossel: se atter ovennevnte NB 5 og 6 om problematisk genealogi! Men uansett var «søstrene» Dalldorfs foreldre – i hvert fall ifølge DAA – Henning v. Dalldorf [mor: Anna von Thienen] og Anna Steensen, hvis moster, Sophie Urne, ble gift i 1659 med Ul. Fr. Gyldenløve❗️Men: Som fastslått i NB 1 var Jacob Geveckes hustru, Elisabeth Cathrina [Catharine] Daldorf, en datter av den gottorpske felttøymester og kapteinløytnant Johan Daldorf. Hvorfor hun mest sannsynlig ikke var en søster av Mette Catharine Daldorf, hvis foreldre vel var Henning DALDORF og Anna Steensen?🔻NB 4: Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE [~ 2° Jacob Gevecke{~ 2° 1685 Elis. Cath. Dalldorf}] en søster av Marg. Walrave ~ 1616 Nic. v. der Fechte [~ 1640 Elis. Wetkenenke etter Barth. Beckmann] og av Cath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken [1584-1643] i dennes 3. ekteskap [~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsendatter av Vincent v. SPRECKELSEN {o. 1550 Hamburg-1609}, oberalter, og Margaretha VILTERS: se kommende Vibeke Kruse-oversikt❗️], hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 1. hustru Cec. Huge eller dennes 2. hustru Anna v. Vogeden[~ 1° Hans Hansen], hvis sønn Paul Grote [1563-] ~ 1585 Sus. Tamm [+ 1590], datter av Hintich TAMM. Bemerk her særlig, at Johann WETKEN [1584-1643] var en sønn av Johannes Wetken [+ 1616], borgermester i Hamburg [sønn av borgermester Hermann WETKEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken], og enten hans 1. eller 2 hustru. Og borgermesteren var gift 1. gang med Marg. Fuchs [❗️], datter av domherren Kilian FUCHS: se den foreløpige Vibeke Kruse-oversikt her ovenfor i litteraturlisten under Hein:1990/93; og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe [hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Scheele {Schele}, hvis sønnedatter Elisabeth Kempe ble gift med Wichmann Lastrop!], en datter av borgermester Joachim vom KAMPE i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Maria-Wetken/6000000022864158919]; og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang  i 1595 med Elis. v. Eitzen [1578-1648], en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalena von Schoenfeld. Noen av disse ekteskapene omtales også her innledningsvis på nærværende nettside før artikkelen «Christian Kruse», like over portrettet av Salvius i det 6. NB dér samt i litteraturlisten hér under Hintze:1929 NB 1, 2 og 3 ! 🔻NB 5: Men nå foreligger også følgende opplysninger i XIX Brandt, at ovennevnte Magd Eler [~ 1617 myntmester Samuel Timpf] og hennes søster Wibke Eler [~ Jacob Gevecke] også må ha hatt en søster Wibe Eler, da nemlig Hans Brandtborger 19. feb. 1546 og «Quartiersmann zu Burg», hvor begr. 12. jan. 1679, ble gift ant. 1646 med Wibe Eler, begr. i Burg 5. jan. 1679, «Tochter des Andreas Eler, Bürgermeister ebd.»❗️Denne Hans BRANDT var en sønn av Jürgen Brandt [+ 1635/36], handelsmann i Blieschendorf og «Richter im mittl. Kirchspiel auf Fehmarn», og Catharina Mackeprang [begr. Landkirchen 3. mai 1672], datter av Peter MACKEPRANG, «Ackermann zu Avendorf». Men dermed var Hans BRANDT en yngre bror av Catharina Brandt [+ 1651], som ble gift den 10. aug. 1636 med Jürgen Gossel, «Ackermann zu Avendorf, Richter im mittl. Kirchspiel und seit 1645 Landvogt auf Fehmarn»❗️[~ 2° 1652 Anna Mackeprang; ~ 3° 1654 Gertrud «verw. Ralf»; ~ 4° 1669 Anna Benten]. Denne Jürgen GOSSEL var en sønn av Heinrich Gossel[ke], ja, se de følgende data i overensstemmelse med Karlheinz Volkarts opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Jürgen-Gossel/6000000062728778962 🦋); VII. DieMaßmann aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1972, s. 212-214: VIII. Die Göders aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1973, s. 343-447: IX. Die Buck aus Heiligenhafen; X. Die Ewens aus Oldenburg in Holstein; XI. Die Stricker aus Grube. Heft 4/1973, s. 374-376: XII. Die Wulf aus Oldenburg in Holstein; XIII. Die Karck aus Heiligenhafen. Heft 2/1974, s. 133-136: XIV. Die Poetlist aus Heiligenhafen; XV. Die Rauert (I) aus Presen auf Fehmarn. Heft 4/1974, s. 196-198: XVI. Die Rauert (II) aus Sahrensdorf auf Fehmarn. XVII. Die Rauert (III) aus Klausdorf auf Fehmarn. Heft 4/1975, s. 329-332: XVIII. Die Flügge aus Oldenburg in Holstein; XIX. Die Brandt aus Burg auf Fehmarn; XX. Die Wiedener aus Oldenburg in Holstein. Heft 4/1978, s. 255-261: XXI. Die Stopsack aus Heiligenhafen; XXII. Die Mackeprang aus Neujellingsdorf auf Fehmarn; XXIII. Die Jürgens aus Oldenburg in Holstein; XXIV. Die Brasche aus Lütjenburg; XXV. Die Insl(eg)er aus Burg auf Fehmarn. Heft 1/ 1980, s. 13-16: XXVI. Die Duncker aus Neustadt in Holstein; XXVII. Die Flügger aus Altjellingsdorf auf Fehmarn; XXVIII. Die Bumann (II) aus Oldenburg in Holstein; XXIX. Die Wegener aus Oldenburg in Holstein. Heft 1/1982, s. 276f: XXX. Die Kröger (I) aus Heiligenhafen; XXXI. Die Kröger (II) aus Heiligenhafen; XXXII. Die Bulle aus Todendorf auf Fehmarn.
  • Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». (Riksarkivaren. Oslo 2000). Digital utgaveNettbiblioteket.

