Ennå synes ikke nordiske historikere å ha klart å identifisere skikkelig to mysteriøse kvinner født Mese og Pape, begge stammødre til en europeisk maktelite av betydning. De danske historikere, som fortrinnsvis har beskjeftiget seg med aktuelle slektskrets Krag-Pape-Spend – og dermed også med slekter som Burenius, Brüggemann, Hausmann, Moltke m.fl., har gjerne ment, at fx. Margrethe Pape var fra Holsten. (<<I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden – eller mere presist: i det 2. vedlegg Maktens Genealogi – under Hjelholt:1934, det 2. og 3. NB, argumenterer jeg for, at Margrethe «Pape» neppe var fra Holsten, men snarere fra Rostock, nemlig som en svært sannsynlig datter – evt. sønnedatter eller [men minst sannsynlig] brorsønnedatter – av enkedronning Sophies rådgiver Nicolaus PAPKE [28. nov. 1570-25. des. 1629], J.U.D., og Margrethe Tanke, som var en datter av Marcus TANKE [+ 1637] [mor: Margarete von Herforden], rådsherre og 1616-37 borgermester i Rostock, og Agnete Gretmann [neppe «Gretemann»], datter av Hans GRETMANN [se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1147434823] og Margarete [!] Gerdes. I alle disse tre tilfellene er det snakk om en mulig far av navnet Nicolaus Papke. Og det er snakk om en familie som sto den mecklenburgske hertugslekt nær, ja, nettopp dronning Sophie av Danmarks slekt fra Mecklenburg-GÜSTROW! [På den annen side har jeg aldri hørt om noen forbindelse mellom enkedronningen og den sannsynligvis fiktive Nicolaus Pape, kalt «hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9331&tree=2! Se også: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Itzehoe_Kloster!] Som Holger Hjelholt skriver på s. 131 i 1. bind av «Falsters Historie» av 1934 [fete typer ved A.S.]: «I 1610 [den 4. april] faar Dr. Nikolaus Papke i Rostok Bestalling som Raad ‘von Haus aus’ med Forpligtelse til at opholde sig i Rostok, og vi træffer ligeledes her senere en af Dronningen lønnet ‘Faktor’. Da Rostokkeren Dr. jur. Christoffer von der Lippe i 1619 faar Bestalling som Raad, forpligtes han til ikke at være borte fra Rostok længere Tid af Gangen end 14. Dage. Da han i 1626 (Ligprædikenen over ham nævner 1625) [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_v._d._Lippe] avancerer til Kansler med en Løn i alt af 1000 Rdl., maa han derimod bo i Nykøbing, hvor der tilsikres ham fri Bolig.» Denne v. der LIPPE ble 1. gang gift i 1610 med Margaretha Hermann [ikke «Hermanns» – eller «Dermanns», men datter av Hans HERMANN, «patricius in Rostock», som Gerd Möhlmann skriver i sin tavle «v.d. Lippe» på side 112 i sitt genealogiske mesterverk «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» av 1975] og 2. gang i 1626 med Agnete Tanke i dennes 4. ekteskap, og hun var en søster av den Margarete Tanke [+ 11. nov. 1659], som den 26. jan. 1602 ble gift med nettopp Nicolaus Papke [1570-1629]! Og Christopher v. d. LIPPES datter av 1. ekteskap, Sophia v. der Lippe [ca. 1620-etter 1670), ble gift i Haderslev i 1648 med Daniel [født] Nicolai [adlet] von Greiffencrantz [1613 Parkin-70], svensk kansler i Bremen og Verden 1656, adlet 1664 [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Greiffencrantz_nr_767], og dennes halvsøster Agnete v. der Lippe [hvis mor var Agnete Tanke {hun og datteren kalles «Agnes» i Conrad Frederik von der Lippe: «Personalhistoriske Efterretninger om Familien von der Lippe med nærmeste cognatiske Descendenter» av 1883, s. 7, hvor visse navnelike slekter behandles innledningsvis – skjønt han annet sted viser – i PT, 3. bind, 1882, at han er klar over de to forskjellige skrivemåter: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79883/115007; og her – ja, begge steder – kalles dessuten svigersønnen av 1. ekteskap, professor Heinrich Rahn i Rostock, for «Kahn»: se Heinrich Rahn!}], denne Agnete v. der Lippe ble gift med Johannes Müller [1605-72] [se http://runeberg.org/dbl/11/0590.html], advokat i Flensburg og 1645 råd hos hertug Christian av Sønderborg, 1649 professor juris ved universitetet i Kbh., 1650 dr.grad i Rostock, 1651 universitetet i Københavns rektor [!], før han i 1661 mottok «Kaldelsen til Borgmester i
Flensborg, hvormed han synes at have forbundet Stillingen som Raad
hos Hertug Christian Adolf af Sønderborg», altså av Slesvig-Holsten-Sønderborg [-Franzhagen] [1641-72] [se Christian Adolf av Slesvig-Holsten-Sønderborg], hertug 1653-66 [1667 inndro den kongelige stattholder Frederik Ahlefeldt Sønderborg slott og by til kronen], hvis éne sønn, dr. jur. Johan Müller, ble amtsinspektør i Haderslevhus amt, og en annen, yngre sønn, var den Christian Rudolph Müller [1651 Kbh.-1712], som etterfulgte Kingo som biskop i Odense i 1703: se under ovennevnte litteraturhenvisning Hjelholt:1934, det 2. NB [på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/] – samt her nedenfor snart i genealogi «Burenius»!>>) I tråd med dette har man slett ikke klart å identifisere de to kvinnene. Skjønt Margrete Elisabeth (Margrete Lisgen) Ulriksdatter Mese synes å ha vært en datter av Christian IVs bror, hertug Ulrich Johann (eller Ulrik på dansk), hvis mor jo var ovennevnte Sophie av Mecklenburg-Güstrow: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624). Prins Ulrik av Danmark, hertug av Slesvig-Holsten, biskop av Schwerin. Malt av ukjent. Husum slott. Hans samboer eller hustru (og i så fall – mest sannsynlig – bare viet til hertugens «venstre hånd», altså morganatisk: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morganatisk_ekteskap) Catharina von HAHN: se genealogi «Moltke» her nedenfor under «4) Jürgen Moltke» (uten fødsels- og dødsår og gift med Catharina Sophia von Mentzingen!), hvor nemlig von HAHN- og von der Asseburg-genealogi finnes tilknyttet det 2. NB merket med tegnet # dér; men se også likefrem v. Hahn-genealogi allerede like her nedenfor i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 den mecklenburgske kansler Johann COTHMANN), det 2. NB (merket med #)!! Forøvrig omtales under nettopp «4) Jürgen Moltke» – like under portrettet av dronning Anna Sophie Reventlow – en grov feil jeg skal ha gjort på de 2 genealogiske oversikter «Rosenberg I» og «Reimers C2», hvor jeg har ført opp Hans Heinrich Kielmann friherre von Kielmansegg til Qarnsbek, Cronshagen og Marutendorf som også eier av Bramstedt! Visstnok en feil, som stammer fra en foreldet «Familien-Chronik» av 1872 og gjentas i Louis Bobés artikkel «Slægterne Kielman v. Kielmannsegg fra Holsten og Nedre-østerrig i dansk Tjeneste, med et Tillæg om Familien Preen» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 2. bind, av 1899, s. 24-38 (se her [og klikk på «PDF» for å få frem denne korte artikkelen, som lar seg laste ned på et par sekunder]: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78475), på s. 25, men som forlengst er blitt korrigert. – Dette ble meg meddelt i en mail fra kompetent hold i Tyskland i desember 2019. Men det er vel allikevel så, at det kan være riktig at Hans Heinrich Kielman v. Kielmansegg også eide BRAMSTEDT? Se nemlig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_Kielman_von_Kielmansegg. (Ja, også Finn Holbek opprettholder denne påstand om Bramstedt i et notat av 18. sept. 2019: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I504&tree=2 [siden besøkt 24. jan. 2020].) Skjønt denne andre, tyske artikkelen viser hen til nettopp den gamle familiekronikken! Så siste ord om Bramstedt er kanskje ikke sagt i denne sammenheng. Noen avgjørende betydning for forståelsen av den Kruse’ske genealogi, har dette sene eiendomsforhold til Bramstedt uansett ikke. Men: Summa summarum ser det altså ut til, at Hans Heinrich Kielman v. Kielmansegg ikke eide Bramstedt og at de to aktuelle – tyske – Wikipedia-artikler er feilaktige på dette punkt, villedet av ukritisk bruk av svært foreldet litteratur! Det finnes også her og der andre feil på disse oversiktene «Reimers», men ikke så mange (se dog én av disse feil omtalt her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Friis-Petersen:1932, TILLEGG av 21.-25. mars 2020 , det 4. NB). Og alle disse oversikter vil i 2021 komme på plass i delvis nyskrevne, korrigerte versjoner, og sammen med mange nye oversikter; først ute er en mindre rekke oversikter «Vibeke Kruse», som (ennå ikke alle) finnes tilknyttet litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske adelsslekt med en jødelue i våpenet) under Hein:1990/93: se innledningsvis på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 2. del. Men her: ET VIKTIG NOTAT AV 7. JUNI 2021: Det har vist seg at Caspar Balthasar Wessling (Weßling) (+ 1606 i Leipzig), prof. og kurfyrstelig sachsisk råd, ikke var gift med Kunigunde v. Erffa, men i 1602 ble gift med Kunigunde Thomingius (1568 Leipzig-), datter av Jacob Hoppe gen. THOMINGIUS (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og (~ 7. august 1553 i Schneeberg) Maria Funck(e) (1535 Schneeberg-27. jan. 1609 Leipzig), hvis søster Barbara Funck(e) ble gift med den kjente kurfyrstelige kammermester Hans Harrer: se mere om disse genealogiske forhold på den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB, hvor også en – genealogisk sett – nær forbindelse til Vibeke Kruse kommer frem på en hittil ukjent måte ved at hennes datter, Elisabeth Sophie Gyldenløve, ble gift med Claus v. Ahlefeldt av huset Gelting, kgl. dansk feltmarskalk, hvis datter, Christine v. Ahlefeldt (1650-1729), ble gift i 1684 med Johann Gottfried Freiherr v. Kielmansegge (+ 1724), en sønn av Heinrich Gottfried Freiherr v. Kielmansegge (1637 Wien-84) (og Alexandra Mechtildis v. Gahlen), hvis far, Heinrich Kielmann (1586 Hattingen-Wien 25. jan. 1659), 1628 keiserlig råd «mit dem Prädikat ‘von Khielmanss Eckh’ og senere friherre, var en bror av Catharine (Katharina) Kielmann, som ble gift med Rötger Langrötger (+ etter 11. jan. 1624), borgermester i Hattingen, hvis datter, Catharine Langrötger (+ 11. sept. 1666), ble gift i 1638 med Cort Heinrich Mercker (1607-71), som i 1667 ble gift med Magdalene Rode (+ 1708), som i 1678 ble gift med kgl. livlege, dr. med. Thomas Bartholin (1616-80), og i hvis hus den sannsynlige bror Hermann Mercker bodde. Denne Hermann MERCKER ble i okt. 1650 utnevnt til provinsialtollforvalter under generaltollforvalter (den senere rentemester) Heinrich Müllers kommando! Og Cort Heinrich (og vel også Hermann) MERCKERS foreldre var ingen andre, enn Hermann Mercker (Märcker) (1583 Hattingen-1630 sst.), evangelisk prest og bykronikør, og Hilla Holscher født Kuhweidt, som 3. gang ble gift den 9. mars 1632 med ovennevnte borgermester Rötger Langrötger! •••#NB 1: Den på s. 26 i BOBÉS artikkel oppførte Sophie Amalie Freiin (friherreinne) Kielman v. Kielmannsegg, som ble gift i 1734 på Seestermüh med Henrik Brockdorff til Visselbjerg, storbritannisk offiser, ble farmor til Elise (Lise) v. Brockdorff (1799-1835) (mor: Henriette Kirstine v. Pultz), som atter – i ekteskap (~ 1802) med Henrik Andersen Husted (1775-1815) – ble oldemor til Karen Husted (1870-97), som i ekteskap (~ 1891) med konsul Niels Wilhelm Severin Wittrup ble mor til Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), som ble gift med Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948), ekspedisjonssjef i Forsyningsdep. i London 1942-45 etc. (se https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith), sønn av Christopher Smith (1853-1929) av slekten SMITH av Arendal, som bosatte seg i Paris som skogeier og dessuten var entrepenør i Monte-Carlo, Monaco, og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Hans yngre søster, Marie Mathilde (Lala) Smith (1885-1951), ble gift i Paris i 1909 med Arne Scheel (1872 Kristiania-1943 sst.), det frie Norges første ekspedisjonssjef i Utenriksdep. 1905 og senere sendemann i Berlin 1921-40: se https://nbl.snl.no/Arne_Scheel. Se HUSTED-genealogi i den genealogiske oversikt «Reimers C2»: https://axelscheel.net/#collection/38543; og se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschön», hvilken sistnevnte genealogi befatter seg særlig med slekten SMITH av Arendal – og i tilknytning til denne også med slekten SMITH av Tvedestrand. •••#NB 2: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle «telefonnummereffekten», fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand. Noen steder er forøvrig dette problem blitt overvunnet ved, at tegnet • er blitt satt der, hvor det skulle ha vært et mellomrom mellom tallene i en dato, fx. i litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911.) •••#NB 3: Prins Ulrik av Danmark var riktignok den siste HERTUG av Schleswig-Holstein (Slesvig-Holsten), men sitt virke hadde han i MECKLENBURG, nemlig som sin morfars etterfølger som biskop av Schwerin, eller mere presist: som evangelisk administrator av høystiftet Schwerin. Og Margrethe Pape var nok mest sannsynlig av slekten PAPKE i Rostock! I det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Snart – eller snarere: gradvis – kommer også denne fortsettelse – SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i genealogiene Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND, hvilken siste danske slekts etterkommere (etter Marg. Elis. MESE) har virket som en magnet på giftelysten dansk og tysk høyadel (og en viss gruppe norske slekter). (Mest sannsynlig kommer visse SPEND-oversikter samt den eldre, middelalderlige SCHELE-genealogi til å bli presenentert i et kommende, tredje TILLEGG!) – Fordi artikkelen «Hans Mortensen Wesling» først er blitt lagt til så sent som den 20. desember 2019, i kjølvannet av at den gamle versjon på lokalhistoriewiki.no plutselig ble sterkt revidert/forkortet, er alle henvisninger til denne artikkel i det følgende ikke lenger relevante: Leseren bes heretter om, vennligst, istedenfor å lese dén versjonen, som nå finnes på SkjultGenealogiAvdekket, 2. del («MaktensGenealogi II»), og som har med det meste av dette stoffet, som ble fjernet, ikke minst det lange sitatet fra H. U. RAMSINGS viktige verk om eiendommer i København! Forøvrig: Hvis ikke leseren allerede kjenner til SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, kan det opplyses, at disse artikler «Aubert», «Butenschøn», «Lasson», «Rosenkrantz» og «Scheel» m.fl., finnes som et VEDLEGG kalt maktensgenealogi.axelscheel.net (= «MaktensGenealogi II» = SkjultGenealogiAvdekket, 2. del), nemlig til den innledende nettside – med mange våpengjengivelser og nummererte portretter – galleriluscus.axelscheel.net, hvor også – eller først og fremst – hoved- eller spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» står å lese. (Innledningsvis i SkjultGenealogiAvdekket, 2. del beklager jeg denne min varierende bruk av disse navn, ja, jeg kommer også nærmere inn på hvordan min noe forvirrende bruk av disse nettsiders forskjellige navn oppsto.) Også denne nærværende nettside – hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net [1. del] – finnes som VEDLEGG der. Og alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i dobbeltartikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt» i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978, har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder under sin behandling av den tyske slekt Scheel. Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen. Og slik er det gang på gang med Olesens ironi: det er egentlig han selv som tar feil. Og da blir det så som så med ironien. Han formulerer seg nok skarpt eller snarere kaldt – men bommer; – for hans smålige «vittigheter» er mest som brennende piler, som ikke treffer noe som helst før de slukker i luften, eller verre: Elith Olesen er en veldig streng, morsk mann, som spytter i motvind. Og derfor blir naturligvis også hans ustanselige ironiske bemerkninger plumpe, en slags meningsløse, flaue ørefiker kun: en ødeleggende vilje uten kraft. Men dette sted er ikke velegnet til å ta opp Olesens begrensede kildebruk og -forståelse nærmere. Men det passer godt å begynne denne beretning om fyrstebarn av borgerlige mødre (i slektene Brüggemann og Spend) med å omtale en slekt fra universitetsbyen Rostock:

### BURENIUS (fra Emsbüren): ###

(#NB: Det lønner seg å ikke klikke på notene/tallene til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/lenkene nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet og alle er effektive lenker. – Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, som er blitt plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med et likhetstegn [=] straks foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme inn disse mellom to av disse tegnene: << foran og >> etter det aktuelle problemområde, så man i hvert fall lett kan se hvor dette starter og slutter. Og følgende tegnsammensetning *#* [både med og uten fete typer] vil av og til bli benyttet for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel [1913-75] utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning.)

•••BURENIUS••• Et svært viktig genealogisk forhold bør stadig holdes in mente under den følgende redegjørelse: Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), kansler i Güstrow (~ 1. gang i 1620 med Magdalene Krüger og 2. gang i 1629 med Agnes Guhl), var en sønn av Dietrich COTHMANN (1528/9–20. mars 1603), borgermester i Rostock 1583 (~ 1° i 1555 med Katharine Grothe) og 2. hustru Agnete (Agnes) v. der Lippe. Og denne Dietrich COTHMANN var en yngre bror av Johann Cothmann, som i ekteskap (~ 1549) med Catrina v. Bücken ble stamfar for den mindenske gren av slekten Cothmann: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (på den andre nettsiden) under Preuschhof:1998/2016!!

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert von Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben [Möhlmann:1975, 14.; anførselstegn viser til sitater herfra, som, hvis disse sitatene også er satt med kursivert skrift, er kursivert ved A.S.].») – 2 sønner:

Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
- Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich LEPELER.)
Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 [i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel^[1] {= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Burenius}, en stedsangivelse^[2] {= https://en.m.wikipedia.org/wiki/Emsbüren}, som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel] og død den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl.), som fra 1508 til 24 studerte humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchthon^[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon) ble han i 1524 utnevnt til lærer for prins Magnus III^[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_av_Mecklenburg-Schwerin) (1509 Stargard-1550 Bützow) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann SCHROTER (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
- 1) Margarete Burenius eller Buren ~ Jacob Wurtzler, lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest.
- 2) Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1603), civis primus et patricius, immatrikulert i Rostock 1556, «Wandschneider, Vorsteher von St. Georg», hvis søster Anna GROTE ~ før 17. sept. 1574 med Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN GENTSCHOW, nevnt i 1598, ble gift med Casper RAPPE i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. #NB: Se mere om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen (!) Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), begge svigersønner av Giord Andersen (1651–1720); se også i litteraturlisten her nedenfor under Schmaltz:1926, det 2. NB. Jfr. dessuten (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557 og i likhet med sin ovennevnte sønn wandschneider, altså kledeshandler] und der Anna Sossenheimer [+ 1575] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm.» (Scmaltz:1926, s. 197; se litteraturlisten her nedenfor samt hele denne artikkel «Rostocker Ehen in alter Zeit» hér: http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571.)
  - Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar GULE og Anna Kerkhof.
    - Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann COTHMANN (1588-1661 Güstrow) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann) , «Ictus», 1624 mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow»! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622!], datter av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich Cothmann, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnete/Agnes von der LIPPE, en datter av Bernhard v.d. LIPPE (og Agnete/Agnes Sandehr/Sanders), geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe og en uekte sønn av edelherre Bernhard VII zur LIPPE, regent fra 1443 til 1511
      (<<se – og på dette følgende nettsted anbefales særlig å klikke videre på lenken til den tyske Wikipedia-artikkel [lenkens navn er «Wikipedia, deutsch»] om Bernhard VII Edelherr zur Lippe! – https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=1998&url_tabelle=tab_person; og se også http://www.nhv-ahnenforschung.de/Bernhard/index.htm>>), i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump.(Se instruktivt kart med grensene fra Bernhard VII’s tid her [omkr. 1590]: http://wwwhomes.uni-bielefeld.de/umeier/texte/BernhardVII.pdf.) – Her følger først 2 viktige NB’er A-B: •••#NB A: Som det fremgår av den siste lenken her rett ovenfor, i en ny lenke til temaet «Bernhard VII auf genealogics.org», hadde Bernhard VII genannt Bellicosus (Den krigerske) Edler Herr zur Lippe (1429-1511) (mor: Margarete hertuginne av Braunschweig-Grubenhagen [+ etter 1456]) og (~ 1443) Anna grevinne av Holstein-Schauenburg (+1495) bl.a. den yngste sønnen Bernhard zur Lippe, Herr zur Lippe (1472-1513), som med en Margaretha van Reden fikk sønnen Bernhard von der Lippe (før 1514-58 forgiftet), som altså intet har med adelsslekten von der Lippe å gjøre. Denne Bernhard von der LIPPE finnes omtalt også mange andre steder, og han ble i ekteskap inngått før 1540 med Agnes Sanders (+ 1598 Horn) far til bl.a. Heinrich von der Lippe (1554 Horn, Westfalen-1597 Rostock), som ble gift med Ilsabe Gerdes (omkr. 1560 Rostock-), en datter av borgermester Thomas GERDES i Rostock (o. 1512 Rostock-1580 sst.) og Anna Boldewan (+ Rostock 1580), dtr. av borgermester i Rostock Heinrich BOLDEWAN og Wibbeke Barchold. Se her like nedenfor: Ilsabe GERDES’ søster Anna Gerdes ~ 2° omkr. 1578 med Steffen Dobbin! Og en sønn av Heinrich v. der LIPPE og Ilsabe GERDES var Christoph(er) von der Lippe (1585 Rostock-1652 Haderslev): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Christopher_v._d._Lippe. I sitt 1. ekteskap med Margaretha Hermann(s) ble denne enkedronning Sophies råd i Nykøbing Falster 1619 og kansler i 1625, senere kong Christian IVs diplomat etc., Christoffer von der LIPPE, far til Sofia von der Lippe (+ 1670), som i 1648 ble gift i Haderslev med Daniel Nikolai adlet 1664 von Greiffencrantz (1613 Parchim-1670) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Greiffencrantz_nr_767), hvis datter Anna Margareta von GREIFFENCRANTZ ble gift med Nicolaus von Höpken (hvis våpen er identisk – også fargene – med det ørn- og liljevåpen, som Hans Scheel førte [uten den senere krone i gull på sort ørnehode]!): se både genealogi «Scheel (Scheel)», hvor slekten Scheels to våpen – ørn- og liljevåpenet og det hamburgske slangevåpen – gjengis innledningsvis, og: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Höpken. Se også: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Höpken_nr_1414. (Men i denne genealogi nr. 1414 – besøkt 24. jan. 2020 – finnes en grov trykkfeil eller slurvefeil innledningsvis, hvor det hevdes: «’Denna urgamla adliga ätt leder sitt ursprung från England, varest släkten Hoepking förer till hjälmprydnad samma vapen. Från England kom den till Hessen och sedan till Bremen och har tyska kejsaren Maximilian II år 1751 [skal naturlivis være: 1571! Maximilian II døde i 1576: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_II_av_Det_tysk-romerske_rike] tillagt den adliga rättigheter i Tyska riket.’» Se nemlig også https://books.google.no/books?id=JHtYAAAAcAAJ&pg=PA291&lpg=PA291&dq=claus+höpke+auf+bilkau&source=bl&ots=Hb3TsNIAmI&sig=ACfU3U0t0AXb7QQnYe0mec8Dz0w3HO00GA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjTpNLTgZ7nAhVjxaYKHYQ3B0EQ6AEwAHoECAQQAQ#v=onepage&q=claus%20höpke%20auf%20bilkau&f=false.) 2. gang ble Christopher von der LIPPE gift i 1626 med Agnete Tanke (død tidligst 1654) (<<gift 1 . gang med rådsherre i Rostock Hinrich Sültemann [+1611]; gift 2. gang med brygger Joachim Schilling [+1617]; gift 3. gang med rådsherre i Rostock og «Tuchhändler», Hermann PAPKE [!!] [1574-1625] [~ 1° Agnete Sasse, enke etter Balthasar Guhl, hvis søster Agnes Guhl {1609-45} ~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661}: se her ovenfor!!]>>), en datter av borgermester i Rostock Marcus TANKE (1562-1637) og Agnete Gret(e)mann (1568-1631). Jfr. nærværende stamtavle her nesten nederst under Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65), hvor det bl.a. fremgår, at Hermann PAPKES hustru, Agnete TANKE, var en søster av Marg. Tanke, som i 1602 ble gift med Nicolaus Papke (1570-1629), Hermanns storebror og dr. jur. og hoffrettsadvokat, før han ble kgl. dansk råd! Videre hadde ovennevnte Christopher von der LIPPE og 1. hustru Margaretha HERMANN også en datter, Agnete v. der Lippe, som ble gift med Johan MÜLLER (ca. 1605 Rostock-1672 Flensburg), prof. jur. i Flb., siden borgermester i Flensburg, sønn av Rolof Müller (jfr. her dog mine spørrende refleksjoner over slekten[e] Müller/Muhlius/Moller [vom Baum] innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del) og Regina Kallenbach. Se https://www.myheritage.no/site-family-tree-283683251/nesbo?indID=1500077#person-1500468. Og borgermester MÜLLER og Agnete v. der LIPPES sønn, Christian Rudolph Hansen Müller (1651 København-1712), ble i 1684 tysk hoffprest i København og 1685 også professor ved det daværende ridderakademi, før han i 1703 ble Kingos ettermann som biskop i Odense. Han var gift med Cecilie Margrethe Clüwer (+ 1715), datter av borgermester i Krempe Marcus CLÜWER og enke etter Johan Birkenbusch: Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Rudolph_Müller. Og dette ektepar ble foreldre til Marcus Müller (Møller) (1684 Neuenbrook, Holstein-1731 Bergen), som ble biskop over Bergen Stift, og til Georg Rudolf Müller (Møller) til Øllingsøgård på Lolland (+ 1733), kanselliråd, som i 1715 ble gift med Edel Urne Mund (1675 Rønnebæk, Præstø amt-1730), datter av Niels MUND (<<~ 2° i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rantzau/6000000001504773430, men: #NB 1 [altså A1]: på denne nettsiden ved Cecilie Nygård er Frantz Rantzau utelatt! Skjønt han står korrekt oppført som Dorotheas helbror i DAA:1930, s. 62, hvor det videre dog feilaktig hevdes, at han ble «dræpt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht [skal være: i juli 1702 i Mantua!] og 1. hustru [~ før 1671] Birte Marie Vincentzdatter Steensen samt enke etter [~ 1695] Erik Holgersen VIND til Øllingsøgård [ca. 1672-1704 Øllingsøgård gods, Græshave, Lollands Sønder Herred, Maribo] [mor: Margrethe Ovesdatter Giedde], hvis søster, Regitze Sophie Vind [1660-92] [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Regitze_Sophie_Vind], ~ 1° i 1673 [13 år gammel] med Vilhelm Marselis 1673 baron Gyldenkrone [1645 Amsterdam-1683]; ~ 2° i 1686 med generaladmiral Jens baron Juel [1631-1700] [~ 1° i 1660 med Vibeke Skeel {1633-85}; ~ 3° i 1694 med Dorothea Krag {1675-1754}, som ble gift den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld {1674-1703} og 3. gang med en Ahlefeldt: se genealogi «Krag» her nedenfor!!] og også enke etter Erik Larsen STORGAARD [+ 6. mai 1714], som hadde vært Edel URNE MUNDS fogd, før han ble hennes 2. ektemann og landsdommer på Lolland-Falster: Se https://www.geni.com/people/Edel-Mund-til-Øllingesøgård/6000000009115242702.>>) Nå er det ikke vanskelig å gjette på (men tvert imot høyst sannsynlig), at Erik Larsen STORGAARD, som eide Øllingsøegård 1704-15, og nettopp hans hustru Edel URNE MUND (antagelig!) må ha vært foreldrene til den løytnant Erik Wind (Vind) Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1717-) (mor: Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen)!! Og dette så desto mere fordi ekteparet hadde følgende 5 barn: 1) Erik Henning Storgaard (1738-1818) ~ Anna Møller (!) (+1812); 2) Niels Wind Storgaard (1740-); 3) HOLGER (!!) Wind Storgaard (1747-); 4) Henning Christopher Walchendorph Storgaard «daab bekræftet 2/5 1751» og endelig 5) datteren NN Storgaard, som ble gift med NN Hedegaard, med hvem hun fikk en datter Gjertrud HEDEGAARD. Megetsigende i denne sammenheng er Georg Rudolf MÜLLER og Edel URNE MUNDS udiskutable datter Abigael Maria Dorothea Christina Georgsdatter Müller (ca. 1716 Øllingesøgård-52), som ble gift med Frederik Berntsen Suhr (1708 el. 09-67) (mor: Christine Hansdatter Hornemann!) (~ 2° Anna Elisabeth Dorothea Wichmann [1732-67], datter av Bertel WICHMANN og Bodil Cathrine Abrahamsdatter From), hvis brordatter Cathrine Marie Suhr (1754-1824) ~ Christen Schow (1798 Holbæk-1886), cand. jur., konferanseråd (mor: Anna Dorothea Hansdatter Aagaard!), hvis bror, Jørgen Schow (ca. 1739 Holbæk-1802) ~ Anne Sophie v. Scheel (1747-1818)! Se genealogi «Scheel (Scheele)» av denne grunn – og videre både under Henning Scheel til Tiselholt og (!) under Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergårde (se https://www.geni.com/people/Hannibal-Wedell-Wedellsborg-Lensgreve/6000000004144711232), før hun ble gift med Nils Höegh (Høg), men se også den kommende genealogi «Spend», hvor nettopp slekten Vind vil bli behandlet nærmere i forbindelse med, at Edel Urne Mund i sitt første ekteskap av 1695 med Erik Vind ble mor til bl.a. Margrethe Maria (Marie Margrethe) Vind (ca. 1699-1766), som 3. gang ble gift i 1735 med Palæmon Sørensen Laurberg (Laurbjerg) til Klitgaard: (1685-1741), kptn. og borgermester i Korsør: se https://www.geni.com/people/Palæmon-Laurberg-til-Klitgaard/6000000011655552685. – Her kan også nevnes, at Edel URNE MUNDS yngre halvbror, Johan Rantzau Mund (1696 Rønnebæksholm-ca. 1755) (mor: Dorothea Rantzau [1673-1744], en datter av Frantz RANTZAU til Estvadgaard og Kovstrup og Helle Jørgensdatter Urne), ble gift med Anna Catharina von Lützow (1699-1747), hvis søster, Charlotte Amalie von Lützow (1696-1743), ble gift med Wilhelm August von der Osten (1698 Kbh.-1764 Helsingør) (<<se https://www.geni.com/people/Wilhelm-August-von-der-Osten-til-Vordingborg/6000000012294047772 [«til Vordingborg»? Vanskelig å forstå, da v. der Osten ikke var amtmann til dette amt! Men her foreligger kanskje en forveksling med Christian Günther v. der Osten, som nemlig var prins Jørgens befalingsmann på VORDINGBORG og Jungshoved, etterfulgt i 1677 av Christian Siegfried v. Plessen, som 1680-98 var kongelig utnevnt amtmann over Vordingborg amt: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1895 og se dessuten forordet til SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, hvor skiftet til Ulrich MESES enke, Margrethe Mule, diskuteres!! Se også http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Wilhelm_August_v._der_Osten [mor: Louise Benedicte Reichau {1670 Hannover-1755 Bremen}, datter av hoffmarskall Martin v. REICHAU {1626-1701} {ikke «Reichow»!} {mor: Juliane v. Remchingen} og Joh. Sophie v. Cornberg {1645-1711}: se mere v. REICHAU-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Lampe:1963 – og se selve spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 13G]>>), som ble gift 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 1750), datter av Christian Albrecht (Albert) v. MASSAU (skrev seg visstnok «v. MASSOW») til godset Lasbek i Holsten og Marsilia von Grabow, en datter av Rudolph Günter von GRABOW til Ågård (1663-1716) (<<mor: Catharina Dorothea von Fineke, hvis brorsønn Günther Dietrich von Fine[c]ke[n] til Dallund [1686 Greven, Westphalen-1792]: se litteraturlisten nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1930 [stamtavlen «Rantzau»]>>) og Helwig Barbara von Rantzau, hvis bror FRANTZ RANTZAU ble drept i Mantua (ikke i Maastricht!) i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel i en tragisk duell med utilsiktet dødelig utgang: se artikkelen «Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten (under Scheel, Axel) til artikkelen «Christian Kruse» relativt tidlig på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del; og se Finn Holbeks absurde versjon av duellen her (siden er besøkt 26. jan. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2. Jeg har i en e-post av 17. mai 2018 (og i en påfølgende utveksling av e-post) gjort Holbek klar over aktuelle feil i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» av 1930 ved å vise til mine nærværende nettsiders fremstilling av saken, men deretter ikke bare henviser han i en note 2 til en for meg fremmedartet kilde, skjønt denne kilden visstnok er meg selv: «[S8] Webmaster Noter. @ Axel Sheel (28. sep. 2019)» (som selvfølgelig ikke viser tilbake på mine egne nettsider eller noe lignende, heller ikke om mitt navn hadde vært skrevet riktig), men måten han har lest dem på, de korrekte data jeg tilsendte ham, for så å fremlegge resultatet på sin egen nettside med en slags referanse til meg, er å gjøre meg urett og endatil: å gjøre vondt verre: «Blev ikke dræbt i Maastricht af Joachim Ernst Scheel, men i Mantua af dennes bror Hans Heinrich»! Hvordan er det mulig å blande sammen kortene på en slik forrykt og håpløst ubetenksom måte? (For jeg vil helst ikke tro, at det her dreier seg om en utstudert planlagt eller villet «misforståelse», en «troskyldig» sammenblanding av forskjellige dueller! Noe som forøvrig ikke harmonerer med, at Holbek refererer til min korreksjon m.h.t. Helle Urnes sønn, Frantz RANTZAU av Estvadgaards død, omtalt i DAA:1930, s. 61.) Men det jeg – tydeligvis helt forgjeves – har prøvd å forklare Finn Holbek på en, som jeg trodde, lettfattelig måte, er dette enkle forhold, at HANS HEINRICH Scheel mest sannsynlig aldri har vært med på noen som helst duell (fx. i Maastricht), men at lillebror JOACHIM ERNST Scheel sannsynligvis var med på to eller tre slike – og da altså helt bestemt med på den aktuelle duell i Mantua! Det ser altså ut til, gjennom slitsomt mange år nå (!), at den i 1942 avdøde militærhistoriker Knud Christian Rockstrohs, byfogd Jørgen Scheels eller mine egne ord ikke lar seg forstå av Danmarks Adels Aarbogs redaktører eller – slett ikke – av Finn Holbek, skjønt han ingen (!) problemer har hatt forøvrig: med en nøyaktig avskrift av store deler av snart alle de siste versjonene av Danmarks Adels Aarbogs stamtavler. Her bør det vel også tilføyes, at jeg tidligere her på denne nettsiden (i en nå fjernet del av genealogi «Krag») har kritisert feilopplysninger hos Finn Holbek, nemlig i forbindelse med Dorothea Krags aner, nærmere bestemt Mogens Krag til Kaas’ 2. hustu, Helvig von der Kuhlas farmor, Hedevig von Issendorf, som Holbek på sine nettsider før 15. nov. 2019 (og i hvert fall inntil juni 2018, da han og jeg nemlig ennå bare drøftet saken innledningsvis via diverse e-poster) feilaktig presenterte som en datter av Christoph v. ISSENDORFF til Poggenmühlen (1529 Oede-86) og 2. hustru (~ 20. okt. 1568) Maria von Düring, mens den riktige mor ifølge arvepapirer og begravelsestale (utgitt skriftlig med anevåpen!) så utvilsomt var 1. hustru Anna Clementsdatter von der Wisch! En beklagelig feil, som frarøvet Dorothea Krags aner den historisk interessante dimensjon, som Clement v. der WISCH til Hanerau utgjør (med nær genealogisk forbindelse til de Rantzaus på Breitenburg)! (Se https://de.linkfang.org/wiki/Wisch_(Adelsgeschlecht).) Ved denne anledning fikk jeg en første e-post fra Holbek, som var noe skuffet over å bli kritisert slik på nettet, hvilket jeg imøtegikk ved å påpeke, at hans feilopplysninger jo lå ute på nettet og villedet mange. Og jeg viste til mine kilder i litteraturlisten til genealogi «Krag», som han satte seg inn i (ved anskaffelse av den litteratur jeg hadde vist til og altså selvsyn) – og som endelig overbeviste ham om, at han hadde tatt feil. Så han rettet opp sin nettside og jeg fjernet min kritikk fra genealogi «Krag» her nedenfor. Men av den litteratur jeg hadde vist til i litteraturlisten til genealogi «Krag» (se dér), er det bare én henvisning han har funnet det riktig å videreformidle til sine lesere, nemlig Erwin Freytag: «Beitrag zur Geschichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde. Band 11, 27. Jahrg., Heft 2. April-Juni 1978, s. 161-173. Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8832&tree=2. (Siden er besøkt 28. jan. 2020.) Når Holbek har valgt å stadig så tvil, ved å påpeke i «Notater: måske anden mor», bør dette «måske» tilskrives ham selv alene; på grunnlag av Freytags grundige gjennomgang av dokumenter er det neppe forsvarlig å trekke frem i lyset og kaste ut i frisk luft et slikt forvirrende tvilens såkorn.) – Dessuten var Holbek veldig opptatt av å understreke, at hans nettsider var fullstendig uavhengige – også av Danmarks Adels Aarbog! Men hva vet jeg? For min egen del vet jeg bare, at desto mere genealoger og historikere samarbeider og deler sine kilder, desto bedre og sannere vil resultatet bli. Men se i forbindelse med min kritikk av Finn Holbek også litteraturlisten her nedenfor under Buek:1840, det 13. NB, hvor jeg omtaler både duellen (i forbindelse med Frantz v. RANTZAUS avstamning fra en von Gersdorff av Krischa) og visse besynderlige «utelatelser» av medlemmer av en søskenflokk v. Unger på nettopp Finn Holbeks nettsider!! – Og se videre: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow og se genealogi «Scheel (Scheele)» under Hans Jacob Scheel til Frogner (<<da nemlig Rudolph Günther v. GRABOW og Helwig Barbara v. RANTZAU av Estvadgårds sønn, kommandant på Akershus Franz Christopher v. Grabow [~ Helle Margaretha v. Rantzau av Estvadgård!], i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüg[ge]manns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel [1763-1810]>>) og se først og fremst spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» her: https://galleriluscus.axelscheel.net/. En sammenfatning av problematikken omkring Scheels dueller finnes dessuten her nedenfor i den til nærværende genealogi tilknyttede litteraturliste under Danmarks Adels Aarbog:1930 (stamtavlen «Rantzau»), hvor også den nøyaktige ordlyd av min til Finn Holbek sendte korreksjon er gjengitt! Altså: Helle Marg. Rantzau av Estvadgård var en datter av Fr. Ch. RANTZAU til Nørkær og Estvadgård (<<og Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje, datter av viseadmiral Jens RODSTEEN [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Rodsteen] og Sophie Amalie Gersdorff>>), hvis helbror Frantz RANTZAU + 1702 i Mantua og hvis helsøster Dor. RANTZAU ~ Niels Mund, enkemann etter Birte Marie Steensen, og hvis helsøster Helwig Barbara v. RANTZAU likeledes av Estvadgård (+ 1715), hoffmesterinne hos dronning Anna Sophie, i ekteskap med Rudolph Günther von Grabow til Ågård (1663-1716) ble mor til 1-2: nemlig 1) Marsille von GRABOW, som i ekteskap med Christian Albert (Albrecht) von Massow (v. Massau) ble mor til Frederikke Anna Sophie v. Massau, som ble gift med Wilh. Aug. v. der Osten til Vordingborg (~ 1° Anna Catharina v. Lützow); og til 2) Franz Christopher von GRABOW (GRABAU), generalmajor, kommandant på Akershus, som i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brügmanns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus [Frogner var blitt solgt, men faren var ennå ikke blitt kommandant i Fredrikstad]-1810): se https://www.geni.com/people/Anton-Wilhelm-Scheel/6000000007608522690, hvor det feilaktig står, at han ble født i Fredrikstad (siden besøkt 28. jan. 2020). Som noe mere enn en kuriositet, nemlig som et tydelig tegn på en større slektssammenheng og -bevissthet, kan det nevnes, at Frantz Rantzau til Estvadgaard og Bratskov (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bratskov), som med sin 2. hustru, Helle Urne, var far til bl.a. duellanten Frantz RANTZAU, og som selv var en brorsønn av Henrik Rantzau til Rantzau og Schöneweide etc., som i 1670 sto fadder for Joachim SCHEEL «gardener paa slotted [Koldinghus] hans datter Abel Catharin» Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)». •••#NB B: Svært viktig i forhold til den kommende genealogi «Spend», er følgende familiære relasjoner til familien Corfeii/Corfey/Korvey: Magdalene KRÜGERS bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann CRÜGER, som ble gift med NN CORFEII, en datter av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow, og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, datter av borgermester i Rostock Thomas GERDES {+ 1580} og Anna Boldewan samt enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor)!! Men da har antagelig borgermester Fr. Korvey (eller Corfey, som han også skrives), født i Lemgo i 1576 og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna PRENGER (+ 1665), som ellers angis å ha vært hans hustru og mor til Friedrich KORFEY (1628 Güstrow-96), dr. jur. og regjeringsadvokat, syndicus for det adelige konvent i Uetersen og grevelig rantzausk råd (!), som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) (dtr. av Johann STEINMANN og NN) var mor til i hvert fall disse tre døtre: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ omkr. 1699/1700 med Cristian Heinrich von Friccius (1663 Hamburg-1736 Kiel), 1703 for annen gang i gottorpsk tjeneste – som justis- og kanselliråd – og endelig 1727 utnevnt til etatsråd (<<sønn av dr. med. & phil. Johann Joachim FRICCIUS og 2. hustru Lisbeth Kampmann [1633-76]>>), hvis yngste sønn, Joachim von Friccius (1707 Kiel-1742 Lübeck), dr. juris, var amtmann og landfogd på Femern (men også kgl. dansk kanselliråd: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971, det 4. og 5. NB!); og hvis eldste sønn, Friedrich Carl von Friccius (Kiel 1706-1761 Hamburg), var landkansler i Hertugdømmene, domprost i Hamburg og konferanseråd, som ble adlet i 1751, etter i 1744 å ha blitt gift i Hamburg med Anna Henriette Edle von Schilden (1725 Walsrode-1752, som sin mann bisatt på Haseldorf), som var døpt A.-H. Hinrichsen, men med adelspredikat Edle ved keis. patent, nemlig «Edle v. Schilden» – ifølge Graf von Polier på nettet – «20.9. 1752, legit. 22.9. 