Skjult genealogi avdekket:

(PEROKTOBER = Per Oktober = Axel Scheel.)  

Ennå synes ikke nordiske historikere å ha klart å identifisere skikkelig to mysteriøse  kvinner født Mese og Pape, begge stammødre til en europeisk maktelite av betydning. De danske historikere, som fortrinnsvis har beskjeftiget seg med aktuelle slektskrets Krag-Pape-Spend – og dermed også med slekter som Burenius, Brüggemann, Hausmann, Moltke m.fl., har gjerne ment, at fx. Margrethe Pape var fra Holsten. I tråd med dette har man slett ikke  klart å identifisere de to kvinnene. Skjønt Margrete Elisabeth (Margrete Lisgen) Ulriksdatter Mese synes å ha vært en datter av Christian IVs bror, hertug Ulrich Johann (eller Ulrik på dansk: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)).  Prins Ulrik av Danmark, hertug av Slesvig-Holsten, biskop av Schwerin. Malt av ukjent. Husum slott. Hans samboer eller hustru (og i så fall – mest sannsynlig – bare viet til hertugens «venstre hånd», altså morganatisk: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morganatisk_ekteskap) Catharina von HAHN: se genealogi «Moltke» her nedenfor under «4) Jürgen Moltke» (uten fødsels- og dødsår og gift med Catharina Sophia von Mentzingen!), hvor nemlig von HAHN- og von der Asseburg-genealogi finnes tilknyttet det 2. NB merket med rød trekant (🔻); men se også likefrem v. Hahn-genealogi allerede like her nedenfor i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 den mecklenburgske kansler Johann COTHMANN), det 2. NB merket med rød trekant❗️Denne prins av Danmark var riktignok den siste HERTUG av Schleswig-Holstein (Slesvig-Holsten), men sitt virke hadde han i MECKLENBURG, nemlig som sin morfars etterfølger som biskop av Schwerin, eller mere presist: som evangelisk administrator av høystiftet Schwerin. Og Margrethe Pape var nok mest sannsynlig av slekten Papke i Rostock! I det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Snart – eller snarere: gradvis – kommer også denne fortsettelse – «Skjult genealogi avdekkes/avdekket», 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/) – med særlig vekt på slektene Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Pape, Rosenkrantz, Scheel og Spend, hvilken siste danske slekts  etterkommere (etter Marg. Elis. MESE) har virket som en magnet på giftelysten dansk og tysk høyadel (og en viss gruppe norske slekter). (Hvis ikke leseren allerede kjenner «Maktens genealogi», kan det opplyses, at disse artikler «Butenschøn»,  «Rosenkrantz» og «Scheel» m.fl., finnes som en «tilføyelse» kalt maktensgenealogi.axelscheel.net, nemlig til den større nettside galleriluscus.axelscheel.net, hvor også – eller først og fremst – hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» står å lese. Også nærværende nettside – hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net [1. del] – finnes som tilføyelse eller vedlegg der. Og alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i dobbeltartikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt» i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978, har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder under sin behandling av den tyske slekt Scheel. Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen. Og slik er det gang på gang med Olesens ironi: det er egentlig han selv som tar feil. Og da blir det så som så med ironien. Han formulerer seg nok skarpt eller snarere kaldt – men bommer; – for hans vittigheter er som brennende piler, som ikke treffer noe som helst før de slukker i luften, eller verre: Elith Olesen er en veldig streng, morsk mann, som spytter i motvind. Og derfor blir hans ustanselige ironiske bemerkninger plumpe, en slags meningsløse, flaue ørefiker kun: en ødeleggende vilje uten kraft. Men dette sted er ikke velegnet til å ta opp Olesens begrensede kildebruk og -forståelse nærmere. Men det passer godt å begynne denne beretning om fyrstebarn av borgerlige mødre (i slektene Brüggemann og Spend) med å omtale en slekt fra universitetsbyen Rostock:

  🔥BURENIUS (fra Emsbüren):🔥

(NB: Det lønner seg å ikke klikke på notene/tallene til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/lenkene nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet og alle er effektive lenker. – Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, som er blitt plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med et likhetstegn [=] straks foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme inn disse mellom to blå sommerfugler [🦋], så man i hvert fall lett kan se hvor de starter og slutter.)

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert v. Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben [Möhlmann:1975, 14.; anførselstegn viser til sitater herfra, som, hvis disse sitatene også er satt med kursivert skrift, er kursivert ved A.S.].») – 2 sønner:

  • Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
    • Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich Lepeler.)
  • Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 [i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel[1] {= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Burenius}, en stedsangivelse[2] {= https://en.m.wikipedia.org/wiki/Emsbüren}, som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel] og død den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl.), som fra 1508 til 24 studerte humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchthon[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon) ble han i 1524 utnevnt til lærer for prins Magnus III[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_av_Mecklenburg-Schwerin) (1509 Stargard-1550 Bützow) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann SCHROTER (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
    • 1) Margarete Burenius eller Buren ~ Jacob Wurtzler, lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest.
    • 2) Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1603), civis primus et patricius, immatrikulert i Rostock 1556, «Wandschneider, Vorsteher von St. Georg», hvis søster Anna GROTE ~ før 17. sept. 1574 med Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN GENTSCHOW, nevnt 1598, ble gift med Casper RAPPE i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. Se mere om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen (❗️) Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), begge svigersønner av Giord Andersen (1651–1720); se også i litteraturlisten her nedenfor under Schmaltz:1926, det 2. NB. Jfr. dessuten (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557 og i likhet med sin ovennevnte sønn wandschneider, altså kledeshandler] und der Anna Sossenheimer [+ 1575] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm.» (Scmaltz:1926, s. 197; se litteraturlisten her nedenfor samt hele denne artikkel «Rostocker Ehen in alter Zeit» her: http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571.)
      • Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar GULE og Anna Kerkhof.
        • Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann COTHMANN (1588-1661 Güstrow) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann) , «Ictus», 1624 mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow»! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622!], dtr. av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich Cothmann, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnes von der LIPPE, dtr. av Bernhard v.d. LIPPE, geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe og en uekte sønn av edelherre Bernhard VII zur LIPPE, regent fra 1443 til 1511
          (se – og på dette følgende nettsted anbefales særlig å klikke videre på lenken til den tyske Wikipedia-artikkel [lenkens navn er «Wikipedia, deutsch»] om Bernhard VII Edelherr zur Lippe! – https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=1998&url_tabelle=tab_person), i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump. – Svært viktig i forhold til den kommende genealogi «Spend» er følgende familiære relasjoner til slekten Corfeii/Corfey/Korvey: Magdalene Krügers bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann CRÜGER, som ble gift med NN CORFEII, datter av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow, og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp 🦋(~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, dtr. av borgermester i Rostock Thomas GERDES {+ 1580} og Anna Boldewan samt  enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor)🦋! Men da har antagelig borgermester Fr. Korvey (Corfey), som han også skrives, født i Lemgo i 1576 og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna PRENGER (+ 1665), som ellers angis å ha vært hans hustru og mor til Friedrich Korfey (1628 Güstrow-96), dr. jur. og regjeringsadvokat, syndicus for det adelige konvent i Uetersen og grevelig rantzausk råd (❗️), som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) (dtr. av Johann STEINMANN og NN) var mor til i hvert fall disse tre døtre: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ Ch. Heinrich von Friccius (1663-1736) (mor: Lisbeth KAMPMANN [1633-76]); 2) Dorothea Lydia (ifølge C. Graf von Polier het hun Dorothea Sophie) Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (1666 [dog også angitt visse steder som født 3. juli 1667]-1729) (se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Andreas_von_Cronhelm) (~ 2° i 1706 i Borgwedel med Elisabeth Marie [Margaretha] v. Eltz til Gr. Burgwedel [1680 Burgwedel-1726 Moisburg]: se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/997027258), som var en sønn av Andreas Schwesinger (adlet 1677 v. Cronhelm/KRONHELM) (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) og dennes 1. hustru (~ 1665) Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645 Dannenberg-1677 Kbh.). Denne Andreas Schwesinger v. CRONHELM var kgl. dansk hoffpredikant og en sønn av Nicolaus Schwesinger og Rosina Fugmann, og han var gift 3 ganger, nemlig ~ 1°, som allerede nevnt, i 1665 med Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645-77); ~ 2° i 1678 med Anna Sophie Walter (1657-1679) (datter av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se nedenfor!), hvis søster Ida Walter ble gift i 1683 med generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, dr. theol. Christian von Stöcken (1633 Rendsburg-1684) (~ 1° 1657 Margrethe Lösebeck født Grave [+ 1682]): se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️; ~ 3° i 1683 med Ursula Margrethe Boite (~ 1° Joducus Herman Uhlich [1631-82], borgermester i Krempe 1681). Og endelig 3) Margrethe Korfey  (Corfey/Corvey), som ble gift 1. gang i 1679 (uten barn) med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN og en bror av Anna «Rheder» ~ Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt (!), sønn av NN. 🔻NB 1: Annen gang ble denne Daniel Rehders enke, Margrethe  Korfey, gift den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich (❗️antagelig oppkalt etter sin sannsynlige farfar kong Frederik II (1534 Haderslev-1588 Slagelse ): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge) SPEN(D)ER (Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, som 1685-87 var kaptein i Prins Christians Reg., og som senere var kurfyrstelig sachsisk (❗️) sendemann ved det danske hoff (se litteraturlisten nedenfor under Giessing:1799-86), og hvis søster Helvig (Hedevig/Hedwig) SPEND ~ 1676 Nicolaus Brügmann, som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65 før bryllupet) samt gift 1. gang i 1665 med Gisella von Hausmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. (Denne genealogi øker også sannsynligheten for, at Margarethe (von) PAPE(N) er å innordne i Rostock-slekten PAPKE❗️Se her avslutningsvis samt under «Litteratur», kommentarene til Knud Gethers bok om Flensborg og Nordfrisland, og til C.J. Papes artikkel om familien von Hatten fra Holsten.) Se også den kommende genealogi «Spend»! Se videre genealogi «Scheel (Scheele)» under oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-57), som ble gift i Rendsborg i 1745 med Elisabet (Elsabe) Dorothea von Lützow, hvis søster Christine Charlotte von Lützow ~ 1744 i Hamburg med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-56)❗️Christine Charlotte Scheel født v. Lützow (1716–1790 Itzehoe) var hoffdame hos dronningen, Anna Sophie av Danmark og Norge, og en datter av oberst Frederik Vilhelm von LÜTZOW til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-1670): se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Kater:1995. – Ovennevnte Andreas Schwesinger (1677) von Cronhelm (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) var enkedronning Sophie Amalies hoffpredikant og prost for grevskapet Rantzau, og han var altså gift 2. gang med Anna Sophie Walter (1657-1679), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar (hvilken by han også var guvernør over) Hans WALTER (1618 Slesvig-14. juli 1677 Landskrona [falt under slaget der, begr. i Wismar]) og (~ 1647 på rådhuset i Slesvig) Dorothea Hecklauer: se genealogi «Scheel (Scheele)» under Georg Heinrich von Scheel (1706-56); – og se også sst. under Edele Dorothea de Scheel (1718-82), som nemlig var gift med admiral H.H. von Rømeling, en sønn av general Patroculus von RÖMELING og Anna Margrethe von Voogten, en datter av Johann (kanskje også Peter, men ikke «Justus»!) VOGT (VOIGT) (1621-79), kommandant i Krempe, og (~ ca. 1670 i Tønningen) Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), det eldste barnet til generalmajor Hans WALTER og Dorothea Hecklauer og altså en storesøster av Anna Sophie v. Cronhelm født Walter med flere❗️🔻NB 2: Det er høyst sannsynlig, at Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (som forøvrig skrev en liten bok «Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Rats Herrn Friderich Thomas Gude» [1691-1749], som nå finnes på Riksarkivet i København: se litteraturlisten nedenfor under Gude:1935), var en sønn av nettopp ERNST Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM (1666 eller 1667-1729) i dennes 2. ekteskap (1706) med Elis. Marg. v. Eltz (1680-1726), ikke minst fordi Fridedrich Carl Detlev (eller Fr. Ditlev Carl, som DAA 1985 skriver navnet i Ahlefeldt-tavlen s. 681) hadde en datter, som het ERNESTINE Anna Edel Schwesinger v. Cronhelm (9. jan. 1749-etter 1801)! Hun ble gift i 1722 i Glückstadt med Johan Adolph von Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe), sønn av Christopher von Ahlefeldt til Marutendorf (1720-63) (se https://finnholbek.dk/parental_line.php?personID=I2270&tree=2&sitever=standard) og (~ 1743 i Uetersen i Schleswig-Holstein) Elisabeth Sophie Marie Reventlow (ca. 1725-), datter av Heinrich REVENTLOW til Gottesgabe og Glasau (+1726) og Augusta Sophie (også født) Reventlow (1679-), hvis søster Ida Clarelia REVENTLOW (1682-1729) ble gift med Joachim Diederich v. Dewitz til Frederiksgave og Løjtmark (1669-1723), oberst, sønn av Henning v. DEWITZ til Gross Daberkow, Genshow og Jatzke (+ etter 1701) (men ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B8» sammen med de dér nevnte to sønner, Hennings brødre) og (~ 1654) Dorothea v. Levetzow. Og🔻NB 3: Henning v. Dewitz var en sønn av Friedrich v. DEWITZ til Cölpin (+ 1636) og Dorothea von Hahn av Hinrichshagen (!), som var en søster av Christoph von HAHN 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som var gift med Catharina von Blücher, og av Katharina von HAHN, som var gift morganatisk med prins Ulrich av DANMARK (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), hertug og biskop. Katharina, Christoph og Dorothea var alle tre barn av Otto II v. HAHN til Hinrichshagen og Brigitte von TROTHA. Og Henning von DEWITZ (hvis mor var Dorothea v. HAHN) var en bror av Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, som i 1660 eller 61 ble gift 1. gang med Magdalene Sibylle Urne, dtr. av Sigvard Knudsen URNE til Rårup og 1. hustru (antagelig ~ 1629) Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med Birgitte Elsebeth v. HAHN (+ 1692), hvis kammerpike 1680-1692 var Magdalene SCHEEL: se nedenfor. Denne Birgitte Elsebeth v. Hahn av Hinrichshagen var en datter av ovennevnte Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Catharina von BLÜCHER og altså en søster av Hippolytha v. HAHN (1631-93), som ble gift med Henrik Lange til Fuglsig og Rygård (1611-71) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45646&tree=2) (~ 1635 i Odense med Anne Asmusdatter von Ahlefeldt [1611 Ravnholt-55 Odense]) og av overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN (1632-80) (se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html), som i 1674 ble gift 2. gang med Ida Hedevig Rumohr (+ 1681), dtr. av Henrik v. RUMOHR til Roest og Tøstrup og Ida Ditlevsdatter Brockdorff av Vindeby, etter 1. gang å ha blitt gift i 1642 med Sidsel Kaas (1645-67), som arvet Sparresholm og Jomfruens Egede etter sin morbror, Christen Sparre, og hvis datter Sophie Amalie Hahn (1664-1722) ble gift i 1681 med Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), 1699 storkansler (~1° i 1667 med Anna Margarete Gabel [1651-78]), hvis datter (av 2. ekteskap med S.A. HAHN), komtesse Anna Sophie Reventlow (1693-1743), ble viet til venstre hånd med kong Frederik IV i 1712 og i 1721 ble dronning, da hun dette år ble virkelig viet til kongen. Videre ble storkanslerens sønnedatter av 1. ekteskap med A.M. GABEL, komtesse Christine Armgard Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), i 1730 gift med Friedrich Karl hertug av Schleswig-Holstein-Plön 1722/29 til Norburg, 1729 til Plön etc. (1706-61) (mor: Dorothea Christina von Aichelberg!); og hertuginnens bror, Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1710-75), geheimekonferanseråd, ble i 1737 gift med Johanna Sophie Friederike Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), hvis sønn, Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow (1749-1815), ble gift i 1783 med Friderica Emilia Sophie Römeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», men m.h.t. alle de ovennevnte ekteskap: se den genealogiske oversikt «Reimers B7»❗️- Birgitte Elsebeth v. Hahn bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) antagelig fra 1680 (det år hun ble enke etter v. Dewitz) og helt til hun døde i 1692, i Møntergården i Odense. Noe etter sin frues død ble den ennå unge frøken Scheel gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kanselliforvalter etter sin i dette år avdøde far, Rasmus Rasmussen, som hadde blitt kanselliforvalter over Danske Kancelli allerede i 1652: se genealogi «Scheel (Scheele)». – Johan Adolph v. AHLEFELDT til Marutendorfs søster var Mette Magdalene von Ahlefeldt (1746 Marutendorf-1815), som i 1764 i Rendsburg ble gift med Christopher Carl Ulrik greve Ahlefeldt-Eskilsmark (1739-71), hvis sønn, Conrad Christopher greve AHLEFELDT (1768-1853), ble gift i 1803 med Sophie Charlotte von Raben (1783 Kbh.-1837 Glückstadt), hvis farmor var Berte Scheel v. Plessen: se atter artikkelen om Hans Mortensen Wesling! 🔻NB 4: Ovennevnte Sigvard KNUDSEN URNE (mor: Margethe Eilertsdatter Grubbe) ble 1. gang gift antagelig i 1629 med Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46), dtr. av Hans Johansen (kalt Den rike) LINDENOV (1573-1642) og Lisbeth Sophie von Rantzau (1587-1652), dtr. av Breide RANTZAU og Sophie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»! 2. gang ble URNE gift med Cathrine Caisdatter Sehested (Sested) (1625-70 Kbh.) (dtr. av Cai SE(HE)STED til Petersdorf og Anna v. Ahlefeldt!), som ble gift 2. gang i 1661 med Hans von Ahlefeldt til Glorup (1620-94) (~ 2° i 1672 [ektepakt datert i Kiel 7. okt.] med Anna Rumohr [1649-1711], dtr. av Henrik RUMOHR til Roest og Ida Brockdorff), hvis søster Anna Margrethe von Ahlefeldt (o. 1630-etter 1680, da hun i 1681 bodde på Goldenitz i Mecklenburg) i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Eckhoff og Goldenitz (1610-76 Goldenitz) (~ 1° Elisabeth von Vieregg), hvis sønn av II, August von Lützow (1656-1715), ble gift 1. gang i 1685 med Sophie Kath. von Degen og 2. gang med Abel Kath. von Brüggemann: se genealogi «Hausmann» og den kommende genealogi «Spend»❗️Men Hans v. AHLEFELDT (se om hans avstamning fra Henrik Rantzau og dennes hustru Christine v. Halle i litteraturlisten under Poulsen:1985), som 1661 kjøpte Glorup et par års tid etter å vært chef for et rytterreg. under Ulrik Christian Gyldenløve (mor: Vibeke Kruse), hadde flere søsken, bl.a. Bendix v. Ahlefeldt 1654 til Deutsch Nuenhof (1629-1701), 1657 rittmester ved gen.major Hans Rantzaus rytterreg., som i 1654 ble gift med Elisabeth Hedevig Thienen (1629-81), datter av Henning THIENEN til Walstorf og Magdalene Rumohr og mor til ett barn, nemlig sønnen Hans Heinrich v. AHLEFELDT til Deutsch Nienhof og Seestermüh (1656-1720 Hamburg), som ble gift 1. gang i 1678 med Dorothea von Ahlefeldt (1658-1705), dtr. av statholder Frederik v. AHLEFELDT til Seestermüh (1658-1705) og Dorothea von Ahlefeldt (1658 Reinbeck-1705 Seestermüh), hvis bror, Christian Albrecht v. Ahlefeldt til Kogsbøl og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705), i 1686 ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg (!)(1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656 Rendsburg-1720 Hamburg], som 1. gang i 1678 hadde blitt gift med ovennevnte Dorothea von Ahlefeldt)! Og Hans Heinrich von AHLEFELDTS sønn med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg, Heinrich von Ahlefeldt (1711-65 Haderslev), ble i 1642 gift med Frederikke Marsilia Krag (1724 Glückstadt-1756 Husum), dtr. av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow: se genealogi «Krag» samt her nedenfor under det 6. NB merket med rød trekant❗️Og Hans Heinrich v. AHLEFELDTS eldste sønn av 1. ekteskap med Dorothea von Ahlefeldt, Bendix v. Ahlefeldt til Jersbeck og Stegen (1679-1757 Uetersen), 1722-26 meddirektør for og leder av operaen i Hamburg, 1722 konferensråd, ble i 1704 gift i Hamburg med Anna Margrethe Buchwald til Jersbeck og Stegen (+ 1730) (~ «1° m. major Frantz Rantzau til Rastorf, f. 10 nov. 1673, + 1702 ud for Mantua)»: ifølge Danmarks Adels Aarbogs genealogi «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen, s. 676! Jfr. Joachim Ernst Scheels 2 eller (!) så mange som 3 dueller i genealogi «Scheel (Scheele)» (med lenke til egen artikkel om duellanten), en yngre bror av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL.🔻 NB 5: Det er også høyst sannsynlig, at Ernestine Edel Schwesinger von Cronhelm født i januar 1749, var en noe eldre søster av generalmajor Friedrich ERNST Heinrich von Cronhelm (1751 Glückstadt [!] – 1817 sst.), som ble gift med Anna Elisabeth Amalie Wolters (20. jan. 1774-), datter av kgl. etats- og konferanseråd Sebastian Peter WOLTERS og (~ 25. mai 1760) Dorothea Helena Elisabeth Gude (1743-1774), dtr. av Friedrich Thomas von Gude (døpt i Meldorf 23. august 1691-1749 Glückstadt) (som nettopp F.C.D. von Cronhelm skrev en bok om!) og 1. hustru (~ 1726) Margaretha Dorothea Aurora Wilhelmina von Ehrenkron (+ 1735), dtr. av Friedrich Hansen von Ehrenkron og Catharina Beate Boye. Denne Fr. Th. v. Gude «arvet diplom og våpenring etter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof» (se atter litteraturlisten nedenfor under Gude:1935, s. 112). Og hans 2. hustru (~ 1738) var Margaretha Dorothea von Schlanbusch (døpt Kongsberg 19. april 1720-1763), barnløs enke etter etatsråd og «Oberberghauptmann» samt generalmajor Johan Ludvig von Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), som hun hadde blitt gift med på Kongsberg knapt 14 år gammel den 12. nov. 1733. I NBL-artikkel av R. Støren opplyses det om Schubarth (kursivert skrift og fete typer ved A.S.), at «han var kongelig storbritannisk og kurfyrstelig hannoveransk forstsekretær. Han blev innkalt til Norge i 1732 for å besiktige Kongsberg Sølvverks skoger, og foretok sammen med etatsråd von John [!], som var kommittert i Rentekammeret, befaring ikke alene av skogene, men også gruber og anlegg samt Mynten. Han fikk bestalling som viceberghauptmann 19/12 1732, og overberghauptmann 21/3 1735.» Generalmajor Fr. Ernst Heinrich v. CRONHELMS datter med Anna Elis. Amalie WOLTERS, Charlotte von Cronhelm (1793 Glückstadt-1877 Kbh.), ble gift med Christian Holger Thomas von Eyben (1797-1866) (se https://www.geni.com/people/Christian-Holger-Thomas-von-Eyben/6000000026712931494) (mor: Sophie Marie Agnese von WETKE «af Senckenborg» [1752 Mölln-1826 Rendsburg], som jeg antar må være en feilskrift for Schenkenberg – og at det her egentlig dreier seg om en etterkommer av Thomas (!) von Wetken til Trenthorst [!], Wulmenau og Schenkenberg [+ 1695] [~ 1° Kath. Gerdes, som døde før 1660] og 2. hustru [~ 1682] Abel Magdalene v. Plessen av huset Barnekow [før1645-1701], som forøvrig var en etterkommer av statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle). 🔻NB 6: Ch. Holger Th. v. EYBENS far, Joachim Werner v. Eyben (~ Sophie Marie Agnese v. Wetke), var en bror av den danske diplomat og lensgreve Frederik Ludvig von Eyben (1738-93), som i 1803 ble gift med Dorothea Caroline Elisabeth von Veltheim (1770-1811), hvis datter, komtesse Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben, ble gift med Friedrich Christian Ferdinand baron Pechlin v. Löwenbach (1789 Fåborg-1863 Dragsholm slott), etter hvis død hun ble overhoffmesterinne for arveprinsesse Caroline av Danmark (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_af_Danmark), for hvis mor, daværende prinsesse Marie Sophie Frederikke av Danmark, Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) hadde vært oppdragerinne. Hun var ugift og fra 1815 altså «Opdragerinde» for prinsessene Marie Sophie Frederikke, som ble dronning Marie Sophie av Danmark og Norge, og Luise Caroline av Hessen-Kassel (mor til kong Christian IX), døtre av Karl av Hessen: se om guvernanten, frøken Scheel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel# (særlig note f)❗️ Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff så sterkt preget av landgreve Karls alkymi, spiritisme og frimureri i uskjønn – og megetsigende – forening. – Overhoffmesterinne Adelheid Henriette Louise Caroline (født) von Eybens avdøde mann hadde vært en sønn av Nicolaus Otto Freiherr Pechlin von Löwenbach (1752-1807) (mor: Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62]), HVIS HELBROR, Peter August Pechlin Edler v. Löwenbach (1746-97), ble gift i 1774 med Marie Christine von Goessel av Stubbe (mor: Marg. Elis. v. Laurence), og HVIS HALVSØSTER, Charlotte Dorothea Freiin Pechlin von Löwenbach (1772 Kiel-1856 Rostock) (mor: Elisabeth Henriette von Friccius gt. von Schilden [1750-1837 Uetersen]), ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha Schele (1728-1805), datter av borgermester Martin Lukas (Lucas) SCHELE (1683-1751): se flere av disse ekteskap i en noe annen synsvinkel (i lys av et annet ekteskap) i det 6. NB❗️- Og Friedrich Thomas v. GUDES helbror, Heinrich Peter von Gude (1689 Meldorf-1770), kgl. polsk og chursachsisk justisråd og 1759 geh.krigsråd, som i Glückstadt i 1723 offisielt fornyet sitt adelsdiplom (våpen), ble i Dresden den 11. feb. 1722 gift med sin kusine (!) Gesilla (Gesche) von Suhm (1694-1728), dtr. av Burchard v. SUHM, krigs- og kammerråd, og Gesilla von Brüggemann: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Hausmann»❗️Disse helbrødre v. GUDE var endatil sønner av Christian v. Gude (1644 Meldorf-1702), kgl. landfogd og justitiarius i Syd-Ditmarschen 1681, regjeringsråd i hertugdømmene 1685 og kancelliråd 1694, som 4. april 1696 fikk justisråds rang. Han var først forlovet med Dorothea Maria von Suhm (1664-), som døde før bryllupet knapt 17 år gammel den 30. mars 1681. Så giftet han seg med hennes søster, Catharina Magdalena von Suhm (1667-1699), datter av Henrich v. SUHM (opptatt i den danske adel 1682), etatsråd og amtsforvalter i Pinneberg, og Margaretha Dorothea von Felden: se genealogi «Scheel (Scheele)»! (Og se atter genealogi «Hausmann», da nemlig de to søstre også hadde søsteren Gesilla v. Suhm ~ Burchard v. Suhm, begge omtalt her like overfor!) – I dette første ekteskap ble brødrene Gude født. Men Christian GUDE giftet seg en 2. gang i Meldorf i 1700 med Catharina Beata Boye (+ 1742), enke etter Stephan Klotz, landskriver i Meldorf samt ~ 3° i 1704 med ovennevnte kongelige etatsråd Friedrich Hansen von Ehrenkron, med hvem hun ble svigermor til ovennevnte Fr. Thomas v. Gude (som forøvrig hadde vært gift en 1. gang med NN Gottfriedsdatter Walter)!🔻NB 7: Ovennevnte Anna PRENGER (+ 1665) var en datter av Heinrich Prenger og Anna Päpcke (❗️) og altså svigermor til Friedrich Korfey (1628 Güstrow-96), som ble gift med Appolonia Steinmann (hvis far Johann S. var en sønn av Jacob STEINMANN (1599-1658) og Cecilia Burchardt, dtr. av Johann BURCHARDT), som også hadde datteren Christine Maria Katharina KORFEY (før 1696-1733), som etter 1696 ble gift med Christian Heinrich Friccius (1633 Hamburg-1736 sst.), hvis sønn Friedrich Carl von FRICCIUS (1706 Kiel-61 Hbg.) ble gift i 1744 i Hamburg med Anna Henriette v. Schilden (1725 Walsrode-52 Haseldorf): se «Ahnentafel von Wulfdietrich Max Adolf v. RESTORFF»/Ahnenblatt von Friedrich Carl v. FRICCIUS her: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/wulfahn131230/wulfahn131230.htm#BM1818. Deres datter Elisabeth Henriette von FRICCIUS gen. v. SCHILDEN (1750 Hbg.-1837 Ütersen) ble gift i 1767 med Detlef Philipp Freiherr v. Pechlin Edler v. Löwenbach (1718-1772 Kiel), hvis datter, Dorothea Charlotte Freiin PECHLIN v. LÖWENBACH (1772 Kiel-1856 Rostock), ble gift i Ütersen i 1802 med Johannes d.J. Schuback (1766 Hbg.-1822 Wittmold ved Plön)❗️Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), som nemlig ble gift i 1805 med Hans Christian Otto von Gössel (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, og som i 1822 ble oberstltn., og hvis fars helsøster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var nettopp ovennevnte Charlotte Dorothea friherreinne (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856), 🦋 hvis mor var Elisabeth Henriette von Friccius genannt v. Schilden, og hvis farmor, som nevnt, var Christine Marie Korfey [Corfey], søster av den Marg. KORFEY, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [Spend] til Hoyersbüttel, broren til Helvig SPEND, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), 🦋 som, altså Charlotte Dorothea, i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck, ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under artikkelen om Elisabeths farJohann Berenberg! I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechlin v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Og endelig 🔻NB 8: Ovennevnte Christopher v. Ahlefeldt til Marutendorf (hvis svigerdatter var Ernestine Anna Edel Schwesinger von Cronhelm) var en sønn av Johan Adolph von AHLEFELDT til Oppendorf og Schönhorst (1693-1722) (og Magdalene Blome [1692-], dtr. av Christopher BLOME til Farve og Neversdorf og Lucie Beate Buchwald), som var en sønn av Christian Albrecht von Ahlefeldt til Kogsbøl (!) og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705) og (~ 1686) Mette (Meta) friherreinne Kielman von Kielmansegg (1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656-1720 Hamburg], 1683 gesandt i Dresden og 1689-91 i London, 2. jan. 1691 overkammerherre hos kronprins Frederik, hvem han fulgte på reise til Italia [!] og Frankrike [jfr. duellanten Joachim Ernst Scheels biografi], hjemme igjen i april, 8. nov. s.å. hvit ridder, 1695 i juli med på kronprinsens beilerferd til Güstrow, geheimeråd, 1698-1707 gesandt i Berlin og 1710-14 i Haag, 1717 Elefantridder. Han ble 1. gang gift i 1678 med Dorothea v. Ahlefeldt [1658-1705], dtr. av statholder, geheimeråd Frederik von AHLEFELDT og 2. hustru Anna Catharine Pogwisch og altså en helsøster av Christian Albrecht v. Ahlefeldt til Kogsbøl osv., som ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg): se her ovenfor under det 4. NB merket med rød trekant ❗️Se også https://www.geni.com/people/Meta-Kielman-von-Kielmansegg-1708/6000000001504293025❗️Hennes søster Anna Marg. friherreinne Kielman von Kielmansegg til Vandlinggård (1667-1717 Vandlinggård), 1714 hoffmesterinne hos Anna Sophie Reventlow, ble gift 3° i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa (1648 på Erffa-1702): se flere steder, først og fremst genealogi «Scheel (Scheele)». Men se også genealogi «Krag» her nedenfor, for ovennevnte Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg ble i sitt 2. ekteskap med geheimeråd Hans Heinrich von Ahlefeldt (i også dennes 2. ekteskap) mor til to sønner, hvorav den yngste, Heinrich v. AHLEFELDT (1711-1765 Haderslev), 1738 var kavalér hos abbedissen i Vallø, prinsessen av Württemberg-Neustadt, 1744 kar. major ved livreg. dragoner og 1761 virkelig oberstløytnant i livreg. til hest. Han ble gift den 18. jan. 1742 i Rendsburg Mariekirke med Frederikke Marsilia Krag (1742 Glückstadt-1756 Husum), datter av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow (hvis foreldre: se her nedenfor)❗️Av deres barn ble disse 3 gift: 1) Anna Dorothea v. Ahlefeldt (1743 Eckernförde-1805 Pinneberg), 1763-65 hoffdame hos prinsesse Louise. Gift 1765 på Fredensborg slott med statsminister, stiftamtmann i Akershus stift, geheimeråd Jørgen Erik Skeel (1737 Nordborg-1795), sønn av Holger Andersen SKEEL til Birkelse osv. (mor: Sophie Amalie Vind) og Regitze baronesse Gyldenkrone (mor: Margrethe Amalie Moth). 2) Christine Sophie von Ahlefeldt (1745 Eckerförde-1792 Itzehoe) gift 1° i 1762 i Kbh. med general Peter Elias von Gähler (1718-83 Itzehoe) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Elias_von_Gähler); gift 2° i 1792 i Itzehoe med dansk general, portugisisk feltmarskalk Carl Alexander greve von der Goltz (1739-1818 Altona) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Alexander_von_der_Goltz).🔻NB 9: Karl Alexander von der Goltz var medlem av frimurerlogen «Minerva» i Berlin og et års tid fra 29. des. 1776 «Landesgroßmeister der Großen Landesloge der Freimaurer von Deutschland»❗️3) Ernestine Frederikke von Ahlefeldt (1753-1796 Hamburg) gift i 1778 med Frederik Joseph (Fritz) greve Schimmelmann (1754 Dresden-1800 Hamburg): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schimmelmann 👁 og se også: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1985&tree=2.
        • Av II med Agnes Guhl (🔻NB: Her skulle det egentlig ha vært et lite innrykk! P.g.a. en redigeringsfeil bes leseren inntil videre om vennligst å overse denne feil og altså være klar over, at Agnes GUHLS sønn er): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena Voss.
          • Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar GOTTLOB Moltke (skrivefeilen i lenken skyldes en lokalhistoriewiki.no-blunder og viser altså ikke til en alternativ skrivemåte e.l.) bisto 1706-11 Dorothea KRAG ved bestyrelsen av Postvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde (qua amtmann). Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), dtr. av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller. En tredje bror, Jürgen Moltke, ble gift med Catharina Sophia von Mentzingen: se genealogi «Moltke» her nedenfor❗️- Joachim v. Moltkes sønn med Magdalena Sophia v. COTHMANN var:
            • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke) ~1° 1735 med Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), datter av Godske Hans von  BRÜGGEMANN (~2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag [1701-28], dtr. av Arent Krag og – offisielt – Kirstine Elisabeth Tonsberg) og  1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine von Hausmann (1686-1717); ~ 2° i 1760 på Fredensborg slott med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se nærmere om de Rabens og deres pantelånervirksomhet i København under artikkelen om Hans Mortensen Wesling!) og Berthe Scheel v. Plessen. (Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Thueslev:1976, dvs. H. Thueslevs bok «Det kongelige Assistenshus»; se også genealogi «Moltke» her nedenfor). Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel).
  • 3) Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I. von Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz Niebur i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – under «Litteratur» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, senere gartner på Koldinghus osv., Joachim SCHEEL); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. NB: Marg. Elis. PINCIER var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (🦋hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Litteratur» i kommentaren til Buek:1857🦋) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statsmand/Johann_Ludwig_v._Königstein), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (ikke «Barteis», som navnet feilaktig skrives i DBL!) (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU (+ 1693) [5] (= den genealogiske oversikt «Reimers A7» her: https://axelscheel.net/#collection/38543), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von MASSOW (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag❗️Se Krag på Jylland (slekt). (Se dessuten nærværende nettsides spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») – Også Jacob Sasse og Anna Buren hadde etterkommere; – bl.a.:
    • Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenk(e) (+ 1629), svigerinne av Julius v. STREITHORST av adel, canonicus i Havelberg, og dtr. av junker Jürgen SCHENK(E) og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar.
      • Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, „civis primarius“ i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederstunder «Litteratur» – til Wikipedia-artikkel om elven Warnow med kart (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)). (Kanskje denne Carl Sibeth var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som – uvisst når – ble gift med Margarete Sybrand, dtr. av Cuno SYBRAND (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, dtr. av Jacob HEIDENTAL og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)! (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt – å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
  • 4) Elisabeth (Burenius) Buren (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma][6] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hadrian_VI], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna HORSTMANN, var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med ALBERT HEIN (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin (se ovenfor), dtr. av rådsherren Albrecht DOBBIN. Så –  2. gang – ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), dtr. av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar HA(H)NE!  3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), dtr. av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon PAULI og Albrecht DOBBIN❗️Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
    • Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datter av mannens stemor, ANNA LÜSCHOW, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) HA(H)NE.
    • Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), dtr. av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). NB: Sekretær – og arkivar – Simon Pauli (+ 1724) var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann SCHLORFF og Anna Bartelt. (Montro feilskrift for Bartels?) Catharina eller Katharine Papkes bror, Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar GUHL), ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. TANKE ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus PAPKE (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE – montro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, begge nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent vet man ikke mye om den nærmeste familie til U.F. Gyldenøves mor, Marg. Pape, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). Dessuten hadde Katharine (~ PAULI), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas BACMEISTER D.Y. (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas Bacmeister (1530 Lüneburg-1608 Rostock)[7] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bacmeister) og Johanna Bording (1544-84), dtr. av ovennevnte livlege Jacob BORDING og F. Nigroni. – I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik Rosenkrantz (1571-1602) og dennes preseptor 1584-86, Hans Poulsen RESEN, og Holger ROSENKRANTZ DEN LÆRDE 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister. 🔻NB 1: ovennevnte Johanna Bacmeister født BORDINGS søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER❗️), hvis datter, Margarethe BOCATIA (BOCK) (1590-1640) (~ 2° Hermann Schlorff, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes BRANDT (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (❗️) (~ 2° 1631 Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° 1641 Brig. Hansdatter Voss [neppe «Boss»]). – I 1. ekteskap med Paul PETRÆUS ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap, og med hvem hun ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens,  ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David MONRAD (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730), fra hvem bl.a. den yngste gren av slekten Scheel nedstammer: se genealogi «Vogt» her nedenfor❗️🔻NB 2: I 2. ekteskap med Johs. BRANDT ble Marg. Bocatia mor til Johannes Brandt (d.y.) (1622 Sønderborg-76), som ble gift 1. gang i 1656 med Trincke Hansdatter Steuermann og 2. gang i 1671 med Anna Augusta Jensen (døpt 14. okt. 1655), dtr. av borgermester i Sønderborg, Jacob JENSEN,  og ~ 2° med Nicolaus Brandt (Sønderborg 1650-93), predikant på Østerholm, Igen sogn, 1676 vesperprest i Sønderborg og sogneprest sst. 1680-93: se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor❗️
    • Johann Albert Hein (også kjent som HANS ALBRECHT VON HEINEN, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-) , stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von WELTZIEN. – Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella von Hausmann) under artikkelen Krag på Jylland (slekt)! Men se først og fremst Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke – eller bedre: genealogi «Moltke» her nedenfor.