  • REFERANSER:

♦️Arent Krag♦️ble født den 18. april 1670 på herregården Kaas i Lihme sogn, Viborg amt, og døde den 16. juli 1718. Han var oberstløytnant og ble i 1716 interimskommandant på Fredrikstad festning. Han var en sønn av oberst Mogens Krag og dennes andre hustru Helvig von der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) eller bedre: genealogi «Krag» her like ovenfor! I 1689 ble han offiser, og i likhet med mange offiserer på den tiden var han i fransk tjeneste, nemlig fra 1691 til 1698 ved regimentet Royal Danois – som sekondløytn., premierltn. og kaptein. Han ble kaptein ved Oplandske eller Oppland Regiment i 1698 (eller: «Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske komp. 4/7 1699»: jfr. Ovenstad II:1949, 63 nedenfor under «Litteratur»), major ved TRONDHJEMSKE REGIMENT[1] 1699 til 1703 og oberstløytnant ved Vesterlenske infanteriregiment 1703 til 1710. Han fikk  da sitt eget regiment (Søndenfjeldske gevorbne [vel = «Oberst Krags regt.»? jfr. Ovenstad]) med vervede soldater, men dette ble oppløst ganske snart. Han var deretter sjef for Smålenske regiment fra 1710 til 1718 (og: «Ved den nye hærordn. fra 15/8 1718 blev han chef for 1. Smål. nasj. inf.regt.»: jfr. Ovenstad). Under kampene med Sverige var han ofte ute i felt med regimentet, men avdelingen tilbragte også lange perioder i Fredrikstad. Fordi han var garnisonens eldste tilstedeværende offiser etter general Peter Jacob Wilsters avskjed, ble han interimskommandant fra 1. mai til 10. juli 1716.

På slutten av 1690-tallet hadde også Barthold Nicolay von Landsberg  tjenestegjort – som fenrik i fire år – ved regimentet Royal Danois; og også han ble kommandant i Fredrikstad, hvor han i 1727 etterfulgte Ulrich Christian Kruse. Se Kommandanter i Fredrikstad.

Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig TONSBERG og fru Anne (Arnold) til BORGESTAD (se Stolt Anne på Borgestad og henvisning dér – med lenke – til Wik.-art. om Borgestad), dtr. av Claus Andersen (d. 1681). De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter Christian Gyldenløve, som var gift med Arents helsøster Dorothea Krag (1675-1754) (som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru Dorte Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)). KRAG døde 16. juli 1718 på Moss. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann, hvis mor var Karen Toller: se Hausmann (utdypende artikkel)). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor (som i annet ekteskap [~ 1782] med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836] ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf Schleppegrell [1782-1850]: se Krag på Jylland (slekt)).

Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) ble som enke etter Stig Andersen Tonsberg (1646 Tønsberg-1690 Borgestad) gift 2. gang i 1692 med generalmajor – og skipsreder – Johan von Arnold(t) (1638 Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen-1709 Borgestad) i dennes 4. ekteskap. Han, v. ARNOLD, ble nemlig ~ 1° i 1668 med Anne Mogensdatter Stadsgaard; ~ 2 ° i 1677 med Sophie Amalie G(i)edde (+ 1678), dtr. av Brostrup Giedde, president ved Bergamtet og bestyrer ved Kongsberg sølvverk, og Anna Sabina von Nostitz; og ~ 3° i 1682 med Gertrud Iserberg (1654 Kbh.-3. juni 1687, begr. i Gjerpen kirke), hvis mor, Elsebeth (Elisabeth) Klingenberg (+ 1669), var en søster av generalpostdirektør Poul Klingenberg (1669 von Klingenberg) (1615 Hamburg-90), som 1. gang ble gift i 1654 med Elisabeth Berns (1637 Hamburg-63) og 2. gang i 1682 (!) med Gertrud «Iserborg», som merkelig nok var født i 1654! Forståelig nok er denne Gertrud ofte blitt forvekslet med Johan Arnolds 3. hustru; – men hún var en datter av Herman Iserberg (+ 1659) og Elis. Klingenberg, generalpostdirektørens søster, og derfor en søster av Anna Margrete Iserberg (1650-96), som i 1671 ble gift med Albert Schumacher Gyldensparre (1642-1696), generalpostmester i Norge 1672-76 og en yngre bror av Peder Schumacher Griffenfeld (1635 Kbh.-12. mars 1699 Trondheim) (forøvrig svigerfar til Arents slektning Frederik Krag, visestattholder i Norge), sønner av Joachim Schumacher (1604 Bergedorf-50 Kbh.) og Marie Motzfeldt (1613-93)❗️

🔻NB 1: Prosten og sogneprest til Gjerpen (med full adgang til kirkebok etc.) J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [❗️] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [❗️] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» – Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn isåfall må ha vært født utenfor ekteskap! 🔻NB 2: Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv. 🔻NB 3: At det strider mot all folkeskikk å ha oppkalt et førstefødt barn etter farens lys levende søster; eller at det er høyst usannsynlig, at den mektige (siden 1692) fru Anne Clausdatter Arnold på Borgestad skulle ha tillatt avreise for sin unge og ennå ugifte – og endatil høygravide (ifølge den senere ektemann) – datter av første ekteskap, Kirstine Elisabeth, til TRONDHEIM: se nevnte artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på nettet (lenke til aktuelle nettsted finnes i litteraturlisten tilknyttet artikkelen her nedenfor). – Følgende VIFTE stammer fra en ca. 30 år gammel brevveksling med redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog, og de to Spend-våpen og von Bülow-våpenet med følgetekster er utklipp som stammer fra SvenTito Achen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973 København) (og hvor jeg vel ennå ganske kunnskapsløst og feilaktig tror, at også Gyldenløves Dorte – altså Dorothea – Krag het Dorothea Hedevig som brordatteren):