1744». Hun var en datter av HEINRICH Andreas v. Schilden (1693-1755) Edler von Schilden til Haseldorf, Haselau og Hetlingen (<<hvis mor, Anna Helene Müller, var født i Hannover: se mere om henne i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Deutsches Geschlechterbuch:1966, det 1. NB; se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schilden>>) og ble mor til bl.a. Elisabeth Henriette v. Friccius (1750-1837), som i 1767 ble gift med Detlef Philipp Pechlin von Løwenbach Reichsfreiherr Pechlin von Løwenbach (1718-72) i dennes 2. ekteskap (<<se http:// https://www.geni.com/people/Detlef-Philipp-Freiherr-v-PECHLIN-EDLER-v-LÖWENBACH/6000000032629287485, hvor hans 1. ekteskap med Ottiliana Charlotta [Ottilia Charlotte] baronesse Mörner af Morlanda [1720-62] ikke er nevnt, men se derfor også tabell 3 hér: ihttps://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62>>), hvis datter Dorothea Charlotte Pechlin von LØWENBACH, Freiin Pechlin von Løwenbach (1772-1856) i 1802 ble gift 1. gang i Uetersen med Johannes Schuback (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha SCHELE (1728-1805): se her nedenfor under det 6. og 7. NB (!); 2) Dorothea Lydia (ifølge C. Graf von Polier het hun Dorothea Sophie) Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (1666 [dog også angitt visse steder som født 3. juli 1667]-1729) (se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Andreas_von_Cronhelm) (~ 2° i 1706 i Borgwedel med Elisabeth Marie [Margaretha] v. Eltz til Gr. Burgwedel [1680 Burgwedel-1726 Moisburg]: se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/997027258), som var en sønn av Andreas Schwesinger (adlet 1677 v. Cronhelm/KRONHELM) (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) og dennes 1. hustru (~ 1665) Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645 Dannenberg-1677 Kbh.). Denne Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM var kgl. dansk hoffpredikant og en sønn av Nicolaus Schwesinger og Rosina Fugmann, og han var gift 4 ganger, nemlig ~ 1°, som allerede nevnt, i 1665 med Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645-77); ~ 2° i 1678 med Anna Sophie Walter (1657-1679) (en datter av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se nedenfor!), hvis søster Ida Walter ble gift i 1683 med generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, dr. theol. Christian von Stöcken (1633 Rendsburg-1684) (~ 1° 1657 Margrethe Lösebeck født Grave [+ 1682]): se genealogi «Scheel (Scheele)»!; ~ 3° den 16. januar 1681 med Elisabeth Magdalene Wulff, datter av amtsskriver i Pinneberg Ernst Dietrich WULFF (se spissartikkelen under NB 13G); ~ 4° i 1683 med Ursula Margrethe Boite (~ 1° Joducus Herman Uhlich [1631-82], borgermester i Krempe 1681). Og endelig 3) Margrethe Corvey (Corfey/Corvey), som ble gift 1. gang i 1679 (uten barn) med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN og en bror av Anna «Rheder» ~ Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt (!), sønn av NN. •••#NB 1: Annen gang ble denne Detlev REHDERS enke, Margrethe Korfey, gift den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich (<<antagelig oppkalt – med kong Fr. III’s tillatelse! – etter sin sannsynlige farfar kong Frederik II [1534 Haderslev-1588 Slagelse]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge>>) SPEN(D)ER (Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, som 1685-87 var kaptein i Prins Christians Reg., og som senere var kurfyrstelig sachsisk (!) sendemann ved det danske hoff (se litteraturlisten nedenfor under Giessing:1799-86), og hvis søster Helvig (Hedevig/Hedwig) SPEND ~ 1676 Nicolaus Brügmann, som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65 før bryllupet) samt gift 1. gang i 1665 med Gisella von Hausmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling , skjønt denne siste artikkel er blitt så amputert i forhold til Trochmann- og Scheel-genealogi (etc.!), at det nå må vises til en eldre/lett revidert versjon, som f.o.m. januar 2020 er å finne etter artikkelen «Christian Kruse» innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/. – Denne Korfey-genealogi øker også sannsynligheten for, at Margarethe (von) PAPE(N) er å innordne i Rostock-slekten PAPKE!! Se her avslutningsvis samt under «Litteratur», kommentarene til Knud Gethers bok om Flensborg og Nordfrisland og til C.J. Papes artikkel om familien von Hatten fra Holsten = Pape:1971.) Se også den kommende genealogi «Spend»! Se videre genealogi «Scheel (Scheele)» under oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-57), som ble gift i Rendsborg i 1745 med Elisabet (Elsabe) Dorothea von Lützow, hvis søster, Christine Charlotte von Lützow, ble gift i 1744 i Hamburg med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-56)! Christine Charlotte Scheel født v. LÜTZOW (1716–1790 Itzehoe) var hoffdame hos dronningen, Anna Sophie av Danmark og Norge, og en datter av oberst Frederik Vilhelm von LÜTZOW til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-1670): se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Kater:1995! – Ovennevnte Andreas Schwesinger (1677) von Cronhelm (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) var enkedronning Sophie Amalies hoffpredikant og prost for grevskapet Rantzau, og han var altså gift 2. gang med Anna Sophie Walter (1657-1679), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar (hvilken by han også var guvernør over) Hans WALTER (1618 Slesvig-14. juli 1677 Landskrona [falt under slaget der og ble begr. i Wismar]) og gift i 1647 på rådhuset i Slesvig med Dorothea Hecklauer: se genealogi «Scheel (Scheele)» under Georg Heinrich von Scheel (1706-56); – og se også sst. under Edele Dorothea de Scheel (1718-82), som nemlig var gift med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich (Henrich) von Rømeling, en sønn av general Patroculus von RÖMELING (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling) og Anna Margrethe von Voogten, en datter av Johann (kanskje også Peter, men ikke «Justus»!) VOGT (VOIGT) (1621-79), kommandant i Krempe, og (~ ca. 1670 i Tønningen) Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), det eldste barnet til generalmajor Hans WALTER og Dorothea Hecklauer og altså en storesøster av Anna Sophie v. Cronhelm født Walter med flere! •••#NB 2: Det er høyst sannsynlig, at Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (som forøvrig skrev en liten bok «Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Rats Herrn Friderich Thomas Gude» [1691-1749], som nå finnes på Riksarkivet i København: se litteraturlisten nedenfor under Gude:1935), var en sønn av nettopp ERNST Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM (1666 eller 1667-1729) i dennes 2. ekteskap (1706) med Elis. Marg. v. Eltz (1680-1726), ikke minst fordi Fridedrich Carl Detlev (eller Fr. Ditlev Carl, som DAA 1985 skriver navnet i Ahlefeldt-tavlen s. 681) hadde en datter, som het ERNESTINE Anna Edel Schwesinger v. Cronhelm (9. jan. 1749-etter 1801)! Hun ble gift i 1722 i Glückstadt med Johan Adolph von Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe), sønn av Christopher von Ahlefeldt til Marutendorf (1720-63) (se https://finnholbek.dk/parental_line.php?personID=I2270&tree=2&sitever=standard) og (~ 1743 i Uetersen i Schleswig-Holstein) Elisabeth Sophie Marie Reventlow (ca. 1725-), datter av Heinrich REVENTLOW til Gottesgabe og Glasau (+1726) og Augusta Sophie (også født) Reventlow (1679-), hvis søster, Ida Clarelia REVENTLOW (1682-1729), ble gift med Joachim Diederich v. Dewitz til Frederiksgave og Løjtmark (1669-1723), oberst, sønn av Henning v. DEWITZ til Gross Daberkow, Genshow og Jatzke (+ etter 1701) (men ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B 8» sammen med de dér nevnte to sønner, Hennings brødre) og (~ 1654) Dorothea v. Levetzow. Og •••#NB 3: Henning v. Dewitz var en sønn av Friedrich v. DEWITZ til Cölpin (+ 1636) og Dorothea von Hahn av Hinrichshagen (!), som var en søster av Christoph von HAHN 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som var gift med Catharina von Blücher, og av Katharina von HAHN, som var gift morganatisk med prins Ulrich av DANMARK (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), hertug og biskop. Katharina, Christoph og Dorothea var alle tre barn av Otto II v. HAHN til Hinrichshagen og Brigitte von TROTHA. Og Henning von DEWITZ (hvis mor var Dorothea v. HAHN) var en bror av Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, som i 1660 eller 61 ble gift 1. gang med Magdalene Sibylle Urne, en datter av Sigvard (Sivert) Knudsen URNE til Rårup (Danmarks siste riksstallmester: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Urne) og 1. hustru (antagelig ~ 1629) Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med Birgitte Elsebeth v. HAHN (+ 1692), hvis kammerpike 1680-1692 var Magdalene SCHEEL: se nedenfor. Denne Birgitte Elsebeth v. Hahn av Hinrichshagen var en datter av ovennevnte Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Catharina von BLÜCHER og altså en søster av Hippolytha v. HAHN (1631-93), som ble gift med Henrik Lange til Fuglsig og Rygård (1611-71) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45646&tree=2) (~ 1635 i Odense med Anne Asmusdatter von Ahlefeldt [1611 Ravnholt-55 Odense]) og av overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN (1632-80) (se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html), som i 1674 ble gift 2. gang med Ida Hedevig Rumohr (+ 1681), dtr. av Henrik v. RUMOHR til Roest og Tøstrup og Ida Ditlevsdatter Brockdorff av Vindeby, etter 1. gang å ha blitt gift i 1642 med Sidsel Kaas (1645-67), som arvet Sparresholm og Jomfruens Egede etter sin morbror, Christen Sparre, og hvis datter, Sophie Amalie Hahn (1664-1722), ble gift i 1681 med Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), 1699 storkansler (~ 1° i 1667 med Anna Margarete Gabel [1651-78]), hvis datter (av 2. ekteskap med S.A. HAHN), komtesse Anna Sophie Reventlow (1693-1743), ble viet til venstre hånd med kong Frederik IV i 1712 og i 1721 ble dronning av Danmark og Norge, da hun dette år ble virkelig viet til kongen. Videre ble storkanslerens sønnedatter av 1. ekteskap med A.M. GABEL, komtesse Christine Armgard Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), i 1730 gift med Friedrich Karl hertug av Schleswig-Holstein-Plön 1722/29 til Norburg, 1729 til Plön etc. (1706-61) (mor: Dorothea Christina von Aichelberg!); og hertuginnens bror, Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1710-75), geheimekonferanseråd, ble i 1737 gift med Johanna Sophie Friederike Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), hvis sønn, Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow (1749-1815), ble gift i 1783 med Friderica Emilia Sophie Römeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», men m.h.t. alle de ovennevnte ekteskap: se den genealogiske oversikt «Reimers B7», som finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543! – Birgitte Elsebeth v. Hahn bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) antagelig fra 1680 (det år hun ble enke etter v. Dewitz) og helt til hun døde i 1692, i Møntergården i Odense. Noe etter sin frues død ble den ennå unge frøken Scheel gift i storkansler Reventlows hus med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kanselliforvalter etter sin i dette år avdøde far, Rasmus Rasmussen, som hadde blitt kanselliforvalter over Danske Kancelli allerede i 1652: se atter genealogi «Scheel (Scheele)». – Johan Adolph v. AHLEFELDT til Marutendorfs søster var Mette Magdalene von Ahlefeldt (1746 Marutendorf-1815), som i 1764 i Rendsburg ble gift med Christopher Carl Ulrik greve Ahlefeldt-Eskilsmark (1739-71), hvis sønn, Conrad Christopher greve AHLEFELDT (1768-1853), ble gift i 1803 med Sophie Charlotte von Raben (1783 Kbh.-1837 Glückstadt), hvis farmor var Berte Scheel v. Plessen: se atter artikkelen Hans Mortensen Wesling – eller snarere denne artikkel, slik den nå er gjengitt på nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se lenke her straks nedenfor på slutten av NB 4) innledningsvis, før genealogi «Aubert»! •••#NB 4: Ovennevnte i 1660 utnevnte riksråd og riksstallmester (hvilket siste embede snart, ved Urnes død i 1661, ble nedlagt), Sigvard (Sivert) KNUDSEN URNE (mor: Margethe Eilertsdatter Grubbe), ble gift 1. gang antagelig i 1629 med Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46), dtr. av Hans Johansen (kalt Den rike) LINDENOV (1573-1642) og Lisbeth Sophie von Rantzau (1587-1652), dtr. av Breide RANTZAU og Sophie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»! 2. gang ble URNE gift med Cathrine Caisdatter Sehested (Sested) (1625-70 Kbh.) (dtr. av Cai SE(HE)STED til Petersdorf og Anna v. Ahlefeldt!), som ble gift 2. gang i 1661 med Hans von Ahlefeldt til Glorup (1620-94) (<<~ 2° i 1672 [ektepakt datert i Kiel 7. okt.] med Anna Rumohr [1649-1711], dtr. av Henrik RUMOHR til Roest og Ida Ditlevsdatter v. Brockdorff av Vindeby: se https://www.geni.com/people/Anna-Rumohr/>>6000000017157449104>>), hvis søster Anna Margrethe von Ahlefeldt (o. 1630-etter 1680, da hun i 1681 bodde på Goldenitz i Mecklenburg) i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Eckhoff og Goldenitz (1610-76 Goldenitz) (~ 1° Elisabeth von Vieregg), hvis sønn av II, August von Lützow (1656-1715), ble gift 1. gang i 1685 med Sophie Kath. von Degen og 2. gang med Abel Kath. von Brüggemann: se genealogi «Hausmann» og den kommende genealogi «Spend»! Men Hans v. AHLEFELDT (se om hans avstamning fra Henrik Rantzau og dennes hustru Christine v. Halle i litteraturlisten under Poulsen:1985), som i 1661 kjøpte Glorup et par års tid etter å vært chef for et rytterreg. under Ulrik Christian Gyldenløve (mor: Vibeke Kruse), hadde flere søsken, bl.a. Bendix v. Ahlefeldt 1654 til Deutsch Nienhof (1629-1701), 1657 rittmester ved gen.major Hans Rantzaus rytterreg., som i 1654 ble gift med Elisabeth Hedevig Thienen (1629-81), datter av Henning THIENEN til Walstorf og Magdalene Rumohr og mor til ett barn, nemlig sønnen Hans Heinrich v. AHLEFELDT til Deutsch Nienhof og Seestermüh (1656-1720 Hamburg), som ble gift 1. gang i 1678 med Dorothea von Ahlefeldt (1658-1705), dtr. av statholder Frederik v. AHLEFELDT til Seestermüh (1658-1705) og Dorothea von Ahlefeldt (1658 Reinbeck-1705 Seestermüh), hvis bror, Christian Albrecht v. Ahlefeldt til KOGSBØL og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705), i 1686 ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg (!) (1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656 Rendsburg-1720 Hamburg], som 1. gang i 1678 hadde blitt gift med ovennevnte Dorothea von Ahlefeldt)! (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1439&tree=2.) Og Hans Heinrich von AHLEFELDTS sønn med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg, Heinrich von Ahlefeldt (1711-65 Haderslev), ble i 1642 gift med Frederikke Marsilia Krag (1724 Glückstadt-1756 Husum), dtr. av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow: se genealogi «Krag» samt her nedenfor under det 6. NB! Og Hans Heinrich v. AHLEFELDTS eldste sønn av 1. ekteskap med Dorothea von Ahlefeldt, Bendix v. Ahlefeldt til Jersbeck og Stegen (1679-1757 Uetersen), 1722-26 meddirektør for og leder av operaen i Hamburg, 1722 konferensråd, ble i 1704 gift i Hamburg med Anna Margrethe Buchwald til Jersbeck og Stegen (+ 1730) (~ «1° m. major Frantz Rantzau til Rastorf, f. 10 nov. 1673, + 1702 ud for Mantua)»: ifølge Danmarks Adels Aarbogs genealogi «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen, s. 676! Jfr. Joachim Ernst Scheels 2 eller (!) så mange som 3 dueller i genealogi «Scheel (Scheele)» (med lenke til egen artikkel om duellanten, skjønt hele denne artikkel om J. E. SCHEEL også er å finne i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/), en yngre bror av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL. •••#NB 5: Det er også høyst sannsynlig, at Ernestine Edel Schwesinger von Cronhelm født i januar 1749, var en noe eldre søster av generalmajor Friedrich ERNST Heinrich von Cronhelm (1751 Glückstadt– 1817 sst.), som ble gift med Anna Elisabeth Amalie Wolters (20. jan. 1774-), datter av kgl. etats- og konferanseråd Sebastian Peter WOLTERS og (~ 25. mai 1760) Dorothea Helena Elisabeth Gude (1743-1774), dtr. av Friedrich Thomas von Gude (døpt i Meldorf 23. august 1691-1749 Glückstadt) (som nettopp F.C.D. von Cronhelm skrev en bok om!) og 1. hustru (~ 1726) Margaretha Dorothea Aurora Wilhelmina von Ehrenkron (+ 1735), dtr. av Friedrich Hansen von Ehrenkron og Catharina Beate Boye. Denne Fr. Th. v. GUDE «arvet diplom og våpenring etter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof» (se atter litteraturlisten nedenfor under Gude:1935, s. 112). Og hans 2. hustru (~ 1738) var Margaretha Dorothea von Schlanbusch (døpt Kongsberg 19. april 1720-1763), barnløs enke etter etatsråd og «Oberberghauptmann» samt generalmajor Johan Ludvig von Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), som hun hadde blitt gift med på Kongsberg knapt 14 år gammel den 12. nov. 1733. I NBL–artikkel av R. Støren opplyses det om SCHUBART (kursivert skrift og fete typer ved A.S.), at «han var kongelig storbritannisk og kurfyrstelig hannoveransk forstsekretær. Han blev innkalt til Norge i 1732 for å besiktige Kongsberg Sølvverks skoger, og foretok sammen med etatsråd von John [!], som var kommittert i Rentekammeret, befaring ikke alene av skogene, men også gruber og anlegg samt Mynten. Han fikk bestalling som viceberghauptmann 19/12 1732, og overberghauptmann 21/3 1735.» – Generalmajor Fr. Ernst Heinrich v. CRONHELMS datter med Anna Elis. Amalie Wolters, Charlotte von Cronhelm (1793 Glückstadt-1877 Kbh.), ble gift med Christian Holger Thomas von Eyben (1797-1866) (se https://www.geni.com/people/Christian-Holger-Thomas-von-Eyben/6000000026712931494) (mor: Sophie Marie Agnese von WETKE «af Senckenborg» [1752 Mölln-1826 Rendsburg], som jeg antar må være en feilskrift for Schenkenberg – og at det her egentlig dreier seg om en etterkommer av Thomas (!) von Wetken til Trenthorst [!], Wulmenau og Schenkenberg [+ 1695] [~ 1° Kath. Gerdes, som døde før 1660] [se her nedenfor snart under det 6. NB] og 2. hustru [~ 1682] Abel Magdalene v. Plessen av huset Barnekow [før1645-1701], som forøvrig var en etterkommer av statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle). •••#NB 6: Ch. Holger Th. v. EYBENS far, Joachim Werner v. Eyben (~ Sophie Marie Agnese v. Wetke), var en bror av den danske diplomat og lensgreve Frederik Ludvig von Eyben (1738-93), som i 1803 ble gift med Dorothea Caroline Elisabeth von Veltheim (1770-1811), hvis datter, komtesse Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben, ble gift med Friedrich Christian Ferdinand baron Pechlin v. Löwenbach (1789 Fåborg-1863 Dragsholm slott), etter hvis død hun ble overhoffmesterinne for arveprinsesse Caroline av Danmark (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_af_Danmark, for hvis nære slektninger, søstrene, prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88) (som ble gift med Bernhard II av Sachsen-Meiningen), døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780-Kassel 1841), datter av kong Fr. Wilhelm II av PRØYSSEN, Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) hadde vært oppdragerinne. Hun var ugift og fra 1815 altså «Opdragerinde» for prinsessene. Se mere om guvernanten, frøken Scheel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel# (særlig note e)! Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff. – Overhoffmesterinne Adelheid Henriette Louise Caroline (født) von Eybens avdøde mann hadde vært en sønn av Nicolaus Otto Freiherr Pechlin von Löwenbach (1752-1807) (mor: Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62]), HVIS HELBROR, Peter August Pechlin Edler v. Löwenbach (1746-97), ble gift i 1774 med Marie Christine von Goessel av Stubbe (<<mor: Marg. Elis. v. Laurence, datter av Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck og Marg. Elisabeth Gerdes, datter av Cristoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), borgermester i Lubeck [~ 1° Gertrud Wedemhof] og antagelig 2. hustru [~ 1638] Marg. Junge, datter av Nicolaus JUNGE, gottorpsk kansler: se «Schele i Kiel»; og søster [evt. halvsøster] av Kath. Gerdes [+ før 1660], som ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og SCHENKENBURG [!] [+ 1695] [~ 2° Abel Magd. v. Plessen]: se her ovenfor under NB 5 samt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971!>> ), og HVIS HALVSØSTER, Charlotte Dorothea Freiin Pechlin von Löwenbach (1772 Kiel-1856 Rostock) (mor: Elisabeth Henriette von Friccius gt. von Schilden [1750-1837 Uetersen]), ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha Schele (1728-1805), datter av borgermester Martin Lukas (Lucas) SCHELE (1683-1751): se flere av disse ekteskap i en noe annen synsvinkel (i lys av et annet ekteskap) her nedenfor i det 7. NB samt her ovenfor før det 1.! – Og Friedrich Thomas v. GUDES helbror, Heinrich Peter von Gude (1689 Meldorf-1770), kgl. polsk og chursachsisk justisråd og 1759 geh.krigsråd, som i Glückstadt i 1723 offisielt fornyet sitt adelsdiplom (våpen), ble i Dresden den 11. feb. 1722 gift med sin kusine (!) Gesilla (Gesche) von Suhm (1694-1728), dtr. av Burchard v. SUHM, krigs- og kammerråd, og Gesilla von Brüggemann: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Hausmann»! Disse helbrødre v. GUDE var endatil sønner av Christian v. Gude (1644 Meldorf-1702), kgl. landfogd og justitiarius i Syd-Ditmarschen 1681, regjeringsråd i hertugdømmene 1685 og kancelliråd 1694, som 4. april 1696 fikk justisråds rang. Han var først forlovet med Dorothea Maria von Suhm (1664-), som døde før bryllupet knapt 17 år gammel den 30. mars 1681. Så giftet han seg med hennes søster, Catharina Magdalena von Suhm (1667-1699), datter av Henrich v. SUHM (opptatt i den danske adel 1682), etatsråd og amtsforvalter i Pinneberg, og Margaretha Dorothea von Felden: se genealogi «Scheel (Scheele)»! (Og se atter genealogi «Hausmann», da nemlig de to søstre også hadde søsteren Gesilla v. Suhm ~ Burchard v. Suhm, begge omtalt her like overfor!) – I dette første ekteskap ble brødrene Gude født. Men Christian GUDE giftet seg en 2. gang i Meldorf i 1700 med Catharina Beata Boye (+ 1742), enke etter Stephan Klotz, landskriver i Meldorf samt ~ 3° i 1704 med ovennevnte kongelige etatsråd Friedrich Hansen von Ehrenkron, med hvem hun ble svigermor til ovennevnte Fr. Thomas v. Gude (som forøvrig hadde vært gift en 1. gang med NN Gottfriedsdatter Walter)! •••#NB 7: Ovennevnte Anna PRENGER (+ 1665) var en datter av Heinrich Prenger og Anna Päpcke (!!) og altså svigermor til Friedrich Korfey (1628 Güstrow-96), som ble gift med Appolonia Steinmann (hvis far Johann S. var en sønn av Jacob STEINMANN (1599-1658) og Cecilia Burchardt, dtr. av Johann BURCHARDT), som også hadde datteren Christine Maria Katharina KORFEY (før 1696-1733), som etter 1696 ble gift med Christian Heinrich Friccius (1633 Hamburg-1736 sst.), hvis sønn Friedrich Carl von FRICCIUS (1706 Kiel-61 Hbg.) ble gift i 1744 i Hamburg med Anna Henriette v. Schilden (1725 Walsrode-52 Haseldorf): se «Ahnentafel von Wulfdietrich Max Adolf v. RESTORFF»/Ahnenblatt von Friedrich Carl v. FRICCIUS her: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/wulfahn131230/wulfahn131230.htm#BM1818. Deres datter Elisabeth Henriette von FRICCIUS gen. v. SCHILDEN (1750 Hbg.-1837 Ütersen) ble gift i 1767 med Detlef Philipp Freiherr v. Pechlin Edler v. Löwenbach (1718-1772 Kiel), hvis datter, Dorothea Charlotte Freiin PECHLIN v. LÖWENBACH (1772 Kiel-1856 Rostock), ble gift i Ütersen i 1802 med Johannes d.J. Schuback (1766 Hbg.-1822 Wittmold ved Plön): se genealogi «Scheel (Scheele)» under Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), som nemlig ble gift i 1805 med Hans Christian Otto von Gössel (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, og som i 1822 ble oberstltn., og hvis fars helsøster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var nettopp ovennevnte Charlotte Dorothea friherreinne (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) (<<hvis mor var Elisabeth Henriette von Friccius genannt v. Schilden, datter av Heinrich Andreas Edler v. Schilden [1692-1755] [og Anna-Helene Müller, som døde 6. nov. 1725 i Walsrode og hvis mor var Anna Carharina Beneken!], 1738 adlet av keiser Carl VI og sønn av Johann Erich Schilden [1653-1717], kurfyrstelig-hannoveransk «Oberkämmerer» i Hannover [mor: Lucia Herbst] og Anna Catharina Rosina Hattorf [1665 Osterode-1735]; og hvis farmor, som nevnt, var Christine Marie Korfey [Corfey], søster av den Marg. KORFEY, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [Spend] til Hoyersbüttel, broren til Helvig SPEND, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]>>), som, altså Charlotte Dorothea baronesse PECHLER v. LÖWENBACH, i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822) (se her ovenfor før NB 1!), hvis søstersønn, Johannes Amsinck, ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg! I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechlin v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Og endelig •••#NB 8: Ovennevnte Christopher v. Ahlefeldt til Marutendorf (hvis svigerdatter var Ernestine Anna Edel Schwesinger von Cronhelm) var en sønn av Johan Adolph von AHLEFELDT til Oppendorf og Schönhorst (1693-1722) (og Magdalene Blome [1692-], dtr. av Christopher BLOME til Farve og Neversdorf og Lucie Beate Buchwald), som var en sønn av Christian Albrecht von Ahlefeldt til Kogsbøl (!) og Südergård, Oppendorf og Schönhorst (1660 Lübeck-1705) og (~ 1686) Mette (Meta) friherreinne Kielman von Kielmansegg (1670-1748) (~ 2° i 1708 med Hans Heinrich v. Ahlefeldt til Deutsch Nienhof og Seestermüh [1656-1720 Hamburg], 1683 gesandt i Dresden og 1689-91 i London, 2. jan. 1691 overkammerherre hos kronprins Frederik, hvem han fulgte på reise til Italia [!] og Frankrike [jfr. duellanten Joachim Ernst Scheels biografi], hjemme igjen i april, 8. nov. s.å. hvit ridder, 1695 i juli med på kronprinsens beilerferd til Güstrow, geheimeråd, 1698-1707 gesandt i Berlin og 1710-14 i Haag, 1717 Elefantridder. Han ble 1. gang gift i 1678 med Dorothea v. Ahlefeldt [1658-1705], dtr. av statholder, geheimeråd Frederik von AHLEFELDT og 2. hustru Anna Catharine Pogwisch og altså en helsøster av Christian Albrecht v. Ahlefeldt til Kogsbøl osv., som ble gift med Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg): se her ovenfor under det 4. NB. Se også https://www.geni.com/people/Meta-Kielman-von-Kielmansegg-1708/6000000001504293025! Hennes søster Anna Marg. friherreinne Kielman von Kielmansegg til Vandlinggård (1667-1717 Vandlinggård), 1714 hoffmesterinne hos Anna Sophie Reventlow, ble gift 3° i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa (1648 på Erffa-1702): se flere steder, først og fremst genealogi «Scheel (Scheele)». Men se også genealogi «Krag» her nedenfor, for ovennevnte Mette friherreinne Kielman von Kielmansegg ble i sitt 2. ekteskap med geheimeråd Hans Heinrich von Ahlefeldt (i også dennes 2. ekteskap) mor til to sønner, hvorav den yngste, Heinrich v. AHLEFELDT (1711-1765 Haderslev), 1738 var kavalér hos abbedissen i Vallø, prinsessen av Württemberg-Neustadt, 1744 kar. major ved livreg. dragoner og 1761 virkelig oberstløytnant i livreg. til hest. Han ble gift den 18. jan. 1742 i Rendsburg Mariekirke med Frederikke Marsilia Krag (1742 Glückstadt-1756 Husum), datter av generalmajor Mogens KRAG og Anna Dorothea von Massow (hvis foreldre: se her nedenfor)! Av deres barn ble disse 3 gift: 1) Anna Dorothea v. Ahlefeldt (1743 Eckernförde-1805 Pinneberg), 1763-65 hoffdame hos prinsesse Louise. Gift 1765 på Fredensborg slott med statsminister, stiftamtmann i Akershus stift, geheimeråd Jørgen Erik Skeel (1737 Nordborg-1795), sønn av Holger Andersen SKEEL til Birkelse osv. (mor: Sophie Amalie Vind) og Regitze baronesse Gyldenkrone (mor: Margrethe Amalie Moth). 2) Christine Sophie von Ahlefeldt (1745 Eckerförde-1792 Itzehoe) gift 1° i 1762 i Kbh. med general Peter Elias von Gähler (1718-83 Itzehoe) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Elias_von_Gähler); gift 2° i 1792 i Itzehoe med dansk general, portugisisk feltmarskalk Carl Alexander greve von der Goltz (1739-1818 Altona) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Alexander_von_der_Goltz). •••#NB 9: Karl Alexander von der GOLTZ var medlem av frimurerlogen «Minerva» i Berlin og et års tid fra 29. des. 1776 «Landesgroßmeister der Großen Landesloge der Freimaurer von Deutschland»! Og 3) Ernestine Frederikke von Ahlefeldt (1753-1796 Hamburg) gift i 1778 med Frederik Joseph (Fritz) greve Schimmelmann (1754 Dresden-1800 Hamburg): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schimmelmann – og se også: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1985&tree=2. •••#NB 10: Ovennevnte Ottiliana Charlotte Pechler Edler von Löwenbach født baronesse von MÖRNER af MORLANDA (1720-62) (se NB 7) var ikke bare svigermor til Marie Christine von Goessel Johan Martinsdatter av Stubbe (hvis helbrors sønn Hans Christian Otto v. Gössel [Goessel, Goetzel] [1772-1836] ~ 1805 Elisabeth Margrethe Scheel [1784-1806]), men også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787-1869), som i 1808 ble gift med Ernst Fr. von Zytphen (1765-), hvis datter Anna Amalie Louise Øllegaard von Zütphen ble gift i 1850 med Christian Conrad Sophus lensgreve af Danneskiold-Samsøe (~ 1° i London i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce og bror av komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe, som i 1820 ble gift i Bråby kirke med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, hvis sønnedatter ble den siste keiserinne av Tyskland: se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis) og hvis sønn, Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening.