             🌷LITTERATUR:🌷

  • 🔻Lenke🔻til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543; NB: etter omleggingen til One.Photo er det dessverre ikke lenger mulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten (kommentaren[e]) å finne nå: ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt.
  • Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz NIEBUR (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Anna Wetken, dtr. av borgermester Johan WETKEN og Marg. von Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha Niebur som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; Anna NIEBUR (~ Berend Langermann) ble 2. gang gift med Gevert Delmenhorst, hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621), som tilhørte gruppen av lærde omkring JOHANN von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott], sønn av Nicolaus van WOUWERN [+ 1594] og Sophia v. Winthem, dtr. av Sebastian v. WINTHEM, rådsherre i Hamburg], hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard ESICH (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel), sønn av Johann Esich (1518 Bremen-1578 Braunschweig) og Gesa Speckhan (1517 Bremen-81 Braunschweig). NB: Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble mor til Anna Esig (1581-), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert von Mehrfeldt, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna ESIG istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul von Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), dtr. av «Oberalter» i Hamburg Otto SELMER og 2. hustru Gertrud von Bergen. – Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som ant. var en dtr. av Karl DRACHSTEDT og Engel SCHELE, en datter av Johann SCHELE av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i Hamburg Matthias RHEDER (1499-1579), hvis bror, Michael RHEDER (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich RADEMIN. Men tilbake til Barbara, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann von SPRECKELSEN (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. SPRECKELSEN (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann WETKEN ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz NIEBUHR (1509-80), hvis datterdatter Margrethe LANGERMANN ~ o. 1580 Anton von WIETERSHEIM! Men Wichmann v. der FECHTE og Gertrud SCHULTE hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) den eldre (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom KROGHE, ble far til Joachim v. der FECHTE (VECHTEN) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine Oldehorst, dtr. av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver), sønn av Hans Oldehorst, gullsmed 1479, og Armgard Helmers, dtr. av Johann HELMERS og Margaretha Holsten. (NB: Slekten Oldehorst har sitt navn fra hjemstavnen Oldehorst, som i middelalderen lå like utenfor byen Hannover, men som nå – for lengst – er blitt innlemmet i denne by.) Joachim v. der Fechte og Catharina Oldehorst hadde en sønn, Martin (!) von der Fechte (1510 Hbg.-), som 1. gang var gift med NN og 2. gang med Gertrud Hackmann (ca. 1535 Hbg.-1616 sst.) (~ 2° Hermann Moller [vom Adlerklau] [1582-1610]), som ble mor til Dorothea v. der Fechte (1566-1634), som ble gift med Nicolaus Jarre (ca. 1560 Hbg.-1619 sst.) amtmann i Ritzebüttel, hvis sønn var borgermester Nicolaus JARRE (1603 Hbg.-1678 sst.) (den nesten alltid nøyaktige Buek forveksler her far og sønn av samme navn). Denne Jarre, borgermesteren, ble først rådsherre i 1639, 1648 var han tilstede ved kroningen av kong Frederik III i Kbh. og forhandlet ved den anledning for sin bys interesser, og i 1650 ble han borgermester. Gertrud HACKMANN hadde også datteren Margaretha von der Fechte, som ble gift med Garlef Langenbeck. Og endelig: Martin v. der FECHTE og Gertrud HACKMANN hadde også 2 sønner som kan nevnes her: 1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna von Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johann v. WOWERN, og 2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v. der FECHTE (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, dtr. av borgermester Joachim CLAEN og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster ANNA RENTZEL 1661 til DRONNINGBORG i Danmark ble gift med Lucas v. SPRECKELSEN❗️ – Nylig nevnte Martin OLDEHORST hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst ~ Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen  – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (! etter stefar? eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv • DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg; – og denne følgende lenke viser sannsynligvis til selve overgangen fra den hannoveranske til den hamburgske gren av slekten Schele dictus Luscus, ikke minst fordi de siste ledd av slekten Schele av den hannoveranske grenen innebærer Oldehorst-ekteskap, og allerede 2. generasjon Schele i Hamburg gjelder to brødre Schele – rådsherren Hermann og Hamburg-borgeren Joachim – som begge ble gift med Oldehorstdøtrehttps://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. – Her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6 på axelscheel.net, hvor en søster av Hartmann v. Erffa herre til Erffa 🦋(~ 1° Ursula Huge [+ 1524], dtr. av NN [!] HUGE og «Anna NN zu Greußen» [jfr. Stutterheim:1997, s. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge, Ehefrau des Heinrich Barth zu Bennungen, gegen die unmündigen Kinder des Hartmann v. Erffa geht hervor, daß Hartmann mit ihrer Schwester Ursula, der Tochter ‘der alten Hugin zu Greußen‘ [❗️], verheiratet war und daß aus dieser Ehe drei Töchter, Margaretha, Anna und Katharina, stammten.» 🔻NB: På dette sted bør nevnes, at det finnes en Nicolaus HUGE av stor betydning for hamburgsk genealogi. Han var rådsherre, så borgermester, i Krempe i Schleswig-Holstein, og døde den 11. mars 1456. I ekteskap med Grete NN [= Margrethe!] hadde han sønnen Johan Huge [Hüge] [1420 Krempe-1504], som ble borgermester i Hamburg! Og han ble gift med Caecilie Bockholt [1468 Krempe-1542 Hamburg], dtr. av Eberhard BOCKHOLT og Anna Arndes [søster av Diderich biskop av Lübeck] samt mor til bl.a. rådmann i Hamburg, Johan Huge, som i ekteskap med Anna Vensteden hadde flere barn, bl.a. Cecilia HUGE, som ble gift med Andreas Schulte fra kurfyrstedømmet Brandenburg, som 1536 var kommet til Hamburg som borger og «gewandschneider», og hvis sønn, Johannes SCHULTE [1537-87], lic. d. Rechte og hertugelig råd, 1570 senator og 1590-97 amtsforvalter over Bergedorf og Ripenburg,  ble gift med Anna Oldehorst, hvis far, senator Albert OLDEHORST, var en bror av Gese [Gesa] Oldehorst, som var gift med Joachim SCHELE, nevnt 1537, og antagelig også av dennes bror, Hermann Scheles 2. hustru, Elisabeth Oldehorst, dtr. av Martin❗️; ~ 2° Agnes vFarnrode)🦋, – altså igjen: her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6, hvor en søster av denne to ganger gifte Hartmann v. Erffa var den dér ikke oppførte Sibylle von ERFFA, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (Münch)❗️ (Jfr. nedenfor i litteraturlisten under Stutterheim:1997, det 4. NB merket med rød trekant om tre brødre Münnich/Mönck/Monck, hvorav den énes hustru, Marg. Klencke, var en søster av Ernst KLENCKE ~ 1601 Elsabe (Elis.) von Schele av Schelenburg❗️) Som en foreløpig arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å ha vært en av ovennevnte Heinrich MONNICK eller MÜNCH genannt SCHELEs umyndige brødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode (se Stutterheim:1997) var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. ERFFA, som i ekteskap med professor Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, fikk datterdatteren Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.). Dessuten vil det komme frem av en kommende, håndskrevet oversikt over slektskretsen tilknyttet biskop Johannes Schele (+ 1439), at også dennes svoger, Lippold II v. RHADE (hvis farmor menes – i litteraturen – å ha vært Sophia MONNIK), kommer inn i bildet her. (Bispens søster, Elzeke SCHELE [~1° Hans de Runte], ble nemlig gift 2. gang med Lippold II v.RHADE [de RHODEN] av den edelherrelige slekt, hvis mor, Sophia,  ble nevnt «domine» 1314, og også finnes nevnt 1324.) – En sønn av Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem, SANNSYNLIGVIS, SLEKTEN SCHEEL I DANMARK, NORGE OG TYSKLAND NEDSTAMMER (skjønt muligheten også må holdes åpen for, at sammenhengen til bispen er å finne i avgreningen forut for tiden i Hamburg: i den gren som gikk til Kiel)❗️ Antagelig – som allerede nevnt –  var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachims bror, Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen VILTER, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans 1. første hustru var Margaretha Westede, dtr. av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom RHYME. Elisabeth Oldehorst var nemlig en dtr. av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen?; – det foreligger her noe tvetydige kilder). Merk dessuten, at borgermester Albert WESTEDES 2. hustru var Agnete Berndes født BOCKHOLT søster av biskop Heinrich (Bockholt) av Lübeck. Disses foreldre var nemlig rådmann Evert Bockholt og Anna Arndes, biskop Diderich av Lübecks søster❗️- I forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) KROGE var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, dtr. av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam RADE. Og her er det lett å flette flere tråder tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og de to nylig nevnte Lübeckbispene, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, ble gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en dtr. av Paridum LUTCKEN (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln (såkalt visegreve?), som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483 samt medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan HOLTHUSEN (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans HOLTHUSEN (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. – Deres sønn, Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von HORN (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. SCHELE (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST. – Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med MICHAEL Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg) (plasseringen av h’en i navnet Rehder/Redher synes å være noe tilfeldig), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig, at disses sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH: se NB 2 nedenfor), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT (❗️) SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian MÜLLER til KATTRUP [1638-1720]), dtr. av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til VANDLINGGÅRD, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønn; – og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595 Haderslev-1649 sst.), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev samt kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane ROSBACH (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre ROSBACH ble gift med tre brødre JANTZEN: Se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 1: Ovennevnte amtmann Warmbold SCHRÖDER (1534-1608) var en sønn av Gödert (Gottfried) Schröder (1486 Wichterich ved Euskirchen i Rheinland-1568 Hamburg), rådsherre i Hbg. 1542, og (~ 1524) Lucia Hessel, dtr. av Warmbold HESSEL (+ før 1542) (og Anna Wobberen, dtr. av Hans), sønn av Peter HESSEL og Ida Witte, datter av Hinrich WITTE og Gesche Huge (+ f. 1456), dtr. av NN (Johan?) HUGE (og NN), sønn av borgermester i Krempe Claus HUGE (+ 1456) og Margrethe NN: jfr. Huge-genealogi ovenfor! 🔻NB 2: Ovennevnte Oluf SCHUMACHER (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan GARMANN og Boel REIMINCHS hadde en  datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter Grüner d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se nedenfor under Thaulow:1922. I ekteskapet med 1. hustru, Karen Willumsdatter (og ikke Margrethe WULF: se genealogi «Scheel (Scheele)» i litteraturlisten dér, under Friis-Petersen:1932, om en feil i denne stamtavle m.h.t. hvem som var Karen Jørgensdatter Taulovs mor), ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans LIMES datter med KarenTAULOV, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch) (1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg),  som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. gartner på Koldinghus og (først) prins Christians urtegårdsmann Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: Se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 (hvor mange opplysninger tilknyttet slekten Liime er blitt samlet!) og under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket med rød trekant i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til bl.a. Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! – Se også  om brødrene Brinck: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0. 🔻NB 3: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, dtr. av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke Kruses sønn, Ulrich Gyldenløves eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter   Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)! 🔻NB 4: Ovennevnte (under NB 2) Knud Poulsen ROSENVINGE var en sønn av Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns) (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev, og 2. hustru (~ 1655 i Odense) Karen Knudsdatter Blankenborg (1639-94) (~ 2° sogneprest til Føns og Ørslev Peder Jensen Winther). Og presten Pouls far, Jørgen Mogensen (1570 Odense-1634 sst.), 1622 borgermester i Odense, var en sønn av Mogens Henriksen (Rosenvinge) (1540 Helsingør-1607 Odense), som forlot sin hjemby og ble rådmann i Odense 1573, hvor forstander for Hospitalet og 1576 borgermester, og en rådmannsdatter av Odense, Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614). Se https://www.svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I1756&tree=tree1; 🔻NB 1: Karen FRIIS var altså mor til Jens Mogensen Rosenvinge (1572 Odense-1625), som i ekteskap med Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård) (mor: Karen Christophersdatter Bostede) ble far til Barbara Jensdatter Rosenvinge (1613-58), som 1. gang ble gift i 1646 med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver ved Odense gård, etter hvis død hun ble gift 2. gang med Otto von Oesede (+ 26. mars 1674), den første kongelig utnevnte postmester i Odense, som 2. gang ble gift med Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674 den samme dag som sin mann!), dtr. av Georg (Jørgen) von PROSCHEWISCH, rittmester ved Vibeke Kruses sønn, Ul. Ch. Gyldenløves reg., men opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livreg., og Anna Maria de Buch fra Hamburg, hvis søster NN de Buch ble gift med Harobald (og/eller Terchil?) von Holten, hvis datter, Susanna von HOLTEN (ca. 1645 Altona-78), ble gift ca. 1665 med Marcus Scheel, som «falt ved sin Standardt» den 3. des. 1676 under slaget ved Lund: se genealogi «Scheel (Scheele)»❗️🔻NB 2: Ovennevnte Mogens HENRIKSEN (sønn av Henrik Mogensen Rosenvinge [hvis far, Mogens Jensen Skriver, hadde blitt adlet i 1505]) hadde en helsøster, Dorothea Henriksdatter (+ 1623) (begges mor var Karine Willumsdatter Forbes [Forbus]: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rosenvinge/386886705940002745), som i 1673 ble gift med rådmann i Helsingør, Anders Hess (Hæss) (+ før 25. juni 1605, da det ble holdt skifte etter ham), en bror av kjøpmann og borgermester i København, Marcus Hess (1526-90), sønner av Hans HESS fra Helsingør. Og Anders HESS i Helsingør hadde to sønner, Henrik Hess (Hæss), som ble oberstløytnant, og Marcus Hess (Hesse) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), som ble kjøkkenskriver og i ekteskap med NN ble far til Ferdinandus Abraham HESS(E) (1635-96), kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som inngikk et 3. ekteskap omkring 1689 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), som 2. gang ble gift i 1697 i Kbh. med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727) og med ham ble mor til bl.a. Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen (forstander ved Bud. kloster), som ble gift med Dorthe Fr.dtr. Bircherod (o. 1697-1761)❗️Se her nedenfor under Jessen:1957-59; og se genealogiene «Spend» og «Scheel (Scheele)»,ha, se i sistnevnte genealogi i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 (som også er tatt med dér), nemlig dét NB, som er merket slik (og tilknyttet et spørsmål): «🔹🔻NB1: Hvem var Margrethe Helene Brandt?». – Denne ovennevnte Johan Conrad BRANDT født omkr. 1650 var en noenlunde jevnaldrende bror (tvillingbror?) av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest til Heiligenstedt 1693-99, men deres foreldre kjennes ikke. Og Johan Conrad Brandt hadde i et første ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89) blitt far til Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728), som det synes rimelig å anta må ha vært identisk med den Margrethe Helene BRANDT, som ble gift med stallmester Hans Hartmann, hvis datter Anna Cath. HARTMANN (ca. 1707-71) ble gift i 1723 med krydderihandler Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), en helbror av ovennevnte Daniel KELLINGHUSEN (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, senere forpakter av Vejstrupgaard (~ Anna Kristine [Kirstine] Trochmann [1684 Skaarup-1756 Brudagergaard, Gudme sogn], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717])! Brødrene Kellinghusen var sønner av konditor og kirkeeldste, medlem av de 32’s Råd i Kbh. etc., Andreas Kellinghusen (1635-1719) og dennes 2. hustru Sophie Amalie Søbøtker (+ 1684), dtr. av Andreas SØBØTKER (SÖBÖTKER)(1618-89), «1655 Hof- u. Leibschneider», som lånte bort til Kronen store beløp under Københavns beleiring, og som før han ble direktør for Salthandelskompaniet, var kongelig kammertjener 1667-81❗️Av dette 2. ekteskap var også Hans Kellinghusen (1692-1770 Kerteminde), som var eier av Vejstrupgaard 1722-48, og som ble gift med Kirsten Elisabeth Sophie Trochmann (1699 Skaarup-1750 Kerteminde), Anna Kristines søster. (Fortsettes.) Nevnes her bør vel også den Hans Hartmann (+ 1606 i Roskilde 72 år gammel), som tjente under Daniel Rantzau i slutningen av «Svenskekrigen» etter å ha vært oppdratt ved hoffet på Gottorp, 1569 amtsskriver i Flensburg og 1583 borger sst., 1592 dronning Sofies rentemester og 1599 amtmann i Flensburg, en stilling som i 1600 overgikk til Balth. v. Ahlefeldt. Denne Hans HARTMANN ble i 1578 gift ned Anna Kellinghusen (+ 1600 Flensburg), dtr. av Hans KELLINGHUSEN (ca. 1514 Stade-88 Flensburg) og (~ ca. 1577 i Flb.) Mette tor Smede (ca. 1536-65), hvis slekt vil bli behandlet nærmere i den genealogiske oversikt «Schele i Kiel». 🔻NB 3: Det synes vel dessuten rimelig å anta, at ovennevnte oberstløytnant Henrik HÆSS (HESS) kan ha vært identisk med den Henrik Hese, capt.major på Akershus, som i ekteskap med Dorthe Davidsdatter Lucht (hvis søster Anne ble født i 1605) ble far til David HESS (!), ob.ltn., som ble gift med Margrethe Walkendorff (montro = den Marg. WALKENDORFF [uten nærmere data i DAA], som var en datter av Christopher Walkendorff [mor: Karen Brahe] [~ 1° Marg. Barnekow] og 2. hustru Anne Vind?❗️I såfall var hun, Marg. W., en søster av Jørgen Walkendorff, som ble gift 1° i 1684 med Anna Sophie von Bartholin og av Anna Cath. Walkendorff, som ble gift 1° med Joachim Chrph. von Bulow [fortsettes].) Og ekteparet David HESS og Marg. WALKENDORFF hadde en datter Karen Hess (1673-1751), som ble gift med Niels Unger (1661-1731), sønn av Fr. UNGER og Dorte Galde. (Fortsettes!) 🔻NB 4: Ovennevnte ob.ltn. David HESS (hvis formodede avstamning bekreftes av følgende nettside!) hadde en søster Anna Henriksdatter Hess (1622 Halden-72), som ble gift med Christian Nielsen Holberg (1620-86 Bergen), som gikk i maltesisk og venetiansk krigstjeneste samt var med i Gyldenløvefeiden 1675-79, ob.ltn. (~ 2° i 1667 med Karen Lem [1647-95], datter av sogneprest til Fana Peder LEM og Abel Munthe): se https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I33562&ged=killi ❗️Jfr. den yngste gren Scheels aner (fortsettes)!
  • Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857), s. 101-105 handler om Paulus Langermann og hans familie. S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet…“. – Pauls datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte ANTON I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift 1. gang med Anna Moilke(n) (ca. 1565-88) (~ 1° NN Woerdenhoff), hvis datter Elis. Langermann ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis sønn Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd og dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, dtr. av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas BECKMANN og mor til 3 barn: 1) Cillie Langermann (1622-45) ~ 1642 Barthold WICHMANN (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz Langermann (+ 1645) ~ Katharina SCHULTE, dtr. av senator Johann Schulte i Hbg.; 3) Lucas Langermann (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia RUMPFF, dtr. av Joh. Rumpff, camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas Langermann og Cecilia L. født Rumpffs tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder SCHELE; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann SCHELE (1652-1709), J.U.L. (~ 2° 1697 Agneta Rumpfenke etter lic. Johann Joachim von [vom] KAMPE [1658-90]), Wolders bror (disse brødre Scheles foreldre var Martin Schele [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). Og 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN. – Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. – Johann Schele og Agneta Rumpffs sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (NB: med lenker til Bueks bok om borgermestre i Hamburg) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702). (Ovennevnte Lorenz Langermann (1556-1620) ble gift 2. gang med Catharina Schutz, hvis sønn Gerhard LANGERMANN (1603-46) ble gift med Elisabeth Rheder.)
  • Friis-Petersen H: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). For utdrag fra denne eksepsjonelt ineressante anebok vises det til litteraturlisten under genealogi «Scheel (Scheele)», hvor utdrag fra Friis-Petersens studie gjengis samt settes inn i en viss sammenheng til Scheel- og Spendgenealogi. I mine øyne burde det settes er spørsmålstegn ved hvorfor ikke et dansk universitet eller et hvilket som helst folagshus med interesse for historisk verdifull litteratur ikke i begeistring og straks utga denne av omfang (antall sider) ikke så store bok. Forfatteren opplyser i et kort forord signert «Aarhus i December 1931 / H. Friis-Petersen“, bl.a.: «I snart 4 Aar har Manuskriptet til denne Stamtavle ligget færdigt, og stadig havde jeg haabet paa at faa det trykt, men paa Grund af de store Omkostninger derved blev Sagen stadigt udskudt. For imidlertid at faa mit Arbejde bragt frem for Offentligheten har jeg nu grebet den Udvej at lade Stamtavlen duplikere. [Den foreliggende bok er et stensiltrykk.] / For de fleste Liniers Vedkommende maa Stamtavlen siges at være ret uttømmende bearbejdet. Kun Odense-Linien og Samsø-Linien kunde jeg have ønsket at faa underkastet en mere grundig Undersøgelse, …» Viktige passasjer fra denne stamtavle er gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 – se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ –og der er dessuten samlet diverse opplysninger med relevans for slekten Liim, så se dér; for hér nøyer jeg meg med de ovenstående, tankevekkende linjer fra forordet. Og noen få smakebiter fra stamtavlen (forkortet ved undertegnede): D6. Laurids Madsen Liime, (s. 6:) «begr. 3/1 1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5 1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab…Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz (begr. 16/9 1670 Helsingør Olai Kirke), dtr. av Fr. II og Christian IV’s jegermester Claus ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Kirstine Pedersdatter Holst. 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7 1700 og 1702-1704, Afsked 12/4 1710, Etatsraad 19/7 1706, Amtmann over Vordingborg Amt…Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10 1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» Se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)». F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster.»…F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem av den såkalte hemmelige Kommisjon, ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3 1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou (Lowzow) (+ 1716) . 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift.  E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»!…F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»❗️
  • Gether, Knud: « Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Se tavlene her (etter personreg.): https://dis-danmark.dk/bibliotek/900401.pdf. – Bind I, s. 406f: «… Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! – To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden[8] (= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Martin_v._d._Meden), født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. GETHER:1986, s. 427: (i de følgende sitater er fete typer ved A.S.:) «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt…, med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg…fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». – Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann (se Hausmann (utdypende artikkel)), Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [egentlig: Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck) (se https://www.geni.com/people/Balthasar-Lorch/6000000010984036473); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede, modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese…». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til Bueks bok om de hamburgske borgermestere, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616) og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. – I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar Anckelmann: se den avsluttende kommentaren under «Kilder» (helt avslutningsvis) til Rosenkrantz (utdypende artikkel).
  • Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. Spend, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» 🔻NB 1: Lange og viktige partier fra Giessings Spend-genealogi finnes sitert i litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenenfor under Jespersen:2010, ja, nettopp dér som et korrektiv, da nemlig sendemannen utelukkende – og feilaktig – kalles «Spenner» i denne første (!), viktige biografi over Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92), altså: i Knud J. V . Jespersen, Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Raabyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» utgitt på Gads Forlag, København, 2010, s. 383 (i «PERSONREGISTER» s. 428 opplyses det uten fornavn: «Spenner, Sachsen-Polens ambassadør i Danmark 383»)❗️🔻NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Klein:1923, s. 208f, så kan det «se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder til hans Barn». Her vises i en note 26 til Kirkehist. Sml. II. 5. Det er snakk om hans sønn, altså Friedrich Spend, som altså synes å være født dette år, 1657, før den 16. mai. Og kong Frederik bes altså om å stå fadder for et annet (!) barnebarn av kong Frederik II! Og det antas i dansk litteraturhistorie (bedre henvisning kommer her til H. Ehrencron-Müller: «Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814» [1824-39]) at den anonyme oversetter fra fransk til dansk av to skrifter av Christoph Heinrich AMTHOR (1677 Stolberg-1721 Kbh.) utgitt i 1715 og 1716, er identisk med Frederik (Friedrich) Spend: «Han blev 1674 Student ‘ex privata’, tog 1677 Baccalaurgraden, rejste udenlands, ble 1681 immatrikuleret ved Universitetet i Strassburg, var 1685–87 Kaptajn i Prins Christians Regiment. Han ejede Godset Höjersbuttel ved Hamburg. / Han var gift, men Hustruens Navn kendes ikke [da dette ble skrevet]. / (Det er formodentlig ham, der anonymt har oversat nedennævnte Skrifter. // [C. H. Amthor], Examen des raisons, qui ont depuis un siecle causé les guerres entre les royaumes de Dannemarc et de Suède. Traduit. U. St. 1715. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend). / [C. H. Amthor], Deduction des Justes raisons, qui ont obligé Sa Majésté de Dannemarc et de Norvège, informée des mauvaises deportements de Mr. le cte de Steinbock, à donner à ce comte une prison plus étroite. Traduite. U. St. 1716. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend).» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Heinrich_Amthor.
    Denne Amthors første hustru, Anna Görritz(en), døde i 1702, og 2. gang giftet Amthor seg med NN Martini, en datter av prokansler og professor i Kiel (en av de 17 «Gründungsprofessoren» ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel 1665) Nikolaus MARTINI (1632 Bentwisch ved Rostock i Mecklenburg-1713 Kiel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Martini) (~ 1. gang [vel 1667] med Anna Christina Clüver, dtr. av Peter CLÜVER og enke etterTheodor Niemann [1601 Neustadt, Holstein-66 Schleswig], mag., pastor til domkirken i Schleswig [mor: Christina Fick]) og 2. hustru NN (?). (Nik. MARTINI var en sønn av Benedikt Martini (Martens), som 1628 var ved Universität Rostock, hvor Johannes Cothmann (1595–1650) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Cothmann) og Lucas Bacmeister den yngre (1570–1638) (se stamtavlen ovenfor m.h.t. BACMEISTER) ble hans lærere❗️I 1632 ble han prest i Bentwisch.) Av 1. ekteskap hadde Nic. MARTINI 4 døtre, hvorav den yngste het Dorothea Amalia Martini og var født så tidlig som i 1680: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/zwerg_sf.pdf#page15. Når det videre fremgår av Arends, at en Johann Friedr. Jensen (1686 Oldenburg-1727), «Archd. v. S. Nic. i Kiel 1717, P. [sogneprest] sst. 1724-27», ble gift 3. gang i 1722 med «Amalia, D. af Procansler og Prof. i Kiel Nic. Martini» og søster av fru Amthor, antar jeg at denne Amalia ikke var identisk med Dorothea Amalia, men var av 2. ekteskap og en helsøster av NN Amthor født Martini. Men i hvert fall var Jensens mor, Anna Langemach (Langemaack) en datter av Michael LANGEMACK (1622 Kiel-1680 Neustadt) (mor: Anna Cornap [1602-22]), sogneprest i Neustadt 1647-80, og (~ 1648 i Neustadt) Margaretha Niemann (1631 Neustadt-begr. sst. 14. mars 1689) (en datter av ovennevnte Theodor NIEMANN [~ 2° Anna Christina Clüver] og 1. hustru [~1630] Ida Flor. Og dette ektepar, Michael Langemack og Marg. Niemann, var også foreldre til Ida LANGEMACH (1650-70 Kiel), som i 1668 ble gift i Kiel med Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96), 1671 mag. i Kiel (~ 1672 Ursula Burchardus [Burchardi] [1651-96], dtr. av Matthias BURCHARDUS [BURCHARDI] [1619 Kiel-79], archidiakon i Kiel 1669 og sogneprest (Hauptpastor) sst. 1677-79, og [~ 1646] Anna Langemach [+ 1671] [mor: Anna Wessling!]) og til Johannes LANGEMACK (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, dtr. av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) (hvis bror Frederik Giese til Giesegård ble gift i 1665 med Marg. Elis. Schönbach!) og Elisabeth Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i Rostock, som ant. = Marcus HANE (HAHNEN) (ant. sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow [1581-1632], som ~ 1° NN; ~ 3° i 1620 med Albert Hein, prof. jur. i Rostock❗️), som var gift med Marg. NN, enke etter NN Novochen, med hvem hun hadde datteren Anna Marg. Novachin (Novocken) (+ 1683), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann, sønn av Daniel HAUSMANN og (~ 1648) Marg. Pape (som med Fr. III ble mor til U.F. Gyldenløve) samt ~ 2° Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel) (~ 1691 Jens Christensen Hein, som ble gift 3. gang i 1695 med Dor. Cath. Hedwig Gude [1664 Lindewitt-Lundgård 1698], datter av Michael Gude [1626-96] og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], hvis mor var Anna Hannemann): se den genealogiske oversikt «Reimers B3» og genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» og se dessuten like her nedenfor i nærværende litteraturliste under Gude:1935, det 1. NB merket med rød trekant❗️🔻NB 3: Ovennevnte Johann Friedr. JENSEN (mor: Anna Langemack) hadde en helbror, August Fr. Jensen (Jansen) (1659-1735), sogneprest til Gleschendorf 1693-1735, som i ekteskap med NN ble far til Juluane Louise Jensen, hvis gudmor var Juliane Louise prinsesse av Ost Friesland (1657-1715) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Louise_of_East_Frisia), dtr. av fyrst Enno Ludwig og 2. hustru Justine Sophie v. Barby og gift ca. 1700 med Joachim Morgenweg (-weck) (1666 Hamburg-1730), som i 1716 ble gift 2. gang med nettopp prinsessens guddatter, Juliane Louise Jensen! 🔻NB 4: Ovennevnte Johannes COTHMANN (1595-1650) var oldebarnet til Johann Cothmann (+ 1556), hvis yngre bror, Gottschalck Cothmann (+ 1529), i ekteskap med Ilse Derenthal (~ 2° med borgermester i Lemgo Ernst Wipperman) ble far til Dietrich Cothmann (1528/9-1603), vinherre, borgermester i Lemgo 1583, som i 2. ekteskap med Agnes von der Lippe ble far til den ovenfor i stamtavlen omtalte Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), som ble gift 2. gang i 1629 med Agnes Guhl (1609-45)! 🔻NB 5: Ovennevnte Anna CORNAP (1602-22) (mor: Anna Reese) var i 1621 blitt gift med Johann Langemack (1592-1645 Kiel), 1636 archidiakon i Kiel og i 1623 gift 2. gang med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), dtr. av Balthasar Casper WESSLING (+ 1606 Leipzig), dr. jur., kurfyrstelig sachsisk råd og professor, og Kunigunde von Erffa. Anna WESSLINGS datter, Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble viet etter kgl. bev. i hjemmet av 19. des. 1663 til Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.), som etter stormen på hovedstaden kalles prins Christians urtegårdsmann og har et gartneri mod Østenport, så 1667-75 gartner på Koldinghus Slot (etterfulgte slottsgartneren Thomes Rafn) og 1681 vollinsp. (vollmester) ved Kbh.s voller og Citadellet Frederikshavn: se genealogi «Scheel (Scheele)». – Og Johan Langemack (1582-1645) ble altså i sitt første ekteskap inngått i 1621 med Anna Cornap far til en sønn, ovennevnte Michael Langemack (1622-89), som ble gift med Marg. Niemann.
  • Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (Oslo 1935). S. 10f: «I Riksarkivet i Kjøbenhavn er en håndskreven liten bok (16 sider kvarto), forfattet av F. C. D. von Cronhelm (se VIII z. 4), betitlet ‘Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Raths Herrn Friderich Thomas Gude’ (1691–1749, se stamtavle VIII z), hvor anført: ‘Das Geschlecht der Guden führt seinen ersten Ursprung aus Schlesien her, von wann es sich zuförderst nach Holland und endlich in dieses Land begeben.‘» Osv. Og forfatteren er altså ingen andre, enn den i stamtavlen ovenfor omtalte Friedrich Carl Detlev von Cronhelm (1709-56), regjeringsråd i Glückstadt og justisråd, som i 1744 ble gift i Hamburg med Christine Charlotte von Lützow (1717-1780], hvis storesøster Elisabeth Dorothea von LÜTZOW (1716-1790 Itzehoe) ble gift i 1745 med Georg (Giord) Heinrich von Scheel (1706-1757), storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner! – S. 112: «Friedrich Thomas von Gude (Christians søn) / døpt i Meldorf 23/8 1691, / død i Glückstadt 26/10 1749, begr. i familiegravstedet i Meldorf 11/11 s. å., stud. jur. Jena 3/7 1710; kgl. etats- og konferensråd i Glückstadt. Han arvet diplom og våbenring efter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof, se VII d. 5. Se forøvrig side 10.» Han ble gift i 1726 med M.D.A.W. von Ehrenkron og i 1738 med M.D. von Schlanbusch, enke etter berghauptmann Johan Ludvig von Schubarth (mor: Mette Christensdatter Kaas [Mur-K.]): se stamtavlen ovenfor for fødsels- og dødsår. S. 46 (fete typer i dette og i alle de følgende sitater ved A.S.): «VII d. Marquard Gude (Peters søn) / født i Rendsburg 1/2 1635, død 25/11 1689 … Han valgte å bli hovmester og lærer for den unge og rike hollænder Samuel Schasz, med hvem han så bereiste Frankrige og Italien. Efter tilbakekomsten 1664 til Holland forblev han hos Schasz, inntil han 18/4 1671 kaldtes til Gottorp som hertugelig bibliotekar og råd hos hertug Christian Albert av Holsten-Gottorp. Schasz fulgte ham hit og bodde i Gudes hjem til sin død i slutningen av 1675. Ved testamente oprettet 13/11 1675 innsatte Schasz Gude som universalarving til sin betydelige formue. 9/5 1682 mottok Gude utnevnelse til råd ved det kgl. kancelli i Glückstadt og 1683 som kgl. dansk land-, justitsregjeringsråd. (Gottorp slott, vest for Schleswig var hovedsædet for Sønderjyllands hertuger). Han døde som første medlem av regjeringskancelliet på Gottorp, hvortil han i 1684 var beskikket, da Schleswig inndroges under «kronen»; 28/7 1686 fik han «bref at være Etatsraad». Sine sidste år levet han på sin vens og tidl. elev Schasz’s landgods ved Haag, Holland. Marquard Gude var den største og mest lærde i sin tid i Holstein.» S. 47: «Det bekjennte Kiilerstipendium kaldet: das Schaszianum blev stiftet av Schasz. // Gift [altså Gude] i Husum 27/8 1672 med Maria Elisabeth Pauli, født …. død …. 1683, — datter av Peter Pauli, begr. i Rendsburg 18/7 1686, fyrsti. Gottorp. råd og amtsinspektør i Husum; — hun var eneste datter og meget rik og efterlot sin mann 3 tønner gull. / Børn: / 1. Maria (Anna) Amalia, født i Schleswig 24/10 1674, død 27/8 1707; hun var en meget lærd dame. Gift 29/5 1692 med Christian Lerche til Nielstrup og Engelstoft (Lolland), statsråd og kammerjunker. (Han blev 2. g. gift …. 1711 med Sophia Ulrica von Reichau, datter av grevinne S. A. von Holck). I Engelstoft kirke finnes Gude-våbnet. Deres datter Hilleborg Catharina Lerche blev gift med admiral Ulrich Friedrich von Suhm og således mor til historikeren, statsråd, kammerherre Peter Friedrich v. Suhm.// [2. og 3. = 2 døtre, som døde unge.] / 4. Maria Elisabeth, født …. 167?, død 16/11 1697; gift …. 1695 med Jacob (søn av Johann) von Wassmer, født 17/2 1671, død 27/2 1747; kgl. dansk konferensråd og vicekansler ved Gluckstadt regjeringskancelli. [S. 48:] / 5. Peter Marquard, født 13/7 1681, død 29/1 1729 (begr. i Rendsburg 11/3 1729); arveherre til Schierensee og Annenhof. Han var 23/11 1695 i «Det ridderlige Akademi [»] i Kjøbenhavn. (Dette var oprettet i 1692, forat unge mennesker kunde utdanne sig der til statstjeneste). Han efterlot sig det nedarvede diplom samt våbenring til Friedrich Thomas v. Gude (VIII z).» Han ble gift «med Sophia Dorothea Holms (?), født …., begravet i Rendsburg 9/12 1734.» 🔻NB 1: Marquard Gudes bror Michael Gude (1626-1696) ble den 26. april 1659 (ikke 1660 som anført i Magda Gudes bok s. 42) gift med Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), dtr. av Heinrich REIMERS, forvalter på de grevelige Rantzau’ske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Hannemann fra Crempe❗️Se genealogiene «Scheel (Scheele)», «Lasson» og «Hausmann». Flere barn, bl.a. 1)-3): 1) Henrich Ludwig GUDE (+ Halle 1707), kgl. kancellisekr. i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), dtr. av Friedrich JÜGERT (1663-1723), fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kancelliråd, og Magdalena Sibylla Reinboth. 2) Catharina Maria GUDE (født i Flensburg, + sst. 1699) gift i 1684 i Rendsburg med Mathias Lobetantz (1644-99), amtsforvalter i Flensburg (~ 1° i 1680 med Sophia Amalia von Hausmann [+ 1682]): se genealogi «Hausmann». Og 3) Dorothea Catharina Hedwig GUDE (ca. 1664 på Lundgård i Farup sogn [nordvest for Ribe]-11. okt. 1698 i barselseng etter sønnen Jens Henriks fødsel). Gift ca. 1694 (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein (Heden by på Fyn 1648-1708 Farup sogn) i dennes 3. ekteskap: se atter genealogi «Hausmann»! Men se først og fremst genealogi «Lasson», da nemlig Jens Heins datter med D.C.H. Gude, Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761) ble gift med presten i Ål i Vester Horne herred, Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) i dennes 2. ekteskap. Under «Litteratur» er også dér oppført Gude:1935 – og med sitater fra s. 42ff samt omtale av ovenstående ekteskap (M. Gude ~ Anna Reimers) og av alle de 5 barna til Jens Christensen Hein: se dér!🔻NB 2: (Fortsettes.)
  • Hector, Kurt und Wolfgang Prange: «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1988). S. 100: «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstirbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.»
  • Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil I» (Hannover 1990).
  • Hein, Alfred W.: «Genealogie und StadtgeschichteLüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil II» (Hannover 1993).
  • Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). Også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). S. 187: «4. C a t h a r i n a. B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g v o n L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. Lenger(c)ke-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina Koep (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten Schele både på fars- og morssiden❗️Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Schele, datter av Benedict Schele (+ før 1576) (og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Meino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme. (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele, 1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse❗️ Det store eller avgjørende spørsmål – av stor historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne Kruse-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, datter av Hinrich SOLTOW og Metke von Tzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)» hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Kruse, som altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep, 1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft❗️Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror Kilian Fuchs, domherre, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken❗️Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er visst ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian Fuchs’ datter Margaretha ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester «auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). 🔻NB 1: Han ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha Fuchs’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, dtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Schele, dtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). 🔻NB 2: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS, som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Ties, viseprost i Schleswig]), og deres datter Elisabeth Fuchs ble gift 1575/76 med Gerhard Steding, holsten-gottorpsk visekansler. (Se https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false❗️Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss ❗️) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [Johann Adolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [= visekansleren? som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Dette undersøkes stadig, men se inntil videre {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern} https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false], in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! 🔻NB 3: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsen, senator❗️(Fortsettes.)
  • Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686. (Også oppført under genealogi «Moltke» – se dér!)
  • Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch ser. NF, vol. 61 (1971), s. 50-100. S. 50: «Die Edelherren von Rhade / Zu den kaum beachteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vasallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Stotel, den Grafen von Oldenburg und den Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf Silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. / Angesichts der drohenden Umklammerung durch das Weltliche Territorium des Erzstifts gaben sie am Ausgang des 13. Jahrhunderts ihren edelfreien Stand auf. / … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.». Jfr. Arent Krag, hvis mor var Helvig v. der Kuhla, dtr. av kong Christian IV’s stallmester Arent v. der Kuhla (og Anne Iversdatter Vind), sønn av Bendix v.  der Kuhla til Kuhla og Hedevig Christophersdatter von ISSENDORFF (mor: Anna Clemendsdatter v. der Wisch av Glasau): se genealogi «Krag». (Bemerk også – i forbindelse med Trochmann-genealogi og Hans Scheels hustru Else Hartmann under genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder) – at Hans Hartmann var stallmester!)
  • Jessen, Kirsten-Elizabeth: «Marcus Hess», i: Hist. Medd. om Kbh., 4. R. V (1857-59), s. 345-74. S. 346f (fete typer ved A.S.): «De nederlandske købmænd, der ved freden i Speyer 1544 havde fået ret til at handle overalt i Danmark og Norge mod betaling af sædvanlig told — amsterdamkøbmændene havde endda opnået samme privilegier som hanseaterne — blev ikke i samme grad som de sidstnævnte direkte opkøbere hos producenterne i Danmark, men benyttede for det meste de danske købmænd som mellemhandlere. Disse havde i løbet af Christian III’s regeringstid været i stand til at udkonkurrere de hanseatiske købmænd på det indre danske marked, og formåede også i den følgende tid at hævde den vundne position, således at det ikke var muligt for de nederlandske købmænd ganske at undgå dem som mellemled. / De navne, der fremfor andre er forbundet med opblomstringen af dansk handelsvirksomhed i disse år, er, foruden Oluf Bager fra Odense, studexportøren Hans Mule fra samme by, medlemmer af familien Piphering fra Ålborg, en række borgere fra Helsingør med Bertil Bernhill, Zacheus Lehausen, Anders Hess [!] og Richard Vederborn i spidsen, kompagnonerne Hans Sukkerbager og Jacob Møller fra Malmø og Landskrona, og Oluf Henriksen, Albrecht Albrechtsen samt medlemmer af slægterne Mumme og Lampe fra København. Den købmand, der imidlertid mere end nogen anden handlede på udlandet, var den københavnske borgmester Marcus Hess. / Om hans herkomst ved vi intet, ikke engang, hvorvidt [s. 347:] han er født i Danmark eller indvandret fra Tyskland. Han var født 1526 og ægtede først Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, som antagelig har tilført sin ægtemand betydelige midler, dels fra sin fader, Bertil Kniphof, og dels fra sin første mand, borgmester Peder Jensen. Efter hendes død i 1572 giftede Marcus Hess sig ned Margrethe Surbeck, en søster til den fra islandshandelen kendte Simon Surbeck. // Den 29. juni 1564 blev han rådmand i København, og året efter, i november 1565, udnævntes han til [s. 348:] borgmester, hvilket embede han besad til er års tid før sin død 26. oktober 1590.» S. 369: «I 1580-erne ved vi, at Mikkel Vibe [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Vibe] var i tjeneste hos ham et års tid, og derefter nedsatte sig som selvstændig købmand. Helt uden forretninger har Marcus Hess næppe været, og han solgte i 1580-erne mindre partier jern og klæde samt i 1588 en lille ladning stenkul til den danske konge ifølge rentemesterregnskaberne, men derudover synes han ikke at have gjort sig bemærket i samme grad som tidligere.»🔻NB: Marcus Hess var en bror av ovennevnte Anders Hess (Hæss) (+ før 1605), rådmann i Helsingør, som i 1573 ble gift med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623): se her ovenfor under Buek:1840, det 4. NB merket med rød trekant for videre Hess-genealogi! – Med sin 2. hustru Marg. Surbeck hadde Marcus HESS en datter Lisbet Hess (+ senest 1630), som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, og som ble gift med dr. Leonhard Metzner von Salhausen (1571-1639): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» – etc. Se forøvrig under Schmaltz:1926 her nedenfor, kommentar avslutningsvis under NB 2 om Rappe-genealogi.
  • Neue Folge/NF: se Schwennicke.
  • Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Ved siden av Giessings fremstilling er dette den beste eller grundigste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som i det hele tatt er blitt skrevet. Fete typer i det følgende er ved A.S. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.» 🔻NB: Navnet  Mesing stammer altså fra prokansler Pontoppidan!] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende Spend-artikkel. Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «Mule» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Mese stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 (fete typer ved A.S.): «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. Hist. Medd. om København, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing». Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. 🔻 NB: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med «Litteratur», Klein:1923, under Hausmann (utdypende artikkel), hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK av Danmark må være den sannsynlige barnefaren – med NN Mule – til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend.
  • Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Side 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape… / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘kammerkopist’ hos Coadiutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne hvor mange av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C.J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland – Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE – HAUSMANN – PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» – evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt)? Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C.J Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls… / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.» 🔻NB: Jfr. i denne sammenheng bemerkninger og lenker i genealogi «Hausmann» under Karen v. Hausmann (1682-1749), som i 1697 ble gift med Frederik Christopher de Cicignon (1667 Bergen-1719), generalmajor, hvis mor, Anne Sophie v. Hagedorn (1636-1701), var en søsterdatter av Armgard Badenhoop (v. Badenhaupt), som ble gift med Christoffer Gabel (1617 Glückstadt-1673); og dessuten ble Anne Sophie v. Hagedorns mor, Anna Badenhoop (ca. 1612-80) gift 2. gang i 1664 med dikterpresten Johann Rist (1607 Ottensen ved Hamburg-67 Wedel/Holstein), hvis søster, nemlig, Geesche (Gesa) Rist ble gift i 1632 med organisten Heinrich Pape (men født i 1609 i Ratzeburg, + 1663 i Altona), sønn av Heinrich PAPE født i Steinkirchen, også han organist. (Det har nok eksistert mange forskjellige slekter Pape/von Pape/Papke…) Se også Papke-genealogi her ovenfor i stamtavlen under omtalen av geheimeråd Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)!
  • Poulsen, Henrik: «Ahlefeldt», i: Danmarks Adels Aarbog 1985, s. 505-717. S. 669: «F r e d e r i k von Ahlefeldt til Halvsøgård, Seestermüh, Arlevad, Stendorf og Nüchel, f. o. 1558… , tiltrådte myndig besiddelsen af Halvsøgård og Seestermüh og tog bolig på Åretoft ved Søgård, var 1588 i Padua, opholdt sig, ledsaget af Sivert Grubbe, i Venedig, Wien, Komorn og Prag, vendte hjem Mikkelsdag 1589, 1592 hertugelig holsten-gottorpsk råd, 1597 amtmand i Åbenrå, købte 1596 Arvevad [sic; trykkfeil for Arlevad], var 1603 ved hertug Johan Adolph’s hylding i Hamburg, købte 1605 Stendorf, + 1607, begravet tirsdag efter 4 søndag i advent, 22 dec. 1607; gift 1° 28 jan. 1582 på Breitenburh m. Catharine Rantzau (F.: statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle), f. 13 dec. 1563 i Segeberg, + 26 maj 1587 på Aaretoft; [svært problematisk:] 2° 7 febr. 1592 m. Dorothea Blome (F.: Didrik Blome til Hornstorf og Elsabe Rantzau), f. 21 febr. 1575, købte 1616 af Otto Blome godset Rastorf med landsbyerne Rosenfeld og Passau, + efter 1623. —Børn:» Og barn er det av begge disse ekteskap. Men: Det burde vel i denne relativt nye stamtavlen av 1985 ha stått. «~ 2° Dorothea NN»? Hvis da ikke Didrik Blome hadde to døtre, som begge het Dorothea! (Eller, mere tvilsomt, at én og samme Dorothea Blome var gift 3 ganger?) For ifølge Gether:1986-87 (som riktignok ble utgitt like etter Ahlefeldt-tavlen av 1985; – men på den annen side er Gethers dokumentasjon heller ikke nevnt i noen av de senere rettelser og tilføyelser i DAA!), s. 150 (Tavle IV) og 497, var Dorothea Blome (+ 1664!) (datter av amtmannen i Tønder 1595-1608 Didrik BLOME) gift 1. gang med Daniel Reineke, kornskriver i Tønder – her viser Gether (s. 150) til «Andresen, Tondern, 274» og tilføyer uttrykkelig i tavlen (med referanse til den gamle, men på dette punkt likelydende Ahlefeldt-tavle i DAA: «(ikke i overensstemmelse med D. A. A. (1935), 24)» – og gift 2. gang med Rickert Rickertsen, amtsskriver hos riksråd Henrik Lykke i Vordingborg (~ 1° NN)❗️Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Lykke. Denne Henrik Lykke var en tremenning av den Falk Lykke (1583-1650), som omtales i innledningen til genealogi «Scheel (Scheele)», og hans datter, Anne Lykke (1595-1641), var gift 1. gang med Cai Rantzau til Rantzausholm (1591-1623) (se https://www.geni.com/people/Cai-Rantzau-til-Rantzausholm/6000000012780398699), en sønn av Breide Henriksen RANTZAU (mor: Christine v. Halle) og Sofie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»; og 2. gang med Knud Ulfeldt til Ullerup og Hverringe (1600-46) (~ 2° Kirstine von Lützow [1615-93], kammerpike hos prinsesse Magdalene Sibylla og en datter av Hartvig v. LÜTZOW og Anna Hartvigsdatter von Schack. Og som enke etter sin første mann var hun, Anne LYKKE (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Lykke), elskerinnen til (den utvalgte) prins Christian av Danmark (1603-47) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark), som i 1634 ble gift med Magdalene Sibylla av Sachsen. – Men AHLEFELDTS 1. ekteskap er uproblematisk, og det første barnet han fikk med Catharine RANTZAU, Anna v. Ahlefeldt (1583 Seestermüh-1606), ble i 1602 gift med Joakim Rantzau til Löhrstorf (1576-1614) (~ 2° i 1607 med Helvig Rathlau) og ble med ham mor til Kath. v. Rantzau, som i ekteskap med Daniel Rantzau ble mor til Anna Rantzau, som giftet seg med August Fr. v. Plessen. Deres datter Abel Magdalene v. PLESSEN ble gift med den i stamtavlen omtalte Thomas v. Wetken til Trenthorst osv. Så fikk AHLEFELDT to sønner i sitt 1. ekteskap, hvorav her kan nevnes den førstefødte, Hans v. Ahlefeldt til Stendorf (1584 Flensburg-1640/42), 1598 immatr. i Siena og Padua og 1602 «af faderen anbefalet til kurfyrsten av Sachsen». Gift med Margrethe Buchwald, som 1642 kjøpte Nütschau, datter av Hans BUCHWALD til Muggesfelde og Abel von der Wisch. Av deres barn var bl.a. den i stamtavlen omtalte sønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup og datteren Anna Margrethe v. Ahlefeldt, som i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Echoff og Goldenitz, hvis 2. svigerdatter var Abel Kathrine von Brüggemann❗️(Om Dietrich BLOMES datter av 2. ekteskap med Margarethe Clare, Catharine Blome, som giftet seg i Kiel i 1604 med Amelung von Lengerke dem Jüngeren: se her ovenfor i litteraturlisten under Hintze:1929.) (Fortsettes.)
  • Prange, Wolfgang: Enstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift für Schleswig-Holsteinische Geschichte 1966, s. 121-175. – Jeg har i en email til Jan-Uwe Schadendorf takket for hans fine nettside Alt-Bramstedt, men også gjort ham oppmerksom på ovennevnte studie av Alfred W. Hein: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 93, som jeg mener – i sammenheng med særlig Pranges artikkel – sannsynliggjør, at Vibeke Kruse snarere må tilhøre den kjente LÜNEBURG-slekt, enn dén familie eller «slekt» i BRAMTSTEDT (utover søskenparet Henrich og Wieb[e]ke Kruse – som jo har en viss tilknytning til dette sted), som Schadenforf peker på som Vibeke Kruses❗️Dessverre mener Schadendorf stadig at han har rett, men uten i sitt svar til meg å berøre nærmere mine synspunkter og litteraturhenvisninger. Den her nyttige lenke til den eminente historiker Wolfgang Pranges artikkel er hentet fra nettopp Jan-Uwe Schadendorfs informative nettside: Se http://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt
  • Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! 🦋(Tilføyelse av 10. oktober 2019: Jeg oppdaget idag, at den tyske Wikipedia-artikkel om slekten v. Schele fra Osnabrück er blitt korrigert den 30. juli 2019 m.h.t. den tidligere feilaktige beskrivelse av Schele-våpenet som et «fallgitter». Flott! Men illustrasjonene (og alle illustrasjonene i farger er hentet fra Siebmachers Wappenbuch) er fremdeles villedende, ikke minst den store «festeringen», som er malplassert på turnérkragen (!) – som altså ikke er å forstå som det «øvre parti av et fallgitter» – for likesom å fremheve – på denne utvilsomt falske måte – at man står overfor et «fallgitter». Men endelig – nå gjengir altså den tyske Wikipedia-artikkel helt korrekt våpenbeskrivelse som følger:)🦋 De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule – på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte – slektens heraldiske tilknytning til bispedømmet Paderborns kors-våpen. Og en turnérkrage er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at en edelherre von Grove, en yngre sønn, giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. (At den tyske Wikipedia-artikkel stadig feilaktig omtaler de von Schele i Osnabrück til adskillelse fra navnebrødrene i det Paderbornske, vil etter hvert bli grundig behandlet! Men se inntil videre hér: de oversiktlige tavlene til den ikke alltid pålitelige A. Fahne [se https://de.wikipedia.org/wiki/Anton_Fahne]. 🦋[Rabode de Schele herr zu Raden {+ 1358}, ble ikke gift med «Palmerta», men Kunigunde von Schlon, og disse to var ikke foreldre til fyrstebiskop Johannes av Lübeck og dennes søster Elisabeth Schele: se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke».] Ja, se FAHNE om tilknytningen til Paderborn; og forøvrig – med mye riktig genealogi)🦋: https://books.google.de/books?id=ZJtfAAAAcAAJ&pg=PA349#v=onepage&q&f=false.) Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes straks: at de egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. (Se den tyske Wikipedia-artikkel med ny og riktig våpenbeskrivelse, men med gale illustrasjoner her: https://de.wikipedia.org/wiki/Schele.) – Portrettet av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen er hentet fra Klaus J. Bade, Horst-Rüdiger Jarck, Anton Schindling (utgivere): Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen (Bissendorf 1990), s. 252. Se teksten under fotografiet, hvor det fremgår, at maleriet er fotografert av St. Kube, Greven. Og legg særlig merke til, at det korrekte Schele-våpen er malt portrettet av Georg von SCHELE (1771-1844) («Privatbesitz Hans Kellermann Schelenburg») helt øverst til høyre. (Se til sammenligning den tyske Wikipedia-artikkel om Georg v. Schele med videre henvisninger/lenker her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele; og bemerk at alle disse tyske Wikipedia-artiklene dessverre gjengir galt våpen, nemlig det forvanskede fallgitter-våpenet!) – Det er snakk om friherrene v. Scheles alliansevåpen, men 1. og 4. felt viser helt utvetydig det korrekte Schele-våpen med kors og turnérkrage (og ikke noe forvansket «fallgitter»-våpen)! Legg også merke til den eiendommelige «Prinseluen» over adelskronen. Som atter bekrefter slekten von Scheles fortid som bygrever av Paderborn – og som sådanne av en ministerialslekt, men av det edelherrelige hus von Grove. – Det korrekte våpen sees på maleriet øverst til høyre 👁⬇️👁:
  • Samme bok om Schelenburg/Schledehausen, s. 253 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Georg Viktor Friedrich Diedrich v. Schele wurde am 8. November 1771 in Osnabrück geboren als zweites Kind des Drosten zu Wittlage und Hunteburg Ludwig Clamor v. Schele, der 1774 nach den kinderlosen Tod seines Onkels, des Generals Johann Daniel v. Schele, die Schelenburg erbte. Seine Mutter Clara v. Münster war eine Stiefschwester des bekannten hannoverschen Staatsmanns Ernst Friedrich Herbert Graf v. Münster, zu dessen Verdiensten die Vergrößerung und Erhebung  Hannovers zum Königreich auf dem Wiener Kongreß gehört. … // Im Februar 1795 vermählte sich Georg v. Schele mit der siebzehnjährigen Charlotte v. Ledebur, Tochter des Kammerherrn Ernst August v. Ledebur zu Arenshorst. Charlotte v. Ledebur war das, was man eine gute Partie zu nennen pflegt, eröffneten sich ihr doch Erbaussichten auf den großen ehemals v. Nehemschen Güterbesitz im Osnabrückischen und auf ein ebenfalls nicht unbeträchtliches Kapitalvermögen ihrer Großmutter Charlotte Elisabeth v. Nehem. Diese verlangte allerdings, daß das junge Paar seinen Wohnsitz bei ihr in Osnabrück nahm, so daß Schele keine andere Wahl blieb, als schon nach knapp zwei Jahren wieder seine Entlassung aus dem hannoverschen Staatsdienst zu erbitten. Er hat diesen Schritt später oft bereut. / Nach dem Tode der frau v. Nehem zog er 1799 mit seiner Frau nach Hannover.» S. 255: «Der Schwerpunkt der hannoverschen Regierung lag damals in LondonVon dort aus leitete Graf Münster die Geschicke des Landes als Staats- und Kabinettsminister bei der Person des Königs und Chef der deutschen Kanzlei, der Form nach zwar nur Kollege der Minister in Hannover, tatsächlich durch das Vertrauen des Königs aber ein Chefminister. Er wiegte sich in dem Glauben, er könne ohne Schwierigkeiten von England aus die Regierung in Hannover leiten.» S. 259: «Am 20. Juni 1837 starb in London König Wilhelm IV. von Großbritannien und Hannover. Unterschiedliche Thronfolgeordnungen in den beiden Ländern lösten die seit 1714 bestehende Personalunion. In England bestieg des Königs Nichte, Viktoria, den Thron, in Hannover sein sechsundsechzigjähriger Bruder, Ernst August Herzog von Cumberland. Der neue Landesherr traf am 28. in Hannover ein. Er beriet sich noch am gleichen Tag mit Schele, der zur sofortigen Aktion drängte, während der König noch einmal durch eine Kommission die Rechtlage prüfen lassen wollte.» S. 261: «Im Sommer 1839 war Schele wohl die am meisten gehaßte Persönlichkeit nicht nur im Königreich, sondern weit darüber hinaus.» Nok om den reaksjonære statsminister v. Schele på dette sted. (Hentet fra artikkelen i «900 Jahre Schledehausen», «Die Freiherrn von Schele zu Schelenburg: Georg, Eduard und Arnold von Schele» av Hans-Joachim Behr.) 👁 – Lenke til gjengivelse i farger – ikke av ovennevnte friherrer v. Scheles alliansevåpen, men av selve Schele-våpenet (som det også ble ført av biskop Johannes av Lübeck med flere) finnes her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/
  • Schmaltz, Friedrich: «Rostocker Ehen in alter Zeit», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band (bind) 90 (1926), s. 186-210. Finnes utlagt på nettet her http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571. S. 190 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «So führt auch Anna Sossenheimer († 1575), die Witwe des Wandschneiders und Ratmanns Johann Grote († 1557), das Geschäft ihres Mannes weiter. In einem Reichs-Kammergerichts-Prozeß wird eine Zitation, deren Annahme sie verweigert, “auf den Tisch, da sie Gewand abzuschneiden pflegt”, niedergelegt. Daraus ersehen wir zugleich, daß diese vornehme und reiche Dame ) ihre Kunden selbst bediente, was übrigens Dietz in seiner Frankfurter Handelsgeschichte auch für die Heimatstadt ihres Geschlechtes von den dortigen Patriziern nachweist.». Note 2: «Sie brachte ihrem Manne außer Grundbesitz in der Stadt das Gut Harmsdorf und die Nutzung der halben Warnow bis zur Brücke in Schwaan und daran liegende Wiesen zu. Ihre Familie hatte in Frankfurt a. M. den vornehmsten Geschlechtergesellschaften der Frauensteiner und Alt-Limpurger angehört und galt als adlig, wie ihr Vater allgemein in Rostock Junker Cuntz genannt wurde, nebenbei ist sie, soweit mir bisher bekannt, die einzige unter den Rostocker Frauen, die nicht wie die übrigen mit ihres Mannes Siegel, sondern mit ihrem eigenen, das ihr Wappen und ihre Initialen zeigt, siegelt. / Es erscheint übrigens nicht überflüssig, zu bemerken, daß Wand- oder Gewandschneider Tuchhändler sind, die dem ersten Stande angehören und ratsfähig sind, nicht etwa, wie oft angenommen wird, Leute, die das Schneiderhandwerk betreiben. Diese heißen Schneider oder in früherer Zeit Schröder.» – Her i Norge begås ofte nettopp denne sammenblanding, fx. når man knytter den første Reichwein i Norge til en «skredder» fra Marburg. 🔻NB1: S. 197 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Andererseits verschmähte es auch der Adel nicht, sich mit den Bürgerfamilien zu verschwägern. Und nicht nur solche Adlige taten das, die sich selbst in der Stadt niedergelassen und das Bürgerrecht erworben hatten, wie etwa der Ratmann Vicko Alkun († vor 1368), der Bürger Ulrich von Reden († vor 1566), der Bürgermeister (seit 1574) Christoffer Bützow und der Ratmann (seit 1576) Christoffer Gentschow, vielleicht auch der Ratmann Conrad Unruhe († 1403/6). 1384 begegnet der Knappe Arnd von Gummern als Ehemann der Grete, Tochter des Ratmanns L. Gotland; 1395 der Ritter Matthias Axekow als Ehemann der Geseke, Tochter des Bürgermeisters Engelbert Katzow. Der Hinrich Moltcke, dessen Ehefrau Elisabet von den Bürgermeistern Arnold Kröpelin und Johann von Kyritz beerbt wird, und der Henneke Moltcke, der 1408 Ehemann der Gertrud Unruhe, Witwe des Ratmanns Lambert Kröpelin ist, dürften der Adelsfamilie angehört haben. Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557] und der Anna Sossenheimer [+ 1575, en datter av Cunz SOSSENHEIMER og Armgard Wulf, «mit der er die Hälfte der Oberwarnow, das Gut Harmstorf und ein Haus gegenüber dem Heiligen Geist erhält» – ifølge Möhlmann] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm. Letzterer war in erster Ehe mit Anna Frese, Tochter des Ratmanns Jaspar Frese, verheiratet, und der Vetter derselben, der wiederholt genannte Claus Frese, Metken Sohn, in erster kinderloser Ehe von 1576-1589 mit der “edlen und tugendsamen” Lucia Pren, wohl einer Tochter des 1578 verstorbenen Jochim Pren auf Gubkow, der auch in Rostock Grundbesitz hatte. Wenigstens läßt ihr ein Achim Pren 1500 Gulden Brautschatz auszahlen, woraus zugleich erhellt, daß es sich keineswegs um ein verarmtes adliges Fräulein handelte. Auch die Ilsabe Weltzin, Schwester des Christoff Weltzin, die um 1582 den Rostocker Bürger Hermann Prenger und danach um 1586 den Brauer Jakob Koch heiratete, war nach ihrer eigenen Aussage “eine Adelsperson”. Und obwohl ja Rostock kein eigentliches, wie anderswo in [s. 198:] geschlossenen Gesellschaften zusammengefaßtes Patriziat besaß, galten diese Ehen als ebenbürtig. Wenigstens wird der Sohn der Margaret Grote und des Jürgen Schenk, Johann Schenk, 1575 vom hessischen Landgrafen – er studierte damals in Marburg – als Edelknabe an den mecklenburgischen Hof empfohlen, und die Gentschowschen und Barnerschen Kinder gelten zweifellos als adlig. Enkel des Gentschowschen Ehepaares sind z. B. der Junker Hans Christian Rappe auf Beselin [se NB 2 her nedenfor merket med rød trekant!] und die Klosterjungfrau Margarete Rappe in Dobbertin ).» Note 6: «Ein merkwürdiges Beispiel dafür, daß man sich mitunter auch in vornehmen Kreisen über die Frage der Herkunft völlig hinwegseten konnte, bietet eine allerdings nicht zu den Rostocker Ehen gehörige Ehe. Der Bruder des genannten Rostocker Brauers Junker Jürgen Schenk, der herzogliche Sekretär, Dompropst und dann auch Bürgermeister von Güstrow, Sebastian Schenk († 1546) heiratete die Witwe eines Dr. Schwarzwälder, die auch ihn überlebte. Nach ihrem Tode traten die Erben eines Wismarschen Arztes, Dr. Hellewetter, mit dem Anspruch auf, sie seien deren Erben, da sie eine Bruderstochter des letzteren gewesen sei. Das war offenbar erfunden, wie Jürgen Schenk nachweisen kann, aber über ihre wirkliche Abkunft kann nichts Sicheres festgestellt werden. Die verbreitetste Lesart scheint gewesen zu sein, daß sie oberhalb Deutschlands, in Litauen geboren, von Kaufleuten erkauft und verschenkt und von Dr. Hellewetter als Junge verkleidet ins Land gebracht sei. Ein anderer Zeuge gibt freilich an, sie habe gut meißnisch gesprochen, und die Mägde hätten gesagt, sie sei binnen Leipzig geboren. Auch die Version übrigens lief um, daß sie eines getauften Juden Tochter gewesen. Jedenfalls wußten die nächsten Angehörigen dieser Frau, auf deren zweiter Hochzeit Herzog Heinrich in eigener Person erschien, nichts über deren Abkunft – und aller Wahrscheinlichkeit nach auch sie selber nichts.» 🔻NB 2: Ifølge Möhlmann:1975, s. 49, var NN Gentschow (mor: Anna Grote) i sitt ekteskap med Caspar Rappe mor til Burchard Christian (også kalt Christof Burchard) RAPPE, 1637, Hans Jürgen RAPPE, Junker, «auf Beselin erbgesessen, 1637, 51 erwähnt» og Margarete RAPPE, «1637 Klosterjungfrau zu Dobbertin». I 1638 sogte disse 3 søsken 1/8 av godset/rettighetene av/langs elven Oberwarnow, og Hans Jürgen v. Rappes sønn, offiseren Joachim Caspar v. RAPPE (ca. 1649-99) var kommandant på Fredriksten festning 1683 til 1699. Han var på Bergenhus festning i 1669, og tjenestegjorde som kapteinløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment fra 1670. I det samme år, 1670, fratrådte han tjenesten, men kom tilbake som generaladjutant i 1678 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Caspar_von_Rappe) og ble i ekteskap med NN v. Winterfeld far til Frederik Otto von Rappe (1679-1758), oberstløytnant, som giftet seg i 1728 med Dorthe Gjords (1686-), en datter av generaltollforvalter og trelasthandler i Christiania Gjord Andersen (se genealogi «Giord Andersen» her nedenfor) og Elisabeth Trane. Senere ble han stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, og hans hustru var en søster av Benedicte (Bente) Dorothea Giord(s) (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752), som allerede i 1704 hadde blitt gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1737): se Rappe-genealogi her ovenfor i stamtavlen samt genealogi «Scheel (Scheele)».
  • Schwennicke, Detlev: «Europäische Stammtafeln – Neue Folge» (fortsettes), ofte her (f.o.m. 2020) på denne nettsiden forenklet til/vist til som bare NF (Neue Folge) med fete typer.
  • Stutterheim, Eckart von: «ERFFA • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). S. 26ff (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): Heinrich den eldre von Erffa (1479-1524) til slottet Erffa osv. (mor: Ermgart [Elisabeth]  Herrin von Plesse) hadde i ekteskap med Margarethe von Brandenstein 4 eller 5 barn, hvorav eldste sønn og eldste datter var: 1) Hartmann von Erffa (+ 1531), medherre til slottet Erffa ~ 1° Ursula Huge (+ 1524), dtr. av NN HUGE og Anna NN til Greußen; ~ 2° Agnes von Farnrode, enke 5. mars 1531, dtr. av Dietrich von FARNRODE til Wenigenlupnitz og NN von Kutzleben. S. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge» osv. – som sitert her ovenfor under Buek:1840: se dér. Og 2)  Sibylle v. Erffa, 1523. S. 26: ~ „vor 19.10.1523 Hans Mönch (Münch), 1523. Hans Mönch klagt am 19.Oktober [sic] 1523 gegen die Brüder Hartmann, Heinrich und Hans v. Erffa in Vormundschaft seiner Frau Sibylle, ihrer Schwester, wegen Vorenthaltung ihres mütterlichen Erbes nach dem Tode ihrer Mutter.»  🔻NB 1: Hans d.e. von Erffa – sønn av Heinrich v. ERFFA til slottet Erffa, 1424 ridder, som falt ved Aussig 16. juni 1426, og Margarethe von Ebeleben (~ 2° Heinrich von Wintzingerode; ~ 3° Hans von WANGENHEIM) – hadde ifølge v. Stutterheim formodentlig («vermutlich») en søster Anna von Erffa, enke 1470, som var gift med Lutz von Wangenheim, 1448/1463, medherre til slottet Winterstein. S. 24: «Bei einem Verkauf von 10 Höfen im Dorf Sonneborn und 16 Acker Wiesen in Erffa am 24.August 1500 durch Heinrich v. Erffa an Hans v. Wangenheim nennt Heinrich diesen seinen Oheim. (Der verkaufte Besitz hatte vorher zum Leibgedinge von Heinrichs Frau Margarethe gehört.) Zu diesem Verkauf gibt Heinrichs Bruder Hans v. Erffa seine Einwilligung, der Hans v. Wangenheim ebenfalls als seinen Oheim bezeichnet. Hierauf stützt sich die, auch in der Familiengeschichte Wangenheim, 1874, Seite 331, geäußerte Vermutung, daß Anna, die mit Lutz v. Wangenheim verheiratete Mutter des Hans v. Wangenheim, eine geborene Erffa war.» Bemerk videre: Denne Hans von Wangenheim (+ ca. 1505) ble i ekteskap med Katharina von Nismitz far til Dorthee von WANGENHEIM, som ble gift med Stellanus von Scharffenstein, og dette ektepar fikk datteren Elisabeth v. SCHAFFENSTEIN, som i 1567 ble gift med Sebastian Janus von Eberstädt (1517-96), hvis sønn, Heinrich Werner JANUS von EBERSTÄDT (+ 1635), ble gift med Martha Agnes von Erffa, i live i 1610, datter av Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle), til Osmarsleben ved Güsten, medherre til Erffa, som 1581 var hoffmester for den unge hertug Otto Heinrich von Braunschweig-Lüneburg, så hoffmester for hertug Wilhelms sønner Ernst og August, hvem han 1583 til 88 fulgte til Wittenberg. Han ble 1588 hertug Wilhelms hoffråd. 1590 ble han utnevnt av kurfyrst Christian av Sachsen til «Hauptmann in Wittenberg». Og særlig viktig: Etter kurfyrstens død vendte han tilbake til Braunschweig og var fra 1593 til sin død statholder i CELLE❗️Han ble gift 1. gang i Schermke i 1588 med Anna (også kalt Anna Hedwig: se nedenfor) von der ASSEBURG [s. 31: «+ im ersten Kindbett {!} Haus Meinersen 5.6.1591, begr. Celle, Pfarrkirche»], datter av keiserlig oberst Johann v. d. Asseburg til Neindorf og Clara von Cramm) og 2. hustru (~ 1593) Martha BOCK (und Polach), dtr. av kursachsisk geheimeråd Abraham Bock til Klipphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Bock) og Elisabeth PFLUGK (som v. Stutterheim skriver navnet), dtr. av Valentin PFLUG til Knautheim og Barbara v. Schönberg. Denne Martha eller Margarethe BOCK (+ etter 1610) hadde 1. gang vært gift med Johann Gebhard von Hoym (+ 1590 Stecklenberg). – Ifølge Stutterheim døde altså Anna v. der Asseburg i første (!) barselseng, dvs.: etter at det éneste barnet, sønnen Christian, ble født i «Haus Meinersen 22.5.1591». Han, Christian v. Erffa, ble forresten gift («Eheberedung 30.4.1620», altså noe etter denne dato) med Anna Margarethe v. Wangenheim (+ 1674), dtr. av Jobst v. WANGENHEIM zu Wangenheim og Maria Treusch v. Buttlar. Men viktigst i denne sammenheng er dette, at  v. Stutterheim oppfører Christian som det éneste barnet av dette 1. ekteskap, og uttrykkelig hevder, at moren, Anna v. der Asseburg, døde i «ersten Kindbett», hvilket skulle utelukke en datter KUNIGUNDE VON ERFFA, som nemlig giftet seg med professor i Leipzig, Balthasar Casper WESSLING, hvis datter, Anna (!) Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), giftet seg med Johan LANGEMACH (1592 Kiel-1645 sst.) og ble svigermor til Hans FOLCKERSAHM: se genealogi «Scheel (Scheele)». Om nå dette var tilfelle❗️ For ifølge Arnfinn Horne, som står bak «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» (lenke: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok) er det dokumentert, at Kunigunde var en datter av 1. ekteskap. Jeg ringte forfatteren, Arnfinn Horne, og på mitt spørsmål: om han selv hadde sjekket kildene m.h.t. Kunigunde v. Erffa, kunne han absolutt bekrefte, at dét hadde han gjort, for han hadde svært god greie på datamaskiner, og han søkte opp kildebelegg gjennom kirkebøker og databaser til mormonene utlagt på nettet, kunne han forsikre meg om i denne henseende. Men så var det plutselig slik, at han egentlig var på reisefot og skulle til USA en tur, så om jeg kunne ringe ham opp etter en uke, så ville vi kunne få mye bedre tid til en utdypende samtale. Men da en uke var gått, tok han ikke telefonen, og plutselig – i tillegg! – forsvant fra nettet to nettsider med viktige opplysninger, som jeg hadde funnet om aktuelle emne, nemlig et «GENi»-innlegg (ved en anonym «Private User»), som bekreftet Hornes data, og endatil et slags «offisielt», tysk dokument, som bekreftet dr. Wesslings stilling som professor i Leipzig. Og denne sistnevnte nettside var blitt tatt bort fra nettet uten at jeg hadde fått tatt utskrift, men GENi-siden tok jeg utskrift av i tide, nemlig den 19. juli 2017. Dér hevdes Christian v. Erffa å ha blitt født i 1591, det samme år som moren, Anna v. der Asseburg, døde, og at hun ble født «circa 1553». Og denne Christian, som var sachsen-coburgsk råd, oppføres som helbror av «Kunigunde Wessling» og Georg Moritz v. Erffa! Dessuten finnes nå utlagt på nettet en annen (?) «Private User» tilknyttet GENi, som «May 14, 2018» opplyser, at heller ikke denne anonyme skribent kjenner til Kunigunde v. Erffa, men at Anna v. der Asseburg egentlig het Anna Hedwig v. der Asseburg, født «ca. 1552», ikke «ca. 1551», og at hun døde i 1592! Hvilket jo skaper en sterk usikkerhet vedrørende v. Stutterheims opplysning om, at hun døde i sin første barselseng den 5. juni 1591, ikke desto mindre fordi dette siste GENi-innlegget også hevder, at Anna Hedwig v. der Asseburg var mor til hele 4 sønner: 1) Georg Moritz II v ERFFA (født ca. 1590!); 2) Hans Hartmann II v. Erffa (1591 [!]-1632), 3) Christian v. Erffa (1592 [!]-1637) og 4) Wilhelm v. Erffa (+ 1631). Det ser altså ut til å måtte (?) bero på en eldre og uriktig kilde, at Anna Hedwig v. der Asseburg døde i juni 1591 – og/eller – i hvert fall – at hun døde «im Ersten Kindbett» – nemlig i: «Haus Meinersen 5.6., begr. Celle, Pfarrkirche 80», hvor denne note 80 viser til «Archiv Ahorn V A 1 Nr.9.», men uten at det sies noe mer om et slikt arkiv under «Nachweis der Fundstellen» (hvor det dog presiseres, at det dér bare er anført «Mehrfach benutzte Literatur»). Men hadde hun så i virkeligheten hele fire sønner, kan hun sannelig også ha hatt en datter! Som kjent finnes døtre i eldre tid ikke så ofte kildebelagt som menn. Men mye taler for, at Kunigunde v. Erffa må ha vært en datter av Hans Hartmann v. Erffa og Anna v. der Asseburg, fx. dette, at Kunigunde v. Erffas datter med dr. jur. og kurfyrstelig råd, prof. Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), Anna WESSLING (1692 Leipzig-44 Kiel), synes å ha blitt oppkalt etter sin antatte og/eller på visse steder oppførte mormor, Anna v. der Asseburg. Dessuten blir det herved lett forklarlig, hvorfor slekten Scheels første ledd i Danmark får en så livlig tilstedeværelse, eller når et slags genealogisk «kokepunkt» i Odense, særlig i møtet med slekten Langemach, hvorfor også Vandlinggård ved Haderslev blir et nytt brennpunkt for den genealogiske oppklaring av familien Scheels forbindelsen til slekten Reventlow, ja, nettopp ved den genealogiske sammenheng med slekten Erffa blir en rekke forhold så mye lettere å forklare: jfr. genealogi «Scheel (Scheele)»)! Sett i lys av den ennå ikke behandlede, scheelske middelaldergenealogi, er det kanskje på sin plass – her – å nevne, at fx. grener av den store slekt von der Asseburg er Schele-ætlinger, for ikke å snakke om de utallige von Grove-ætlinger i både den tyske adel og i de europeiske fyrstehus. (Disse forhold vil bli drøftet senere, først under den kommende behandling av biskop Johann av Lübecks nærmeste famile, siden under behandlingen av slekten Schele dictus Luscus i Minden og Paderborn, i Osnabrück, Lüneburg og Kiel (og flere steder). 🔻NB 2: I byen Celle var på denne tid en gren av slekten SCHELE virksom (fortsettes)!🔻NB 3: Ifølge litteraturen (B.U. Hucker kjenner [i 1971] dog bare Elzeke Scheles fornavn: men se nedenfor under kommentarene til Witzendorff:1952) var antagelig moren til Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, en Monnik [ifølge Hucker], og da denne Sophia nevnes «Domine» 1314, og også nevnes 1324, passer det kronologisk godt, at hun kan ha vært en datter av ridderen Lippold genannt Monnik, som hadde en datter Marg. MONNIK nevnt 1337 og gift før 1299 med Gerhard II von Bederkesa, hvis bror, Johan. IV Lowe (Leue) v. Bederkesa, var gift med NN von Rhade, en søster av Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, 1324/59❗️En bror av Marg. Monnik var dessuten Henric Monikk, som var far til Johann Mönch (+ 1397), domprost i Bremen og 1395 bispekandidat, og Lippold de Monick anders gheheten van der Helle, 1397, som førte en ørn (lignende den tyske riksørn) i sitt våpen. Og kanskje var disse brødres søster Agnes v. der Hellen (!) genannt Monig, som var gift med Heinrich v. der Lieth, 1366. – Ifølge Hucker:1971, s. 86, opprettet domprosten et testamente: Reg. nr. 50: «1397 Juni 28 / Johann Monik, Dompropst zu Bremen, errichtet sein Testament und Vermacht unter anderen dem Thietmar von Rhade (Dittmar van Rode) sein Streitroß [stridshest] (vaebtezet pert), seinem Bruder Lippold von der Helle ein edles Pferd.» Thietmar IV v. Rhade var 1359 væpner, men sies i Huckers stamtavle å være nevnt 1324/59 (han var en farbror av Lippold II v. Rhade, 1377/1412, væpner (knappe) 1388, som var gift med Elzeke Schele), så den Thietmar som ble testamentarisk tilgodesett med en stridshest, må være den fjernere slektning av den yngre linje, Thietmar V v. Rhade (+ før 1410), Dekan til St. Andreas i Verden, 1388/1402. Og domprostens bror, Lippold de Monick gen. van der Helle, hadde to sønner, Hinrick de Monick, 1406 knappe (væpner) og dennes bror Johan (Monnik), som også var væpner ifølge «Urkundebuch des Klosters Lilienthal 1232-1500», urkunde nr. 348 av 15. juni 1404, hvor Lippold og hans to sønner nevnes i forbindelse med en eiendomsoverdragelse: «Wy Lippolt de Monick anders gheheten van der Helle unde wy Hinrick unde Johan, brodere, desses / sulves Lippoldes sonen, knapen, bekennen unde betughen openbare vor alles weme an dessen breve…» osv. Luneberg Mushard skriver om slekten i sin «Monumenta Nobilitatis Antiqvæ Familiarum Illustrium…» (1708/faksimileutgivelse Berlin 1905), s. 284: «Anno 1460. ohngefehr ist der letzte [?] dieses Geschlechts Herr Hinrich von der Hellen / zum Strukenborstel erbgesessen / gestorben / dessen Tochter Peleke von der Hellen / herrn Jürgen Lütken in Hamelwürden / ehelich vertrauet worden. Er liegt begraben auff dem Kirch-hofe zu Otterstede / wovon folgendes Epithaphium vor der Zeit ausser / nun aber in der Kirchen zu finden: Hier vor düssen Stein ligt begraven Hinrick de Mönnick de sonst genömt van der Hellen. Was de letzte [?] van dessen Stamme. Des Seele Gott gnädig sy.» Men var han virkelig den siste? Eller kan slekten ha levet videre (ikke i det bremiske, men i Hamburg eller Hamburgs omland) – evt. kognatisk – frem til Heinrich Mönch (Monnik/Monk) (+ 1489), hvis sønn 1552/64 het Heinrich Monnick (!) (Münch) genannt Schele og hadde umyndige brødre? 🔻NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Beckhausen (~ Margrethe Klencke❗️), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I); – og broren Hartke Münnichs hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616/17) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen!) og 1. hustru Anna Hadewig og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid von Ripperda❗️Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Kater:1995, det 1. NB merket med rød trekant!
  • Thaulow, Th.: «Slægterne Thaulow» (Kbh. 1922). S. 21f om Jørgen Bertelsen Thaulow (1606-80) (fete typer ved A.S.): «For Helbredets Skyld gik han derefter til Fods gennem Holsten og Slesvig til Kolding, hvor han i 6 Uger opholdt sig hos sine Söskende. Hans Hensigt var nu igen at rejse til Udlandet for at fortsætte sine Studier, men under et Ophold paa Fyn tilböd Biskop Hans Mikkelsen ham Rectoratet over Skolen i Nyköbing Falster. J. Th. sagde ja og avlagde Rectoreden den 26/5 1632. Kort Tid herefter tilböd Rigsraad Erik Juel til Hundsmark [vel: Hundsbæk] ham Stillingen som Hovmester for sin Söstersön Niels Vind [til Grundet] paa dennes Udenlandsrejse. Dette tilbud kunde J. Th. ikke sige nej til, og den 25/7 1633 nedlagde han Rectoratet og drog to Dage efter over Fyen, Viborg, Skive til Torpegaard, hvor Niels Vind boede. Den 22/5 drog han afsted med sin Myndling paa en 5-aarig Rejse til Nederlandene, England, Frankrig, Schweitz og Italien. … 1638 vendte han hjem, og Biskop Hans Mikkelsen beskikkede ham straks som Conrector ved Odense Skole, i hvilken Stilling han indsættes den 2/5 1638. 2 Dage herefter rejste han til Köbenhavn og tog Attestats, og Aaret efter den 21/5 1639 fik han Magistergraden og beskikkes nu til et nyoprettet Professorat ved Odense Skole som Professor ethices og eloquentia, 33 Aar gl.» S. 23 (og understrekningene i det følgende stammer fra originalteksten, bortsett fra de understrekete datoer, som skyldes telefonnummereffekten; og fete typer er ved A.S.): «J. T. var gift 4 Gange. / 1) Karen Villumsdatter (Chr. Gjersing [dvs. Gjessing!] kalder hende Catharina), en Borgmesterenke af Odense. … 2) Margrethe Jeremiasdatter Wulf, Datter af Slotsforvalter og Slotsskriver Jeremias Hansön Wulf paa Koldinghus og Hustru Anneken Hermansdatter Reiminck. De blev gift den 10/10 1652. Hun döde den 5/1 1656 og efterlod 1 Sön og 2 Dötre (Sösteren se S. 33). 3) Den 6/2 1657 trolovede Biskoppen ham med den 54-aarige Catharina Hansdatter Brun og viede dem den 5/4 1657. Hun var datter af Lector theologiæ Hans Brun og Hustru Marine Christophersdatter Bang. Catharina Brun havde været gift 1’ med Stiftsskriver Peder Rasmussen Balslöv, död 1632, 2’ 1640 m. Professor ved Odense Gymnasium Jens Povelsen Vinding, f. 1609 död 1655, Broder til Etatsraad Poul Winding (S. 34), en Sönnesön af Raadmand Jens Poulsen i Kolding. Hun döde selv den 26/12 1662, 59 Aar gl. … 4) Den 6/1 1664 blev han gift med Else Jörgensdatter Mule, Datter af Borgemester i Odense Jörgen Mule og Hustru Barbara Mogensdatter Rosenvinge, Enke efter Raadmand Herman Hahn + 9/5 1660, og Söster til Assessor Hans Mule. Hun döde den 20/2 1687.» 🔻NB 1: Med sin 2. hustru, Marg. Wulf, hadde mag. Jørgen Taulov også en 3. datter, som slektshistorieforfatterTh. Thaulow tydeligvis ikke har kjent til, nemlig Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som i 1674 ble gift med Jørgen Hermansen Hahne (1647-1699), professor, dr. med., sønn av Herman HAHNE (1608-60), rdm. i Odense 1654-60, og Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614-87), som i 1664 ble professor Jørgen Bertelsen Taulovs 4. hustru! Og dette ektepars sønn, Jørgen Hahn(e) (1678 Odense-1730 sst.), ble gift med Mathianette Brochmand (1675 Ribe-1756 Odense), dtr. av Wilhelm Brochmand (1630 Kiel-87 Ribe), borgermester i Ribe (og Margrethe Hansdatter Schack [Skock]), sønn av Herman Rasmussen BROCHMAND (Brockmann) (1598 Køge-død i Kiel), hvis mor var Bodil Jacobsdatter Truelsen (1561 Kbh.-1619 sst.) (mor: NN Perdersdatter Dringelberg), som 2. gang i 1605 ble gift med Iver Christophersen Schoeller (Schöller) (ca. 1568 Ribe-1620 Køge)! Mathianette (Marthinette?) Brochmand hadde en søster, Anna Dorthea Brochmand (født i Ribe, + 1727), som ble gift i 1682 med mag. Laurits Christensen Aagaard (1656-1711), sogneprest i Helsingør. 🔻NB 2: Ovennevnte Bodil JACOBSDATTER hadde mange barn, bl.a. dr. theol. Jesper Rasmussen Brochmand (1585 Køge-1652 Kbh.), biskop over Sjællands stift, som i 1611 ble gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg (1581 Aalborg-1661), og Hans Rasmussen Brochmand (1594-1638), dr. theol. og prof. ved Universitetet, som i 1623 i Kbh. ble gift med Drude Thomasdatter Finke (1604-71), hvis datter Søster Brochmand (1629-93) ble gift 1. gang i 1651 med mag. Morten Grum (+ 1652), slottsprest i Kbh. og2. gang i 1655 med mag. Mich(a)el TISDORPH (1628-1701) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Præst/Mikkel_Henriksen_Tisdorph), sogneprest ved St. Nicolaj kirke i Kbh. og fetter av Karen Tisdorph (1632-1712), som i 1661 ble gift med Laurits Henriksen Hjort (1629/31-75), hvis sønn Henrik Hjorth (1666-) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), datter av Marcus SCHEEL og Susanna von Holten: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Conradi» her nedenfor: Anna Maria SCHEELS datter, Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), ble gift før 1717 mer kaptein Morten Poulsen Koefoed, hvis svigerdatter var Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals)! 🔻NB 3: Ovennevnte Sille Tønnesdatter BALCHENBURG var en søster av Lambert Antonii Tønnesen Balchenborg, som i ekteskap med Anna Christensdatter Lund ble far til Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balchenborg (ca. 1630 Sunndal, Møre og Romsdal-70 Slangerup), som 1. gang ble gift med sogneprest Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop Thomas  Kingo (1634 Slangerup-1703 Odense): Jfr. Brinck-genealogi under genealogiene «Scheel (Scheele)» og – særlig – «Løwencron» her nedenfor, det 4. NB merket med rød trekant i den første serien av slike NB’er.
  • Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen von: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» – etc. – Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier; – til forskjell fra i Hamburg, var det ikke «forbud» mot adel eller adelige rettigheter i Lüneburg, hvor de førende slekter med borgerrett og privilegier besto av byens patrisiere og landadelsmenn fra byens oppland i skjønn forening), altså 1351 borger i Lüneburg, og gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. Stöterogge til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. TOPPENSTEDE, veksler i Lüneburg. Johann Scheles bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springitgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich SPRINGITGUT (+ 1393), far – evt. farfar – til bl.a. Johannes eller Johann SCHELE (1356/75 Hannover-1439), 1420-38 fyrstebiskop av Lübeck , keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og hans sekretær, som han også var for keiser Albrecht II av Habsburg, den første keiser av huset Habsburg. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre av Rahden, så hun var altså ikke en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «…er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså kanskje] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herr zu Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon, og derfor en bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen – uten spørsmålstegn – som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen – og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! – Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer – og masse nyere, tysk litteratur – beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen – et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold – som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand – som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn (og altså fyrstebispen av Paderborns tjenestemenn). Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de større herskaper, grevelige og edelherrelige, bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere og aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland, grevene av Schaumburg (Schauenburg), gjorde sin entré nettopp dér. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. Krag på Jylland (slekt), hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••♦️ LENKER: ♦️

REFERANSER (som alle også finnes plassert i stamtavleteksten): 1) Arnold Burenius; 2) Emsbüren; 3) Philipp Melanchton; 4) Magnus III av Mecklenburg-Schwerin; 5) utgått – men erstattet av ny lenke; 6) pave Hadrian VI; 7) slekten Bacmeister; 8) Martin v. der Meden:

🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓NB: En god nyhet for nettsiden axelscheel.net: I juni måned 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den  28. august  passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august, har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert. 

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk, særlig i Ohio i USA. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 19. november 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 🎯👁 84012 👁🎯, hvorav 18400 i Danmark, 14066 i Norge, 3939 i Frankrike, 3909 i Tyskland, 3618 i Ohio og – på en 8. plass – 2548 i California (og – på en 11. plass – 2182 i Storbritannia og – nede på en 34. plass – 363 i Sverige). Og årsgjennomsnittlig besøkstid ligger nå på 🧲👁 1. min. og 45 sek. 👁🧲

Følgende tegn ⛔️ benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. I denne sammenheng kan det vises til Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvingerMotstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag 2019) og bidraget til Axel Scheel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», s. 237-261. Her har redaktøren gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra  ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel om pris/frakt etc.: https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568. Og i forbindelse med utgivelsen har det kommet et par uttalelser, som i høy grad har gledet redaktør, forlag og bidragsytere – og uttalelsen til krigshistorikeren, dr. philos. Lars Borgersrud (🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lars_Borgersrud; 🔻NB: og se da gjerne også det anbefalelsesverdige intervju – i serien Portrettet – helt på slutten av artikkelen under «Eksterne lenker», hvor det finnes en lenke til dagsavisen.no «Lars Borgersrud sitt liv i krigen»🦋) er egentlig noe lenger, enn de to gjengitte avsnitt i det røde feltet her nedenfor, og avsluttes med disse ord – etter denne passasje: «Her er for første gang sabotører, milorg- og etterretningsfolk fra forskjellige politiske leire presentert sammen. Historiene er forskjellig[e]. Men ett synes likt og overrasker oss: De formidler nesten alle at de såkalte ‘ansvarlige’ i hjemme- og utefront ikke gjorde nok i kampen mot nazimonsteret.» Så følger altså disse ord: «Tidligere har slike synspunkter vært stemplet som ‘uansvarlige’. Det blåser nye vinder i okkupasjonslitteraturen! Det er sannelig på tide!» – Og uttalelsen til forstander Ervin Kohn om fredsprisvinneren Elie Wiesel og det ansvar redaktør Nanna Segelcke har påtatt seg, er vakre ord fra jødisk hold som varmer:

🔷CONRADI🔷 er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes byfogd Johan David Conradi (1708–1771). Tre av hans sønner bosatte seg i Norge, og to av dem har nålevende etterslekt som bærer navnet Conradi. Men: dette er ifølge visse norske oppslagsverk som Store norske leksikon o.l. Mest sannsynlig kom slekten Conradi fra Danzig, hvor nemlig den ovennevnte byfogds sannsynlige farfar, Daniel Conrad Conradi (+ 1695 i Riga) var født: men se mere om dette i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under en av de mange kommentarene der til Friis-Petersen:1932, hvor det også finnes en lenke til stamtavle over den i Sverige adlete gren av slekten. – Den norske slekt i utdrag:

  • Johan David Conradi (1708–1771), byfogd i Nibe på Jylland. Gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), dtr. av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann (1689 Nibe-1753).
    • Jørgen Agersborg Conradi (1752 Nibe–1785 Fredrikshald), tollforvalter i Fredrikshald. Gift i 1775 med Anna Sophia Berg (1749-1810), dtr. av NN. NB: Jørgen Agersborg C. hadde en eldre søster, Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals), som i 1780 ble gift med Hans Jørgen Koefoed (1728 Svaneke, Bornholm-85), sogneprest til Hassing, sønn av kaptein Morten Poulsen KOEFOED og Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), dtr. av Henrik HJORTH (1666-) (mor: Karen Ludvigsdatter Tisdorph) og Anne Maria Schell (Scheel) (1665/66-1740), dtr. av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten: se genealogi «Scheel (Scheele)» samt her like ovenfor i genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Thaulow:1922!
      • Johan David Conradi (1775–1822), overkrigskommissær og skattefogd i Christiania. Gift i 1802 i Akershus slottsmenighet med Anna Margrethe Boy (Boye) (1776 Aker-1831), dtr. av Jacob BOY og Jacobæa Marie Hiorth, dtr. av Povel (Poul) Hansen HIORT(H) (og Bolette Christine Stockfleth), sønn av Hans Gregersen Hiorth (1664 Nyborg-1730), prest i Steenstrup og Lunde 1688-1730, og Ellen Poulsdatter Boesen (1664 eller 1665-18. des. 1747; men også visse steder angitt født 1670 i Svendborg [?]): se mere om denne slekt Hiort(h) i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anne Dorte Scheels sønn, regimentskvartermester Valdemar Gustav (Woldemar Gustavus) Høg (ca. 1708-69), som i 1760 ble gift 2. gang med Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av kanselliråd Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, som også var en datter av Hans GREGERSEN HIORT(H) og Helene (Ellen) Boesen! En tredje datter var Bodild (Bolette) Hansdatter Hiort (1690-1767), som ble gift med Peder Jacob Hersleb (1689-1757), 1725 hoffpredikant i København, 1731-37 biskop i Cha., Akershus stift, hvor han etterfulgte den avsatte Bartholomæus Deichmann. Så bisp i København.
        • Johan Fredrik Conradi (1813–1852). Gift i 1841 med Carolina Emilie Angell (1814-91), dtr. av Lorentz ANGELL (1778-1860), stiftsprost i Trondheim, og Magdalene Marie B. Knudtzon (1786-1872): se slekten Angell.
      • Nils Jørgen Conradi (1776–1835), apoteker i Tønsberg. Gift i 1804 på Fredrikshald med Helene Kristine Henne (1783 Brunlanes-Tønsberg 1833), dtr. av sogneprest Andreas Christian HENNE og Kristine Bisgaard.
        • Andreas Chrisrian Conradi (1809–1868), lege og høygradsfrimurer, 1859 Ordførende Mester i Leoparden (etterfulgt i denne stilling i 1864 av nedennevnte Fredrik Adolf Haslund), 1863 Ordf. M. i Stuartlogen, ridder av Carl XIIIs orden 1867. Gift i 1833 med Gormine Sophie Gorm (1810 Horsens-83), dtr. av kjøpm., senere toller Jochum Carl GORM og Hedevig Sophie Bisgaard.
          • Johan Gottfried Conradi (1835–1919), lege i Kristiania. Fra 1902 det norske frimureris Styrende Mester og etterfulgte i 1905 kong Oscar II som Landsstormester for Norge. Gift i 1876 med Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-), dtr. av grosserer og konsul i Kristiansand, Gabriel BLOCK KIRSEBOM[1] (1814-86) i Kristiansand og Francisca (Fransiska) Birgitte Rode Bock (1821-1900) og altså søster av Gerda Francisca Kirsebom (1850 Kristiansand-81), som 17 år gammel ble forlovet med Oscar Mørch (1845-97) på et nyttårsball og gift med ham i Kristiansand den 11. mai 1871: se genealogi «Butenschøn»! Etter hennes tidlige død giftet han seg 2. gang i 1885 i Christiania med Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858 Cha.-1924), dtr. av fabrikkeier Knud Graah og nedennevnte Helene Marie Conradi. Lilla MØRCH født Graah flyttet som enke til sin sønn Ole Jacob Mørch (1889-1965) (~ 1920 Edle Smith [Smith av Tvedestrand]), disponent i A/S Knud Graah & Co., morfarens gamle forretning, og dennes helsøster, Helene Marie Mørch (1886-), var oppkalt etter sin mormor, Helene Marie Conradi, og ble i 1916 gift med gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883-1963), en bror av frimurer og senere NS-finansminister etc., Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz[2] (1878-1945), som var en sentral figur i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av i 1933. (Mere om slekten GRAAH finnes i genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)».)
            • Gabriel Kirsebom Conradi (1880-1949), sekr. i Utenriksdep. 1910, generalkonsul i London 1922. Bygget opp Nortraship i London sammen med norske shippingfolk i 1940, før Øivind LORENTZEN – og snart Ingolf Hysing Olsen – overtok rederiet uforandret, skjønt Lorentzen (se Lorentzen (slekt fra Sjælland)) hadde hatt mandat til å foreta alle ønskelige forandringer.
          • Helen Marie Conradi (1837–1866). Gift i 1857 med industrigründer Knud Graah (1817-1909): se slekten Graah.
          • Axel Conradi (1845 Christiania-1910 sst.), generalkonsul i Genova. Gift i 1890 med Petrea Caroline Wedel Jarlsberg (1856 Elingård i Onsø-1934 Oslo), dtr. av baron Anton Frederik Wedel Jarlsberg og Susanna Sophie Catharina Siewers.
        • Anne Margrethe Conradi (1816-43) gift i Tønsberg i 1842 med myntguardein på Kongsberg, Hans Leonhard Steenstrup (1810 Kongsberg-sst. 90), sønn av sølvverksdirektør Paul Steenstrup og Mathea Bernhardine Collett.
        • Johanne Andrea Conradi (1818-51) gift i 1843 med Joachim Andreas Koht (1805 Kongsberg-84 Tromsø), farmasøyt (hos sin svigerfar i Tønsberg), apoteker i Tromsø og farfar til historikeren, utenriksminister Halvdan Koht.
        • Johan Gottfried Conradi (1820–1896), musikklærer i Christiania. Ugift.
    • Johan Christian Conradi (1755–1821), postmester i Fredrikshald. Gift 1. gang i 1779 med Christine Schmidt (Smit) (1761 Danmark-1807), sannsynligvis en naturlig datter av kong Frederik V (12 barn); gift 2. gang i 1808 med Maren Cathrine Haslund (1781-1852), dtr. av kjøpmann på Fredrikshald Jacob HASLUND og Anne Sophie Amalie Tambs (5 barn). – Se Hausmann (utdypende artikkel) under omtalen av Christiana Friederica von BRÜGGEMANN (1712-60) (gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob v. Moltke), om hvordan den senere kong Frederik V allerede den 3. juni 1744 – som kronprins – lot seg oppta i frimurerlogen St. Martin i København, i en ellers pietistisk tid under Christian VI.
      • Johanne Margrethe Conradi (1780 Fredrikshald-1820 Stavanger). Gift i København i 1799 med Laurits Leganger Stang (1775 Fredrikshald-1836 Bergen), sorenskriver i Nordhordland: se Stang (slekter). Hun var mor til statsminister Frederik Stang (1808-84), som atter var far til statsminister Emil Stang (1834–1912).
      • Christence Magdalene Conradi (1782-1842) gift på Fredrikshald med rådmann i Bergen, Rasmus Hansson (1775 Trondheim-1840 Bergen).
        • Christian Rasmus Hansson (1807-72) gift 1. gang i 1833 med Emilie Michaeline Falck (Michaeline Emilie Falch) (1811-35); gift 2. gang i 1837 med Harriet Marie Mørch (1816-1903), hvis søster Othilie Marie Mørch (1818-45) i ekteskap med Ole Mørch (1811-50) ble mor til ovennevnte Oscar Mørch (~ 2° Lilla Graah).
          • Av II: Emilie Michaeline Hansson (1838-1909) gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (1832 Cha.-1909 sst.), amtskasserer i Bratsberg, sønn av Carsten Baltazar CONRADI (og Jacobine Fredrikke Schilling, dtr. av general Jacob Fr. SCHILLING og Eleonore Catharina von Deden: se Schilling (slekt)), nest yngste sønn av ovennevnte Johan Christian Conradi og 1. hustru Christine SCHMIDT. – Emilie Michaelines helbror, Michael Skjelderup Hansson (1839-1922), advokat, adm. dir. Storebrand, ble i 1866 gift med Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922): se genealogi «Lasson».
      • Adolphine Christine Conradi (1784 Fredrikshald-1863 Christiania) gift i 1809 med kjøpmann på Fredrikshald, Hans Fredrik Haslund (1784-1822) (mor: Anne Sophie Amalie Tambs), hvis sønn, Fredrik Adolph (Adolf) HASLUND (1810-86), ble opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard[3] i 1843 og endte opp som Ordførende Mester i 1864 (han etterfulgte ovennevnte Andreas Christian Conradi og ble selv etterfulgt i 1874 av Jacob Vogt. I 1874 ble han ridder av Carl XIIIs orden.
      • Fredrik Henrik Conradi (1790–1854). Gift 1. gang i 1818 med Peroline Amalie Olsen (1798-1847), dtr. av skipsfører Peder OLSEN og Anne Margrethe Feght.
        • Jacob Feght Conradi (1826–1899), politimester i Sarpsborg. Gift i 1848 i Cha. med Claudine Olava Colditz (1828-1911), dtr. av smedmester Hans Emanuel COLDITZ og Anne Olsen.
          • Theodor Conradi (1854–1941), kunstmaler og apoteker i Harstad. Gift i Arendal i 1888 med Anna Wagle (1869 Arendal-1952 Harstad), dtr. av skomakermester Tellef Christian WAGLE og Anne Knutsen.
      • Av II: Johan Marenus Conradi (1812 Fredrikshald-71 Askim), sorenskriver. Gift i 1844 i Tune med Ingeborg Hedevig Vogt (1822 Tune-1901), dtr. av prost og sogneprest til Tune Johan Nielsen Vogt og Henriette Elisabeth Lorenzine Juhl.
        • Johan Christian Conradi (1849 Sarpsborg-1927), grosserer. Gift i Cha. i 1897 med Marie Magdalene Vogt (1865-), dtr. av oberst Carl Jacob Vogt (farmor: Abigael Monrad: se genealogi «Vogt») og Marie Caroline Wilhelmine Sophie Aabel.
          • Abigael Charlotte Conradi (1899-) gift i 1932 med Ole de Vries Hassel (1894-1984), cand. jur. 1916, fylkesmann og medlem av Nasjonal Samling, NS-dommer etc.
        • Johan Nielsen Vogt Conradi (1853 Sarpsborg-), handelsmann i Hamburg. Gift i 1904 i Hbg. med Johanne Magda Dieckmann (1865-), dtr. av kjøpmann i Hamburg Georg Wilhelm DIECKMANN og Ida Bertha Brun.
        • Carl Peter Conradi (1857-1930), siviling, grunnla et konsulentfirma for skipshandel. Gift i 1904 i Kra. med Valborg Heiberg (1880 Trondheim-), dtr. av oberst, senere tollkasserer i Larvik, Axel Wulfsberg Heiberg (mor: Engel Arentz Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) og/eller genealogi «Scheel (Scheele)») og Emma Sejersted: se Sejersted (slekt). (3 sønner.)