       🍒Litteratur:🍒

  • Danmarks Adels Aarbog 1899.
  • Ovenstad, Olai: «Militærbiografier • Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814», bind II (Oslo 1949).[2]
  • Munthe, C.O: «Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720» (1906).
  • Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på galleriluscus.axelscheel.net
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51.
  • Widerberg, C.S.: «Fredrikstad, Gamlebyen og festningen» (Oslo 1934).
  • 🌱REFERANSER:🌱
  1. Hopp opp ↑http://da3.arkivverket.no/haer1628.htm (denne lenken er nå blitt såkalt «død»).
  2. Hopp opp ↑ Ovenstående opplysninger avviker noe fra Ovenstads, og derfor kan her siteres fra bind II, s. 63, 1. spalte: «Var 1691/98 i fransk tjeneste ved regt.et ‘Royal Danois’. – Kpt. 12/2  1699. – Maj.s kar. s. d. – Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske [!] komp. 4/7 1699. – Virk. maj. 10/10 s. å. – Obl. ved Vesterl. nasj. inf. regt. 25/9 1703. – Fikk Nedre Telemarkske komp. fra 8/1 1704. – Oberst og chef for et eget regt., ‘Oberst Krags regt.’ [!], 24/5  1710. – Dette regt. blev dog s. å. igjen opløst, og K. blev chef for Smål. nasj. inf.regt. 5/2. 1710. – Ved den nye hærordn. fra 15/7  1717 blev han chef [!] for 1. Smål. nasj. inf.regt. – Død 16/7  1718 på Moss, hvor han da bodde. – Gift 10/1  1702 med Kristine Elisabeth Tonsberg på Borgestad, f. 20/8  1680, død 19/6  1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anna til Borgestad.»

❄️LØWENCRON (PIPER):❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

von Løwencron (opprinnelig Piper): Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i FRIEDRICHSORT.

Den 7. april 1744 var Piper blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai PIPERS navn – von Løwencron – og våpen. (Se våpenet gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Aachen:1973!) Selv var han sønn av Ulrich Christian Piper (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), en datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, en datter av prost og slottsprest (hoffprest) på Sønderborg, Johannes BOLDICH (1597-1674) (~ 2° Jacobine HERGER), og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). – Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest i Helsingør og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul RICHARDUS, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), dtr. av sogneprest i Helsingør, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin STEMANN (1629-89), og Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). 🔻NB 1: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen STEMANN, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen BJØRN (URSIN), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, CHRISTEN NIELSEN SPEND (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). 🔻NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann[1]; – deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann. 🔻NB 3: Just Valentin STEMANN og Anna BELOWS datter Anna Elisabeth Justdatter Stemann (1659 Rostock-90) ble gift med Torben Christophersen Lidøe (1646 Ledøje, Smørum, Kbh.-1707), mag., prost i Smørum og 1674 prest i Hersted-Øster og -Vester., som også var gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og Bente (Beate) Marie Hansdatter Gemzøe (ca. 1673-1727) (også gift med Mathias Klincke og Hans Jensen Spend❗️), datter av Hans Danielsen GEMZØE og Marie Margrethe Olufsdatter Bagger (!) og søster av Ole Hansen Gemzøe (1685-1731 Taars) (~ 2° Juliane Margrethe von Papenheim [🦋1687-1747], datter av Christian von PAPENHEIM til Sandagergaard og Anne Margrethe Eriksdatter Quitzow [mor: Susanne Jensdatter Juel]: se https://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1582/origin/170/🦋), som 1. gang var gift med Abel Dorothea Berg (1671 Kbh.-1721 Taars), enke etter Claus Poulsen Danchel (1647 Kjøbelev-1716 Taars), prest til Taars etc., sønn av Poul (Povel) Povelsen DANCHEL d.y. (1638 Købelev prestegård-81 sst.) og Anna Cathrine von Støcken ( ❗️), datter av Volkmar v. STØCKEN, amtsforvalter over Halsted Kloster og Ravnsbjerg, kabinettssekr. i Danske Kanselli, og Cathrine Bachmann❗️ Både Claus DANCHEL og faren var 3 ganger gift (se https://wiberg-net.dk/601-02-Kjoebelev.htm), men la det straks være nevnt, at Anna Cathrine v. Støcken også var mor til Poul Poulsen Danchel (1678-1711), 21. aug. 1704 kapellan i København, som var gift med Kirstine Lauritsdatter Hylling (1681-ca. 1766), datter av Laurits Hansen HYLLING (1656 Kirke Hyllinge sogn-1704 Kbh. (mor: Kristine Mortensdatter Hove) og Karen Sørensdatter Bergendahl, som var en søster av Jens Sørensen Bergenda(h)l (1650 Kbh.-1720 Bergen), som i ekteskap med Ane Catharina Jensdatter Spend (❗️) (ca. 1662-1767 Bergen) (~ 1° gang Hans Pedersen Faxe [ca. 1640-78], 1672 prest i Munke Bjergby, som også var gift med Elisa Gregersdatter Krag) bl.a. fikk sønnen Jens Jensen Bergendal (1684 Munke Bjergby-1750 Fredericia), 1717 prest i Fredericia, som ble Poul Danchels enke, Kirstine HYLLINGS 2. ektemann❗️Med disse ekteskap skjer det et slags møte – eller snarere overlapping – mellom de to oversiktene «Schele i Kiel» og «Spend» (fortsettes)! 🔻NB 4: Se dessuten grundig Spend-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010.