- - - Av II med Agnes Guhl (#NB: Her skulle det egentlig ha vært et lite innrykk! P.g.a. en redigeringsfeil er dette innrykket umulig å få på plass uten at feilen forplanter seg og flere innrykk forsvinner, så leseren bes inntil videre om vennligst å overse denne feil og altså være klar over, at Agnes GUHLS sønn er): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena Voss.
      - Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar GOTTLOB Moltke (skrivefeilen i lenken skyldes en lokalhistoriewiki.no-blunder og viser altså ikke til en alternativ skrivemåte e.l.) bisto 1706-11 Dorothea KRAG ved bestyrelsen av Postvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde (qua amtmann). Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), dtr. av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller. En tredje bror, Jürgen Moltke, ble gift med Catharina Sophia von Mentzingen: se genealogi «Moltke» her nedenfor! – Joachim v. Moltkes sønn med Magdalena Sophia v. COTHMANN var:
        Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke) ~1° 1735 med Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag [1701-28], dtr. av Arent Krag og – offisielt – Kirstine Elisabeth Tonsberg) og 1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine von Hausmann (1686-1717); ~ 2° i 1760 på Fredensborg slott med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se nærmere om de Rabens og deres pantelånervirksomhet i København under artikkelen om Hans Mortensen Wesling!) og Berthe Scheel v. Plessen. (Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Thueslev:1976, dvs. H. Thueslevs bok «Det kongelige Assistenshus»; se også genealogi «Moltke» her nedenfor). Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel).
3) Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I. von Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz Niebur i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – under «Litteratur» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, senere gartner på Koldinghus osv., Joachim SCHEEL); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. NB: Marg. Elis. PINCIER var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (<<hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Litteratur» i kommentaren til Buek:1857>>) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statsmand/Johann_Ludwig_v._Königstein), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (ikke «Barteis», som navnet feilaktig skrives i DBL!) (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU (+ 1693) ^[5] (= den genealogiske oversikt «Reimers A7» her: https://axelscheel.net/#collection/38543), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von MASSOW (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). (Se dessuten nærværende nettsides – hovedsidens – spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») – Også Jacob SASSE og Anna BUREN hadde etterkommere; – bl.a.:
- Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenk(e) (+ 1629), svigerinne av Julius v. STREITHORST av adel, canonicus i Havelberg, og dtr. av junker Jürgen SCHENK(E) og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar.
  - Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, „civis primarius“ i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederst – under «Litteratur» – til Wikipedia-artikkel om elven Warnow med kart (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)). (Kanskje denne Carl Sibeth var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som – uvisst når – ble gift med Margarete Sybrand, dtr. av Cuno SYBRAND (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, dtr. av Jacob HEIDENTAL og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)! (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt – å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
4) Elisabeth (Burenius, Burenis) Buren (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma]^[6] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hadrian_VI], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna HORSTMANN, var enke da hun ble gift med BORDING, nemlig etter rådsherren i Lübeck Henrich Wedemhof, som hadde vært sin tids rikeste mann i den særdeles rike by Lübeck, og som med Anna Horstmann fikk sønnen Bernhard Wedemhof, rådsherre i Lübeck 1617 og 1620 sendemann til Sverige med Vinhagen. I ekteskap med Elisabeth Wibbeking (~ 2° Gotthard v. Hoeveln [+ 1655], rådsherre 1633 og kämmereiherr 1643-48) fikk han datteren Gertrud Wedemhof , som ble gift med Christoph Gerdes, 1627 borgermester i Lübeck og gift 2. gang med Marg. Junge, datter av kansler på Gottorp Nicolaus JUNGE: se «Schele i Kiel» og litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971, det 5. NB! Og samme Anna HORSTMANN var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med ALBERT HEIN (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin (se ovenfor), dtr. av rådsherren Albrecht DOBBIN. Så – annen gang – ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), dtr. av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar HA(H)NE! 3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), dtr. av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon PAULI og Albrecht DOBBIN! Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
- Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datter av mannens stemor, ANNA LÜSCHOW, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) HA(H)NE.
- Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), dtr. av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). NB: Arkivar og sekretær i Güstrow, 1610 sekretær i regjeringskanselliet i Schwerin, 1616 arkivar og lenssekretær, Simon Pauli, var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann SCHLORFF og Anna Bartelt. (Visstnok ikke feilskrift for «Bartels», slik jeg lenge har ansett som mulig; – men skal visst være: Anna v. Barold, datter av Rolf v. BAROLD og Geseke Teske, datter av Martin TESKE og Anneke v. Gnoien!) Catharina eller Katharine Papkes bror, Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar GUHL), ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. TANKE ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus PAPKE (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE – montro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, begge nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent vet man ikke mye om den nærmeste familie til U.F. GYLDENLØVES mor, Marg. Pape, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). Dessuten hadde Katharine (~ PAULI), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas BACMEISTER D.Y. (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas Bacmeister (1530 Lüneburg-1608 Rostock)^[7] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bacmeister) og Johanna Bording (1544-84), datter av ovennevnte livlege Jacob BORDING og F. Nigroni. – I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik Rosenkrantz (1571-1602) og dennes preseptor 1584-86, Hans Poulsen RESEN, og Holger ROSENKRANTZ DEN LÆRDE 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz». Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister. #NB 1: ovennevnte Johanna Bacmeister født BORDINGS søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER!), hvis datter, Margarethe BOCATIA (BOCK) (1590-1640) (~ 2° Hermann Schlorff, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes BRANDT (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (!) (~ 2° 1631 Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° 1641 Brig. Hansdatter Voss [neppe «Boss»]). – I 1. ekteskap med Paul PETRÆUS ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap, og med hvem hun ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens, ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David MONRAD (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730), fra hvem bl.a. den yngste gren av slekten Scheel nedstammer: se genealogi «Vogt» her nedenfor! #NB 2: I 2. ekteskap med Johs. BRANDT ble Marg. Bocatia mor til Johannes Brandt (d.y.) (1622 Sønderborg-76), som ble gift 1. gang i 1656 med Trincke Hansdatter Steuermann og 2. gang i 1671 med Anna Augusta Jensen (døpt 14. okt. 1655), dtr. av borgermester i Sønderborg, Jacob JENSEN, og ~ 2° med Nicolaus Brandt (Sønderborg 1650-93), predikant på Østerholm, Igen sogn, 1676 vesperprest i Sønderborg og sogneprest sst. 1680-93: se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor!
- Johann Albert Hein (også kjent som HANS ALBRECHT VON HEINEN, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-) , stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von WELTZIEN. – Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella von Hausmann) i genealogi «Krag» her nedenfor, evt. i artikkelen Krag på Jylland (slekt); men se først og fremst genealogiene «Hausmann» – evt. Hausmann (utdypende artikkel) – og «Moltke» her nedenfor (eller Moltke).

# LITTERATUR: #

#NB: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543; – etter den overraskende omleggingen til One.Photo er det dessverre ikke lenger mulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er kommentartekstene å finne nå: ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt.
Arends, Otto Fr.: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten • Fra Reformationen til 1864» I A-K (Kbh. 1932) og II L-Ø (Kbh. 1932). Disse personalhistoriske undersøkelser er av banebrytende betydning for langt mere enn bare den slesvig-holstenske geistlighets genealogi og kan fx. (!) brukes som et svært nyttig supplement til mange av Wibergs opplysninger om den danske geistlighet. Dette har de dyktige redaktører av nettutgaven av Wibergs «Præstehistorie» tatt konsekvensen av, fx. i Randi Rostrups avskrift her m.h.t. Notmark kirke: https://wiberg-net.dk/830-Notmark.htm; #NB 1: her på denne Wiberg-nettsiden finnes det helt til slutt en lenke til «Danmarks Kirker», bd. 23, Sønderborg amt. Utgitt av Nationalmuseet 1961. Notmark kirke (med rød skrift: lenke), s. 2484 til 2513, hvor det på side 2508 finnes tekst om og på side 2511 en avbildning av «Epitaf 1697» over Johan Franz von Aichelberg. #NB 2: Denne litteraturhenvisningen Arends:1932 er ikke minst aktuell for den Langemach-genealogi, som kommer til uttrykk her nedenfor under litteraturhevisningen Giessing:1779-86 i det 3. og 5. NB merket med rød #.
Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome samme sted: se Hintze:1929.) ## Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen [se følgende nettside nederst under # 878 Ore, Skovby herred: https://wiberg-net.dk/150-51-Brenderup.htm#O-JensBertelsen]. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [<< Anne {Anna} Se{he}stedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2>>]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [!!], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ## Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war e i n e A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von F r a u Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598 A b e l v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [!], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ## I tillegg hevder Finn Holbek – uten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-stamtavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2010)! Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ## S. 162: II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [!], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724. Enkens datter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU til Rantzau og Schön{e}weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {!} og «Scheel (Scheele)»]. Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [!] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enke til Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [<< #NB 1: hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 {vel: 1626/28} med Christine Sested – høyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule! #NB 2: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg! Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenberg; Claus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt {1606-54}, som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}!! Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt>>. Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine. #NB 3: Beate RANTZAUS bror, Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {<< se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}; han gjelder i Holstein – ifølge NF {«Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80 – som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike!>>]. Han underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» #S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente ved det gottorpske Hof som Hofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» #S. 171: II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff. [<<#NB 1: Chrph. ROEPSTORFF {1615-65}, krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER {1627-99} ble adlet von Løwenhielm {se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm}. #NB 2: Han var en sønn av Frederik von Roepstorff {ca. 1595-1615}, ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt {se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035}, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror {!}, Claus von Ahlefeldt til Bramstedt {gjennom sin 2. hustru Elisabeth Sophie Gyldenløve}, Klein Nordsee og Schierensee {1614 på Gjelting-1674} nevnes som énebarn, sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau {mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle!}, men som er omtalt i litteraturen andre {og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige} steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. #NB 3: Denne Christopher ROEPSTORFF hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig Roepstorff, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt (!), etterfulgt i 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB (ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie)! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau {1525-2. okt. 1593, 68 år gammel}, også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau {o. 1480-1545 Uetersen} må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» og samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978. Hvis det antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunktet var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (!) Catharina v. der Lieth. Såvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 {besøkt 3. feb. 2020}. Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal ha kunnet gifte seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar {Jasper} v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch!>>] 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude [<<= Drude Bendixdatter Wensin {+ 1664 Slesvig}, hvis datter Drude Pogwisch {ca. 1620-80} ~ 1640 Reimar v. Plessen {1643-98}, hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen {1738-86}, i ekteskap med Carl Leopold von Blücher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar» på morssiden {dog gjennom en landgrevinne av Hessen}, Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806), for å si det noe upresist, men se : https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2>>], Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619, død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.» #NB 1: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorf til Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (<<mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2; og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020>>) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), kommandant i Nakskov, og Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (!) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlen i DAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. #NB 2: Hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor 1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (i Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om Gössels slektsforhold i nettopp nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt dette kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957 (<<som dog ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel [Gössel], som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne Caspar HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved det navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern>>) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! (Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i løpet av 2020.) #S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [se https://books.google.no/books?id=vdwwAAAAYAAJ&pg=PA456&lpg=PA456&dq=wesenberg+schenkenberg&source=bl&ots=sE6_XNNGua&sig=ACfU3U2UYNWuu43IYhgKJ9gQGxLLaIuinw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwihy6yy5NnoAhWomIsKHWRyDmUQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=wesenberg%20schenkenberg&f=false], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! #S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630} {se https://www.geni.com/people/Jürgen-I-von-Gersdorff/6000000011504705758}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck} {+ 1602 Neureut, Karlsruhe, Baden-Württemberg), som var dronning Maria Eleonoras «hovmästarinna» og datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]). Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.»
Brejl, Erik: «Brejls SKIFTEUDDRAG og andre arkivalieuddrag»: se https://www.brejl.dk/skift.html. #NB: Kanskje det i Danmark viktigste hjelpemiddel for å kunne komme «bakenfor» tildekket dansk – og også mye norsk og tysk – genealogi!
Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz NIEBUR (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Margaretha Wetken, dtr. av borgermester Johan WETKEN og Marg. von Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha Niebur som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; – og Anna NIEBUR (~ 1° Berend Langermann) ble 2. gang gift med senator i Hamburg Gevert Delmenhorst (<<hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst [o. 1580 Hamburg-des. 1621], som tilhørte gruppen av lærde omkring JOHANN von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott], sønn av Nicolaus van WOUWERN [+ 1594] og Sophia von Winthem, dtr. av Sebastian v. WINTHEM, rådsherre i Hamburg]>>), hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard ESICH (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (<<~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel>>), sønn av Johann Esich (1518 Bremen-1578 Braunschweig), borgermester i Bremen 1558-62 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)), og Gesa (Gesche) Speckhan (1527 Bremen-1581 Braunschweig): se https://www.geni.com/people/Gesche/6000000021730198269. Denne Gesche SPECKHAN (1527-81) var en ikke så fjern slektning av Johan Eberhard Speckhan (+ 1675), som var kommandant i Marstrand og oberstløytnant, og som nemlig skal ha nedstammet fra Eberhard Speckhan i Bremen og 1. hustru Metta v. Borken. For nettopp denne Eberhard (Everdt) SPECKHAN (omkr. 1480 Bremen-etter 7. aug. 1529) ble i 2. ekteskap med Lucia Brand mor til ovennevnte Gesche ESICH født Speckhan; og i 1522 hadde Eberhard giftet seg 1. gang med Metta von BORKEN (en datter av Joh. Borken og Beke Schermbeke) – med hvem han ble far til Erich Speckhan (ca. 1522 Bremen-87 sst.), senator i Bremen, som 1. gang ble gift med Gesche Groening og 2. gang med Margarete MEIER, som ble mor til Eberhard Speckhan (1551 Bremen-1627 sst.), professor i Helmstädt (Helmstedt), advokat, dr. jur., som i ekteskap med NN ble far til bl.a. Eberhard Speckhan, obristleutnant, som altså høyst sannsynlig er identisk med den ovennevnte Johan Eberhard SPECKHAN, kommandant i Marstrand og oberstløytnant (se lenken ovenfor)! Med sin hustru Anna Jeckel fra Rostock ble denne Johan Eberhard SPECKHAN far til ceremonimester (1661!) Frantz Eberhard (ennå ikke adlet von) Speckhan (1628 Königsberg-97) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frantz_Eberhard_von_Speckhahn), som ble adlet i 1670 og i 1674 ble kommandant på Akershus. 1. gang ble han gift i 1660 med Birgitte Everdsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68), enke etter borgermester i København 1628-45, Reinhold Hansen (1581-1646), som 1. gang hadde vært gift (~ 1612) med Kirstine Madsdatter (+ 1629), som med kong Ch. IV hadde blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ulrik_Gyldenløve). 2. gang ble F. E. v. SPECKHAN gift i 1670 med Elis. von Raben (1628-97) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Raben/6000000011514279959), hvis datter Ulrikka (Ulrica) Augusta von Speckhan (1677-1758) ble gift med Povl v. Klingenberg (1659-1723) til Højriis slott mm. (fortsettes)! Ovennevnte professor i Helmstädt Eberhard SPECKHAN (1551-1627) hadde også en helsøster, Rebecca Speckhan (ca. 1560 Bremen-) (mor: Margarete Meier), som ble gift med den lutherske predikant Gottfried Heshusen (1554 Goslar-1625 Minden), hoffpredikant og superintendent i Aurich, så sup.int. i Minden, en sønn av prof., dr. Tilemann Heshusius, reformator, og Anna Sophia v. Berth: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Tilemann_Hesshus. Og denne Rebecca SPECKHANS sønn, Edzardus Heshusius (1596 Minden-1635 Sønderborg), ble med NN far til Dorothea Cathrine Maria Heshusius (ca. 1610 Oldenburg/Holstein-ca. 1660 Sønderborg), som ble gift (morganatisk) med prins Alexander Heinrich av Schleswig-Holstein-Sonderburg (1608 Haus Beck, Löhne, Minden-1667 Tobitschau, Böhmen) (9 barn i dette fyrstens éneste ekteskap)! Se https://www.deutsche-biographie.de/sfz68480.html. •••#NB 1: I 1562 måtte ovennevnte borgermester Johann ESICH (1518-78) forlate Bremen p.g.a. den kalvinistiske uro der; han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929, det 3. NB – med tekst om bl.a. «Eiler» Esich, rådsherre i Bremen, som i 1587 vitnet sammen med borgermesteren i samme by, Carsten Steding, en bror av den holstein-gottorpske visekansler Gerhard (Gerd) STEDING til Bramstedt, som i 1575 ble gift med Elisabeth Fuchs, en datter av Caspar FUCHS og (~ 1540) Elis. Koep (~ 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt), hvis brorsønn Konrad Kop ~ 1590 Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Marg. Staties – osv.: Se de genealogiske oversikter «Schele i Hamburg» og «Vibeke Kruse» i tilknytning til nettopp artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt KRUSE med en jødelue i våpenet)! Bemerk videre at Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble mor til Anna Esig (1581-begr. 25. juni 1654), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert von Mehrfeldt, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna ESIG istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul von Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), dtr. av «Oberalter» i Hamburg Otto SELMER og 2. hustru Gertrud von Bergen. •••#NB 2: Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som ant. var en dtr. av Karl DRACHSTEDT og Engel SCHELE, en datter av Johann SCHELE av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i Hamburg Matthias RHEDER (1499-1579), hvis bror, Michael RHEDER (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich RADEMIN. •••#NB 3: Tilbake til Barbara v. der FECHTE, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann von SPRECKELSEN (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. SPRECKELSEN (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann WETKEN ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz NIEBUHR (1509-80), hvis datterdatter Margrethe LANGERMANN ~ o. 1580 Anton von WIETERSHEIM! Men Wichmann v. der FECHTE og Gertrud SCHULTE hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) den eldre (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom KROGHE, ble far til Joachim v. der FECHTE (VECHTEN) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine Oldehorst, dtr. av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver), en sønn av Hans Oldehorst, gullsmed 1479, og Armgard Helmers, dtr. av Johann HELMERS og Margaretha Holsten. (Bemerk også, at slekten Oldehorst har sitt navn fra hjemstavnen Oldehorst, som i middelalderen lå like utenfor byen Hannover, men som nå – for lengst – er blitt innlemmet i denne by.) Joachim v. der Fechte og Catharina Oldehorst hadde en sønn, Martin (!) von der Fechte (1510 Hbg.-), som 1. gang var gift med NN og 2. gang med Gertrud Hackmann (ca. 1535 Hbg.-1616 sst.) (~ 2° Hermann Moller [vom Adlerklau] [1582-1610]), som ble mor til Dorothea v. der Fechte (1566-1634), som ble gift med Nicolaus Jarre (ca. 1560 Hbg.-1619 sst.), amtmann i Ritzebüttel, hvis sønn var borgermester Nicolaus JARRE (1603 Hbg.-1678 sst.) (den nesten alltid nøyaktige Buek forveksler her far og sønn av samme navn). Denne JARRE, borgermesteren, ble først rådsherre i 1639, og 1648 var han tilstede ved kroningen av kong Frederik III i Kbh. og forhandlet ved den anledning for sin bys interesser, og i 1650 ble han borgermester. Gertrud HACKMANN hadde også datteren Margaretha von der Fechte, som ble gift med Garlef Langenbeck. Og endelig: Martin v. der FECHTE og Gertrud HACKMANN hadde også 2 sønner som kan nevnes her: #1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna von Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johann v. WOWERN, og #2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v. der FECHTE (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, dtr. av borgermester Joachim CLAEN og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster ANNA RENTZEL 1661 til DRONNINGBORG i Danmark ble gift med Lucas v. SPRECKELSEN! •••#NB 4: Nylig nevnte Martin OLDEHORST hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst ~ Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (etter stefar – eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv • DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg; – og denne følgende lenke viser sannsynligvis til selve overgangen fra den hannoveranske til den hamburgske gren av slekten Schele dictus Luscus, ikke minst fordi de siste ledd av slekten Schele av den hannoveranske grenen innebærer Oldehorst-ekteskap, og allerede 2. generasjon av slekten Schele i Hamburg gjelder to brødre SCHELE – rådsherren Hermann og Hamburg-borgeren Joachim – som begge ble gift med Oldehorst–døtre: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. – Her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6 på axelscheel.net, hvor en Hans Mönch (Münch) ble gift med Sibylle v. Erffa, en søster av Hartmann v. Erffa herre til Erffa (<<~ 2° Agnes v. Farnrode [+ etter 1532]; ~ 1° Ursula Huge [+ 1524], dtr. av NN [!] HUGE og «Anna NN zu Greußen» [jfr. Stutterheim:1997, s. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge, Ehefrau des Heinrich Barth zu Bennungen, gegen die unmündigen Kinder des Hartmann v. Erffa geht hervor, daß Hartmann mit ihrer Schwester Ursula, der Tochter ‘der alten Hugin zu Greußen‘ [!], verheiratet war und daß aus dieser Ehe drei Töchter, Margaretha, Anna und Katharina, stammten. / In der Familiengeschichte Wangenheim wird die Mutter der Katharina v. Wangenheim geb. v. Erffa irrtümlich als Ursula ‘v. Hausen’ bezeichnet. Dies wurde in späteren Veröffentlichungen übernommen. Jedoch wird in der Leichenpredigt auf den Sohn der Katharina, Hartmann v. Wangenheim, seine Großmutter richtig als Ursula geborene Hugen angegeben, die 1524 nach der Geburt ihrer Tochter Katharina gestorben ist.» Se dog denne nettside [under «Von dem Alt-Adlichen Geschlecht derer von Brühl», s. 199], en anetavle, hvor det fremgår at «Ursula v. [!] Hugen» var en datter av Rudolph [?] v. HUGEN og Ilse [!?] v. Diemar: https://books.google.no/books?id=zGFmAAAAcAAJ&pg=PA199&lpg=PA199&dq=rudolph+von+hugen&source=bl&ots=qmmgorFSEd&sig=ACfU3U38Jl8Cv3FO4ltC-Btt9t5AxYM8kQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjdiujxiNTnAhWBxMQBHVOTBpwQ6AEwC3oECAYQAQ#v=onepage&q=rudolph%20von%20hugen&f=false •••#NB 5: På dette sted bør i hvert fall nevnes, at det finnes en Nicolaus HUGE av stor betydning for hamburgsk genealogi. Han var rådsherre, så borgermester, i Krempe i Schleswig-Holstein, og døde den 11. mars 1456. I ekteskap med Grete NN [= Margrethe!] hadde han sønnen Johan Huge [Hüge] [1420 Krempe-1504], som ble borgermester i Hamburg! Og han ble gift med Caecilie Bockholt [1468 Krempe-1542 Hamburg], datter av Eberhard BOCKHOLT og Anna Arndes [søster av Diderich biskop av Lübeck] samt mor til bl.a. rådmann i Hamburg, Johan Huge, som i ekteskap med Anna Vensteden hadde flere barn, bl.a. Cecilia HUGE, som ble gift med Andreas Schulte fra kurfyrstedømmet Brandenburg, som 1536 var kommet til Hamburg som borger og «gewandschneider», og hvis sønn, Johannes SCHULTE [1537-87], lic. d. Rechte og hertugelig råd, 1570 senator og 1590-97 amtsforvalter over Bergedorf og Ripenburg, ble gift med Anna Oldehorst, hvis far, senator Albert OLDEHORST, var en bror [egentlig halvbror: se den andre nettsiden under FORORD, NB E8!] av Gese [Gesa] Oldehorst, som var gift med Joachim SCHELE, nevnt 1537, og antagelig også av dennes bror, Hermann SCHELES 2. hustru, Elisabeth Oldehorst, dtr. av Martin OLDEHORST>>)! – Altså igjen: her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6, hvor en søster av denne to ganger gifte Hartmann v. Erffa var den dér ikke oppførte Sibylle von ERFFA, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (Münch)! (Jfr. nedenfor i litteraturlisten under Stutterheim:1997, det 4. NB om tre brødre Münnich/Mönck/Monck, hvorav den énes hustru, Marg. Klencke, var en søster av Ernst KLENCKE ~ 1601 Elsabe (Elis.) von Schele av Schelenburg!) Som en foreløpig arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å ha vært en av ovennevnte Heinrich MONNICK eller MÜNCH genannt SCHELEs umyndige brødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode (se Stutterheim:1997) var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. ERFFA, som i ekteskap med professor Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, fikk datterdatteren Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.). Dessuten vil det komme frem av en kommende, håndskrevet oversikt over slektskretsen tilknyttet biskop Johannes Schele (+ 1439), at også dennes svoger, Lippold II v. RHADE (hvis farmor menes – i litteraturen – å ha vært Sophia MONNIK), kommer inn i bildet her. (Bispens søster, Elzeke SCHELE [~1° Hans de Runte], ble nemlig gift 2. gang med Lippold II v.RHADE [de RHODEN] av den edelherrelige slekt, hvis mor, Sophia, ble nevnt «domine» 1314, og også finnes nevnt 1324.) – En sønn av Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf på Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem, SANNSYNLIGVIS, SLEKTEN SCHEEL I DANMARK, NORGE OG TYSKLAND NEDSTAMMER (skjønt muligheten også må holdes åpen for, at sammenhengen til bispen er å finne i avgreningen forut for tiden i Hamburg: i den gren som gikk til Kiel)!! Antagelig – som allerede nevnt – var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachims bror, Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen VILTER, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans første hustru var Margaretha Westede, datter av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom RHYME. Elisabeth Oldehorst var nemlig en dtr. av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen, skjønt det foreligger her noe tvetydige kilder). Merk dessuten, at borgermester Albert WESTEDES 2. hustru var Agnete Berndes født BOCKHOLT, en søster av biskop Heinrich (Bockholt) av Lübeck. Disses foreldre var nemlig rådmann Evert Bockholt og Anna Arndes, biskop Diderich av Lübecks søster! – I forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) KROGE var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, datter av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam Rade, som visstnok ikke var av slekten v. Rhaden, men her er det uansett lett å flette flere tråder tilbake til biskop Johannes SCHELE av Lübeck og de to nylig nevnte Lübeckbispene, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere i en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam KROGES bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, ble gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en datter av Paridum LUTCKEN (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln (såkalt visegreve?), som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483 samt medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan HOLTHUSEN (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans HOLTHUSEN (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. – Deres sønn, Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von HORN (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. SCHELE (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST. – Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med MICHAEL Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter, Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg) (plasseringen av h’en i navnet Rehder/Redher synes å være noe tilfeldig), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig, at disses sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH: se NB 7 her nedenfor), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT (!!) SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian MÜLLER til KATTRUP [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til VANDLINGGÅRD, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønn; – og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595 Haderslev-1649 sst.), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev samt kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane ROSBACH (1703-50) (se https://www.geni.com/people/Frederikke-Christiane-Rosbach/6000000077984519920), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre ROSBACH ble gift med tre brødre JANTZEN: Se Scheel (utdypende artikkel). (<<ROSBACH/SCHEEL-genealogi er her på GENi-nettsiden noe mangelfull, dog grei, men at herredsfogd i Tyrstrup herred Christian Rosbach [1672-1727] skulle være sønn av en i Stjørdal avdød hoffmester i Slesvig betviles sterkt!!>>) •••#NB 6: Ovennevnte amtmann Warmbold SCHRÖDER (1534-1608) var en sønn av Gödert (Gottfried) Schröder (1486 Wichterich ved Euskirchen i Rheinland-1568 Hamburg), rådsherre i Hbg. 1542, og (~ 1524) Lucia Hessel, datter av Warmbold HESSEL (+ før 1542) (og Anna Wobberen, dtr. av Hans), sønn av Peter HESSEL og Ida Witte, datter av Hinrich WITTE og Gesche Huge (+ f. 1456), dtr. av NN (Johan?) HUGE (og NN), sønn av borgermester i Krempe Claus HUGE (+ 1456) og Margrethe NN: jfr. Huge-genealogi ovenfor!! •••#NB 7: Ovennevnte Oluf SCHUMACHER (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. SCHUMACHER var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). – Ovennevnte Johan GARMANN og Boel REIMINCHS hadde en datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), en sønn av myntmester Peter Grüner d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se nedenfor under Thaulow:1922. I ekteskapet med 1. hustru, Karen Willumsdatter (og ikke Margrethe WULF: se genealogi «Scheel (Scheele)» i litteraturlisten dér, under Friis-Petersen:1932, om en feil i denne stamtavle m.h.t. hvem som var Karen Jørgensdatter TAULOVS mor), ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, en sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans LIMES datter med Karen TAULOV, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, en sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter!!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch) (1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. gartner på Koldinghus og (først) prins Christians urtegårdsmann, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 (hvor mange opplysninger tilknyttet slekten Liime er blitt samlet!) og under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket med rød trekant i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til bl.a. Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! – Se også om brødrene BRINCK: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0. •••#NB 8: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, datter av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke KRUSES sønn, Ulrich GYLDENLØVES eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)! •••#NB 9: Ovennevnte (under NB 7) Knud Poulsen ROSENVINGE var en sønn av Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns) (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev, og 2. hustru (~ 1655 i Odense) Karen Knudsdatter Blankenborg (1639-94) (~ 2° sogneprest til Føns og Ørslev Peder Jensen Winther). Og presten Pouls far, Jørgen Mogensen (1570 Odense-1634 sst.), 1622 borgermester i Odense, var en sønn av Mogens Henriksen (Rosenvinge) (1540 Helsingør-1607 Odense), som forlot sin hjemby og ble rådmann i Odense 1573, hvor forstander for Hospitalet og 1576 borgermester, og en rådmannsdatter av Odense, Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614). Se https://www.svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I1756&tree=tree1. •••#NB 10: Karen FRIIS var altså mor til Jens Mogensen Rosenvinge (1572 Odense-1625), som i ekteskap med Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård) (mor: Karen Christophersdatter Bostede) ble far til Barbara Jensdatter Rosenvinge (1613-58), som 1. gang ble gift i 1646 med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver ved Odense gård, etter hvis død hun ble gift 2. gang med Otto von Oesede (+ 26. mars 1674), den første kongelig utnevnte postmester i Odense, som 2. gang ble gift med Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674 den samme dag som sin mann!), dtr. av Georg (Jørgen) von PROSCHEWISCH, rittmester ved Vibeke Kruses sønn, Ul. Ch. Gyldenløves reg., men opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livreg., og Anna Maria de Buch fra Hamburg, hvis søster NN de Buch ble gift med Harobald (og/eller Terchil?) von Holten, hvis datter, Susanna von HOLTEN (ca. 1645 Altona-78), ble gift ca. 1665 med Marcus Scheel, som «falt ved sin Standardt» den 3. des. 1676 under slaget ved Lund: se genealogi «Scheel (Scheele)»!
•••#NB 11: Ovennevnte Mogens HENRIKSEN (sønn av Henrik Mogensen Rosenvinge [hvis far, Mogens Jensen Skriver, hadde blitt adlet i 1505]) hadde en helsøster, Dorothea Henriksdatter (+ 1623) (begges mor var Karine Willumsdatter Forbes [Forbus]: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rosenvinge/386886705940002745), som i 1673 ble gift med rådmann i Helsingør, Anders Hess (Hæss) (+ før 25. juni 1605, da det ble holdt skifte etter ham), en bror av kjøpmann og borgermester i København, Marcus Hess (1526-90), sønner av Hans HESS fra Helsingør. Og Anders HESS i Helsingør hadde to sønner, Henrik Hess (Hæss), som ble oberstløytnant, og Marcus Hess (Hesse) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), som ble kjøkkenskriver og i ekteskap med NN ble far til Ferdinandus Abraham HESS(E) (1635-96), kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som inngikk et 3. ekteskap omkring 1689 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), som 2. gang ble gift i 1697 i Kbh. med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727) og med ham ble mor til bl.a. Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen (forstander ved Bud. kloster), som ble gift med Dorthe Fr.dtr. Bircherod (o. 1697-1761)! Se her nedenfor under Jessen:1957-59 (for mere om kjøpmann og borgermester Marcus Hess, i hvis tjeneste Mikkel Vibe sto et års tid i 1580-årene, faren til den nedennevnte – i NB 16 – rentemester Peder Michelsen Wibe!!); og se genealogiene «Spend» og «Scheel (Scheele)», ja, se litteraturlisten til sistnevnte genealogi under Friis-Petersen:1932 (som også er tatt med dér), nemlig dét NB, som er merket slik (og tilknyttet et spørsmål): «++NB1: Hvem var Margrethe Helene Brandt?». – Denne ovennevnte Johan Conrad BRANDT født omkr. 1650 var en noenlunde jevnaldrende bror (tvillingbror?) av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest til Heiligenstedt 1693-99, men brødrenes foreldre kjennes ikke. Og Johan Conrad BRANDT hadde i et første ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89) blitt far til Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728), som det synes rimelig å anta må ha vært identisk med dén Margrethe Helene BRANDT, som ble gift med stallmester Hans Hartmann, hvis datter, Anna Cath. HARTMANN (ca. 1707-71), ble gift i 1723 med krydderihandler Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), en helbror av ovennevnte Daniel KELLINGHUSEN (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, senere forpakter av Vejstrupgaard (~ Anna Kristine [Kirstine] Trochmann [1684 Skaarup-1756 Brudagergaard, Gudme sogn], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717])! Brødrene KELLINGHUSEN var sønner av konditor og kirkeeldste, medlem av de 32’s Råd i Kbh. etc., Andreas Kellinghusen (1635-1719) og dennes 2. hustru Sophie Amalie Søbøtker (+ 1684), dtr. av Andreas SØBØTKER (SÖBÖTKER) (1618-89), «1655 Hof- u. Leibschneider», som lånte bort til Kronen store beløp under Københavns beleiring, og som før han ble direktør for Salthandelskompaniet, var kongelig kammertjener 1667-81! Av dette 2. ekteskap var også Hans Kellinghusen (1692-1770 Kerteminde), som var eier av Vejstrupgaard 1722-48, og som ble gift med Kirsten Elisabeth Sophie Trochmann (1699 Skaarup-1750 Kerteminde), Anna Kristine TROCHMANNS søster. (Fortsettes.) Nevnes her bør vel også den Hans Hartmann (+ 1606 i Roskilde 72 år gammel), som tjente under Daniel Rantzau i slutningen av «Svenskekrigen» etter å ha vært oppdratt ved hoffet på Gottorp, 1569 amtsskriver i Flensburg og 1583 borger sst., 1592 dronning Sofies rentemester og 1599 amtmann i Flensburg, en stilling som i 1600 overgikk til Balth. v. Ahlefeldt. Denne Hans HARTMANN ble i 1578 gift med Anna Kellinghusen (+ 1600 Flensburg), dtr. av Hans KELLINGHUSEN (ca. 1514 Stade-88 Flensburg) og (~ ca. 1577 i Flb.) Mette tor Smede (ca. 1536-65), hvis slekt vil bli behandlet nærmere i den genealogiske oversikt «Schele i Kiel». •••#NB 12: Det synes vel dessuten rimelig å anta, at ovennevnte oberstløytnant Henrik HÆSS (HESS) kan ha vært identisk med den Henrik Hese, capt.major på Akershus, som i ekteskap med Dorthe Davidsdatter Lucht (hvis søster Anne ble født i 1605) ble far til David HESS (!), ob.ltn., som ble gift med Margrethe Walkendorff (<<montro = den Marg. WALKENDORFF [uten nærmere data i DAA], som var en datter av Christopher Walkendorff [1662 Glorup-90 Ellinge, Skåne] [mor: Karen Brahe] [~ 1° Marg. Barnekow] og 2. hustru Anne Jørgensdatter Vind [1628 Kbh.-e. ca. 1662]!? I såfall var hun, Margrethe WALKENDORFF, en søster av Jørgen Walkendorff, som ble gift 1° i 1684 med Anna Sophie von Bartholin, og av Anna Cathrine Walkendorff [1662-97], som ble gift 1° med Joachim Christoph[er] von Bülow av Wedendorf [1637 Engelstadt, Malmø-89 Frederiksborg Slot, Hillerød], hoffmarskall, hvis bror, oberst Jacob v. Bülow [1636-87], var gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane [1652 Vang, Hedmark-1712], hvis søster, Elisabeth Trane [1650 Vang-1713 på gården Bang ved Cha.], ble gift i 1678 med Gjord Andersen [1651-1720]!! En tredje bror BÜLOW, Christian von Bülow til Rosenlund [1643 Lageholm, Skåne-92 Rostock], ble i ekteskap med Øllegaard v. Barnewitz [1653-1729] [mor: Ida Jørgensdatter Grubbe!] far til Ida Frederikke Joachime v. Bülow [1677-1725], som i ekteskap med Johann Georg v. Holstein [1662-1730] [~ 2° Charlotte Amalie v. Plessen] ble stammor for grevene v. Holstein-Ledreborg: se https://www.geni.com/people/Ida-Frederikke-Joachime-von-Bülow-af-Wedendorf-11-Möllehagen-Linjen/6000000001504596595!! Og ovennevnte Anne Jacobsdatter v. Bülow født BECKS bror, Jockum Jacobsen Beck [1604 Varberg-82] [~ 1° Else Sivertsdatter Grubbe], ble 2. gang gift med Else Christiansdatter Friis av Haraldskær [1615-96] [mor: Barbara Hansdatter Wittorp: se genealogi «Schele i Kiel»!], hvis sønn, Lave Beck til Gladsaxe [1642-1710 Stockholm], i ekteskap med grevinne Leonora Sophie Corfitzdatter Ulfeldt ble stamfar til linjen Beck-Friis av slekten Beck: se https://www.geni.com/people/Lave-Beck-till-Gladsaxe-Stamfar-Friis-Beck-linje/4781121412330052301!! Og bemerk også, at Anne [~ Bülow] og Jockum BECKS foreldre var Jacob Lavesen Beck [1563-1622] og Helle Jørgensdatter Marsvin [1566 Helsingborg-1637 sst.] [en søster av ELLEN MARSVIN og gift 3 ganger: se https://www.geni.com/people/Helle-Urup/6000000039747172533], som i sitt 1. ekteskap med Axel Henriksen Urup til Vapnö [1564 Oslo-1601 Halmstad] [mor: Karen Iversdatter Jernskjegg Baden: se http://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F15166&tree=1!!] ble mor til bl.a. Karen Urup [1597-1656], som ble gift med Fr. Budde [1580-1648] og til Anne Urup [1595-1674 Trondheim], som ble gift med Fr. Budde [1585-1650], en fetter av svogeren og navnebroren: se det neste, 13. NB avslutningsvis! Men for ytterligere å komplisere HESS-genealogien, foreligger opplysninger om [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30734&tree=2], at en Margrethe Melchiorsdatter Juel til Vestre Hindsels [mor: Lisbeth Sophie v. Gersdorff!] [født etter 1668; + etter 1748] [~ 2° i 1699 i Kbh. med Eiler Christian Holck {1669 V. Hindsels herregård-1702}; ~ 3° i 1705 med Valentin Olufsen Ølby {1654-1730}, som solgte V. Hindsels i 1719] i 1690, ble gift med David Hess [1631-91], oberstløytnant av artilleriet, som Finn Holbek har notert var «gift 1. med Maren Hansdatter»! Men, da det her antagelig dreier seg om den samme oberstløytnant David HESS, kan han ha vært gift hele 3 ganger – og den virkelig første gangen med Margrethe Walkendorff!? Forøvrig et ekteskap, som visstnok omtales i Danske Kirker, II, 416, en opplysning, som ennå ikke er undersøkt nærmere>>). •••#NB 13: Og ekteparet David HESS og Marg. WALKENDORFF hadde en datter, Karen Hess (1673-1751), som ble gift med Niels Unger (1661-1731), kornett ved Sehesteds reg. i Irland og Braband, 1694 ltn., men avgått 1696 p.g.a. sine «Blessurer i Flandern», sønn av Frederik Hansen UNGER (ca. 1737 Villerup, Skallerup, Vennebjerg-1686 Egeberg, Ugilt), rittmester, og Dorte Nilsdatter Galde til Egebjerg. Og Niels UNGERS søster, Hedevig (Helvig) Frederiksdatter Unger (1673-1750), som ifølge Danmarks Adels Aarbog av 1927, stamtavlen «Unger» s. 86, kjøpte «Kajholm (Rubjerg S.)» i 1702, og i «1709 (1711)» ble gift med «Degn i Ingstrup» Michael Wibe! Av en eller annen grunn (!?) har Finn Holbek – endog i uoverensstemmelse med DAA – valgt å utelate både Niels og Hedevig Unger av søskenflokken UNGER: se (besøkt 21. august 2020): https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17865&tree=2! Men nå er altså Finn Holbeks genealogiske «oversikter» slett ikke alltid så oversiktlige – på en fyldestgjørende eller uttømmende måte, men tvertimot amputerte når det passer opphavsmannen. Og forøvrig, ifølge andre kilder, opplyses degnen i Ingstrup, Michael Wibe, å ha vært degn i Alstrup og Vestre Hjermitslev også, og en sønn av Søren Hansen ØLGOD (!!) (1611 Ølgod sogn, Ribe amt-94 Gjesing sogn, Randers amt) og Hedvig (Helvig) Nielsdatter av Giessing prestegård (1616-56): se https://www.geni.com/people/Michael-Wibe-af-Kajholm/6000000015898155905. Slekten ØLGODS genealogi vil bli nærmere behandlet i genealogi «Spend»; og Hedvig NIELSDATTER var mest sannsynlig en helsøster av magister og lærer for Vibeke KRUSES sønn Ulrik Christian GYLDENLØVE, Jens DOLMER (+ 31. mai 1670 Kbh.): se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Dolmer?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect; se dessuten mye mere om DOLMER og hans avstamning og nærmeste familie i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» i det etterfølgende TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvor professorens dårlige, ja, rett ut sagt rotete og gale fremstilling av den kjente historie om den ørefik, som nettopp Jens Dolmer ga Ulrik Christian Gyldenløve – og ikke Den utvalgte prins eller andre kongelige, omtales grundig! Men hér kan videre nevnes et forhold, som styrker hypotesen om, at Margrethe WALKENDORFFS ektemann, David Hess, også var gift med Margrethe Juel: For Marg. WALKENDORFFS datter, Karen Hess (1673-1751), ble altså gift med ovennevnte Niels Unger, hvis søster, nemlig, var Birthe Kat(h)rine Unger, som ble gift ca. 1690 med «Peder Madsen» Budde (ca. 1660 Hindsel, Hvidbjerg, Thisted-før 1766) til Øster Hindsels (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hindsels), en sønn av Mathias Frederiksen BUDDE til Tøllist (Tõlluste) på Øsel (Saaremaa), Estlands største øy, og Øster Hindsels i Thy og Elisabeth von Gersdorff (1634 Hindsels, Refs, Thisted-74 sst.), datter av Casper Christoffer v. Gersdorff til Hindsels (1600 Tyskland-1658) og Anna Mogensdatter Ulfeldt (1598-1655) og søster av Lisbeth Sophie v. Gersdorff (1637-79), som i ekteskap med Melchior JUEL til Vestre Hindsels (1634-78) ble svigermor til ovennevnte oberstløytnant David Hess!! Forøvrig hadde brødrene Casper Christoffer (~ Anna Ulfeldt) og Joachim v. GERSDORFF (~ Øllegaard Huitfeldt) søsteren Dorthe v. Gersdorff av Krischa (ca. 1602-e. 32), som ble gift med Johan v. Rantzau til Rantzau og Estvadgaard (1597-1638), hvis sønn, Frantz v. Rantzau til Estvadgaard og Bratskov (1602/25-76) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11858&tree=2) (~ 1. gang i 1649 med Lisbet Pallesdatter Rosenkrantz til Bramsløkke [1631-57]: se genealogi «Rosenkrantz»), ble gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (ca. 1639-88), hvis sønn, Frantz v. Rantzau (ca. 1662-), døde i juli 1702 i Mantua i Italia etter en duell med Joachim Scheel: se egen artikkel om ham på den andre nettsiden), og som Finn Holbek feilaktig hevder døde i «Maastricht» (se denne siden [atter besøkt og denne gang den 23. august 2020], hvor endog Finn HOLBEK på ufattelig vis [se selve min e-post til ham her nedenfor snart under DanmarksAdelsAarbog:1930] presterer å lese mine korrigerende opplysninger slik, at det var JOACHIMS bror, Hans Heinrich, som forårsaket Rantzaus død – i Maastricht [hvor bare Joacim hadde oppholdt seg, men aldri Hans Heinrich]!): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2) og dette på tross av en klokkeklar beskjed om de sanne forhold: se mere om akkurat dette i genealogi «Burenius» her ovenfor i selve stamtavlen under Agnes Guhl (1600-45), NB A1!! Og hypotesen svekkes heller ikke av disse to forhold: #1) Casper Christoffer v. GERSDORFFS bror, rikshoffmester og riksmarsk Joachim v. Gersdorff (1611-61) (~ Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt [1622-55]), og han selv, var sønner av (Caspar) Christopher v. GERSDORFF (ca. 1675-1635), hvis mor var Anna v. Minkwitz: se den genealogiske oversikt «Reimers» A8, hvor den oppførte Elis. v. Minkwitz (~ før 1510 med Andreas Pflug til Knautheim [+ 1542]) var en søster av Caspar I v. Minkwitz til Drehna, Frohburg og mye mer (ca. 1480-ca. 1540 Frohburg, Leipzig) og Anna v. Mergenthal gt. Behm (ca. 1585 Frohburg-), som bl.a hadde disse to sønner: #A) Franz v. Minckwitz til Uckro, Pickel og Trebatzsch (ca. 1532-77) (også ~ NN v. Scaplow av huset Trebatzsch ved Beeskov) ble i ekteskap med NN von Zabelitz av huset Ogrosen ved Calau far til nettopp Anna v. MINCKWITZ (ca. 1560-ca. 1626), som i ekteskap med Peter v. Gersdorff til Kreischa (Krischa) & Kötitz (ca. 1532-ca. 75) ble mor til (Caspar) Christopher von GERSDORFF født i året 1600!! Og #B) Caspar II v. Minkwitz til Spremberg, Drehna, Lindenau og Nedaschütz (1511-69), som ble gift med Sabine v. Ende av huset Munzig (+ 1581 Meissen, Dresden) (mor: NN v. Bünau av huset Reichardsgrima), hvis sønn, Hans Heinrich v. Minckwitz til Drehna, Dürhemmersdorf og Haugsdorf og Nedaschütz ved Ba (+ 1592), ble gift med Anna v. Gersdorff av huset Baruth og See (1559-1628) (mor: Anna v. Nostitz «aus Gotta»), hvis datter, Martha v. Minckwitz (1588 Dürrhennersdorf, Dresden-1651), ble gift med Adam II von KYAW til Kemnitz (1580-1636), hvis datter Susanne v. Kyaw (ca. 1610-1701 Görlitz, Dresden) (se https://www.geni.com/people/Susanne-von-Gersdorff/6000000026975866832) ble gift #1. gang med Johann Reichwald (adlet i 1647 av dronning Christine av Sverige) von Kämpfen (1609 Semcaden, Litauen-1662 Kemnitz, Mecklenburg-Vorpommern), hvis sønn, Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig), kommandant i Danzig (se SPEND-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Jespersen:2010!), ble gift i 1690/93 (og fikk etterkommere i dette ekteskap: se genealogi «Lasson»!!) med Hedevig (Helvig, Hedwig) Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND (+ 1679), sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse (se innledningen – under overskriften FORORD – til den neste nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, kalt «Maktens Genealogi»!!), og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese og enke etter Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergaard (1632-82), som først hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65) (en mulig sønnedatter av kong Christian IV), som dessverre døde før bryllupet, før han, Nic. BRÜGMANN, i 1665 var blitt gift 1. gang med Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) (se særlig genealogiene «Hausmann» og «Vogt», men også «Lasson»!!) og, altså Susanne v. KYAW, ble ~ 2. gang gift med Gustav Adolf v. Gersdorf (+ 1667)! – Og forhold #2): ovennevnte Anna v. MINCKWITZ’ sønn, (Caspar) Christoffer von Gersdorff til Toberupgård (ca. 1575-1635), var gift med Else Christensdatter Munk til Toberupgaard ved HADERSLEV (1578 Aakjær i Falling, Hads, Aarhus-1627 eller senere), datter av statholder i Norge Christen MUNK (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christen_Munk) og 2. hustru Dorthe Mogensdatter Gyldenstierne: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1117&tree=2! Og: Mathias Frederiksen BUDDE var en sønn av Fr. Budde (1580-1648) og Karen Axelsdatter Urup (1597-1656), hvis søster, Anne Axelsdatter Urup (1595 Vapnö slott i Halland-1674 Trondheim), ble gift med Fr. BUDDES fetter, Frederik Godslevssøn Budde til Ritzau og Tøllist (1585 Børglum kloster, Hjørring-1650), hvis datter, Margrethe Budde, ble skilt ved dom (utstedt av Oslo Domkapitel) fra Verner von Vietinghof (mor: Gertrud Ottosdatter v. Uexküll), hvis sønn var den i Danmark baroniserte Friedrich Vietinghof kalt Scheel (1624-91): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof; se dessuten nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Friis-Petersen:1932, det 5. NB (hvor hans friherrelige våpen er gjengitt og omtalt) og det 6. NB om hans fullmektig på Scheelenborg, Hans Scheel! Endatil kan nevnes, at Fr. BUDDE (1585-) var en sønn av Godslev Budde til Nessow (1550 Mecklenburg-ca. 1622 Børglum) og 2. hustru Sidsel Bjørnsdatter Bjørn (1568 Stenalt-1619) (mor: Karen Henriksdatter Friis [Friis av Hesselager]); – Godslev BUDDES bror, Mathias Budde til Tøllist, ble i ekteskap med Ursula v. Behr far til Fr. Budde ~ Karen Urup, det er så (og se i denne forbindelse NB 17), men interessant er det også, at hans første hustru var Dorte Skinkel (med liljen) (ca. 1554 Gjelskov-85), datter av Hans Poulsen SKINKEL og Anne Nielsdatter Bild og altså en søster av Niels Hansen Skinkel (ca. 1546 Gjelskov-1617), som i ekteskap med Mette Steensdatter Bille (1557-1634) ble far til Helvig Skinkel ~ Iver Jacobsen Vind, hvis datter Anne Vind (1622-74) ~ Arent von der Kuhla til Løitved (1599-1658): se genealogi «Krag» her nedenfor!! •••#NB 14: Ovennevnte ob.ltn. David HESS (hvis dér formodede avstamning bekreftes av følgende nettside, om enn David på samme nettside er utelatt) hadde en søster, Anna Henriksdatter Hess (1622 Halden-72), som ble gift med Christian Nielsen Holberg (1620-86 Bergen), som gikk i maltesisk og venetiansk krigstjeneste samt var med i Gyldenløvefeiden 1675-79, ob.ltn. (~ 2° i 1667 med Karen Lem [1647-95], datter av sogneprest til Fana Peder LEM og Abel Munthe: se https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I33562&ged=killi [og/eller se atter denne lenke — http://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F15166&tree=1 —, men nå under det 7. barnet Peder Iversen {Jernskjegg Baden}])!! Se mere om LEM/HOLBERG-aner i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad, hvis 2. hustru var en Arentz.