             🦋 LITTERATUR:🦋

  • Conradi i Store norske leksikon.
  • Familien Conradi i Norge (1912): https://www.nb.no/nbsok/nb/7aa25e31bb3f14c1462663b1338b2204?index=1#0
  • Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 « Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan også nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858/59-1924), dtr. av grosserer Enok Tørresen Rønneberg (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK[2]). Hans Johndal Rønneberg ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), dtr. av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie MØRCH (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie FAYE (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – Stangs sønn med Bertha Rønneberg var:
    • Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boka har 1954 som dødsår). Han, Stang, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller som han skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en genealogisk grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med ⛔️Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3]]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip BARFOD FRETHEIM, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John Ohnstad Fretheim [1886-1971[4]], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [1891-1975]). – Og Jacob og Anna Magdalene Christensen hadde en søster Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru Hannevig, senere fru Christensen; – og søskenparet Engelsens foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), dtr. av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mere om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn». 🔻NB 1: Ovennevnte søskenpar ENGELSEN hadde også en bror, skipsreder i  Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968)  ble far til Rolf ENGELSEN (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-2016), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om Einar Wiese Engelsen informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151 (fete typer og kurs. skrift ved A.S): «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!],  medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» 🔻NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen Brinchmann, var en datter av dr. med. Alexander BRINCHMANN (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis dtr. Lise Ringberg ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz GRØNVOLD (mor: Kate Klaveness), ble  gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall» – og dette sistnevnte sted mere bestemt under Marie Aall (1885-1977) ~ 1921 Robert Stephanson (~ 1° Mathilde Røed)! 🔻NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) GRØNVOLD født KLAVENESS (1862-1951) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942) ble i 1918 utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dessuten til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), dtr. av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf Røds yngre bror, skipsreder Olaus RØD (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894) ble i 1870 gift på Tjøme med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella RØD (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)! Se genealogi «Butenschøn», litteraturlisten under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes KLAVENESS (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og i 1939 dessuten ble medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine BRINCH MÜLLER KLAVENESS (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), sønn av høyesterettsadvokat Jens PALUDAN (Jens P.) HEYERDAHL (1877-1970) og Ella Constance Stoud Platou (1884-1984); og 2) Katharina (Vesla) KLAVENESS (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn Styren (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor Riis, som også var medlem av NS. Finn Styrens søster Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor! 🔻NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils ROTH HEYERDAHL (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias HEYERDAHL (1812 Ringebu-88 Cha.) (bror av Jens PALUDAN HEYERDAHL; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og  Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth GRAAH: se slekten Graah, og hvis sønner, skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961) ~ Benedicte RUSTAD (søster av adm. dir. for Norsk Sprængstofindustri, Carl Rustad) og skog- og godseier Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ~ 1906 Ingeborg HEIBERG, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag KLAVENESS. Osv.!🔻NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie HEYERDAHL (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: Se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi/Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), hvor det på s. 193f fremgår, at på mandag den (fete typer og ved A.S.) «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.» 
    • ⭕️Referanser (til Stang:1959):⭕️
    • Hopp opp ↑ LAURITZ STANG https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
    •  
    • Hopp opp ↑ IVAR AAVATSMARK https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark
    •  
    • Hopp opp ↑ CHRISTOFFER HANNEVIG https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig
    •  
    • Hopp opp ↑ THORSTEIN FRETHEIM https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)
    •  
    • Hopp opp ↑ THOR OLAF HANNEVIG https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig
    •  
      ⭕️REFERANSER (Conradi):⭕️
  • Hopp opp ↑ GABRIEL BLOCK KIRSEBOM https://www.geni.com/people/Gabriel-Block-Kirsebom/6000000006796305587
  • Hopp opp ↑ FREDERIK PRYTZ https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz
  • Hopp opp↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard

    ♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️       DARRE (i utdrag):  

Mentz Christophersen Darre (1598–1657), stiftsprost og sogneprest til Nidarosdomen. Gift med Maren Pedersdatter Schjelderup (1610 København-83 Trondheim), bispedatter (mor: Anne Nielsdatter Holck). 🌱– Portrett av infanterikaptein Peder Larsen STRANGER (1723-61), som i 1750 ble gift med Inger Marie DARRE (1730-59 Onsøy) her nedenfor (kapteinen, som var énebarn, var en sønn av Lars Stranger [1689-1749] og 2. hustru Sophie Rosenberg [+1723 Bragernes], en dtr. av Peder IVARSEN ROSENBERG [1664 Tønsberg-1718] [mor: Sophie Mortensdatter Sand fra Hurum] og [~ 1695] Kirsten Pedersdatter Leuch [1670-1705], enke etter Christen Eskildsen Griis [+1694]: se genealogi «Vogt»):

Peder Larsen Stranger
  • Oluf Mentzsøn Darre (1636–1693), sogneprest til Melhus i Sør-Trøndelag. Gift 1. gang o. 1661 med Helle Andersdatter (Falch) (ca. 1630 Trondheim-76), datter av Anders Mogenssøn FALCH og Anne NN samt enke etter Michel Melchiorsen FALCH (+ 1661), sogneprest til Melhus, som 1. gang o. 1645 hadde vært gift med Hille Andersdatter, Helles søster; gift 2. gang 26. aug. 1677 med Riborg Hansdatter Meyer (1654 til 56-1746), datter av H. Edvardsen MEYER og Salome Jacobsdatter Rømsche.
    • Av II: Helle Margrethe Darre (f. 1678). Gift med Hans Nielsen Midelfart: se slekten Midelfart.
    • Av I: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (o. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av Peder JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang med Willum Olsen Dop (+ 1693). (3 barn som skrev seg Schjelderup.)
    • Av I: Maren Olufsdatter Darre (ca. 1665 Melhus-1700). Gift 1. gang med Jens Andersen Bernhoft (1629 Haltdalen, Holtålen, Sør-Trøndelag-1696 sst.), prest i Holtålen, enkemann etter den som dikter kjente Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.); gift 2. gang i 1697 med Henning Irgens (+ 1699), født i Itzehoe i Slesvig-Holsten i 1637, men død i Trondheim etter å ha vært direktør for Røros kobberverk, enkemann etter Anna Catharina Wesling (født før 1650 i Tyskland-1696 Røros), datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling.
    • Av I: Michael Olufsen Darre (ca. 1661 Melhus-1719), sogneprest til Melhus. Gift med Inger Nielsdatter Ag(g)ersborg (ca. 1663-), datter av Niels Jørgensen AGGERSBORG (ca. 1635 Aggersborg, Nordjylland-ca. 1682), prest i Surnadal fra 1664, og Margrethe Pedersdatter Ruberg (1664-1708), hvis far hadde vært forvalter av Cannestrøms Gods på Nordmøre (Kanestraum i Tingvoll kommune).
      • Oluf Darre (+ o. 1743), 1727 overauditør. Gift med sogneprest i Slidre Christen Lauritzen Qvislin og Hilleborg Bugges datter Else Sophia Qvislin (+ 1775), som ifølge «Tidsskrift for den norske Personalhistorie udgivet af Bernt Moe» (1846-50), s. 370, «havde en Datter, der var gift med en Strange, som havde 2 Børn». Altså:
        • Inger (!) Marie Darre (1730-1759 Onsøy) gift i 1750 med infanterikaptein Peder (Per) Larsen Stranger (1723-1761), énebarn, 🌱som i likhet med sin hustru ble portrettert av maleren Peter Lyders Dyckmann (portrettene finnes på Drammens Museum) og hvis datterdatter Ingeborg Maria LORENTZEN (1788-1821) ble gift i 1810 med norsk statsminister i Stockholm, Jørgen Herman VOGT (1784-1862), i dennes første ekteskap. Se slektene Vogt og Scheel. (I.M. Lorentzens mor, Karen Rosenberg Stranger [mor: I.M. Darre], hadde en bror, Mathias Rosenberg Stranger, som var gift med Walborg Cath. DIDERICHSEN, men disse døde uten livsarvinger.)
      • Hans Michaelsen Darre (1701 Melhus-54 Grue), 1740 utnevnt til sjef for det Numedalske Comp. ved 1ste akershusiske Inf.-Reg. Gift 1. gang med Susanna Reinholdtsdatter Suhrland fra Trondheims Stift (3 barn); gift 2. gang i 1736 i Kbh. med Charlotte Amalie Ermandinger (født i 1717?), datter av høyesterettsadvokat Hans Heinrich Ermandinger til HJORTESPRING og Husumgård og (~ 1715) Margrethe Andersdatter Trolle (ca. 1695-1743). (C.A. Darre født Ermandinger var mor til to ugifte døtre.)
        • Av I: Michael Darre (1728–1804), generalmajor.
  • Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (1646-1712), Maren Schjelderups yngste sønn, 1670 residerende kapellan til Melhus, hvor broren Oluf da var sogneprest, og etterfulgte ham som sogneprest i 1693. Gift 1. gang i 1677 med Mille Mikkelsdatter (Falch) (o. 1650-), datter av Michel Melchiorsen Falch (+1661), sogneprest til Melhus 1652-61, og 1. hustru Mille Andersdatter (o. 1624-76 Melhus). 2. gang ble Michel gift med ovennevnte Helle Andersdatter, som ble gift 2. gang med Peder Mentzens bror Oluf Mentzsøn DARRE: se atter ovenfor; gift 2. gang med Kirsten Andersdatter Blich kalt Sophia Opdal (ca. 1636-ca. 1704), søster av ovennevnte poet Karen Andersdatter Opdal. Søstrenes foreldre var Anders Roaldsen Blik, sogneprest til Oppdal, og Lucia Eriksdatter Blix.
    • Av I: Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre) gift med Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1742), 1716 res. kap. til Melhus, 1738 sogneprest sst., men måtte ifølge kgl. befaling straks levere kallsbrevet tilbake. Antagelig var Rynnings brordatter den Karen «Rønning», som ble gift i desember 1756 på Hven med Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785), 1780 kommandant på Vardøhus, men daværende «1756 (8. sept.) karakt. kaptajn, 1757 (5. jan.) kasseret, fordi han ægtede ‘et fattigt fruentimmer’ af borgerlig stand, s.å. (6. juli) atter ansat», for å sitere Danmarks Adels Aarbog 1995-1987, s. 747. Hun ble mor til dansk statsminister i 1810, Niels Rosenkrantz, og til norsk «utenriks»-minister 18. mai 1814, Marcus Gjøe Rosenkrantz! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel).
    •        
    •       🌷LITTERATUR:🌷

Darre – nålevende slekt i Store norske leksikon

Darre – Christopher Bjørnssøns slekt i Store norske leksikon.

Schmidt, Olaus: Den yngre Darre-slekt : agnatlinjen Darre-Kaarbø. Trondheim 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Jespersen, Leo og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, «Linje VI • Barritskov/Brusgård-linjen», s. 747-751, særlig s. 747 om Karen Johanne Rønning.

Moe, Bernt: Tidsskrift for den norske Personalhistorie, bd. II (1846), s. 337 (- 363): «Familien Darre» og s. 364 (- 394): «Stamtavle over Familien Darre».

Waaler, Fredrikke (født Rynning): «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), særlig s. 23f om Karen Johanne Rønnings sannsynlige familie.

Følgende portrett av Dyckmann er av Inger Marie Darre (1730-59 Onsøy), som i 1750 ble gift med infanterikaptein Peder Larsen Stranger (1723-61), hvis portrett sees her ovenfor.

🔲♦️🔲♦️🔲♦️🔲♦️🔲

EGEBERG  er en norsk slekt med røtter i landsbyen Eegberg på Sjælland. Som stamfar regnes Hans Kobberø, degn i landsbyen Eegberg. Gift med Ester WESTIDATTER, datter av Westi Michelssøn.

  • Westi Hanssøn Egeberg (Eegberg) (1697–1778), sogneprest til Lysabild på Als. Gift i Kallundborg i 1718 med Valborg Aarbye (1699-1779), dtr. av sogneprest til Wallekilde Mogens Jesperssøn Aarbye.
    • Martin Egeberg (1718–1780), sogneprest til Lysabild på Als. Gift (på Graasten?) i 1750 med Fredrikke Hahnefeldt (+ 1784 i SØNDERBORG på Als), dtr. av glückborgsk hoff- og rettsassessor og 1720 amtsforvalter på GRAASTEN og over Ærø, Johann Christoffer HAHNEFELDT, og Sophie Marg. Jünsen. (Her vil bli innskrevet et NB: om forbindelsen til en «annen» gren av slekten Schele eller Scheel fra Hamburg, evt. fra Wilster?)
      • Westye Egeberg (1770–1830), trelasthandler i Christiania. Grunnlegger av Westye Egeberg & Co. Gift i Christiania i 1802 med Anna Sophie Muus (1775 Bragernæs-1862), dtr. av forvalter Johan Henrik Isacsen MUUS (1745-1821) (mor: Ingeborg Marie Christiansdatter Barth) (~ 1° 1768 Anne Sophie Holst [1739-73]; ~ 3° 1777 på Kongsberg med Anne Dorph Sørensdatter Falch [1746 Kongsberg-1816 Cha.]) og 2. hustru ( ~ 1774) Annichen Gildhuus (Gilhus) Røer (+ 1776 Bragernes). NB: Ovennevnte Ingeborg Marie BARTH (1711 Kongsberg-1764) var en datter av Christian Salomo Johannessen Barth (1672 Kongsberg-ca. 1732 sst.) (og Michol Schjerven [Skjerven] [1672 Strømsø-1736 Kongsberg]), sønn av Johannes Danielsen Barth og Christiane Sophie Garmann, datter av Johan GARMANN født i Haderslev (og Maren Willumsdatter Dop), sønn av Johan FREDERIKSEN GARMANN og Boel Hermansdatter Reiminch, datter av Hermann REIMINCH og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se diverse genealogier, men særlig «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig Muus-genealogi her: https://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I9377&tree=.
        • Westye M. Egeberg (1805–1898), konsul, rittmester og legatstifter. Grunnlegger av Westye Egebergs Minde.
        • Andreas Schaft Egeberg (1807–1897), 1833 res. kapellan i Indviken i Nordfjord, 1840 sogneprest til Hafslo i Stryn. Gift i Moss den 17. jan. 1834 med Christiane Louise Scheel (1811-86), dtr. av Christian Fridrich (Frederik) SCHEEL (1780-1841) koffardikaptein og frimurer, dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd i Moss, og (~ 1809) énebarnet Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG (ca. 1760–92), forretningsmann i Cha., og (~ 1784 i Cha.) Christine Gidske (neppe «Godtzen» – men kanskje Gildhuus?) Røer: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
          • Else Gude Egeberg (1836-). Gift med overlærer Harald Wilhelm Ottesen (1830-99).
          • Westye Egeberg (1838–1907). Gift i 1869 med Hagar Rustad (1847-1928).
          • Christian August Egeberg (1809–1874), overlege. Gift med Jeanette Marie Broch (1819-1904), datter av Theodor Christian BROCH (1798-1863) (mor: Else Jørgine Sparre) og Josepha Unger.
            • Anna Sophie Egeberg (1843-1914), komponist.
            • Theodor Christian Egeberg (f. 1847), livmedicus. Gift med Anna Karen Louise Dahll (1852-80), dtr.  av Lars Christian DAHLL (1823-1908) og (~ 1851) Siren Marie Gerharda Finne (1832-1918), dtr. av Hendrich Christian FINNE og Siren Marie Faye.
            • Betty Egeberg (f. 1853). Gift med biskop Jens Frølich Tandberg: se slekten Tandberg.
            • Fredrikke Julie Augusta Egeberg (1855-). Gift med lege Hjalmar Lindboe (1847-).
        • Peder Cappelen Egeberg (1810–1874), rittmester og 1852 sjef for Westye Egeberg & Co. Gift i Moss som løytnant den 22. nov. 1837 med Hanna Vilhelmine Scheel (1813-74), søster av ovennevnte Louise Christiane Egeberg født Scheel: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
          • Augusta Egeberg (1838-1916). Gift med skolebestyrer Fredrik Gjertsen, grunnlegger av Gjertsens skole i Kristiania i 1869: se slekten Gjertsen: Sønnen Peder Egeberg Giertsen (1865-1951), overlege, ble gift med Dagny Sommerfelt (1871-1946), og de to døtre 1) Louise Gjertsen ble gift i 1890 med rektor Axel Sommerfelt (1860-1938) (~ 1922 Bolette Henriette Zetliz: se slekten Zetlitz) og 2) Anette Gjertsen (1871-1940) ble gift med oberstløytnant, godseier og stortingsrepresentant Herman Løvenskiold (1869-1927). Med ham ble hun mor til Herman Leopoldus Løvenskiold, kjemiker, ornitolog og heraldiker (den første formannen i Norsk Heraldisk Forening, hvor den nåværende formann [fra 2015], Kaare Seeberg Sidselrud, seniorrådgiver, også er høygradsfrimurer [ja, ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 653 og 14, var han allerede i året 2013 frimurer av IX. grad i Landslogen (LL), cand. mag. og  embedsmann/alminnelig officiant, nemlig: «Første Heraldiker»]): se slektene Løvenskiold og Sommerfeldt!🔻NB 1: Ovennevnte Dagny Sommerfeldt (1871-1946) var en datter av Gustav Adolf Sommerfelt (1836-1910), oberst og kammerherre, og Andrea Ragnhilde Prebensen (1846-1929), hvis bror, Jacob Christian Vetlesen Prebensen (1851-1911), ble gift i Tvedestrand i 1879 med Alexandra Nicoline Smith (1858-) (Smith av Tvedestrand), hvis farbror Johan Andreas Demant Smith ble gift i 1867 med Dorothea Wiese! Se genealogi «Butenschøn» under Cristian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith fra Tvedestrand, dtr. av skipsreder Johan Andreas Demant Smith og Johanne Dorothea Henrike Wiese), hvortil er tilknyttet hele 10 NB’er! (Erna SMITHS søster, Dagbjørt Smith, ble i 1904 gift med skipsreder Thor Thoresen [1878-1951], sønn av skipsreder Otto KEYSER THORESEN og 1. hustru Augusta Isabella Røed.)
          • Ferdinand Julian Egeberg (1842 Moss-1921 Tolga), kabinettskammerherre:sehttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Julian_Egeberg. Gift i 1876 med Lucy Parr (1853 Drøbak-1937): se slekten Parr.
            • Westye Parr Egeberg (1877-1959), premierløytnant, visepres. Norges Forsvarsforening i 1923, senere fung. president etter Fridtjof Nansens død i 1930 og frem til valget av ny president samme år, Carl Hagbarth Gulbranson[1], og forretningsmann. Gift med Nini Wedel Jarlsberg, som arvet Bogstad: se slekten Wedel Jarlsberg.
              • Lucy Egeberg (1907-92) gift 1. gang i Ullern kirke i Oslo den 21. august 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-92), som ikke  (❗️) er blitt biografert i NBL: se Klaveness (slekt) (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle [1912-74], hvis søster Wanda ZAHLE [1902-95] ble gift i 1923 med høygradsfrimurer [1940 av IX. grad og frimurerisk embedsmann ifølge svensk «Matrikel»:1940 – se under «Litteratur» – sidene 21, 70 og 214] Stig Boson TARRAS-WAHLBERG [1896-1960][2], major ved generalstabskåren 1938, i tysk tjeneste 1939, överste 1943. Brita og Wanda var døtre av Herluf Zahle [1873-1941], Danmarks sendemann i Berlin, som allerede 4/4 1940 advarte om angrep på Danmark óg Norge. Denne tidlige advarsel: se kommentar MED LENKE til sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister, under «Litteratur» til artikkelen Scheel (utdypende artikkel), nemlig kommentaren til Hambro:1947. Zahles far, høyesterettssakfører og høygradsfrimurer Frederik Olfert Friebo Zahle [1842-1930], hadde vært den Danske Store Landsloges storseglbevarer). Lucy Egeberg, på sin side, ble gift 2. gang i 1935 med en annen skipsreder, ⛔️Leif (1910) Høegh (1896-1974) opprinnelig PETERSEN, sønn av Nils VOGT SELMER PETERSEN (mor:  Hervora HØEGH) og Elise Christine Olaisdatter eller OLSEN. Leif Høegh var enkemann etter (~ 1924) Fanny Bielke (Bjelke) Lund (1903-31]), hvis søster Ingeborg BJELKE LUND ~ 1922 Georg Henrik SCHEEL (1894-1968): se Scheel (utdypende artikkel).
              • Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99) gift 1. gang i 1928 med Per Mørch Hansson (1905-94), dir. Storebrand (~ i 1939 med Astri Aubert, dtr. av Axel Aubert, gen.dir. i Norsk Hydro, som døde i 1943, og Gudrun Holter samt søster av Hedvig (Heddy) AUBERT (1904-), som i 19XX ble skilt fra Charles Teilmann Hoff (1902-85)[3], verdens beste stavspranghopper, som i 1940 ble eksp.sjef i det nazistiske Idrettsdep., og som i 1925 hadde giftet seg med Heddy Aubert. – 2. gang – i 1939 – ble Mimi Egeberg gift med ⛔️August Christian Mohr (1906 Paris-98)[4], som 1939-40 var sekr. i Utenriksdep. og privatsekr. for Halvdan Koht. (De må ha skilt seg under krigen, for i 1945 ble Aug. Ch. MOHR gift med Agnes Dale [dtr. av Johannes DALE fra Molde og Ellida Hamre] og Mimi EGEBERG ble gift [3. gang?] med Rolf Grieg Halvorsen [1900-1946] og i 1955 med legen Sigurd Eek [4. mars 1905-1999].) Mohr var oppkalt etter sin farfar, August Christian MOHR[5], som døde i 1918 som stormester for de norske frimurere: se mere om slekten Mohr her nedenfor i litteraturlisten samt under genealogi «Butenschøn», igjen litteraturlisten, sitater fra og kommentarer til Mohr:1981.
              • Karen Egeberg (1911-) gift i 1935 på Bogstad med ⛔️Nils Fredrik Nicolai Aall (1911-81), som overtok som éneeier firmaet Aall-Ulefoss Brug i 1923 (og Ulefoss bruk i 1933), styremedlem i Den norske Tremasseforening siden 1942, viseformann 1943-45 etc.
            • Lilly Anette Egeberg (1878-1964). Gift med arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952), som som sønn av Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99) fikk anerkjent navneendring til Sverre i 1892, frimurer som ble opptatt i Leoparden den 19. mars 1897 sammen med sin bror, Johan Tidemann SVERRE (1867-1937), som en tid fungerte som vikarierende «Ceremonimester» (og i 1921 ble svigerfar til Randi SCHEEL: se genealogi «Vogt» her nedenfor i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1949)!
            • Oscar Fredrik Egeberg (1883–1961), forretningsmann og godseier, NS-medlem under krigen. Gift 1. gang med Serafina de Valdiva (1891 Cuba-); forlovet i 1935 og senere gift med Olga Schneider (1888-1982 Kongsvinger).
              • Av I: Westye Christian Egeberg (1917-1992), troppsfører i Arbeidstjenesten, SS-legionær, Germ. SS og medlem av Nasjonal Samling.
            • Ester Lucy Egeberg (1887-1962) (mor: Lucy Parr). Gift med overrettssakfører Severin Finne (1883-1953): se slekten Finne.; gift 2. gang med industrigründeren Francis  Sønnichsen (1881-1963) (mor: Hanna Pande) (~ 1° 1907 med Ragnhild Gundersen [1883-1956]).
            • Ferdinand Peder Egeberg (1889-1965), bergingeniør. Gift i Oslo i 1914 med Amélie Berg (1892-), dtr. av Ole Kristofer BERG og Sophie Dybwad samt søster av Arild Kristoffer Berg (1894-1975), som i 1919 ble gift med Harriet Mørch Hansson (1898 London-1983), datter av Christian HANSSON (1870-1960) (mor: Julie Caroline Cathrine Lasson: se genealogi «Lasson») og Dagny Holmboe (1872 Tromsø-1957 Oslo).
          • Einar Westye Egeberg (1851–1940), forretningsmann. Gift i 1877 med Birgitte Halvordine Schou (1857-1930), datter av industrimannen Halvor Schou (1823 Aker-79), hvis  fulle etternavn var Arntzen Schou, og (~ 1852) Anna Cecilie Crowe (1829-1914), dtr. av britisk generalkonsul i Norge John RICE CROWE (1795-1877) og Malene Marie Waad Akermann (1802-43): se Wikipedias art. om slekten Schou: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schou
            • Cecilie Schou Egeberg (1880-). Gift med inf.kaptein Eivind Gude (1873-1916), sønn av Fredrik Julius BECH Gude (1832-87) og Cathrine Elisabeth Ingstad (1842-), dtr. av justitiarius Frederik Emil INGSTAD (gift 2. gang med Withe SophieElise Fredrikke Rode [1821-1902], dtr. av oberst Hans Henrich Rode) og 1. hustru Louise Cathrine Platou (se Platou) og altså en halvsøster av høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia Lasson (1858-1940): se genealogi «Lasson», og av Wilhelmine Sofie Ingstad (1850-1836), som i 1872 ble gift med høyesterettsadvokat August Christian Baumann Bonnevie (1846-98) (se Bonnevie; se dessuten Rode-genealogi under Scheel (utdypende artikkel): Henriette Marg. Scheel [1828-98] ble i 1851 gift med Hans Jacob Hofgaard, hvis svigersønn var Carl Henrik Jonathan RODE; og se sst. under «Litteratur», kommentaren til Rode:1909).
            • Hermine Egeberg (1881 Kra.-1974 Oslo). Gift med hoffsjef Peder (dansk greve) Anker Wedel Jarlsberg (1875-1954): se slekten Wedel Jarlsberg.
            • Einar Westye Egeberg (1883-1946), forretningsmann. Gift med Kitty Parr (1892-1970): se slekten Parr.
            • Dagny Egeberg (1885-1964). Gift med bankier Victor Møinichen Plahte (1878-1965), medlem av bankierhuset «N.A. Andresen & Co.», hvis datter Birgit Plahte ble gift i 1940 med dr. med. Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen (jr).
            • John Schou Egeberg (1888-).
            • Halvor Schou Egeberg (1893-Göteborg) ~ Astrid Koppang (1892-), dtr. av Ole KOPPANG (1842-1932) og Nicoline Charlotte Berg (1849-1936) samt søster av Nils Berg Koppang (1876-), som ble gift med  Ida Sofie Anette Soot (1880-), dtr. av Johan Edvard Olsen SOOT og Ida Sophie Annethe Prydz.

LITTERATUR:

  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1912. Utg. Gyldendal. [Kristiania]. 1911. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Thomle, arkivar E.A.: «Westye Egebergs Slægt • Genealogiske og personalhistoriske efterretninger» (1910).
  • „Matrikel över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. Stora Lands Logen M. M.“ (Tryckt i juli 1940). Også ovennevnte Stig Boson Tarras-Wahlbergs far var høygradsfrimurer: S. 53: «Stora Landslogen (X gr.) … Tarras-Wahlberg [1871 Uppsala-1941], Bo Arvid, Överste, Överadjutant hos H. M. Konungen, fd. Ordf[ørende]. M[ester]. för Logen S:t Nicolaus; 71; 99, 18 [født 1871; frimurer 1899, frim. av X. grad 1918].» NB: Under litteraturlisten til genealogi «Butenschøn», Mohr:1981, omtales ovennevte Wanda Zahle og hennes søster Brita ZAHLE i NB 6 og 7:  «…Brita Zahle hadde en søster Wanda ZAHLE (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig TARRAS-WAHLBERG (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. [NB 7:] Wanda Zahles svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-FFRENCH (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle BAKER, dtr. av Ralph George Baker. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm KLÜVER (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Grethe LUNDBORG, dtr. av dir. Lundborg og NN. [- Nordmannen] Klüver var først direktør for Eds turisthotell i Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940!» Her kan føyes til en interessant opplysning om finansieringen av et hotell fra en artikkel på nettet av Thommy Backner: «SÄLENS HÖGFJÄLLSHOTELL» (2017?): «1930-talet. Norsk entreprenör hittade platsen för Högfjällshotellet / Den unge, vågade entreprenören J W Klüver hade en dröm: att bygga ett lyxigt högfjällshotell i Sälen. Han hade studerat snötillgång och temperaturförhållanden och valde Sälen för säsongens varaktighet och djupa snötäcke. Klüvers plats för hotellet låg dock ovanför trädgränsen och det fanns ingen väg dit. Ett annat problem var finansieringen av den vågade satsningen. / 1935. Wallenberg investerade / Klüver bjöd därför in den svenska ”storfinansen”, med bl a Jacob Wallenberg till Sälen… / … Hotellet kostade 1,5 miljoner kronor att bygga (cirka 300 mnkr i dagens penningvärde). / 1937. Påskdagen 1937 invigdes lyxiga Sälens Kur- och Högfjällshotell / Nobless från hela landet deltog under invigningen av hotellet.» 🔻NB 1: Nevnte Jacob WALLENBERG (1892-1980) var styreleder (styreformann) i Orkla 1958-70, sønn av Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943), som var styreleder i Orkla 1912-43 samt styreformann i Norsk Hydro 1905-42 (og bror av Sveriges utenriksminister 1914-17, Knut Agathon Wallenberg [1853-1938], som var gift med norske Alice Nickelsen), og hustru Amalia Hagdahl (1864-1959). Jacob Wallenberg var altså en bror av den Marcus Wallenberg (1899-1982), som ble gift 1. gang i 1923 med den senere Lady HAMBRO, Dorothy Helen Mackay (1900-84), og som omtales nærmere under genealogi «Scheel (Scheele)», men nedenfor stamtavlen og (!) den lange litteraturlisten, nemlig under overskriften «UTENRIKSMINISTER HALVDAN KOHTS HEMMELIGHOLDTE BREV TIL UNNI DIESEN», brevet av 10. november 1941 (merket med hodene til tre blinde/døve/stumme apekatter) til brevvenninne Unni Diesen i Canada, hvor nettopp et møte med Sir Charles Jocelyn HAMBRO (1897-1963) omtales, både av Koht i selve brevet og i kommentaren. Se dér; – Hambro var sjef for SOE 1942/43! 🔻NB 2: Fra genealogi  «Butenschøn», litteraturlisten, Mohr:1981, NB 8, kan følgende notat gjentas hér i tilknytning til den i stamtavlen ovenfor nevnte MIMI EGEBERG (og denne gang er følgende sammenheng fremhevet med kursivert skrift og fete typer): «Altså: August Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]);– Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av frimurer Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som samme dag som den senere høyesterettsjustitiarius PAAL BERG, den 15. januar 1903, ble opptatt i frimurerlogen Leoparden) og hustru (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik RYE HOLMBOE (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i ARENDAL med Adolfa Johanne (også født) HOLMBOE (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen RYE HOLMBOE (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred ERIKSEN (31. juli 1886 Trondheim-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL. Generaldirektørens bror, oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), dtr. av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som  fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), generalløytnant, som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten [altså til genealogi ‘Butenschøn’] fra Borgersrud:2010, s. 370.» 🔻NB 3: Ovennevnte Alf Scott-Hansen ble 2. gang gift i 1939 (til 50) med skuesp. Wenche Foss (~ 1953 Thomas Stang): men se genealogi «Aall» under Jacob Aall (1773-1844): Alf Scott-Hansens far av samme navn og Norsk Hydros første kontorsjef, var – gjennom sin mor Simonine Mariane Stephansen – en fetter av SAM EYDE, grunnleggeren av Norsk Hydro!  ♦️♦️♦️♦️♦️ REFERANSER:
  • Hopp opp ↑ Carl Hagbarth GULBRANSON: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Hagbarth_Gulbranson
  • Hopp opp ↑ Stig TARRAS-WAHLBERG: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stig_Tarras-Wahlberg
  • Hopp opp ↑ Charles TEILMANN HOFF: https://nbl.snl.no/Charles_Hoff
  • Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1906-1998): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr_(1906–1998)
  • Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1847-1918): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr

🔷🔷🔷🔷🔷🔶🔷🔷🔷🔷🔷🔶🔷🔷🔷🔷🔷

🌹GIORD ANDERSEN🌹  (Gjord A.) (født 5. mars 1651 på ukjent sted, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og generaltollforvalter, handelsmann og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene (eller bedre: de tilsvarende genealogiene her på nettsidene) Rosenkrantz (utdypende artikkel) særlig, Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis (!) og Scheel (utdypende artikkel). (Se også Brockenhuus.)

Han ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (egentlig: TRANE) (1650–1713), som var en datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Trane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg Rasmus Hjort og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg, bispedatter av Oslo. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren, Dorthe Gjords (1686-), ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1] (1689-1758). Disse svigersønner arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt videre til kjøpmann Peder GRØN i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble FossesholmgodsetEiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz [se tillegget her straks nedenfor!], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».[2]Andersen eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker.» Som det følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:

Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh., s.184ff: «Wilhelm Edinger må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709. Dette var ingen hvem som helst, Edinger var en av Københavns ledende kjøpmenn. Han tilhørte en velstående vinhandlerslekt med gode kontakter, blant annet leverte han vin til hoffet. Men hoveddelen av hans formue stammet fra omfattende varehandel, rederivirksomhet og internasjonal veksel- og kommisjonshandel, særlig for Rentekammeret. Han var dessuten en av direktørene i Asiatisk Kompani. / Det er mulig at københavneren Hans Stuve, som var James Colletts agent i hovedstaden, også hadde oppdrag for Andersen. I 1699 overførte Stuve 517 rd. til Andersen i Norge. Han var uansett mer en faktor som solgte veksler på markedet, og drev ikke med selvstendig internasjonal finansvirksomhet som Edinger. / Jacob Lerche (ca. 1656-1721) nevnes ofte i brevene fra Andersen i Christiania til Høyer i København. Lerche var postforvalter i København og en velstående mann. [Hans søster Karen Rasmusdatter LERCHE var i ekteskap med den polske offiser Hans HENCHEN mor til Regina HENSKY, som ble gift med transportforvalter Søren Poulsen LEMMING, hvis sønner Hans og Christian LEMMING ble gift med to søstre SCHEEL av TISELHOLT] og 1705 hadde han kjøpt herregården Kragerup på Sjælland for 22 000 rd. … / … Lerche ser ut til å ha operert som en slags bank og vekselmegler for Andersen i København etter Edinger…Postforvalteren satt altså til tider inne med tusenvis av riksdaler av Andersens penger. Etter Lerches konkurs i 1713 forsøkte Andersen, uten suksess, å få penger ut fra boet. I 1709 var Lerche blant personene i København Andersen sendte sild til. Dette tyder på at dette ikke bare var et økonomisk nettverksbånd, muligens var det også et vennskap. / Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker. Anker var som Andersen avhengig av vekselmarkedet i København for å få penger og kreditt. Siden 1740-tallet, og trolig før, fantes det et sterkt ønske i Christiania om en egen bank i Norge, som skulle motvirke det norske kjøpmenn mente var en urimelig mangel på kreditt i et land med så stor utenrikshandel [!]….Ønsket om en norsk bank ble gang på gang avvist av oldenborgerstatens ledelse, noe som gjorde Bernt Anker og hans kollegaer rasende…Avhengigheten av vekselmarkedet i København var også en utfordring for Gjord Andersen. Vi så hvordan han slet med å få inn pengene Edinger skyldte ham. Andersen og hans likemenn i generasjonen av kapitalkjøpmenn i Christiania som slo seg opp etter 1688 var de første som engasjerte seg i utenlandshandel av såpass størrelse, omfang og profittpotensial at slike problemer ble aktuelle.»

REFERANSER/LITTERATUR:

  1. Hopp opp ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket, s. 269.
  2. Hopp opp ↑ Strøm, s.264

REF./LITT.:

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket, s. 119f.
  • Hvass, Frantz (anonym forfatter): «Generalerne Friderich og Carl von Arenstorff. Oplysninger og berigtigelser efter trykte og utrykte kilder samlede og udgivne af C. J. von Arenstorff» (Kbh. 1889). [1]
  • Rolfs, Claus: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckes Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926) (den danske utgave heter: « Højer Sogns og Flækkes historie»).
  • Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens gode venn.
  • Hopp opp ↑ Her kritiseres P.F. Rists negative artikkel i Dansk biografisk leksikon om generalmajor Fr. v. Arenstorff (1626-89) og dennes rolle under slagene ved Lund i 1676 og ved Landskrone i 1677. Herved kommer det ganske tydelig frem, at Anders Sandberg – som i DBL av militærhistoriker ROCKSTROH frikjennes for mye av den skyld, som han fikk for danskenes tap ved Lund – på sin side prøvde å gi general Carl (!) von Arenstorff (1625-76) den skyld, som han selv pådro seg ved sitt manglende initiativ! Men man kan også undre seg over om ikke kong Christian V selv var den egentlige eller mest skyldige av de øverstbefalende, ja, hér siteres fra side 152ff: «Sandberg siger selv, at han dannede ‘Tropper’ med de Folk, han havde hos sig, men han forestillede i det Hele Kongen Umuligheden af at udrette Noget. … Det sees ikke, om Cicignon var tilstede ved denne Samtale, men det tør formodes. Kongen tog de to Standarter, som Schønfeldts Tjener havde taget op paa Marken efter det fjendtlige Rytteries Angreb paa Fodfolkets venstre Flanke, med sig, og red sin Vej. Uagtet han havde befalet, at de ad Landskrone til marcherende slagne Delinger skulde ‘sætte sig’, ‘danne Tropper’ og – hvad der vel forstod sig af sig selv – vende tilbage til Slaget, gjorde han dog personlIg ikke nogen anstrængelse for at holde sammen paa dem og vende dem om. Han var dog godt ridende eller kunde være det, om han vilde det, han kunde have indhentet dem, og han havde Garden og Dragonerne med sig. Han red roligt sin vej med sin Ven Overjægermester Hahn [!] ved sin side. Ritmester Grabow [!] af Reventlows Regiment [!], der fulgte dem og hørte deres Samtale, udsiger, at Kongen en halv Mils Vej hinsides Aaen lod de Ord falde, ‘at denne dag havde været en ulyksalig dag, og at det var bedst, at de red langsomt til Landskrone’.»

🔴TILLEGG TIL genealogi «GIORD ANDERSEN»:🔴

Hans Hansen Rosencreutz (født omkr. 1644, død 15. februar 1708 på Tybjerggård) var blant annet medlem av Overbergamtet og landkommissær sønnafjells. Han ble den 1. juni 1671 gift med Elisabeth EVERTSDATTER (-TOCHTER) (1637 Güstrow, Mecklenburg–1718). – Han tjente hos Knud Ulfeldt, og deltok i krigene 1657–1660. Deretter var han håndskriver og ridefogd hos viseskattmester, senere visekansler og geheimeråd Holger Vind (1623-83) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1040&tree=2), sønn av riksadmiral Jørgen Vind og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand. (Den 21. september 1656 ble denne Holger VIND gift med Margrethe Ovesdatter Gjedde, datter av riksråd og riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne. Et av deres barn var Ove Holgersen Vind, som var festningskommandant i Fredrikstad. Et annet barn var Regitze Sophie Vind, som 2. gang ble gift med den dyktige diplomat Jens baron Juel til Juellinge i dennes 2. ekteskap [~ 3° Dorothea Krag]❗️ – I 1679 var Holger Vind [Wind] blitt visekansler ved Danske Kanselli: jfr. det såkalte «kansellidynasti Rasmussen» omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)»: Magdalene Scheel [ca. 1665-1733] ble gift [noe etter 1. des. 1692, da hennes frue, dvs. enkefrue – for hvem hun hadde vært kammerpike – Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, døde] med kanselliforvalter Hans Rasmussen, som hadde overtatt denne stilling etter sin far, Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 og selv hadde blitt kanselliforvalter allerede i 1652!) I 1669 ble Hans Hansen registrator ved Skattkammerkollegiet, og i 1670 renteskriver. I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707. Rosencreutz fikk rang av justisråd i 1682/1690 og han ble adlet i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.

🦋LITTERATUR:🦋

  1. Hopp opp ↑ S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem…To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel [se Scheel (utdypende artikkel)], som hadde ankommet byen – qua festningskyndig ingeniør – i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]…Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk…I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»

♦️🔲HAUSMANN:🔲♦️

Hausmann er en slekt med tysk opphav. Som amtmann for den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe  Pape(n), mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve.  – Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus Gude. Peter Gude ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna REIMERS, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN ; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel Gude (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriels foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus Gude (Peters bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus Gude og Anna Sibbern hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. Og disse søstres bror var altså Gabriel, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann, dtr. av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten, ble Johannes far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard v. Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN. NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajoren var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von KYAW (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. Kyaw til OBERSTRAHWALDE og SCHORBUS, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå AUGUST II DEN STERKE AV POLEN nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine, hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark[1] (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott), Frederik IIIs datter. – De to brødre v. Kyaws faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. Kyaw hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i kommentar til Danmarks Adels Aarbog:1928 i litteraturlisten til artikkelen Vogt. (Se her nederst på nettsiden; – hvis derimot lenken følges og  trelisten «Vogt» pr. idag oppsøkes på lokalhistoriewiki.no, må det evt. klikkes på «Vis historikk», hvor mitt bidrag finnes under versjonen av «28. des. 2018 kl. 00:22 Axel Scheel». Som med artikkelen «Lasson» er store deler av mine bidrag til artikkelen «Vogt» funnet å være for lite NORSKE. Men de er ikke slettet, men finnes stadig under «Vis historikk». Og her på nærværende nettsider finnes uansett de mest fullstendige versjonene.) Men jfr. også artikkelen Lasson, nemlig Christian Lassen (1693-1766), toller i Drammen, som i 1725 ble gift med en viss Alhed Inger KIEMPHER (von Kampen) (1695-1766).

  • Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) PAPE baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius (utdypende artikkel)) og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
    • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg, evt. død av skadene den 25. s.m.?), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (NOVOCKEN/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, dtr. av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift 1691 Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael Gude (1626-96) og Anna REIMERS (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna HANNEMANN). (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39569&tree=2) og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) 🔻NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN og sønn av Hans Lobedantz, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
      • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren under «Litteratur» nedenfor til Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas ROSING (1665–1723), se Rosing for etterslekt.
      • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og Woldemar Løvendal), og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham – nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvigpå Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1605-), dtr. av Johan Fredriksen GARMANN d.e. (9. juli 1583 Haderslev-1651 Kongsberg) (illegitim sønn av kong Fr. II?) og Boel (Bodil) Hermansdatter REIMINCHS (ca. 1585 Coesfeld-1657 Kolding) (mor: Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher!), hvis søster Anneke Hermansdatter REIMINCH (1593 Kolding-1654 sst.) ~ 2° Jeremias Hansen WULF (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter, hvis barnebarn Karen Jørgensdatter TAULOV (1655 Odense-1735 Middelfart) ble gift i 1674 med sognepresten Hans Madsen LIME (1642 Middelfart-1704 sst.), hvis datter Elisabeth Margrethe Lime (1693-1763 Søndersø) ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722) og 2. gang i 1727 med Elias BRINCK (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, prost i Skovs herred og en yngre (!) bror av kancelliassessor Niels Pedersen Brinck (1687-1755) 1740 til TISELHOLT: se genealogi «Løwencron (Piper)» (fortsettes)! 
      • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristoffersen Stockfleth (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe Munthe): se slekten Stockfleth.
    • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av MICHAEL GUDE [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. Rantzau] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna REIMERS [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich Reimers [1600-57] og Anna Hannemann. Reimers var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk LYKKES mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs forvalter av Lindewitt og Hoxbro [H. Reimers mor var Christine grevinne Rantzau født v. Halles kammerpike Wiebcke/Wibecke PFLUEG]). Henrich REIMERS, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich SCHEEL, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster, CÄCILIE HANNEMANN[1], ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm ARRIEN (født i Krempe som sønn av Johann Arrien i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), dtr. av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på ÖVELGÖNNE, dr. ERNST v. FELDEN/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter Anna Catharina v. Felden [+ 1673] ble gift i 1660 på Övelgönne med HEINRICH v. STÖCKEN til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se Scheel (utdypende artikkel))! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (Lemming-genealogi); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen v. SUHM, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
      • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
        • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.
    • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (Ulrichsholm) og Østergård (Østergaard) (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), dtr. av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred[2], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662), men hun, Marg. Wittemake, døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av kongen, Christian IV: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, 32.) Så ble Nic. BRÜGMANN gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig (Helvig) eller – på tysk – Hedwig Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND (+ 1679) (se Hans Mortensen Wesling), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra – ved kongelig velvilje – sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet – med kommentar – fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete MULE, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller❗️For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter – og Marg. Lisgens pleiemor – Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine MÜLLER! – 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob von Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)[3], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christine av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von KÄMPFEN»[4] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz. 🔻NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rheder, hvis søster Anna RHEDER ble gift med Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt, sønn av?). 🔻NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. WASMER (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet von ROSENSCHILD i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder, (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar DORN. 🔻NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, dtr. av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!
      • Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
      • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
        • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg Vieth (1709-49), dtr. av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (dtr. av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Hjort: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Hjort:1912). Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard Vieth, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel).
          • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth: se Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
      • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard v. Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor. – Henrich v. SUHM var en sønn av Valentin Suhm (og Catharina von Bodeck), hvis faster, Anna von Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus, Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, som ble mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin – friherreinne – Ifflinger v. Graneck), sønn av August von LÜTZOW til EICKHOF, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe von Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter von Buchwald og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)! (Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til HALVSØGÅRD og Catharine Henriksdatter von Rantzau av BREITENBURG.)
      • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN, født på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR❗️
    • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av Niels Toller d.y. (ca. 1624-76), viselagmann i Tønsberg 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76, og Kirsten Andersdatter Tønsberg (Tonsberg) (1637-28. juni 1701), dtr. av Anders Madsen (2. feb. 1609 Haderslev-1670), «…i 1624 i Tjeneste hos Herr Gert Ranzows til Breitenburg Ridefoged, og var der i tvende Aar. 1626 kom han i Tjeneste hos da værende Befalingsmand over Tønsberg-Lehn Gunde Lange, og forblev der indtil 1633, da Tønsbergs Provsties Forvaltning betroedes ham, indtil 1647…», 1638 borgermester i Tønsberg (Meyer:1822, note på s. 692f.), og (~ den 11. jan. 1635 i Tønsberg med Karen Olufsdatter (Stranger) (1617-98). Borgermesteren førte en blå løve på gull-skjold i sitt våpen (i likhet med sin sønn, justitiarius ved Overhoffretten [etc.] Mat(t)hias Tønsberg (de Tonsberg) og også dennes sønn, stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg, hvis våpen finnes gjengitt i Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699-1730» [Drøbak 1942] og i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»: jfr. litteraturlisten nedenfor under Huitfeldt-Kaas:1888).
      • Karen von Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667 Bergen-1718), medinteressent i Semdal kobberverk, sønn av generalmajor Johan Caspar de CICIGNON (1625 Oberwampach, Clervaux, Diekirch, Luxembourg-1696 Trosvik, Fredrikstad) (~ 2° NN) og 1. hustru Anna Sophie v. Hagedorn (1636-1701 Fredrikstad), dtr. av Philipp Johann HAGEDORN (+ 1680), forvalter av godset Haselau, og (~ 1642) Anna Elisabeth Badenhoop (v. Badenhaupt) (ca. 1612-80), dtr. av rentemester i Rotenburg Johann BADENHAUPT❗️Se https://www.wedel.de/fileadmin/user_upload/media/pdf/Kultur_und-Bildung/Kuenstler_und_Kunstfoerderer/Johann_Rist/Stammfolge_Johann_Rist.pdf. 🔻NB 1: Anna Hagedorn født Badenhoop ble gift 2. gang i 1664 med den kjente dikter og prest Johann Rist (1607 Ottensen [nå inkorporert i Hamburg]-1667 Wedel) (~ 1635 Elisabeth Stapel [+ 1662], datter av Johann STAPEL, som 1581-1609 var virksom som prest i Lemgo, senere i Hannover. Denne Johann Rist (mor: Margrethe Ringemuth fra Steinbrügge i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, som ble gift 2. gang i 1629 med Gottfried Fritzsche [1578 Meißen-1638 Ottensen], orgelbygger samt sønn av en gullsmed) var en bror av Geesche (Gesa) Rist, som den 12. august 1632 ble gift med Heinrich (Hinrich) PAPE (1609 Ratzeburg-1663 Altona), organist. Og dennes far het også Heinrich Pape (1563 Steinkirchen-1637) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pape_(Organist)) og var også organist. Denne slekt Pape har, antar jeg, ikke noe med Daniel Hausmanns hustru Margrethe Papes slekt å gjøre! Jfr. omtale av Nicolaus Pape og Anna v. Hattens tre døtre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Pape:1871❗️Og denne antagelse er basert på min overbevisning om, at Nicolaus Pape (~ Anna von Hatten?) tilhørte den Rostockske slekt Papke – på tross av at Anna BADENHOOPS søster, Armgard Badenhoop (begr. 8. feb. 1699 i Kbh.) var gift med Christopher Gabel (1617 Glückstadt-1673)! Se http://runeberg.org/dbl/5/0514.html.🔻NB 2: Som det fremgår av lenken ovenfor til Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ artikkel av 17. mai 2011, «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», kom dikterpresten Rists ekteskap i 1664 istand under formidling av godsherren Detlev von Ahlefeldt til Haselau og Haseldorf (1612-86) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlev_von_Ahlefeldt_(1612–1686) ), som i ekteskap med Ida Pogwisch (1619-79) fikk Haselau og Kaden i medgift og ble far til Christine von Ahlefeldt (1643-91) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Ahlefeldt), som i ekteskap med Gerhard Reichsgraf von Dernath ble stammor for alle grevene von DERNATH i Holstein❗️
        • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.
      • Christian Ulrich v. Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica von Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich von der Lühe [ca. 1675-1747]), dtr. av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), dtr. av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
      • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant GODSKE HANS v. BRÜGGEMANN til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig Spend – se ovenfor – og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt).
        • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie von Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) og Sophie Elisabeth Reusch.
          • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich von Bülow til Wedendorf (1740-1815).
            • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack von Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev von Lüttichau.
        • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich von Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. BENZON (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
        • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til BREGENTVED (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven motsatte seg! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta – sammen med kronprinsen! – i den københavnske frimurerloge St. Martin[5] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig pietistisk affære under kong Christian VIs siste regjeringsår (1699-1746). Se forøvrig genealogi «Moltke» her nedenfor.
        • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
          • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig v. Moltke i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg – osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. – En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også – i 1780 – medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig von Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og med ham mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline von Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840)[6], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av statsmannen Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)❗️
        • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Helene Margrethe v. Hausmann (1687–1764), gift med oberst Christian Ulrich von Storm (+ 1727), sønn av Arved Christian Storm og Maria von Kocken.
      • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob von Moltke til Nygård (1668-1728), som 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han GYLDENLØVES ENKE, fru Dorothea KRAG, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
      • Antoinette Juliane (Julie Antonie) v. Hausmann (1689-1719) gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. VIEREGG til Zierstorf og Maria Sibylla v. MECKLENBURG, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. Mecklenburg ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654 og mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av MECKLENBURG-GÜSTROW, fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-GOTTORP, hertug Adolf I’s datter). Han ble etterfulgt som hertug av WALLENSTEIN!
        • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!) ble gift o. 1728 med Catharine v.  Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
      • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
      • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), dtr. av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) og A. Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[7]

                  ♦️LITTERATUR:♦️

  • Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ – antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
  • Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt» i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
  • Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack[8]] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68) ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april 1658 – daværende hoffprest – hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentar til Freytag:1978; se dessuten Bartskær-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i treliste Scheel (utdypende artikkel). Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet der).
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: »Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. (Huitfeldt-Kaas:1888 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det dessuten finnes gjengivelser av Anders Madsens løvevåpen og hans sønn og sønnesønns tilsvarende våpen.
  • Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; – s. 208f: «Mag. C h r i s t e n N i e l s e n S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / [Fete typer ved A.S.:] Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, …» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny lenke – under «Eksterne lenker» – til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! – Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget sprog (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl[8], som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt). – At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; – s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» 🔻 NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 óg Giessing:1799-86 under genealogi «Burenius» her ovenfor! (Bare delvis kan det nå vises til lokalhistoriewiki.no-artikkelen Burenius (utdypende artikkel), som f.o.m. høsten 2019 ikke lenger holdes helt oppdatert.)
  • Kürstein, Poul (utgiver): Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer (Flensborg 1969). Bokas første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; – s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af [navnet kursivert:] Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg…».
  • Meyer, Ove Gjerløw: «Noget om Kjøbstaden Tønsbergs Forfatning 1788, som et Tillæg til Provst Müllers Beskrivelse, af daværende Byfoged O. G. Meyer», i: Budstikken. Et Ugeblad af statistisk-oekonomisk og historisk Indhold. Tredie Aargang. 1822. No. 87 og 88.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!
  • Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
  • Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «…hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.  Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» – Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von Schönbach 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus LANGIUS (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). – Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels svigerfar: se Scheel (utdypende artikkel). – På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. … / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.
  • 🦅REFERANSER:🦅
  • 1) Hopp opp ↑ «Stammfolge von Felden» ved Jens Kirchhoff, 18.06.2014: http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf
  •  
  • 2) Hopp opp ↑https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder
  •  
  • 3) Hopp opp ↑ Klaus Bocklitz: «Jacob von Kemphe • EIN SCHWEDISCHER FORTIFIKATIONSOFFIZIER IN HAMBURGISCHEN DIENSTEN»: http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978
  •  
  • 4) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  •  
  • 5) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)
  •  
  • 6) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)
  •  
  • 7) Hopp opp ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net
  •  
  • 8) Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge
  •  
  • 9) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg)

                        🌱🔺🔺   IRGENS:  🔺🔺🌱

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt, hvis stamfar var kjøpmann Heinrich JÜRGENS fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens  (1611–1675), som ble største medeier i Røros kopperverk, og  Johannes Irgens (1607-1659), som ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

  • Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i trelisten, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
    • Joachim Irgens (1611–1675) fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, HEINRICH MÜLLER (1609-92), den senere rentemester (!), undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe] ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske Frederik Urne (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Allerede i 1640-årene hadde navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, dtr. av dr. Andreas BICKERS, borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
      • Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, dtr. av Christian IVs byggmester Bertel LANGE, som hadde overoppsynet med opførelsen av ROSENBORG. (Men: Ifølge noe tvilsomme opplysninger av Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se nedenfor under «Kilder»]), var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo [?] ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset!)
        • Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], dtr. av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
          • Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-1775), stempelforvalter.
        • Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av VEJSTRUPGÅRD, som han i 1722 skjøtet til Hans Kellinghusen [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide TISELHOLT 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. Ch. Wineken ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale RESEN (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen Resen (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. 🔻NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans GOMMESEN BRANDT (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), dtr. av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten: se Løwencron (Piper)❗️I 1662 flyttet GLAMANN til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror, Philip D. Lauritzen (+ 1664), var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter Løwencron (Piper). (Han hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap vokste ikke opp.)
          • Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift i 1735 med Christian Siegfr(i)ed Mangor (1701-58), prest i Gjentofte 1727-58, sønn av Elovius MANGOR og Johanne Christoffersdatter H(e)erfor(d)t. (Mange barn.) Johanne Herfort (1681-1756) ble gift 2. gang i 1719 med Abraham Klöcker (1673-1730), enkemann etter Elisabeth von LENGERKEN (+ 1718) (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), hvis søster, Anna Marg. v. Lengerken, ble gift med Jens Adtzlev, etatsråd og finansdeputert, som i 1741 hadde inngått sitt første ekteskap med Cath. Hartmann (~ 1721 Cort Kellinghusen, pleiesønn av Andreas Kellinghusen, som denne – i 2. ekteskap (1678) med Sophie Amalie Søbøtker – ble far til bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A.K. Trochmann (~ 1° 1701 med Henning Scheel til Tiselholt): se Scheel (utdypende artikkel)❗️
          • Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802) gift i 1747 med Emanuel Gerhard Vieth (1707 Kbh.-83 Sønderup), 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis bror Johan Georg Vieth (1709-48) ble gift med Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709–82), dtr. av oberst Ul. Fr. v. BRÜGGEMANN og Anna de Stockfleth: se Hausmann (utdypende artikkel).
          • Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95),1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), dtr. av Peder FERSLEV til Nøragergård på Sjælland og Christiane Nyegaard, hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de CLERQUE til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter von Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester, en borgermesterdatter av Aalborg.
            • Christiane Petrine Beate Margrethe Wine(c)ken (1761-1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard HEERING (og Sophie Westermann), sønn av Josua HEERING, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders (ca. mars 1662-etter 1732), datter av kgl. fiskemester Burchard LÜDERS (1616-73) og Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), som var en dtr. av Johann HOLST(E) (1592 Kiel-1657 Flensborg), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe von Lengern (LENGERKE) (1601 Kiel-64 sst.), en  datter av Ameling von Lengerke i Kiel og Catharina Blome: jfr. lenken til Stammfolge Lengerke ovenfor! Og se dessuten ovenfor i genealogi «Burenius» i litteraturlisten under Hintze:1929, hvor også samme lenke – av gode grunner – finnes, nemlig – også – i tilknytning til slekten Koep (Koop[s]) i Hamburg.
        • Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch) (se Fleischer), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman (Sechmann) [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], dtr. av h.r.ass. Johan SECHMANN og [~ 1674] Pernille Adeler (se Adeler), som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler). (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
        • Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735 [iflg. Sommer og Bobé død 1770!]) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], dtr. av Claus LAURIDSEN LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)❗️Se genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Dalgård:2005, hvor Müllers studier på Breitenburg sammen med Ch. Rantzau omtales, og hvor lenke til art. om Müller finnes, og hvor også myntmesteren på mynten i Haderslev 1590-93, Andreas Metzner, omtales. Denne myntmester var far til Ch. IV’s tyske kansler i Glückstadt (Dalgårds bok av 2005 heter jo «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»!), dr. Leonhard Metzner, som allerede qua sekretær i kanselliet (fra 1602) ble gift i 1603 med Lisbeth Hess, dtr. av storkjøpmann og borgermester Marcus HESS i Kbh.: se mere om dennes familieforhold ovenfor i genealogi «Burenius», litteraturlisten under det avsluttende NB 4 med rød trekant foran.
      • Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved BØRNEHUSET, som i ekteskap med NN ble far til – ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert), men CATHRINE Jürgens (+ 1711), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm PIPER (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: Se nærmere under Margrethe Elisabeth SCHEEL i stamtavlen   Scheel (utdypende artikkel). Denne søster av Hans Jacob Scheel til Frogner ble nemlig gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet von Løwencron: se derfor også Løwencron (Piper).
    • JOHANNES IRGENS (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk. Gift med Elisabeth Henningsdatter Arnisæus, datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning ARNISÆUS (se Hans Mortensen Wesling!) og Anna Nickelsdatter Lund(t), enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og gift 3. gang i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol.
      • Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine Wesling (+ 1696), datter av lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling; gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre, enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slektens danske gren.
      • Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim. Stamfar til slektens norske gren.
      • Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier (Rørosgård). Gift ca. 1696 med Ane Martha Hansdatter Wesling (ca. 1661-1733), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling og enke etter Rasmus Nielsen Skjelderup (Schielderup), hytteskriverRøros.
        • Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift med Brostrup Müller: se slekten Müller.
      • Elisabeth Sophie (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup: se slekten Hagerup.

♦️LITTERATUR:♦️

  • Irgens i Store norske leksikon.
  • Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm
  • Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002
  • Ramsing, H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945); – i forbindelse med slekten Wes(s)slings genealogi kan her særlig trekkes frem: «IV. Vester Kvarter», s. 124: «MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrich (Ulrik), hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie Pedersdatter Galt, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet.] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann Daniel Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt (Tidselholt), da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.»
  • Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistoriske Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Langbergs nyere avhandling følges her. Den ellers så dyktige Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysninger om slekten v. Løwencron så sent som i årboka av 1924, taler ikke akkurat for at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Se forøvrig Løwencron (Piper).