Nevnte Jacob JENSENS familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91), lærte perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE.

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av Württemberg) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært kurfyrste av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik IIs datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap.

Nevnte Matthias Moth hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, SOPHIE AMALIE MOTH, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve(1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V. – I annet ekteskap (1603 i Flb.) med Anna Koch (Kock), en datter av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine, og hos én av disse to må altså Maria Jørgensen ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine MOTH (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen THESTRUP, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille RIISBRIGH, enke etter Knud Hansen KRAG fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene SCHEEL, en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Rasmus Thestrups bror, Frantz Thestrup, ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, en datter av borgermester i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, Griffenfelds moster!). – Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria Jørgensen døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria THUR døde 1731 på VANDLINGGÅRD, som hennes mann (Froböse) hadde kjøpt i 1716 – vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! – Lucia Maria THUR ble altså gift med Christian Ernst FROBÖSE (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggd.), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas Froböse, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene).

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (Balzarn) (+ 1707 [ikke «1702»] Melsgård) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup (Wuderup) på Ærø og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 (året «98» – et år etter dødsåret – skyldes nok bestallingen/regnskapsåret) av Melsgård. Se følgende nettside ved Bent Jessen under årene 1697, 1701 og 1707 om bl.a. at Ewald var forpakter på Mjelsgaard fra 1672-77: http://www.jessenb.dk/sognet/Oksbol/husene/oso-26.html. Bemerk at Eva Maria Balzarn i 1701 søkte den nye eier av Mjelsgaard, Joachim Frederik, sønn av hertug August, om å stadfeste hennes avdøde manns fundats vedrørende den Ewaldske familiebegravelse ved Øksbøl kirke. «Fundatsen var underskrevet af enkefru Eva Maria Enwaldin, Curat. nom. Ulrich Christian Piper, sognepræst Johannes Klincker og kirkeværge Frederik Iversen d. 8. januar 1701. / Fundatsen blev konfirmeret d. 10. december 1701 af Hertug Joachim Frederik i Nordborg.» – Peter Enwaldt var 1662-70 amtsskriver på Graasten, hvor han hadde etterfulgt Hans Glamann (1653-61), som atter hadde etterfulgt Jonas Weinstorff (1642-53) (Smith:1954, s. 96): se her nedenfor under «🔻NB 3: FYRSTELIG HERKOMST»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. (Fortsettes.)