•••#NB 15: De tre brødre v. BÜLOW omtalt i NB 12 (hvorav oberst Jacob v. Bülow var gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane), var altså sønner av Christian v. BÜLOW (og Anne Jacobsdatter Beck), sønn av Joachim Adamsen v. Bülow av Wedendorf (1570-1615) (mor: Ilsabe v. Halberstadt), lensmann på Vordingborg osv. (se [kommer]) (og Else Eilersdatter Grubbe [1581-1628 Ingelstorp], hvis mor var Kirstine Lykke!), hvis bror, Barthold v. Bülow (se https://www.genealogieonline.nl/en/noblesse-europeenne/I318871.php!!), i ekteskap med Anne Sophie v. Lützow (1603-) ble far til Adam Henning v. Bülow, som ble gift med Anna Margrethe v. Dessin (+ 1683), hvis sønn, Friedrich v. Bülow av Wedendorf-Bristow (1676-1720), ble gift med Anna Salome v. Vestring (1678-1720). Og dette ektepars datter, Charlotte Amalie v. Bülow (1719-80), ble i 1748 gift med Fr. Wilhelm v. Wedel Jarlsberg (1724-90), baron til Neuenfeld og Ravnstrup (se https://www.geni.com/people/Friderich-Wilhelm-Wedel-Jarlsberg-baron-til-Neuenfeld-Ravnstrup/6000000016476560364); og samme ektepars sønn, Friedrich Lorenz v. Bülow av Wedendorf til Espe & Bonderup (1708 Møn-48), ble 1. gang gift i 1737 i Kbh. med en Schele-ætling (fra høymiddelalderlig tid i Paderborn), Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester Frederik v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben (se https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-von-Raben/6000000001504862685); og 2. gang med Margrethe Wilhelmine v. Brügmann (1723-42), fru SCHEELS tidlig døde HELSØSTER, som ble mor til en (antagelig tidlig avdød) sønn Ulrik (!) August v. Bülow, «f. 5. sept. 1740» ifølge DAA 1963, s. 34, og en datter «Louise, døbt 16. Juni 1742 i København, + 22. okt. 1798 i Middelfart.Ugift.» Se https://www.geni.com/people/Margrethe-Brügmann-1740/6000000016933618385! Og 3. gang ble Fr. Lor. v. BÜLOW gift i 1744 med Margrethe Kaas (med sparre) (1720-77), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og ~ 2° i 1769 med major Ove Bernhardt Lüttichau til Haraldskær (1745-81). Og ikke uten betydning er det, at Fr. Lor. v. BÜLOWS søster, Anna Cathrine v. Bülow (1704-63), ble gift 1. gang i 1744 med Fr. Chr. v. Klingenberg, sønn av etatsråd Poul v. KLINGENBERG til Højris, hos hvem Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp, og 1. hustru Edel Elisabeth Henriksdatter Bjelke, etter hvis død i 1708 etatsråden giftet seg 2. gang med Ulrica Augusta v. Spechan: se mere om alle disse personers personalia og interessante familieforhold her ovenfor like før det 1. NB!! Og 2. gang ble A. C. v. BÜLOW gift i 1751 i Hvidbjerg kirke med Philip Gottfred v. Samitz (+ 1762) til Lund Hovedgård (gjennom sin hustru) på Mors syd for Øster Assels: se https://www.kroneborg.dk/278/peterslund.
•••#NB 16: 3. gang ble altså Friedrich Lorenz v. BÜLOW gift i 1744 med Margrethe Kaas (med sparren) (1720-77 Haraldskær) (gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), datter av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha Bachmann (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter Hans BACHMANN (1710-60) ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel); ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), datter av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun. Forøvrig var den i NB 15 omtalte Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) en datter av Johan(n) Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. v. Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. Og J. O. RABENS 2. hustru, Emerentia v. Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke eller bedre: se genealogiene «Moltke» og «Hausmann» her nedenfor; se dessuten i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsAarbog:1930, både NB 1 og 2, da nemlig Charlotte Amalie (von) Raben (se atter https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-von-Raben/6000000001504862685) også var en brordatter av Clara von Raben (se https://www.geni.com/people/Clara-von-Raben/6000000032722075321), som ble gift med Hans Rudolph Günther von Grabow til Lüsewitz (+ 1689), hvis bror, Joachim Friedrich v. Grabow (1653-72), i ekteskap med Catharina Dorothea v. Fineke (se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F267657&tree=1!!) ble far til Rudolph Günther v. Grabow (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.), som 1. gang ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715, begr. Estvadgaard), hvis bror, Frantz v. Rantzau (ca. 1662-), ble drept i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel: se dog ikke bare her nedenfor i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsAarbog:1930, men se også i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 1. NB! M.h.t. amtmann RABEN og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling (som nå finnes i sin delvis opprinnelige og dessuten reviderte utgave på den andre nettsiden) og hans familie!! •••#NB 17: Det i NB 13 omtalte ektepar Fr. Budde og Karen Axelsdatter Urup hadde også en datter, Anne Catherina Friderichsdatter Budde (1619 Tøllist-65 Kbh.) (~ 2. gang i 1662 med Joachim Fr. baron Vind [1634-87]), som den 24. oktober 1641 ble gift i København med Peder Michelsen WIBE (1596-1658), adlet 1634, rentemester, dansk resident i Frankrike, lensherre i Trondheim, som under oppholdet i Frankrike fikk en utenomekteskapelig sønn med en fransk dame, Johan Vibe (Wibe) (1637 Frankrike-1710) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Vibe), generalløytnant, som var stattholder i Norge 1708-10!! Denne sønn, offiseren Johan Wibe, er omtalt i hoved- eller spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) i forbindelse med dåpen til major Arent Krags datter med Christina Elisabeth Tønsberg (evt. – og mye mere sannsynlig – søsteren Dorothea Krag og Christian Gyldenløves datter!?), relativt langt ute i artikkelen (etter gjengivelsen av to kart og før et par Gyldenløve-portretter). Derfra er hentet (og her forkortet/revidert/nytilpasset) følgende tekst under denne overskrift: «TILFØYELSE av 11/12-17»: Skannet UTSNITT fra «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034». Notatet om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach»!! Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet (se nedenfor!) er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning (fete typer ved A.S.): «Anno 1701 [!!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se egen artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel) før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!?) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver von Ahnen (1659 Bodøgård-1722 Trondheim) (se http://Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim)) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind; og han ble gift 1. gang ca. 1606 med Maria Lillienskiold; 2. gang ca. 1705 med Ovidia Christine Gabel [+ 1709], datter av visestattholder Fr. v. GABEL og Anne Juul; og 3. gang i 1719 med ingen andre, enn Margrete Wibe, datter av visestattholder Johan WIBE og Margrete Garmann: se den genealogiske oversikt «Spend/Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ulrich_Christian_Kruse) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og i 1707 gift med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte KRABBE ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Thott. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. (Også den yngste gren av slekten Scheel i Norge nedstammer fra biskop Schjelderup – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Spend/Treschow».) – Det dreier seg altså her om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019 og 24. aug. 2020) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838 Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser (fete typer stadig ved A.S.): «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (både hér, delvis, og i hele hovededartikkelen), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av BONSACHS hustruer ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror!! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth. # NB: – Aktuelle dåpsnotat:
Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857), s. 101-105 handler om Paulus Langermann og hans familie. S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet…“. – Pauls datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte ANTON I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift 1. gang med Anna Moilke(n) (ca. 1565-88) (~ 1° NN Woerdenhoff), hvis datter Elis. Langermann ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis sønn Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd og dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, dtr. av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas BECKMANN og mor til 3 barn: 1) Cillie Langermann (1622-45) ~ 1642 Barthold WICHMANN (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz Langermann (+ 1645) ~ Katharina SCHULTE, dtr. av senator Johann Schulte i Hbg.; 3) Lucas Langermann (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia RUMPFF, dtr. av Joh. Rumpff, camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas LANGERMANN og Cecilia L. født RUMPFFS tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder SCHELE; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann SCHELE (1652-1709), J.U.L. (~ 2° 1697 Agneta Rumpf, enke etter lic. Johann Joachim von [vom] KAMPE [1658-90]. Wolder SCHELES bror (disse brødre SCHELES foreldre var Martin Schele [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). Og 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN. – Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. – Johann SCHELE og Agneta RUMPFFS sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (NB: med lenker til Bueks bok om borgermestre i Hamburg) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702). (Ovennevnte Lorenz Langermann (1556-1620) ble gift 2. gang med Catharina Schutz, hvis sønn Gerhard LANGERMANN (1603-46) ble gift med Elisabeth Rheder.)
Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. (Denne litteraturhenvisningen – med de samme tilføyelser, bortsett fra e-post-tillegget – står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz».) – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i MANTUA og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H. W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker ROCKSTROHS opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet^[7]) [= https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han, Harbou, i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» #NB 1: Sistnevnte bror, Fr. Chr. RANTZAU, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. RATHLAU til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og til generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725! ++ – Da jeg i genealogien ovenfor viser til nærværende litteraturhenvisning DAA:1930 i forbindelse med hvilke vanskeligheter jeg har hatt for å skjønne Finn Holbeks utlegning av min til ham pr. e-post sendte korreksjon av hans opplysninger om Frantz Rantzaus død i Mantua i duell med Joachim Ernst Scheel, siterer jeg her den nøyaktige ordlyd av min e-post, det parti som vedrører korreksjonen (sitatet er her ikke plassert mellom anførselstegn, men mellom tre plusstegn; – og merk spesielt den avsluttende henvisning med to vedlegg): +++Den tir. 24. sep. 2019 kl. 00.20 skrev Axel Scheel <luscus22@yahoo.no>: / Hei Finn J. Skeel Holbek, / Takk for sist. I mellomtiden har jeg jo stadig hatt glede av dine mange sammendrag på nettet. Men det er en feil du gjør, som jeg særlig hadde blitt glad om du rettet opp, nemlig den, at Franz Rantzau skulle ha blitt drept i duell av Joachim Ernst Scheel – i «Maastricht». Jeg omtaler her i vedlegget alle de RIKTIGE data og håper nå også du vil følge opp i forhold til de dokumenterte opplysninger. Den «J.E.» Scheel du referere til, tilhørte altså Ch. Gyldenløves stab, hvorfor Mantua allerede av denne grunn er riktig, mens Maastricht faller bort som villedende. / [<<Her følger et avsnitt, som intet har med dueller å gjøre. Forøvrig: Den éneste feil jeg her kan se i min egen e-post, er at jeg har glemt en r: «Den ‘J.E.’ Scheel du refere{r} til, tilhørte altså Ch. Gyldenløves stab, …» Her finnes altså ikke ett ord om at jeg skulle ha informert Holbek om at Hans Heinrich Scheel var duellanten i Mantua!>>] / Med vennlig hilsen,
Axel Scheel / https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/.+++ Og til slutt kan her gjengis fra genealogi «Scheel (Scheele)» under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74) hva som dér står anført om fadderne til hans egen hustru Catharine Christine v. Brüggemann (Brügmand) (1725-1800) (og deres egen sønn, den yngste; – og sitatet er her atter satt mellom tre plusstegn istedenfor anførselstegn): +++Catharina Christine von Brüggemann var oppkalt etter mors tante Arnold (dvs. Karen – kortform for Catharina! – Tønsberg, som var gift med feltmarskall Hans Jacob von Arnold) og mormor (dvs. Kirstine/Christine Elisabeth Tønsberg, som var gift med Arent Krag, og som var en søster av Karen), og, som C. F. Scheel opplyser om i sin rikholdige slektsbok s. 9.11-b, født den 22. aug. og døpt den 29. aug. 1725: «Baaren af Obr.Lieutn.Kaas’ hustru [nemlig Anna Vind v. der Kuhla! se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Boltinggaard] paa Boltinggaard. Faddere: Obriste Fineck og hans Frue paa Dallund og Obr. L. Kaas. [SCH02, skriv fra Kjølstrup præstegd. 1868]»: se om G.D. von Fine(c)ken til Dallund her: https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181466175 (og #NB 2: Günther Dietrich von Fine[c]ke(n) til Dallund [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)] var en sønn av Ernst Friedrich v. FINE[C]KE [og Ursula v. Stralendorff], hvis søster Catharina Dorothea v. Fine(c)ke i ekteskap med Joachim Friedrich v. Grabow ble far til den Rudolph Günther v. GRABOW til ÅGÅRD (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow), som ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau , hvis datter Marsille v. GRABOW ble gift med Christian Albert v. Massow og hvis sønn Franz Christop[er] von GRABOW [~ Helle Margaretha v. Rantzau] i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm SCHEEL [1763-1810]: se under ham her nedenfor!)+++
«Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.

Friis-Petersen H: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). For utdrag fra denne eksepsjonelt ineressante anebok vises det til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor utdrag fra Friis-Petersens studie gjengis samt settes inn i en viss sammenheng til Scheel- og Spendgenealogi. I mine øyne burde det settes er spørsmålstegn ved hvorfor ikke et dansk universitet eller et hvilket som helst forlagshus med interesse for historisk verdifull litteratur ikke i begeistring og straks utga denne av omfang (antall sider) ikke så store bok. Forfatteren opplyser i et kort forord signert «Aarhus i December 1931 / H. Friis-Petersen“, bl.a.: «I snart 4 Aar har Manuskriptet til denne Stamtavle ligget færdigt, og stadig havde jeg haabet paa at faa det trykt, men paa Grund af de store Omkostninger derved blev Sagen stadigt udskudt. For imidlertid at faa mit Arbejde bragt frem for Offentligheten har jeg nu grebet den Udvej at lade Stamtavlen duplikere. [Den foreliggende bok er et stensiltrykk.] / For de fleste Liniers Vedkommende maa Stamtavlen siges at være ret uttømmende bearbejdet. Kun Odense-Linien og Samsø-Linien kunde jeg have ønsket at faa underkastet en mere grundig Undersøgelse, …» Viktige passasjer fra denne stamtavle er gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/ – og dér er det dessuten samlet diverse opplysninger med relevans for slekten Liim, så se der; for hér nøyer jeg meg med de ovenstående, tankevekkende linjer fra forordet. Og noen få smakebiter fra stamtavlen (forkortet ved undertegnede): D6. Laurids Madsen Liime, (s. 6:) «begr. 3/1•1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5•1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab…Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz (begr. 16/9•1670 Helsingør Olai Kirke), dtr. av Fr. II og Christian IV’s jegermester Claus ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Kirstine Pedersdatter Holst. 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7•1700 og 1702-1704, Afsked 12/4•1710, Etatsraad 19/7•1706, Amtmann over Vordingborg Amt…Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10•1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» Se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)». F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster.» … F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem av den såkalte hemmelige Kommisjon, ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3•1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou (Lowzow) (+ 1716) . 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift. E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»!…F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»! Og se litteraturlisten til genealogi «Krabbe» under TILLEGG 1, det 1. og 2. NB.
Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Se tavlene her (etter personreg.): https://dis-danmark.dk/bibliotek/900401.pdf. – Bind I, s. 406f: «… Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! – To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden^[8] (= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Martin_v._d._Meden), født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. GETHER:1986, s. 427: (i de følgende sitater er fete typer ved A.S.:) «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt…, med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg…fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». – Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann (se Hausmann (utdypende artikkel)), Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [egentlig: Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck) (se https://www.geni.com/people/Balthasar-Lorch/6000000010984036473); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [!], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese…». Se spissartikkelen det 5. NB!! Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til Bueks bok om de hamburgske borgermestere, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616) og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. – I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar Anckelmann: se den avsluttende kommentaren under «Kilder» (helt avslutningsvis) – altså i litteraturlisten – til Rosenkrantz (utdypende artikkel).
Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. Spend, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» •••#NB 1: Lange og viktige partier fra Giessings Spend-genealogi finnes sitert i litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenenfor under Jespersen:2010, ja, nettopp dér som et korrektiv, da nemlig sendemannen utelukkende – og feilaktig – kalles «Spenner» i denne første (!), viktige biografi over Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92), altså: i Knud J. V . Jespersen, Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Raabyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» utgitt på Gads Forlag, København, 2010, s. 383 (i «PERSONREGISTER» s. 428 opplyses det uten fornavn: «Spenner, Sachsen-Polens ambassadør i Danmark 383»)! •••#NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Klein:1923, s. 208f, så kan det «se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder til hans Barn». Her vises i en note 26 til Kirkehist. Sml. II. 5. Det er snakk om hans sønn, altså Friedrich Spend, som altså synes å være født dette år, 1657, før den 16. mai. Og kong Frederik bes altså om å stå fadder for et annet (!) barnebarn av kong Frederik II! Og det antas i dansk litteraturhistorie (bedre henvisning kommer her til H. Ehrencron-Müller: «Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814» [1824-39]) at den anonyme oversetter fra fransk til dansk av to skrifter av Christoph Heinrich AMTHOR (1677 Stolberg-1721 Kbh.) utgitt i 1715 og 1716, er identisk med Frederik (Friedrich) Spend: «Han blev 1674 Student ‘ex privata’, tog 1677 Baccalaurgraden, rejste udenlands, ble 1681 immatrikuleret ved Universitetet i Strassburg, var 1685–87 Kaptajn i Prins Christians Regiment. Han ejede Godset Höjersbuttel ved Hamburg. / Han var gift, men Hustruens Navn kendes ikke [da dette ble skrevet]. / (Det er formodentlig ham, der anonymt har oversat nedennævnte Skrifter. // [C. H. Amthor], Examen des raisons, qui ont depuis un siecle causé les guerres entre les royaumes de Dannemarc et de Suède. Traduit. U. St. 1715. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend). / [C. H. Amthor], Deduction des Justes raisons, qui ont obligé Sa Majésté de Dannemarc et de Norvège, informée des mauvaises deportements de Mr. le cte de Steinbock, à donner à ce comte une prison plus étroite. Traduite. U. St. 1716. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend).» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Heinrich_Amthor.