       🔵🔵  KLAVENESS 🔵🔵

Thor Aakessøn KLAVENES (1767–1854), lensmann og skipsreder, grunnlegger av A.F. Klaveness & Co. Gift med Helvig Sørensdatter MELSOM (1770 Hem-1826 Bugården), hvis barn var:

  • Anne Amalie Klavenes (1797 [! her satt foran sin eldre bror] Bugården, Sandar-1873 Sandefjord) gift i 1823 med Hans Eriksen Grøn (1790-1864), skipsreder på Lasken.
    • Peder Anton GRØN (1833-), skipsreder i Sandefjord. Gift i 1865 i Sandeherred med Ellen Catharine Christensen (1846-), dtr. av kjøpm. og skipsreder Lars CHRISTENSEN og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. Uten barn, men deres pleiedatter var:
      • Therese GRØN (1875-1948) – kjødelig datter av handelsborger Knud Knudsen (1826 Strøm i Odalen-) (og ikke – slik det er blitt hevdet – av kjøpmann «Tjøstulf Knudsen Strøm» [1826 Sør-Odal-96], hvis da ikke de to farskandidater Knudsen tross alt er samme person) og Fredrikke Alette Bøhme (1840-84) (ikke F. «Amalie» B.), i 1865 stuepike hos den kjente forretningsmann Thorvald Meyer, dtr. av Fredrik Christian Otto BØHME (1791-1856) (og jungfru Andrea Andersdatter Natland, evt. Waterland, og ikke– og denne gang bestemt ikke – Lena Eriksdatter Tangen født i 1800, som var moren til et annet av Fr. Ch. Otto Bøhmes utenomekteskapelige barn [2]), sønn av Fredrik Christian Otto Böhme (1743-1818) og Severine Judithe Bøckmann Elligers [3] (1748-1815), hvis søster Jensine Kristine Angel Elligers (1743 Larvik-1832) ~ 1° oberstltn. Bernt Christian Grønvold (1729-97). – Therese Grøn ble i 1899 gift med skipsreder Anton Fr. KLAVENESS (1874-1958): se nedenfor samt Grøn (slekt). – Fr. Ch. Otto Bøhmes faster, Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 Øvre Strøm), ble i 1764 gift med oldermann og toller på Strømsø, Johan Henrik Lassen (1727-1811): se Lasson.
  • Søren Kristian «Toressøn» Klavenes (1796–1848), gårdbrukerKlavenes, som «siste fra denne slekta» ifølge lokalhistoriewiki.no’s artikkel om slekten. (Dog opplyser Klaveness:1951, 135 om sønnesønnen Fr. Chr. Thorvald: „Han var eneste [!] sønn av lensmann og skipsreder Thor Klaveness’ eldste sønn Søren Christian Klaveness som var skipsreder og gårdbruker på ættegården Klavenes, og hustru Johanne Bredine Rebekka Heidemark» (1790 Hedrum-1877 Sandefjord). Gift med J.B.R. Heidemark (1790-1877), dtr. av Fredrik Christian Heidemark d.e. (1751 Lardal-1809 Cha.) og Antonette Andreasdatter Wright (1758 Gåserud, Lardal-1838 Hedrum).
    • Antonette Marie Klaveness (1823–1861). Gift med fyrvokter Johannes Grøn: se slekten Grøn.
    • Frederik Christian Thorvald Klaveness (1824-83), skipsfører bosatt på Østre Halsen i Tjølling nær Larvik. Gift med Christophine Petrea Müller (1826 Fredriksvern-1898 under besøk i Bergen), dtr. av kopist ved Fredriksverns verft Peter Christopher Müller og Christine (eller Kirsten, nemlig oppkalt etter sin mor Kirsten Brinch Bowman) Hedvig Larsdatter Eschildsen. Han var en god venn av fetteren på Gokstad. Etter Klaveness’ død kjøpte konsul Oppen i Larvik eiendommen Østre Halsen. 9 barn, her nevnes:
      • Søren Christian Klaveness (1848 Østre Halsen-Tacoma, Washington 1909), skipsfører og skipsreder. Gift i 1877 med sin «kusine» (her menes nok: sin mors kusine) Susanne Hauff (1848 Sandefjord-Brooklyn 1917): se nedenfor.
      • Mathilde Christine Klaveness (1860-), bodde fra 1946 hos en sønn i Aker. Gift i Larvik i 1883 med lege Ernst August Hassel (1848 Oslo-1905 Aker), hvis sønn Leif Hassel (1897-) (gift i 1934 med Ingeborg Grundt [1908-], dtr. av ing., dir. Wilhelm Martin GRUNDT og Ingeborg Jørgensen) var sekretær i Oslo kommune fra 1925, senest ved den tekniske rådmanns kontor, avbrutt av opphold i Sverige 1943-45 med tjenestegjøring som Finansdepartementets representant for den norske flyktningadministrasjon. 🔻NB 1: Ernst August Hassel var en sønn av grosserer Hans Christian Hassel (1818 Kragerø-1897 Oslo) og Juliane Margrethe Rappe Segelcke (1822-1895), som også var foreldrene til rittmester Lorentz Andreas Meyer Hassel (1856-), som i ekteskap med Nicoline Louise Balle ble far til konsul i Marseille Alf Hassel (1880 Oslo-), som i 1912 ble gift i Kristiania med Regine (Reggi) Lorange (1886-), dtr. av skipsreder i Halden Joseph Windle Lorange (1836–91) og Hedvig Beate Wetlesen (1850 Fredrikstad-), og dette sistnevnte ektepar hadde også datteren Hedvig (Beate) Lorange (1879-), som ble gift i Kra. i 1900 med konsul på Sumatra Thomas Konow Søeberg (1862–1917), som var bosatt på Sumatra 1888-1910, og hvis datter Beate Hedvig Konow Søeberg (1901 Sumatra-1968), hoffrøken hos dronning Maud, i 1928 ble gift med Høyre-mannen, den senere, i en kritisk tid og plutselig fra den 22. desember 1939 til oktober 1941, forsvarsminister Birger Ljungberg (1884–1967)! 🔻NB 2: Hedvig (Beate) Lorange hadde flere søsken, bl.a. de eldre søstrene Magdalene (Magga) Eleonore LORANGE (1878 Fredrikshald-1962), som ble gift med godseier og skipsreder Mads Wiel (1861–1929), sønn av konsul Andreas Melchior GKÜCKSTAD WIEL (1826-1900) og Grethe Constance Münster (1837-79), dtr. av Thomas Georg MÜNSTER og Alette Fleischer; og Petra LORANGE (1883-1965), som i 1908 ble gift i Kra. med Christopher Georges Johan von Tangen (1877 Paris-1941), cand. jur., OL-fekter; byråsjef i Utenriksdep. 1909, fung. og kst. ekspedisjonssjef i UD 1920, utnevnt 1922, og 1927 kabinettssekretær hos kong Haakon VII: se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_von_Tangen.  🔻NB 3: Hedvig Beate Wetlesen (1849/50-) var en dtr. av Carl Ulrik Wetlesen (1815-88) (og [~ 1845] Thora Aagesdatter Schult [1817-99], hvis mor var Madalene Due), en sønn av Hans Jørgen Jacobsen Wetlesen (1775-1844) (mor: Martha Regine Gløersen) og Beate Hedvig Hesselberg (1778-1836), dtr. av Hans Jacob Henning HESSELBERG (1733 Rendsburg-1809 Bergen), general, kommandant på Bergenshus, og Magdalene Gabrielsdatter Smith av Smithestrøm (1757 Bragernes-1815) (mor: Petronelle Margretha Høegh (1731 Cha.-78 Bragernes)! Se genealogi «Aall» her nedenfor under (mere presis henv. kommer).
      • Christofine Petrea (Kate) Klaveness (1862 Ø. Halsen-1951) gift i Larvik i 1890 med manufakturagent i Oslo Christian Wilhelm Grønvold (1856 Tønsberg-1925), hvis barn, tvillingene ⛔️Lauritz Grønvold, diplomat og frimurer (som dog trakk seg ut!), og Nina Grønvold ble gift henholdsvis med ⛔️dr.med. og frimurer Alexander Brinchmann og – i Berlin – med Valborg (Lilli) Nancy Scheel, en datter av minister Arne Scheel i Berlin: se Scheel (utdypende artikkel), hvor forøvrig også nedennevnte skipsreder Anton Fr. Klaveness finnes omtalt i et sitat fra Anette H. Storeides banebrytende studie av 2014 om Oslo-konsortiet, «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», nærmere bestemt under artikkelens litteraturliste i en av kommentarene til Hambro:1947. Se dessuten både her nedenfor under genealogi «Aall» (Marie AALL [1895-1977] ~ 1921 Robert STEPHANSON [~ 1° Mathilde RØED])  og her ovenfor under genealogi «Conradi», litteraturlisten, under Stang:1959, det avsluttende «tilegg» om minister Scheels legasjonsråd i Berlin, nazisten (etter krigens utbrudd innmeldt i NS) Ulrich STANG, og da særlig NB 1 og 2 (begge avmerket med 🔻) om tvillingene Grønvolds familier! (Ja, se også genealogi «Egeberg».)
    • Henriette Regine Klaveness (1828-1918) gift i 1848 med Niels Fr. Hauff[4] (1827-98), hvis dtr. Susanne HAUFF ~ 1877 sin mors brordattersønn Søren Chr. KLAVENESS: se ovenfor.
      • Johannes Klaveness (1870 Ø. Halsen-1947), apoteker, formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1924-38 etc. Gift i Oslo med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), dtr. av lærer A. O. og Anna Oline Ottersdatter.
        • Christine Brinch Müller Klaveness (1908-) gift i 1936 i Oslo med direktør i «Pallas» Nils Roth Jensen (Paludan) Heyerdahl (1905-66), høyesterettsadvokat (gift 1. gang i Espernay [Marne] i 1930 med Simone Lucienne Claude (1911 Oran, Algier-], dtr. av Charles Henry Edmond CLAUDE og Elisa Lucie Guillet), sønn av Jens Paludan Heyerdahl (1877-1970) og (~ 1904) Ella Constance Stoud Platou (1884-1984): se slekten Platou.
        • Katharina Klaveness (1910 Oslo-), husmorskole i Danmark etc. Gift 1. gang i Frogner kirke i 1930 med Finn Styren (1895-1981), hvis søster Øyvor Styren (1893-1975), NS-kvinneleder, var gift med Halvor Hansson[5] (1886-1956), 1933 medlem av Nasjonal Samling, men gikk ut av partiet før 1940 (se nedenfor under «Litteratur», sitat fra Borgersrud:2010), major 1934, oberst og generalstabssjef i Nord-Norge 1940, generalmajor, sjef for Forsvarsstaben 1945, fung. forsvarssjef 1946; gift 2. gang i 1947 i Colombo, Ceylon (nå Sri Lanka) med «Lieutenant Colonel» John Patrick Noel Whitty (1905 Madhubanni, India-), sønn av Sir John (+ 1948) og Lady Grace Whitty. Han hadde gått på Royal Military College, Sandhurst.
  • Anne Amalie Klaveness (1796–1873). Gift med skipsfører Hans Eriksen Grøn: se slekten Grøn.
  • Aake Torssøn Klavenes (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83), dtr. av skipsfører Baltazar HAGEMANN og Anne Margrethe Wilhelmsdatter Falck.
    • Henrik Klaveness (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang i Sandar i 1860 med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen (1837-80), dtr. av skipper, kjøpmann og skipsbygger Lars ENGEBRETHSEN  fra Vindal gård i Vesterøya, nabogård til Vestre Rød, og Anne Pernille Torsdatter; gift 2. gang i 1881 i Stokke med Gulline (Lene) Endresen Refsnes (1858 Spilling i Vigmostad-1933), dtr. av gårdbruker John ENDRESEN REFSNES og Aase Rebekka Spilling.
      • Anna Pernille Klaveness (1864–1909), sykepleier.
      • Thoralv Klaveness (1866–1937), forfatter. Gift 1. gang i Oslo i 1887 med Hilda Hansen (1867 Sandar-1903 Sandefjord), dtr. av skipsfører Kristen HANSEN og Marie; gift 2. gang i Horten i 1913 med Maien Elisabeth Sande (1888 Horten-1950), dtr. av artillerifyrverker ved Marinens hovedverft Gustaf ARENTZ SANDE og Ida Mathilde Hansen. Skilt i 1921.
        • Tøkk Helene Klaveness (1897-) gift i 1918 i Sandefjord med konsul Sigurd Arbo Høeg (1889 Larvik-), sønn av konsul Thomas Arbo Høeg (og Sigrid Bugge), etter hvis død i 1930 han overtok dennes forretning «Ths. Arbo Høeg & Co.». Formann i Larvik Handelsstands Forening 1932-37 og 1939-47. Forfatter av slektsboka «Familien Høeg fra Drammen» (Larvik 1940).
        • Av II (1 barn): Thora Klaveness (1915 Horten-), stenograf og bokholder. Gift den 1. okt. 1938 ved Den norske legasjon i Paris med marineoffiser Sigurd Sigurdsøn Scheen (1912 Tromsø-) (mor: Hjørdis Killengren født Sverdrup), i 1937 ansatt i Norges sjøkartverk. Sjef for Kartutgivelseskontoret pr. 1951.
      • Antonie Klaveness (1868 Gokstad-1932) gift i 1889 i Oslo med kjøpmann og agent, reisende for brødrene Ingebrethsen i Oslo, Lars Sunde (Sunde i Sandar 1865-1935), hvis sønn Torodd Sunde (1890-1986), dir. i «Krag & Co. A/S» fra 1931, arbeidet med oversjøisk transport, vesentlig av trelast fra Sverige og Finnland, og var formann i Norske Oversjøiske Eksportørers Forening 1944-48 og Den Mekantile Klubs representant i Oslo Handelskammer 1940-46 etc. Gift i 1924 i Nøtterø kirke med Olga Elisabeth Røed (1892 Nøtterøy-), dtr. av gårdbruker Charles RØED (1865-1931) på Frogner gård på Nøtterøy og Andrea Breda (1863-1941).
      • Lars Klaveness (1869 Nedre Gokstad-1947), 1897-1916 banksjef for Aktiekreditbanken i Sandefjord, agent for «Compania Argentina de Pesca S.A.» fra selskapets start i 1904. I 1927 gikk selskapets agentur over til firma «L. Klaveness A/S», hvor han var seniorsjef inntil sin død. «Compania Argentina de Pesca har drevet hvalfangst fra landstasjonen på Sør-Georgia fra starten. C.A. Larsen tok initiativet til stiftelsen av selskapet, som var det første som opptok moderne hvalfangst i Sørishavet (Hougen II s. 388).» (Klaveness:1951, 40.) Gift i Oslo i 1897 med Alma Halvorsen (1867 Sandefjord-), dtr. av skipsfører og senere skipsreder på Lunden i Sandefjord Ole HALVORSEN og Hedvig Olava Thoresen. 1 adoptert datter:
        • Esther Sophie Klaveness (1910-), eksamen ved Polytechnical School i London. Gift i 1935 i Sandar med o.r.sakf. Ivar Hesselberg (1904 Tjølling-), sønn av o.r.sakf. i Larvik Fr. Magnus Hesselberg og Kristina Haslund Pharo (neppe «Haslund, f. Pharo», da hennes foreldre var Niels HASLUNDPHARO og Agnes Sophie SØRENSEN). Etter skilsmisse 20. aug. 1947 ble Hesselberg gift 2. gang etter 1948 med Karen Fürst (1913-38), dtr. av den kjente lege (c-vitaminer og skjørbruk) Valentin FÜRST og Margrethe Christiane Dedekam og søster av reklamemannen, filmregissør og partiet Nasjonal Samlings første propagandaleder Walter Fürst eller Fyrst (1901-93).
    • Wilhelm Klaveness (1830–1874), skipsreder. Gift i 1856 i Sandar med Mary Melsom (1826 Tønsberg-1901), dtr. av kjøpm. i Tønsberg Anders MELSOM og Amelie Mouse fra Fowey[6] i Cornwall ifølge Klaveness:1951, 47, men her menes nok Amelie MOYSE (1802 Fowley, Fowey, Cornwall-1829), nemlig datter av «captain» Job MOYSE og Mary Redding (jfr. GENi-innlegg av 24. nov. ved Lars Christian Kvalbein-Olsen: [7]), hvilket også underbygges av at Mary Melsoms bror het JOB Peter Melsom (1827 Tønsberg-1868 Bristol) og var gift med Marie Louise Thestrup, hvis mor, Engel Maria Heidemark, var en dtr. av Antonette Andreasdatter Wright og altså søster av Johanne Bredine Rebekka Heidemark, som ble gift med skipsredernes stamfar her ovenfor, Søren Kristian Toressøn Klavenes født 1787! (Det er forøvrig noe galt i nevnte GENi-genealogi, hvor Job Peters sønner Anders og Ch. Ludv. Engolf Melsom begge [!] sies å være far til en Karl M. født 1888. Mere sikkert er det, at Job Peter og M.L. Thestrup også hadde sønnen Carl Johan MELSOM (1865 Bristol-8. aug. 1940), som ble gift med Fredrikke Amalie HOLTERMANN GRÜNER [1862 Kra.-1947].)
    • Anton Fredrik Klaveness (1839–1904), skipsreder. Hans skip «måtte bygges av de beste materialer og slik at de kunne seile hurtig». (Klaveness:1851, 52.) Gift i Sandar i 1869 med Birthe Marie Andersen (1845 Haughem i Sandar-1932), dtr. av skipsreder og gårdbruker Even Andersen Haughem og Helene Sørensen Trolsaas.
      • Eivind Klaveness (1870 Sandefjord-1952), lege, utvandret 1901 til Brookings i Sør-Dakota. I 1904 ble han valgt som president for The Scandinavian-American Republican State League, 1906 amerikansk borger og flyttet dette år til Sioux Falls, hvor han ble county physician og hovedlege for det store broderskap «Sønner av Norge» fra 1907 til 16. Flyttet i 1929 til St. Paul, hovedstaden i Minnesota, hvor han ble president i Minnesota Leif Ericson Monument Association. Klaveness:1951, 59f (fete typer ved A.S.): «Han er mangeårig frimurer – av 32°. Var i 1940-41 Grand Chancellor of The Grand Domain of Minnesota of Knights of Pythias, ble i 1949 valt som supreme representative fra storlosjen i Minnesota til hovedlosjen (supreme lodge).» Gift i 1903 i Brookings med Edith White Archer (1877 Bridgetown, Barbados i Vest-India-1933), dtr. av lege Francis Bonfield Archer (1848-1901) og Sarah Anne Alleyne (1858-1927).
      • Anna Tonette Klaveness (1872-) gift i 1898 i Sandar med o.r.sakf. Otto Christian Didrik Christophersen (1868 Tana-1950), fra 1897 sakfører i Horten, hvor også fra 1910 redaktør av «Gjengangeren», forsvarer ved Krigsretten for Marinen, forsvarer ved Borgarting og Agder lagmannsrett fra 1920. Opprettet A/S Horten Garveri. 6 barn, hvorav 5 antok navnet Hafting ved bev. av 1931 og 39.
        • Otto Christian Didrik Thinn Hafting (1906-1950), statsadvokat. O.r.sakfører «i Kristiansand 1933-44, engelsk rettstolk i skandinaviske språk, civilmilitær major i DKS 1944-45, midlertidig statsadvokat for landssviksaker 1946-48 i Agderfylkene og Rogaland, utnevnt 1947 til statsadvokat ved Riksadvokatembetet, aktor i Høyesterett. Deltok i Hjemmefrontens arbeid. (Klaveness:1951, s. 63.) Gift i 1932 med Winifred Helga Sibley Olsen (1908-), dtr. av engelsk statsborger og sogneprest i England Carl Ludvig OLSEN (1856 Larvik-1910) (sønn av sorenskriver Thv. Olsen) og Edith Mabel Fanny Sibley (1864-1949). Bosatt i Høvik.
      • Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder. «Firmaet ble i 1916 omdannet til et aksjeselskap. Klaveness’ sønner Tor og Anton Fredrik ble opptat i firmaet i 1934 og Dag i 1940.». (Klaveness:1951, 64; og sst. s. 66:) «I 1925 avtalte firmaet en samseilingsordning med Fearnley & Eger under navn av Fern Line. Klaveness Line ble opprettet i 1929. Dens trafikk går fra Vestkysten av Nord-Amerika til Hongkong og Ostindia m. fl. steder.» Gift i Sandefjord i 1899 med Therese Grøn (1875-1948), dtr. av handelsborger Knud Knudsen (1826 Odalen-), 1875 bosatt i Storgade 9 i Kristiania, og Fredrikke Alette Bøhme og pleiedatter av skipsreder i Sandefjord Peter Anton GRØN (mor: Anne Amalie Klaveness) og Ellen Catharine Christensen: se slekten Grøn samt her ovenfor (høyt oppe).
        • Eva Klaveness (1900-65) gift med Johan H. Andresen (1888-1953), se Andresen (slekt).
        • Tor Klaveness (1902-67), skipsreder. Gift 1. gang i 1925 med Marie Bernhardine Heyerdahl Mustad (1902-), dtr. av fabrikkeier Halfdan Magnus MUSTAD og Edle Smith (Smith av TVEDESTRAND): se slekten Mustad, skilt i 1846; gift 2. gang i 1947 med Ingjerd Braavold (Bråvold) (1919 Sandefjord-).
        • Anton Fredrik Klaveness (1903–1981), skipsreder. Gift 1. gang i Ullern kirke den 21. august 1928 med Lucy Egeberg (1907-92) (skilt i 1934 og gift 2. gang i 1935 med skipsreder ⛔️Leif Petersen [1910 navneskifte til:] Høegh [1896-1974], enkemann etter Fanny [Lillebis] Bielke Lund [1903-1931], som han var blitt gift med i 1925. Hennes søster Ingeborg BJELKE LUND [1900-82] var i 1922 blitt gift med Georg Henrik Scheel [1894-1968]: se genealogi «Scheel (Scheele)»): se Egeberg (slekt) – men først og fremst hér ovenfor under genealogi «Egeberg», hvor familien ZAHLE omtales grundigst, da nemlig Klaveness ble gift 2. gang i 1938 med Brita Zahle (1912-74), dtr. av den DANSKE MINISTER I BERLIN, Herluf ZAHLE (1873-1941) og Hedvig Marie Sophie (Lillian) Hauge adoptert Holmblad (1882-).
        • Dag Klaveness (1913–1986), skipsreder. Gift i 1939 med Wanda Young Fearnley (1915-91) (se Fearnley), dtr. av skogeier Nils Olaf YOUNG FEARNLEY og Ingeborg Heiberg (se Heiberg), datter av konsul Axel Heiberg  (1848-1932) og Ragnhild Meyer (1849-1937): se Meyer.
      • Aagot Wilhelmine Klaveness (1876 Sværdstad-) gift i 1897 i Sandar kirke med »extraord. hovrättsnotarie» Erik Lidforss (1870 Norrköping-) (mor: Anna Marie Swartling), fra «1893 fullmektig i viceherredshøvding Karl STAFFS advokattforretning i Stockholm, og fra 1901 kompanjong i denne, firmanavn: Advokatene Staff og Lindforss. Da Staff [dvs. Karl Albert Staaff[8](1860-1915)] ble statsminister og gikk ut av firmaet ble dette til Lidforss & Levy. Lidforss var bl. a. medlem av styret for A/B Stjärnfoss-Ställdalen [jern- og skogsindustribruk][9] hvor han representerte A. F. Klaveness’ interesser og av styret for Operakällarens och Grand Hotell’s A/B.» (Klaveness:1951, 83.)
      • Dagny Klaveness (1884 Sværdstad-), eksamen ved Ortopedisk institutt for massasje. Gift 1911 i Holmenkollens kapell med o.r.sakf. Carl Ludvig Ambjørnsen (1878-1928) (mor: Hulda Christine Fougner), 1911 avd.sjef for assuranseavd. i Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Tilknyttet Klaveness Bank A/S som medlem av styret etc. 4 barn, hvorav Aase Ambjørnsen ~ 1938 Karsten LØVSTAD og Engel Ambjørnsen ~ Hans Gunerius MELBY.
      • Ruth Klaveness (1885 Sværdstad-1975) gift i 1907 med lege Ove Hjort (1879 Oslo-1965), sønn av prof., dr. med. Johan STORM AUBERT HJORT (1835–1905) og Johanne Elisabeth Falsen (1849-1922) og altså onkelen til NS-medstifter Johan Bernhard Hjort (1895–1969). Ved Oslo trygdekasses fysikalske avd. fra 1925, enelege der 1932 og sammen med dr. Hegna fra 1935. Se Hjort (slekt) fra Jylland.
    • Thorvald Klaveness (1844–1915), sogneprest. Gift i 1871 med Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843-1935), dtr. av Peter Christian HVOSLEF., fogd, og Karen Marie Kristine Landmark: se slekten Hvoslef.
      • Wilhelm Klaveness (1880–1965), direktør i Norges Rederforbund, 1952 frimurer i Den Norske Store Landsloge av X. grad, embetsmann (vik. Sk. M.) i St. Andr. Logen Akershus. Gift i 1909 med Cecilie Friele Faye (1885-1954), dtr. av o.r.sakf. i Bergen Kristen Faye (1859-1954) og Magdalene Mohr FRIELE (1862-1934).
        • Sofie Kirstine Klaveness (1875-), lærerinne. Gift i 1906 i Uranienborg kirke i Oslo med lege Isak Kobro (1867 Bergen-) (mor: Bolette Nicolaysen Ziesler) (~ 1895 Tønnesine Josefa Jervell [1871-1905]), formann i Nordisk militærmedisinsk forening 1929-31, medlem av representantskapet i Livsforsikringsselskapet Brage fra 1941.
        • Torvald Faye Klaveness  [10] (1913–1996), skipsreder, grunnla Torvald Klaveness Gruppen. I (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «1937 befrakter og senere prokurist hos skipsreder Øivind Lorentzen. … / Reiste til Sverige med sin hustru 28. april 1940 og ble innkalt til Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship), London. Reiste fra Sverige gjennom Russland, Romania, Italia, Frankrike til England; ble deretter overflyttet til Nortraship’s kontor i New York som leder av driften i linjeavdelingen, og arbeidet her til frigjøringen… / G. 1) 16. mai 1939 i Frogner kirke med Kari Neergaard, f. 25. mars 1914 i Oslo, datter av direktør i ‘Banan Matthiessen’, Sverre NEERGAARD (f. 1884) og hustru Asta Josefa, f. Leth (1889).» (Klaveness:1951, 120f.)
          • Kristen Faye Klaveness (1917–2001), direktør. Gift med Ingeborg Stang-Lund, dtr. av gjerdefabrikant Peter Albert Angell Midelfart S.-L. (~ 2° i 1932 med Evelyn Violet Mejländer Nielsen) og 1. hustru Margaret Trindle.

Litteratur:

  • Klaveness i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010). S. 224/225[11]
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar» (1902).
  • Klaveness, Thv.: Sandarslekten Klaveness. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1951. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Hopstock, Michael: «Christopher Frederik Bøhme født 26/4 1828 død 8/10 1898» på <sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock om C F Bohme.pdf>: se ref. 2.
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
  • Larsen, Stein Ugelvik: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» redigert av Stein Ugelvik Larsen (1999, Universitetsforlaget), bokas 8. kapittel, s. 149-226. [12]

Referanser:

  1. Hopp opp ↑ Klaveness 1951: 17.
  2. Hopp opp
  3. http://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock_om_C_F_Bohme.pdf
  4. Hopp opp ↑ Severine Judithe ELLIGERS https://www.geni.com/people/Severine-Judithe-Elligers/6000000015728620001
  5. Hopp opp ↑ https://munin-sandefjord.blogspot.com/2016/09/1827-11-nils-fredrik-nielsen-hauff.html?m=1
  6. Hopp opp ↑ HALVOR HANSSON https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvor_Hansson
  7. Hopp opp ↑ Fowey https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fowey
  8. Hopp opp ↑ Amelie Moyse https://www.geni.com/people/Amelie-Moyse/6000000011758140014
  9. Hopp opp ↑ Karl Staaff https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Staaff
  10. Hopp opp ↑ Stjernfors-Ställdalen https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stjernfors-Ställdalen
  11. Hopp opp ↑ TORVALD KLAVENESS https://nbl.snl.no/Torvald_Klaveness
  12. Hopp opp ↑ Borgersrud:2010 (hvor illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til dette fotografiet): «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.»
  13. Hopp opp ↑ Larsen:1999/Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933. [NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: ‘Dagbladet 22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollen fra 1933.’].»

  ♦️KRABBE av Østergaard:♦️

Den første vi kjenner i denne danske adelsslekt er Niels Mikkelsen, som ble nevnt i 1336. Hans sønnesønns sønn var riksråd Morten KRABBE til Bustrup (+ 1483). VÅPEN: i rødt felt en sølv bjelke. Slekten hadde to stattholdere i Norge. Altså: Morten Krabbe til Bustrup (+ 1483), riksråd.

  • Mogens Krabbe til Bustrup (+ 1505), ridder. Gift med Elsebe Tygesdatter Lunge (+ tidligst 1510).
    • Tyge Krabbe til Bustrup (1474–1541), riksmarsk. Gift med Anne Nielsdatter Rosenkrantz (etter 1485-1550): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor datteren Gertrud Tygesdatter Krabbe finnes, dén Gertrud, som i ekteskap med Anders Sandberg ble farmor til nedennevnte Anders Sandberg til Kvelstrup.
      • Erik Krabbe til Bustrup (1510–1564), riksråd. Gift med Maren Mogensdatter Kruse (1606-40), hvis bror Otte Kruse gift 1. gang med Magdalene Tygesdatter Krabbe og 2. gang med Sophie Fastisdatter Staverskov (Glambek): se videre genealogi under Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis!
        • Otto Krabbe (1641-1719) gift i 1671 med Dorthea Gersdorff (1645-80), datter av rikshoffmester Joachim GERSDORFF og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt; gift 2. gang i 1681 med Catharine Susanne von Hahn (+ 1685), datter av overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN og 1. hustru Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre-K.) av Bremersholm (se Brockenhuus om Vinc. J. von HAHN som barn på flukt med moren, Catharine von Blücher, under 30-årskrigens redsler til Peder Brockenhuus på Nordskov); gift 3. gang i 1686 med Birgitte Skeel (1669-1737), datter av Otto SKEEL til VALLØ og Kirstine Hansdatter Bille.
      • Mogens Krabbe til Veg(e)holm (1513–1564).
        • Tage Krabbe ~ Sophie Friis.
          • Iver Krabbe til Jordberga (1602–1666), stattholder. Gift i 1628 med Karen Ottesdatter Marsvin, hvis søsterdatter Sophie Jørgensdatter Urne ~ hemmelig i 1659 med Ulrik Frederik Gyldenløve, den senere greve til grevskapet Laurvig (Larvik grevskap).
            • Jørgen Krabbe til Krageholm (1633–1678). Gift med Jytte Thott.
          • Niels Krabbe til Skällinge i Skåne (1603–1663), landkommissær i Skåne. Gift i 1635 med Lisbet Rud (+ 1649); gift 2. gang Mette Bille (+ 1657), dtr. av Anders BILLE til DAMSBO og Sofie Rosenkrantz; gift i 1660 med Mette Rosenkrantz til Nakkebølle (~ 1° Niels Vind; ~ 2° Erik Bille til Løgismose, en bror av Krabbes 1. hustru), datter av Holger ROSENKRANTZ og Lene Gyldenstierne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), men først Brockenhuus!
      • Elsebe Tygesdatter Krabbe (1541–1578), dikter. Gift med admiral og riksråd Peder Skram til Urup.
        • Karen Skram (1544-1625) gift i 1571 med Laurids Brockenhuus (1552-1604), hvis dattersønn Corfitz Ulfeldt ble født i 1606 til rikdom og makt, men døde som landsforræder på flukt i Tyskland i 1664: se Brockenhuus, hvor lenke.
    • Helvig Mogensdatter Krabbe (1484-1543) gift med Palle Jørgensen Splid Fasti (1465-ca. 1535).
      • Jens Pallesen Splid Fasti (1500-1565) gift med Marg. Nielsdatter (GYLDENLØVE av Norge) (ca. 1495-ca. 1550 Morlanda) (mor: Ingerd Ottesdatter Rømer til Austrått), enke etter Vincens Lunge, rikskansler i Norge.
  • Glob Krabbe til Østergård (d. 1535). Gift med Inger Fasti.
    • Iver Krabbe til Østergård (ca. 1510-1561), lensmann på Koldinghus, riksråd. Gift med Magdalene Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm), dtr. av riksmarsken Erik Eriksen BANNER (1484 Asdal-1554) (~ 2. gang Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne) og 1. hustru Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) (mor: Birgitte Thott), hvis søster Anne Rosenkrantz ~ 1505 Tyge Krabbe, riksmarsk (!), hvis ovennevnte datter Gertrud Krabbe ~ hr. Ulrik SANDBERG: se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel) – samt både ovenfor og nedenfor hér.
  • Mikkel Krabbe til Vesløsgård (d. 1523).
    • Kjeld Krabbe til Nebel (+ 1550) gift med Susanne Lykke av Skovsbo (se https://www.geni.com/people/Susanne-Krabbe/4967463099050039235).
      • Niels Krabbe til Vesløsgård og Torstedlund gift 1. gang i 1579 med Ingeborg Juel (+ 1587); gift 2. gang i 1590 på Gudumlund med Vibeke Ulfstand (1559-1611), dtr. av Gregers ULFSTAND til S. Vosborg og Anne Eriksdatter Lange.
        • Av I: Iver Krabbe (ca. 1585-1641) gift i 1631 med Dorte Iversdatter Juul (~ 1649 Erik Høeg (Banner) til Bjørnholm og Lykkesholm).
          • Ingeborg Krabbe (etter 1631-92 Kvelstrup) gift i 1654 (uten barn) med Anders SANDBERG til KVELSTRUP og Bøgested (1620 Lundesnæs-1677 som siste mann av sin slekt), hvis mor var Anne GYLDENSTIERNE, og om hvem, ifølge Danmarks Adels Aarbog:1901 side 447, det «synes, som om han har efterladt sig uægte afkom» – se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Giord Andersen (1651–1720)❗️
          • Helvig Krabbe (etter 1631-1714) gift før 23. jan. 1664 med Mogens Kruse til Spøttrup (~ 1653 Else Iversdatter Vind av Store Grundet, hvis søster Anne Vind ~ 1642 med Arent v. der Kuhla til Løjtved): se på slutten av trelisten Krag på Jylland (slekt).
        • Av II: Ingeborg Krabbe (1602-51) til Vesløsgård. Gift med Palle Rosenkrantz til Ørup og Vesløsgård (1588-1651) (gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard), hvis datter Vibeke Rosenkrantz til Dansted ~ 1653 Erik Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
        • Gregers Krabbe til Torstedlund (1594–1655)[1], stattholder. Gift 1. gang i Odense i 1630 med Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.)[2], Krabbes etterfølger som stattholder i Norge; gift 2. gang i Viborg i 1646 med Dorthe Daa (1617-75), dtr. av riksadmiral Claus DAA. Flere barn i begge ekteskap.
          • Av I: Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85) gift i 1652 med Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen), sønn av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Gyldenstierne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel).
  • Niels Krabbe til Tandrup og Torp. Gift med Kirsten Bosdatter Høg.

KILDER: Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 7-36 og lokalhilstoriewiki.no-artikkelen «Krabbe (slekter)».

🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🎵🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓

Krag av Jylland er en adelsslekt som døde ut på mannssiden i 1763. Den ble først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner navnet på er ridderen Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401), fra hvem – i 5. ledd – NIELS KRAG til AGERKROG nedstammet (var + 1557) (mor: Karen Kalf Tygesdatter, dtr. av Tyge Kalf av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter Kalf!). Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg – ved Haderslev – i Skodborg herred (farmor: Inger Tønnesdatter Viffert). Sønn:

  • Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel; gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott).
    • Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
      • Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus), hvis søster Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]) ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen BERNHOFT av Maren Olufsdatter Darre, som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim)! Se også Irgens (utdypende artikkel).
      • Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis utenomekteskapelige datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
    • Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas. Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm. (+ 1667), hvis mor var Margrethe v. Rantzau: se nedenfor.
    • Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster, Anne Vind til Endrupholm (+ 1667), ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643)! Se ovenfor. Søstrene Vinds foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus SKEEL (DYRE), hvis nærmeste frende han var, og Margrete Rantzau. Christen Vind ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob VIND til GRUNDET (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else HØEG (BANNER) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver Vind, som nemlig ble gift med Helvig SKINKEL. Margrethe v. Rantzau, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. RANTZAU til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), dtr. av Volf HÖCKEN (+ 1590) og Anna v. Qualen, hvis søster Marg. v. Qualen ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard v. Daldorf (1555 Wotersen-1615 GOTTORP slott), 1594 marskall hos Hertug Hans d.y. på Sønderborg.
      • Erik Krag (1620–1672), øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup) og en embetsmann (Frederik Giese til Giesegård). Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
        • Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie GRIFFENFELD(T) til Steensballegård (1672-1703), dtr. av rikskansler Peder Griffenfeld; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
          • Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekten Krag-Juel-Vind-Frijs. Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor. Gift 2° i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og obervisitør Frands Mund (1697-1745).
        • Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc. (gift i 1672 med Iver Juul Høeg friherre av Høegholm [1652-1683]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
        • Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik v. Gersdorff til Brangstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]).
          • Av II: Ide Sophie v. Gersdorff (1686-) ~ Hans Brockenhuus v. Løwenhielm: se Brockenhuus.
  • Henrik Krag til Trinderup (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614), forlent med Island 1567-før1574 og 1591-95. Gift med Kirsten Munk (vinranke-M.) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620).
    • Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Lange).
      • Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
        • Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre (etc.) (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (1660 Visborggård gods-95); gift i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), dtr. av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.).
  • Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622).
    • Av I: Niels Krag til Kaas etc. (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter).
      • Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
        • Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg) ble riksstattholder i Norge.
          • Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° 1714 Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sin nettside «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia» feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg» med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt! TrautenBERG er den danske variant av -burg, og her er antagelig snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der TRAUTENBURG genannt [kalt {latin: dictus}] BEYER, som ble gift med  Johan Frantz von AICHELBERG [1629-1692], som i tråd med det foregående også skrives AICHELBURG): se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis); ~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], dtr. av Johann RANTZAU til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johanns helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve Rantzau til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, dtr. av statholder Christopher GABEL og Ermgard Badenhaupt] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester, Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg NIELSEN som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen ZOROBABEL i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper).)
        • Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
          • Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
          • Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
            • Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av DANNESKIOLD-SAMSØE (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], dtr. av geh.råd Christian Adam v. KLEIST og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
      • Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine Krag, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle ROSENKRANTZ og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter von Einsiedel (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). 🔻NB 1: Bemerk Henriks to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigerfar til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som – 🔻NB 2: – i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel Walkendorff til Tiselholt (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else Hartmann (+ 1683). I likhet med Hans Scheel bodde både Anne Friis og Axel Walkendorff på Fyn: Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup. Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge – praktisk talt samtidig – for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650? (Se nærmere om denne muligheten under «Litteratur», sitatet fra Hermansen:1932.) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans og Else, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter (og ikke 2 dager før), at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift. Som Christian Fredrik Scheel skriver nevnte sted: «I kirkeboken for Køge, en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere.) Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen TAUSAN (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» – i Køge? (!) – med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650!), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2. gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de C. dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter LEM: se Lem (slekt)) og Catharina de Crequi dit la Roche (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten v. Gabels våpen, at søskenparet Jægers fetter var den Johan Jæger (Jäger), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta Gabel (Margrethe Garpen) (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan v. Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta Gabels foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) 🦋(mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° 1560 Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564)🦋, landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans kone var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. – Se Scheel (utdypende artikkel).
      • MOGENS KRAG TIL KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels Krag og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «…hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens…Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» – osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot[1] og om Gyldenløves djerve utfall[2] i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete! Se Hausmann (utdypende artikkel), kommentaren under «Litteratur» til Klein:1923] og Gallentin, …et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, …Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). – Krag ble gift 1. gang i 1660 med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (+ 1667 på Kaas) (hvis søster Sophie Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. TRAUTENBERG; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig RANTZAU, hvis mor var Sophie Amalie KRAG her ovenfor); gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig von der KUHLA (ca. 1645-1676), dtr. av kong Christian IVs STALLMESTER og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til LØITVED (mor: Hedevig [Heilwich] v. ISSENDORFF, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, 🔻NB 1: Heilwich v. Issendorff var en datter av Christoph von Issendorff i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN (+ før 1568), dtr. av CLEMENT v. der WISCH til HANERAU (o. 1490-1544) og dennes 1. hustru Catharina v. der LIETH (var 1561 +): se under Freytag:1978 i litteraturlisten her nedenfor samt kommentaren dér. Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), dtr. av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med KIRSTEN MUNK og hennes mor ELLEN MARSVIN, og som i 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg JOHAN ADLER SALVIUS (1590-1652), og som i 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), dtr. av skipssjef Niels Hansen Skinkel til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter BILLE. 🔻NB 2: – Så ble Clement v. der Wisch gift 2. gang med Anna v. Rantzau (+ 1595), en dtr. av Cai v. RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av FELTHERREN Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, og 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von HALLE ble svigerfar til to søstre ROSENKRANTZ: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Men se også litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Hefler:1997 (v. Halle/v. Münchhausen/v. Klencke/v. der Asseburg -genealogi tilbake til Lippold bygreve av Paderborn og dennes bror (eller halvbror?) Conradus Luscus dictus Schele)❗️
        • Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), som 1707 gikk i russisk tjeneste. Gift med Mette Marie von Rockling (+ 1705).
          • Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av HJORTESPRING ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap.
        • Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ 1686), dtr. av Mathias TTHOMSEN FISCHER (ca. 1638-91) 🦋– hvis far, Thomas Clemensen Fischer, var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener (og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg) og Clemens Fischer (+ 1677) –🦋 og Maria Götschen (1640-99). Og denne Mathias THOMSEN FISCHER ble 3. gang gift i 1695 med Anne Margrete Felthaus (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), dtr. av Didrik FELTHUUS (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1674), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), dtr. av Isak CHORDES (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; – broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen var gift i Kbh. med Elisabeth Motzfeldt, hvis søster Maria Motzfeldt ~ Peter Schumacher altså Peder Griffenfeld ❗️Frederik Thuresen ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde.
          • Johanne Bornich (1692 Farregård-) gift med Clements Fischer (1687-1781), reg.kv.m., sønn av Laurits Christophersen BAGGESEN (+ 1693) og Anna Fischer, dtr. av ovennevnte Clemens Fischer (+ 1677) og Maren Lauridsdatter.
        • Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en dtr. av Iver LANGE til Bramminge og Inger Jensdatter Hvas, en datter av Jens Mikkelsen HVAS [av Gjerholm] til KAAS [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter Staverskov [Glambek]: se nedenfor).
          • Christiane Dorothea v. Rheder til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32).
            • Vansel (Wentzel) Fr. Larsen (de Lasson) (1726-55) ~ Frederika Maria von Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), dtr. av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine von Brüggemann (1709-90), dtr. av Godske Hans v. BRÜGGEMANN og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. Heinen var en sønn av Albrecht Christopher von Heinen (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (og Margrethe v. Brüggemann [!], dtr. av Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)), sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe v. Weltzien. Hans Albrecht v. Heinens foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
        • Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), 1699 major ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), dtr. av Stig Andersen Tønsberg (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709][3] fra Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), dtr. av lagmann Claus Andersen (d. 1681).
          • Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701 [eller født «udi Trunthiem» 5/11 (!) 1701 ifølge A. Krags egne – påtvungne? – familieopptegnelser – som uansett er gale eller villedende – utgitt av Jørgen Scheel: se nærmere under litteraturlisten nedenfor]-1728). Gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Østergaard og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann [1686-1717], dtr. av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller).
          • Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
          • Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine von Brüggemanns ugifte datter, Louise v. BÜLOW, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob SCHEEL, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, skulle ingen arv få, «men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se Scheel (utdypende artikkel).
          • Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]).
        • Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von MASSOW (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. GRABOW (1699-), dtr. av Rudolf Günther von Grabow og Helvig Barbara von Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. Rantzau til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve  ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. Hausmann her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)! Se også Scheel (utdypende artikkel) under «Litteratur», de siste sitater fra Rolfs:1926 – eller egentlig: dé sitatene, som handler om Friedrich HAUSMANN (m.fl.) og baron v. Königstein i den DANSKE utgave av boken til Rolfs om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg (~ en Lem!) og hans bror Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720).)
        • DOROTHEA KRAG (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift i 1660 med Vibeke Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-1692]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense) og med ham stammor til grevene Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv framførte bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich eller Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761), med hvem Dorothea KRAG fikk en datter Anna Joachimine von Ahlefeldt, som giftet seg den 25. august 1744 med den i januar 1743 avdøde dronning Anna Sophie REVENTLOWS søstersønn Frederik Ludvig Danneskiold LAURVIG 1754 overstallmester og greve til Grevskapet Laurwigen (1717-62), generalløytnant 1762: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Joachimine_von_Ahlefeldt. – Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler (i Danske Kancelli) Holger VIND til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar) og Margrethe Giedde, dtr. av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe URNE, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter MARSVIN ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve – osv.❗️
    • Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
      • Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik[4]født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkrike.) I 1625 gjorde han makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
      • Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer Hvas (av Gjerholm) til KAAS, som han solgte 1630, Hennegård og Søvig (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred[5], Viborg amt-1658 Kbh.), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn i Finn Holbeks «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia»-tavler! Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) konsekvent benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
        • Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han dreper Bernt Gamelin, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sender til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til artiklene Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
        • Hedevig Elisabeth Hvas, (kurs. skrift og fete typer ved A.S.:) «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også kommentar til Hvass:1864 under «Litteratur» og relativt tidlig i trelisten Rosenkrantz (utdypende artikkel).
          • Christoffer Andersen Hvas (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således – ved denne frittstående «tilleggsopplysning» – ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor utelates så de fire barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord Galt til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) og enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. – altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Gjord eller Giord Andersen (1651–1720)). Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann.
      • Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund. Gift 1. gang med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; gift 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang i 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror Absalon Gøye til Kjelstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense] ~ Else Andersdatter Lindenov av Fovslet [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau arvet Løjtved, som han allerede i 1618 solgte til Johan Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der KUHLA ; ~ 2. gang i 1627 med Elisabet Arenfeldt [1608-1632], dtr. av Hans Axelsen ARENFELDT [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], søster av ELLEN MARSVIN[6] [1572-1649]). NB: Ifølge nye, interessante opplysninger på nettet, en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) Mogensen Kruse å være født 1550 i Aarhus – og død som handelsborger i Trondheim i 1630! Men mest interessant hér er følgende, at uansett om disse nye og mere presise personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Ottos søster, Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik Krabbe (av Østergård) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) mor til Otto Krabbe (1641-1719). Og dennes datter med den senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble gift i 1708 med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av Samsøe (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea KRAG: se ovenfor – óg nedenfor. Og samme Otto KRABBE (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte SKEEL, vært gift (1681) med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85), hvis søster Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721) i ekteskap med STORKANSLER Conrad greve REVENTLOW var mor til Anna Sophie comtesse Reventlow (1693-1743)[7], dronning av Danmark og Norge, som i 1712 ble gift med kong Frederik IV til venstre hånd og – da dronning Louise døde – i 1721 til høyre hånd! Dessuten var Otto KRABBES svigerfar, overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN, en brorsønn av Katharine v. HAHN[8], som ble gift morganatisk med ovennevnte HERTUG ULRIK av Slesvig-Holsten (1578-1624), biskop av Schwerin. Og endatil var Otte Kruse til Balle og Sophie Staverskov foreldre til Mogens KRUSE til Spøttrup (ca. 1628-77) (~ 2° 1661 Helvig Iversdatter Krabbe), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet (mor: Helvig Skinkel), hvis søster Anne VIND ~ 1642 Arent v. der KUHLA, hvis datter Helvig v. der Kuhla ble mor til Christian Gyldenløves 2. hustru DOROTHEA KRAG: se atter ovenfor.
    • ⭕️LITTERATUR:⭕️
  • Krag i Jylland i Store norske leksikon.
  •  «Krag på Jylland (slekt)»: artikkel i lokalhistoriewiki.no
  • Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. – NB: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek og andre: se – eller søk på – «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen: danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm
  • Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann v. Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) v. Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 nedenfor) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, dtr. av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria v. Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria v. Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich v. Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der  Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), dtr. av Cai R. til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboka: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født v. Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ 1595/98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram v. Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-1546) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Pogwisch født Munk til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] (mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (+ 1571), panteherre til Mögeltondern. Endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Catharina v.d. L. ~ Clemens v.d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII».
  • Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.»
  • Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. – S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet…Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar… /…Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer…» – Oluf (Ole) Henriksen Krabbe til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. Unger til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), dtr. av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i Krag-stamtavlen.
  • Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid (1879-80).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011).
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» publisert på nærværende nettside galleriluscus.axelscheel.net.
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift [ofte skrevet «Tidsskrift»] 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; – de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at Hildebrand v. Horn (1656-86) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. v. Weyhe født Gabel, Christoffers helsøster! Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den bremiske slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen, mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn. Södersteen:1926, 151: «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten», visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik: «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn med blaat Baand; …». Södersteen fortsetter: «En reproduktion av detts vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn til å ta med det sorte horn i den nyadlete slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. – Under «Litteratur» til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), i den første kommentaren til Buek:1849, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina Holthusens forfedre.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • REFERANSER:

♦️Arent Krag♦️ble født den 18. april 1670 på herregården Kaas i Lihme sogn, Viborg amt, og døde den 16. juli 1718. Han var oberstløytnant og ble i 1716 interimskommandant på Fredrikstad festning. Han var sønn av oberst Mogens Krag og hans andre hustru Helvig von der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt). I 1689 ble han offiser, og i likhet med mange offiserer på den tiden var han i fransk tjeneste, nemlig fra 1691 til 1698 ved regimentet Royal Danois – som sekondløytn., premierltn. og kaptein. Han ble kaptein ved Oplandske eller Oppland Regiment i 1698 (eller: «Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske komp. 4/7 1699»: jfr. Ovenstad II:1949, 63 nedenfor under «Litteratur»), major ved TRONDHJEMSKE REGIMENT[1] 1699 til 1703 og oberstløytnant ved Vesterlenske infanteriregiment 1703 til 1710. Han fikk  da sitt eget regiment (Søndenfjeldske gevorbne [vel = «Oberst Krags regt.»? jfr. Ovenstad]) med vervede soldater, men dette ble oppløst ganske snart. Han var deretter sjef for Smålenske regiment fra 1710 til 1718 (og: «Ved den nye hærordn. fra 15/8 1718 blev han chef for 1. Smål. nasj. inf.regt.»: jfr. Ovenstad). Under kampene med Sverige var han ofte ute i felt med regimentet, men avdelingen tilbragte også lange perioder i Fredrikstad. Fordi han var garnisonens eldste tilstedeværende offiser etter general Peter Jacob Wilsters avskjed, ble han interimskommandant fra 1. mai til 10. juli 1716.

På slutten av 1690-tallet hadde også Barthold Nicolay von Landsberg  tjenestegjort – som fenrik i fire år – ved regimentet Royal Danois; og også han ble kommandant i Fredrikstad, hvor han i 1727 etterfulgte Ulrich Christian Kruse. Se Kommandanter i Fredrikstad.

Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig TONSBERG og fru Anne (Arnold) til BORGESTAD (se Stolt Anne på Borgestad og henvisning dér – med lenke – til Wik.-art. om Borgestad), dtr. av Claus Andersen (d. 1681). De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter Christian Gyldenløve, som var gift med Arents helsøster Dorothea Krag (1675-1754) (som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru Dorte Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)). Krag døde 16. juli 1718 på Moss. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann, hvis mor var Karen Toller: se Hausmann (utdypende artikkel)). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor (som i annet ekteskap [1782] med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836] ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf Schleppegrell [1782-1850]: se Krag på Jylland (slekt)).

Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) ble som enke etter Stig Andersen Tonsberg (1646 Tønsberg-1690 Borgestad) gift 2. gang i 1692 med generalmajor – og skipsreder – Johan von Arnold(t) (1638 Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen-1709 Borgestad) i dennes 4. ekteskap. Han, v. Arnold, ble nemlig ~ 1° i 1668 med Anne Mogensdatter Stadsgaard; ~ 2 ° i 1677 med Sophie Amalie G(i)edde (+ 1678), dtr. av Brostrup Giedde, president ved Bergamtet og bestyrer ved Kongsberg sølvverk, og Anna Sabina v. Nostitz; og ~ 3° i 1682 med Gertrud Iserberg (1654 Kbh.-3. juni 1687, begr. i Gjerpen kirke), hvis mor, Elsebeth (Elisabeth) Klingenberg (+ 1669), var en søster av generalpostdirektør Poul Klingenberg (1669 von Klingenberg) (1615 Hamburg-90), som 1. gang ble gift i 1654 med Elisabeth Berns (1637 Hamburg-63) og 2. gang i 1682 (!) med Gertrud «Iserborg», som merkelig nok var født i 1654! Forståelig nok er denne Gertrud ofte blitt forvekslet med Johan Arnolds 3. hustru; – men hún var en datter av Herman Iserberg (+ 1659) og Elis. Klingenberg, generalpostdirektørens søster, og derfor en søster av Anna Margrete Iserberg (1650-96), som i 1671 ble gift med Albert Schumacher Gyldensparre (1642-1696), generalpostmester i Norge 1672-76 og en yngre bror av Peder Schumacher Griffenfeld (1635 Kbh.-12. mars 1699 Trondheim) (forøvrig svigerfar til Arents slektning Frederik Krag, visestattholder i Norge), sønner av Joachim Schumacher (1604 Bergedorf-50 Kbh.) og Marie Motzfeldt (1613-93)!

🔻NB 1: Prosten og sogneprest til Gjerpen (med full adgang til kirkebok etc.) J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [❗️] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [❗️] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» – Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn isåfall må ha vært født utenfor ekteskap! 🔻NB 2: Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv. 🔻NB 3: At det strider mot all folkeskikk å ha oppkalt et førstefødt barn etter farens lys levende søster; eller at det er høyst usannsynlig, at den mektige (siden 1692) fru Anne Clausdatter Arnold på Borgestad skulle ha tillatt avreise for sin unge og ennå ugifte – og endatil høygravide (ifølge den senere ektemann) – datter av første ekteskap, Kirstine Elisabeth, til TRONDHEIM: se nevnte artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på nettet (lenke til aktuelle nettsted finnes i litteraturlisten tilknyttet artikkelen her nedenfor).

       🍒Litteratur:🍒

  • Danmarks Adels Aarbog 1899.
  • Ovenstad, Olai: «Militærbiografier • Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814», bind II (Oslo 1949).[2]
  • Munthe, C.O: «Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720» (1906).
  • Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på galleriluscus.axelscheel.net
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51.
  • Widerberg, C.S.: «Fredrikstad, Gamlebyen og festningen» (Oslo 1934).
  • 🌱REFERANSER:🌱
  1. Hopp opp ↑http://da3.arkivverket.no/haer1628.htm
  2. Hopp opp ↑ Ovenstående opplysninger avviker noe fra Ovenstads, og derfor kan her siteres fra bind II, s. 63, 1. spalte: «Var 1691/98 i fransk tjeneste ved regt.et ‘Royal Danois’. – Kpt. 12/2  1699. – Maj.s kar. s. d. – Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske [!] komp. 4/7 1699. – Virk. maj. 10/10 s. å. – Obl. ved Vesterl. nasj. inf. regt. 25/9 1703. – Fikk Nedre Telemarkske komp. fra 8/1 1704. – Oberst og chef for et eget regt., ‘Oberst Krags regt.’ [!], 24/5  1710. – Dette regt. blev dog s. å. igjen opløst, og K. blev chef for Smål. nasj. inf.regt. 5/2. 1710. – Ved den nye hærordn. fra 15/7  1717 blev han chef [!] for 1. Smål. nasj. inf.regt. – Død 16/7  1718 på Moss, hvor han da bodde. – Gift 10/1  1702 med Kristine Elisabeth Tonsberg på Borgestad, f. 20/8  1680, død 19/6  1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anna til Borgestad.»

❄️LØWENCRON (PIPER):❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

von Løwencron (opprinnelig Piper): Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i FRIEDRICHSORT.

Den 7. april 1744 var Piper blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. (Se våpenet gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Aachen:1973!) Selv var han sønn av Ulrich Christian Piper (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) på Sønderborg, Johannes BOLDICH (1597-1674) (~ 2° Jacobine HERGER), og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). – Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest i Helsingør og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul RICHARDUS, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), dtr. av sogneprest i Helsingør, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin STEMANN (1629-89), og Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). NB: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen STEMANN, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen BJØRN (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, CHRISTEN NIELSEN SPEND (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Joh. Fr. Stemanns sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik HIRNKLOW STEMANN, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann[1]; – deres far, Poul Christian S., var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann.

Nevnte Jacob Jensens familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91), lærte perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE.

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av WÜRTTEMBERG) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært kurfyrste av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik IIs datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap.

Nevnte Matthias Moth hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, SOPHIE AMALIE MOTH, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve(1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V. – I annet ekteskap (1603 i Flb.) med Anna Koch (Kock), dtr. av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine, og hos én av disse to må altså Maria Jørgensen ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine MOTH (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen THESTRUP, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille RIISBRIGH, enke etter Knud Hansen KRAG fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene SCHEEL, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Rasmus Thestrups bror, Frantz Thestrup, ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, dtr. av borgerm. i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, Griffenfelds moster!). – Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria Jørgensen døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria THUR døde 1731 på VANDLINGGÅRD, som hennes mann (Froböse) hadde kjøpt i 1716 – vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! – Lucia Maria THUR ble altså gift med Christian Ernst FROBÖSE (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggd.), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas Froböse, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene).

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (Balzarn) (+ 1707 [ikke «1702»] Melsgård) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup (Wuderup) på Ærø og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 (året «98» – et år etter dødsåret – skyldes nok bestallingen/regnskapsåret) av Melsgård. Se følgende nettside ved Bent Jessen under årene 1697, 1701 og 1707 om bl.a. at Ewald var forpakter på Mjelsgaard fra 1672-77: http://www.jessenb.dk/sognet/Oksbol/husene/oso-26.html. Bemerk at Eva Maria Balzarn i 1701 søkte den nye eier av Mjelsgaard, Joachim Frederik, sønn av hertug August, om å stadfeste hennes avdøde manns fundats vedrørende den Ewaldske familiebegravelse ved Øksbøl kirke. «Fundatsen var underskrevet af enkefru Eva Maria Enwaldin, Curat. nom. Ulrich Christian Piper, sognepræst Johannes Klincker og kirkeværge Frederik Iversen d. 8. januar 1701. / Fundatsen blev konfirmeret d. 10. december 1701 af Hertug Joachim Frederik i Nordborg.» – Peter Enwaldt var 1662-70 amtsskriver på Graasten, hvor han hadde etterfulgt Hans Glamann (1653-61), som atter hadde etterfulgt Jonas Weinstorff (1642-53) (Smith:1954, s. 96): se her nedenfor under «🔻NB 3: FYRSTELIG HERKOMST»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. (Fortsettes.)

Ovennevnte Anna Moth (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift, Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1659) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], dtr. av rdm. i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff (Grave) samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). 🔻NB 1: Karen Jensdatters søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von PROSCHEWISCH, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian GYLDENLØVES reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von Holt(en) var mor til Susanna von Holten (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus SCHEEL, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus Scheel måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1675 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 2: I Danmarks Adels Aarbog av 1955, tavlen «Rosenvinge», s 37, kalles ovennevnte  Anna Moth (+ 1659) feilaktig (og i strid med den senere tavle Moth av 1958-59) for «Karen Jensdatter Moth»! 🔻NB 3: De to søstre Karen og Barbara Rosenvinge hadde også to brødre, som ble gift, men bare Willum Jensen (Rosenvinge) (1619 Odense-84), 1667 rådmann og 1682 borgermester i Odense, fikk barn, nemlig i sitt 2. ekteskap med Birgitte Jacobsdatter Bircherod (1660 Odense-1742 sst.), dtr. av professor Jacob Jensen BIRCHEROD og Sille Thomasdatter Riisbrich: se den kommende genealogi «Spend»! (Birgitte Bircherod ble gift 2. gang i 1668 med prof. Knud Hansen Landorph [1649-1711].) 🔻NB 4: Søskenflokken Rosenvinges fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), dtr. av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca  1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter WERCHMEISTER [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. Mye taler for at denne Elias’ yngre bror, Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. Scheel, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Se også her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 (hvor det omtales Spend-genealogi), da jo Wibecke Christiane HJORT også var mor til Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med sogneprest til Rønninge og Rolsted, Niels Christian Bendz (1711-78), hvis sønn Lauritz Martin BENDZ (1751 Rønninge-1824), landsdommer Fyn og Langeland og 1792 også borgermester i Odense, ble gift 1. gang med Elisabeth Hedevig Aagaard (Saaby prestegård 1757-93), dtr. av Jens AAGAARD (23. sept. 1714 Odense-62), sogneprest til Saaby og Kidserup (sønn av amtsforvalter Aagaard i Vordingborg og Hanna Christina Spend?), og Helene Marie Laurberg: se den kommende genealogi «Spend»! – Da det i forbindelse med brødrene Brinch er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne Lauridsdatter Lund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo (1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 1694 Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670) (!), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter (Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen BRINCKS bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch og jfr. genealogi «Bureneus», litteraturlisten, Buek:1840, det 2. NB merket med rød trekant! – Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), og datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis stemor (ikke mor!), Margrethe Jeremiasdatter Wulf, var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] SCHEEL ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen Brincks svigersønn) under genealogi «Bureneus» her øverst, litteraturlisten, Buek:1840, det 2. NB merket med rød trekant! Se også her ovenfor under genealogi «Hausmann», nemlig mere presist under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev, var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnte Marg. Wulf gift Taulov! – Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup: https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge

Joachim Ernsts BALTZARNS foreldre var Ernst Baltzer(sen) (1578 Sønderborg-1643), i 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva von Weltzin av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); – og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans Scheel og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet – samt signatur («Schel») – med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.: se dessuten nedenfor under «Litteratur», Danmarks Adels Aarbog:1997 og Hvass:1864!)

Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester Pipers far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann JÜRGENS (antagelig av slekten Irgens!), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også svogre.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til – ikke overraskende! – disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn!

Nå vet man uansett bedre: etter at forsker Jonathan Smith i 1954[2]publiserte sin grundige, ja, grunnleggende studie Slesvigske Amtsforvaltere, som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt av Lokalhistoriewiki.no-bidragsyter A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen forsker nevnes[3], nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» også er blitt flittig brukt av artikkelforfatteren (se litteraturlisten).

🔻NB: De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller – av kronologiske årsaker – til Pipers første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

  • Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Christian DAUW ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta DAUW ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona.
  • Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Fr. Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) samt
    C. O. Bøggild-Andersen: Ditlev Nicolas Piper v. Løwencron i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 15. september 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=293946: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Ditlev_Nicolas_Piper_v._Løwencron) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika av 1896 (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn [i den nyere DBL-artikkel kalles så moren Johanne Jürgens]). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder THOMAS BALTAZAR von JESSEN styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.
  • Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Joh. LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt (!) og død som hovedprest til tyske St. PETRI kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor under «Litteratur», kommentaren til Jantzens artikkel). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), Pipers ettermann som prest i Wilster i 30 år. NB: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (se dér kommentar til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
    • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. 🔻NB: Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
    • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, dtr. av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. – Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie PIPER (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), dtr. av superintendent SOMMER og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
  • Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea JENSEN, Ulrich Christian PIPER (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth SCHEEL (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann). 5 barn:
    • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie.
    • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
    • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
    • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
    • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger som der kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian Winecke. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at Gieses 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) ) (1670-1707), en dtr. av Claus Lauritsen LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest som i 1683 ble innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» (Kbh. 1943), s. 162: «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til  Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck, delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.»

Renteskriver Brandt KAN være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig dtr. av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus Brandts hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich STEUERMANN, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie STEUERMANN, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)! Johannes Brandts mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor Marg. Bording), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det her heller dveles litt mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur – hvis bror, Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.), ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) – og bemerk spesielt: Mette Krabbe født Rosenkrantz (1624-83) til Nakkebølle (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel)! – Eller mere grundig her:

  • Jacob Brockenhuus til Damsbo (1521-77), lensmann div. steder, 1562 admiral. Gift kort før 2. april 1547 med Susanne Bølle til Nakkebølle (+ 1569 på Nakkebølle), enke etter Claus Eriksen Ravensberg til Kindholm (+ 1541) og dtr. av riksråd Eiler Eilersen BØLLE til Nakkebølle og Anne Bildsdatter Bild.
    • Eiler Brockenhuus til Damsbo, Nakkebølle og Hellerup (1548 Nakkeb.-etter 15. okt. 1602 sst.), hos hvem hertug Ulrik oppholdt seg (på Nakkebølle) fra den 21. mai til den 24. etter Ludwig Munks begravelse den 20. mai dette år. Kjent for sine mange kalenderooptegnelser om den danske adel. Gift 1. gang i 1574 i Odense med Berte Friis av Hesselager (1549-82 Odense), dtr. av Henrik FRIIS til Ørbæklunde og Margrethe Bild; gift 2. gang i 1584 på Nakkebølle med Anne Bille (1564 Visborg slott-1640), dtr. av Jens BILLE til Lyngsgård og Vram og Karen Eilersdatter Rønnow. DAA:1962 «Brockenhuus», s. 14: «- Af 18 børn døde 13 af andet ægteskab som spæde eller dødfødte, hvorfor Christence Kruckow[2] fik skyld for at have forgjort fru Anne Bille.»
      • Av I (éneste barn – av begge ekteskap – som ble gift): Susanne Brockenhuus til Nakkebølle (1575 på Nak.-1606). Gift i 1594 på Nakkebølle med Markvard Bille til Hvidkilde (1568 Visborg slott-1631) (mor: Karen Eilersdatter Rønnow til Hvidkilde), hvis sønn Eiler Bille (1604 Hvidkilde-49 Nakkebølle) arvet Nakkebølle, hvor dennes skriver i 1648 var Peter Brandt (1621-80), som i 1651 ble amtsskriver i Sønderborg og i 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av Hvidkilde: se her ovenfor, hvor også forpakteren av Nakkebølle i Mette Rosenkrantz’ eiertid, Jochum Ernst Baltzarn (+ 1679 på Nakkebølle), omtales.
        • Karen Bille til Hvidkilde (1598 Hvidkilde-1670 Engelsholm slott) gift i 1628 i Odense med Falk Gøye (Gjøe) (1602-53), som ved svogerens død arvet Nakkebølle gård og gods, som nå atter ble forent med Hvidkilde (for noen få år). Etter Gøyes død solgte enken med sin lavverge Anders Bille gård og gods til Niels Krabbe til Skjellinge: se Krabbe (slekter) av Østergård.

🔻NB 1: Anne Marie (Anna Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som ble gift 1° i 1692 med Sophie Amalie Tych (+ 1699), dtr. av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai TYCH; gift 2° med Christina Margretha Clausen (ca. 1686-1746 Sønderskov), dtr. av Adolph CLAUSEN til Estrup og Skodborghus og Maria Margrethe von Langenberg samt gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet 30. okt. 1710, datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN på Drenderupgård). Hans Bachmanns brorsønn, Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), dtr. av Henning Scheel til Tiselholt og A.K. Trochmann. – Henning var en sønn av Hans Scheel og Else HARTMANN; – men også broren til Hans, Marcus Scheel (gift Sus. v. Holten), opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng – nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), KAMMERJOMFRU hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. HAHN, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian ROSBACH (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, og hvis søster også var den unge fru BACHMANN, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel).

🔻NB 2: Johannes Bugislaus Brandt var en sønn av Johannes Nicolaisen Brandt (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han  privatlærer hos eier av Tiselholt, Axel Walkendorff (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. (Det følgende sitat er satt med fete typer av A.S.:) Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel: 2011, s. 2.5-b; – se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen om Hans Mortensen Wesling.) – Men Daniel Kellinghusens bror, Hans Kellinghusen (1692-1770), var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD, hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru Høgs bror, Hans Heinrich SCHEEL, kjøpte HOLMELUND av etatsråd Alexander Fr. v. Møsting og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie BRANDT (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian WINEKE (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se  Irgens (utdypende artikkel).

🔻NB 3: FYRSTELIG HERKOMST: Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, – men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Og Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IVs  fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). – Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Plön (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-Plön (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt v. Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. AICHELBERG (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av stamtavlen ROSENKRANTZ avslutningsvis (se også genealogi «Moltke» her nedenfor). Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt.