Ovennevnte Anna Moth (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift, Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1659) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], dtr. av rdm. i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff (Grave) samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). 🔻NB 1: Karen Jensdatters søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von PROSCHEWISCH, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian GYLDENLØVES reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von Holt(en) var mor til Susanna von HOLTEN (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus SCHEEL, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus Scheel måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1675 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 2: I Danmarks Adels Aarbog av 1955, tavlen «Rosenvinge», s 37, kalles ovennevnte  Anna Moth (+ 1659) feilaktig (og i strid med den senere tavle Moth av 1958-59) for «Karen Jensdatter Moth»! 🔻NB 3: De to søstre Karen og Barbara ROSENVINGE hadde også to brødre, som ble gift, men bare Willum Jensen (Rosenvinge) (1619 Odense-84), 1667 rådmann og 1682 borgermester i Odense, fikk barn, nemlig i sitt 2. ekteskap med Birgitte Jacobsdatter Bircherod (1660 Odense-1742 sst.), dtr. av professor Jacob Jensen BIRCHEROD og Sille Thomasdatter Riisbrich: se den kommende genealogi «Spend»! (Birgitte Bircherod ble gift 2. gang i 1668 med prof. Knud Hansen Landorph [1649-1711].) 🔻NB 4: Søskenflokken ROSENVINGES fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), dtr. av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca  1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter WERCHMEISTER [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. Mye taler for at denne Elias’ yngre bror, Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. Scheel, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Se også her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 (hvor det omtales Spend-genealogi), da jo Wibecke Christiane HJORT også var mor til Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med sogneprest til Rønninge og Rolsted, Niels Christian Bendz (1711-78), hvis sønn, Lauritz Martin BENDZ (1751 Rønninge-1824), landsdommer Fyn og Langeland og 1792 også borgermester i Odense, ble gift 1. gang med Elisabeth Hedevig Aagaard (Saaby prestegård 1757-93), dtr. av Jens AAGAARD (23. sept. 1714 Odense-62), sogneprest til Saaby og Kidserup (sønn av amtsforvalter Aagaard i Vordingborg og Hanna Christina Spend?), og Helene Marie Laurberg: se den kommende genealogi «Spend»! – Da det i forbindelse med brødrene BRINCK er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere, altså som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne Lauridsdatter Lund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo (1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 1694 Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter (Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen BRINCKS bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch og jfr. litteraturlisten til genealogi «Bureneus» under Buek:1840, det 2. NB merket med rød trekant! – Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722) og en datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis stemor (ikke mor!), Margrethe Jeremiasdatter Wulf, var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] SCHEEL ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen BRINCKS svigersønn) i litteraturlisten til genealogi «Bureneus» her øverst under Buek:1840, det 2. NB merket med rød trekant! Se også litteraturlisten til nærværende genealogi her nedenfor under Jantzen:1911, det 2. NB❗️Og se også her ovenfor i genealogi «Hausmann», selve stamtavlen, nemlig – mere presist – under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev, var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnte Marg. Wulf gift Taulov! – Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup, herhttps://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge❗️

Joachim Ernsts BALTZARNS foreldre var Ernst Baltzer(sen) (1578 Sønderborg-1643), i 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva von Weltzin av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); – og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans Scheel og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet – samt signatur («Schel») – med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.: se dessuten nedenfor under «Litteratur», Danmarks Adels Aarbog:1997 og Hvass:1864!)

Vel: Denne Joachim Ernst BALTZARN var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob JENSEN hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester Pipers far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann JÜRGENS (antagelig av slekten Irgens!), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også svogre.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til – ikke overraskende! – disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn❗️

Nå vet man uansett bedre: etter at forsker Jonathan Smith i 1954[2]publiserte sin grundige, ja, grunnleggende studie Slesvigske Amtsforvaltere, som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt av Lokalhistoriewiki.no-bidragsyter A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen forsker nevnes[3], nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» også er blitt flittig brukt av artikkelforfatteren (se litteraturlisten).

🔻NB: De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller – av kronologiske årsaker – til Pipers første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

  • Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Christian DAUW ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta DAUW ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona.
  • Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Fr. Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) samt
    C. O. Bøggild-Andersen: Ditlev Nicolas Piper v. Løwencron i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 15. september 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=293946: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Ditlev_Nicolas_Piper_v._Løwencron) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika av 1896 (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn [i den nyere DBL-artikkel kalles så moren Johanne Jürgens]). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder THOMAS BALTAZAR von JESSEN styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.
  • Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes (i Danmark ofte kalt Johan) LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692) (se https://www.deutsche-biographie.de/gnd104247533.html#ndbcontent), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt (❗️) og død som hovedprest til tyske St. PETRI kirke i Kbh., (~ 1° Elisabeth Diesteler [+ 1667], en kjøpmannsdatter fra Rostock) og dennes annen hustru Gesa Wilde, (+ 1709), datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor under «Litteratur», kommentaren til Jantzens artikkel). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), Pipers ettermann som prest i Wilster i 30 år. NB: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (se dér kommentaren til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
    • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. 🔻NB: Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
    • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, dtr. av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. – Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie PIPER (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), dtr. av superintendent SOMMER og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk et nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
  • Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1699 ble borgermester i Sønderborg. Gift i 1681 med Dorothea JENSEN (1659-1720), datter av Jacob Jensen, 1653 kjøkkenskriver Sønderborg og 1661 amtsskriver, borgermester i Sønderborg 1677, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av Jens Jørgensen, kammertjener og hoffskredder hos Hertug Hans d.y. og kirkeverge, og Dorothea Nickels.
    • Susanne Piper gift i 1708 med Friedrich Kamphøvener, sogneprest til Ris ved Aabenraa: se https://wiberg-net.dk/1455-Rise.htm. Han var en sønn av Berend Caspar KAMPHÖVENER (ca. 1640 Fahrenstedt-1714 Aabenraa), herredsfogd Rise herred (og Anna Catharina Callesen [1663 Aabenraa-1696 sst.]), sønn av Bendix Kamphövener (1605 Fahrenstedt-) og Anna Münden (❗️) (ca. 1610 Slesvig-) (~ 1° Erich Clementsen), datter av Berend MÜNDEN og Anna Esich: se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I98824&tree=DK20522b. Friedrich KAMPHÖVENERS søster, Anna Maria Kamphövener (1691 Aabenraa-1775) ble i 1710 gift med Friedrich von Saldern (1685-1722) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Saldern), som ble den første hertugelige amtsforvalter i Bordesholm og Neumünster, da han i 1720 avløste den kongelige amtsforvalter NN Diesteler (montro en slektning av ovennevnte teolog Johannes Lassenius’ 1. hustru⁉️), hvis sønn var Caspar v. SALDERN (1711-86), 1737 kanselliråd og amtsforvalter i Neumünster etc., som i en utenomekteskapelig forbindelse med Cathrine Margrethe Schnepel (1729-1811) ble far til Christine Agathe genannt von Schnell (1757-1839) (eller bare «Schnell», som Finn Holbek – med Danmarks Adels Aarbog som éneste kilde – kaller henne i en ellers sparsomt, ja, lite opplysende nettside besøkt den 28. feb. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65807&tree=2), som i ekteskap med overlandrettsadvokat Moritz Christian Piper (!) (1774 Tondern-1815) ble mor til Ida Juliane Christiane PIPER (1783-1845), som ble gift med Frederik Ludwig Wibel von Wibelsheim (1776 Marutendorf-1838) (mor: Elsabe Magdalene Otte): se mere om disse personer i genealogi «Moltke» her nedenfor under Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813), det 1. NB❗️Følgende portrett er hentet fra den tyske Wikipedia-artikkel om Caspar von Saldern (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Saldern), hvor følgeteksten lyder: «Caspar von Saldern und seine Tochter Christine Agathe, gen. von Schnell»:
    • Anna Sophie Piper gift i 1715 med Diedrich Nicolas Petersen i Ny herred i Angel.
    • Johann Friedrich Piper (+ Plön 1766, 78 år gammel), 1724 amtsskriver Søbygård, 1762 kgl. justisråd. Gift ca. 1624 med Maria Dorothea Blechingberg (ca. 1705-68), datter av Daniel BLECHINGBERG (1662 Bergen-1729 Gram), 1691 sogneprest til Gram, 1704 prost (se https://wiberg-net.dk/336-Gram.htm), og Dorothea Baggesdatter, hvis mor var Christine Hansdatter Friis: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1975 det 5. NB❗️Se også her nedenfor – om bl.a. flere av Daniel BLECHINGBERGS familemedlemmer (Barth, Lous) – i litteraturlisten under Jantzen:1911, det 2. NB!
    • Ulrich Christian Piper 1744 von Løwencron (o. 1700-1759), 1730 kaptein og kompanisjef Prins Frederiks Reg., 1750 oberst og 1758 kommandant i Friedrichsort (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Festung_Friedrichsort), som i 1744 ble adlet med sin farbrors navn og våpen. Gift i 1733 med Margrethe Elisabeth von Scheel (1705-1741), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL (1668-1738) og (~ 1704 i Cha.) Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752): se genealogi «Scheel (Scheele)». 5 barn: 1) Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie. 2) Ulrik Christian v. Löwencron (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron. 3) Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb. 4) Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å. 5) Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger, som dér kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian WINECKE. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at Gieses 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) ) (1670-1707), en datter av Claus Lauritsen LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck – og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest, som i 1683 ble innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» (Kbh. 1943), s. 162: «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til  Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck, delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.»