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med VIBEKE KRUSE, ULRICH CHRISTIAN GYLDENLØVE (1630-58). Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; – Allerede i 1653 var Hans Glamann blitt NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret.

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugen hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan T. og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

🔻NB 4: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen hadde bl.a. to døtre: 1) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, – 🦋døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN og Walborg thor STRATEN (hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, dtr. av Claus Reimers [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers (forvalter på godset Mehlbek for stattholder Heinrich Rantzau og tidligere kammertjener hos Gert Rantzau) og Wibecke PFLUEG (Wibeche Pflug): jfr. Antoinette prinsesse Reuss: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923 og jfr. MAGDALENE REIMERS, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus Reimers (+ 1667)!🦋 – og altså søstre av Georg NIELSEN (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN – konstituert Stormester – i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von Rantzau overtok: se næmere om dette skifte i stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) under omtale av Birthe Cathrine Rosenkrantz [1702-56]); i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd.

Og 2) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706. Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine Møller), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)), hvis bror Johannes Irgens antagelig må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan JÜRGENS, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper❗️(Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjoner, som både han og – noe senere – en viss enke – A.K. Kellinghusen født Trochmann – etter Henning Scheel til Tiselholt, var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i København: det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»!…)

🔻NB 5: Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen og kurs. skrift/fete typer ved A.S.): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» – Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt pil loddrett på sparren. Forøvrig var brødrenes foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603), og Mette Willumsdatter Schumacher; – brødrenes Pipers morbror het også Anton Bate (ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.); han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror Hans v. Oberberg var samme dronnings rentemester. – Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes hans fødselsår og -sted nå  til ca. 1527 i Aalst i Flandern og + 1595 [!] i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 [!] i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules Oberberg. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° Mette Willumsdatter [!] Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes Pipers svigermor.)

🔻NB 6: Den yngste gren av slekten Scheel nedstammer fra Anton BATE og Sara OBERBERG slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen LERCHE —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von WESTEN —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen STÆR —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob EINSPERG (-BERG) til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg ~ Thomas SCHATT —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen RØRDAM (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy) —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekapt., toller i Mandal ~ Annette Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 legen Axel Christen Scheel. – NB: Anton Bate og Sara Oberberg hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael RIBER ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), dtr. av Andreas SÖBÖTKER, dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter Margrethe Poggenberg ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH! Se den kommende genealogi «Spend»! ), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-1771), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. – Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten Trane, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen BUSCH —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole OLSEN BARCHMANN (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. Rørdam (hvis 3 døtre Rørdam ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt og Scheel (utdypende artikkel). Se også De Besche).

🌈LITTERATUR:💦

  • Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen (Kbh. 1925), stamtavler bl.a. over de tyske slekter i Kbh. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker.
  • Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979 (fete typer ved A.S.): «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheel to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
  • «Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.
  • Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge», bind 1 (1981), s. 364-366 (Matthias Moths 3 barn; men bemerk, at opplysningen om Marie Jørgensen [kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. Baltzarn], at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra Smiths nedennevnte artikkel i Fynske Årbøger 1954, s. 352). Da det er dette verk – og dets litteratur- og kildefortegnelse! – som opprinnelig satte meg på sporet av de problematiske genealogiske påstander eller halvsannheter om Margrethe Pape, Margrete Elisabeth (Lisgen) Mese ( datter av Ulrik!) og Dorothea Krag, faller det meg noe tungt å måtte kritisere eller trekke frem en mangel ved dette verk. Så la meg heller si det slik: hadde Gether også brukt de to bøkene av Buek om borgermestere og oldermenn i Hamburg, ville dette ha kunnet berike verket på en måte, som langt på vei ville ha avdekket en viss overgang for medlemmer av hamburgske rådmanns- og patrisierslekter til Danmark, ofte via nettopp Flensburg. Men av en eller annen grunn er ikke Bueks to verdifulle studier også for den danske personalhistorie kommet med i Gethers litteraturliste engang.
  • Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28 f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»; fete typer ved A.S.): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere indtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar… og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» (Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» – Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og fra 1656 TIL 1658 Kirsten Munk, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård. – Av Christians mange forhold skulle dét til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.)
  • Jantzen, A.: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. – At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob Hasebards enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) Schumacher fra Coesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. – Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman REIMINCH (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev JOHANN Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. – Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN LASZCZYNSKI og NN Sommer, dtr. av Gallus SOMMER, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. – Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe» (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/sommer_sf.pdf), og skulle være av interesse uansett: Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (dtr. av Hans SOMMER [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus Sibbern (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. Fischer (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn, dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787) ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se Wikipedia-art. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Christopher_Gedde. Sønnen av første ekteskap, havnedirektør Friederich Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, dtr. av Simon Olaus Wolff Michelet og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter Petra Michelet Gedde (1881-1965) ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…».
  • Jantzen, A.: «Etterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911).
  • Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her – i 2014 – hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av norsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså etter!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende når han påstår, at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. – For her istedenfor å sitere en anerkjent seriøs forfatter, skriver derimot Erik Kromann på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø…Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. … 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing…En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297 (fete typer ved A.S.): «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE, Tavle XX Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm., s. 98-101.
  • Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.
  • Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 50-88.
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011)
  • Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371.
  • Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954).

REFERANSER:

  • 🔴🔴🔴 STAMTAVLE MOLTKE: 🔴🔴🔴 Et kort utdrag von Moltke i Danmark (i nyere tid): Claus Joachim Moltke til Strietfeld og Walkendorf, som 1644 var dansk kapteinløytnant og levde 1673, men var død 1682, hadde i ekteskap med Christina Amalia Moltke av Samow til Gorschendorf (mor: Adelheid Margareta v. der Lühe) 11 barn, hvorav 1)-4):
  • 1) Christopher Heinrich von Moltke til Hals Ladegård (1658 Gorschendorf-1715, falt 16. nov. under inntagelsen av Rügen), 1709 oberstløytnant, 1711-13 interimskommandant på Kronborg, 1714 oberst. Gift o. 1685 med Anne Catharine Pors (+ 30. des. 1699 i Hals), dtr. av Claus PORS til Øllingsø og Anne Arenfeldt til Ullerupgård. Gift 2. gang i 1702 i Rendsburg med Sophia Amalia Mechlenbourgh (1682-1771), dtr. av kanselliråd Friedrich MECHLENBOURGH og Beate Ingeborg Moth ❗️Datteren av 1. ekteskap, Ide Margareta Moltke, ble den 21. okt. 1704 i Hals gift med major NN WALTER❗️Og en annen datter av 1. ekteskap, Anna Catharina Moltke, døde på Springborg i Hals. Hun var gift med kaptein Ove Giedde Budde til Hals Ladegård 1709-22 (døpt 6. nov. 1685 i Lendum kirke, + før 1735 på Springborg), sønn av Ove Mathiassen BUDDE til Lengsholm (mor: Regitze Sophie Ovesdatter Giedde!) og Else Cathrine Markvordsdatter Rodsteen. Datteren av 2. ekteskap, Sophia Amalia Moltke (1703-55 Kjølberg), ble gift 1. gang i 1719 med rittmester Fr. Christian Bugge (1677 Hannover-1740 Nysted på Lolland) (se https://www.blicherbenche.dk/TNG_Slaegt/familygroup.php?familyID=F2562760&tree=BlicherBenche), sønn av lüneburgsk rittmester Mouritz Christian BUGGE. De ble skilt ved dom og hun gift 2. gang i 1735 med Tønne Huitfeldt til Kjølberg (o. 1708-55 Kjølberg), sønn av generalløytnant Henrik Jørgen HUITFELDT til Ellinggård, Kjølberg, Sande samt Sanderup og Sophie von Pultz til Kjølberg.
  • 2) Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf etc. (1662–1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner inntil dette reg. ble oppløst 31. des. 1685, 1689 braunschweigsk oberstltn., 1712 MECKLENBURGSK landråd. Gift 30 nov. 1697 i Güstrow med Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), solgte 1736 Hinzenhagen og Bansow med sine barns tillatelse til Erhard HAHN for 5200 gylden, dtr. av mecklenburgsk landskjenk Johannes v. COTHMANN til Hinzenhagen samt Bansow og Eleonora Magdalena Voss: se genealogi «Burenius» her ovenfor, evt. den mindre grundige artikkel Burenius (utdypende artikkel)!
    • Johan Georg Moltke (1703–1764), generalløytnant. Gift med Elisabeth Jeanette (Johanne) riksfriherreinne von Wolzogen und Neuhaus (1715 Sachsen-Meiningen-1788 Kronborg), dtr. av sachsisk premierminister og geheimeråddirektør samt keiserlig rikshoffråd Johann Christoph riksfriherre og bannerherre von WOLZOGEN und NEUHAUS og Catharina Louisa v. Kospoth.
      • Frederik Moltke (1754 Odense–1836), stiftamtmann i Akershus og dansk geheimestatsminister. Den 11. juni 1778 ble han (til sin død) medlem av frimurerordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab, 1780 kammerherre, 1781-88 amtmann over Bratsberg Amt, så 1788-89 stiftamtmann over Kristianssand Stift og amtmann over Nedenæs Amt, før han den 23. des. 1789 (til 1795) ble stiftamtmann over Akershus Stift og amtmann over Akershus Amt. Gift 1° 1786 på Fossum (Gjerpen kirke) med Margrethe Løvenskiold (1772 Fossum-1808 Marianelund ved Hørsholm), dtr. av kammerherre Herman Leopoldus LØVENSKIOLD til Fossum samt Bolvig Jernværker og Inger Marie Deichmann. Gift 2° 1811 i Kbh. med Margrethe Sophie Hauch (1757 Kbh.-1829), dtr. av general, overkrigssekr. Andreas HAUCH og Anna Sophia Stürup samt enke etter Adam Ludwig Moltke til Svenstrupgård og Frederikshøj og Rønnovsholm (1743 Kassel-1809 Kbh.), eldre bror av nettopp Friedrich MOLTKE født 1754 i Odense og far til Andreas Georg Adam Moltke (1780 Krogerup-1846 Fr.berg), 1812 kammerherre og 8. des. s.å. karakt. oberstltn. av Inf., 1816 avskjed fra hæren, 1826-38 generalkrigskommissær, som i 1804 i Ålborg ble gift med Amalie Mariane Christiane Oldenburg (1780 Ålborg-1848 Kbh.), dtr. av kammerråd Johan Joachim OLDENBURG (1732-1804) (2° i 1783 med Anna Marie Jelstrup [1761-1802], dtr. av Lars Johan JELSTRUP til Kokkedal og 2. hustru Maren de Leth) og 1. hustru (~ 1778) Charlotte Amalie Frederikke Giese (+ 1780), datter av oberst Christian Frederik v. GIESE (1707 Kbh.-72 Helsingør) (og Margrethe Christiania Breuning), sønn av Christopher Joachim Giese og Charlotte Amalie Liime ❗️
    • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710–1792) (Adam Gottlob Moltke malt av Carl Gustaf Pilo. Portrettsamlingen på Frederiksborg slott; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke) til grevskapet Bregentved (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bregentved), sammen med geheimerådet de facto makthaver under Frederik V. Gift i 1735 på Ulriksholm med Christiana Friderica von Brüggemann (Brügmann) (1712 Ulriksholm-1760), datter av oberst Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN) til Østergård samt Ulriksholm og 1. hustru Margarethe Wilhelmine von Hausmann (se Hausmann (utdypende artikkel), hvis søster Ulrica Augusta HAUSMANN (1688-1759) ~ 1704 Adam Gottlob Moltkes farbror Caspar Gottlob von Moltke til Nygård: se nedenfor; gift 2. gang i 1760 på Fredensborg (Slottsk.) med Sophia Hedwig Raben (1733 Kbh.-1802), dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se Hans Mortensen Wesling om de Rabens og Assistenshuset!) og Berta Scheel v. Plessen.
      • Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813), generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør. I ekteskap (~ 1762 på Farenstedgård) med Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden) ble han far til bl.a. komtesse Friderica Sophia Moltke (1764 Nøer-1822 Helmstorf), stifter av fideikommisset Helmstorf og gift i 1782 på Nøer med kammerherre, domherre i Lübeck, Christoph von Buchwald til Helmstorf (1751-1828 Lübeck), sønn av konferens- og landråd Detlev v. BUCHWALD til Helmstorf, Neudorf samt Gr.-Nordsee og Magdalene Lucie Blome; og til greve Adam Gottlob Detlev v. MOLTKE til Nör mm. (1765 Odense-1843 Lübeck), som «blev en begejstret tilhænger af den franske revolution og modstander af adel og majorater, o. 1790 derfor af bedstefaderen udelukket fra arvefølgen til grevskabet Bregentved, lod i sin seglstampe de tre fugle erstatte med tre jakobinske frygerhuer og kaldte sig citoyen Moltke, efter 1792 digter og forfatter, knyttet til den Klopstockske kreds og til tidens lærde, bl.a. Wilhelm Humboldt, Georg Zöega, Friedrich Perthes og B.G. Niebuhr, …» (Holstein/DAA:1991-93, s. 719)❗️Han ble gift 3 ganger og de to første gangene med to søstre, nemlig ~ 1° o. 1796 på Helmstorf med Charlotte Auguste Wibel von Wibelsheim (1722 Kiel-1800 Helmstorf), datter av preussisk major, storfyrstelig landstallmester Friedrich Peter Anton WIBEL (adelspatent 1780) von WIBELSHEIM (1735-96) til Marutendorf samt Blockshagen og Elsabe Magdalena Otte (1751-81), dtr. av Friedrich Wilhelm OTTE til Bienebek (1715-66), borgermester i Eckernförde, kancelliråd (~ 2° Edel Augusta Türck von Türckenstein [+ 1799]) og 1. hustru (~ 1748) Dorothea Charlotte von Reventlow (1731-63), som også var mor til Margaretha Dorothea Otte (1749-67), som i 1765 ble gift med Niels Bertelsen Ryberg (1725-1804), etatsråd, storkjøpmann i Kbh., hvis sønn, Johan Christian RYBERG til Frederiksgave (1769 Kbh.-1838 Odense), ble gift med Engelke Charlotte Falbe (1771-1846), dtr. av Ferdinand (Frederik) Vilhelm FALBE (1745-1814) og (~ 1768) Frederica Elisabeth Claes(s)en (1748 Helsingør-1817 Kbh.), dtr. av Andreas CLAESEN og Charlotte Sophia van Deurs., datter av Arent van DEURS og (~ 1712) Frederikke Elisabet Giese! – Landstallmesteren var en sønn av Johann Ludwig Wibel (1696-1743), overinspektør på Breitenburg (~ 1° i barnløst ekteskap med Maria Pistorius, en datter av grevelig hohenlohe-weichersheimsk kansellidirektør Georg Tobias PISTORIUS [1666 Ullstadt-1745 Weikersheim], jurist og historiker; også kjent under navnet Veronus Franck von Steigerwald) og 2. hustru Wilhelmine Charlotte Marie Bierling (ikke «Biesling», slik dessverre Louis Bobé skriver hennes navn i en artikkel om slekten Wibel v. W. av 1895), dtr. av dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Bierling ❗️og (for Wibel) https://www.zedler-lexikon.de/index.html?c=blaettern&seitenzahl=819&bandnummer=55&view=100&l=de. Og overinspektøren på Breitenburgs eldste sønn, Georg Friedrich Wibel (1727 Breitenburg-70 Glückstadt), som var regjeringsadvokat i Glückstadt, syndicus og klosterskriver i Uetersen, ble i Itzehoe i 1757 gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten! Av flere barn skal her nevnes to: ⭕️1) Maria Wilhelmine Elsabe WIBEL (1759-98), som i 1780 ble gift med Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), etatsråd, som 1783 ble livlege hos hertug Fr. Ch. av Augustenborg (1765-1814), 🦋hvis mor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Plön og hvis hustru (~ 1786) var Louise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Hertuginde/Louise_Augusta ), offisielt datter av kong Christian VII og Caroline Mathilde, den engelskfødte dronning av Danmark, som egentlig ble mor ved livlegen Struensee (se https://snl.no/Johann_Friedrich_Struensee). Og selv ble antagelig hertuginne Louise Augusta, «La petite Struensee», mor til sine barn ved nettopp SUADICANI🦋❗️– I 1801 ble Suadicani livlege hos landgreve Carl av Hessen-Kassel; i likhet med ham var han frimurer, og han var fysicus for Slesvig by og Gottorp amt (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Sundhed/Læge/Carl_Ferdinand_Suadicani) (her kommer mere om livlegens mulige farskap og etterslekt, men se inntil videre her: https://freimaurer-wiki.de/index.php/Carl_Ferdinand_Suadicani). Og ⭕️2) Martha Charlotte Elisabeth WIBEL (1760-1837), som i 1783 ble gift med kammerherre, oberstløytnant Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow), hvis sønn, Ludvig Nicolaus SCHEELE (1796-1874), ble dansk utenriksminister 1854-57 (se lenke nedenfor), og hvis datter Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) ble gift i 1805 med offiseren Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836) (~ 2° i 1819 med F.C.A. riksfriherreinne Förstner [1791-]), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (og [~1766 i Slesvig] Augusta Maria Anna von Preusser [1737-1821]), hvis helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence [+ 1767]), ble gift – uten at ekteskapet står oppført i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Gøssel» av 1896! – den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se mere om de von Gössels slektsforhold nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB merket med rød trekant. – 2. gang ble Moltke gift i 1802 i Krusendorf med Marie Christine Wibel von Wibelsheim (søster av 1. hustru) (1774 Kiel-1808 Nütschau). Han hadde dog først vært forlovet med sin nære slektning Magdalene Lucie Buchwald (1784 Helmstorf-1812 sst. før bryllupet), datter av domherre i Lübeck, kammerherre Christoph von BUCHWALD og Friederike Sophie komtesse Moltke: se ovenfor! Og 3. gang ble han gift i 1827 i Oldesloe med Catharina Hedwig Carolina Klüwer (1791 Slesvig by-1873 Wandsbeck), dtr. av tobakkspinner Johann Matthias KLÜWER og Elisabeth Magdalena Christina Arlitz. Han fikk barn i alle de tre ekteskapene. Sønnen av 1. ekteskap, greve Carl Moltke til Nütschau og det 1. Nøerske Fideikommis (1798 Kiel-1866 Assieten i Kurland) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmestatsminister/Carl_Moltke), var allerede fra ungdommen av en venn av helstatsmannen, minister Ludvig Nicolaus Scheele (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_Scheele), og som denne også en venn av hertug Christian August av Augustenborg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Augustenborg ). Også Moltke var helstatsmann. Han deltok natten mellom 20. og 21. jan. 1848 i det ekstraordinære statsrådsmøte på Cristiansborg og ble s.å. (21. jan.-21. mars) geheimestatsminister. (Holstein/DAA:1991-93, s. 722f [jfr. også litteraturlisten under Thorsen:1967]. Fete typer og kurs. skrift ved A.S.): «1851 (13. juli-18. okt.) minister uden portefølje i Adam Wilhelm lensgreve Moltke Bregentveds…ministerium, som han forlod, da han ikke kunne få ministeriet til at følge Preussens og Østrigs krav om at Junigrundloven ikke måtte omfatte hertugdømmerne, 1852 (27. jan.)-1853 (21. april) minister for Slesvig i C. A. Blumes 1. ministerium (Januar-ministeriet) og 1853 (21. april)-1854 (12. dec.) i A.S. Ørsteds ministerium (April-ministeriet), vægrede sig herefter ved at blive minister, sålænge Frederik VII levede. 1853-+ medl. af Det kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, 1864 (11. juli)-1865 (5. juli) minister uden portefølje i C.A. Blumes 2. ministerium, måtte som sådan anerkende den traktat, som sønderlemmede monarkiet. 1864 (15. juli)-+ ordenskansler ved De kgl. Ridderordeners Kapitel. 1864 (sept.) udn. til regeringspræs. i hertugdømmerne, men måtte vige pladsen, da slesvig-holstenerne nægtede at adlyde ham.» Gift 29.5.1824 i Kiel med Anna Malvine Simons (1802 Paris-1883 Kbh.), dtr. av bankier i Bruxelles Henry SIMONS (1764-1837) og Eliza Ross (1778-1851). 🔻NB 1: Ovennevnte søstre MOLTKE født WIBEL hadde også en bror, Frederik Ludvig Wibel von Wibelsheim til Marutendorf og Vindingen (1776-1838 Slesvig), ridejunker, som o. 1805 ble gift med Ida Juliane Christiane Piper (+ 1845 Slevig), dtr. av overlandrettsadvokat Moritz Christian PIPER (1744 Tondern [Tønder]-1815), også justisråd og overrettssekretær på Gottorp, og Christina Agatha genannt von Schnell (1757-1839), en naturlig datter av geheimeråd og minister Caspar von Saldern (1711 Apenrade-1786 Schierensee), som etter sin hustrus død (han hadde i 1737 blitt gift med Catharina Lucie Thiede [1720 Neumünster-1742 sst.]), hadde et forhold til to søstre, først til Cathrine Margrethe Schnepel (1729-1811) (~ 1768 med Ludwig Bernhard Klinck [1737 Slesvig-1811 Kiel], storfyrstelig kanselliråd), som i 1757 ble mor til Christine Agatha kalt v. Schnell (se foto av far og datter i denne artikkelen om von Saldern: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Saldern); så til Friederike Amalie Schnepel (1743 eller 44-1822) (~ 1787 med Joh. Fr. Ackermann [1726-1804], dr. med., prof.), døtre av Detleff Chrf. SCHNEPEL (o. 1700-o. 69), 1721 «Kirchspielvogt in Jevenstedt» etc., og Anna Elsabe Bruhn (1704 Heide-90 Kiel). Datteren Agathe Henriette Louise Antoinette Wibel von Wibelsheim (1806 Slesvig-73 sst.) ble gift med Johann Friedrich Nicolaus Frølich (1796 Grundhof-1880 Slesvig), sønn av Fr. Heinr. FRØLICH (+ 1845), diakon i Grumtoft i Angel, og Christine Momsen (+ 1833). Caspar von SALDERNS ektefødte sønn, Carl Hinrik von Saldern (17. mai 1739 [?]-88 Schierensee) ble i 1771 (?) gift med Friderica Amalia v. der Kettenburg (o. 1703-77), dtr. av Adam Viktor v. der KETTENBURG, overskjenk og gen.ltn., og Maria Amalia v. Grimmenstein. 🔻NB 2: Ovennevnte Caspar v. SALDERN til Schierensee var en sønn av Friedrich von Saldern og (~ 1610) Anna Maria Kamphövener, som var en datter av herredsfogd Bernhard Caspar KAMPHÖVENER (og A.C. Callesen), som var en sønn av Bendix (Benedict) Kamphövener og (~ før 1637) Anna Münden (~ 2° Erich Clementsen), som var en datter av Berend MÜNDEN den yngre (1568-1625), 1604-25 første borgermester i Slesvig (~ 1° før 1594 Dorothea Andersen, dtr. av borgermester i Tønder Carsten ANDERSEN; ~ 2° 1607/08 Margrethe Gutzloff, dtr. av landkansler Jonathan GUTZLOFF) og 3. hustru (~ 1608) Anna Esich (Hamburg 1581-begr. 25. juni 1654 Schleswig Dom), som i 1599 hadde vært forlovet med borgermester i Flensburg Gerd von Mehrfeld og som ble gift 2. gang med Johan Schnell, hoff- og landrettsadvokat på Gottorp❗️ 🔻NB 3: Ovennevnte teolog og historiker Friedrich Wilhelm Bierling (1676 Magdeburg-1728 Rinteln) (se lenke ovenfor) ble i 1702 gift med Anne Christine Sophie Eggerding, Johann Ludwig Wibels svigermor og datter av Christoph EGGERDING, grevelig-lippisk amtmann og senere tollforvalter og vogt i Rinteln, og Agneta Maria Bode, datter av teologisk professor ved Universitetet i Rinteln Gerhard BODE (1620-97) (mor: Elisabeth Schurmann: se https://www.google.no/amp/s/baronsdebode.wordpress.com/2017/06/16/1a-jacob-bode-illustrated-descendancy/amp/) og (~ 1650) Christina Schreiber, dtr. av Heinrich SCHREIBER, kgl. svensk råd, keiserlig hofpfalzgraf og borgermester i Minden, og Christina SOBBE (❗️se litteraturlisten nedenfor under «Lokalhistoriewiki.no»!), datter av Georg SOBBE, patrisier og kämmerer i Minden, og Beate v. Kampen, dtr. av borgermester Thomas von KAMPEN (Campen) i Minden: se http://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0152.html#content og se kapittelet «Våpenskjold» i lokalhistoriewiki.no-artikkelen om  Hans Mortensen Wesling❗️🔻NB 4: Agneta Maria BODE var en søster av bl.a. A-C, nemlig A: den rettslærde Heinrich von Bode (Henricus Bodinus) (1652 Rinteln-1720 Halle) (se Heinrich Bode), som i 1678 ble gift i Minden med Anna Catharina Agnes Borries (1658 Minden-93 Rinteln), datter av lic. jur. Daniel BORRIES, borgermester i Minden (må være identisk med Johann Daniel Borries, borgermester i Minden 1673-75 etc.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Stadtoberhäupter_von_Minden) og Elisabeth Graff; og av B: Christine Beate Bode, som i 1673 ble gift med Caspar Friedrich Pfeil, prest i Petershagen og senere superintendant i fyrstedømmet Minden; og av C: Justus Wolrad Bode (1667-1727), som bl.a. var fyrstelig württembergsk geheimeråd og kansler i Oels/Schlesien, så württembergsk statsminister i Stuttgart og o. 1712 virkelig keiserlig rikshoffråd i Wien❗️Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Bode_(Theologe).
      • Friedrich Ludwig greve Moltke (1745  Nygård-1824), den siste domdekant i høystiftet Lübeck. 1784 til sin død medl. av Det kgl. Genealogiske og Heraldiske Selskab, 1784 medl. av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen, Kbh., o. 1788 kapitular ved Lübeck Høistift og flyttet visst dette år (fete typer ved A.S.:) «til Lübeck, hvor han boede til 1813, 1791 (1. juni)-1802 domdekant i Lübeck, 1792 (18.juni)-1813 medl. af og 1792 (6.juli)-1812 (5. maj) form. for og 1812 (15.maj)-+ æresstormester i frimurerlogen Zum Füllhorn, Lübeck, 1808 (16.sept.) gehejmekonferensråd, stiftede 1810 (12.dec.) frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck, æresmedl. i logerne Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg, og Carl zum Felsen i Altona, levede 1813-+ i Altona, medl. af Det Slesvig-Holstenske Patriotiske Selskab i Altona, 1819-+ medl. af Det danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog.» (Holstein/Daa:1991-93, s. 712f.) Gift i 1778 med Sophie Agnes comtesse Luckner (1759-1847), dtr. av fransk marskall (1791) Johann Nikolaus (1778 dansk) friherre og (1785) greve v. LUCKNER (1722 Cham-halshugget i Paris i 1784, senere rehabilitert) og Johanne Cornelia Cuypers. Den franske nasjonalsang var opprinnelig en krigshymne tilegnet Luckner qua marskall. 
      • Joachim Godske greve Moltke (1746–1818), geheimestatsminister. Stamfar til grevene v. Moltke til Bregentved. Gift i 1783 med Georgine von Buchwald (1759 Kiel-1808 Kbh.), dtr. av kammerherre, landråd Caspar v. BUCHWALD til Pronstorf, Seedorf samt Hornstorf og Sophia Charlotte Hahn. 🔻NB: De hadde bare ett barn, en sønn, som bragte denne linje av slekten videre (lever stadig): lensgreve Adam Wilhelm MOLTKE til grevskapet Bregentved mm. (1785-1864), 1856 ordenskansler ved De kgl. Ridderordeners Kapitel, 1848 premierminister (Mars-ministeriet), (fete typer ved A.S.:) «øvede sin største bedrift ved i overgangen fra enevælde til konstitutionelt monarki at udvise mæglende og sammenbindende evner i det politiske liv, s.å. (22.marts)-1852 (27. jan.) præs. for Statsrådet, 1848 (22. marts-15. nov.) till. finansminister…underskrev 1849 (5. juli) næst efter kongen den nye Grundlov…1851 (13. juli -18. okt.) premierminister (Juli-ministeriet), s.å. (18. okt.)-1852(27. jan.) premierminister (Oktober-ministeriet), var her stemt for Helstatspolitikken, men trådte tilbage ved dens sejr 1852…1854 (26. juli)-1855 (1. okt.) medl. af det af regeringen C.A. Blume udn. Rigsråd…» (Holstein/DAA:1991-93, s. 754). Gift i Kbh. i 1817 med Frederikke Louise komtesse Knuth til Lundegård (1797 Lundegård-1819 Kbh.), dtr. av geheimekonferensråd Frederik lensgreve KNUTH til grevskapet Knuthenborg og Juliane Marie v. Møsting; gift 2. gang i 1823 med hoffdame hos dronning Marie Sophie Frederikke, Marie Elisabet komtesse Knuth (1791 Lundegård-1851 Kbh.), søster av 1. hustru. Sønnen av dette 2. ekteskap, greve Christian Henrik Carl v. MOLTKE til Lystrup etc. (1833-1918) ble i 1865 gift med Caroline Amalie (Amy) komtesse Danneskiold-Samsøe (1843-76), dtr. av overskjenk, overstallmester Christian Conrad Sophus lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE til grevskapet Samsøe, Holmegård samt Eenrum og lady Elizabeth Brudenell-Bruce.
      • Juliane Marie Frederikke Louise comtesse Moltke (1751–1773). Gift med stiftamtmann Albrecht Philip von Levetzau.
      • Av II: Gebhard Moltke-Huitfeldt (1764–1851), stiftamtmann i Trondheim, arving til Det Huitfeldtske fideikommiss gjennom sin hustru Birte Huitfeldt. Stamfar til grevene v. Moltke-Huitfeldt til Moltkenborg. (At det her er kommet til en ekstra, annen prikk til venstre for navnet, skyldes en inntil videre uopprettelig redigeringsfeil. Men da innrykket stadig står riktig plassert, bes leseren vennligst om å overse denne feil.)
      • Otto Joachim Moltke (1770–1853), stiftamtmann i Kristiansand. Stamfar til grevene v. Moltke til Espe. 1813-1842 president for Slesvig-holsten-lauenburgske Kancelli og motarbeidet som sådan den i hertugdømmene begynnende løsrivelsesbevegelse. 1824-1842 geheimestatsminister i Geheimestatsrådet, 1825 medlem av Det kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab. Frarådet i feb. 1842 Christian VIII å utnevne prinsen av Nøer til statholder i hertugdømmene. I sitt 2. ekteskap (~ 1816 i Kbh.) med Sophie Henriette Marie von Düring (1777 Haderslev-1853 på Espe) (mor: Henriette Sophie v. Reden) fikk MOLTKE bare ett barn, datteren komtesse Henriette Sophie Bertha Eleonore Moltke til Basnæs (1818-98), som i 1843 ble gift i Kbh. med hoffjegermester Jacob Brønnum Scavenius til Basnæs (1811 Kbh.-50 Teplice), sønn av etatsråd Jacob Pedersen BRØNNUM SCAVENIUS til Gjorslev, Erikstrup, Søholm samt Klintholm og Karine Lucie Debes. Men i sitt 1. ekteskap fikk han flere sønner, nemlig med (~ 1797 i Horsens) Christine Sophie Juul (1778 Frijsenborg-1810), dtr. av kammerherre, oberst Frederik Christian JUUL til Store Borupgård og Catharine Wilhelmine komtesse Wedell-Jarlsberg. Den eldste sønnen av dette ekteskap førte slekten videre, nemlig greve Adam Gottlob MOLTKE til Espe og Bonderup (begge 1853 til sin død) (1798 Ravnholt-1863 på Espe), rittmester, 1840 kammerherre, 1847-1851 virkelig generalkrigskommissær i Danmark og 1851-55 det samme i hertugdømmet Slesvig. Gift i Itzehoe i 1825 med Rosalie (Rosa) Hennings til Beckhof og lystgården Marienborg ved Frederiksdal (1801 Itzehoe-1885 Kbh.), dtr. av overrettssdvokat Christian Wilhelm Carl HENNINGS og Christine Margrethe Wittrock: se genealogi «Egeberg» for utdpypende Hennings/Wittrock-genealogi (som ennå ikke er kommet på plass)❗️I dette ekteskap ble det født 6 barn, hvorav her skal nevnes to døtre og en sønn: 1) datteren komtesse Sophie Isabella Lætitia MOLTKE (1827 Itzehoe-98 Gudme), som i 1851 ble gift i Odense med stiftsprost for Lolland-Falsters Stift, prost for Haderslev prosti og for Musse herred, cand. theol. Hans Peter Kofoed-Hansen (1813 Åstrup-93 Kbh.), sønn av forpakter Niels HANSEN (og oppkalt etter Hans Peter Kofoed) og Sophie Elisabeth Ortved. Deres sønn, Vilhelm KOFOED-HANSEN (1856 Gl. Haderslev-1934) (vel ~ 2° Alke Harhoff [1883-1953]?) ble i 1886 gift med Johanne Marie Magd. Scheel, dtr. av godsforvalter på Bonderup og Merløsegård, Jacob Georg SCHEEL og (~ 1854) Dorothea Sophie Henriette Frederichsen (Friderichsen) og altså søster av Chr. Fr. Scheel, som ble gift 1. gang i 1880 med Astrid Rosalie (!) Kofoed-Hansen (1857-) (~ 2° i Amerika), skilt; ~ 2° i 1892 i Amerika med Charlotte Gustafson (1869-) og av Viggo Henrik Scheel (1856 Merløsegård-), bestyrer av plantagen Lebanon-Hill på St. Croix og gift i 1886 i Frederiksted med Emily Louisa Thomsen og av kontreadmiral Axel Vilhelm Scheel, som i 1898 ble gift med Louise Marie Carmélite Delinois: se genealogi «Scheel (Scheele)». 2) Sønnen greve Otto Joachim Vilhelm MOLTKE til Espe og Bonderup (1828 Grünholz ved Itzehoe-68 Espe), 1864 hoffjegermester, ble i 1864 gift på Ravnholt med Julie (Lily) Georgine Charlotte Sophie Adolphine Sehestedt Juul (1845 Ravnholt-99 Frederikslund) (~ 2° i 1871 med kammerherre, hoffjegermester Carl Frederik lensgreve Rantzau til Frederikslund, Brahesholm, Søholm og Det grevelige Rantzauske Forlods [1846-1925]), dtr. av kammerherre, major Christian SEHESTEDT JUUL til stamhuset Ravnholt og Agnes Friederike Wilhelmine Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund! Deres datter komtesse Rosalie (Rosa) Agnes Asta MOLTKE (1866 Espe-1924 Preetz) ble i 1887 gift på Espe med prost for Preetz Kl., provinsrådsmedlem, kommendator for Johannitterordenen Georg Hans Julius greve von Platen-Hallermund til Kaden (1858 Friederikenhof-1927 Kaden), sønn av Georg Hans August greve von PLATEN-HALLERMUND og Elise Wilhelmine Hernine v. Warnstedt og far til Agnes grevinne von Platen-Hallermund, som i 1919 ble gift med Georg prins von Schönaich-Carolath zu Haseldorf (+ 1969)❗️ Og endelig 3) datteren komtesse Bertha Marie Louise MOLTKE til Nørager og Conradineslyst (1832-1908), som i 1856 ble gift med kammerherre, legasjonssekretær Adam Georg Ernst Heinrich greve Moltke til Nørager (1822-96), sønn av geheimekonferanseråd, gesandt Carl Emil greve MOLTKE til Nørager, Ågård samt Helsingegård og Asta Thusnelda grevinne von Münster-Meinhövel: se her nedenfor straks:
      • Carl Emil Moltke (1773–1858), diplomat. 1795 (9. des.) til sin død medl. av frimurerordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab. 1840 til sin død ordensekretær ved De kgl. Ridderordeners Kapitel. Stamfar til grevene v. Moltke til Nørager. Gift i Kbh. i 1807 med Asta Thusnelda grevinne von Münster-Meinhövel (1788 Linden ved Hannover-1842 Slesvig by), dtr. av geheimeråd Georg Werner August Dietrich greve von MÜNSTER-MEINHÖVEL og Amalie Isabella Johanne Charlotte baronesse v. Ompteda, friherreinne v. Schade.
    • 3) Caspar Gottlieb Moltke (skal være: C. Gottlob M.) til Nygård (1668–1728), 1691 kaptein i GYLDENLØVES følge i Brabant, 92 hoffjunker hos Christian V og 1696 generaladjutantløytnant hos CHRISTIAN GYLDENLØVE. Bisto også Gyldenløves enke, Dorothea Krag, 1706-11 ved bestyrelsen av det danske Postvæsenet. Okt. 1700-nov. 1703 amtmann i Smaalenenes amt, så over MØENS AMT. Gift i 1704 i Kbh. med Ulrica Augusta Hausmann    (1688-1759): se slekten Hausmann (utdypende artikkel)). Hennes søster Margarethe Wilhelmine v. HAUSMANN skulle bli mor til Danmarks mektigste mann, lengreve Adam Gottlob v. Moltke til Bregentved: se ovenfor!
    • 4) Jürgen Moltke, som dog står oppført i DAAs Moltke-tavle (s. 683) som en yngre bror av Caspar Gottlob Moltke til Nygård, men uten fødsels- og dødsår (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «1688 fænrik ved Dronningens Reg., 1689-1691 sekondløjtn., 1697 til Flandern, var 1700 (18. aug.) kejserlig kaptajn over et komp. til fods, + som kejserlig oberst og kommandant i Lecco. – G. m. Catharina Sophia von Mentzingen [❗️]. – Datter: Tredje (fjortende) slægtled III, nr. 35.» Om denne datteren opplyses det bare (på s. 686), at hun het «ELEONORA FRIEDERIKE» v. Moltke. Altså står både mor og datter oppført helt uten personalia! Men det er slett ikke utenkelig at moren, Catharina Sophia von MENTZINGEN, kan ha vært en etterkommer (vel en datter [eller til nød et barnebarn]?) av Benjamin Reichsfreiherr von Mentzingen (1648-1723) (mor: Anna Walpurga von Bettendorff), hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester, og Sofie (!) (Sophia) Charlotte von Klencke (+ 1735), en datter av Herbert Balthasar v. KLENCKE FREIHERR KLENCKE ZU RENKHAUSEN (mor: Elisabeth[a] von SCHELE av Schelenburg❗️) og Anna Catharina (!) von Kerpen (og neppe «Ita Maria von Neuhoff»). – Herbert Balthasar von KLENCKE var altså (jfr. spiss- eller hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag…» osv.) en bror av Helene Maria v. Klencke (+ 1634 Renkhausen: se mere utførlig Klencke/Schele-genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Kater:1995), som ble gift med Cristoph(er) (Christoffer) v. Aichelberg (visstnok også + 1634 Renkhausen), hvis sønnedatter Dorothea Christina von AICHELBERG (1674-1762) ble gift i 1702 med Christian Karl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), brandenburg-preussisk offiser kalt von Karlstein❗️Og Benjamin riksfriherre von MENTZINGEN og Sophia Charlotte von KLENCKES eldste barn var datteren Eleonore (!) Luise (Louisa) von Mentzingen Freiin von Mentzingen (1694-), som i 1725 ble gift med Ernst Christian Heinrich von Holle (Eckerde 1688-Stuttgart 3. mars 1751), som – ifølge Kater:1995, s. 95, i litteraturlisten nedenfor (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) – var «Kammerherr und Württembergischer [!] Geheimer Rat und Kriegspräsident in Stuttgart, Obervogt und Oberst in Sindelfingen». (Se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Historia_til_Württemberg; jfr. også Christoph Graf von Poliers tavler på nettet.) Det virker dessuten sannsynlig, at ovennevnte Eleonora Friederike v. MOLTKE må være identisk med den stiftsdame av navnet Friederike Eleonore (!) v. Moltke («Laufzeit» 1721-1769; – skjønt 1721 kanskje ikke er fødselsåret, men det år hun ble innskrevet i stiftet? Men 1769 er tydeligvis dødsåret) i Kraichgauer Damenstift, som dokumenteres her i Baden Württemberg, Generallandesarchiv, Findbuch 69 Kraichgauer Adeliges Damenstift: https://www2.landesarchiv-bw.de/ofs21/olf/struktur.php?bestand=14397&sprungId=223917&letztesLimit=suchen#marke. – Eleonore Louisa v. MENTZINGEN hadde en søster, Magdalene Friedricke von Mentzingen, som var abbedisse til Oberstenfelde. Og Ernst Christian Heinrich v. HOLLE hadde en søster, Ursula Sophie v. Holle (Eckerde 1683-oktober 1760 Wülfinghausen), som var konventualinne i Kloster Wülfinghausen, og 3 brødre, hvorav Adolf-August v. Holle (Eckerde 1682-1708) var dansk kammerherre! Denne søskenflokk v. Holles foreldre var Georg Christoph von Holle (1645-93 Brüssel), fyrstelig braunschweig-lüneburg-wolfenbüttelsk generalmajor og arveherre til Eckerde og Duensen, og (~ 1677) Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-1723 Hannover), dtr. av Martin von HEIMBURG og Ursula v. Münchhausen (1634-1707 Nordgoltern), dtr. av Adolf Ludwig v. MÜNCHHAUSEN (1591 Apelern-Ohsen, begr. Apelern 12. juni 1657), herre til Apelern og Oldendorf, drost til Ohsen, og (~ 1634) Anna von der Asseburg (1612 Neindorf-1637 Ohsen), dtr. av Busso v. der ASSEBURG til Neindorf og Falkenstein (og Godela von der Schulenburg), sønn av Augustus v. der ASSEBURG (1545-1604) (og [~ 1577] Elisabeth v. Alvensleben [1552-1609] av huset Kalbe), sønn av Johann VIII v. der ASSEBURG (+ 1567) og Klare (Clara) v. Cramm (ca. 1522 Oelber-79 Strassfurt), datter av soldatføreren Aschwin IV v. CRAMM (ca. 1480-1528) (mor: Gisela v. Hoym) og Magrethe Dorothea Freiin v. Brandenstein av Ranis (mor: Eva v. Giech). 🔻NB 1: Ovennevnte Augustus von der ASSEBURG (1545-1604) var en bror av Anna Hedwig von der Asseburg (ca. 1552-1592), som i 1588 ble gift med Hans Hartmann I von ERFFA (28. okt. 1551 Rodach-21. juni 1610 Celle), hoffmester, stattholder i Celle (~ 2° i 1593 med Margarethe [Martha] v. Bock und Polach [Bock zu Polack] [+ etter 1610], datter av Abraham BOCK zu POLACH [1532-1603] og 1. hustru [~1560] Elisabeth Pflug zu Knautheim [+ 1581] og enke etter Johann Gebhard v. Hoym [+ 30. mai 1590 Stecklenberg], sønn av Siegfried (Sievert) von HOYM [+ 1568] og Gisela v. der Asseburg , som var en søster av ovennevnte Johann VIII v. der ASSEBURG❗️). Se genealogi «Scheel (Scheele)»! Og samme Augustus var også en bror av Margarethe Katharine von der Asseburg (25. mai 1541-1606), som i 1569 ble gift med Joachim v. Alvensleben (1514 Kalbe [Calbe], Sachsen-Anhalt-88 Haldensleben [Alvensleben]), hvis sønn Gebhard Johann I v. ALVENSLEBEN (1576-1631) ble gift i 1610 med Gertrud v. Veltheim (1585-1622), hvis datter Margaretha Katharina v. Alvensleben (1610-70) ble gift i 1630 med Erasmus v. Platen (1590-1663), hvis sønn ble opphøyet i grevestanden, nemlig Franz Ernst Graf von Platen-Hallermund (1631-1709) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_Ernst_von_Platen), Prime Minister of Hannover, ambassadør i Paris. Franz-Ernst von Platen i posituren til en absolutistisk hersker; kobberstikk av Martin Bernigeroth o. 1695, Historisches Museum Hannover. Han ble gift i 1673 med Clara Elisabeth von Meysenbug (1648-1700), som i et utenomekteskapelig forhold til Ernst August v. Braunschweig-Lüneburg, kurfyrste av Hannover (1629 Herzberg-1698 Schloss Herrenhausen, Hannover) ble mor til Sophie Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund, countess of Darlington (1675-1725 London) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I478&tree=2), som i 1701 ble gift med Johann Adolf friherre von Kielmansegg (1668 Schleswig [Slesvig]-1717 London), sønn av Frederik Christian Kielman(n) von Kielmansegg (1639-1718 Hamburg) (mor: Margarethe v. Hatten❗️) (og Marie Elisabeth von Ahlefeldt født 1643 på Gjelting), hvis bror, Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman v. Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-86) (~ 2° i 1675 med Dorothea Reventlow, søster av storkansler Conrad 1673 greve REVENTLOW og gift 2° med Cay Rantzau til Neuhaus), ble gift 1. gang i 1663 med Mette v. der Wisch (1645-74), hvis datter, Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård, som hun kjøpte i sitt dødsår 1705 av storkansler Conrad Reventlow, i 1714 ble hoffmesterinne hos Anna Sophie Reventlow: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge (portrettet av dronningen, som i 1721 ble virkelig gift [og ikke bare «til venstre hånd»] med kong Frederik IV og derfor anerkjent som dronning, er malt ca. 1725 av Johann Salomon Wahl og henger på slottet Rosenborg i København). Hun, Anna Margrethe baronesse Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), ble gift 1° med generalmajor Hartvig Asche v. Schack (1644-1692 Flandern) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack); gift 2. gang med Christian Ludvig von Boyneburg (+ 1698)❗️; og endelig ble hun gift i 1699 for 3. gang med Hans Hartmann v. Erffa❗️ (også bare kalt Hans HARTMANN) (8. sept. 1648 Coburg-1702 Odense, begr. i familiegrav i Slesvig): se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» – og se atter genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 2: Men ovennevnte søsken Augustus og Margarethe von der ASSEBURG hadde flere søsken, bl.a. søsteren Maria von der Asseburg (1555?-1613), som ble gift 1. gang i 1577 (?) med Gebhard v. Bortfeld (1552-78) (det foreligger dog divergerende angivelser for Maria v. der Asseburgs fødselsår og for vielsesåret med v. Bortfeld) og 2. gang i 1590 med Georg II Vitzthum von Eckstädt (1551-1605 Leipzig), sønn av Georg I VITZTHUM von ECKSTÄDT (1503-1570) og Anna Pflugk (+ 1570), hvis søster Katharina Sabina PFLUGK (+ 1580) var gift med Christoph von Trotha (+ 1594), hvis datter Brigitte von TROTHA (+ 1636) ble gift i 1588 med Otto von Hahn (+ 1596), som hadde en sønn og en datter spesielt verd å merke seg, nemlig 1) sønnen Christoph von HAHN (1596-1635), hvis sønn, overjegermester Vincenz Joachim HAHN (1632-1680), ble svigerfar til storkansler og greve Conrad Reventlow, hvis datter Anna Sophie ble dronning av Danmark; og 2) datteren Catharina von HAHN (+ 1631), som ble gift 1° (vel bare til venstre hånd) med prins Ulrich av Danmark, hertug av Slesvig og Holsten, biskop av Schwerin❗️ Se artikkel om dette av historikeren, frimureren og genealogen etc., G.C.F. Lisch (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_Friedrich_Lisch) – nemlig hér: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html. 🔻NB 3: Ovennevnte Abraham Bock zu Polach (1531 eller 32-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Bock) ble (etter at Elis. Pflug døde i 1581) gift en 2. gang i 1582 med Katharina von Werthern (1552 Wiehe-1615), dtr. av Georg von WERTHERN (1515 Wiehe, Sondershausen, Thüringen-1576) (se https://fabpedigree.com/s044/f633679.htm) og Katharina von Brandenstein (ca. 1529 Wiehe-). Han, Abraham BOCK, kom i 1559 i kurfyrst August av Sachsens tjeneste i Dresden og ble 1560 hoffråd, 1571 hoffmarskalk og 1592 geheimeråd. I 1597 ble han utnevnt til overhoffrettsdommer i Leipzig. Han ble brukt av kurfyrst August (1526-86) (~ 1° i 1548 med Anna prinsesse av Danmark [1532 Haderslev-85 Dresden], dtr. av Ch. III; her malt av Lucas Cranach d. Jüngere:) og av dennes sønn og sønnesønn – Ch. I og Ch. II – som forhandler og gesandt en rekke ganger. Kurfyrst Ch. II (1583 Dresden-1611 sst.) ble regjerende kurfyrste under formynderskap fra 1591 og som myndig fra 1601, og i 1602 ble han gift i Dresden med Hedwig prinsesse av Danmark (1581-1641), datter av kong Frederik II og altså en søster av kong Ch. IV og prins Ulrich, hertug, biskop av Schwerin.🔻NB 4: Endelig skal av den store søskenflokk VON DER ASSEBURG, barna til Johann VIII von der Asseburg og Clara (Klare) von Cramm, nevnes her: Asche von der ASSEBURG (1548-1580) (se https://www.geni.com/people/Asche-von-der-Asseburg/6000000029625814703 ), som i 1579 ble gift med Anna von Steinberg «das güldene Kind» (1555 Sachsen- etter 1612) (også gift von Wüstrow og von Marenholtz), hvis sønn Christof von der Asseburg (1580-1651) ble gift i 1601 med Elisabeth von Münchhausen (🦋datter av Statius v. MÜNCHHAUSEN [1555 Stolzenau-1633 Bevern], herre til Bevern, Elbingerode, Stapelburg, Leitzkau osv. [~ 2. gang på slottet Blankenburg i 1602 med Dorothea v. Bothmer, dtr. av Lippold von BOTHMER, drost til Rotenburg, og Maria Gesa von Holle] og 1. hustru [ekteskapspakt 20. nov. 1578] Anna von Lattorf [+ 1600], erbin von Dornburg, dtr. av Wolfgang Ernst v. LATTORF og Engel v. Münchhausen🦋), hvis datter Klara Magdalena von der Asseburg (1609-1670) ble gift i 1640 med Henni(n)g von Lützow til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt (+ 17. jan. 1670), som før 1634 var hoffjunker på Gottorp, hvis sønn, Bernhard (Bernt) Valentin von Lützow (1643-1700), oberstløytnant og kommandant i Kristianopel, i ekteskap med Christiane Elisabeth von Staffhorst (1660-) ble far til Frederik Wilhelm von Lützow til Devle i Norge (1674 Kbh.-1732), som o. 1710 ble gift med Beathe (Beata) Elisabeth von Engel (~ 1° kaptein Wilhelm von Wersebe, som falt den 11. sept. ved Malplaquet), hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), ble gift i Glückstadt i 1745 med Georg (Giord) Heinrich von Scheel (1706 Kbh.-1757 Glückstadt), oberst: se genealogi «Scheel (Scheele)» (❗️); og hvis yngre datter, Christine Charlotte von Lützow (1717-1780), allerede året før, i 1744, var blitt gift i Hamburg med Fr. Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-57): se genealogi «Burenius»❗️🔻NB 5: Jürgen Moltke oppføres altså i DAA som det 9. av 12 barn, født før Caspar Gottlob Moltke, men etter Rudolph Weghorst Moltke, som 1687-89 var fenrik ved Prins Christians Reg., som atter er oppført som født etter Hans Friedrich MOLTKE (1664-1744 Lübeck), som «var 1685 page hos dronning Charlotte Amalie og Christian V, 1686 (28. dec., løn fra 1. juli s.å.)- hofjunker, 1688 (8. dec.)-1694 (1. jan.) staldmester hos kronprins Frederik (IV), -1697 (21. juli) page hos Christian V, ansøgte 1702 (30. aug.) om at blive viceamtmand i Rugårds Amt, -1710-1717 (17. maj) staldmester hos prins Carl». (Holstein/DAA:1991/93, s. 683.) Eller som Jespersen presiserer i Moltke-biografien (se litteraturlisten: Jespersen:2010), s. 15: «I årene omkring Adam Gottlobs fødsel var han [onkelen Hans Friedrich] således staldmester ved Frederik IV’s broder, Prins Carls lille, men prægtige hof på Vemmetofte Kloster [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vemmetofte]…» osv. (se nedenfor under nevnte Jespersen:2010. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Carl_af_Danmark). Prins Carl av Danmark (1680-1729) malt av ukjent. – Dette kloster (fortsettes.) 🔻NB 6: Ovennevnte Ernst August av Braunschweig-Lüneburg, kurfyrste av Hannover ble med sin hustru, prinsesse Sophie von der Pfalz (1630-1740), far til Georg I King of Great Britain (1660 Leineschloss, Hannover-1714 Schloss Herrenhausen, Hannover).
    • 🍒 LITTERATUR: 🍒
    • Moltke i Store norske leksikon.
    • ☘️
    • Aachen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København). (Hvitt = sølv; gult = gull. De fire nedenfor gjengitte våpen er skanninger fra Aachens bok av Axel Scheel [også av et von Løwencron-våpen klippet ut fra samme sted og satt sammen til en firdelt sammenlignende analyse av disse fire våpen, hvorav 3 av dem kan sies å ha visse høyst «kongelige nådestegn» felles]. Legg særlig merke til at Adam Gottlob Moltke av den uradelige – men plutselig uforståelig «beskjedne» – slekt Moltke opphøyes til greve med et nytt grevevåpen, hvor 1. [!] og 4. felt paradoksalt nok [hvis man ikke anerkjenner den reeelle genealogi!] er hentet fra hustruens Brügmann-våpen, som stammer fra et våpenbrev av 1680 eller – for å si det med Holsteins ord – fra en amtmannsfamilies våpen fra «enevoldsadelens øvre mellemlag»; jfr. nedenstående kommentar til Jespersen:2010 om det merkverdige grevevåpen, som fremhever hustruens «purunge» adelsslekt!) S. 523: «Brügman, Brügmann. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og sort, hvori tre hvide pæle; rødt midterskjold med kronet gult løveansigt. På hjelmen en halv vildmand. • Våbenbrev 1680 for brødrene Nicolai og D.L. Brügmann; slægten uddød 1821 med Fr. L. Chr. Brügmann. Se NDA side 329 og DAÅ 1891 side 82 samt senere tilføjelser.» S. 534: «Greve Moltke af Bregentved. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og rødt, hvori en kronet gul løve som holder en Dannebrogsfane; grevekronet gult midterskjold med tre sorte urfugle. På hjelmene grevekrone, en halv løve som i skjoldet, syv gule sceptre som ender i en påfuglfjer, og en halv vildmand med gul kølle. Skjoldholdere to sorte ørner med gule næb og kløer (se side 23). • Grevepatent 1750 for Adam Gottlob Moltke (se side 122) til Bregentved m. m.; slægten lever stadig, se også nedenfor. Se NDA side 191 og DAÅ 1921 side 488 (523) samt senere tilføjelser.» S. 122: «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle («Moltke-fugle») i gult. På hjelmen seks eller syv gule sceptre, hver besat med øjet fra en påfuglefjer. • Uradel, Mecklenburg. Hr. Evert Moltke, ridder, 1295; denne linje uddød med Peder Moltke kaldet Ugerup 1518. I 1700- og 1800-tallet naturaliseredes i alt fem andre linjer, som delvis stadig lever; se også Greve af Moltke (side 555), Greve Moltke af Bregentved og Greve Moltke-Hvitfeldt (begge side 534) samt Baron af Moltke-Rosencrantz (side 527). Se NDA side 191-93 og DAÅ 1921 side 488 samt senere tilføjelser.» Side 524: (von) Løwencrone ‘I’ og ‘II‘. Firdelt af hvidt, hvori tre røde bjælker, og gult, hvori tre røde roser; blåt midterskjold med kronet gul løve som holder en gul pil [og pilen stammer fra slekten Pipers våpen: se våpenomtale i genealogi «Løwencron (Piper)» ovenfor, i det 5. av de 6 NB’er, som avslutter artikkelen, og hvor Danmark Adels Aarbogs beskrivelse av våpenet gjengis]. På hjelmen en løve som i skjoldet. • Adelspatent 1695 for Ditlef Nicolas Piper med navnet Løwencon; han døde 1741 ugift. Og adelspatent 1741 for hans brodersøn Ulrich Chr. Piper med samme navn [men ifølge DAA «von Løwencron» av 1924, s. 484, ble han først «adlet 7 April 1744 med Farbroderens Navn og Vaaben»; og han ble gift «24 April 1733 i Kbhvn. (C.) m. Margrethe Elisabeth v. Scheel» (1705 Kbh.-aug. 1741 sst.), dtr. av gen.ltn. Hans Henrik v. Scheel og Benedicte Dorothea Gjords]; slægten uddød 1783. Se NDA side 181 og DAÅ 1924 side 483 samt en tilføjelse 1955 II side 118.» Til de fire tekster er tilknyttet disse fire illustrasjoner (se videre under Grandjean:1919):
    • Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [❗️] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen).»
    • v. Bruch, Rudolf: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (Osnabrück 1965).
    • Grandjean, Poul Bredo: «Dansk Heraldik» (København 1919). (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Arkivar/Poul_Bredo_Grandjean.) At von Brügmann- og von Løwencron-våpenet (altså Piper-Løwencron) og det grevelige von Moltke-Bregentvedske våpen ikke finnes avbildet og nesten ikke omtales i dette danske heraldiske oppslagsverk, overrasker ikke. (Brügmann-våpenet beskrives dog på «ufarlig» eller lite avslørende og begrenset vis på s. 69: «… B r ü g m a n: 2° og 3° tre h. Pæle i s.» Og på s. 125 finnes en kort beskrivelse av selve våpenet til «Løvencron I: «B æ r e n d e e l l e r h o l d e n d e e n G e n s t a n d i d e n e n e e l l e r b e g g e F o r p o t e r. L ø v e n c r o n I: en gaaende oprejst kr. g. Løve holdende en nedadvendt g. Pil i højre Forpote i b. [s. 126:] Hjerteskjold, …») Men her finnes en gjennomgang av Gyldenløve- og Danneskioldvåpen. S. 237f: «Ifølge begge Adelslexika førte H a n s U l r i k G y l d e n l ø v e, C h r i s t i a n IV.s uægte Søn, et h. Kors — med indadbuede, smalle Arme — lagt paa to over hinanden gaaende af g. og b. delte Løver i r. Hans segl viser imidlertid to kronede Leoparder, der er lagte paa Korset, ikke omvendt. Her genfindes ikke blot de fra det gamle Kongevaaben tagne Løver eller Leoparder, men ogsaa Dannebrogskorset, der firdeler Rigsvaabenet. / U l r i k F r e d e r i k G y l d e n l ø v e, F r e d e r i k III.s uægte Søn, fører oprindelig to gaaende [s. 238:] ukronede Løver, lagte paa Korset. … / C h r i s t i a n G y l d e n l ø v e Greve af S a m s ø e og hans Sødskende, C h r i s t i a n V.s og S o f i e A m a l i e M o t h Grevinde af S a m s ø e s Børn, ombyttede Grevskabet Laurvigens med Grevskabet Samsøes Vaaben: en svømmende kronet h. Svane med en Krone om Halsen i r., der fra Venstre skraadelte 2. og 3. Felts Farver er henholdsvis b. og g. og g. og b.; iøvrigt er Skjoldet som det forrige. Løverne i Hjerteskjoldet er kronede og lagte paa Korset. / At begge Vaabeners Skjoldholdere — to ‘fremkommende’ h. Elefanter — hentedes fra Elefantordenen, er utvivlsomt, i anden Række et Kendetegn paa den kongelige Byrd.» S.239f: «C h r i s t i a n V.s Elskerinde S o f i e A m a l i e M o t h s Skjold var ifølge det for hende 1677 udfærdigede grevelige Patent firdelt ved det indadbuede h. Kors og med grevekronet Hjerteskjold, hvori Grevskabet Samsøes allerede nævnte Vaaben, [s. 240:] 1. og 4. Felt to over hinanden liggende kronede g. Løver i b., 2. og 3. et paa hver Side af fire mindre r. Hjerter ledsaget r. Hjerte i g. under et r. Skjoldhoved, hvori en g. Krone.» Til ordet «Skjoldhoved» er knyttet denne note: «Fræmtræder kun som saadant i Forhold til Feltet.» S. 124: «Som Hovedregel fremstilles Løven i o p r e j s t Stilling (fr. r a m p a n t) (jvfr. Leoparden Fig. 147), … // Drejer den Hovedet mod Beskueren, kaldes den i Heraldiken en L e o p a r d.» Her følger figurene 113 og 147: Om heraldikk rent generelt: se SNL-artikkel her: .https://snl.no/heraldikk.
    • Hefler, Horst und Herbert Kater: «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» (Hannover 1997). S. 44: «Thomas [v. Halle], Domprobst zu Minden, Kanoniker in Münster, + 14.01. bzw. O8.02.1551 (Grabstein im Kreuzgang des Doms zu Münster [skal være «zu Minden»! se http://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0081.html#maincontent]. Verehelicht mit Anna Borries [❗️] geb. 1513, gest. 09.02.1593. Thomas bekundet 1532 , daß der Bischof von Osnabrück das Haus Raden seinem Bruder Franz und Katharina Rommel, der Witwe Christoffer von Zimmerns, für 10 Jahre gegen 10.000 Gulden verschrieben hat, daß er aber davon nichts erhält…» osv. Denne domprost i Minden og ektemann til Anna Borries, Thomas v. HALLE (+ 1551), var en bror av bl.a. (se om disse søskens foreldre og besteforeldre nedenfor under det 3. NB merket med rød trekant) Margarethe v. HALLE, som ble gift før 1529 med Albrecht von Münchhausen, herre til Ovelgönne, Südhemmern, Spenthof og Eidinghausen, sønn av Ludolf d. Jgre. von MÜNCHHAUSEN, herre til Haddenhausen og Spenthof, og (~ Hünefeld Laetare 1465) Catharine v. d. Bussche-Ippenburg (1447-1511), dtr. av Albert v. dem BUSSCHE (og Gertrud v. Langen), sønn av Albert von dem Bussche (og Cath. Ledebur❗️), sønn av Johann Bussche og Rixa von Haren, datter av Rolf von HAREN og Elysabeth Hünefeldt, den siste av sin slekt (!); og av Anna v. HALLE, som var gift med Jost I von Gröpelingen, 1522/31 («mit dem schwarzen Grapen = Kessel im Wappen»), sønn av Thomas III von GRÖPELINGEN (1459-1529), bispen av Münsters lensmann og «Schlichter» (fredsmegler) for grevene av Hoya; og av Franz von HALLE (1490-28. sept. 1553 i Antwerpen), som ble gift med Christine Rommel (von Dörverden gen. Rommel), og som døde i 1533 i Raden ved fødselen til sin éneste datter Christine von Halle (senere) til Drakenburg og Rinteln (1533-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle), som jo – i 1554 – ble gift med Heinrich von Rantzau til Breitenburg, Melbeck og Sturenhagen (1555 Segeberg-1612 Skjellinge Hede, hvor han falt) ❗️Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau (1526 Steinburg-98 Schloss Breitenburg); her som 60-åring med Elefantordenen: Christine Rommel hadde også en sønn, Dietrich von Halle født i 1530, men han døde allerede 1549 i Wittenberg. Dessuten hadde Christine Rommels ektemann, den braunschweigiske råd Franz von HALLE, en utenomekteskapelig sønn, Johann von Hall (Halle) (1524-88) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Hall), som før han ble dr. jur. og oldenburgsk kansler, besøkte skolene i Lübbecke, Osnabrück og Hannover, før han i 1540 begynte å studere jura ved Univ. i Wittenberg, hvor han gjennom sin lærer Hieronymus SCHURFF (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Schurff) også ble innført i huset til Martin Luther. Han ble gift med Maria de Wendt. 🔻NB 1: En bror av ovennevnte Albrecht (Albert) v. MÜNCHHAUSEN (~ Marg. v. HALLE) var Ernst v. Münchhausen, som døde ugift den 13. nov. 1550. Han var 1521 «Hauskomtur od. Kumpan d. Deutscordens-Komturs zu Goldingen» (von Lenthe:1976, s. 59), 1527-33 Ordensvogt til Grobin (Kurland) og 1535-44 Deutschordens-Komtur til Goldingen. Og disse brødres søster, Gertrud von Münchhausen, ble før 1514 gift med Rudolf v. Holle (1465/75-1545, begr. Lübbecke), herre til Ricklingen, 1514-42 drost til Hausberge. Deres sønn var den kjente soldatfører, oberst Georg von Holle: se nedenfor under v. der Horst:1894❗️🔻NB 2: Samme søskenflokks storebror var Johann v. Münchhausen (ca. 1446-ca. 1551), herre til Haddenhausen og panteherre til Diepenau, som ble gift med Anna von Wettberg (ca. 1470-), dtr. av Heinrich v. WETTBERG, drost til Bückeburg, og NN von Oeyenhausen. Dette ektepar var bl.a. foreldre til Christoph von Münchhausen (+ 1565), herre til Haddenhausen, som var gift med Adelheid Behr, som levde 1581 som enke, datter av Heinrich BEHR og Jutta v.der Lieth, hvis bror Melchior v.der Lieth ble gift 1° med Anna von Behr, søster av Heinrich❗️Begge var nemlig barn av Joh. von BEHR og Adelheid von Horn. Og 2° ble Melchior v.der LIETH gift med Ilse von Mandelsloh, hvis datter Cathrine von der Lieth i ekteskap med Clement (Clemens) v. der Wisch til Hanerau (o. 1490-1544) 🦋(~ 1° Anna Rantzau [+ 1595), hvis far, Cai von RANTZAU til Kletkamp og [1547] Hanerau, var en eldre bror av feltherren Johann Rantzau 1526 til Breitenburg, som han bygget [og som 1554 i ekteskap med Anna Walstorp ble svigerfar til ovennevnte Christine von Halle])🦋 ble mor til Anna v. der Wisch til Holtenklinken, som ble gift i 1556 med Cristoph v. Issendorff, hvis datter Heilwig v. ISSENDORFF ble mor til Arent von der Kuhla til Løitved: se genealogi «Krag» her ovenfor❗️- Videre s. 50: «1530 ist neben Franz von Halle Clemens von der Wisch Treuhändler bei der Verpfändung der Ehrenburg [i Diepholz, hvor også Staffhorst finnes: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ehrenburg,_Lower_Saxony] an Dietrich von Staffhorst (1 [= Otto Lemmert: in Festschrift für O. Scheel, 1952]).» Montro dette kan være det rette spor for å kunne identifisere den NN von Staffhorst og hustru (tips [til nettadresse: luscus22@yahoo.no] mottas med takk!), hvis datter Catharine Elisabeth von STAFFHORST ble gift med Bernhard (Bernd) Valentin von Lützow (1643-1700), sønn av Henning (Hennig) v. LÜTZOW til Hülseburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hülseburg) og Klara Magdalena (Clara Magdalene) v. der Asseburg (1609-1670) og far til Friedrich Wilhelm (Frederik Vilhelm) v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732) til Devle i Norge, som ca. 1710 ble gift med Beata Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730), hvis datter Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-1790) var dronning Anna Sophies hoffdame, før hun i 1745 ble gift med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706 Kbh.-1757 Glückstadt), oberstløytnant og en bror av generalmajor Hans Jacob Scheel til Frogner, som ble gift – også i 1745 – med Catharine Christine von Brüggemann (en halvsøster av A.G. greve Moltke til Bregentveds 1. hustru!): se genalogi «Scheel (Scheele)» samt her ovenfor i Moltke-stamtavlen under «4) Jürgen Moltke» det 4. NB merket med rød trekant❗️En bror av ovennevnte Bernhard Valentin v. LÜTZOW var Henning Ulrich v. Lützow (1649 Lutter am Barenberg-1722), 1663 page hos Fr. III, 1679 kammerjunker, 1691 stiftsbefalingsmann over Lolland-Falster samt amtmann i Nykøbing amt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Ulrich_von_Lützow. Han ble gift 1. gang i 1681 med dronning Charlotte Amalies hoffdame Eleonore Cathrine (Christine) v. Schagen (1650-), dtr. av Otto v. SCHAGEN til Elsfleth og NN von Engel (❗️); og 2. gang ble Lützow gift i 1693 med Anna Magdalene v. Hardenberg (1672-1730), datter av Hildebrand Christoph v. HARDENBERG til Wiederstädt (1621-82) (se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_Christoph_von_Hardenberg og http://www.novalis-gesellschaft.de/index.php/geschichte2/familiengeschichte), stattholder til Braunschweig (❗️) og 1682 president i Braunschweigs Geheimerådskollegium, og Magdalene Christine Sehestedt (1637-88), datter av Cai SEHESTEDT til Mönchneverstorf og Anna v. Ahlefeldt: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14679&tree=2. 🔻NB 3: Foreldrene til ovennevnte søskenflokk von HALLE (Th. ~ Anna Borries, Marg. ~ Albr. v. Münchhausen og Franz ~ Christine Rommel) var Dietrich von Halle (og Elisabeth von [dem] Bussche, dtr. av Borchard v. BUSSCHE og NN Bock von Wülfingen: se mere om disse personer her nedenfor under Kater:1995, det 2. NB merket med rød trekant), en sønn av Lüdeke von HALLE (ca. 1410-etter 1475) (mor: Mette von Winninghausen), væpner, panteherre til Lauenau, 1439/75, og Jutta von Münchhausen (1420-ca. 73), dtr. av Ludolf V von MÜNCHHAUSEN (ca. 1395-ca. 1453, begr. Loccum) og antagelig 2. hustru Engel I von Werpe (ca. 1400-46). Samme von MÜNCHHAUSEN hadde i et første ekteskap med Sophie von Korff-Schmising (mor: Frederune von Ketteler, dtr. av Röttger IV KETTELER til Assen og Friderana von Altena) sønnen Dietrich von Münchhausen, panteherre til Rahden (!), som 1. gang ble gift (av 3 ganger) ca. 1480 med Ilsabe von Schele (ca. 1460-ca. 85), dtr. av Johann von SCHELE til Schelenburg og Nesa von Oer: se nedenfor under Kater:1995, det 1. NB merket med rød trekant; og datteren Fredeke von Münchhausen (ca.1440-1529), som i 1461 ble gift med Ludolf von Klencke (+ ca. 1515), sønn av Wilken von KLENCKE (ca. 1380 Schlüsselburg-1462) og Geveke (Geseke ) von Bodendiek. Men samme von KLENCKE var også gift med Agnes (Nese) von der Asseburg (ca. 1385 Asseburg-ca. 1446), med hvem han hadde en sønn Dietrich von Klencke, som i ekteskap med Catharina von Cramm ble far til to døtre: 1) Agnes Ursula von Klencke (ca. 1455 Petershagen-), som ble gift med Barthold von Mandelsloh «der Reiche» (ca. 1453 Ahlden-1503 sst.) (mor: Sophie von Marenholtz; 🔻NB: se https://fabpedigree.com/s092/f534345.htm) og 2) Ilse Elis. (er vel samme navn?) von Klencke (ca. 1452-ca. 1507), som ble gift med Johann von Staffhorst (ca. 1430-) (mor: Gertrud von Schoenebeck). – Men nå er det videre av spesiell interesse, at disse søstre von KLENCKES mor, Catharina von Cramm, var en søster av Aschwin II von Cramm (ca. 1446-ca. 1477), som var gift med NN von Münchhausen, datter av Heineke von MÜNCHHAUSEN og Ermgard von Haus og altså en søster av Hille von Münchhausen (ca. 1400 Stolzenau-), som ble gift med Ottrabe (Otrave) von Landesbergen (ca. 1387 Stolzenau-1446 Rehburg-Loccum), ridder etc., som også var gift med Kunne von Holle, men som med Hille hadde flere barn, bl.a. Berthold von Landesberg(en), biskop av Verden 1470-81 og av Hildesheim 1481-1502: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Berthold_II._von_Landsberg. Og av en vel så spesiell interesse er følgende to forhold: 1) Aschwin von Cramm ble med sin hustru født von Münchhausen farfar til Aschwin IV von Cramm, leiesoldatføreren, som i ekteskap med Marg. Dor. Freiin von Brandenstein ble morfar til Anna von der Asseburg ~ 1588 Hans Hartmann von Erffa (~ 2° Martha Bock und Polack)❗️Og 2) ovennevnte Agnes von KLENCKE født von der ASSEBURG var en datter av Bernd I von der Asseburg (1357-1420) (hvis farmor var Agnes von Schwalenberg!) og Göste von Spiegel (ca. 1360-ca. 1425), en datter av Johann II Spiegel zum Desenberg (ca. 1320-ca.80) og Goste von Sunrike (ca. 1326-ca. 80), dtr. av Johann II von SUNRIKE og NN von Nedere, en datter av Johann II von NEDERE og NN von Marschall, en datter av Ludolf III von MARSCHALL (mor: Elisabeth Schultete von Soest) og Heilwig von Oesede (ca. 1230-), datter av Bernhard IV edelherre von OESEDE og Regelindis grevinne av Paderborn, som i 1263 solgte sin fars hus ved benediktinerklosteret Abdinghofs mur samt hans «Stadtgrafenamt» til bispen av Paderborn, Simon zur Lippe (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_I._von_Lippe), og som var en datter av Lippold genannt de Atlen (!), 1224 Stadtgraf altså bygreve av Paderborn av det edelherrelige hus von Grove (som også ovennevnte Ottrabe von Landesbergen nedstammet fra), som var en bror (nyere nettsider hevder halvbror [?]) av slekten Scheles stamfar, Conradus Luscus dictus Schele (1187-1247)❗️(Det foreligger på nettet en del opplysninger om bygrevene av Paderborn, som bare delvis er riktige, basert – som de synes å være – på en slags fri kombinasjon av Max Scheeles og friherrene von Scheles stamtavler, men uten å underordne disse kildematerialet i diverse urkundesamlinger. Noe som dessverre – fx. – kommer til uttrykk ved at disse nettsidene opprettholder den feilaktige påstanden om, at en viss nederlandsk greve og ridder av Den tyske orden, Wilhelm Luscus (van Goye!) tilhører slekten. Denne person har nok mest sannsynlig bare fått sitt tilnavn – for sin egen person! – fordi han virkelig hadde ett øye. Men det slektsnavn han og hans etterkommere kjennes under er altså van GOYE. – Grevene av Paderborns genealogi vil bli drøftet i forbindelse med edelherrene av Groves ditto.)
    • Holstein, Poul: «STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRETTER over slægten Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 521-909, særlig brukt hér: s. 682-686 og s. 708-719.
    • v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). S. 155: «1457 ist nämlich nach Stüve Ludolf v. M ü n c h h a u s e n (schwarzer Linie) zu Haddenhausen angesessen. Johann v. Schele war im September 1457 auf einer Reise nach Minden zu Lübbecke eingekehrt, um Geleit zu erlangen, denn die Unsicherheit war dort so groß, daß Niemand unbegleitet zu reisen wagte. Als er mit Burgmannen und Bürgern zu Gast saß, kam Ludolf v. Münchhausen zu Haddenhausen geritten, den der Wirt von der Straße hereinlud und Schelen gegenüber zur Tafel seßte. Beide rechneten Verwandschaft und Schwägerschaft, und da Schele fand, daß sie durch die v. Oer verwandt sein, so bat er Ludolf, der heimritt, um Geleit. Dieser sagte zu und sandtr einen Knecht voraus als zur Kundschaft. Als sie aber ingesamt weiter ritten, eilte unsern Haddenhausen Ludolf vorweg, und da die anderen ins Dorf kamen, hielt er mit allem Volk, das er hatte versammeln können mit Schild, Hundskogel und Eisenhut gerüstet, rannte auf Schelen mit der Gleve [stangvåpen] loß, und da dieser ihm eintritt, schlug er Rabode Gogreve, seinen Schwager [!], mit schweren Wunden zu Boden; verwundete ihn und fing swei Knechte, plünderte sie und nahm ihnen einen Pferd. Schele klagte an Kapitel und Rat zu Osnabrück. Aber Ludolf erwiderte, jener schreibe seinen Mutwillen und wollte nur auf Tagen antworten.» Akk; – vel: Johann von Schele (1402-78) var en sønn av Rabodus III de Schele herre til Schelenburg (o. 1356-1434) og 2. hustru Elisabeth von Sledesen arvedatter til Schledehausen (snart kalt SCHELENBURG), dtr. av Sveder v. SLEDESEN, som var en sønn av Sveder Sledessen, dapifer/amtmann i Osnabrück 1336-43. Denne Rabodus III de SCHELE hadde 1. gang vært gift med Palmania (Pelmeke) von Quernheim, 1380, dtr. av Godwin v. QUERNHEIM (+ 1373/75) (mor: Palmania v. d. Sloen!) og (~ o. 1326) Gösta v. Varendorf, datter av Amelung von VARENDORF: se https://www.geni.com/people/Gosta-von-Varendorp/600000000868113298. Og han var en sønn av Rabodus II de SCHELE herre (delinnehaver) til Ra(h)den (+ 1358), som ble drept (? se henvisninger her straks nedenfor) da biskop Gerhard av Minden (av greveslekten Schauenburg/Schaumburg) erobret borgen hans («+ 1358 bei Erstürmung seines Schlosses durch Bischof Gerhard I. von Minden» – men allerede i 1353 var dog Gerhard I blitt etterfulgt av Dietrich III KAGELWITT (von Portitz) som fyrstebiskop av Minden! se mere om dette nedenfor under Scriverius:1966, s. 133f og Scriverius:1974, s. 204f og særlig under Kuck:2000 avslutningsvis; se dessuten her: https://de.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Portitz), og Kunigunde av den edelherrelige slekt von Slon («aus dem Geschlechte der Edlen Herren von Slon», som det står i von Scheles «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchseße und Herren von Paderborn und von Schele.» – Og Johann von SCHELE (o. 1402-1478) var altså gift med Nesa von Oer (+ o. 1487), en datter av Dietrich v. OER (1385-1458) (og Catharina von Korff gt. Schmising [1385-]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht)), en sønn av Heidenreich von Oer (1360-1432) (og Godeke von Droste), en sønn av Heydenreich von OER (ca. 1340-ca. 1410), Marschall von Westfalen, og Neyse von Wickede (som antagelig Nesa von Oer var oppkalt etter): se https://www.genealogieonline.nl/karens-family-tree/I164084.php og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oer_(Adelsgeschlecht). Johan von SCHELES sønn, Heidenreich von Schele til Schelenburg (1444-1500), ble altså oppkalt etter sin mors farfar, og selv ble han gift i 1487 med Gertrud von Knehem (3 år før den gamle Schelenburg brant delvis ned i året 1490), en datter av Brand von KNEHEM til Schulenburg (+ o. 1470) (mor: Leneke von Langen) og Fye von Elmendorff. Men «Wasserburg Schelenburg» ble bygget opp igjen; – og fotografiet her (ved Basotxerri) av den vakre borg er hentet fra den tyske Wikipedia- artikkel https://de.wikipedia.org/wiki/Schelenburg. 🔻NB: Ovennnevnte Palmania von den Sloen (ca. 1282–) var i ekteskap med Balduin I von Quernheim (ca. 1280-1355) mor til Goswin I von QUERNHEIM, hvis datter Palmania v. Quernheim ble den første av Rabodus III de Scheles 2 hustruer (i sitt neste ekteskap med Elisabeth v. Sledes(s)en erbin zu Schledehausen ble han stamfar for slekten Schele til Schelenburg: se ovenfor). Denne Palmania von den SLOEN hadde to brødre og og en søster 1)-3) som skal nevnes her: 1) Justatius IV von den Sloen (von Schloen) genannt Tribbe (ca. 1280 Schalksberg a.d. Weser-ca. 1344), hvis sønn Statius v. SCHLOEN (v. der Sloen) (+ 1429) ble far til Adelheid v. der Sloen gt. Tribbe (ca. 1370-), som ble gift med Gerlach von Münchhausen til Apelern (ca. 1355-1440), sønn av Statius (Justatius) II von MÜNCHHAUSEN d.Ä. (ca.1342-58) (også ~ NN v. Eck og NN v. der Mülen) og NN von Sloen! 2) Dethard II von den Sloen gen. Gehle, Burgmann zu Limberg, Richter zu Lübbecke und Reineberg❗️Og 3) Helene v. den Sloen gen. Tribbe (ca. 1325-), som ble gift to ganger, nemlig ~ 1° med Heinrich v. Ledebur (ca. 1320 Osnabrück-ca. 1360), hvis sønn Heinrich IV v. LEDEBUR ble gift med Helena v. Varendorf, og ~ 2° med Adolf IV v. Holte, biskoppelig mindensk landvogt, 1399 ridder, hvis datter Leneke v. HOLTE (+ etter 1424) ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising til Harkotten (+ 1414). Deres sønnedatter Trude v. Korff (mor: Agnes [Nese] v. Bevern) ble gift med Matthäus von Horne, hvis sønnedatter Gertrud v. HORNE (1525 Tecklenburg-ca. 1575) ble gift med den kjente leiesoldatfører, oberst Georg (Jürgen) von Holle (ca. 1514–1576 Haus [Schloss] Himmelreich ved Friedewalde, Minden): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle. (Gertrud v. HORNEs mor var Gertrud Stael zu Sutthausen, hvis bror, Wilhelm III Stael v. Holstein, ble gift med Walpurga v. Oer.)
    • Jespersen, Knud J. V., Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Rasbyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» (Gads Forlag, København 2010). S. 15 (hentet fra første del «Mennesket & statsmanden» av Knud J. V. Jespersen): «Der var imidlertid også en helt tredje, konkret grund til, at Danmark blev valgt som opholdssted for drengen. Her befandt sig nemlig i forvejen to af hans yngre farbrødre, som begge havde nære forbindelser til den danske enevoldskonge efter smukke militære karrierer og perioder med hoftjeneste. Den ældste af disse, Hans Friedrich, havde i en længere periode gjort hoftjeneste ved Christian V’s hof som page, hofjunker og siden staldmester. I årene omkring Adam Gottlobs fødsel var han således staldmester ved Frederik IV’s broder, Prins Carls lille, men prægtige hof på Vemmetofte Kloster og var dermed en forholdsvis kendt skikkelse i hofkredse. Han forblev ungkarl og havde således ikke selv familieinteresser at pleje. / Den yngre farbroder, Caspar Gottlob, havde ligeledes tjent som hofjunker ved Christian V’s hof, hvor han sluttede nær forbindelse med den daværende kronprins, den senere Kong Frederik IV. Efter en længere og temmelig eventyrlig militær karriere på de europeiske slagmarker blev han i 1703 som belønning for sine tjenester udnævnt til amtmann over Møn og tog derefter sammen med sin unge hustru, Ulrica Augusta von Hausmann, som han ægtede i 1704, fast ophold på Møn i den enkle, men smukke amtmandsbolig Nygaard; senere kendt under navnet Marienborg, som han selv havde ladet opføre. Det var udtryk for den gunst, som han nød hos Frederik IV, at denne ofte aflagde besøg i amtmandsboligen, når hans vej faldt forbi. Så vidt vi ved, var amtmandsparret de første mange år uden børn, og dette var sikkert medvirkende til, at de bestemte sig for at optage Adam Gottlob fra den talstærke børneflok hjemme i Mecklenburg i huset som deres egen søn.» S. 25: «Adam Gottlobs anden længere tysklandsfærd fandt sted i 1728, hvor der også indtraf to andre skelsættende begivenheder i hans liv, nemlig at hans plejefader, amtmannen, døde, og at han ved sin tantes mellomkomst blev trolovet med sin senere hustru, den to år yngre Christiana Friderica von Brüggemann fra det lille herresæde Ulriksholm på Fyn.» Så følger det éneste sted, hvor svigerfaren nevnes, på s. 32, hvor også kapittelet «Ægteskab og familieliv» starter: «Som allerede nævnt [s. 25] havde Adam Gottlobs tante, amtmandinden på Møn, allerede i 1728 — samme år som hendes egen mand, Caspar Gottlob Moltke, afgik ved døden og blev stedt til hvile i familiens gravkapel i Stege Kirke — taget skridt til at finde en passende ægtefælle til sin unge plejesøn. Hendes øjne faldt i denne forbindelse på den da sekstenårige Christiana Friderica von Brüggemann, datter af den afdøde amtmands tidligere officerskammerat Godske Hans von Brüggemann, som var ejer af hovedgårdene Ulriksholm og Østergaard på Kerteminde-egnen. Det har desuden nok også spillet en rolle for valget, at amtmandinden og pigens moder var søstre. Brüggemann-familien på Fyn var således i forvejen en del af amtmandsfamiliens bekendtskabskreds og tilhørte samme miljø — enevoldsadelens øvre mellemlag — som amtmandsfamilien.» (På s. 390 starter en del forfattet av Poul Holstein, hvor det i kapittelet «Adam Gottlob Moltkes efterslægt» finnes – på side 399 – en gjengivelse av det grevelige våpen med følgetekst: «Ved sin ophøjelse til greve af Bregentved i 1750 fik Adam Gottlob Moltke et våben, hvor stamvåbenet [de tre sorte urhaner, som i patentet kalles sjøfugler/Moltke-fugler] ses i hjerteskjoldet, men nu i guld [istedenfor sølv] felt. Hovedskjoldets 1. [!] og 4. felt, i blåt tre guld stjerner, samt sinister hjelmfigur, en vildmand, viser hen til hustruen [❗️], Christiana Friderica von Brüggemann. 2. og 3. felt, i rødt en stående guld kronet løve holdende en rød fane med sølv kors og guld stang, samt dekster hjelmfigur, en guld løve holdende den samme fane, er utvivlsomt et kongelig nådestegn. Efter Danmark Adels Aarbog 1921.» Altså lar det grevelige våpen de Brüggemann’ske figurer fremtre på dominerende vis i det 1. og 4. felt; og figurene i 3. og 4. felt, de «kongelige nådestegn», er vel derfor dypest sett – eller utvilsomt – et tegn på nettopp grevinne Moltke født Brüggemanns herkomst❗️Denne tolkning har forklaringsverdi; slik blir våpenfigurenes underlige plassering gitt sin, mener jeg, virkelige heraldiske mening. Se forøvrig her ovenfor i litteraturlisten under Aachen:1973. S. 383: «GAVERNE FRA SACHSEN / Nu var det ‘det hvide gul’ [porselen] fra Meissen, som var på tale, og en bevaret korrespondance mellem Spenner [sic], Sachsen-Polens ambassadør i København, og udenrigsminister Brühl hjemme i Dresden fortæller ikke så lidt om Moltke både som diplomat og som passioneret porcelænssamler. Sandsynligvis for at fejre Frederik V’s tronbestigelse i 1746 blev en gaveudveksling fyrsterne imellem iværksat. Moltke ekspederede de så eftertragtede Frederiksborg-hingste samme år, mens man fra Sachsen lovede et pragtservice i Meissen-porcelæn. Men denne gave lod vente på sig, og gang på gang måtte Spenner berette om Moltkes efterhånden ret spydige forespørgsler til porcelænet og om sine egne – mere eller mindre dårlige – undskyldende svar. Den almægtige Brühl i Dresden lovede igen og igen at fremskynde den efterhånden pinlige sak. … Først i august 1751 kunne en lettet Spenner rapportere, at Frederik V var meget begejstret for den endelig ankomne gave. Også Moltke bad ham overbringe en varm tak for det fine porcelænsservice, der var blevet medsendt som gave til ham personligt.» I «Personregister» s. 424-428 får man opplyst de fleste – nesten alle – personers fornavn, skjønt ikke fornavnene til Brühl og Spenner. Førstnevnte må jo være den kjente statsmann, greve Heinrich von Brühl (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_Brühl); – og denne «Spenner» må jo være den sendemann, som allerede Christopher Giessing (1723-91) omtaler i sin «Nye Samling af Danske-, Norske- og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler I-III» (1779-86) (København: Berling, 1779), hvorav 3. bind ikke ble utgitt. Fotoopptrykk 1978. II. 2, s. 235: «26. Capitel. Om Hr. HANS SPEND. Provst i Artz-Herred [se https://h58.dk/Jonge_dk/Kalundborg.pdf], og Sognepræst til Rachlef i Sielland. / Denne Mand findes og nævned blandt Hr. Treschows ubekiendte Jubel-Lærere p. 326. Han er fød i Aaret 1664 i Herlufmagle i Tybjerg Herred, hvor hans Fader, Hr. Jens Spend, var Sognepræst, og døde 1676; hvis Broder, M. Christen Spend a), var Provst og Sognepræst i Wordingborg, og hvis Fader var den tredie Sognepræst 1642 ved Holmens Menighed i Kiøbenhavn, af den gamle adelige Spend-Stamme.» Note a (fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske Envoye ved vores Danske Hof, Hr. Spener eller Spender [ikke Spenner!], have sin Oprindelse. See Zwergii Siæl. Clerisie p. 824.» Se dessuten hovedartikkelen under portrettet av prokansler og biskop Erik Pontoppidan (se https://nbl.snl.no/) (sønn av Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophia Christensdatter SPEND), hvor jeg gjengir hva Dansk (!) Biografisk Leksikon (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Erik_Pontoppidan,_f._1698) vet å fortelle om ham: «En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror, kaptain Spend [❗️] på godset Höjersbütttel i Stormarn (like ved Hamburg), hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse.» Altså synes «Spenner» å være en villedende gjengivelse av Spends navn; men alternativet, som Giessing nevner, «Spender», virker rimelig – bare det ikke gjøres om eller forfalskes til Spenner! Bare fornavnet til sendemannen mangler: Og dette navn nevnes også klokkeklart av Giessing på s. 339 i nevnte kap. 26: Mag. Christen Nielsen Spends hustru var (da det er noe vanskelig å tyde hvor/hvorfor Giessing selv bruker fete typer, har jeg her helt sett bort fra hans egen tegnsetting, slik at alle fete typer i det følgende er ved A.S.): «Margrete Elisabeth Mesee, hun kaldes og Möese, og i et andet Manuscr. Mesing. Moder til 7 Børn. / a.4, Friderich [❗️] Spend, Capitain, Herre til Høyersbyttel ved Hamborg, en meget gudfrygtig Mand, havde mange Børn [!]. Hr. Procanceller Pontoppidan besøgde denne sin Morbroder, da han drog udenlands. See Zwergius p. 825. / b. 4, Helvig Spend. Hun blev Arving til store Midler af hendes Moster Abel Cathrine Mesing, Hans von der Wisches Enke, som 1675 skiftede de saa kaldede Abel Cathrines Boder, og dertil gav Jordegods i Jylland, som siden er solgd for 20,000 Rdr. Velbemeldte Hr. Pontoppidan udi hans Origines Hafniensis p. 297, kalder hende sin Mormoders Syster, og nævner hændes Tilnavn Mesing. Helvig Spend blev to Gange givt, og døde i Dantzig. / * Etatsraad Brüggemann i Segeberg. / * Oberst von Cempen, [se genealogiene «Hausmann» og «Vogt»❗️], da værende Commendant i Wismar, siden i Dantzig. c4, Abel Cathrine Spend, døde Enke uden Børn. Hun fik 500 Rdr. af hendes Mosters Testamente. / * Hr. Anders Dinesen Mossin, øverste Capellan til Roeskilde Domkirke, og Sognepræst til Frue Sogn, døde 3. Aug. 1689. Han fik Lov at sælge vor Frue Præste-Residentse, imod at han efter Kongelig Majestæts Brev skulde svare sin Eftermand 150 Slettedaler. Hun gik efter hans Død fra Arv og Gield. Hans første Hustrue var Karen Larsdotter, som var død 1682. / d.4, Anna Cathrina Spend. / * Justitsraad og Landsdommer Friderich Lælius, + 1702. See hans Skrivter i Hr. Worms Lexicon. Han var Biskop Dr. Morten Madsens Søn af Aarhus.» (Morten Madsen hadde, før han i 1722 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg, vært huslærer for noen av barna til kong Christian IV og Kirsten (Kirstine) Munk: Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Madsen_(biskop).) S. 240: «Ædel Margrete Spend, + 1685, Moder til 1 Dotter. * Hr. Jens Pederssen Bircherod, Sognepræst til Mærløse, døde 1697. … [Datteren Kirsten Dorthe Bircherod ble gift med krigskommissær Jens Ducke til Willerup i Wensyssel, som døde 1743, 70 år, hvis datter Maria Jensdatter Ducke ble gift med rittmester Lange i Odense, hvis datter Anna Sybilla Lange ble gift med Hr. Salomon von Haven {1711-76}, sogneprest til Frue kirke i Odense. «Paa Bircherods Stamtavle i Hr. Hofmanns Fundat. kaldes han urettelig von Hagen.»] f. 4, Hanna Christina Spend, * Amtsforvalter Aagaard i Wordingborg. Havde Børn. [🦋Jeg antar: at et av dem var byfogd i Odense Jens Peter {neppe Pedersen: her foreligger forskjellige opplysninger} Aagaard {ca. 1685-1727}, som i ekteskap med Christiane Jensdatter Schouboe {1692-1745} {~ 2° Just Valentin Eichel til Aastrup, hvis mor var Elsebe Hedvig Stemann, hvis søster Anna Sophie STEMANN født 1657 ~ Poul Christian Boldich født i Haderslev 1681: se ovenfor i genealogi «Løwencron», men se også den kommende genealogi «Spend», da en tredje søster, Anna Elisabeth Stemann født 1659 i Rostock, ble gift med Torben Christophersen Lidøe født 1646, som også var gift med Maria Hansdatter Gemzøe, som også var gift med Hans Jensen SPEND født 1664! Se inntil videre https://www.geni.com/people/Hans-Spend/6000000011298835341}, ble far til Jens Jensen AAGAARD {23/9 1714 Odense-62}, 1745 sogneprest til Saaby og Kidserup, som i 1754 ble gift med Helene Marie Laurberg {+ 1758}. Se Wiberg: https://wiberg-net.dk/976-Saaby.htm.🦋 Altså kan nærværende teori eller hypotese, som kanskje heller burde bli kalt en arbeidshypotese, uansett innarbeides i en genealogisk oversikt «Spend». Men for at aktuelle arbeidshypotese skal ha noe for seg, forutsettes det, at Hanna Christina Spends ektemann, amtsforvalter i Vordingborg NN Aagaard = Jens Lauritzen {Johan Lauersen} {1620-87}, som i så tilfelle må ha vært gift 2 ganger, da han nemlig finnes dokumentert som gift med Barbara Wilders, med hvem han fikk en sønn, Laurids Lauridsen {Lauritzen} til Nysø {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nysø_Gods}, som døde barnløs {gift?} i 1720, og en datter, Anne Margrethe Lauridsen 1720 til Nysø, som i 1709 ble gift med Johann Nicolaus Voigt {+ 1743}, kancelliråd, som 1742 solgte Nysø til Cath. Christine komtesse Danneskiold-Samsøe født von Holstein! Ovennevnte Jens Lauritzen var fra 1. mai 1660 til 15. feb. 1664 lensmann over Vordingborg len, som Ul. Fr. Gyldenløve bortforpaktet til ham den «21. Jan. 1662» {sic; – her foreligger det antagelig en viss uoverensstemmelse m.h.t. stillinger/datoene: men se i alle fall litteraturlisten under Bloch:1895 }❗️Jens Lauritzen var en sønn av Laurids Nielsen Kræmmer {Kremer} {1587-1656}, borgermester i Præstø, og Elisabeth Jensdatter {ca. 1596-1653) og altså en bror av disse to: 1) Søren (Severin) LAURIDSEN {+ 1671}, oldermann i bakerlauget i Kbh., 1660 krigskommissær Sjælland Stift, som 1662 kjøpte Sparresholm av Sidsel Kaas og Vincenz Joachim Hahn, som nylig – samme år – hadde giftet seg, og som også kalte seg S.L. Prestonius {jfr. faren i Præstø}, og som brukte ringsignet med et skjold, hvori en av to seksoddete stjerner ledsaget trane, holdende en sten i kloen. Han testamenterte Sparresholm til sin ridefogd, assessor Anders Christensen (+ 1743), som ved en viss anledning hadde reddet hans liv – og nå antok sin velgjørers navn. Og 2) Laurids LAURIDSEN {falt 1659 Kbh.}, som oppnådde ære og anseelse som militær under Københavns beleiring… og sikkert «har formidlet slægtens forbindelse med de styrende faktorer i regeringen» ifølge artikkelen «Nysø», s. 296, i «Danske Herregårder». Barbara WILDERS var en datter av Johann Wilde (1606-57), rådmann i Helsingør, og Marg. Simonsdatter, som hadde flere barn, bl.a. disse to: 1) Sille {Cäcilie} WILDE{RS} {1641-ca.84} {~ 2° 1677 Peter Peckel, vinhandler}, som ca. 1663 ble gift 1. gang med Johann Lehn {ca. 1635-74}, 1662 vinhandler i Kbh., bror av Abraham Lehn {1643-1709} {~ 2° 1674 Margrethe Söbötker!}, vinhandler også han og dir. Ostindisk Komp., hvis sønn av 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer , Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov kalt Lehnskov, i 1740 solgte Nakkebølle til Joh. Fr. Cicignon. Og 2) Anna Cath. WILDERS {1643-}, som i ekteskap med en Johan Hein ble mor til i hvert fall Anne Marg. Hein{en} til Tybjerggård {+ 1717} {~ 2° Georg Fr. von Lepel født 1659, + 1729}, som ble gift 1. gang med Willum Braem {1678-1709}, gen.adj. ved troppene i Ungarn.] / g. 4. Else Sophie Spend. / * 1691, 22 April, M. Ludvig Pontoppidan, som foran er melded, og i dette Aar blev Stiftsprovst i Aarhus. Hun var hans anden Frue, og fødde ham 3 Børn, blandt hvilke var vor store Procanceller Eric Pontoppidan, som med sine Sødskende og Familie er tilforn anført paa Pontoppidanernes store Slægt-Register.» 🔻NB 1: Fri(e)derich Spend (Spener) til Hoyersbüttel finnes oppført i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 med Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow], mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow», fra hvem jo den mektige Moltke nedstammet!), nemlig som gift den 21. juni 1687 med Marg. Korfey, dtr. av Friedrich KORFEY (1628 Güstrow [!]-96) og Appolonia Steinmann og enke etter Detlev Rehder samt søster av Christine Marie Katharina Korfey (Corfey) (før 1696-1733), som etter 1696 ble gift med Christian Heinrich Friccius (1633 Hamburg-1736 sst.) og av Dorothea Lydia (evt. Sophie) Corfey (+ 1704), som i 1694 ble gift med Ernst Andreas Schwesinger von Cronhelm (1666 eller 67-1729), hvis mor var Anna Sophie Walter (1657-79), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se dér for flere interessante opplysninger om disse personers familiekrets (og der finnes det også lenker)❗️🔻NB 2: Den ovenfor i klammer nevnte sogneprest Jens AAGAARD og Helene Marie LAURBERG hadde en sønn og en datter, nemlig 1) sønnen Jens Palæmon Jensen Aagaard, sogneprest til St. Jørgensberg, som i 1783 ble gift med Dorothea Elisabeth Friis (~ 2° Carl Albrecht, forvalter på Bidstrup), og som med henne ble far til Jensine Palæmona Aagaard, som ble gift 1. gang med Jens Jacob Rosenkilde og 2. gang i 1812 med Willum Fr. Treschow: se den kommende genealogi «Spend»; og 2) datteren Elisabeth Hedevig Aagaard (Saaby prestegård 1757-93), som den 6. juni 1777 ble gift i Kbh. med Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge-1824), landsdommer Fyn og Langeland, 1792 også borgermester i Odense (~2. gang i 1794 med Regine Christence Bang, som var født 1777 på Lethraborg), sønn av sogneprest Niels Christian Bendz (1711-78) og (~ 1749) Ellen Dorthea Brinck (1727-86), dtr. av Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og Vibecke Christiane Hjort (+ 1766 Svendborg): se genealogi «Scheel (Scheele)» (her kommer mere presise henvisninger) og se her ovenfor i genealogi «Løwencron», bemerkning om Anna Moth (+ 1659), dtr. av keiserlig livlege Matthias MOTH og 2. hustru Anna Kock, det 4. NB merket med rød trekant❗️Sogneprest Jens Aagaards halvsøster, énebarnet Elisabeth Hedvig Eichel (1729-55), ble i 1744 gift med Caspar Christopher Bartholin (1700-65), konf.råd (mor: Marie Anne Grove), enkemann etter Else Worm (1703-40), som han hadde blitt gift med i 1735, og som var en datter av biskop Christen WORM og Christine Tisdorph! 🔻NB 3: I denne sammenheng kan også nevnes, at ovennevnte Jens Pedersen Aagaard og Christiane Schouboe også hadde en sønn og en datter, nemlig 1) sønnen Peter AAGAARD (1718 Odense-1789 Eriksholm gods, Aagerup, Merløse herred, Holbæk), som ble gift med Bolette Sophie Hersleb (1728-65), hvis sønn var den begavede, men tidlig døde advokat i Høyesterett, Peter Hersleb Aagaard (1765-91). Hun var en datter av biskop Peder Jakob HERSLEB (1689 Stod-1757) (se https://www.geni.com/people/Peder-Jakob-Hersleb-Biskop/6000000011795470733) og Bolette (Bodild) Hiort (1690 Stenstrup-1767), svigerinne av Niels Pedersen Brinck til Tiselholt. Og 2) datteren Apollone Aagaard (1727-67), som ble gift med Jeremias Wulff Monrad (ca. 1731-72 Rorup), som var en sønn av Peter Marcussen MONRAD (1698-1736) og Gundel Sophie JEREMIASDATTER WULFF: se (kommer); 🔻NB 4: Monrads farbror, David Jørgensen Monrad (1666 Assens-1746 Skien) (mor: Anne Elisabeth Davidsdatter Monrad!), ble i sitt ekteskap med Barbara Leopolda, søster av den adlete Løvenskiold, far til sogneprest til Eidanger, prost, sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman MONRAD (1714-63), som ble gift med Cathrina Larsdatter Stranger: se flere steder, fx. genealogi «Vogt» her nedenfor❗️ I biografien over A.G. Moltke står det under «Litteratur og henvisninger» på side 423: «Historien om gaverne af Meissen-porcelæn til Frederik V og Moltke står i Maureen Cassidy-Geiger (red.) Fragile diplomacy. Meissen Porcelaine for European Courts ca. 1710-68, 2007, hvor artiklen om gaverne til Danmark er skrevet af Mogens Bencard, som takkes hjerteligt for henvisningen.» Jeg antar det her menes mag. art. (kunsthistorie), museumsdir. Rosenborg Slot, Mogens Christian Bencard (1930 Frederiksberg [Kbh.]-), sønn av Ernst Frantz Gustav Henning BENCARD og Vibeke Bruun Muus, hvis mor, Agnethe Zahle, var en søster av den på nærværende nettside flere steder omtalte danske sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE: se bl.a. genealogiene «Egeberg» og «Scheel (Scheele)». Interessant i og for seg, men når fornavnet til diplomaten «Spenner» mangler også i personregisteret, er det her noe som skurrer virkelig ille. For 2 av medforfatterne til biografien over Moltke, Jespersen og Holstein, kan knyttes til Danmarks Adels Aarbog – og har selvfølgelig detaljert kunnskap om grevens 1. hustrus forfedre og -mødre! Men de finner det ikke påkrevet å ordne opp med registeret, så også den uvitende – men selvfølgelig i Moltke interesserte leser – vil kunne bli gjort klar over, at Fri(e)drich Spend (eller Spener) ikke het «Spenner», men var en bror av Helvig SPEND: stammor også for alle lensgreve Moltkes barn av første ekteskap med Christiana Friderica von Brüggemann? Og jeg har gode grunner for å stille dette spørsmål. Ja, forfatterne berører selv noe av det jeg tenker på – at det her dreier seg om historiske hendelser av en viss betydning – i sitt «Forord», s. 8f: «Han [Moltke] personificerer således her i Danmark det favoritvæsen, som var et ledsagerfænomen til opbygningen af den stærke tidlig-moderne statsmagt. På europæisk plan frembragte dette system magtfulde minister-favoritter som kardinalerne Richelieu og Mazarin (Frankrig), Hertugen af Buckingham (England) og Hertug Gaspar de Guzmán greve Olivares (Spanien). De sikrede, at statsmaskineriet fungerede, selv om kongen var svag. Foruden Moltke kan man på dansk grund tilsvarende pege på skikkelser som Corfitz Ulfeld, der var landets egentlige leder i Christian IV’s sidste vanskelige regeringsår, Peder Griffenfeld, som bragte den unge enevælde til at fungere, og endelig Struensee, som i et hektisk og tragisk forløb introducerede den oplyste enevælde i Danmark. Som nærmest altformående maskinmester i enevoldsstatens maskinrum udøvede Moltke over en tyveårig periode samme magt som disse. Han adskiller sig imidlertid fra de førnævnte ved sin konservative livsindstilling og ved det forhold, at hans samlede magtperiode var noget længere og ikke endte i personlig tragedie.» S. 9: «…Hvor utroligt det end lyder, har han — i modsætning til de andre her nævnte favoritter — imidlertid aldrig fået sin egen udførlige biografi. Måske fordi hans løbebane ikke endte så dramatisk som disses, måske fordi hans stilfærdige, konservative gemyt ikke i samme grad har appelleret til historikerne. / Dette værk, som udkommer i 300-året for A.G. Moltkes fødsel, forsøger at råde bod på denne undladelsessynd. Initiativet til værket udgik i sin tid fra en komité bestående af greve Christian Moltke til Bregentved, greve Adam Moltke-Huitfeldt til Espe, greve Henrik Moltke og greve Poul Holstein. Velvilligt støttet af en række fonde har denne komité tilvejebragt det økonomiske grundlag for realisering af projektet og tillige befordret arbejdet ved at give adgang til A.G. Moltkes omfattende arkiv og mange andre Moltke-memorabilia. Derudover har komiteen ikke på nogen måde blandet sig i forfatternes arbejde og tolkninger, der står helt for vor egen regning. For denne forberedende indsats er forfattergruppen komiteen stor tak skyldig.» Forordet er signert «Forfatterne». (Fortsettes, ikke flere sitater, men drøftelse av historikeres ansvar/forhold til sannheten.) Nå er det nemlig slik, at det danske «favoritvæsen» ikke kan forstås fullt ut uten en nøyaktig genealogisk analyse av de forhold, som nemlig gjør det klinkende klart: at en hel rekke av de ledende stillinger i Danmark-Norge og Hertugdømmene kan og bør sees i lys av «blodsgjeld til kongen» og som kongelig tillit til egne slektninger, rett og slett, et fenomen, som særlig frimurere – godt hjulpet av mange historikere – har gjort sitt beste for å skjule. Dette er grunnen til at jeg har kalt underavdelinger av mitt nettsted Maktens Genealogi for «Hidden Genealogy Revealed/Skjult Genealogi Avdekket». Og noe ironisk kan det sies, at det ikke var en «svak» konge, som fremtrådte som selve hjernen bak «nyordningen», nemlig kong Frederik III, men med god hjelp av sin dronning fra Braunschweig (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Amalie_av_Danmark_og_Norge) og av ovennevnte Griffenfeld. – Som en svært nyttig innføring til det (først og fremst) danske kongehus’ genealogi kan følgende dyktig fremstilte stamtavle (med lenker!) fra tysk Wikipedia-hold fungere: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammtafel_der_dänischen_Könige❗️ 🔻NB 5: Se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86, hvor det kommer frem flere opplysninger om Friedrich (Frederik) Spend❗️
    • Kater, Herbert: «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955 • Das Stadthaus von Oberst Johann von Holle dem Älteren in Wunstorf», i: Niedersächsischer Landesverein für Familienkunde e. V. Hannover / Gegründet 1913, Sonderveröffentlichung 27. (Hannover 1995). S. 40: «Eberhard [von Holle], * Uchte, Mai oder Juni 1531, + Verden 5. Juli 1586 [sønn av Johann v. Holle {1490-1541}, Drost i Uchte, og Elisabeth v. Münchhausen], begraben in der Michaeliskirche zu Lüneburg, 1555 Abt in Lüneburg, 1561 Fürstbischof zu Lübeck, 1567 Administrator und Bischof zu Verden, Reformator. / … 1549 geht er nach Lüneburg, und seine Verwandtschaft leistet Bürgschaft für ihn bei der 1561 erfolgten Wahl zum Lübecker Bischof und bei der Postulierung zum Koadjutor und späteren Administrator des Stiftes Minden. In der Urkunde von 1561 sind aufgeführt: ‘Heinrich Rantzow, Herrn Johanß son königlicher Majestäten zu Denmark etc., Statthalter in Holstein und Ditmarschen; Georg von Holle, Oberster, Hilmar von Münchhausen Oberster, Tönnies von Holle, Jost von Münchhausen der Ältere, Dietrich von Münchhausen, Eberts seliger Sohn, Clawes von Holle und Johann von Holle.‘» 🔻NB 1: Ovennevnte drost til Uchte og Bockeloh, Johann von Holle, var altså gift med Elisabeth von Münchhausen (1504-1576), dtr. av Everd (Eberhard) von MÜNCHHAUSEN (ca. 1450-1527, begr. Loccum), panteherre til Rahden 1464-1523, 1491 til Grohnde, 1499 i byen Bremens tjeneste, herre til Brandenburg , og Engel Frese, som stadig levde 1539, datter av Wilken FRESE og Engel von Werpe. Denne Everd v. Münchhausen hadde en yngre helsøster, Fredeke v. MÜNCHHAUSEN (+ 1529, begr. Loccum) (se ovenfor under Hefler:1997, det 3. NB merket med rød trekant), som i 1461 ble gift med Ludolf Klencke (+ 1515), drost til Schlüsselburg, og en eldre bror, Dietrich von MÜNCHHAUSEN (ca. 1447-før 1502), panteherre til Rahden, som var gift 3 ganger: ~ 1° ca. 1480 i barnløst ekteskap med Ilsabe von Schele (ca. 1460-ca. 1485), dtr. av Johann von Schele til Schelenburg og Nesa von Oer; ~ 2° ca. 1485 Anna von dem Werder (+ før 1590), dtr. av NN; ~ 3° ca. 1490 Anna (v. Ditfurth), hvis nest yngste sønn, Anton (Tönnies) v. Münchhausen (før 1500-var død 1556), herre til Blumenhagen og Petershagen, drost til Beuhaus/Oste ble gift før 1542 med Heilwig von der Hude (+ 1567), dtr. av Segebado v. der HUDE den eldre og Sideke (Sidonia) Clüwer av huset Cluvenhagen-Langwedel samt søster av bl.a. Mette Ilse v. der Hude, som i 1657 ble gift med Ortgies Dietrich (neppe «Frederik») von Klencke (+ 4. feb. 1687), herre til Donnerstedt, hvis datter Katharine von KLENCKE ble gift i 1683 med Heinrich Wilhelm von Gerstenberg (+ 1712), svensk rittmester, arving til Erbhof: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Gerstenberg_nr_532. Ortgies Dietrich von Klencke hadde tidligere vært gift en 1. gang med Agnes Marie v. Münchhausen (+ ca. 1656/57), dtr. av Hans Otto von MÜNCHHAUSEN (1594-), herre til Stolzenau, Steyerberg, Renzelfelde, Schlick og Anemolter, og (~ ca. 1623) Giesel Pelke Frese genannt Quiter (1601-1685 Stolzenau), dtr. av Johann FRESE gt. QUITER og Margarete von Hermeling. Denne Hans Otto v. MÜNCHHAUSEN var en yngre bror av Statius v. Münchhausen (1582-1646 Steyerberg), herre til Steyerberg og Renzelfelde, panteherre til Wölpe og Uchte, som i 1607 i Buxberge ble gift med Agnes v. Ripperda (1577-1607), dtr. av Hermann v. RIPPERDA til Hengeloo og Buxberge, drost til Sallard og Oberyssel, og Elisabeth von der Heyde. Agnesa v. RIPPERDA var en søster av Judith v. Ripperda ~ 1602 Fr. von Baer, arveherre til Schlangenburg, sønn av Derk v. BEHR og Elisabeth von RIPPERDA, hvis søstre Judith og Adelheit v. Ripperda av Buxbergen ble gift med brødrene Caspar v. SCHELE herre til Schelenburg og Christoph v. Schele herre til Welveld❗️Caspar v. Schele (1525-78), herre til Schelenburg, og Adelheit von Ripperda var jo foreldre til bl.a. Elisabeth von Schele, som ble gift med Ernst Hieronymus von Klencke til Renkhausen og Lübbeke, hvis SØSTER Margrethe KLENCKE ~ Hartke Münnich til Beckhausen, en bror av Johan Mönch og Heinrich Monck (se litteraturlisten til genealogi «Burenius» ovenfor under Stutterheim:1997 det 4. NB merket med rød trekant!), og hvis DATTER, Helen Maria von KLENCKE (+ 1634), ble gift med Christopher von Aichelberg, og hvis SØNN var den i stamtavlen nevnte Herbert Balthasar freiherr von KLENCKE, som ble gift med Catharina von Kerpen. Forøvrig var ovennevnte Nesa von OER mor til Heidenreich von Schele til Schelenburg (1444-1500), som ble gift i 1487 med Gertrud v. Knehem, hvis sønn Sweder von Schele (o. 1479-1533), herre til Schelenburg, i ekteskap med (~ 1521) Anna von Welveld(e) (mor: Wilhelmina von Rutenberg til Grimberg) ble far til bl.a. Christoph v. SCHELE til Welveld og Casper v. SCHELE til Schelenburg. – Og endatil ble en kusine av Statius von Münchhausen (1582-1646 Steyerberg), Elisabeth von Münchhausen, gift på slottet Grohnde den 24. feb. 1606 med Christoph Johann v. der Asseburg (Ampfurth 1580-1651 Braunschweig), herre til Ampfurth og Eggenstedt, hvis datter Klara Magd. v. der ASSEBURG, som ovenfor nevnt, ble gift med Henning v. Lützow til Hülseburg, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dor. v. LÜTZOW ble gift med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», men se også genealogi «Burenius» her ovenfor under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann!), hvor det finnes et portrett av Bernhard VII Edelherr zur Lippe samt omtale av aktuelle von der Asseburg-genealogi❗️Tilfeldig? – Ifølge Halle-stamtavlen av 1997 (altså Hefler:1997), s. 35, var en viss Jutta von Münchhausen 1441/53 en datter av Ludolf von MÜNCHHAUSEN og 2. hustru Sophie Korff, men ifølge Münchhausen-stamtavlen av 1976 (altså von Lenthe:1976) var hun en datter av Ludolf i dennes 1. ekteskap med (Engel) von Werpe. 🔻NB 2: Men uansett var denne Jutta v. MÜNCHHAUSEN i ekteskap (~ 1400) med Ludeke von Halle mor til Diederich von HALLE 1469/1508, som ble gift med Elisabeth v. Busche, dtr. av Borchard v. BUSCHE og NN v. Bock v. Wülfingen. To av dette ektepars barn var domprosten i Minden, Thomas v. HALLE, som ble gift med Anna Borries (jfr. flere opplysninger om slekten Borries i Minden her nedenfor i litteraturlisten under Lokalhistorewiki.no), og Franz v. HALLE, som ble gift med Christine Rommel. Og en hel- eller halvbror av Jutta von MÜNCHHAUSEN var ovennevnte Sophie v. Korffs sønn, Dietrich von Münchhausen, som ble gift 1. gang med Ilsabe von Schele❗️Følge Lenthe:1976, s. 48f, var Dietrich v. MÜNCHHAUSEN en helbror av Fredeke von Münchhausen (+ 15. sept. 1592, begr. Loccum) ~ 1461 Ludolf Klencke (+ 1515), drost til Schlüsselburg! Allerede 10 år før vielsen var de blitt forlovet, og han var en sønn av Wilken v. KLENCKE og Geveke (Geseke) Bodendiek og dermed en halvbror av Diederich von Klencke (mor: Agnes Nese [her er vel den egentlige sammenheng bare, at «Nese» er en kortform for Agnes, slik at det egentlig bare dreier seg om ett fornavn] von der Asseburg), som ble gift med Catharina von Cramm, hvis brorsønnesønn var soldatføreren Aschwin IV von Cramm (av huset Oelper) (ca. 1480-1528 Chur): se https://www.geni.com/people/Catharina/60000000263392
      25498❗️🔻NB 3: Drosten i Uchte, Johann v. HOLLE (1490-1541), var en eldre bror av Anton (Tönnies) von Holle (1495-1573 Lüneburg), 1546 amtmann i Trittau, senere drost i Harzburg, (~ 2° i barnløst ekteskap med Magdalena von Barkse [von Bersen], som døde i 1598), som i sitt 1. ekteskap med Katharina von der Schulenburg (dtr. av Busso von der SCHULENBURG og Anna von Marwitz) ble far til Conrad (Cord) von HOLLE (+ 10. des. 1621 Eckerde), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna von Bolzum) – som hevdes i et 1. ekteskap med Armgard von Alten (1588-1608 Eckerde) 🦋(datter av Ernst von ALTEN [+1576!] og [~ 1559] Katharina von Holle [ca. 1539 Lübbecke-97 Hannover], dtr. av den berømte keiserlige oberst, soldatføreren Georg (Jürgen) von Holle (1514-76) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle) og Gertrud von Horn zu Marck [1525 Tecklenburg, Münster-ca. 1575])🦋 å ha blitt far til Herbord von HOLLE (5. nov. 1598 [!]-1650), herre til Eckerde og Duensen, hvilket skulle innebære: at Armgard von Alten ble mor som 10-åring! Kanskje fødselsåret «1588» er en trykkfeil – eller lignende? (Bortsett fra fødselsåret synes det dog sannsynlig, at Armgard von Alten var mor til Herbord v. HOLLE (1598-1650), for om dennes søster Sophie von Holle [1601-1663] skriver Kater på s. 87: «1628 ist sie Äbtissin im Kloster Marienwerder. Ihr Epitaph befindet sich im Kloster Marienwerder und zeigt die wappen der Familien von Holle, von der Schulenburg und von Alten.») Vel: Denne Herbord von HOLLE ble i ekteskap med Anna Veronica v. Kißleben far til ovennevnte Georg-Christoph von Holle ~ 1677 Ursula von Heimburg, hvis svigerdatter var Eleonore Louisa von Mentzingen!
    • Kuck, Matthias Christian: «Mittelalterliche Geschichte • Burg und bischöfliche Herrschaft im Stift Minden», doktorgradsavhandling av 2000, Westfälischen Wilhelms-Universität zu Münster (Westfalen) utlagt på nettet (Osnabrück: jfr. forordet!) 2012 her: https://d-nb.info/1027018904/34. S. 91 (noteanvisninger er her satt i klammer og ett øye 👁 er i det følgende brukt for å markere medlemmer av slekten Schele = Luscus = Énøyd ; og også fete typer er ved A.S.): «3.1.1. Die Einlösung der Burg Reineberg / 1305 erfuhr Gottfried [von Waldeck], dass Bischof Ludwig von Osnabrück und Edelherr Rudolf zu Diepholz ein Bündnis gegen das Stift Minden geschlossen hatten [838]. Osnabruck hatte damit auf die massive Verschlechterung der Beziehungen zwischen beiden Stiften durch die Vorkommnisse um die Burg Grönenberg bei Melle reagiert 839]. Hinzu kam der Ausschluss der Osnabrucker von ihrer Hälfte auf der Burg Reineberg [840]. Bischof Gottfried entschloss sich aufgrund dieser für ihn bedrihlichen Lage, unverzüglich den Pfandnehmer auf dem Reineberg auszuzahlen und den Bischof von Osnabrück wieder in seine Hälfte einzusetzen. Zur Beschaffung der Löse verpfändete er 1305 die Burg Steyerberg zu gesamter Hand an Johann von Lübbecke, Rabodo genannt👁 Schele, Johann Dume, Ludolf Westfal, Dietrich von Gripeshope sowie Dietrich, Radbodo, Liborius und Gerhard von Lübbecke, Brüder des Johann von Lübbecke [841]. Die Pfandsumme in Höhe von 600 Mark Bremischen Silberd wurde umgehend in redemptionem castru Reyneberch [842] investiert und am 11. April 1306 die Wiedereinsetzung der Osnabrücker in ihre Hälfte abgeschlossen [843]. Als Pfand wurde auf Mindener Seite die Stadt Lübbecke, auf Osnabrücker Seite die Stadt Wiedenbrück gestellt.» 🔻NB 1: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Reineberg og – 🔻NB 2 – se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Steyerberg. S. 95: «3.1.4. Der Verlust der Burg Steyerberg / Einen weiteren Krisenpunkt bildete die Burg Steyerberg. Ihre Verpfändung von 1305 war 1308 erneuert worden [880]. Im Juli desselben Jahres trat Richard Voss anstelle des Rabodo 👁Schele in die Pfandschaft ein [881 = ‘WUB X Nr. 253 v. 1308 Juli 15’]. 1313 übernahm Johann von Lübbecke mit seiner Familie die volle Pgandschaft 882] und gab sie 1314 mit Einwilligung des Bischofs an den Grafen von Hoya weiter [883]. Diese hatten seit dem Verlust der Burg 1285 durch geschicktes Taktieren versucht, ihre Rechte an der Burg Steyerberg zu behaupten.» S. 97: «3.2 Die Herrschaft Bischof Ludwigs von Lüneburg — das Versagen eines Hoffnungsträgers / Bischof Ludwig, ein Sohn Herzog Otto II. (des Strengen) von Lübeburg [895], wurde am 18. Juni 1324 zum Bischof von Minden gewählt. … / 3.2.1. Der Streit Ludwigs mit den Grafen von Ravensberg um die Burg Limberg / In einer seiner ersten Regierungshandlungen schloss er 1325 mit dem Grafen Otto von Ravensberg einen Vertrag wegen der Burg Limberg [897], nachdem es um sie zwischen beiden zu Streitigkeiten gekommen war. Graf Otto empfing die Burg als Lehen, … / Die Ursache für diesen Streit wird in der Verpfändung der Burg durch ihren Besitzer Graf Otto von Ravensberg 1319 an seine Ritter und dortigen Burgmannen Dethard von Slon, Bernhard von Gesmele, Gerhard [❗️] genannt 👁Schele, Rabodus von Büren und Richard von Gripeshope gelegen haben. Diese hatten die Burg, deren Pfandschaft folgend an Bischof Gottfried gelangte, nach 1319 dem Stift Minden geöffnet, was den entschiedenen Widerstand Graf Ottos erregen musste [898]. / Vermutet werden kann ein weiterer Grund für das offentsichtliche Interesse des Stiftes an dieser Burg. Sie lag als herrschaftssicherende Feste der Grafen von Ravensberg wie ein Keil nahe des Reineberges [s. 98:] zwischen den Stiften Osnabrück und Minden und soll ursprünglich als Teil des Gutes Börninghausen an die Grafen von Ravensberg gekommen sein [899]. Ihre vorherigen Besitzer, die Burggrafen von Stromberg, hatten dieses wahrscheinlich während der Regierungszeit des Mindener Bischofs Thietmar, Burggraf von Stromberg (1185-1206), oder seines Neffen Konrad, Edelherr von Rüdenberg und Burggraf von Stromberg (1209-1237) [900], als Mindener Lehen erhalten [901] und 1277 als Pfandschaft an die Gebrüder Borne weitergegeben [902]. … 3.2.2. Die Katastrophe um den Untergang der Burg Neuhaus und der Bau der Burg Schlüsselburg // Knapp ein Jahr später verkaufte Bischof Ludwig den zum Marienaltar des Domes gehörigen Zehnten in Schnathorst für 100 Mark Osnabrücker Pfennige an den Ritter Dethardo de Slon, um den an ihn verpfändeten Reineberg [❗️] einlösen zu können [908], nachdem er bereits zuvor die Hälfte der gemeinsam mit [s. 99] den Welfen gehaltenen Stadt Münder an Johannes Bock und Heinrich von Roden verpfänden konnte [909]. Schon 1329 wurde der Reineberg wieder für 200 Mark Osnabrücker Silber an den Ritter Dieterich Vincken und Albrecht, seinen Sohn, versetzt [910].» – S. 106 (= nettside 117 av 222. Da de følgende noteanvisninger er angitt med små tall i originalteksten, gjengis tallene hér i normal størrelse, men i klammer. Fete typer ved A.S.): «Als 1350 Rabode 👁Schele, einer der Inhaber des Burg Rahden, Burgmann des Edelherren von Diepholz wurde und diesem Burg öffnete [967], drohte Bischof Gerhard [se https://de.wikipedia.org/wiki/Gerhard_I._von_Schauenburg; og -🔻NB 3 – se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Rahden] die Kontrolle über Rahden völlig aus der Hand zu Gleiten. 1351 erwarb er daher die Anteile des Rabode 👁Schele [968] sowie des Bernd von Gesmele [969] 🦋[han var født o. 1300 og døde i 1363 og hans hustru, Hedwig von Hünefeld, var født o. 1307 og døde på ukjent tidspunkt, skjønt etter Bernd v. Gesmeles død i 1363: se mere om de v. HÜNEFELD i den kommende genealogiske oversikt over edelherrene «von Grove»!] und veranlasste die Brüder Gerhard und Johann Grafen zu Hoya nach Mindener Inbesitznahme [970] zum Verzicht auf ihren Anteil an der Burg Rahden [971]🦋. Der Edelherr Wedekind zum Berge, der ebenfalls Besitzrechte an der Burg besaß, versuchte sie swar noch über [s. 107:] seinen Bruder, den Bischof von Hildesheim, bei Bischof Gerhard durchzusetzen [972], musste aber später auf seine Rechte an der Burg verzichten [973].» Note 968: «MGQ I (Tribbe: Chronik) S. 202: Anno vitae suae ultimo MCCCLIII castrum nobile et fructosum Roden multo labore et expensis a militibus de Gesmele et de 👁Scelen et quibusdam aliis comparavit. Note 969: StA Ms Fürstentum Minden Urkunden Or.Nr.179 v. 1351 April 17: wegene eret deyles der borch to Roden.» Note 970: «MGQ I (Tribbe: Chronik) S. 202 mit falscher Jahreszahl 1353 statt 1351 [❗️]: Anno vitae suae ultimo MCCVLIII castrum nobile et fructosum Roden multo labore et expensis a militibus de Gesmele et de 👁Scelen et quibusam aliis comparavit. Praefatum ergo castrum comites de Hoya et gerhardus de Monte partem occupantes per armigeros et episcopi ministros viriliter sunt eiecti.» Jfr. nedenfor under Scriverius:1966 og Scriverius 1974! S. 107: «Bischof Gerhards Gesamtverdirnst für das Stift Minden liegt in der außerordentlichen politischen Klarsicht , mit der er die von seinen Virgängern Gottfried und Ludwig widerwillig eingeleiteten inneren Reformen nachhaltig umsetze. Dass er den Blick für die Gesamtinteressen seines Stiftes nie verlor und trotz der schwierigen finanziellen Lage seine Handlungsfähigkeit gerade in der instituionalisierten Zusammenarbeit mit dem Domkapitel wiederfand, hebt ihn heraus aus der Vielzahl seiner Vorgänger, die nicht willend waren, duesen Schritt in letzter Konsequenz zu gehen. Seine Politik der Absicherung der Mindener Herrschaft im eigentlichen Mundener Kerngebiet zeigte sich besonders bei der fast handstreichartig durchgeführten und sorgfältig geplanten Übernahme der Burg Rahden. … / 3.4 Die Regierung Gerhard (II.) von Schaumburg und die Grundlegung der ersten Mindener Stifts-«Verfassung» / Bischof Gerhard II, Graf von Schaumburg, ein Neffe des verstorbenen Bischof Gerhard I, wurde bereits 1355 [❗️; så jeg antar friherre v. Schele i sin slektsbok har blandet sammen de to bisper av navnet Gerhard, og at Rabodo Schele ikke døde under beleiringen av Rahden, men kanskje av sår – eller gremmelse! – få år etterpå?] als Generalvikar Vertreter des seit dem 1. März 1353 in Minden amtierenden Bischofs Dietrich (III.) von Portitz (genannt Kagelweit) und kurze Zeit später zudem Administrator des Stiftes Verden [977]. Ab den 8. Januar 1362 ist er als Bischof von Minden bezeugt [978].» – 🔻NB: Se liste over fyrstebisper av Minden her: https://de.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Minden; se også bispedømmet Mindens våpen etter Siebmachers Wappenbuch av 1605:
    • von Lenthe, Gebhard und Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» (Verlag C. Bösendahl, Rinteln 1976).
    • Lokalhistoriewiki.no: artikkelen om kgl. renteskriver i Kbh.Hans Mortensen Wesling, senere lagmann i Trondheim, kapittelet «Våpenskjold», og bemerk at teksten her i det følgende er noe revidert samt utvidet, nemlig bl.a. med den tekst som er satt med fete typer mellom 2 blå sommerfugler (de tre ordene «anatomen Weslings våpen» er satt med fete typer også i originalteksten), og dette er grunnen til at jeg har erstattet anførselstegn med to røde sirkler for å markere leksikonartikkelens tekst. Dessuten er lenke-understrekninger her i det følgende erstattet med kursiverte blokkbokstaver; og forøvrig er fete typer ved A.S.: ⭕️ Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[36] [ref./note 36: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.»]. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) – Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet: «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. … Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 /  JURGEN WESLING 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / … Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / … Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér[37] [her følger ref. 37/effektiv lenke: https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046]; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: [38] [her følger ref. 38/effektiv lenke: https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999 ].) Kapitlet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16. – Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabeth SOBBE (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann W. var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne FREYBECKER. – En bror av Catarina Elis. Sobbe het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden» 🦋[her har vi altså den i stamtavlen ovenfor under Ch. Magnus Fr. Moltke (1741-1813) – i det 1. NB merket med rød trekant – omtalte Georg Sobbe, patrisier og kämmerer i Minden, som i ekteskap med Beate von Kampen (Campen) ble far til Christina Sobbe ~ Heinrich Schreiber, kgl. svensk råd, keiserlig pfalzgraf og borgermester i Minden]🦋; en søster, Marg. Sobbe (1565-), var gift med Heinrich Schilling, og to andre søstre, Anna og Lise Sobbe, ble begge gift med Hermann BORRIES. – En HERMANN BORRIES (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette GEVEKOT. 🔻NB: KANSKJE Anna Borries (1513-1593) (~ den mindenske domprost Th. von Halle!) var en datter eller et barnebarn av Hermann Borries og Anna Freibecker? I alle fall er det ganske utvilsomt denne familie Borries fra Minden, som Thomas von Halles hustru tilhørte. – Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul W. kan ha vært en sønn av den JOHANN WESLING, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden. Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» – fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere dir. på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, THOMAS BARTHOLIN (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i PADUA, Thomas i 1644 og Caspar – som dr. juris – i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. – Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, [den norske frimurer] Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. – Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem Wes(s)lings sannsynlige våpenføring, og viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, – og – som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 – det samtidig er slik, at ektemannens mulige våpen slett ikke samsvarer med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde vel de tre norske forfattere – i respekt for sin hovedkilde – ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere. – Men interessant er det også, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling». ⭕️
    • Schäfer, Lic. Dr. Walter: «Eberhard von Holle • Bischof und Reformator» (Verden 1967). (Fete typer ved A.S.:) S. 10: «Ein enges verwandtschaftliches, ‘schwägerliches’ Verhältnis über die Sippe von Munchhausen besaß Eberhard auch zu Hinrich Rantzau, der Christina, die Tochter des Landsknechtsführers Franz von Halle, des Erbherrn zu Rinteln, ehelichte. Hinrich Rantzau war als Statthalter des Königs von Dänemark in einer politisch bedeutenden Stellung. Wie eng er mit Eberhard verbunden war, geht u. a. daraus hervor, daß er ihm in der Kirche zu Itzehoe ein Epitaph errichtete. / Die herzlichsten Beziehungen hatte Eberhard vor allem zu den Brüdern seiner Mutter und ihren nächsten Verwandten aus dem Münchhausenschen Geschlechte. Jost von Münchhausen der Ältere, Hilmar von Münchhausen, der fromme Oberst, Dietrich und Brand treten für ihn als Sippenbürgen ein, als er in Lübeck und später in Verden zum Bischof postuliert wird. / [Overskrift med typer i originalteksten:] Das Haus in Uchte, / das Johann, der Vater Eberhards, als Drost von Bokeloh und Uchte zu seinem Sitz erwählte, war mit Kindern gleichfalls reich gesegnet. Der Ehe mit der um 1504 geborenen Elisabeth von Münchhausen, der Tochter des auf Rahden erbgesessenen Eberhard, entsprossen 13 Kinder, 8 Söhne und 5 Töchter. Von ihnen sind 4, drei Mädchen und ein Junge, in frühester Kindheit gestorben.» S. 11: «Von Eberhards Brüdern ist vorweg folgendes zu berichten: Johann der Ältere schlug die militärische Laufband ein, stand längere Zeit in dänischen Diensten und war zuletzt Oberst bei den von Hilmar von Münchhausen befehligten Truppen. Er hatte erst seinen Sitz in Wunstorf, wo er ein neues Haus errichtete, und zwar außerdem Herr auf Heitlingen (Hateling), wohin sich Eberhard 1576 begab, um des Bruders Nachlaß zu ordnen. Im wege der Erbfolge scheint auch der Familiensitz Ricklingen an ihn gelangt zu sein. Am 30. Juli 1571 erscheint er als Lehnsträger des Grafen Anthon von Oldenburg und Delmenhorst als des Provisors des Klosters Rastede. Von 1563–1568 war er in erster Ehe mit Catharina von Heimburg, einer Tochter Heinrichs von Heimburg, des Drosten zu Hagenburg, verheiratet. Catharina starb bei der Geburt ihres dritten Kindes und wurde am 15. Februar 1568 in Wunstorf begraben.»
    • Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397» [bind I] (Hamburg 1966). S. 133f (fete typer ved A.S.): «i) Besitzergreifung von der Burg Rahden [se https://de.wikipedia.org/wiki/Burg_Rahden, hvorfra følgende fotografi av borgruinene høsten 2008 ved Marcus Pansing er hentet:] / Der Mindener Bischof sah sich also nach Mitteln und Wegen um, das Gebiet zwischen den Stemmer Bergen und der Schlüsselburg besser unter Kontrolle halten zu können. Seine Möglichkeiten waren hierzu allerdings begrenzt, wenn er es nicht auf einen Konflikt mit Diepholz und Osnabrück ankommen lassen wollte. / Nun gab es aber seit mehreren Jahrzehnten eine Befestigung in Rahden, an der mit Ausnahme des Bischofs allerdings sämtliche umwohnenden Landesherren beteiligt waren. Als Offenhaus war sie z. T. 1340 dem Grafen Bernhard von Ravensberg [se https://de.wikipedia.org/wiki/Bernhard_(Ravensberg)] (s. o.! (2)), z. T. 1350 durch Rabode Schele den Edelherren Rudolf und Konrad von Diepholz übertragen worden (3). Am 17. April 1351 jedoch erwarb Bischof Gerhard, wenn auch ‘multi labore et expensis’, Anteile von Bernhard von Gesmele (4), der Familie Schele und einigen anderen (5). Es handelte sich hierbei offenbar um eine Reaktion auf das Eindringen der Diepholzer Barone (6), denn unverzüglich ließ Gerhard die Feste von eigenen Leuten besetzen. [Jfr. ovenfor under Kuck:2000!] Wie schon beim Bau der Schlüsselburg kam auch hier ein Mindener Bischof den Hoyaer Grafen (die jetzt aber mit dem Vogt vom Berge verbunden waren – beide Familien besaßen einen Burganteil mit dem Bischof [s. 134:] gemeinsam -) nur knapp zuvor. Urplötzelich erschienen die Hoyaer damals vor den Toren der Feste, drangen in sie ein, konnten jedoch durch bischöfliche Soldaten und Dienstleute dann hinausgeworfen werden (1). Darauf verzichteten am 29. September 1351 die Grafen auf ihre Ansprüche, nicht aber die Vögte vom Berge (2). / Mit der mehr oder weniger gewaltsamen Besetzung der Burg Rahden erreichte die politische Struktur dieses Raumes ihre endgültige Gestalt. Veränderungen besaßen in der Folgezeit nur noch grundherlichen Charakter.» Noter s. 133: «2) 1340 übertrug der Knappe Ludwig von Engelingheborstel seinen Anteil dem Grafen Bernhard zu einem offenen Haus. St. A. Münster, Grafschaft Ravensberg, Urk. vom 2. Mai 1340. / 3) v. Hodenberg, Diepholzer UB. 1, Nr. 55: 21. September 1350. / 4) St. A. Münster, Fürstentum Minden, Urk. Nr. 179: 17. April 1351. / 5) Mind. Gesch. Qu. Bd. 1. S. 202. / 6) Rabode Schele war mit seiner Verpflichtung, den Diepholzern die Burg offenhalten zu wollen, gleichzeitig auch deren Dienst- und Burgmann geworden. v. Hodenberg, Dieph. UB. 1, Nr. 55: 21. Sept. 1350.» Noter s. 134: «1) Mind. Gesch. Qu. Bd. 1, S. 202. / 2) Der Vogt vom Berge beklagte sich über diese Gewalttätigkeit darauf beim Bischof von Hildesheim, seinem Bruder, der seinen Amtsbruder in Minden dann auch bat, die Rückgabe der Burg veranlassen zu wollen (Urk. im Stadtarchiv Minden). Daran konnte aber nach Lage der Dinge überhaupt nicht gedacht werden. Hoyaer Verzicht: v. Hodenberg, Hoyer UB. 1, Nr. 137.»
    • Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des Bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974). S. 204f (fete typer ved A.S.): «XI. Archidiakonat in Lübbecke: [Se https://de.wikipedia.org/wiki/Lübbecke.] /// Derselbe Knappe Ludwig von Engelingborstel hatte 1340 seinen Anteil an der Burg Rahden dem Grafen Bernhard von Ravensberg übertragen, als offenes Haus gegen jedermann, außer gegen die, welche an der Burg beteiligt waren. Für den Fall, daß der Graf gegen jemanden, gegen den der Knappe in Ehren nicht ziehen könne, Krieg führte, sollte ihm Zeit gegeben werden, sich zu entfernen. Als Unterhändler und Zeugen treten auf: Brüning, Dompropst zu Minden, Sweder von dem Bussche, Dietrich Klenkok [!], Alhard von dem Bussche, Bernd von Gesmele (5). / Über den Gründer der Burg Rahden erfahren wir nichts. Jedenfalls steht fest, daß sie sich ursprünglich nicht im Besitz des Bischofs von Minden befunden hat (6). / [S. 205:] 1351 verpfändete Bischof Gerhard Güter in und um Lübbecke für 400 Osnabrücker Mark an den Knappen Bernd von Gesmele ‘von kopes wegene eres deyles der borch to roden unde des gudes, dat sye und dar mede vor koft hebbet’. Die jüngere Chronik berichtet, Bischof Gerhard habe die Burg von den Rittern von Gesmele, von Schele und einigen anderen erworben. Darauf hätten die Grafen von Hoya und Gerhard vom Berge die Burg teilweise besetz, seien jedoch ‘durch Bewaffnete und Dienstmänner des Bischofs mannhaft hinausgeworfen worden’ (1). Teilhaber an der Burg waren folglich die Ritter von Gesmele und von Schele sowie die Grafen von Hoya und Gerhard vom Berge, von denen die Chronik berichtet, sie hätten mit Bischof Gerhard zusammen einen Anteil besessen (2). / 1362 traten Ritter Statius von Münchhausen, sein Sohn Heineke und Klaus von Wenge als inhaber der Burg Rahden einer Vereinigung bei, die zwischen den Stiftern Minden und Osnabrück sowie den Städten Minden und Lübbecke zustandengekommen war (3).»
    • von Stutterheim, Eckart (Bearbeitet von): «Erffa • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). Ifølge s. 34f var Hans Hartmann v. Erffa (1648 Coburg-1702 Odense) en sønn av Georg Siegmund v. ERFFA (1603-69 Weidhausen ved Sonnefeld, begr. Coburg), medherre til Erffa, til Helmershausen, Sondheim im Grabfeld, Weidhausen og Birkig ved Neustadt/Coburg, sachsen-altenburgsk hoff-, land- og justisråd (~ 1° Sibylle v. Thüngen [+ Helmershausen 1638], dtr. av Veit v. THÜNGEN til Rotenburg osv., kurpfälzisk antmann til Amberg, og Catharina v. der Tann) og 2. hustru («Eheberedung Völkershausen 28.11.1639) Amalie Veronika v. Stein zu Ostheim (Völkershausen 13.5.1622-Weidhausen 19.6.1693), dtr. av Caspar Wilhelm v. STEIN zu Ostheim og Maria Salome Voit v. Salzburg. Men forfatteren gjør en feil når han fører opp svigerdatteren, Anna Margarete Freiin von Kielmannsegg, som «+ Wandlinggaard bei Hadmersleben [sic!] 15.10.1717, begr. Schleswig», da jo Vandlinggård lå ved Haderslev i Sønder Starup sogn: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Haderslev#/map/0! (Om kjøp og salg av Vandlinggård kan det også vises til genealogi «Løwencron» her ovenfor!)
    • Thorsen, Svend: «De danske ministerier 1848-1901 • Et hundrede politisk-historiske biografier» (Kbh. 1967).
  • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️TRANE (norsk slekt, men opprinnelig fra Viborg?)🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋 Etterfulgt av et tillegg DE BESCHE:
  • Christen Christensen Trane (1533-1600), fogd og rådmann i Stavanger. Gift 1. gang med Magdalena Nilsdatter (ant. ingen barn); gift 2. gang med Karen Povelsdatter (+ ca. 1616) (~ 2° borgermester Søren Jensen). (4 barn.)
    • Christen Christensen Trane (ca. 1580-1644 Stavanger), toller og kjøpmann i Stavanger. Gift i 1607 i Stavanger med Anne Jensdatter fra Køge på Sjælland (+ 1645).
      • Elisabeth Christensdatter Trane (1613-1684). Gift i 1630 med borgermester i Stavanger, fogd over Jæren og Dalerne, Søfren Pedersen Godtzen (1599 Jylland-1665 Stavanger).
        • Jens Søfrensen Godtzen (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger. Gift i 1664 med Christine Søfrensdatter Hegelund (Brunsteen) (1647-1666); gift 2. gang med Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger).
          • Av I: Søfren Jenssen Godtzen (1665-1734), sogneprest og prost til Klepp. Gift i 1691 med Engel Petersdatter Arentz (se Arentz) (1666-1724), hvis datter Elisabeth Godtzen ble gift med Gabriel Schanche, hvis dtr. Elisabeth Schanche ble gift med Jacob Kielland, hvis dtr. Engel ARENTZ KIELLAND ble gift med A.W. Scheel (gift 2. gang med A.C. Arentz), sønnesønn av nedennevnte gen.ltn. H.H. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
          • Av II: Anne Christine Jensdatter Godtzen (i Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, stamtavle over slekten Rosenkrantz, s. 704, kalles hun «en præstedatter, Anne Christine Jensdatter Giødesen»!) (1669 Stavanger-1750 sst.) gift den 14. juni 1709 med Axel baron Rosenkrantz (1670-1750) til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723), 1696 amtmann over Bergenhus amt. Ved hans død uten livsarvinger hjemfalt baroniet Rosendal til kronen. (S. 704: «NOGLE DØTRE – døde som små»): se Rosenkrantz (utdypende artikkel).
    • Povel Christensen Trane (ca. 1581-1647), sogneprest i Nes på Hedmark. Gift med Ellen (Eline) Svendsdatter (+ 1649).
      • Povel Samuelsen Trane (ca. 1645-), borger og handelsmann i Oslo. Gift med Abigael Andersdatter Heide (+ 1711 Odalen).
        • Samuel Trane (1683 Oslo-1721), overhoffrettsprokurator, død som amtmannsforvalter på Jarlsberg. Gift med NN.
          • Andreas Thrane (1700-1742), sogneprest til Borre i Vestfold. Gift i 1734 med Else Falck (Falch) (ca. 1708 Risør-); gift 2. gang med Anna Jacobsdatter Schielderup (1708-1771).
      • Anne (Anna) Povelsdatter Trane (ca. 1612-94) gift 1. gang med rådmann i Cha. Helle Berthelsen, hvis datter, Anne Hellesdatter Pharo (+1704), ble gift i 1667 med Michel Søfrensen (+ 1696), med hvem hun ble stammor til både slekten HELTZEN og den yngre slekt Vogt (se først og fremst den ovenstående genealogi «Vogt»!); gift 2. gang med Heinrich Reichwein (+ 1657), sønn av generalmajor Georg Reichwein til Aker og Diesen (Marburg 1593-1667) og 1. hustru NN. (Georgs 2. hustru [av 3] var Karen Davidsdatter Lucht av Helsingør og enke etter borgermester Niels Toller den eldre (1592 Haderslev-1642 Cha.); gift 3. gang med Thomas Holst.
      • Samuel Povelsen Trane (ca. 1617-77), sogneprest til Nes på Romerike. Gift med Bente Jacobsdatter Hjort (1621-91), barnebarn av Rasmus Hjort, sogneprest i Tønsberg, og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg (1645/46 Ribe-1583 Oslo), datter av biskop i Oslo Frantz eller Frants Berg.
        • Anna Catharina Trane (+ 1712) gift med Jacob von Bülow til Aker på Hedemark (1636-86), hvis bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-89), ble hoffmarskalk i 1673 og – i 1681 – gift på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff (1662-97), dtr. av Christopher WALKENDORFF til GLORUP og Anne Jørgensdatter Vind. 🔻NB 1:2. gang ble A.C. Walkendorff gift i 1694 med Christian Vind til Vrejlev kloster (1664-1712), sønn av Holger VIND og Margrete Ovesdatter Giedde: se Ove Gjedde. (Fortsettes.) 🔻NB 2: I sitt 1. ekteskap med hoffmarskalk v. Bülow ble Anne Cathrine Walkendorff mor til Christian v. Bülow (1685-1720), som ble gift i 1685 med Anne Cathrine v. Bartlin (Bartholin), en datter av Caspar v. BARTHOLIN (v. Bartlin) og Anne Cathrine Müller, dtr. av rentemester Henrik MÜLLER og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne! Se den kommende genealogi «Spend».
        • Elisabeth Trane (1650-1713) gift i 1678 med skogeier og skipsreder i Christiania, generaltollforvalter sønnafjells Giord Andersen (1651–1720), som også var justis-, kammerråd og assessor i overretten.
          • Bente Dorothea Giords (1684-1752) gift i Cha. i 1704 med offiseren Hans Heinrich Scheel (1668-1737), senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonen i Danmark-Norge og Hertugdømmene: se Scheel (utdypende artikkel).
          • Dorthe Giords (1686-1742) gift i 1727 (uten barn) med daværende oberstltn., senere overpresident i Kbh., Friederich eller Frederik Otto von Rappe (1679-1758): se – også – Burenius (utdypende artikkel).
        • Holger Samuelsen Trane (ca. 1656-17XX) gift i 1682 med Margarethe Sophie Lett (ca. 1660-).
          • Samuel Holgersen Thrane (1682-1753) gift 2. gang med Elisabeth Olsdatter Holter (ca. 1760-).
            • Frederik Samuelsen Thrane (1720-89), losoldermann. Gift med Maren Malene Gjessing (ca. 1730-).
              • Eskild Thrane (1755-1801) gift med Marte Kristine Randby (1752-96).
                • Fredrik Lauritz Thrane (1784 Moss-1829 Larvik) gift med Karen Larsen (1788-1848).
                  • Mathea Thrane (1818-) gift med Claus Mathias Nilsen, bankmann.
                    • Peder Nilsen (1846-1921), ingeniør, statsråd. Gift med Anna Caroline Christensdatter «Thrane» (ca. 1847 Trondheim-), dtr. av Christen Johanssen Skåden og Karen Johannesdatter Restad.
                      • Ragna Nilsen (1885-1976) gift med Øivind Lorentzen (1881 Holmestrand-1980 Oslo), skipsreder, skipsfartsdir. 1940, som etter den tyske invasjonen av Norge fikk ansvaret for å etablere Nortraship. Fra 1953 svigerfar til prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen.
          • Bente Sophie Holgersdatter TRANE (1685–1758).
            • Elisabeth Sophie Olsdatter Thrane (1716–1800).
              • Paul Thrane (1751–1830), kjøpmann og stadshauptmann, godseier.
                • David Thrane (1780–1832), riksbankdirektør.
                • Waldemar Thrane (1790–1828), komponist.
                • Christine Marie Thrane (1796–1876). Gift med statsråd Hans Christian Petersen (1793 Kristiansand-1862 Christiania).
                  • Malvina Petersen (1820-1909) gift med Christian Grønbech Døderlein (1816-98), prost, hvis datter Hanna Døderlein (pseudonym: Helene Dickmar) (1851 Holt, nå Tvedestrand-1928 Oslo) ble gift i 1871 med generalkonsul Nils August Andresen (1842-1935), navneendring 1893 til BUTENSCHØN, sønn av bankier Nicolay August ANDRESEN og Nilsine Augusta Butenschøn: Se både Andresen (slekt) og Butenschøn.
                • Elisabeth Thrane (1798–1878). Gift med Peder Bredal Møinichen: se slekten Møinichen.
                • Carine Mathea Thrane (1812–1875). Gift med oberst Gustav Christian Rehbinder.
    • Kirsten Christensdatter Trane (+ etter 1661). Gift med Jens Jørgensen (ca. 1578-ca. 1660), sogneprest, siden kjøpmann i Stavanger.
      • Jørgen Jensen TRANE. Gift med Sophie Søfrensdatter, søster av generaladmiral Cort Adeler (1622 Brevik-75) og amtmann Niels Sørensen Adeler.
        • Kirsten Trane gift med Asser Andersen, hvis sønn Jørgen Assersen Hiorth ble gift i 1699 med Maria Bowitz (mor: Elis. Skanke): se de Besche avslutningsvis – men se først og fremst tillegget hér: den etterfølgende genealogi «de Besche»!
        • Karen Trane gift med Laurits L. Rasch, hvis bror Jacob Lauritsen Rasch ~ Anna Mogensdatter (WINKE).