Renteskriver BRANDT kan være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig dtr. av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus Brandts hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich STEUERMANN, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie STEUERMANN, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)❗️Johannes BRANDTS mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor Marg. Bording), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det her heller dveles litt mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur – hvis bror, Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.), ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) – og bemerk spesielt: Mette Krabbe født Rosenkrantz (1624-83) til Nakkebølle (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel)❗️ – Eller mere grundig her:

  • Jacob Brockenhuus til Damsbo (1521-77), lensmann div. steder, 1562 admiral. Gift kort før 2. april 1547 med Susanne Bølle til Nakkebølle (+ 1569 på Nakkebølle), enke etter Claus Eriksen Ravensberg til Kindholm (+ 1541) og dtr. av riksråd Eiler Eilersen BØLLE til Nakkebølle og Anne Bildsdatter Bild.
    • Eiler Brockenhuus til Damsbo, Nakkebølle og Hellerup (1548 Nakkeb.-etter 15. okt. 1602 sst.), hos hvem hertug Ulrik oppholdt seg (på Nakkebølle) fra den 21. til den 24. mai 1602 etter Ludwig Munks begravelse den 20. mai dette år. (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk.) Kjent for sine mange kalenderooptegnelser om den danske adel. Gift 1. gang i 1574 i Odense med Berte Friis av Hesselager (1549-82 Odense), dtr. av Henrik FRIIS til Ørbæklunde og Margrethe Bild; gift 2. gang i 1584 på Nakkebølle med Anne Bille (1564 Visborg slott-1640), dtr. av Jens BILLE til Lyngsgård og Vram og Karen Eilersdatter Rønnow. DAA:1962 «Brockenhuus», s. 14: «- Af 18 børn døde 13 af andet ægteskab som spæde eller dødfødte, hvorfor Christence Kruckow[2] fik skyld for at have forgjort fru Anne Bille.»
      • Av I (éneste barn – av begge ekteskap – som ble gift): Susanne Brockenhuus til Nakkebølle (1575 på Nak.-1606). Gift i 1594 på Nakkebølle med Markvard Bille til Hvidkilde (1568 Visborg slott-1631) (mor: Karen Eilersdatter Rønnow til Hvidkilde), hvis sønn Eiler Bille (1604 Hvidkilde-49 Nakkebølle) arvet Nakkebølle, hvor dennes skriver i 1648 var Peter Brandt (1621-80), som i 1651 ble amtsskriver i Sønderborg og i 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av Hvidkilde: se her ovenfor, hvor også forpakteren av Nakkebølle i Mette Rosenkrantz’ eiertid, Jochum Ernst BALTZARN (+ 1679 på Nakkebølle), omtales.
        • Karen Bille til Hvidkilde (1598 Hvidkilde-1670 Engelsholm slott) gift i 1628 i Odense med Falk Gøye (Gjøe) (1602-53), som ved svogerens død arvet Nakkebølle gård og gods, som nå atter ble forent med Hvidkilde (for noen få år). Etter Gøyes død solgte enken med sin lavverge Anders Bille gård og gods til Niels Krabbe til Skjellinge: se Krabbe (slekter) av Østergård – eller p.g.a. forandringer: se genealogi «Krabbe av Østergaard» her o