                  Litteratur:

  • Trane i Store norske leksikon.
  • Kinnapel, Ole M.: «Slekten Trane fra Viborg“ (1978).
  • Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
  • ♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️♦️
  • 🔷DE BESCHE (som tillegg til TRANE):🔷 De Besche er en slekt med røtter i nederlandsk adel. Den kan spores tilbake til 1300-tallet, og kom til Sverige rundt 1600. Der ble fire grener av slekten adlet. I 1650 bosatte et medlem av en av disse grenene – Peter de Besche – seg i Norge og grunnla et kanonstøperi på Kongsberg. Han var sønn av slottsarkitekt Gillis Gillison de Besche[1] (o. 1579 Belgia-o. 1648 Nyköping) og slottsbyggmesterdatteren Sara Petersdotter Dionysia (o. 1583 Nyköping-1668), og han ble stamfar til den norske gren av slekten de Besche:
    • Peter de Besche (1618-ca. 1674), kanonstøper på Kongsberg etc.: se sitater fra de Besche:1938 nedenfor under «Litteratur». Gift med Anna Magdalene Hoffmann (+ før 17. des. 1714).
      • Johan de Besche (16XX—1716), apoteker i Bergen (kjøpte Svaneapoteket av Henrik Bladt). Gift med Karen Schreuder (16XX-1719), dtr. av magister (1673) Samuel SCHREUDER og NN Ovesdatter, dtr. av borgermester i Bergen Ove Jensen.
      • Gillis de Besche, tømmerfogd i Rollag.
        • Christopher de Besche (1718–1786), stabskirurg i Helsingør. Gift i 1741 med Anna Margrethe Meyer (1718-86), dtr. av Christopher MEYER (født i Østerrike), borgerskap i Helsingør 1701, kirurg, og 2. hustru Eufrasyna Fachin (+ 1728).
          • Euphrasine de Besche (f. 1753).
          • Johan Abraham de Besche (1755–1842), bergkirurg. Gift med Christiane Sophie Krüger
            • Christiane Margrethe de Besche (1789–1854). Gift med Fredrik Bruenech: se slekten Bruenech.
            • Joachim Christopher de Besche (1793–1843), kjøpmann og overtollbetjent. Gift med Elisabeth Birgitte Bergh
              • Johan Gerhard de Besche (1821–1875), første livmedicus og korpslege, eier av Morgenbladet. Gift med Catharina Maria Hviid
                • Oscar de Besche (1846–1909), eier av Morgenbladet.
                • Rasmus Emil Hviid de Besche (f. 1848), gårdbruker. Gift med Janna Dorothea Treider.
                • Johan Abraham de Besche (f. 1855), lege.
                • Elisabeth Birgitte de Besche (f. 1862).
      • Dorothea de Besche gift 1. gang ca. 1692 med Christoph Arnet (ca. 1660 Dannark-1707), urtegårdsmann på FRITZØ (Herregårdshaven) i Larvik; gift 2. gang med Hans Hansen, gartner. – Datteren av 1. ekteskap, Antonette Christoffersdatter Arnet (ca. 1694-ca. 1749) ble gift ca. 1715 med Ole Olssøn Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin), hvis sønn, Christian BUGGE Olsen BARCHMANN (1722 Larvik-), ble gift i 1752 med Anna Busch (1729 Egersund-), dtr. av Berent Thomassen Busch (ca. 1702 Egersund-) og (~ 1724) Amalie Hiorth (1706-), dtr. av Jørgen ASSERSEN HIORTH og Maria Bowitz: se Thrane (slekt) avslutningsvis. NB: Ch. Bugge Olsen Barchmann og Anna Busch hadde to døtre: 🔻1) Amalie BUGGE (1754-1808), som i 1777 ble gift med skipsfører og reder Jens Tørrisen (1747-90), hvis sønn Kristian BUGGE (1787-1847) ble gift i 1811 med Margrethe Cathrine Hansen (1793-1836), hvis datter Christiane Margrethe Bugge  (1832 Halse-) i ekteskap med Johan Selius Jensen (1823-) ble mor til Margrethe Cicilie Jensen (1855 Mandal-), som i 1883 ble gift i Mandal, Halse, med skipsfører og senere kjøpmann, Daniel Danielsen (1842-95). Deres sønn var ⛔️kontreadmiral Edvard Christian Danielsen (1888-1964): se genealogi «Aall» her nedenfor under litteraturlisten, kommentar til Rørholt:1990! Og 🔻2) Maria BUGGE (1757 Egersund-1808 Nødbæk), som i 1786 ble gift med Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 Nødbæk) (mor: Karen NEDENES [1739-66]) og fikk sønnen Johan Fredrich Knutzen (1787-1871 Nødbæk). Han ble i 1811 gift med Valborg Marie Halvorsdatter (1786 Bøen, Tveit, Kristiansand-1834 Nødbæk), hvis datter Anette Elise Knutzen ble gift med marinekaptein, senere toller i Mandal Anton Christian Nicolai Rørdam (1811-) (mor: Kirsten Wright Larsen [Lassen], dtr. av sagforvalter på Fritzø Nils Larsen [+ før 1801] og en prestedatter av Nøtterø, Anne Christine Eeg Kielmann [1769-]). Deres datter Valborg Rørdam (1847 Fredriksvern-93 Kra.) ble i 1869 gift i Arendal med Axel Christen Scheel (1837 Kristiansand-1900), privatpraktiserende lege i Kristiania og kommandant Henrik Sigvard Scheels eldste sønn med Karen Rosenberg Vogt. LITTERATUR:
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1912. Utg. Gyldendal. [Kristiania]. 1911. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (1938). S. 17: [2]
  • Schultz, V. Hostrup: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906).
  • REFERANSER/LENKER:
    1. Hopp opp
      Gillis_de_Besche_d.ä.Wikipedia på svensk.
    2. Hopp opp
      ↑ «Den ovenfor omtalte valloninnvandring, ledet av de Geer og av Wilhelm de Besche, hadde for opblomstringen av Sveriges jernverker og kanonstøperier samt bygningskunst, som før nevnt, stor betydning, noget der blandt annet også fremgår av et brev den danske resident (minister) ved det svenske hoff Juel [se Jens Juel] sender til sin konge og regjering 26de januar 1669. (Brevet er mig meddelt gj. arkivar Finne-Grønn i det norske riksarkiv.) Juel fremhever i dette brev ‘de store fordeler den svenske krone høstet av sine kanonstøperier, og det var falt ham inn at den samme gevinst kunde den danske krone trekke ved å anlegge sådanne ved Norges bergverker. Til den ende hadde han henvendt sig til en Peter de Besche, hvis far først var innkommet til Sverige og nu forestod et av de største støperier, og han hadde spurt Peter de Besche om han ikke kunde være tilbøielig til å flytte til Norge, hvilket de Besche ikke viste sig uvillig til’. I brevet sendte Juel innlagt hans ansøkning derom til kongen av Danmark. Peter de Besche opholdt sig da på et bruk sønnenfor Stockholm, og Juel sier (i brev av 13de februar 1669) at han på reise til Danmark (en privat forretningsreise) skal avlevere kongen av Danmarks brev til de Besche, — antagelig svarskrivelse på ansøkningen.» Og s. 18: «Når Peter de Besche kom til Norge, vites ikke helt sikkert, antagelig 1670 eller 1671. Kong Christian d. 5te utstedte i 1671 bestallingsbrev til Peter de Besche (ifølge Lorentz Bergs: Brunlanes, hvorfra denne og følgende oplysninger er hentet). … / Først fikk de Besche gården Auli i Sem, men da han fikk sin virksomhet ved Fritzø Jernverk, blev Auli ombyttet med Eidsten i Brunlanes i 1673. Gården Eidsten ligger vest for Berg kirke, hørte til Manvikgodset [se Manvik (Brunlanes)], der 1599 under kong Christian d. 4de blev krongods. 1692 fikk [U.F.] Gyldenløve kongeskjøte på den. Peter de Besche og hans enke bygget dels nye hus, dels forbedredes de gamle på Eidsten. Peter de Besche er død kort tid efter han kom til Eidsten, når vites ikke bestemt. 1675 opføres hans enke som bruker av gården.»⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️🔲🔲🔲🔲🔲🔲🔲🔲🔲🔲 ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️          VOGT   ⭕️ Vogt er en norsk slekt med tyske røtter. Førstemann i Norge var kommerseråd Paul Petersen (Pedersen) Voigt (1646–1708). Hans far Peter Vogt var husfogd over SØNDERBORG slott og amt og levde stadig 1674. Den agnatiske gren døde ut omkring 1750. En kognatisk gren eksisterer fortsatt.
      • Paul (Poul) Petersen Vogt (1646 Sønderborg–1708), magasinforvalterAkershus, kommerseråd og kjøpmann. Gift i 1679 med Catharina Brau(n)man(n) (1659-1742), dtr. av magasinforvalter på Akershus Dominicus BRAUMANN og Sophia Cathrine Hübens og søster av Christian Braunmann, som i 1696 ble gift med Anna Maria Jensdatter Brode, og av Marie Sophie Braumann (1662-1744 Cha.), som i 1684 ble gift med Peter Jacob Wilster (1661 Cha.-1727 Hamburg), 1701 inspektør over festningene i Norge og inspektør over artilleriet i de opplandske festninger, 1712 kar. oberst av artilleriet og kommandant i Friedrichsort, men 1719 innsatt i Citadellet «for hans sælsomme Conduite», skjønt samme år kommandant i Glückstad. Men fikk atter reprimande og avgikk s.å., «kontrær i Efterlevelse af givne Befalinger». Hans søster Gedske Wilster ble i 1696 gift i Kbh. med oberstltn. Johan Wildschiøtt (+ 1709): se kommende artikkel om prestefamilien Spend; – og disse søskens bror, Martin Jacob Wilster (1655-1626), 1711 oberst av artilleriet med rang av generalmajor, 1712 ved Gadebusch og 1713-14 ved Tønning etc., ble i ekteskap (1681) med Anna Catharine Teutoman (1666-) far til nedennevnte brødre Johan Jacob Wilster (~ v. Kyaw) og Carl Wilster (~ Paul Lachmann Vogts enke Karen Holter [1725-82], dtr. av Anders HOLTER [1691-1731] og Anna Mortensdatter Leuch [1693-1754]: se slekten Leuch). Begge disse brødre, Johan Jacob og Carl Wilster, ble adlet de Wilster.
        • Anna Paulsdatter Vogt Krefting (1683–1766), jernverkseier. Gift med Herman Krefting, eier av Bærums og Dikemarks jernverker: se slekten Krefting for etterslekt.
        • Peter Vogt (1685–1767), lagmann i Christiania og assessor i Overhoffretten. Gift i 1718 med Elsebeth Magdalene Heins (1701-66), dtr. av magistratspresident i Christiania Hans Jacob HEINS og Maren Hansdatter Must. (Uten barn.)
        • Sophie Cathrine Vogt (1685–1723). Gift i 1707 med Helle Michelsen (1674 Cha.-), sønn av Michel Søfrensen og Anne Hellesdatter Pharo samt stamfar til slekten Heltzen. Anne var en datter av rådmann i Cha. Helle Berthelsen og Anna Povelsdatter Trane (ca. 1612-94) (gift 2. gang med Henrich Reichwein og 3. gang med Thomas Holst), hvis brordatter Elisabeth Trane ble gift med Giord Andersen (1651–1720): se Thrane – men se særlig den foregående genealogi «Trane»! (Og bemerk at genealogi «Giord Andersen» ovenfor er langt mer omfattende, enn ovennevnte lokalhistoriewiki.no-artikkel om Giord Andersen, som lenken leder til. Dr. Ola Teige har fjernet alle «spekulasjoner» om Andersens mulige slektskap med Anders Sandberg. Men i genealogien her overfor er alle de sterke (!) indisier bevart, slik at leseren selv kan bedømme de fremlagte faktas relevans. Selv gjør Teige ingen forsøk på å identifisere Giord Andersen, hverken i sin doktorgradsavhandling eller i nevnte artikkel.)
        • Dominicus Voigt (1687–1744), assessor ved Overhoffretten. Gift i 1719 med Henrika Maria Lachmann (+ 1721), søster av Andreas Lachmann (1685 Strømsø–1752 Grefsen), lagmann på Opplandene, sønn av toller i Drammen Henrich LACHMANN (1646-1707) og Dorthe Andersdatter Simonsen (1668-1749), datter av assessor i Overhoffretten Anders Simonsen.
          • Paul Lachmann Vogt (1721-61) til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd, trelasthandler i Cha. Gift med Karen Holter (1725-82) (gift i 1764 med gen.ltn. Carl Wilster [1698-1776], enkemann etter Christine Henrica von Amthor [1705-52], dtr. av kgl. historiograf, justisråd Christopher Heinrich v. AMTHOR og Sophie Martini). Carl Wilster var en bror av Johan Jacob Wilster, og – som nevnt – ble begge opptatt den 21. oktober 1755 i adelsstanden i Danmark under navnet de Wilster. Ifølge Danmarks Adels Aarbog 1928 (se under «Litteratur» og kommentarene dér!), s. 155, var broren, generalmajor Johan Jacob v. Wilster (1689-1769 Chemnitz): «Gift med …. von KYAU (Fader: Generallieutenant …. von Kyau).» Her er det snakk om slekten von KYAW: jfr. Adam II von Kyaw (1581-) og (~ 1606) Martha von MINKWITZ’ datter, Susanna v. Kyaw, som ble gift i 1643 med Johann REICHWALD 1647 adlet (i Sverige) von KÄMPFEN: se Hausmann (utdypende artikkel). Den «Generallieutenant» adelsårboken antagelig sikter til, må være kurfyrsten av Sachsen, August II «den sterke» av Polens [1] yndling, den vittige Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw (1654 Strahwalde ved Löbau-1733 Königstein festning), som døde ugift som kommandant på festningen Königstein. Men hans eldre helbror, Adam Joachim v. Kyaw til Oberstra(h)walde og Schorbus (+ 26. nov. 1701), domherre i høystiftet Meißen, var i 2. ekteskap med Anna Elisabeth von NOSTITZ (av huset Lubach) far til Eva Eleonore v. KYAW (1702-48), som 1. gang ble gift den 15. januar 1732 med kgl. polsk og kursaksisk generalmajor og kommandant over Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav FITZNER (+ 1734); og 2. gang ble hun den 5. feb. 1738 gift med daværende kgl. polsk og kursaksisk oberst, senere general Johann Jacob von WILSTER. Og Susanna v. Kyaw var Adam Joachim v. KyawsfasterJfr. kommentaren til DAA:1928 under «Litteratur».
        • Eleonora Vogt (1691–1750). Gift med kjøpmann og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen, bror av ovennevnte Helle Michelsen. Stammor til en kognatisk gren:
          • Jan (Johan) Ni(e)lsen (1720-64), trelasthandler i Drammen. Gift i 1753 med Anna Maria Cudrio (1735-79), dtr. av Thomas Johannessen CUDRIO (1696 Skien-ca. 1752, begr. i Bragernes) og Maren Andreasdatter Hofgaard (1712-38), hvis mor var Kirsten Ambrosiidatter Flor fra Våle prestegård i Jarlsberg.
            • Niels Nielsen VOGT (1755–1809), sorenskriver i Nordfjord, tok sin farmors slektsnavn den 27. nov. 1779, 3 dager etter å ha giftet seg med Abigael Monrad (1757-1812), dtr. av sogneprest til Eidanger Jørgen Herman MONRAD (mor: Barbara Leopolda, søster av den i 1739 adlete Herman Leopoldus d.y. Løvenskiold) og Catharina Stranger (10 sønner og 4 døtre).
              • Johan Nielsen Vogt (1783–1859), sogneprest. Gift 1. gang med Maria Lovise Nørager (1779-1811), dtr. av skifteforvalter NØRAGER i Dansk Vestindia; gift 2. gang med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1790-1846), dtr. av sogneprest til Førslev Lorenz JUHL (1761-1833) og Charlotte von Würtzen (1758-1813), dtr. av overkrigskommissær og brødbakningsentrepeneur ved militæretaten, Christian Henrich v. WÜRTZEN (1709-96) og Anne Margrethe Juhl (ca. 1726-62), hvis bror, Fredrik Lorentzen Juhl (1728-73), i ekteskap med Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96) (dtr. av Bertel Jørgensen [1663 Assens-1725 sst.], postmester og herredsfogd til Baag og Vends herreder, og Elisabeth Birgitte Wulf [ca. 1670 Assens-1735 sst.]) var far til nettopp sognepresten til Førslev, som også var svigerfar til nedennevnte David Vogt. Søskenparet Juhls foreldre var Lorentz Pedersen Juhl (Juul) (1661-1742) og Anna Dorothea von Buchwald (1702-38), hvis søsterdatter Catrine Sophie Sundt (1713 Kongsvinger-65) ble gift i 1735 med oberstløytnant  Ulrich Friedrich (Ulrik Fredrik) Rosing (1693-1764).
                • Nils Lorenz Vogt (1813–1870), stiftsoverrettsassessor. Gift med Karen (Kaja) Johanne Holmboe (1826-65), dtr. av rektor i Bergen Hans HOLMBOE og Welgjerd Endriette Løberg.
                  • Hansine Henriette Vogt (1850-) gift i 1876 med grosserer i Cha. Jens Ludvig «Andersen» Aars (1852 Horten-1918).
                  • Svend Borchmann Hersleb Vogt (1852-1923). Gift med Abigael Olivia Vogt (1856-1935), dtr. av Nils VOGT og Karen Magdalena Ancher Arntzen.
                    • Nils Lorentz Vogt (1883–1958), 1924 adm. direktør i Norges Industriforbund. Gift med Ida Marie Fabricius (1889 Redfern, Australia-1979 Oslo), dtr. av Oscar FABRICIUS (mor: Ida Sophie Catharina Motzfeldt) og Charlotte Henriette Hannan.
                      • Hersleb Vogt (1912–1999), ambassadør. Gift 1. gang i 1939 med Evelyn Cathinca Andvord (1915-92), skilt (og hun ~ 2° NN Hauge), dtr. av grosserer Olaf Trygve ANDVORD (1888-1958) og Fanny Paus (1888-1971), dtr. av bankdir. Ole PAUS og Birgitte Halvordine Schou.
                    • Nils Vogt (1887–1977), sjefsinspektør. Gift med Anette Margrethe Torgersen (1890-), dtr. av Halvard TORGERSEN og Fredrikke Wilhelmine Wetlesen, dtr. av Fr. WETLESEN og Wilhelmine Bülow.
                      • Nils Vogt (1926–2000), diplomat.
                • Volrath Vogt (1817–1889), teolog.
                • Ingeborg Hedvig Vogt (1822-1901) gift i 1844 med Johan Marenus Conradi (1812-71).
              • Jørgen Hermann Vogt [2] (1784–1862), statsråd. Gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788 Drammen-1821 Cha.), dtr. av kjøpmann i Drammen Jacob LOREN(T)ZEN og Karen Stranger; gift 2. gang i 1822 med grevinne Hedvig Lovisa Frölich (1787-1880), separert 1837, dtr. av rittmester, greve Adolf Fredrik FRÖLICH og Hedvig Eleonora Hummelhielm.
                • Karen Rosenberg Vogt (1810 Nordfjord-55 Cha.) gift i 1835 med daværende premierløytnant Henrik (Henrich) Sigvart (Sigvard) Scheel (1806-91), 1856-67 kommandant på Oscarsborg festning og senere tollkasserer i Fredrikstad (~ 2° M.L. Vogt).
                • Marie Lovise Vogt (1817 Cha.-1900) gift i 1860 med sin søsters enkemann, kommandant H.S. Scheel.
                • Jacob Vogt (1819-1906), lege, 1854 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard og vikarierende seremonimester der i 1858, fast seremonimester i 1861 osv., 1874-77 »Ordførende Mester» (OM), men fratrådte da han ble brigadelege og flyttet til Halden. Ugift, skjønt samboer i 1875 i Cha. og stadig i Fredrikstad i 1900 med Johanne Henrike SCHEEL (1845-1925), dtr. av kommandant Henrich Sigvart Scheel og Vogts helsøster Karen Rosenberg Vogt: se ovenfor samt Scheel (utdypende artikkel).
                • Av II: Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825-1904) gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd [3](1821-1901), 1885–89 svensk utenriksminister. Deres sønn, Albert greve Ehrensvärd d.y. [4](1867 Göteborg-1940 Lund), var også utenriksminister, fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914.
                • Clara Vogt (1828 Stockholm-) gift i 1850 med senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902), forfremmet av den svenske konge på Slottet i Kra. den 22. februar 1892 til frimurer av XI. grad sammen med brigadelege Jacob Vogt, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximilian Guldberg og lege Johan Gottfried Conradi: se nedenfor under «Litteratur», Thorbjørnsen:1966.
              • Peter Vogt (1787–1819), ekspedisjonssekretær. Gift i 1814 med Charlotte (Lotte) Juhl (Førslev prestegård på Mors 1795-Cha. 1820), dtr. av sogneprest Lorentz JUHL og Charlotte von Würtzen: se både ovenfor og nedenfor.
                • Nils Vogt (1817–1894), statsråd og amtmann. Gift i 1843 med Kaja Arntzen, dtr. av sorenskriver i Solør og Odalen, forhenv. magistratspresident i Cha., Arne ARNTZEN og Karen Magdalena Ancher (se Anker (slekt)).
                  • Arne Vogt (1848-1935), høyesterettsdommer. Gift i 1875 med Alette Heyerdahl (1849-), dtr. av brigadelege Stener HEYERDAHL og Valentine Egidia Sem.
                  • Karen Vogt (1850-) gift i 1879 med ing. Hjalmar Conradi.
                  • Nils Vogt (1859–1927), sjefredaktør i Morgenbladet. Gift i 1884 med Helena Andrea Ottesen (1861-1906), dtr. av Peter VOGT OTTESEN (1820-1916) og Regine Amalie Gulbranson (1830-76).
                    • Per Vogt (1903–1971), journalist.
                  • Paul Benjamin Vogt (1863–1947), 1906 Norges første sendemann i Stockholm, statsråd. Gift i 1888 med sin svigerinnes søster, Andrea Severine Heyerdahl.
              • David Vogt (1793–1861), byfogd i Moss 1831. Gift i 1819 med Maria Magdalena (Lene) Juhl (1797-1889), dtr. av sogneprest til Førslev Lorenz JUHL (1761-1833) og Charlotte von Würtzen (1758-1813): se ovenfor.
                • Carl Jacob Vogt (1827–1891), oberst. Gift i 1855 med Marie Caroline Wilhelmine Sophie Aabel (1835-1903), dtr. av Peder PAVELS (!) AABEL og Margrethe Engelke Magdalena Leigh.
                  • David Vogt (1857–1935), generalmajor og kommandant på Fredriksten.
                  • Marie Magdalene Vogt (1865-) gift i 1897 med Johan Christian Conradi (1849-1927).
                  • Jørgen Herman Vogt (1866–1955).
                    • Jørgen Herman Vogt (1906–1990), professor, dr.med.
                • Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893), lege.
                  • Johan Herman Lie Vogt (1858–1932), professor i metallurgi.
                    • Thorolf Vogt (1888–1958), geolog.
                    • Fredrik Vogt (1892–1970), generaldirektør for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
                    • Margit F. Vogt (1897-1975), mensendiecklærer gift 1. gang i 1917 med Martin Linge (1894-27. des. 1941 Måløy), skuespiller og motstandsmann, skilt 1939; gift 2. gang i 1940 med Odd Wåge Havrevold (1900-91), lege, nevrolog og psykiater (~ 1932 skuespiller Elisabeth Gording [1907-2001]).
                    • Johan Herman Vogt (1900–1991), professor.
                    • Jørgen Herman Vogt (1900–1972), redaktør.
                  • Ragnar Vogt (1870–1943), professor i medisin.
                  • Ottar Vogt (1872–1934).
                    • Ottar Vogt (1909–1982).
                      • Nils Vogt (f. 1948), skuespiller.
              • Niels Nielsen Vogt (1798–1869), prost. Gift med Petronelle Andrea Petersen (1805 Bragernes-1843 Mandal), dtr. av Morten Petersen (Grindhagen) og Eleonora (Ellinora) Christiana Selmer og søster av Christian Selmer Petersen (1808 Bragernes-80 Fredrikstad), som i ekteskap med Hervora Christine Olivia HØEGH (1816-92) (dtr. av Dines GULDBERG HØEGH og Pauline Lovise Juell) ble far til Nils Vogt Selmer Petersen (1852-1927), hvis sønn med Elise Christine Olaisdatter (Olsen) (1864-1952), skipsreder Leif Petersen (1896-1974), i 1910 antok navnet HØEGH etter sin farmor. Han ble gift i 1925 med Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) (hvis søster Ingeborg Bjelke Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel) og 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg (1907-92) (~ 1° den 21. august 1928 i Ullern kirke med skipsreder Anton Fredrik Klaveness [1903-81], skilt i 1934 og også han gift om igjen, nemlig i 1938 med Brita Zahle (1912-74), en datter av den norske minister Arne Scheels danske – og i aprildagene 1940 bedre informerte! – kollega i Berlin, minister Herluf ZAHLE]): se Klaveness (slekt) – men se først og fremst genealogiene «Klaveness» og «Egeberg» her ovenfor!
                • Peter Herman Vogt (1829–1900), dr. med., overlege. Gift i 1866 med Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), dtr. av marinekaptein, senere toller i Mandal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og Anette Elise Knutzen (1817-99). Hennes søster Valborg Rørdam (1847-93) ble i 1869 i Arendal gift med legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se Scheel (utdypende artikkel). Men se også under genealogi «Butenschøn», hvor det i stamtavlen finnes et «NB 9», som omtaler Anette Elises farfar Giert Knutzen og dennes svigerinne Amalie BUGGE, fra hvem kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964) nedstammet; – og se mere om RØRDAM-aner i siste avsnitt av Løwencron-artikkelen og mere om KNUTZEN-aner i genealogi «de Besche (som tillegg til Trane)». Dessuten kommes det inn på admiral Danielsen og hans virksomhet som den førsteagent (!) for den norsk-engelske etterretning i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», nemlig under Thorbjørnsen:1966.
                  • Nils Anton Vogt (1867-1941), lege
                    • Hans Kamstrup Vogt (1903–1986), professor, dr.philos. Gift 7. sept. 1940 med Johanne (Jo) Abigael Koren (1917-77), keramiker, dtr. av Eivind KOREN (mor: Johanne Kathrine Brinch) og Randi Steen samt skilt i 1940 fra sin første ektemann, Martin Samuell Allwood (1916 Jönköping, Sverige-99), som hun hadde blitt gift med i England i 1938. 🔻NB 1: En bror av Eivind Koren var diplomaten Finn Koren (1875-1966), som også var frimurer, ja, som ble opptatt i LEOPARDEN den 22. januar 1900 etterfulgt av sine 3 eldre brødre, August, Eivind(!) og Erling, den 5. mars samme år (se under Thorbjørnsen:1949 i litteraturlisten nedenfor)! Av disse 4 frimurerbrødre – også i kjødelig forstand – ble den eldste broren, legen August Koren (1866-1854), i ekteskap med Ragnhild Wennewold (1871-1852) far til Else-Marie Wennewold Koren (1912-), som ble gift med  Vemund Skard, en helbror av Sigmund Skard, som i 1933 ble gift med Åse Gruda Koht, datter av utenriksminister Halvdan KOHT og
                      Karen Grude Koht
                      !  🔻NB 2: Frimurerbrødreflokkens far var August Laurentius Koren (1833-1929) (~ J.C. Brinch), hvis brorsønnChristian Johannes Koren i ekteskap (1911) med Helga Sollie ble far til den ⛔️dr. ing. Kristian Johannes KOREN (1911-90), direktør i Statens Institutt for Strålehygiene, som i september 1941 i Stockholm skrev et visst brev til Christopher FÜRST SMITH ved Legasjonen samme sted om forhenværende minister Arne Scheel i Berlins eldste sønn, Vilhelm SCHEEL (1913-75), som hadde utført oppdrag for Koren og den engelsk-norske etterretning tidligere denne høst. Jfr. flere steder i det foregående, men særlig genealogien «Scheel (Scheele)» under «Litteratur», kommentaren til «Koren, Kristian Johannes», hvor hele brevet er gjengitt med mer.
                • Jens Theodor Paludan Vogt, ingeniør. Gift med forfatter Johanne Christiane Vogt født COLLETT (1833-1906), datter av Tom John Collett og Martine Christine Sophie COLLETT, dtr. av Jonas Collett (og Maren Christine [Tina] Anker Collett), sønn av Johan COLLETT (og danske Else Elize Jensen), sønn av Peter Collet(t) (1694 Cha.-1740 sst.) og Anne Cathrine (Trinchen) Rosenberg (1699 Cha.-1747), dtr. av Peder Iversen Rosenberg og Kirsten Pedersdatter Leuch (~ 1° Christen Eskildsen Griis): se litteraturlisten under Hals:1896!
      • Vogt i Store norske leksikon.
      • Vogt, L. J.: «Slægten Vogt i gamle Dage» (Cha. 1881)
      • Litt. i alfabetisk rekkefølge:
      • Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 153-164: «de Wilster». Denne stamtavle har på s. 157 følgende feilopplysning: Carl de Wilster gift i 1764 med «Karen Holter (Forældre: Kapellan Anders Holter og Karen Leuch), f. 27 Okt. 1625 + 18 Juni 1782 (g. 1° 26 Jan. 1746 m. Justitsraad Povl Lachman Vogt til Stubljan og Hvitebjørn Gods ved Christiania, f. 26 Marts 1721 + 17 Febr. 1761).» – Nå ble vel Anders Holter sogneprest til Strøms prestegjeld, det er så – men han var gift med AnnaMortensdatter Leuch (1693-1754) (gift 2. gang i 1742 med oberst Adolph Carl v. Helm [ca. 1685-1754]), dtr. av Morten Pedersen Leuch d.e., stadskaptein og eier av Bogstad gård, og Karen Pedersdatter Müller. Kanskje er det en forveksling av mor og datters navn som ligger til grunn for årbokas forvirrende feilopplysning, at også Karen Holters mor het «Karen» (Leuch). Men hun het Anna! [5] (Her kommer videre en omtale av generalløytnant v. Kyaw og dennes bror, som var domherre, men se inntil videre lenke til tysk art. om slekten von Kyaw (også skrevet v. Kyau), «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (1870)[6] (ikke tast på tallet hér, men på den 6. lenken nedenfor under «Referanser») av Heinrich Adolph von Kyaw. Se særlig sidene 259ff og 399-402 samt tabellene 5 («Hauptlinie Kemnitz») og 6 («Zweiglinie Strawalde»); og om Johann Reichwald v. Kämpfen spesielt: s. 246-249.)
      • Finne-Grønn, Stian Herlofsen, i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48: «Spørsmål og Svar. S v a r  til Spørsmål 19: / Den nulevende slegt Vogtstammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg  paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3  1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3  1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr. III I s. 44 flg.» NB 1: Annes far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca  1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter HIORT, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen TRANE (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars helbror (se neste NB) var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av D. Johansen B. og Magdalene Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! NB 3: Myntmester Grüner og Marthe Gyldenaars mor var Gunhild MOGENSDATTER GYLDENAAR, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmesteren og Marthe var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn:  Deres far var nemlig Peder Knudssøn GRÜNER (WINCKE) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen Vinke (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong Christian IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter Grubbe. – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av Søfren Eschildsen, som var skomaker «og blev begr. 29/6  1666 i Christiania». – S. 50 (fete typer ved A.S.): «Med sin 2.  hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogtog til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren E. eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter Gyldensø (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter Teiste.  Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
      • Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [hvis datter med Elisabeth Trane, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller Giords) ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» NB: Hans Heinrich Scheel og Benedicte (Bente) Dorothea Giords’ sønn Hans Jacob Scheel bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Fredrik Clauson, eier av Bærums jernverk. Men da Fr. Clauson giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86) (se slekten Leuch), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun giftet seg med i 1762. Eleonores bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen Griis (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks ANDRE mann (~ 1695) var Peder Iversen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre 1) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt Ancher [Anker]) og 2) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre). Lars Strangers sønn av 1. ekteskap, Peder (Per) STRANGER, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine STRANGER, ble gift med sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av Herman Leopoldus adlet Løvenskiold), hvis datter Abigael MONRAD ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)! Dessuten ble Per Strangers datter med Inger Marie DARRE, Karen ROSENBERG STRANGER, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels Vogt og Abigael Monrad! Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren nemlig gift med Karen Rosenberg Vogt, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karens helsøster Marie Louise Vogt: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og 1827 til 28 den norske statsminister i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru, grevinne Hedvig Lovisa Frölich (~ 1822), nemlig Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89, og Clara VOGT, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902).
      • Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – S. 154f: «Ved følgende leiligheter er tre kjødelige brødre opptatt samtidig i logen: / 17. november 1894: agent, senere generalkonsul Hans Conrad, apoteker Jean Emil Hansen og overrettssakfører, senere dr. Gustav Conrad. / 5. mars 1900: Lege August Koren, cand. pharm. og redaktør Eivind Koren og skipsfører Erling Koren. / 25. juli 1907: Ingeniør Ivar Widerøe, lege Sofus Widerøeog korrespondent Einar Widerøe. Ved følgende leiligheter er to kjødelige brødre opptatt samtidig i logen: / 28. november 1892: Sanitetsløytnant, senere major Ragnvald Sverre Morterud og ingeniør EinarMorterud.» NB 1: Majorens datter i ekteskap med Anna Dorothea Nathalie Ring, Astrid Natalie Ring Morterud, ble 1926 i Drøbak kirke i Frogn gift med banksjef og frimurer i Moss, Vilhelm Scheel (1901-1995): se genealogi «Scheel (Scheele)». – Videre samme sted (om kjødelige brødre): « /// 7. februar 1895: cand. philos. og gårdbruker Hans Møystad, samt cand. philos. og grosserer Per Møystad. / 19. mars 1897: arkitekt Ole Andreas Sverre og kaptein, senere oberstløytnant Johan Tidemann Sverre» (og på s.333 fremgår det, at han – etter å ha blitt oberstløytnant – fungerte en tid som vikarierende «Ceremonimester»). NB 2: Ovennevnte Hans Møystad (1861 Høystad, Elverum-1927) fikk i ekteskap med Martine Emerentze Cappelen (1859 Drøbak-1938) (mor: Wilhelmine Augusta Jahn) bl.a. to sønner, som valgte hver sin vei under 2. verdenskrig, da Diderich Cappelen Møystad(1890-1956) ble områdesjef i Milorg og den noe yngre bror, Oliver Cappelen Møystad(1892 Hernes, Elverum-1956) ble medlem av NS allerede i 1933 og snart ble en aktiv NS-politiker og leder av Rikshirden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oliver_Møystad (hvor også lenke til art. om broren, som var motstandsmann). NB 3: Oberstløytnant Johan Tidemann Sverres sønn av 1. ekteskap (~ 2° 1919 i Paris med Gudny Thaulow, datter av kjøpmann Christian THAULOW i Trondheim [mor: Ulrikke Eleonore Steffens Jenssen] og Julie Augusta Wefring) med Elna Jacobsen (dtr. av grosserer i Fredrikstad Julius Nicolai JACOBSEN og Olivia Bredesen), generalkonsul Finn Hermod Sverre, ble gift i 1921 med Randi Scheel, datter av Axel SCHEEL og Kirsten G. Hjersing, og altså en søster av ovennevnte banksjef Vilhelm Scheel i Moss. – Videre: «/// 8. januar 1900: generalagent, senere direktør Otto Richard Kierulf og aksjemegler, senere bankdirektør Carl Thorvald Kierulf, begge sønner av den tidligere Provincialmester, generalløytnant og fhv. statsminister Otto Richard Kierulf.» Se genealogi «Lasson» – og Thorbjørnsen:1966 her straks:
      • Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. Se mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. Stub Holmboe i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». – S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V.  (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrissen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll. Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede).
      • Som en viktig litteraturhenvisning bør også regnes den etterfølgende 6. REFERANSE: «Familien-Chronik von KYAW»: REFERANSER:
      1. Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen
      2. Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Herman_Vogt
      3. Hopp opp ↑https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Ehrensvärd_den_äldre
      4. Hopp opp ↑https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Ehrensvärd_den_yngre
      5. Hopp opp ↑https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754
      6. Hopp opp ↑ Familien-Chronik von KYAW: https://books.google.de/books?id=rq5AAAAAcAAJ&pg=PA238&hl=de#v=onepage&q&f
  •  
  •                   🛑 AALL (i utdrag): 🛑
  • Niels Aall (1702–1784) (mor: visstnok engelske Frances Thornber), trelasthandler i Porsgrunn, gift 1° med Margaretha Josten (1706-37), dtr. av Niels JOSTEN, som en tid også drev jernverket, det senere Nes Verk, og mor til Kirsten Aall (1734-66), som ble gift med Lauritz Gartner; gift 2° med Benedicta Henrikka Bergh (1714-48), en ætling av biskop Fran(t)z Berg(h); gift 3° med Fredrikke Sophie Rasch (1726-60), datter av rektor ved katedralskolen i Christiania, Jacob RASCH og Anna Deichmann, dtr. av biskop Bartholomeus Deichman. Han var far til bl.a.:
    • Av II: Nicolai Benjamin Aall (1739–1798), cand.theol. og grosserer. Gift i 1769 med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft, dtr. av kjøpmann J. Simonsen WESSELTOFT og Inger Coldevin: se slekten Wesseltoft.
      • Niels Aall (1769 Porsgrunn-1854 Ulefoss), statsråd og eier av ULEFOS HOVEDGÅRD. Gift 2. gang i Skien i 1804 med Christiane Johanne Blom (1782-1868), dtr. av skipsreder Hans C. B. og Elisabeth Cathrine Rougtvedt: se slekten Blom (og se de eldste generasjoner i Norge av slekten Butenschøn under genealogi «Butenschøn»). 
        • Hans Aall (1805–1863), kammerherre og eier av Ulefos hovedgård. Gift i Skien i 1830 med Marianne Didrikke von Cappelen (1804-67): se slekten Cappelen.
          • Niels Aall (1831 Stockholm–1901), eier av Ulefos hovedgård fra 1864. Gift i Tanum i 1860 med Christine Cecilie Charlotte Aall (1835 Hammerfest-1908 Kristiania), dtr. av prost Hans Cato AALL og Karen Nicoline Harris: se nedenfor.
            • Marianne Didrikke Aall (1863–1939). Gift med Johan Storm Bull: se slekten Bull.
            • Cato Aall (1871–1957), kammerherre og eier av Ulefos hovedgård. Gift i Kra. i 1910 med Eugenie Faye (1886-1977), dtr. av godseier, kammerherre Frederik Emil Faye (1844-1903) og Sigrid Marie Dahll (1857-1934), en datter av den oberst, fhv. statsråd og høygradsfrimureroverofficiant –  Lars Christian DAHLL (1823 Lier-1908), som omtales under genealogi «Butenschøn», sitater/kommentarer til Thorbjørnsen:1966 i litteraturlisten der. Med sin kone Siren Marie Gerharda Finne (1832 Larvik-1918), som han ble gift med i 1851, hadde han også datteren Anna Karen Louise Dahll (1852 Cha.-80), som i 1875 ble gift med legen Theodor Christian Egeberg (1847-1915), sønn av Christian August EGEBERG (1809-74), hvis mor var A.S. Muus, og Jeanette Marie Broch (1819-1904): se genealogi «Egeberg» her ovenfor.
              • Niels Fredrik Nicolai Aall (1911–1981), som overtok Ulefoss bruk 1933. Gift i 1935 på Bogstad med Karen Egeberg (1911-), dtr. av godseier Westye PARR EGEBERG og Nini Wedel Jarlsberg: se atter Egeberg (slekt).
                • Niels Cato Beckett Aall, eier av Ulefos hovedgård.
              • Christine Cecilie Charlotte Aall (1914-) gift 1. gang i 1836 med agronom og rittmester, baron Carl Johan (Jan) Jacob Dücker Bennet (1906 Örtofta, Skåne-), skilt 1942; gift 2. gang i 1946 med maleren Gustav Håkan Christian Carlsson Lovèn, skilt 1948
              • Hans Cato Aall (1917-), Deltagermedaljen 1940, Norges Handelshøyskole i Bergen 1942, senere forretningsmann i New York. Gift i 1943 på Ulefoss med Karen-Anne Gleditsch (1922-) (hvis kusine Liv Gleditsch ~ Nicolai Andresen EGER: se Eger (slekt)) , skilt i 1947, dtr. av kaptein Kolbjørn Anton Theodor Gleditsch og Karen Bryde Andersen; gift 2. gang i 1948 i Oslo med Lilly Bianca Wessel Isberg (1915-), dtr. av kontorsjef Peder Johannes WESSEL ISBERG og Bianca Carola Ludovica Kjølberg Johannsen.
          • Diderich Maria Aall (1842–1889), jurist.
            • Hans Jacob Aall (1869–1946), museumsdirektør.
      • Jørgen Aall (1771–1833), konsul og eidsvollsmann.
      • Benedicte Henrikke Aall (1772–1812). Gift med kjøpmann Ulrik Frederik von Cappelen: se slekten Cappelen for etterslekt.
      • Jacob Aall (1773–1844), jernverkseier og eidsvollsmann. Gift i 1799 i Kbh. med Lovise Andrea Stephansen (1779 Kbh.-1825), dtr. av justisråd og bokholder Lauritz NYELAND STEPHANSEN og (~ 1765) Anna Sejersløw samt søster av Niels SEIERSLØW STEPHANSEN (1775 Kbh.-1833 Tjølling prestegård), sogneprest til Tjølling, som i ekteskap med Kirsten Wright Bøckmann (1776 Larvik-1853 Tjølling) ble farfar til skipsreder i Arendal, senere parthaver i P. Henschien & Co.’s bankier og vexelforretning i Kristiania, Lauritz Christian Stephansen, som i Arendal i 1874 ble gift med Hanne Marie Dorothea Smith (Smith av Tvedestrand), hvis mor var Alice Thommesen, dtr. av skipsreder Thor THOMMESEN og Hanne Aalholm: se genealogiene «Scheel (Scheele)» (under omtale av minister Arne Scheel i Berlins hustru Lala SMITH [Smith av ARENDAL]) og «Butenschøn»! NB: Niels Seiersløw Stephansen og Kirsten Wright Bøckmann hadde også et berømt oldebarn, ikke gjennom sin sønn Julius (far til ovennevnte Lauritz Christian), men gjennom sønnen Lauritz Christian Stephansen (1801-63), skipsreder i Arendal, som i ekteskap (1827) med Marianne Jørgensen (1802-86) hadde datteren Elina Christine Amalie Stephansen (1828-1906), som ble gift i 1849 med Samuel Eyde (1818-1902), skipsreder i Arendal: Deres sønn var grunnleggeren av Norsk Hydro, SAM(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), hvis 1. hustru (~ 1895) var comtesse Anna Ulrika Mörner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 (~ 2° i 1914 med Alexander Gustaf Reinhold Otto von Arnold [1865-1926]) og hvis 2. hustru (~ 1913) var skuespillerinnen Elida Simonsen (1885-1960). Skipsreder Stephansen og Marianne Jørgensen hadde også en datter Simonine Mariane Stephansen (1840-1925), som i ekteskap med Andreas Michael Hansen (1834-1901) ble mor til  brødrene Sigurd Scott Hansen (1868-1937) og  vei-ingeniør og havnesjef Alf Scott-Hansen (1870-1930), som sistnevnte også ble Hydros første kontorsjef (Sam Eydes fetter som han var) og far til elektroing. og filmregissør Alf Scott-Hansen (1903-61), som i 1935 ble gift med Astri AUBERT (1913-2000), dtr. av Axel Aubert, generaldirektør i Norsk Hydro: se genealogi «Aubert», og som 2. gang ble gift i 1939 (til 1950) med skuespillerinnen Eva Wenche Steenfeldt Foss (1917-2011), som ble skilt og i 1953 ble gift med ⛔️Thomas STANG (1897-1982), bror av NS-statsråd Axel HEIBERG STANG (1904-74). (Se også genealogi «Egeberg» her ovenfor, da Astri Aubert ble gift 2. gang i 1939 med Per Mørch Hansson [~ 1928 Mimi Egeberg, senere – i 1939 – gift Mohr].)
        • Nicolai Benjamin Aall (1805–1888), jernverkseier. Gift 1. gang i Arendal i 1828 med Mathilde Sophie Kallevig (1805-29), dtr. av skipsreder Morten Michael KALLEVIG og Cathrine Leth; gift 2. gang i 1831 i Arendal med Augusta Ebbell (1805 Arendal-33 Nes), dtr. av kjøpmann Ole FALCK EBBELL og Cathrine Elisabeth Dedekam (se Dedekam); gift 3. gang i Porsgrunn i 1844 med Laura Jebe, dtr. av oberstltn. Gabriel Engelhart Jebe og Bolette Helene Krefting (se Krefting).
          • Av III: Laura Caroline Aall (1852-97) gift i 1877 med Andreas Hornbech Haslund (1845-99), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Oslo, hvis bror, skipsfører Carl Haslund (1845-89), i 1876 ble gift med énebarnet Elise Fürst (1849-), hvis mor, Hanne Fredrikke Smith (Smith av Arendal) (17. mai 1821-), var en søster av skipsfører Christopher Fürst Smith (d.e.), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen, hvis barnebarn var ovennevnte Lala Scheel født Smith! Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og særlig – denne gang – «Butenschøn», under litteraturlisten: Thorbjørnsen:1966, hvorfra det her kan siteres straks (kurs. skrift og fete typer ved A.S.): «Den ovennevnte [høygradsfrimurer og «overofficiant»] John Kløve HALD (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med  Emeline Marie (Mimi) YTTERBORG (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie FAHSLAND) og Maren Otte FÜRST (1808 Arendal-92), hvis søster Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900) i ekteskap med kirkeverge Christian ANKER (1811-85) ble far til bl.a. landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina WEDEL JARLSBERG. Søstrene Fürst var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie DEDEKAM [1785 Arendal-1844], datter av Hans TYSCH Dedekam og Anne Elene BRANDT), hvis søster Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868) i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) SMITH  (Smith av Arendal) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal), sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), dtr. av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai CLASSEN (bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik Classen, som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans Smiths sønn med A.M. Fürst, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap (1841) med den i stamtavlen [«Butenschøn»] omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel».
          • Jørgen Engelhart Aall (1846 Nes jerrnverk–1923), fabrikkeier. Gift i 1871 med Anne Marie Schneider (1850-11. nov. 1941 Seattle)
            • Laura Caroline Aall (1872–1964) ~ 1° 1896 Peder Staff (1864-99), artillerikaptein; ~ 2° 1903 (Kra.) Hjalmar Sejersted Falk (1858 Vang, Hamar-1927 Oslo).
          • Nicolai Benjamin Aall (1853–1919), jernverkseier. Gift i 1883 i Kra. med Juliane Randine Marie Dahl (1856 Kra.-1936 Nes), dtr. av verkseier Knud DAHL og Marie Jensen.
            • Knut Benjamin Aall (1884 Nes-1936 sst.), eier av Nes Jernverk. Gift i Stavanger Domkirke den 29. nov. 1914 med Caroline Hofgaard Sømme (1889 Stavanger-1963), bosatt på Nes, dtr. av o.r.sakf. Jonas Christian SØMME og Ellen Ulrikke Blom Hofgaard.
              • Jacob Aall, verkseier.
            • Antonie Caroline Aall (1886 Nes-1989) gift i 1918 i Holt med Julius Nicolaysen (1889 Kra.-1983), ing.
            • Benedicta Henrikka Aall (1883 Nes-1986) gift i 1925 i Oslo med overlege ved Drammen sykehus, prem.ltn. i saniteten, Knud Dahl Nicolaysen (1891-) (~ 1917 Marg. Berg [1892-]), bror av Julius Nicolaysen; de var begge sønner av prof., dr. med. Johan Nicolaysen og Valborg Dahl.
            • Marie Aall (1895 Nes-1977) gift i 1921 i Oslo med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968) (~ 1. gang med Mathilde [Matti] Røed [1893 Nøtterø-], datter av Hjalmar Christian RØED og [~ 1866] Gjertrud Magdalene Hvistendahl og altså søster av Gjertrud Røed ~ Axel Hvoslef), disponent i Oslo og finsk konsul, sønn av apoteker Ditmar Lothe Stephanson og Nicoline Christine Hirsch. 🔻NB 1: Av 1. ekteskap med Mathilde Røed fikk Robert Stephanson datteren Grete Stephanson (1914-2002), som  1. gang ble gift i 1938 med offiseren Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), skilt i 1946 (~ 2° den 29. april 1946 med Lise Ringberg [1914-2003] av den danske slekt Ringberg, datter av bankdirektør Ove RINGBERG og [~ 1911] Johanne Elisabeth Frigast [1884-1975], som 2. gang ble gift i 1925 med dr. med. og forfatter Alexander Brinchmann [1888–1978], som i sitt 1. ekteskap med Nina Grønvold [1891-1924] ble far til Helen Brinchmann [1918-2016], skuespiller, og Arild Ludvig Brinchmann [1922–1986], teatersjef. Da Nina Grønvolds tvillingbror var diplomaten Lauritz Grønvold, som ble gift i Berlin i 1932 med Valborg Nancy [Lilli] Scheel, dtr. av minister Arne SCHEEL i BERLIN og Lala Smith, kan det vises til genealogi «Scheel (Scheele)» for mere presise data vedrørende disse ekteskap: se dér – hvor også mere om Jens Henrik Throne Nordlie og hans 2. hustru, Lise Ringbergs forfedre!)🔻NB 2: Om Nordlie skrives det i Store norske leksikon (hentet den 18. april 2019; fete typer ved A.S.): «Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, og i en kort periode fungerende sjef for Hirden», men meldte seg ikke til tjeneste for Vidkun Quisling den 9. april 1940, og deltok som kaptein i Hærens Overkommando under felttoget i 1940 og var senere motstandsmann tilknyttet Sentralledelsen i Milorg og – sammen med Jens Christian Hauge – medstifter av Institusjonen Fritt Ord. – Nordlie giftet seg altså etter skilsmissen i 1946 fra Grete Stephanson med Lise Ringberg det samme år; men også Grete Stephanson giftet seg om igjen i året 1946 , nemlig  den 17. april med Leif GRØGAARD (1900 Kra.-1987 Oslo), sønn av Jens Bernhard Grøgaard (1869 Kragerø-) og (~ 1898) Louise Edvarda Hirsch (1876 Trondheim-): se mere om denne personkrets under genealogi «Butenschøn», nærmere bestemt under «Litteratur», kommentar til Mohr:1981 og sitater og kommentarer tilknyttet Borgersrud:2010 og 2012. Men allerede hér kan nevnes, at Jens Henrik Throne Nordlies foreldre var oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954), som høyst sannsynlig var NS-medlem (jfr. sitat fra Borgersrud:2010 i litteraturlisten til nevnte genealogi «Butenschøn»), og som 1952 var  høygradsfrimurer i Landslogen av 10. grad (LL X), og dennes hustru (~ 1907) Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882 Lillesand-1959), som fra 1936 var NS-medlem. Også oberstens bror, Arthur Henry Eugen Nordlie (1883-1965), murmester og Høyre-politiker, var frimurer av 10. grad i 1952 (ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for året 1952»).🔻NB 3: Se dessuten både her ovenfor under genealogi «Klaveness» og her enda lenger opp under genealogi «Conradi», litteraturlisten dér, under Stang:1959, det avsluttende «tilegg» om minister Scheels legasjonsråd i Berlin, nazisten (skjønt først under krigen innmeldt i NS) Ulrich Stang, og da særlig NB 1 og 2 (begge avmerket med ) om tvillingene Grønvolds familier! (Se også genealogi «Egeberg».)
        • Jørgen Aall (1806–1894), stortingspresident. Gift i 1838 med sin kusine Marian(n)e Møller (1812-97), dtr. av godseier Hans Eleonardus MØLLER (1780-1860) og Inger Aall (1774-1856) samt søster av Hans Eleonardus d.y. MØLLER (1804 Gjerpen-67 sst.), skipsreder og verftseier i Porsgrunn, hvis hustru, Amborg Laura Aall (1803-89), var en datter av jernverkseier og politiker Jacob AALL og Lovise Andrea Stephansen her ovenfor!
        • Jacob Aall (1809–1879), jurist og statsråd, seremonimester ved St. Olavs Orden. Gift med Elise Benedicte Fasting (1810 Kristiansand-80), hvis sønn, Thomas Jacob AALL (1838 Kra.-1918 Lillehammer), var sjef for utenrikskontoret i Indredepartementet.
      • Nicolai Benjamin Aall (1776 Porsgrunn-1811), godseier. Gift i 1804 med Anne Cathrine Iversen (1789 Skien-1849 Cha.), dtr. av skipsfører Lars IVERSEN og Inger Wright.
        • Hans Cato Aall (1807–1862), sogneprest i Brunlanes og representant for Finnmarkens amt på Stortinget i 1842. Gift i 1831 med Karen Nicoline Harris (1809 Larvik-1856), dtr. av Niels BOESEN HARRIS (1770-1723) (~ 1° Birthe Margrethe Holm) og 2. hustru Anna Henrikke Schwingel (1786-1871), dtr. av Oluf GLAD SCHWINGEL og Dorothea Anna Petronella Knoph samt søster av Dorothea Cathrine Schwingel, som ble gift med Peter Hesselberg Böckman (1777 Larvik-1824). Etter Karen Nicolines død i 1856 ble Aall gift 2. gang med hennes helsøster Olava Fredrikke Harris (1814-98).
          • Nils Anton Aall (1833–1896), prest. Gift i 1864 på Vadsø med Mathilde Susanne Dahl (1842–1910), dtr. av postmester Baard Nicolay Benjamin DAHL og Maren Anna Klæboe.
            • Anathon August Fredrik Aall (1867–1943), dr. theol. 1896, professor i filosofi 1908. Gift 1. gang i Kra. i 1899 med Cathrine Antonie Langaard (1863-1926), dtr. av fabrikkeier (tobakk) Conrad Christian LANGAARD og Henriette Bull; gift 2. gang i Wien i 1928 med dr. Elisabeth (Lily) Auguste Jeanette Weiser (1898 Wien-), dtr. av adv., dr. jur. Hans WEISER og Louise Hess.
              • Cathrine Dorothea Aall (1901 Berlin-) gift i 1925 i Kra. med grosserer Halvor Holter (1898-), grosserer, sønn av Peter Andreas SCHJELDERUP HOLTER og Fanny Rubach.
            • Herman Harris Aall (1871–1957), jurist og professor i filosofi og et fremtredende medlem av Nasjonal Samling under krigen (meldte seg ut av partiet NS i 1944). Gift i 1907 i Kbh. med Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d’Acqueria Aall.
              • Achton Louis Serene d’Acqueria Aall (1908 Tjømø-), forretningsmann, Ormelet, Tjømø, aktiv NS-mann. Gift 16. des. 1943 med Ellen Marie Foss (1920-), dtr. av gårdbruker i Sem Axel FOSS og Inga Emilie Harstad.
            • Maren Anna Nielsine (Marna) Aall (1872-1948) gift 1. gang i 1894 med Kristian Birch-Reichwald Aars (1868-1917), hvis søster Sigrid Aars (1870-) ble gift i 1907 med Theodor Dahl (1874 Hadsel i Nordland-1944 Bergen), sønn av Nils ALSTRUP DAHL og Johanne Marie Hambro; gift 2. gang med Maurizio Baricelli (1874-1931).
          • Christine Cecilie Charlotte Aall (1835 Hammerfest-) gift i 1860 med Nils Aall (1831 Stockholm-1901 Ulefoss): se ovenfor.
          • Nils Christian Joachim Stockfleth Aall (1842–1918), byfogd.
            • Nicolai Aall (f. 1883), ambassadør.
    • Av III: Jacob Aall (1754–1826). Gift 1) med Edel Margrethe Løvenskiold: se slekten Løvenskiold og 2) med Christiane Elisabeth Realfsdatter Ording (Bøyesen) (1768 Skien-1833 Borgestad) (~ 1° Didrik v. Cappelen [1734-94] [~ 1° Petronelle Pedersdatter Juel]): se slekten Ording. NB: Christiane Elisabeth ORDING var en datter av Realf Boyesen Ording (1712 Skien-86 sst.), kjøpmann i Skien (~ 1° Anna Marie Davidsdatter Chrystie [1724-50]; ~ 2° Mette Nielsdatter Grubbe [1731 Brevik-58 Skien] [mor: Christine Larsdatter Lærstang]) og 3. hustru Gjertrud Marie Bødtker (1729 Hof, Vestfold-1803). Med sin 2. hustru Mette Grubbe ble Realf Ording far til Christiane Realfsdatter Ording (1755-1839), som i ekteskap med sogneprest Otto OTTESEN (1743-1818) ble mor til Anne Johanne Ottesen (1784-1861), som ble gift med overlærer Christian DØDERLEIN (1782-1838), hvis sønnedatter Hanna Døderlein (1851-1928) (mor: Malvina PETERSEN, dtr. av statsråd Hans Christian Petersen og Christine Marie THRANE: se genealogi «Trane» her ovenfor) ble gift med bankier Niels August ANDRESEN (fra 1893 også) BUTENSCHØN: se genealogi «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)» under Vilhelm Scheel (1901-95), banksjef i Moss og frimurer etc., hvor det fremgår, at ovennevnte Ch. Døderleins søster, Christiane Frederikke Døderlein (1792-1834), i ekteskap med offiseren Peter Christian Sørensen RING (1786-1862) ble oldemor til NS-presten på Tromøya utenfor Arendal, senere i Porsgrunn, Charles Henry Tottie Ring (1892-1974), som var en fetter av Lorentz Reinholdt BOLL RING (1832 Drøbak-1924), hvis datter Anna Dorothea Natalie Ring ble gift i 1926 med sanitetsmajor og frimurer Ragnvald Sverre MORTERUD, hvis mor var Dora HOLTFODT og hvis svigersønn var nettopp Vilhelm Scheel (ikke å forveksle med sin navnebror født 1913).
      • Edel Margrethe Aall (1797–1861) gift i 1819 i Skien med Realf Ottesen (1779 Høylandet-1860), hvis sønn Lauritz Christian Peter Ottesen (1832 Sande-1908) ble gift i 1860 med Martha Margrethe Frimann Magelssen (1835-1922) og fikk mange barn.
      • Diderikke Aall (1799–1871) gift med Otto Christian Ottesen (1788 Høylandet prestegård i Nord-Trøndelag-1870 Porsgrunn), hvis datter Othilie Christine Ottesen (1823-) ble gift på Østre Toten i 1847 med Bernt Anton Thinn (1819 Cha.-81), hvis dtr. Antonie Christine Thinn (1859-) ble gift i 1879 med Thorbjørn Heyerdahl (1854-1931), sønn av Jens PALUDAN HEYERDAHL og Anne Cathrine Fahne Broch, dtr. av Lars ZIEGLER BROCH og Susanne Marie Bing. Og hvis sønn Otto Ottesen (1830-1916) ble gift med Anne Kathrine Magelssen (1832-1924), søster av ovennevnte Martha Marg. Frimann Ottesen født Magelssen!
      • Frederikke Sophie Aall (1800–1881) gift med Jacob Grubbe Ottesen (1785-1836 Porsgrunn), som sine nettopp nevnte 2 brødre og svogre (!) født på Høylandet prestegård som sønn av ovennevnte sogneprest Otto Ottesen og Christiane (Christine) Realfsdatter ORDING! 2. gang ble F. S. Aall gift med cand. jur., tollkasserer Henrik Jørgen Rasch (1779-1854), hvis helsøster Anne Adelheid Rasch (1785 Østsida, Porsgrunn-1820 sst.) ble gift med Thomas Hammond (1760 Trondheim-1828 Porsgrunn), tollinspektør i Porsgrunn.
    • Benedicta Henrikka Aall (1756–1813), gift med godseier Severin Løvenskiold: se slekten Løvenskiold for etterslekt.

            ♦️LITTERATUR:♦️

  • AallWikipedia på bokmål og riksmål.
  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814.
  • Bomann-Larsen, Tor: «Æresordet • Haakon & Maud • V» (2011). Fra kapittelet «Siste vers» s. 396-402. S. 396: «Fascistlederens [Quislings] aksjon kom ikke som noen overraskelse på de parlamentariske hedmarksfarerne. Allerede under det første møte i Festiviteten gjorde høyrerepresentanten Arthur Nordlie (bror av kongens overadjutant) oppmerksom på at Nasjonal Samling hadde delt ut et flyveblad der partiet hevdet det som sin ‘nasjonale plikt og rett å kreve regjeringsmakten’.» S. 397: «Mens storting og statsadministrasjon etablerte seg på en folkehøyskole i skogstraktene utenfor Elverum, ble det kongelige følget kjørt til en ny storgård. På de mørke vinterveiene brukte bilene tre ganger så lang tid som statsbanene. Klokken var halv ti da de to personbilene (lastebilen kom senere) svingte opp bjørkealleen til godset Gaarder. Før følget entret den nye residensen, slukket kronprinsen lyset over inngangsdøren. Hans Majestet ‘svaiet’ av tretthet da hushjelpen førte ham opp til et av gjesteværelsene i andre etasje. / Kong Haakon hadde gjort sitt denne dagen. Han hadde oppfordret regjeringen Nygaardsvold til å bli sittende. Og han hadde advart mot forhandlinger med okkupasjonsmakten.» S. 398: «Samtidig som kongen gikk til sengs – dødstrett i sin generalsuniform – kalte stortingspresident Hambro til møte for tredje gang. // Ikke alle hadd nådd frem i tide til det avgjørende møtet. Utenriksminister Koht hadde måttet hente en koffert på Vang og nådde ikke ekstratoget.» S. 402: «Umiddelbart etter at stortingsmøtet var avsluttet, klokken 22.25, brøt kongen og kronprinsen opp fra Elverum. De satte kurs for Nybergsund, syv mil i nordøstlig retning. / Tidligere hadde to personbiler og en lastebil forlatt Gaarder. Kronprinsesse Märtha og hennes tre barn hadde tatt plass i familiens store, sortglinsende Buick C-1 som var kommet etter fra hovedstaden. Major Østgaard hadde det overordnede ansvar for turen, som tok tre timer på de kronglete og fortsatt vinterlige veiene. Klokken 0:50 den 10. april 1940 krysset følget grensen ved Støa, øst for Nybergsund. / Arvefølgen til Norges trone var reddet over på nøytral grunn. Prins Harald var i Sverige.» – Se nedenfor under Thorbjørnsen:1949 om eier av Gaarder 1927-1943, h.r.adv. Guldbrand (Gudbrand) Øvergaard Aakrann (1872 Elverum-1943 sst.). 
  • Finne-Grønn, S. H.: «Arendals geistlighed • Dens genealogi og personalhistorie (foranlediget ved F. Foss: ‘Arendal Byes Historie’)» (Cha. 1897-98).
  • Jacobsen, Alf R.: «Kongens nei 10. april 1940» (2016). S. 109f: «Laake gikk til sengs, men [generalstabssjef, oberst Rasmus] Hatledal ble holdt våken av en høyst ubehagelig melding: Utenriksminister Halvdan Koht hadde gitt ordre om å avblåse enhver kamp på Midtskogen. / ‘Jeg ble høyst forbauset og ringte straks til Folkehøgskolen for å få rede på sammenhengen,’ skrev Hatledal. ‘I telefonen traff jeg utenriksministerens sekretær [ikke Mohr, men Henrik Andreas BROCH: jfr. her nedenfor under Reid:1980]. Han bekreftet at Koht hadde gitt ordre til at striden skulle avblåses. Begrunnelsen var at han ventet en tysker oppover onsdag for å ta opp forhandlinger. Da var det ikke verdt å spille folk og blod i strid framme ved sperringene.’ / Koht hadde hatt trøbbel med å finne transport fra Hamar til Elverum [s. 110:] og var dessuten blitt satt av på feil plass. Han hadde rotet rundt i mørket og rakk aldri det siste stortingsmøtet. Begeret var fullt da han sank til knes i en sølepytt og ble våt til langt opp på leggene. Han hadde vært våken i snart to døgn og var totalt utslitt da han omsider fant folkehøgskolen og stupte til sengs. / ‘Jeg sa til sekretæren at dette var en sak av så uhyre viktighet [forsvare kongen og regjeringen mot å bli tatt til fange av en avdeling tyskere på vei mot Midtskogen] at jeg måtte få tale med utenriksministeren straks,’ skrev Hatledal, som var sjokkert og rasende over Kohts innblanding. ‘Sekretæren svarte at ministeren hadde lagt seg og ventelig var sovnet. Jeg insisterte på å få tale med ham. Jeg ventet i telefonen. Om en stund kom sekretæren tilbake med den beskjed at ministeren ikke ville stå opp. Det skulle bli som han hadde sagt. Striden skulle avblåses.’» – Se videre om Kohts privatsekretær her nedenfor under Reid:1980!
  • Juel, overretssakfører A: «Drammensfamilien Smith • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1934). S. 6f: «Lauritz Lauritzøn var gift to ganger: / 1) Antagelig i Hurum ca. 1668 med Anna Mortensdatter Sand, f. ca. 1640 og ifølge ovennævnte kirkeregnskap 25/8-1675 ‘begrafuen huos hindes sall. forrige mand’…Skiftet efter hende blev sluttet 14 august 1677. / Hun var datter av Morten Lauritzsøn (Sand) og Sibylla Hansdatter Erfings. / Morten Lauritzsøn er senere tillagt familienavnet Sand efter gaarden Store-Sand i Hurum, som han i 1638 fik ved mageskifte med Oslo Capitel mot andet gods i Follo. Selv brukte han aldrig familienavnet Sand. Han var foged i Follo, men blev 1631 av statholder Christopher Urne beskikket til tolder ved Drøbak og Hurum toldsteder… / Anna Mortensdatter Sand blev første gang ca. 1660 gift med borger og handelsmand paa Bragernes Truels Olufssøn Stranger, f. i Tønsberg ca. 1632, død paa Bragernes ca. 1668, nedsat i sin murede begravelse i Bragernes kirke; søn av kjøbmand Oluf Truelsen Stranger og Dorothea Tronsdatter. Med sin første mand hadde Anna Sand 3 barn og blev saaledes tillike stammor for familien Stranger.» – Her må flettes inn fra genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten, Thomle:1911, hvor det – av Elvestrand – påpekes feil i aktuelle genealogi, så se alt som er skrevet dér, også: «DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders Jacobsøn Karre (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste altså var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816!» – Videre fra Juels bok: « / Med sin 2den mand Lauritz Lauritzøn hadde hun følgende to sønner, der antok navnet Smith: / 1) Anders Larsen Smith, 1670–1727, der blev boende i Drammen som forretningsmand og er stamfar for den norske gren av familien Smith, og 2) Truels Larsen Smith, 1672–1730, der blev høiesreretsprokurator i Kjøbenhavn og er stamfar for den danske linje.» S. 8: «Anden gang blev Lauritz Lauritzøn ca. 1679 gift paa Bragernes med Anna Søfrensdatter Moss, død der, begravet 15 april 1687, hvilket egteskap var barnløst. Hun var datter av kjøbmand i Fredriksstad og Moss Søfren Pedersøn  og Karen Samuelsdatter og hadde første gang været gift med borger til Fredriksstad og Moss Hans Henningsen Lemmich, efter hvem skifte blev sluttet 18 september 1677; søn av kjøbmand i Fredrikstad [sic: med én s denne gang] Henning Hansen Lemmich. Med sin første mand hadde hun 3 barn. / Lauritz Lauritzen blev saaledes far for tre kuld sammenbragte barn: Stranger, Lemmich og Smith. Desuten hadde han tat til sig som pleiedatter sin 2den hustrus søsterdatter Maren Ambrosiidatter Flor, datter av sogneprest til Vaale Ambrosius Flor og Karen Søfrensdatter Moss.» – Ovennevnte Ander Larsen Smith (1670-1727) ble gift på Bragernes i 1709 med Antonette Gabrielsdatter Bruun, enke etter Hans Halvorsen PAY ( og med ham stammor for familien Pay) og  mor til bl.a. Gabriel Smith til Smithestrøm 1717 Bragernes-69 sst.), som i 1754 ble gift med Petronelle Margretha Høegh (1731 Cha.-78), dtr. av slottsfogd i Aker, Peder Sørensen Høeg (1701 Drammen-31) (mor: Anne Margrethe Blichfeldt) og Helene Fredriksdatter Kølner. Deres sønn Anders Smith (1755 Bragernes-1813 Strøm) omtales på s. 37f: «Han arvet blandt andet jordegods også Nedre Strøm, hvor han som proprietær tok fast bolig i den av hans mor opførte hovedbygning. Sammen med broren Peder Høeg Smith, som var den egentlige leder og chef, fortsatte han farens betydelige forretning. Men under krigen med England 1807–14 gik det stadig tilbake og efter brødrenes død i 1811 og 1813 blev firmaet avviklet. // I 1779 kjøpte han av justisraad Hans Henrik Scheel og kancelliraad Daniel Mathias Thams gaarden Søndre Sundland i Strømsgodset for 1700 Rdl. Denne eiendom ble senere enkesæte for hans hustru. / Han blev 1 oktober 1783 på Bragernes gift med» Alhed Stillesen (1765 Bragernes-1834 Sundland i Strømsgodset), dtr. av apoteker Christen STILLESEN og 1. hustru Gjertrud Gad. Deres to sønner var den ugifte, kjente botaniker Christen Smith og kaptein Gabriel Smith, som i ekteskap med Petronelle Bang fikk datteren Elisabeth Falsen Smith, som ble gift med Bodvar Frederik Joannes Brochmann, og sønnen Gabriel Smith, havnedirektør, hvis sønn med Henny Lucie Roggen fra Bergen var den ETTERRETNINGSSJEF Gabriel Smith, som i likhet med Brochmann omtales her like nedenfor under kommentaren til Rørholt:1990! Og ovennevnte Anders Smith født 1755 hadde altså en bror, Peder Høeg Smith til Herstrøm (1769 Smithestrøm gård-1812), som ble gift med Antonette Elieson (1767 på gården Lille Tune-1801 Herstrøm gård) (mor: Else Catherine Sverdrup), hvis sønn Elias ELIESON SMITH (1788 Smithestrøm gård, Drammen-1861 Bærum) i ekteskap med Karen von Cappelen (1789 Bragernes-1863 Cha.) ble far til bl.a. Antoinette Johanne SMITH (1811 Bragernes-74 Buskerud), som ble gift med John Collett (1807-91) til Buskerud hovedgård. Også dette ektepars sønn, godseier Albert Peter Severin Collett, omtales under nettopp nevnte litteraturangivelse Rørholt:1990! 🔻NB 1: Fru Colletts søster, Louise Augusta Smith (1829 Cha.-68 sst.) ble gift med Carl Wilhelm Sørenssen (1832 Cha.-94 Lillesand) (fortsettes – om Koht og atter frimurere).
  • Kjelstrup, Fritz: Artiklene «Møtet med Tvedestrand • Her er det ingen løytnanter, hverken husarer eller dragoner» og «Fra Harz over Tvedestrand til Haukeli», i: «Dengang på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 21-24 og 25-. S. 25: «…min mormor, Elisabeth Ahrendts (1861-1924). / Hun var en prestedatter fra Harz i Tyskland og gift med middelskolebestyrer Harald Hovind (1851-1934) i Tvedestrand. De traff hverandre da han noen år var lærer ved en privatskole i nærheten.» S. 21: «Slektskapet med Douglasfamilien som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben, ga den store prestefamilien i Harz romsligere forhold enn den ellers ville hatt.» S. 22: «Hun kom til Tvedestrand i 1882. To år senere fulgte søsteren Gretchen etter. Hun ble Mads Henrik Smiths brud, og enda litt senere fulgte en tredje søster, gift med Jørgen Smith, bror av Mads Henrik. Alle tre bryllupene sto i Tyskland, i Niederløssnitz. Oldemor kom til Tvedestrand ved hver barnedåp i årene fremover, og dem ble det mamge av. Det første barnebarnet ble døpt i vann fra elven Ilse i Harz. Den gang kom hun vinterstid og ble hentet av sin svigersønn Harald i slede fra Arendal… // Til bryllupet for Mads Henrik og Gretchen 22. sept. -84 hadde bestemor skrevet sang. Den henspilte på Smithe-skutene i havnebassenget…» S. 23: «Det var et minne om svunne dager da admiral prins Heinrich av Preussen kom på flåtebesøk til Arendal sommeren 1903 og sendte bud på bestemor. Hun kom om bord på visitt. Admiralen mintes hennes avdøde bror, som han hadde vært sammen med som kadett. … / I 1917 døde oldemor, Gertrud Ahrendts f. Douglas. Hun var enke nå, og hadde flyttet [s. 24:] til en av sine døtre Smith, på Hisøy.» – I samme årbok finnes en artikkel «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya» av Øivind Bjorvatn: Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn».
  • Lassen, Wilhelm: «Norske Stamtavler», 1. bind (1868), «Familien Aall».
  • Njølstad, Olav: «Jens Chr. Hauge – fullt og helt» (2008).
  • Reid, Margaret og Leif C. Rolstad: «April 1940 • En krigsdagbok • Margaret Reids dagbok utgitt av Leif C. Rolstad i samarbeid med Blanche Larsgaard og Arvid S. Kapelrud» (1980). Med et forord ved prof. Magne Skodvin (s. 7-9). S. 20: «Mandag 8. april kl 1500 hadde kaptein Rolstad igjen tatt over som vakthavende i generalstaben… / Rolstad ble orientert av generalstabssjefen, oberst Hatledal, om hvorledes det var gjort iherdige forsøk i flere dager på å få iverksatt mobilisering. Obersten regnet med at situasjonsutviklingen siste døgn ville tvinge frem en regjeringsbeslutning om dette meget snart — især som følge av de britiske minelegginger i norske farvann dagen før… / Siden vakthavendes plass var der adjutanten til Kommanderende General (KG) holdt til, fikk Rolstad fra kl 1700 selskap av Anthon B. Nilsen som var KG’s adjutant. På det tidspunkt forelå følgende foruroligende meldinger: / — Fra Utenriksdepartementet om tysk marsjkolonne på 60 km mot Sønder-Jylland og tysk transportflåte [!] som hadde lagt ut fra Stettin. / — Tyske soldater fra tysk skip som kom i land til Lillesand og Kristiansand S. De erklærte at de skulle til Bergen for å hjelpe mot britene, etter oppfordring fra den norske regjering. / De to offiserene mente at [«dette» kursivert:] dette iallfall måtte føre til en øyeblikkelig beslutning om mobilisering. Kommanderende General [Laake] kom akkurat da innom kontoret og ble forelagt meldingene. Han ga uttrykk for at han kjente dem alt og hadde drøftet dem med Kommanderende Admiral (Diesen). Han la til: ‘Dette må være noen skip som er kommet på avveier!’ / Nilsen og Rolstad var lamslåtte — dette var ikke til å tro! / De viktigste etterretningskilder for Generalstabens vakthavende offiser var meldingene fra vakthavende i Admiralstaben og i Utenriksdepartementet. Sistnevnte var Henrich Broch [!], utenriksminister Kohts personlige sekretær. Han og Rolstad var gamle venner fra Krigsskolen og hadde ingen problemer med å forstå hverandre.» Hevder Rolstad (?), men uten å slutte hverken det éne eller andre om Koht og/eller Broch. Om sistnevnte opplyser «Hvem er Hvem? 1955», s. 87: «BROCH Henrik Andreas, sendemann, Rio de Janeiro, f. 20. febr. 1909 i Vang, Hedm., sønn av nedenn. hoffsjef Peter F[redrik]. B[roch og Elisabeth RUSTAD, dtr. av hoffsjef Fredrik Frants Michael Wilhelm Rustad og overhoffmesterinne Marie Magdalena SCHOU: se genealogi «Egeberg» ovenfor, om enn den nøyaktige forbindelsen der ikke er klargjort ennå]. Gift 1935 Fanny Paus, f. 20. juli 1911, dtr. av direktør Nicolay P., f. 1885 og Else, f. Paus, f. 1885. / Fransk st. 1927, off. 1930, asp. pr. Utenriksetaten 1936. Løytnant i ingeniørvåpenet 1930, ved Hordaland inf.reg. 1931, avskjed 1939. Sekr. i Utenriksdept. 1931, sekr. Grønlandsdeleg. Oslo og Haag 1931–33, sekr. leg. London 1933, Utenriksdept. 1934 [!], Utenriksmin. priv.sekr. 1935 og 1939, sekr. Handelsdept. 1940–45, byråsjef Utenriksdept. 1945, ambassaderåd i Stockholm 1846, sendemann Rio de Janeiro siden 1951, tillike akkred. Bogota og Caracas.» Flere ordener, og Deltagermedaljen. Dette må være den vakthavende på Chifferkontoret til Utenriksdepartementet som jeg har forsøkt å «sirkle inn» under omtalen av minister Scheel i Berlins  telegram av 8. april i genealogi «Scheel (Scheele)», i kommentarene til «Undersøkelseskommisjonen av 1945» i litteraturlisten: se dér samt bemerk:🔻NB 1: Fanny Paus (1911-99) var altså svigerdatter av Peter Fredrik Broch (1879-1973), som fra 1945 til  1954 var hoffsjef, men som i 1905 var premierløytnant ved Dragonene og adjutant ved 2den Brigades stab (mor: Elisabeth Bergendahl) og (~ 19.  okt. 1905) Elisabeth Rustad (1883-1966), dtr. av sjef for det kongelige norske hoff og tjenestegjørende hoffmarskalk, ordenssekretær og seremonimester, Fredrik Frantz Michael Wilhelm RUSTAD (1852-) (mor: Henriette Bendicte Christiane Dorothea Løvenskiold [1819-88]), og (~ 1880) Marie Magdalene Schou (1859-), overhoffmesterinne ved det norske hoff. Elisabeth Rustads søster, Benedicte Rustad (1886-1976) ble gift i 1911 med skipsreder Thomas Fearnley (1889-1961), sønn av hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841-1827) og Elisabeth Young (1854-) og bror av godseier Nils Olav Young Fearnley (1881-), som i 1906 ble gift med Ingeborg Heiberg (1884-), dtr. av konsul Axel HEIBERG (1846-), medeier i Ringnes Bryggeri, og (~ 1873) Ragnhild Meyer (1849-), dtr. av godseier, rittmester Thorvald MEYER (1818-1909) og Annichen Mathea Tofte (1821-1900): Jfr. genealogi «Scheel (Scheele)» under «Litteratur», hvor det i kommentaren til Hambro:1947 siteres også fra en annen bok, nemlig Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutgaven av 2015), bl.a. s. 193f: «Mandag 11. august møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før.» (Se kommentar til Rørholt:1999 nedenfor, nemlig Paus- og frimurergenealogi under NB 2 og om slektsforholdene til Fanny Broch født Paus under NB 3.) S. 27: «[Overskrift:] Krige eller overgivelse? / 10. april / På Elverum fikk man vite at Utenriksministeren skulle ha gitt ordre [! noe han slett ikke hadde myndighet til å gi] til innstilling av ilden ved Midtskogen, visstnok fordi en tysk forhandler skulle passere. / Kaptein [Leif Crawford] Rolstad skriver i sin rapport: / ‘Ca. kl 0200 fikk jeg i oppdrag av Generalstabssjefen å få tak i Utenriksminister Koht (han skulle være på Lærerskolen på Elverum). Jeg snakket med statsråd Kohts sekretær, løytnant Henrik Broch, i telefonen. Etter en tid fikk han tak i Utenriksministeren. Samtalen mellom Generalstabssjefen og Utenriksministeren dreiet seg om hvorvidt kampene på Midtskogen burde fortsette eller ikke, og hva som skulle gjøres hvis vi ikke [!] holdt tyskerne på Midtskogen – detaljene husker jeg ikke [!].’ / Rolstad fikk snakket en del med Henrik Broch, som orienterte om hvorledes det ble forhandlet med tyskerne – og om Utenriksministerens engstelse for at forhandlingene skulle kullkastes hvis norske kamphandlinger tok overhånd. Broch var nokså fortvilet og antydet at han ville ‘rømme’ for å slutte seg til de kjempende. Han gjorde det også noen dager senere – antagelig med Kohts tillatelse.» – Jfr. ovenfor om Midtskogen under Jacobsen:2016 (hvor merkelig nok Alf R. Jacobsen ikke nevner Kohts privatsekretær Broch uttrykkelig ved navn – men han beskriver levende Kohts ureglementerte, passive «krigsinnsats», etter at krigshandlingene – de virkelige kampene –  var kommet i gang, nå også på norsk side – i Kohts umiddelbare nærhet)!
  • Rørholt, Bjørn A. i samarbeid med Bjarne W. Thorsen: «Usynlige soldater • Nordmenn i Secret Service forteller» (1990). S. 23f (hvor kapittelet «Et norsk etterretningskontor blir til» innledes slik; – fete typer ved A.S.): «Sammen med andre norske skip ankret tråleren ‘Honningsvåg’ opp på Torshavn red torsdag 13. juni. Et av de andre skipene var ‘Fridtjof Nansen’ med admiral Diesen og utenriksminister Halvdan Koht om bord. Under oppholdet på Færøyene fikk Sverre [Midtskau] anledning til å forklare sin plan [om å – s. 23: – ‘danne en norsk etterretningstjeneste med norske agenter som skulle operere i Norge og gi rapporter pr. radio til våre allierte’] for utenriksminister Koht, som straks så dens muligheter. / Sverre og Bjørn [Holtedahl] ble innrullert i de norske styrker. Men Koht hadde ikke glemt etterretningsplanen. Allerede 21. juni ble Sverre innkalt til London for å skrive ned sin plan i detalj. Koht fulgte selv interessert med i arbeidet. Det ble opprettet et nytt kontor, Utenriksdepartementets [!] etterretningskontor eller UD/E med Sverre som sjef og eneste ansatte. / Sverre mente man måtte søke samarbeid med SIS hvis man ønsket hjelp til å drive etterretningsarbeid på Norge fra britisk territorium. / Koht nølte ikke med å søke Anthony Eden, som da var forsvarsminister i England. På den måten ble saken taklet fra toppen, og dette var begynnelsen til en britisk-norsk etterretningsallianse, som skulle komme til å vare gjennom hele krigen.» Men bemerk, dessverre, hvordan Koht, da han mistet sin sekretær og «medarbeider»,  ikke evnet å bære byrden av hemmelig kunnskap og snart plapret i vilden sky om også nettopp etterretningstjenesten i flere av sine brev til den av regjeringen «bortviste» Unni Diesen, ja, se under «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941» i genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis (etter litteraturlisten, eller egentlig: som et tillegg til denne), og se særlig (!) Kohts brev av 25. oktober, som det kommes nærmere inn på her avslutningsvis i nærværende kommentar. – S. 25: Kapittelet «I åpen båt over Nordsjøen» handler om den senere kontreadmiral Danielsen, som også omtales her ovenfor i genealogi «DE BESCHE (som et tillegg til TRANE)» og i genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten, under kommentar til Thorbjørnsen:1966. Men altså: s. 25: «Den siste dagen av den historiske evakueringen fra Dunkerque — den 3. juni — foregikk også en annen sjømannsbragd av klasse, om enn i meget mindre målestokk. Den dagen stakk en åpen snekke i all hemmelighet til havs fra et lite sted utenfor Farsund. Foruten proviant og brennstoff for Marna-motoren hadde den bare en eneste mann om bord. Det var en høyreist kar med ørnenese og havblått sjømannsblikk ved navn Edvard Christian Danielsen. I sin sjømannssekk hadde han stuet en pent sammenlagt kommandørkapteinsuniform. Det var bris fra nord, og det passet den ensomme sjømann bra. Han landet på Englands nordkyst nesten tre døgn senere. / Bragden ble ikke notert av mange, og det var heller ikke meningen. Men sjøreisen fikk konsekvenser for etterretningstjenesten.» (Som det vil kommes nærmere inn på her nedenfor, skulle han bli den første agent for den norsk-engelske etterretning i Norge.) S. 31: «I Førre i Jøsenfjord lå fortsatt konsul Spence og andre fra det britiske konsulatet i dekning. Haugesund-gruppen satte sin ære i å få dem hjem. Den 5. juli sto en skøyte vestover fra Bremnes. Den landet velberget på Shetland. Et par dager senere gikk en ny transport, fiskekutteren ‘Nordlys’. Foruten rittmester [Bjart] Ording [kong Haakons adjutant og fetter av Arne ORDING] var Bernhard Haavardsholm med. Han var styrer ved Ryfylke Folkehøgskole, og kom senere til å arbeide både for SIS og SOE.» Og nettopp denne BERNHARD HAAVARDSHOLMs  dekknavn – «Jensen» – samt stilling i Norge med mere (!) røpet Koht for sin brevvenninne: se hans forrykte og dåraktige – eller rett og slett forræderiske – brev av 25. oktober 1940: «…besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) Håvardsholm het no forresten Jensen, og hadde lagt seg til bart.» S. 32: «‘C’, sjefen for SIS, Stewart [Graham] Menzies [1890 London-1968 sst.], så høytidelig ut, men også underfundig. Han konsulterte et ark han hadde i hånden: ‘Den norske eksil-utenriksminister, Hans Eksellense Halvdan Koht, har avlagt visitt hos Mr. Anthony Eden. Saken er at noen norske offiserer har organisert en etterretningstjeneste som skal sende offiserer med radio tilbake til Norge. De vil ha med seg kortbølge radio og sende oss løpende informasjon. De søker samarbeid med oss, og de vil bruke vår sentralstasjon. / De ønsker et lynkurs i spionasjearbeid. Første pulje skal etter deres planer dra tilbake til Norge 1. september. Jeg har møtt deres sjef, løytnant Sverre Midtskau, men jeg brukte ikke mitt eget navn. Dere bør heller ikke det. Karene skal til Norge og kan bli tatt og torturert.» S. 36: «I ettertid er det slått sprekker i påstanden om at norsk hemmelig etterretningstjeneste ikke eksisterte før siste krig. / I Admiralstaben i Oslo meldte det seg 3. september 1939 til tjenesten en kapteinløytnant (reserve) i Marinen ved navn ⛔️Gabriel Smith, født 29. september 1893 for daværende kommandørkaptein Edvard Danielsen. … / Etter råd fra Danielsen, som kjente ham, ble han beordret som sjef for etterretningen i Admiralstaben, en stilling som passet ham utmerket. Det var denne Mr. Smith Commander Newill kalte den viktigste mannen i Norge. // Hele tiden betraktet han seg selv som tjenestegjørende i den kongelige norske marine og fortsatte å anse kommandørkaptein E.C. Danielsen som sin nærmeste overordnede. Han tok Danielsens ordre [s. 37:] om å bli igjen i Norge helt bokstavelig og avventet med spenning hva som skulle skje. // Så skjer det utrolige: Danielsen dukker selv opp i Oslo med sender, sendeplan og chiffermateriale! / I sine opptegelser for 7. juli 1940, forteller Gabriel Smith om gjensynet med Danielsen.» – I 1923 hadde Smith blitt gift med Greta Henrietta Hellborg (1901 Göteborg-) ifølge «Hvem er Hvem? 1948», som også opplyser (fete typer ved A.S.:), at han ble «Sjef for Admiralstabens etterretningskontor 1939, leder av Marinens etterretningstjeneste i Norge 1940-41, i London 1941-42, sjef for avd. for Handelsflåtens selvforsvar 1942-44, sjef for Marinens intendantur 1944-45. / Form. vpl. sjøoff. for. [!] 1934-45 og siden 1946.» Hans foreldre var havnedirektør Gabriel Smith (1853 Molde-1934) og (~ 1881) Henny Lucie Roggen (1858-1936), dtr. av Danchert ROGGEN (1823-1908) og Emilie Elisabeth Falch (1833-1904). Hans far var således en bror av Elisabeth Falsen Smith (1855 Molde-1915), som i 1878 i Oslo ble gift med Bodvar Frederik Johannes Brochmann (1852-1930) (mor: Sara Jessine Daae Broch [1811-81], hvis brorsønn Henrik Andreas Broch ~ Elisabeth Bergendahl!), hvis sønn Christen Smith Brochmann (1889-1923) ble gift i Trondheim i 1918 med Marie Brinchmann (1898 Trondheim-1977), dtr. av Christopher BERNHOFT BRINCHMANN (1866 Trondheim-) og Florry Marie STEVENSON (1873-), og hvis sønn Georg Jacob Brochmann (1894-1952) ble gift i 1919 med Hjørdis Østbye (1894-), dtr. av stasjonsmester Einar ØSTBYE (1866 Rakkestad, Østfold-) og Helga Haugen (1868 Fet, Akershus-) og mor til Caspar Brochmann, som i 1955 ble gift med ⛔️Ellen Boman Hansen, eier av Hotel Continental i Oslo, som hennes besteforeldre Christian HANSEN fra Oslo og Caroline Boman fra Sverige hadde kjøpt i 1909. – I genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn» har jeg gjort forsøk på å «sirkle inn» visse personer, som kan ha hatt med min fars hittil nesten helt ukjente etterretningsvirksomhet å gjøre. Og nettopp Ellen Brochmann, vet jeg, og min far, Vilhelm Scheel (1913-75), kjente hverandre. På Theatercaféen fikk han alltid det lille , runde bordet, som fru Brochmann gjerne brukte selv, like under podiet, hvor Thommesen spilte på piano. Og mye kan forklare dette bekjentskap, kanskje også en viss familiær sammenheng…mellom fru Brochmann og hennes fjerne slektning Gabriel Smith…og kanskje også dette, at fars første kone, Eva Thorn (1918-), som far giftet seg med i Stockholm i 1942, skjønt ekteskapet ble oppløst allerede i 1946 og hun giftet seg om igjen – stadig i Stockholm – den 31. januar 1948 (skilt i 1976) med oberst i flyvåpenet, Emil Mickael Dons Erla (1919-80), som hadde vært krigsflyver på Vestfronten og i 1964 ble sjef for luftkommando Sør-Norge, og hvis farmor, nemlig, Michaelowna Emilie Fredrikke Dons (1841 Hamnvik-1918 Oslo), var en søster av den Ingeborg Anna Dons (1827 Hamnvik-1907 Oslo), som i ekteskap med distriktslege Ove Guldberg Høegh (1814 Solør-63 Trondheim) ble svigermor til godseier Albert Peter Severin Collett (1842 Buskerud gård, Modum-96) gjennom datteren Nanna Collett født Høegh (1854 Stangnes, Trondenes, Troms-1921 Oslo). Nå nedstammet Collett – gjennom sin mor, Antoinette Johanne SMITH (1811 Bragernes-74 Buskerud gård) – i likhet med ovennevnte etterretningssjef Gabriel Smith – fra Gabriel Smith til Smithestrøm gård (1718 Bragernes-69 sst.) og Petronelle Margretha HØEGH (1731 Cha.-78 Bragernes), som omtales her ovenfor i litteraturlisten under Juel:1934! Kanskje relasjonene her synes noe «fjerne», fra en hotelleier til etterretningssjef Smith, men det er dog FLERE forhold som bør vektlegges i denne forbindelse: 🔻NB 1: Men for først å gjøre unna nok et «fjernt» forhold, kan det her gjøres oppmerksom på, at det ovenfor snakkes om to (sannsynligvis!) forskjellige slekter Høegh. Ovennevnte Nanna Collet født Høegh ble mor til Axel Collett, som ble gift med Lucie Trozelli Krefting (hvis datter og svigersønn Mustad var venner av Vilhelm Scheel: se neste NB), og Nanna Høeghs besteforeldre var Niels Høegh (1734-1806), sogneprest til Skedsmo, titulær professor 1783 (og 1. hustru – av 3 – Helene Margrethe Birgitte Ramshardt), sønn av enkemann, kjøpmann og bedemann i Horsens, Jørgen Pedersen Høg (1683-1751) og (~ 1724) Leene (Helene, Elena) Dorthea Guldberg (1698-1742), som også var foreldre til den danske (og norske) statsminister Ove HØEGH-GULDBERG (1731-1808), som ble gift i 1762 og 1769 med to søstre Nørlem. Leene Guldbergs eldre bror, parykkmaker i København Dines Hansen Guldberg (1669-97), var i ekteskap med Lisabeth Hansdatter far til Jacob Dinesen Guldberg (ca. 1695-1728), amtsforvalter i Nyborg, som i 1725 ble gift med Anna Beata Scheel (1705-39), dtr. av Henning Scheel til Tiselholt og (~ 1701) Anna Kirstine Trochmann (~ 1719 Daniel Kellinghusen) og gift 2. gang i 1730 med sogneprest Hans Sørensen Lemming (1707-88) (~ 1741 Anna Eleonora Schaarup): se Lemming-genealogi under artikkelen «Scheel (Scheele)», hvor det også fremgår, at Anna Beata Scheel i sitt første ekteskap ble mor til Anne Elisabeth Guldberg (1728 Nyborg-59 Jelling, Tørrild, Vejle), som i 1750 ble gift med Poul Pedersen Wedel (1724-82), sogneprest i Jelling: se Paul Nedergaard: «100 danske præsteslægter» (Kbh. 1954), stamtavlene 94 («Vedel (Wedel)» og 101 («Guldberg»). 🔻NB 2: Ovennevnte Helene Margrethe Birgitte Ramshardt var også mor til Helene Dorothea Høegh (1765 Hvaler-1801 Elverum), som i ekteskap med sogneprest til Elverum, Hans Gude (1754-1817), ble mor til Nicoline Christine GUDE (1793-1855), som i 1812 ble gift med Ole Olsen Øvergaard (1788-1835), eldste sønn og arving av storgården Gaarder, sønn av Ole Olsen ØVERGAARD (1763-1822) og (~1785) Kirsti Alme (1764 Alme-1810). Broren Hans Øvergaard (1795 Elverum-1840), offiser, stortingsmann og Elverums første ordfører, ble i 1829 gift med Minda Constance Sophie Malthe (1804 Skien-53), dtr. av byskriver Christopher MALTHE og Louise Alexandrine Aimée Vedastine le Normand de Bretteville (1773 Calvados-1862 Cha.), stuepike hos prinsesse Caroline Wilhelmine av Danmark. Deres sønn var høygradsfrimureren Alexander Bretteville Øvergaard (1836 Elverum-1923), generalmajor, sjef Trondhjemske brigade, som den 17. mars 1873 ble innviet i VII. grad i Den Norske Provinciallogen i Christiania, som i 1891 ble opphøyet til Den Norske Store Landsloge. 1896 ble han frimurer av XI. grad og fra 31. jan. til 13. des. 1916 var han Trondhjems Provincialloges første Provincialmester! Fru Minda Øvergaard hadde en søster, Johanne Vedastine Malthe (1799-1853), som ble gift med generalmajor Fr. Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Cha.), hvis datter, Antoinette Wilhelmine Vèdastine Aimee Sørenssen (1829-54) ble gift mef Baldur Fridjof Nansen (1817 Egersund-85 Cha.) (~ 2° Adelaide Johanne Thekla baronesse Wedel Jarlsberg [1821-77], mor til den berømte polfarer (osv.) Fridtjof Nansen)! Og hvis sønn, Christian Malthe Sørenssen (1832 Cha.-1924 sst.), byskriver i Christiania byrett, også var høygradsfrimurer: 1882-99 var han Ordførende Mester i St. Johannes logen St. Olaus til den hvide Leopard samt 1913-17 den første O.M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen med Sverige. Han var gift med Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (1860 Cha.-1942 Asker), dtr. av Bertram DYBWAD og Elise Lange samt ~ 1° Johannes Michael Holmboe (1844 Tromsø-1918 sst.). – Ovennevnte Fr. MOLTKE SØRENSSEN var en sønn av Christian Sørenssen (1765 Kristiansand-1846 Våler) og Antonette Wilhelmine v. Fangen (1774-1833) (mor: Karen Brochmann), hvis bror,  Niels Berner Sørenssen (1774-1857), i ekteskap med Elisabeth Dorothea Weidemann (1787-1866) (mor: Maria Sommerfeldt) ble far til justisminister Aimar August Sørenssen (1823 Cha.-1908 Gipsund, Rygge). Han var gift med Else Petrine Paulsdatter Gudmundsen (1825-1911), hvis sønn, oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947 Horten), ble gift med Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Cha.), den senere utenriksministers søster, og hvis datter, Augusta SØRENSSEN, ble gift med Christian Wille (1846-1904), lege.🔻NB 3: Ovennevnte Axel Collett (1880-1968) (~ 2° Valborg Marie OULIE HANSEN) og 1. hustru Lucie Trozelli Krefting (skilt i 1933) hadde 2 sønner og 3 døtre. Den eldste datteren, ⛔️Märtha Cathrine (Cath) COLLETT (1916-) husker jeg fra min barndom, hun snakket svensk-norsk, var svært pen og gift med ⛔️Trygve Kristen Peter Mustad (1914-73). Dette ektepar var venner av min far og mor, og Mustad var altså på fars alder, da Vilhelm Scheel var født bare året før ham, i 1913. Den mellomste datteren, Brita Lucie COLLETT (1917-98), var gift med dr. med. Bernhard Cathrinus Paus (1910-99), overlege og «Stormester og Høyeste Styrer» i Den Norske Frimurerorden fra 19. mai 1969–29. mai 1990 (han etterfulgte høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe [som dog døde så sent som i 1980; heller ikke Paus var stormester til sin død]). Og den yngste datteren, Gurli Anne Marg. COLLETT (1818-2008), var gift med frimurersjefens bror, Vilhelm (William) Christian Paus (1915-), som også hadde en søster, Inger Helvig ØDEGAARD PAUS (1909-94), som i 1937 ble gift med overrettssakfører Jens Christian Rogstad (1909-94) (mor: Anna Øgle). Deres foreldre var Nikolai Nissen Paus (1877-1956), som også var høygradsfrimurer – av XI. grad – og lege (kirurg), og (~ 1907) Sofie Amalie Brandt Ødegaard (1881-1951), dtr. av oberst og frimurer av XI. grad (han tilhørte Det Høye Råd) Vilhelm Christian Marius ØDEGAARD (1848-1938) og Inga Hedvig Holst (1853-1916), dtr. av trelasthandler, skipsreder og stortingsmann samt ordfører i Moss, Frederik Julius HOLST (1818–65). Obersten hadde også en datter, Caroline Dorothea Holst Ødegaard (1877 Moss-), som i 1907 ble gift med Lorentz Christian Eger (1875 Cha.-), hvis mor var Anna Marie Wessel-Berg. – Kirurgen Nissen Paus var også direktør ved Vestfold Fylkessykehus og president i Norges Røde Kors, og han var «Stormesterens Stattholder», dette tredje høyeste verv i det norske frimureri; og hans foreldre var Bernhard Cathrinus Pauss (1839-1907), eier av Nissens Pigeskole, og 2. hustru Anna Henriette (Jette) Wegner (1841 Frogner hovedgård-1918), hvis mor, 🦶🎵Henriette Seyler (1805-75), var en ætling av slekten SCHELE I HAMBURG: Jfr. følgende lenker i forbindelse med Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) (se genealogi «Scheel (Scheele)» og – først og fremst – Wikipedia-artikkelen «Scheel»), datter av Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre, og (~ 1783 i Itzehoe) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers: I 1805 ble hun  gift med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (mor: Marg. Elis. von Laurence), hvis helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea freiin (baronesse) PECHLER v. LÖWENBACH (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie KORFEY [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend [!], som i 1676 ble gift med Nicolaus v. BRÜGGEMANN [gift 1. gang med Gisella HAUSMANN, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck , ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under Wikipedia-artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechler v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester der, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester, og ved 1. borgermester Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus».🦶🎵 – Skolemannen Pauss hadde 1. gang  vært gift med Augusta Thoresen, dtr. av Hans THORESEN (fra Degrum i Enebakk) og Anna Ramstad, etter hvem en sønn av 2. ekteskap, industrilederen Augustin Thoresen Paus (1881-1945), ble oppkalt. Augusta Thoresens familie har nok ikke noe å gjøre med slekten Thoresen fra Tjømø: se genealogi «Butenschøn», og da særlig litteraturlisten under Mohr:1981 (en stamtavle Thoresen av Tjømø!) for å kunne se den genealogiske forbindelse mellom slektene Paus/Collett/Mustad/Hovind/Ahrendts/Smith (Smith av Tvedestrand) og Thoresen (Thoresen av Tjømø). – Og her kan dessuten bemerkes, at det nok må være av en viss betydning for forståelsen av SAMMENHENGEN MELLOM DEN FRIMURERISKE LEDELSE OG EN VISS SVENSK-TYSK ORIENTERING (som ennå ikke er utdypet tilstrekkelig, om enn også dette forhold berøres i genealogi «Butenschøn») – OG KANSKJE OGSÅ SELVE ETTERRETNINGSVESENET UNDER KRIGEN, at Cath Colletts ektemann, T.K.P. MUSTAD, var en sønnesønn av Hans Mustad (1837-1918), fabrikkeier (fiskekroker), og Klara Laurense Marie Henriette Hovind (1848-71), hvis bror, Harald Olaf Carl Hovind (1851-1934), middelskolebestyrer i Tvedestrand, var gift med Anna Elisabeth Ahrendts (1861 Brumby, Harz i Sachsen-1924 Tvedestrand), en prestedatter fra Harz (hvis mor, Maria Johanna Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Arendal], var av den Douglasfamilie som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben), og derved besvogret med de to brødre SMITH (Smith av Tvedestrand): 1) skipsreder Mads Henrik Tybring Smith (1861–1920), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som ble gift den 22. sept. 1884 i Niederlößnitz (Radebeul – nord for Dresden) med Minna Maria Margrethe (Gretchen) Ahrendts (1862 Brumby-1940 Arendal [som forresten er en lun havn p.g.a. de to utenforliggende øyene Hisøy og Tromøy]) (hvis datter Edle Smith ble gift med Ole Jacob Mørch); og 2) Jørgen Smith (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), tysk konsul i Arendal og skipsreder, som gikk konkurs, og som ble gift med Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy) (hvis datter Gjertrud Maria Eleonora [Lolla] Smith [1898 Risør-1973 Hisøy] ble gift med skipsreder Søren Brynjulf Sørensen [1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972 Hisøy], hvis søster Aagot Sørensen [1887-1971] ble gift i 1903  med skipsreder Peter Dedekam [1874-1957], hvis datter Anna Sophie DEDEKAM [1913-] [som ble skilt i 1958] ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister Jens Christian Hauge [1915-2006] i dennes 1. ekteskap [han ble 2. gang gift i 1958 med Liv Elisabeth Sjøberg født Grannes], leder av Milorg ved krigens avslutning, som Hjemmefrontens leder [og frimurer!] Paal BERG ville ha «med som sin nærmeste medarbeider da han skulle danne regjering etter frigjøringen. Men Berg møtte motbør og trakk seg raskt. Einar Gerhardsen tok over, og han bad Hauge være sekretær for ham i stedet, etter anbefaling fra arbeiderpartifolk som Hauge hadde fått et nært forhold til under krigen. De to fant hverandre.» Ifølge «Lange, Even. (2009, 13. februar). Jens Chr Hauge. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 19. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Jens__Hauge» [se  Even Lange om Jens Christian Hauge]): Se atter genealogi «Butenschøn»; – og Kjelstrup:1995 her ovenfor. – Brødrene Smiths eldre søster, Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), ble gift i 1879 i Tvedestrand med grosserer Jakob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911), og deres farbror, skipsreder og skipsbygger Johan Andreas DEMANT SMITH (1836-1912), ble gift i Kristiansand i 1867 med Johanne Dorothea WIESE, født i Bergen i 1846 og senere svigermor til bl.a. Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939). Forøvrig hadde Jens Chr. Hauges svigerfar, ovennevnte skipsreder Peter DEDEKAM, en eldre søster, Helene Agnethe Dedekam (1871-), som i 1897 ble gift med legen Christen Boe (1868-), sønn av overrettssakfører Carl Anton BOE (1837-92) (og Marie Christine Flørenæss [1840 Porsgrunn-1925]), hvis bror, Christian Theodor Boe (1838-1927), i ekteskap med Johanne Amalie Lund (1843 Arendal-1919) hadde flere barn, hvorav Helene BOE (1874 Hisøy-1857) ble gift i 1895 med Theodor Christian STOUD PLATOU (1857-1942), byråsjef i Finansdep. 1886, fylkesmann Buskerud 1902-28, hvis søster Louise Cathrine Platou ble gift med Fredrik Emil INGSTAD: se genealogiene «Scheel (Scheele)» – under Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-) – og «Butenschøn» – under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), NB 10.🔻NB 4: Den ovenfor – under kommentaren til Reid:1980 – omtalte Fanny BROCH født Paus (1911-99) var en datter av Isak Nicolay NISSEN PAUS (1885 Drammen—1968) (~ 1910 på Bygdøy med Else Margrethe PAUS fra Skien), sønn av skipshandler og skipsreder i Svelvik, Ismar Mathias Paus (1835-1907) (og Sina Mariane Høeg), hvis bror var den i NB 3 omtalte eier av Nissens Pigeskole, Bernhard Cathrinus PAUSS!🔻NB 5: Ovennevnte Marie BROCHMANN født Brinchmann (1898-1977) ble gift 2. gang med Thomas Prom Fearnley (1888-1969), som 1. gang hadde blitt gift i 1917 med Charlotte van SEVEREN (1895-), og som var en sønn av Thomas Fearnley (1855 [1851?]-1917) (mor: Cathinka Ovidia Grønvold, dtr. av Fridrich Helle v. Grønvold [1814-80] [farmor: Justine Catharina v. REICHWEIN] og 2. hustru Maren Lorentze FLOR, dtr. av generalauditør Jens v. Flor), dir. for Livsforsikringsselskabet Gjensidige, og Bergliot Prom (1858 Bergen-).🔻NB 6:  Gabriel Andersen Smith (mor: Antonette Gabrielsdatter Bruun) var en sønnesønn av det ektepar Lauritz Lauritzøn og Anna Mortensdatter SAND, enke etter Truels Olufssøn STRANGER (jfr. genealogi «Vogt»!), som omtales i nylig nevnte litteraturhenvisning Juel:1934; og dessuten kan det også nevnes her, at ovennevnte grosserer Jacob Christian Vetlesen Prebensen (1851-1911) var en yngre bror av Nikolai Christian Grove Prebensen (1850 Risør-1938 Hisøy), som var stortingsrepresentant for Hammerfest, Vardø og Vadsø 1892-94 og for Arendal (!) og Grimstad 1904-06, og i 1905 var han formann i spesialkomiteen som skulle forberede opprettelsen av et eget norsk konsulatvesen, hvorfor han kom til å spille en fremtredende rolle under unionsoppløsningen, som følgende Wikipedia-artikkel uttrykker det; dessuten ble han 1906 norsk minister i St. Petersburg, men trådte tilbake da bolsjevikene kom til makten i 1917: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Prebensen. I 1876 ble han gift i Kristiania med Kirsten Diriks (1853-78 Madeira), dtr. av fyrdir. Carl Fredrik DIRIKS og Kirsten Sophie Stabell. Ingen barn, men i 2. ekteskap fikk han 5 barn, nemlig med Kristine Elisabeth Heuch 1859 Kra.-), som han giftet seg med i 1881, dtr. av fogd Fredrik Høegh Guldberg Heuch (1827-1900) og Martine (Thina) Stabell (1833-1919). Datteren Kristine Elisabeth Prebensen (1885 Askim-) ble gift i Arendal den 1. mars 1906 med ingeniør Hartvig Irgens (1874-), sønn av brigadelege Johan Andreas IRGENS (1842-1910) og Hanne Dedekam Kallevig. Avslutningsvis kan nevnes at disse to brødre (som tilhørte en søskenflokk på 11 barn) hadde en søster Andrea Ragnhilda (Hilda) Prebensen (1846 Risør-), som i Risør ble gift med premierløytnant Gustav Adolf Sommerfelt (1836 Lillehammer-1910), oberst, kammerherre og sjef for Krigsskolen i Kristiania, sønn av sogneprest og botaniker Søren Christian SOMMERFELDT (1794-1838) og Jørgine Marie Krohn (1800-1889). Deres datter Dagny Sommerfelt (1870-) ble gift i Kra. i 1894 med lege Per Egeberg Giertsen (1865-), priv. praksis i Oslo, kaptein i armeens sanitet, sønn av skolebestyrer Fredrik GIERTSEN (1831/32-84) og Augusta Egeberg (1838-1916): se genealogiene «Egeberg» og «Scheel (Scheele)»; og sønnen Søren Christian Sommerfelt (1877-), infanterikaptein, overrettssakfører, ble gift i Fredrikshald i 1902 med Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-), dtr. av sorenskriver Nicolay Ludvig NICOLAYSEN (1832-1907) og hustru født Christie. Deres datter Irlin Sommerfelt (1902 Bærum-1974) ble gift mef Bernt Bjelke Lund (1898-1956), sønn av h.r.adv. Jens Michael LUND og Fanny Emilie Bielke, hvis datter Fanny Bjelke Lund (1903-31) ble gift med skipsreder Leif Høegh (se diverse steder) og hvis datter IngeborgBjelke Lund ble gift med Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 7: Dette kan være, i kjølvannet av omtalen ovenfor av den brave kommandørkaptein Edvard Christian Danielsen og etterretningssjef Gabriel Smith, et velegnet sted å fremføre en antagelse av privat karakter, jeg mener: Uten noen som helst beviser antar jeg, at de «dumme» og «naive» engelskmennene (jfr. Kohts endeløse rekke av brev med ofte hånlig innhold til Unni Diesen m.h.t. den engelske krigføring, hvorav noen særlig groteske brev er gjengitt i genealogi «Scheel (Scheele)», hvor professoren pessimistisk belærende skriver om krigens bedrøvelige gang mot tysk seier i 1940) meget vel kan ha oppdaget Halvdan Kohts påtagelig mange brev – med vedlegg! – til Canada, skjønt den norske utenriksminister selv – i sin naivitet (!) – kan ha følt et slags søvndyssende velvære over egne speidergutt-knep og vært tradisjonsbundet trygg i troen på, at den av ham sendte, av lovparagrafer beskyttede norske diplomatpost ville komme uberørt frem til hans brev-venninnes hender alene, og at det var denne engelske avsløring av den i krigstid farlige virksomhet til «Hans eksellense Den åpne Sil, hertug Skule Koht», som lå til grunn for, at endog Nygaardsvold lot Koht gå av som utenriksminister. At så de kløktige engelske myndigheter med Churchill i spissen og de pinlig berørte norske ditto kvikt fant det best for begge parter å dysse ned denne flaue historie om den ustabile, allierte utenriksminister og «etterretningssjefs» vanvittige, rettsløse oppførsel, skulle være lett forståelig. Men nå er jo Kohts hemmeligholdte brev blitt offentliggjort (høsten 2016), forøvrig uten at én norsk avis har kommentert utgivelsen (på tross av at Tor Bomann-Larsen siterer flittig fra den samme brevsamling i det 7. bindet av sin høyt verdsatte serie om «Haakon & Maud», Hjemlandet, utgitt samme år og likefrem hevder der (i en note 31 på s. 496 til det 3. kapittel «Utenriksministeren»), at brevsamlingen «utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940»!), og i 2020 frigis i Storbritannia de siste, inntil da hemmeligholdte dokumenter knyttet til den engelske etterretning under krigen. Så da kan min antagelse bli avkreftet eller bekreftet. Men uansett hva som skjer er Kohts brev skammelige. Selv uten nærmere kjennskap til alle vedleggene!
  • Steffens, Haagen Krog: «Slægten Aall» (Cha. 1908).
  • Stubhaug, Arild: «Jacob Aall i sin tid» (2014). S. 13f: «De eldste spor av slekten Aall er å finne på 1500-tallet i Aal sogn i Vester Horne herred i Ribe amt på Jylland. Her hadde familien i minst tre generasjoner drevet gården Skjødstrup, men etter en ødeleggende stormflod fra Vesterhavet i 1634 brøt Niels Nielsen Aall opp og etablerte seg som handelsborger i København… / Familietradisjonen vet å fortelle at Niels [sønn av Jacob Nielsen Aall, som hadde dratt til London] bare var ti år gammel da han kom til Norge med et skip som gikk på grunn mellom Brevik og Porsgrunn. Dette skulle angivelig være årsaken til at han ble værende i landet. Andre sier at det var familieforhold som tvang ham til å forlate sitt fødeland [England]. I alle fall følte han seg hjemme blant de mange engelskmennene som bodde i Brevik-Porsgrunn-Skien-distriktet. Han fikk tilhold hos den rike engelske skipsrederen og trelasthandleren James Bowman og hans ektefelle Else Brinch, datter av en velstående trelasthandler i Arendal [nemlig Søfren Andersen {1652-1705}, som også var skipsreder, og Karen Brinch {1670-1733}, dtr. av Laurits Pedersen Brinch {+ 1702}, rådmann i Christiansand, og Kirsten Eilufsdatter {Hafsøen}, som 1. gang hadde vært gift med en ANDERS Sørensen, som atter i et tidligere 1. ekteskap med NN hadde blitt far til ovennevnte skipsreder Søfren ANDERSEN født 1652! Hvis datter, Else Søfrensdatter «Brinch», forøvrig – som enke etter James Bowman –  ble gift 2. gang med Hans Kjærulf, en sønn av Jens Sørensen KJÆRULF og Dorthea Weidemann og altså en bror av justisråd Lukas Kjærulf {1692-1739}. – Elses søster Kirsten Brinck {+ 1736} ble gift i 1716 med Herman Leopoldus {senere Løvenskiold}, enkemann etter Inger Borse {+ 1714} og bror av Barbara Leopolda, som ble gift med sogneprest Jørgen Herman Monrad: se genealogi «Vogt» her ovenfor. Disse søstre Else og Kirsten Brinch eller Brinck hadde også en bror, Peder Brinch, som i 1703 ble gift med Anne Jonasdatter Suhm, hvis grandonkel, Heinrich von  Suhm, ble adlet i Danmark i 1683 etter i 1662 å ha blitt gift med Marg. Dorothea von Felden, hvis mor var Anna Cath. von Stöcken: se genealogi «Scheel (Scheele)»]. Via James Bowman kom Niels Aall i kontakt med Herman Leopoldus og etter hvert i tjeneste hos ham. Herman Leopoldus hadde vært sekretær i departementet for danske og norske innenrikssaker i København, og gjennom sitt første giftermål, med Inger Borse, var han blitt eier av jernverkene Fossum, Ulefos og Bolvig. Gjennom sitt andre ekteskap var Leopoldus blitt svoger til James Bowman, og i 1739 ble Herman Leopoldus adlet under navnet Løvenskiold. / Niels Aall ble fullmektig hos denne driftige Leopoldus, som bodde på den staselige eiendommen Bjørntvedt ved Porsgrunn…Det var gode tider for trelasthandelen, og eierne av de store sagbrukene tjente godt. Niels Aall fikk i 1730 et hus av Løvenskiold som belønning for tro og dyktig tjeneste, samt gården Jønholt på Bjørntvedt. / Ved iherdig arbeid og gjennom tre giftermål kom Niels Aall til stor rikdom, og han klatret høyt på den sosiale rangstigen.»
  • Sørheim, Erle Marie: «Til Berlin faller • Nordmenn i Det tredje riket» (2018). S. 11: «[Om Aftenpostens tysklandskorrespondent Theo Findahls korrekte varslers vanskjebne:] Findahl tar opp telefonen og dikterer [5. april 1940] til stenografen at 40 000 soldater står oppmarsjert langs Østersjøkysten, klare til å reise nordover. Så ber Findahl om å få snakke med vaktsjefen, som denne fredagskvelden er hans venn Niels J. Mürer. Han lar alle tanker på tysk sensur fare. Han avslutter med å utbryte: ‘De kommer, bring beskjeden videre så snart som mulig.’ / … I Norge ringer Mürer straks sjefredaktør Haakon Øverland, men redaktøren er redd for å skape panikk i befolkningen. Findahls artikkel blir derfor modifisert [!] og får en ny, mindre urovekkende overskrift: ‘De påståtte tyske planer om besettelse av syd-norsk havn’. Det potensielt historiske telegrammet får heller ingen plass på forsiden. I stedet blir det trykt [i Aftenpostens morgenutgave den 6. april] to unnselige [!] spalter på side seks. I aftenutgaven har saken forsvunnet helt ut av spaltene.» S. 12: «I Berlin sitter Findahl maktesløs. Han innser at beskjeden hans er neglisjert. … Han forsøker på nytt. I løpet av lørdagen har nyheten blitt mer konkret. I Berlin er det ikke lenger noen hemmelighet at Wehrmacht er på vei nordover. Også den norske legasjonen i Berlin sender advarende meldinger til Norge, men reaksjonene uteblir. / Søndag 7. april er en avisfri dag, men på kvelden ringer Findahl igjen til vaktsjefen for å få advart hjemlandet. … Findahl instisterer på å få brakt beskjeden videre til forsvaret. Der blir beskjeden registrert klokka 20.50: Journalist Th. Findahl har til Aftenposten sagt i aften: Det er ingen hemmelighet at tyskerne skal landsette en troppestyrke på 2 500 000 mann. [Her en note 6, som viser til ‘Undersøkelseskommisjonen av 1945 bind 1, s. 230’.]/ Dette var et svært høyt tall, antagelig hadde det lurt seg inn en null for mye i løpet av transkriberingen [!]. Var det derfor [!] de ikke ville sette sin lit til varselet? Opplysningene blir uansett videresendt til kommanderende admiral [Diesen]. I stedet for å mobilisere ber admiralen om at informasjonen ikke skal bli spredt videre i pressen. Klokka 21 får forsvarstoppene bekreftelsen de har bedt om: Aftenposten dropper nyheten.» Jfr. 1) genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), NB 5, som behandler familien Schibsteds avis Aftenposten samt redaktør Diesen og families sterke tilknytning til frimureriet (med videre henvisning til Thorbjørnsen:1949, som også gjengis hér nedenfor straks [bemerk forøvrig, at adm. Diesen og redaktøren var av to forskjellige slekter Diesen]), og 2) litteraturlisten til samme genealogi, Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010.
  • Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevder seg å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig; og med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen DIESEN (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), dtr. av Erik THURMANN NIELSEN, skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne Romdal Diesen ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), dtr. av skipsfører Halvor Olai GJERDING og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), «var ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), dtr. av skogeier og frimurer Olaf Christian BULL AAKRANN og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.) Fru Diesen hadde en bror Gunnar Bull Aakrann (1899-1945), som var motstandsmann, og antagelig også en bror Einar Bull Aakrann (1900-82), som ifølge Liste nr. 1, s. 4, var født «ca. 1905. forstkand. Elverum. Hird. Aktiv og fremtr. N.S.» i Østerdalen. Hvis det er identitet mellom «disse to navnbrødre», den éne født i 1900 og den andre cirka 1905, er det også interessant, at frimureren Olaf Christian Aakrann var en sønn av Engebret Aakrann (1832 Tynset-1916 Elverum) og (~ 1867 i Orkdal, Sør-Trøndelag) Marg. Elis. Bull (1832 Ytre Rendal-89 Elverum), dtr. av Andreas Lie Bull og Anne Christine Juell. Engebret Aakrann var videre en sønn av Ole Olsen Udgaard (ca. 1793-1869) og Berit Clemetsdatter AAKRANN (1799-før 1869), som antagelig var en søster av John Clemetsen Aakrann (1809 Østby gård, Aakrann, Tynset-89), som kjøpte storgården Gaarder av sin svigerfar Oles bror, Gulbrand Øvergaard, i 1845, og hvis sønn, h.r.adv. Gu(l)dbrand Øvergaard Aakrann (1872 Elverum-29. juli 1943 sst.), eide Gaarder 1927-1943. Det var hit, til godset Gaarder, kongefamilien flyktet den 9. april 1940: se her ovenfor under Bomann-Larsen:2011. Men en Einar Bull Aakrann, det være seg født ca 1900 eller i 1905, står ikke oppført i Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Hirden 1933/1945» av 2013. (Fortsettes [om sammenhengen til den ovennevnte – under Rørholt:1990 – omtalte frimurer Alexander Bretteville Øvergaard].) (NB: Nærværende kommentar til Thorbjørnsen:1949 er noe korrigert samt sterkt utvidet i forhold til versjonen i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». Men når denne nærværende versjon er ferdig, vil den bli kopiert og overført til Scheel-artikkelen.)
  • Østgaard, Einar: «Kongen i krig • 9. april – 7. juni 1940» (2009).

🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀

SKJULT GENEALOGI AVDEKKES er en nettside av 2018 ved Axel Scheel, som gjerne mottar tips om genealogiske sammenhenger eller konstruktiv kritikk. Min nettadresse er: luscus22@yahoo.no (så bruk denne adresse og vennligst ikke kommentarfeltet nedenfor, som hér er et fast WordPress-tilbehør kun – og ikke ment å skulle brukes på nærværende nettside).Edit”Skjult genealogi avdekkes:”