Denne AMTHORS første hustru, Anna Görritz(en), døde i 1702, og 2. gang giftet Amthor seg med Sophie Martini, en datter av prokansler og professor i Kiel (en av de 17 «Gründungsprofessoren» ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel 1665) Nikolaus MARTINI (1632 Bentwisch ved Rostock i Mecklenburg-1713 Kiel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Martini) (~ 1. gang [vel i 1667] med Anna Christina Clüver, dtr. av Peter CLÜVER og enke etterTheodor Niemann [1601 Neustadt, Holstein-66 Schleswig], mag., pastor til domkirken i Schleswig [mor: Christina Fick]) og 2. hustru NN (?). – Nik. MARTINI var en sønn av Benedikt Martini (Martens), som 1628 var ved Universität Rostock, hvor Johannes Cothmann (1595–1650) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Cothmann) og Lucas Bacmeister den yngre (1570–1638) (se stamtavlen ovenfor m.h.t. BACMEISTER) ble hans lærere! I 1632 ble han prest i Bentwisch. Av 1. ekteskap hadde Nic. MARTINI 4 døtre, hvorav den yngste het Dorothea Amalia Martini og var født så tidlig som i 1680: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/zwerg_sf.pdf#page15. (En datter av 2. ekteskap ble gift med offiseren Carl Wilster, som omtales her nedenfor i det 6. NB!) Når det videre fremgår av Arends, at en Johann Friedr. Jensen (1686 Oldenburg-1727), «Archd. v. S. Nic. i Kiel 1717, P. [sogneprest] sst. 1724-27», ble gift 3. gang i 1722 med «Amalia, D. af Procansler og Prof. i Kiel Nic. Martini» og søster av fru Amthor, antar jeg at denne Amalia ikke var identisk med Dorothea Amalia, men var av 2. ekteskap og en helsøster av Sophie Amthor født Martini. Men i hvert fall var Jensens mor, Anna Langemach (Langemaack) en datter av Michael LANGEMACK (1622 Kiel-1680 Neustadt) (mor: Anna Cornap [1602-22]), sogneprest i Neustadt 1647-80, og (~ 1648 i Neustadt) Margaretha Niemann (1631 Neustadt-begr. sst. 14. mars 1689) (en datter av ovennevnte Theodor NIEMANN [~ 2° Anna Christina Clüver] og 1. hustru [~1630] Ida Flor. Og dette ektepar, Michael LANGEMACK og Marg. NIEMANN, var også foreldre til Ida LANGEMACH (1650-70 Kiel), som i 1668 ble gift i Kiel med Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96), 1671 mag. i Kiel (<<~ 1672 Ursula Burchardus [Burchardi] [1651-96], en datter av Matthias BURCHARDUS [BURCHARDI] [1619 Kiel-79], archidiakon i Kiel 1669 og sogneprest (Hauptpastor) sst. 1677-79, og [~ 1646] Anna Langemach [+ 1671] [mor: Anna Wessling!]>>) og til Johannes LANGEMACK (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, en datter av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) (hvis bror Frederik Giese til Giesegård ble gift i 1665 med Marg. Elis. Schönbach [!]) og Elisabeth Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i Rostock, som ant. = Marcus HANE (HAHNEN) (ant. sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow [1581-1632], som ~ 1° NN; ~ 3° i 1620 med Albert Hein, prof. jur. i Rostock), som var gift med Marg. NN, enke etter NN Novochen, med hvem hun hadde datteren Anna Marg. Novachin (Novocken) (+ 1683), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann og en sønn av Daniel HAUSMANN og (~ 1648) Marg. Pape (som med Fr. III ble mor til U.F. Gyldenløve) samt ~ 2° Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel) (~ 1691 Jens Christensen Hein, som ble gift 3. gang i 1695 med Dor. Cath. Hedwig Gude [1664 Lindewitt-Lundgård 1698], en datter av Michael Gude [1626-96] og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], hvis mor var Anna Hannemann): se den genealogiske oversikt «Reimers B3» og genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten like her nedenfor i nærværende litteraturliste under Gude:1935, det 1. NB! •••#NB 3: Ovennevnte Johann Friedr. JENSEN (mor: Anna Langemack) hadde en helbror, August Fr. Jensen (Jansen) (1659-1735), sogneprest til Gleschendorf 1693-1735, som i ekteskap med NN ble far til Juliane Louise Jensen, hvis gudmor var Juliane Louise prinsesse av Ost Friesland (1657-1715) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Louise_of_East_Frisia), dtr. av fyrst Enno Ludwig og 2. hustru Justine Sophie v. Barby og gift ca. 1700 med Joachim Morgenweg (-weck) (1666 Hamburg-1730), som i 1716 ble gift 2. gang med nettopp prinsessens guddatter, Juliane Louise Jensen! Se https://books.google.no/books?id=Jg55CgAAQBAJ&pg=PA1090&lpg=PA1090&dq=joachim+morgenweg+(1666+hamburg-&source=bl&ots=KtEbh9oejH&sig=ACfU3U3JoTxgx71ysa1WN9a5ZpcPOZ-mMQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiQ1LKDt4LmAhUMEpoKHSX5AHQQ6AEwAXoECAMQAQ#v=onepage&q=joachim%20morgenweg%20(1666%20hamburg-&f=false. •••#NB 4: Ovennevnte Johannes COTHMANN (1595-1650) var oldebarnet til Johann Cothmann (+ 1556), hvis yngre bror, Gottschalck Cothmann (+ 1529), i ekteskap med Ilse Derenthal (~ 2° med borgermester i Lemgo Ernst Wipperman) ble far til Dietrich Cothmann (1528/9-1603), vinherre, borgermester i Lemgo 1583, som i 2. ekteskap med Agnes von der Lippe ble far til den ovenfor i stamtavlen omtalte Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), som ble gift 2. gang i 1629 med Agnes Guhl (1609-45)! •••#NB 5: Ovennevnte Anna CORNAP (1602-22) (mor: Anna Reese) var i 1621 blitt gift med Johann Langemack (1592-1645 Kiel), 1636 archidiakon i Kiel og i 1623 gift 2. gang med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), dtr. av Balthasar Casper WESSLING (Caspar Balthasar Weßling) (+ 1606 Leipzig), dr. jur., kurfyrstelig sachsisk råd og professor, og (~ 1602) Kunigunde THOMINGIUS (THOMING, THOMINGUS), datter av dr. jur. Jacob Hoppe genannt Thomingius (1524 Schwerin-1576 Leipzig) (se https://www.deutsche-biographie.de/pnd124607659.html), borgermester i Lepzig, og (~ 1553) Maria Funcke (1535 Schneeberg-1607 Leipzig), hvis søster Barbara Funke ble gift med Hans Harrer (o. 1530-slutten av juni 1580 Dresden ved selvmord p.g.a. overforbruk av alle de penger han passet på) ( se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer), kurfyrstelig «Rentkammermeister». Kunigunde THOMINGIUS’ søstersønn, Paul Straßburg (1595-1654 Worms) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I549635&tree=1), diplomat, ble gift i 1642 med Anna Caterina Camerarius (1611-83) (~ 1659 Johannes Ludwig Mieg), som var en datter av den kjente statsmann Ludwig CAMERARIUS (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg): se den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB!! – Anna WESSLINGS datter, Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble viet etter kgl. bev. i hjemmet av 19. des. 1663 til Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.), som etter stormen på hovedstaden kalles prins Christians urtegårdsmann og har et gartneri mod Østenport, så 1667-75 er gartner på Koldinghus Slot (etterfulgte slottsgartneren Thomes Rafn) og 1681 vollinsp. (vollmester) ved Kbh.s voller og Citadellet Frederikshavn: se genealogi «Scheel (Scheele)». – Og Johan LANGEMACK (1582-1645) ble altså i sitt første ekteskap inngått i 1621 med Anna Cornap far til en sønn, ovennevnte Michael Langemack (1622-89), som ble gift med Marg. Niemann. Hovedkilde her er Arends:1932: se ovenfor. •••#NB 6: Den kongelige danske historiograf og justisråd, ovennevnte Christopher Heinrich von AMTHOR hadde i sitt 2. ekteskap med Sophie Martini en datter, Christina Henrica von Amthor (1705-62), som ble gift med Carl Wilster (1698-1776), generalløytnant og 1755 sammen med sin bror Johan Jacob W. adlet de WILSTER. Men hans frue født v. AMTHOR døde i 1762 og i 1764 ble han gift 2. gang med Karen Holter (1725-82), datter av Anders HOLTER og Anna Mortensdatter Leuch og enke etter Paul Lachmann Vogt (1721-61) til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd og trelasthandler: se genealogi «Vogt»! Den eldre broren, generalmajor Johan Jacob de (von) Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble som daværende kgl. polsk og kursachsisk oberst i 1738 gift med enken etter offiseren Gustav Fitzner (+ 1734), Eva Eleonore von Kyaw (Kyau) (1702-48), som var en datter av Adam Joachim von KYAW (+ 1701), domherre i høystiftet Meissen (og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz), hvis faster Susanna von Kyaw (mor: Martha von Minkwitz) ~ 1643 Johann Reichwald 1647 adlet i Sverige von Kämpfen: se den kommende genealogi «Spend» og se genealogi «Hausmann»!
Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (Oslo 1935). S. 10f: «I Riksarkivet i Kjøbenhavn er en håndskreven liten bok (16 sider kvarto), forfattet av F. C. D. von Cronhelm (se VIII z. 4), betitlet ‘Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Raths Herrn Friderich Thomas Gude’ (1691–1749, se stamtavle VIII z), hvor anført: ‘Das Geschlecht der Guden führt seinen ersten Ursprung aus Schlesien her, von wann es sich zuförderst nach Holland und endlich in dieses Land begeben.‘» Osv. Og forfatteren er altså ingen andre, enn den i stamtavlen ovenfor omtalte Friedrich Carl Detlev von Cronhelm (1709-56), regjeringsråd i Glückstadt og justisråd, som i 1744 ble gift i Hamburg med Christine Charlotte von Lützow (1717-1780], hvis storesøster Elisabeth Dorothea von LÜTZOW (1716-1790 Itzehoe) ble gift i 1745 med Georg (Giord) Heinrich von Scheel (1706-1757), storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner! – S. 112: «Friedrich Thomas von Gude (Christians søn) / døpt i Meldorf 23/8 1691, / død i Glückstadt 26/10 1749, begr. i familiegravstedet i Meldorf 11/11 s. å., stud. jur. Jena 3/7 1710; kgl. etats- og konferensråd i Glückstadt. Han arvet diplom og våbenring efter Peter Marquard von Goden på Schierensee og Annenhof, se VII d. 5. Se forøvrig side 10.» Han ble gift i 1726 med M.D.A.W. von Ehrenkron og i 1738 med M.D. von Schlanbusch, enke etter berghauptmann Johan Ludvig von Schubarth (mor: Mette Christensdatter Kaas [Mur-K.]): se stamtavlen ovenfor for fødsels- og dødsår. S. 46 (fete typer i dette og i alle de følgende sitater ved A.S.): «VII d. Marquard Gude (Peters søn) / født i Rendsburg 1/2 1635, død 25/11 1689 … Han valgte å bli hovmester og lærer for den unge og rike hollænder Samuel Schasz, med hvem han så bereiste Frankrige og Italien. Efter tilbakekomsten 1664 til Holland forblev han hos Schasz, inntil han 18/4 1671 kaldtes til Gottorp som hertugelig bibliotekar og råd hos hertug Christian Albert av Holsten-Gottorp. Schasz fulgte ham hit og bodde i Gudes hjem til sin død i slutningen av 1675. Ved testamente oprettet 13/11 1675 innsatte Schasz Gude som universalarving til sin betydelige formue. 9/5 1682 mottok Gude utnevnelse til råd ved det kgl. kancelli i Glückstadt og 1683 som kgl. dansk land-, justitsregjeringsråd. (Gottorp slott, vest for Schleswig var hovedsædet for Sønderjyllands hertuger). Han døde som første medlem av regjeringskancelliet på Gottorp, hvortil han i 1684 var beskikket, da Schleswig inndroges under «kronen»; 28/7 1686 fik han «bref at være Etatsraad». Sine sidste år levet han på sin vens og tidl. elev Schasz’s landgods ved Haag, Holland. Marquard Gude var den største og mest lærde i sin tid i Holstein.» S. 47: «Det bekjennte Kiilerstipendium kaldet: das Schaszianum blev stiftet av Schasz. // Gift [altså Gude] i Husum 27/8 1672 med Maria Elisabeth Pauli, født …. død …. 1683, — datter av Peter Pauli, begr. i Rendsburg 18/7 1686, fyrsti. Gottorp. råd og amtsinspektør i Husum; — hun var eneste datter og meget rik og efterlot sin mann 3 tønner gull. / Børn: / 1. Maria (Anna) Amalia, født i Schleswig 24/10 1674, død 27/8 1707; hun var en meget lærd dame. Gift 29/5 1692 med Christian Lerche til Nielstrup og Engelstoft (Lolland), statsråd og kammerjunker. (Han blev 2. g. gift …. 1711 med Sophia Ulrica von Reichau, datter av grevinne S. A. von Holck). I Engelstoft kirke finnes Gude-våbnet. Deres datter Hilleborg Catharina Lerche blev gift med admiral Ulrich Friedrich von Suhm og således mor til historikeren, statsråd, kammerherre Peter Friedrich v. Suhm.// [2. og 3. = 2 døtre, som døde unge.] / 4. Maria Elisabeth, født …. 167?, død 16/11 1697; gift …. 1695 med Jacob (søn av Johann) von Wassmer, født 17/2 1671, død 27/2 1747; kgl. dansk konferensråd og vicekansler ved Gluckstadt regjeringskancelli. [S. 48:] / 5. Peter Marquard, født 13/7 1681, død 29/1 1729 (begr. i Rendsburg 11/3 1729); arveherre til Schierensee og Annenhof. Han var 23/11 1695 i «Det ridderlige Akademi [»] i Kjøbenhavn. (Dette var oprettet i 1692, forat unge mennesker kunde utdanne sig der til statstjeneste). Han efterlot sig det nedarvede diplom samt våbenring til Friedrich Thomas v. Gude (VIII z).» Han ble gift «med Sophia Dorothea Holms (?), født …., begravet i Rendsburg 9/12 1734.» •••#NB 1: Marquard Gudes bror Michael Gude (1626-1696) ble den 26. april 1659 (ikke 1660 som anført i Magda Gudes bok s. 42) gift med Anna Reimers (Reimarin) (1640 Lindewitt-1711 Flensburg), dtr. av Heinrich REIMERS, forvalter på de grevelige Rantzau’ske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Hannemann fra Crempe! Se genealogiene «Scheel (Scheele)», «Lasson» og «Hausmann» – og se dessuten i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959! Flere barn, bl.a. 1)-3): #1) Henrich Ludwig GUDE (+ Halle 1707), kgl. kancellisekr. i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), dtr. av Friedrich JÜGERT (1663-1723), fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kancelliråd, og Magdalena Sibylla Reinboth. #2) Catharina Maria GUDE (født i Flensburg, + sst. 1699) gift i 1684 i Rendsburg med Mathias Lobetantz (1644-99), amtsforvalter i Flensburg (~ 1° i 1680 med Sophia Amalia von Hausmann [+ 1682]): se genealogi «Hausmann». Og #3) Dorothea Catharina Hedwig GUDE (ca. 1664 på Lundgård i Farup sogn [nordvest for Ribe]-11. okt. 1698 i barselseng etter sønnen Jens Henriks fødsel). Gift ca. 1694 (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein (Heden by på Fyn 1648-1708 Farup sogn) i dennes 3. ekteskap: se atter genealogi «Hausmann»! Men se først og fremst genealogi «Lasson», da nemlig Jens HEINS datter med D.C.H. GUDE, Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), ble gift med presten i Ål i Vester Horne herred, Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) i dennes 2. ekteskap. I litteraturlisten dér står også oppført Gude:1935 – og med sitater fra s. 42ff samt omtale av ovenstående ekteskap (M. Gude ~ Anna Reimers) og av alle de 5 barna til Jens Christensen Hein: se dér! •••#NB 2: Jens Christensen HEIN (eller Heden) eide Steensgaard 1694 [evt. 1689]-1708: se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/steensgaard-faaborg, hvor det noe forvirrende står å lese, at «Wenzel Rothkirchs svigerdatter solgte i 1689 [!?] gården til Jens Christensen Heden, der var søn af en lokal bonde. Han havde arbejdet som ridefoged og amtsforvalter og ved siden af disse embeder havde han systematisk opkøbt bondegårde nær Steensgaard. Efter han i 1648 [?] havde overtaget gården fortsatte han bestræbelserne på at udvide godset, der på daværende tidspunkt var ganske beskedent. Alene i 1693 købte han mere end 15 gårde, som blev lagt til Steensgaard. Opkøbene bevirkede, at Heden efterlod sig en stor skattegæld, og ved hans død i 1708 overtog Kronen derfor Steensgaard.» (Denne nettsiden til danskeherregaarde.dk er besøkt 8. mars 2020.) Samtidig angis eierrekken å være slik: 1625-1648 Sidsel Høeg;
1648-1655 Wenzel Rothkirch;
1657-1688 Christian Rothkirch;
1688-1689 Sophie Schult, gift Rothkirch; 1689 (!)-1708 Jens Christensen Heden; 1708-1712 Kronen;
1712-1751 Frederik Jensen Heden Hein;
1751-1760 Susanne Brahe, gift Hein. Andre nettsider hevder dog, at Jens Christensen, som var amtsforvalter «i» Riberhus amt, eide Steensgaard fra 1694: se fx. https://www.geni.com/people/Jens-Christensen-til-Stensgaard/6000000035697852047). Her fremgår det også, at Jens Christensen ved siden av sitt yrke som «lokal bonde» var herredsfogd i Salling, (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sallinge_Herred) og hadde 3 barn, hvorav datteren, Dorothea Christensdatter Hein (1650 Hedenby, Salling herred-1715/begynnelsen av 1716) ble gift 3 ganger og 1. gang i 1678 med Jacob Hansen Køpping, hvis datter Anna Margareta Coppen ~ Christen Sørensen Fabricius, hvis datter Birthe Maria FABRICIUS ~ 1738 Jacob Jensen Hee, hvis datter Else HEE ~ Hans Peter Bachmann, hvis mor var Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt: se mere om alle disse ekteskapene mm. i litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911, det 6. NB!
Hector, Kurt und Wolfgang Prange: «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1988). # S. 100 (fete typer ved A.S.): «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstirbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.» # S. 480-487 (fete typer ved A.S.): # 1061: «1597 Februar 3-5 / Vermögensverzeichnis von Heinrich und Frau Christine Rantzau / …» S. 484: «Meinen jungen Henning Grabouwen [!], Johan von Kampen [!] und meinem schreibern Johanni Schelen [!] gebe ich idern 20 tlr, weil sie des nachtes bey mich wachen mußen, strachs nach meinem todte, ohne was ich ihnen im testament vermachett, sein 60 tlr.» # S. 486f: «Ditt will ick mitt wolbedachtem mode und vorweten gesettet und verordnett hebben. Datum tho Segeberg, den 5ten februarii anno etc. 1597. / (a Hinrich Rantzow / Godt helffe vordan und geve sine gnade a). / Augzeichnung, in Heftform, 21 Seiten, mit Unterschrift; [s. 487:] beilieliegend Abschrift, in Heftform, 16 Seiten,gefertigt (alsbald) nach Heinrich Rantzaus Tod und beglaubigt durch die Notare Rudolf Faust [!!], Johannes Schele [!] und Hermann Wolmar; FA, C 56. Vgl. die Vermögensverzeichnisse von 1568-1574 (Nr. 565). a-a) eigenhändig.» # S. 508: # 1128 (fete typer ved A.S.:) «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleith dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. — am dage [s. 509] trium regum. / Abschrift (16.Jh); AGA, I B 4 Nr. 7.»
Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil I» (Hannover 1990).
Hein, Alfred W.: «Genealogie und StadtgeschichteLüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil II» (Hannover 1993).
Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). Skjønt denne henvisning også står oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, hører den like mye til på dette sted. (Artikkelen «Christian Kruse» finnes innledningsvis på den andre nettsiden: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/.) – Litteraturhenvisningen Hintze:1929 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» (på samme nettside, 2. del), hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). Men altså: Side 187: «4. C a t h a r i n a. B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g v o n L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. Lenger(c)ke-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her:https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina KOEP (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten SCHELE både på fars- og morssiden! #NB 1: Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Schele, datter av Benedict Schele (+ før 1576) (<<og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Meino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]>>), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme. (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele, 1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse!! Det store eller avgjørende spørsmål – av en viss historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne Kruse-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til (eller snarere: ikke helt i overensstemmelse med) Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). (Og strengt tatt utelukker heller ikke Schadendorf den lüneburgske mulighet m.h.t. identifikasjon av Vibeke Kruses slekt. Eller i hvert fall hevder han ikke, at Vibeke Kruses slekt kom bestemt fra Bramstedt, evt. fra et Bramstedt nærliggende sted.) Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor under Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, en datter av Hinrich SOLTOW og Metke von Tzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)») – hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Kruse, som altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep, 1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft! Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror, Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken!! Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er altså ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian FUCHS’ datter, Margaretha Fuchs (von Fuchs?), ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), en sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester«auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). (Og kanskje domherren Kilian Fuchs hadde en datter til? I hvert som en arbeidshypotese kan det antas, at den Catharina v. Fuchs, som ble gift med Friedrich v. Reichau til Bärwalde, kan ha vært en søster av Margaretha Fuchs [evt. en datter av Caspar Fuchs og Elisabeth Koep! Se mere om slekten v. Reichau, som Danmarks Adels Aarbog vet så ufattelig lite om, i genealogi «Hausmann», selve stamtavlen, under oberst Ch. Ul. von Hausmann [1684-1732] ~ 1726 Sophia Ulrica v. Reichau [1689-1745]!) #NB 2: Han, Johan WETKEN, ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha FUCHS’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, dtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Schele, dtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). #NB 3: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS til Bramstedt, som ble Fr. III’s sekretær, men som allerede i 1539 var blitt sendt av Ch. IV til kurfyrsten av Sachsen og landgreven av Hessen «in Gesellschaft des Kanzlers Utenhofs» (Samuel Abraham Lauterbach: «Historische Nachrichten … Geschlechts-Namens Fuchs», s. 27: utlagt på nettet), og som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Ties, viseprost i Schleswig]) og med henne fikk datteren Elisabeth FUCHS, som ble gift 1575/76 med Gerhard STEDING(K), holsten-gottorpsk visekansler, som i 1591 kjøpte adelsgodset BRAMSTEDT, snart kalt STEDINGSHOF, som sønnen Arend Steding 1633 solgte til Christian IV, som forøkte godset med omkring «7 Hufen» og skjenket dette større gods videre til sin kjæreste Wiebke Kruse: se Hintze om dette her nedenfor s. 519. (Og se: https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false! Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss!) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S. 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [JohannAdolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [<<vel = visekansleren, som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Det synes å være slik, for se først her {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern, og Carsten Steding, borgermester i Bremen, som 1587 bevitner sammen med rådmann i samme by, Eiler ESICH, begge forstandere for kirken i Burg!}: https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false; –men se så følgende lenke til nettstedet alt-bramstedt med STAMTAVLE, som viser visekansler Gerhard Stedings foreldre, Gerd STEDING {1519-65} og {~ 1519} Gesche TRUPE {1500-72}, hvor nemlig bare den andre sønnen – ja, nettopp borgermesteren – Christian alias CARSTEN Steding {+ 1597} er anført: http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og selv om slekten Esichs genealogi ikke er fullstendig avklart, er denne dog kjent i hovedtrekk, og sannsynligvis var Eiler ESICH identisk med Elert Esich {+ 1591}, rådsherre i Bremen 1580 {se den antagelig ikke helt korrekte stamtavle her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie)}, som mest sannsynlig var en sønn av Johann ESICH (1517-78), borgermester i Bremen 1558-62, og {~ omkr. 1545 i Bremen} Gesche Speckhan (1527-81): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)!! Og denne borgermester ESICH måtte forlate Bremen i 1562 p.g.a. den kalvinistiske uro i byen, og han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde. Og en annen av hans sønner, var Eberhard Esich (1546-begr. 27. aug. 1616), som ble «Oberalte» og rådmann i Hamburg {!} samt amtmann til Bergedorf . Og i ekteskap med Anna Elmenhorst {+ 1615} (navnet sees også skrevet Delmenhorst) ble denne hamburgske amtmann far til bl.a. Anna Esich (1581 Hamburg-begr. 25. juni 1654), som ble gift 1. gang i 1608 med Berend Münden d.J. {1568-1625}, 1604-25 borgermester i Slesvig, og 2. gang med hoff-og landrettsadv. Johann Schnell; og hun hadde også vært forlovet med borgermester i Flensburg, Gerd von Mehrfeld, som døde i 1598 før bryllupet: se mere om disse ekteskap og den av døden avbrutte forlovelse i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. NB {også med interessant Speckhan-genealogi}!!>>] in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten^[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og se om de Steding(k)s og Wetkens i litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971! #NB 4: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror, Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsen, senator! FORØVRIG – bortsett fra ovennevnte Koep-genealogi – kan her siteres: #S. 130f (alle fete typer heretter ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war e i n e A h l e f e l d. ; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von F r a u Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598 A b e l v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus: von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507). Aus den Akten ist ersichtlich, daß die Erbgüter von Blome’s (schon vor ihm verstorbenen) Frau bei ihrer Heirat mit [s. 131:] diesem zwischen ihr und ihrer Schwester (v. d. Wisch) geteilt wurden. Blome hätte seiner Frau ‘Wagarten in Dänemark’ für 44 000 Rtlr. an Hans Johanßen [Lindenov til Fovslet, som 1630 kjøpte Aagaard {v. Han herred}]; ferner habe ihm seine Frau ‘eine ansehliche Summe uf etliche Viell Tausendt sich erstreckende zubracht’ und somit hätten sie besw. ihre Kinder auch Teil an dem verkauften Nehmten. ‘Wagarten’ soll vermutlich das im Amt Hadersleben, Kirchspiel Heils gelegene Gut Wargaard sein, ein 1543 der Familie Stake, 1574 der Familie Breide [jfr. Joachim Breide til Vargaard ~ Armegard Thienen] und 1585 Matz Erichsen gehöriger alter Edelhof; v. Schröder (Topogr. von Schleswig) nennt darauf 1596 einen von Lindekov [vel: Lindenov?] als Besitzer, in der Zwischenzeit müßte der Hof also den Ahlefelds gehört haben.» #S. 146f: Gleichzeitig erscheint Hans Blome aber noch als ‘Domdechant zu Lübeck und Hofmeister des Prinzen Ulrich’, des nächstjüngeren Bruders des Königs Christian IV. Er gehörte neben Dr. Ludwig Pintzier [= Pincier omtalt i genealogi «Burenius» under Anna Buren{ius} {1544-1621}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier] und Apitz von Grünenberg zu den Abgesandten der Königin Sophie, die am 7. Dezember 1595 in Bützow ankamen, und mit dem damaligen Stiftsadministrator und zugleich Vater der Königin, Herzog Ulrich von Mecklenburg, wegen der bereits seit 1590 geplanten und unter gewissen Bedingungen vorgesehenen Nachfolge des dänischen Prinzen Ulrich, Herzog Ulrich’s Enkel, als Stiftsadministrator zu [s. 147:] verhandeln (Jahrbücher d. Ver. f. Meckl. Gesch. u. Altertumskunde, Bd. 48, S. 166ff. u. Bd. 51, S. 157 ff.).» #S. 147: «Während der Jahre 1597 und 1598 befand sich Hans Blome als herzoglichee Abgesandter zugleich mit Dr. Tilemann Zernemann in Brabant bei dem Kardinal Albert, dann in Leyden; hier ließ er seine Söhne Hans und Wulf, die ihn begleitet hatten, zum Besuch der dortigen Universität zurück. Am 4. April 1598 nahm Hans Blome noch teil an einer der gemeinsamen Beratungen des Herzogs mit seinen vornehmsten Räten. Noch im gleichen Jahre aber fiel er, wie auch sein Bruder Dietrich Blome, bei dem Herzog in Ungnade, weil beide auch nach dem Sturz des allmächtigen gottorfischen Kammersekretärs, des Notarius Kuhlmann [se genealogi «Schele i Kiel» samt her ovenfor i litteraturlisten til art. «Ch. Kruse» under Gether:1986], diesem beistanden.» #S. 149: «Um diese Zeit erlosch auch der Blome’sche Mannesstamm im hannoverschen Munzel; vergebens versuchten die Brüder, den alten Stammsitz dem Geschlecht zu erhalten (vergl. 1. Teil, 3. Abschnitt, 2).» Se «Schele til Herrenhausen»! #S. 518f: «Anmerkungen zum 6. Teil. [S. 519 {fete typer ved A.S.}:] Bramstedt war ein adel. Gut im Itzehoer Güterdistrikt unmittelbar beim Fleckens des Namens. Er hieß im 17. Jahrh. auch Stedingshof, nachdem ihn der Fürstl. Holst. Landrat Gerhard Steding 1591 angekauft hatte. Dessen Sohn Arend verkaufte ihn 1633 an König Christian IV., der ihn um 7 Hufen vergrößerte und seiner Geliebten Wiebke Kruse schenkte, von welcher er an ihre Tochter Elisabeth Sophie Güldenlöwe fiel; 1750 kaufte ihn Graf Christian Günther zu Stolberg, damals Amtmann von Segeberg, der z. T. die Leibeigenschaft im Gute aufhob u. dieses 1755 an den Obergerichtsadvokaten M. N. Holst verkaufte, von dem der Hof 1774 an Justizrat F. Lawätz in Altona für 25 000 Ralr. überging (vergl. J. v. Schröder u. H. Biernatzki, Topogr. Holstein).»
Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686. (Også oppført i litteraturlisten til genealogi «Moltke» – se dér!)
Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch ser. NF, vol. 61 (1971), s. 50-100. S. 50: «Die Edelherren von Rhade / [Fete typer ved A.S.:] Zu den kaum beachteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vasallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Stotel, den Grafen von Oldenburg und den Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf Silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. / Angesichts der drohenden Umklammerung durch das Weltliche Territorium des Erzstifts gaben sie am Ausgang des 13. Jahrhunderts ihren edelfreien Stand auf. / … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» #NB: Jfr. Arent Krag, hvis mor var Helvig v. der Kuhla, dtr. av kong Christian IV’s stallmester Arent v. der KUHLA (og Anne Iversdatter Vind), sønn av Bendix v. der Kuhla til Kuhla og Hedevig Christophersdatter von ISSENDORFF (mor: Anna Clemendsdatter v. der Wisch av Glasau): se genealogi «Krag». (Bemerk også – i forbindelse med Trochmann-genealogi og Hans SCHEELS hustru Else Hartmann under genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder), at den flere ganger omtalte Hans Hartmann var stallmester!)
Jessen, Kirsten-Elizabeth: «Marcus Hess», i: Hist. Medd. om Kbh., 4. R. V (1857-59), s. 345-74. S. 346f (fete typer ved A.S.): «De nederlandske købmænd, der ved freden i Speyer 1544 havde fået ret til at handle overalt i Danmark og Norge mod betaling af sædvanlig told — amsterdamkøbmændene havde endda opnået samme privilegier som hanseaterne — blev ikke i samme grad som de sidstnævnte direkte opkøbere hos producenterne i Danmark, men benyttede for det meste de danske købmænd som mellemhandlere. Disse havde i løbet af Christian III’s regeringstid været i stand til at udkonkurrere de hanseatiske købmænd på det indre danske marked, og formåede også i den følgende tid at hævde den vundne position, således at det ikke var muligt for de nederlandske købmænd ganske at undgå dem som mellemled. / De navne, der fremfor andre er forbundet med opblomstringen af dansk handelsvirksomhed i disse år, er, foruden Oluf Bager fra Odense, studexportøren Hans Mule fra samme by, medlemmer af familien Piphering fra Ålborg, en række borgere fra Helsingør med Bertil Bernhill, Zacheus Lehausen, Anders Hess [!] og Richard Vederborn i spidsen, kompagnonerne Hans Sukkerbager og Jacob Møller fra Malmø og Landskrona, og Oluf Henriksen, Albrecht Albrechtsen samt medlemmer af slægterne Mumme og Lampe fra København. Den købmand, der imidlertid mere end nogen anden handlede på udlandet, var den københavnske borgmester Marcus Hess. / Om hans herkomst ved vi intet, ikke engang, hvorvidt [s. 347:] han er født i Danmark eller indvandret fra Tyskland. Han var født 1526 og ægtede først Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, som antagelig har tilført sin ægtemand betydelige midler, dels fra sin fader, Bertil Kniphof, og dels fra sin første mand, borgmester Peder Jensen. Efter hendes død i 1572 giftede Marcus Hess sig med Margrethe Surbeck, en søster til den fra islandshandelen kendte Simon Surbeck. // Den 29. juni 1564 blev han rådmand i København, og året efter, i november 1565, udnævntes han til [s. 348:] borgmester, hvilket embede han besad til et års tid før sin død 26. oktober 1590.» S. 369: «I 1580-erne ved vi, at Mikkel Vibe [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Vibe] var i tjeneste hos ham et års tid, og derefter nedsatte sig som selvstændig købmand. Helt uden forretninger har Marcus Hess næppe været, og han solgte i 1580-erne mindre partier jern og klæde samt i 1588 en lille ladning stenkul til den danske konge ifølge rentemesterregnskaberne, men derudover synes han ikke at have gjort sig bemærket i samme grad som tidligere.» •••#NB: Marcus Hess var en bror av ovennevnte Anders Hess (Hæss) (+ før 1605), rådmann i Helsingør, som i 1573 ble gift med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623): se her ovenfor under Buek:1840, det 11., 12. (gjerne også 13.) og 14. NB for videre HESS-genealogi! – Med sin 2. hustru Marg. Surbeck hadde Marcus HESS en datter Lisbet Hess (+ senest 1630), som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, og som ble gift med dr. Leonhard Metzner von Salhausen (1571-1629/30): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005. Se også genealogi «Irgens», selve stamtavlen!! Og se helt på slutten i NB 10E i det 3. vedlegget hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!
Larsen, Svend: «Studier over det fynske rådsaristokrati i det 17de århundrede» 1. bind: se https://slaegtsbibliotek.dk/909200.pdf! 2. bind: Se nedenfor snart – i tekst hentet fra VEDLEGG III «VIBEKE KRUSE/HANNOVER/MINDEN», det 9. NB: se https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/! Og passasjen er her – som vanlig – satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Særdeles «besynderlig» finner jeg dette: at Danmarks Adels Aarbog ikke ved noen anledning har berørt det adelshistorisk megetsigende faktum, før man dog anerkjent dette så sent som i årboken av 1997-99 under «RETTELSER OG TILFØJELSER», s. 979 – til «DAA 1893 [!] (X)»: «(s. 423, indledning) Det Våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lillie), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Denne upresise litteraturhenvisning (uten angivelse av det aktuelle bind) stammer ikke fra mitt brev til DAA, men er vel antagelig samme årboks siste forsøk på å ikke få frem kilden for denne for slekten Scheel så særdeles viktige personalhistoriske opplysning KLART OG TYDELIG!? Men selv ikke 100 ville hester skulle kunne dra meg vekk fra denne overbevisning, at et medlem eller flere av Danmarks Adels Aarbogs redaksjon på et eller annet tidspunkt før 1997-99 selv har lest – eller er blitt gjort oppmerksom på – denne boken – dette bindet! – av 1864: F. Hvass: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas. / Anden Del. / Første Afsnit. / Jens Huas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter» osv. – se s. 28f hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909970.pdf; og jfr. NB 2D avslutningsvis her ovenfor og se dessuten genealogi «Løwencron (Piper)»!! Se også om personalhistorikeren Frantz HVASS (1824-90) i DBL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frantz_Hvass! «I over 30 år fra 1858 samlede han på alt om navnet Hvas og 1861–90 udgav han Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas I-V som han afsluttede med en notits dagen før sin død. Dette værk hvortil han fik bistand bl.a. af Oluf Nielsen er det første større slægtshistoriske arbejde med udførlige kildehenvisninger i Danmark. Kildestudier øvede stor tiltrækning på H., han forstod at benytte kilderne med kritik og få et fængslende stof ud af dem. Værket indtager derfor en fremskudt plads i dansk personalhistorie [!!] og er blevet meget benyttet.» (Hauch-Fausbøll, Th.: Frantz Hvass i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 2. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Frantz_Hvass.) Se også om historikeren Oluf NIELSEN (1838-96) i DBL hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Oluf_Nielsen_-_historiker! Av mange interessante utgivelser denne historiker har utgitt, skal særlig fremheves Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse av 1875! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch! Og m.a.o. er det disse to historikere, Nielsen og Hvass, som sammen med personalhistoriker og genealog Knud Gether (<<se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Middelalder-familier_i_Flensborg_og_Nordfrisland_og_deres_efterkommere_i_Danmark,_Tyskland_og_Norge_(bok)!>>) og museumsdirektør og historiker Svend Larsen (19O5 Odense-64) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Svend_Larsen), hvis Studier over det fynske rådsaristokrati i det 17de århundrede I-II (en i 1965 posthumt anerkjent doktorgradsavhandling) er et genealogisk mesterstykke, kan sies å ha utgjort det kunnskapsrike personalhistoriske firkløver, som på den mest effektive måte har åpnet opp mine opprinnelig naive eller godtroende – TILLITSFULLE – øyne for den skjulte genealogis tilstedeværelse samt satt meg i stand til å avdekke visse frimurerplettete fliker av denne! M.h.t. LARSEN: se også https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundredeI-af-svend-larsen-1965.html , hvor det finnes lenker – og se da særlig TAVLE XLVI «Jens Madsen Rosenberg» på s. 199-202 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909201.pdf!! (På smart-telefon kan denne store nettside ha lett for å kræsje, men på pc skjer nedlastingen helt uten problemer.)+
Moller, Joachim: Dat Slechtbok (von 1541), nyutgitt av Dr. Otto Beneke i 1876 og bearbeidet av Michael Kohlhaas 30.11.2016 er blitt fjernet, men se istedenfor hér: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/dpage/2573667! Nei, bedre (da det er kommet en ny versjon av 20.6.2020: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se forøvrig også: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf!
NB MOLLER!! En av de aller viktigste litteraturhenvisninger i Maktens Genealogi, begge vedlegg! Ja, faktisk sammen med nettopp de to etterfølgende henvisninger Möhlmann:1975 og NF!
Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» – etc. Se forøvrig under Schmaltz:1926 her nedenfor, kommentar avslutningsvis under NB 2 om Rappe-genealogi.
Neue Folge/NF: se «Europäische Stammtafeln» (= Neue Folge = NF= Schwennicke, Detlev: se – eller klikk like gjerne hér – https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln).
Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). •••#NB 1: Ved siden av Giessings fremstilling er dette den beste eller grundigste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som i det hele tatt er blitt skrevet. Fete typer i det følgende er ved A.S. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.» •••#NB 2: Det i litteraturen nesten alltid benyttede navn «Mesing» stammer altså fra prokansler Pontoppidan!] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert [!] at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] [•••#NB 3:] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [se korreksjon av NIELSENS utlegning på dette éne punkt på den andre nettsiden innledningsvis, nemlig under FORORD, NB B: at Anna Mule var gift med Engelbrect Sohn, hvis sønner var Johan og Claus Sohn!], saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster [!]. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [! jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten, hvor det bl.a. står: «Efter at have været lakaj i nogle år avancerede han til køkkenskriver på Rosenborg Slot i 1645 og kort efter også til foged samme sted. Han mistede stillingen i 1647, og efter eget udsagn skyldtes det, at Vibeke Kruse {!} var imod ham.»] Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have [!], hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup [<<som Gyldenløve hadde kjøpt i 1641 av Hans Oldeland: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2; •••#NB 4: Hans Oldeland til Trellerup {1574-1641} {~ 1° i 1601 med Sophie Melchiorsdatter Hvas av Ormstrup, hvis mor var Abel Knudsdatter Akeleye!} hadde flere barn i sitt 1. ekteskap, men bare én sønn av 2. ekteskap med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne, Hans Oldeland {1628-92}, som ble gift med Helvig Kruse, en datter av Jørgen KRUSE til Hjermeslevgaard og Ryomgård og {~ 1626} Beate v. BÜLOW av Wedendorf og altså en søster av Kirsten Kruse ~ 1658 Henning WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og av Christian Kruse til Hjermeslevgård, som ble gift 1. gang med Sophie Amalie BROCKENHUUS, 2. gang med Anne Sophie BROCKENHUUS og 3. gang i 1693 med Maren Jacobsdatter von LOSSOW: se artikkelen «Christian Kruse» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F239&tree=2>>] og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden [synd bare, at de genealogiske forhold stadig synes å holdes bevisst skjult]; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi Spend. •••#NB 5: Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «MULE» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Bendix MESE stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 (fete typer stadig ved A.S.): «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. Hist. Medd. om København, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [her: note 1 {fete typer ved A.S.}: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. [Fete typer stadig ved A.S.:] Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel [!] ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing»!! Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Jfr. her også det 2. vedleggs FORORD, hva jeg dér skriver under NB B3 om de v. LENTES til Sarlhusen i nærheten av Bramstedt og MEEZEN i Schleswig-Holstein!! •••#NB 6: Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing», er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. •••#NB 7: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Klein:1923, hvor sitater fra og kommentarer til KLEINS «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK (prins) av Danmark må være den sannsynlige barnefaren – med NN MULE – til Marg. Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter, som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen SPEND: se også det 2. vedleggs FORORD om at denne Ulriksdatter svært usannsynlig – nei, av kronologiske årsaker – og også av andre grunner – slett ikke kan ha hatt noe som helst med en «kjøpmannsdatter av Vordingborg» å gjøre!
Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Side 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape… / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘kammerkopist’ hos Coadiutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne hvor mange av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C. J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland – Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE – HAUSMANN – PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» – evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth PAPE nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt)? Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C. J. Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls… / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.» #NB: Jfr. i denne sammenheng bemerkninger og lenker i genealogi «Hausmann» under Karen v. Hausmann (1682-1749), som i 1697 ble gift med Frederik Christopher de Cicignon (1667 Bergen-1719), generalmajor, hvis mor, Anne Sophie v. Hagedorn (1636-1701), var en søsterdatter av Armgard Badenhoop (v. Badenhaupt), som ble gift med Christoffer Gabel (1617 Glückstadt-1673); og dessuten ble Anne Sophie v. HAGEDORNS mor, Anna Badenhoop (ca. 1612-80), gift 2. gang i 1664 med dikterpresten Johann Rist (1607 Ottensen ved Hamburg-67 Wedel/Holstein), hvis søster, nemlig, Geesche (Gesa) Rist, ble gift i 1632 med organisten Heinrich Pape (men født i 1609 i Ratzeburg, + 1663 i Altona), sønn av Heinrich PAPE født i Steinkirchen, og også han organist. En annen søster av dikterpresten, Margaretha Rist, ble gift med Arnold Schepler, prest i Ottensen: se Jens Kichhoffs artikkel «Albert Kirchhoff, Pastor und Probst zu Rellingen in Holstein» av 6. nov. 2013, s. 2 (hentet fra nettet den 21. feb. 2020; – og av en viss interesse for artikkelen om Hans Mortensen Wesling [den fjernede, avsluttende del «Våpen», som dog finnes tilgjengelig i versjonen av Wesling-artikkelen her på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, annen del!] har her forøvrig «Anmerkungen» 8: «Graf Ernst belehnt den Drost Dieterich vom Brinck mit einem Burgmannshof in Bückeburg ‘zwischen Johan Kirchhof und Borries Sobben [!] Hofen belegen’, Urkunde datiert Stadthagen 28.4.1603»), her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/11/albert_kirchhoff_rellingen.pdf. (Det har nok eksistert mange forskjellige slekter Pape/von Pape/Papke…) Se også Papke-genealogi her ovenfor i stamtavlen under omtalen av geheimeråd Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)!
Poulsen, Henrik: «Ahlefeldt», i: Danmarks Adels Aarbog 1985, s. 505-717. S. 669 (fete typer ved A.S.): «F r e d e r i k von Ahlefeldt til Halvsøgård, Seestermüh, Arlevad, Stendorf og Nüchel, f. o. 1558… [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1484&tree=2], tiltrådte myndig besiddelsen af Halvsøgård og Seestermüh og tog bolig på Åretoft ved Søgård, var 1588 i Padua, opholdt sig, ledsaget af Sivert Grubbe, i Venedig, Wien, Komorn og Prag, vendte hjem Mikkelsdag 1589, 1592 hertugelig holsten-gottorpsk råd, 1597 amtmand i Åbenrå, købte 1596 Arvevad [sic; trykkfeil for Arlevad], var 1603 ved hertug Johan Adolph’s hylding i Hamburg, købte 1605 Stendorf, + 1607, begravet tirsdag efter 4 søndag i advent, 22 dec. 1607; gift 1° 28 jan. 1582 på Breitenburg m. Catharine Rantzau (F.: statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle), f. 13 dec. 1563 i Segeberg, + 26 maj 1587 på Aaretoft; [#NB 1: svært problematisk:] 2° 7 febr. 1592 m. Dorothea Blome (F.: Didrik Blome til Hornstorf og Elsabe Rantzau), f. 21 febr. 1575, købte 1616 af Otto Blome godset Rastorf med landsbyerne Rosenfeld og Passau, + efter 1623. —Børn:» Og barn er det av begge disse ekteskap. Men: Det burde vel i denne relativt nye stamtavlen av 1985 ha stått. «~ 2° Dorothea NN»? Hvis da ikke Didrik Blome hadde to døtre, som begge het Dorothea! (Eller, mere tvilsomt, at én og samme Dorothea Blome var gift 3 ganger?) For ifølge Gether:1986-87 (som riktignok ble utgitt like etter Ahlefeldt-tavlen av 1985; – men på den annen side er Gethers dokumentasjon heller ikke nevnt i noen av de senere rettelser og tilføyelser i DAA!), s. 150 (Tavle IV) og 497, var Dorothea Blome (+ 1664!) (datter av amtmannen i Tønder 1595-1608 Didrik BLOME) gift 1. gang med Daniel Reineke, kornskriver i Tønder – her viser Gether (s. 150) til «Andresen, Tondern, 274» og tilføyer uttrykkelig i tavlen (med referanse til den gamle, men på dette punkt likelydende Ahlefeldt-stamtavle i DAA: «(ikke i overensstemmelse med D. A. A. (1935), 24)» – og gift 2. gang med Rickert Rickertsen, amtsskriver hos riksråd Henrik Lykke i Vordingborg (~ 1° NN)! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Lykke. #NB 2: Denne Henrik LYKKE var en tremenning av den Falk Lykke (1583-1650), som omtales i innledningen til genealogi «Scheel (Scheele)», og hans datter, Anne Lykke (1595-1641), var 1. gang gift med Cai Rantzau til Rantzausholm (1591-1623) (se https://www.geni.com/people/Cai-Rantzau-til-Rantzausholm/6000000012780398699), en sønn av Breide Henriksen RANTZAU (mor: Christine v. Halle) og Sofie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»; og 2. gang med Knud Ulfeldt til Ullerup og Hverringe (1600-46) (~ 2° Kirstine von Lützow [1615-93], kammerpike hos prinsesse Magdalene Sibylla og en datter av Hartvig v. LÜTZOW og Anna Hartvigsdatter von Schack. Og som enke etter sin første mann, Cai Rantzau, var Anne LYKKE (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Lykke) elskerinnen til (den utvalgte) prins Christian av Danmark (1603-47) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark), som i 1634 ble gift med Magdalene Sibylla av Sachsen!! – Men Fr. v. AHLEFELDTS 1. ekteskap er uproblematisk, og det første barnet han fikk med Catharine RANTZAU, Anna v. Ahlefeldt (1583 Seestermüh-1606) (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Ahlefeldt/6000000013042929000), ble i 1602 gift med Joakim Rantzau til Löhrstorf (1576-1614) (~ 2° i 1607 med Helvig Rathlau) og med ham ble hun mor til Kath. v. Rantzau, som i ekteskap med Daniel Rantzau ble mor til Anna Rantzau, som giftet seg med August Fr. v. Plessen. #NB 3: Dette ektepar v. PLESSENS datter, Abel Magdalene v. Plessen, ble gift med den i stamtavlen omtalte Thomas v. Wetken til Trenthorst osv. #NB 4: I sitt 1. ekteskap fikk Fr. v. AHLEFELDT også to sønner, hvorav her kan nevnes den førstefødte, Hans v. Ahlefeldt til Stendorf (1584 Flensburg-1640/42), 1598 immatr. i Siena og Padua og 1602 «af faderen anbefalet til kurfyrsten av Sachsen». Gift med Margrethe Buchwald, som i 1642 kjøpte Nütschau, datter av Hans BUCHWALD til Muggesfelde og Abel von der Wisch. Av deres barn var bl.a. den i stamtavlen omtalte sønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup og datteren Anna Margrethe v. Ahlefeldt, som i 1654 ble gift med arvelandmarskall, oberstløytnant August von Lützow til Echoff og Goldenitz, hvis 2. svigerdatter var Abel Kathrine von Brüggemann!! (Om Dietrich BLOMES datter av 2. ekteskap med Margarethe Clare, Catharine Blome, som giftet seg i Kiel i 1604 med Amelung von Lengerke dem Jüngeren: se her ovenfor i litteraturlisten under Hintze:1929.) (Fortsettes.)
Prange, Wolfgang: «Enstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift für Schleswig-Holsteinische Geschichte 1966, s. 121-175. – Jeg har i en email til Jan-Uwe Schadendorf takket for hans fine nettside Alt-Bramstedt, men også gjort ham oppmerksom på ovennevnte studie av Alfred W. Hein: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 93, som jeg mener – i sammenheng med særlig Pranges artikkel – sannsynliggjør, at Vibeke Kruse snarere må tilhøre den kjente LÜNEBURG-slekt, enn dén familie eller «slekt» i BRAMTSTEDT (utover søskenparet Henrich og Wieb[e]ke Kruse – som jo har en viss tilknytning til dette sted), som Schadenforf peker på som Vibeke Kruses!! Dessverre mener Schadendorf stadig at Vibeke Kruse neppe tilhører den lüneburgske slekt (p.g.a. oppkallene til Vibeke Kruses brors barn), men uten i sitt svar til meg å berøre nærmere mine synspunkter og litteraturhenvisninger [etter dette første svaret har vi dog igjen vært i kontakt rundt årsskiftet 2019/20, og Schadendorff har påpekt at han slett ikke utelukker en evt. gyldighet av min fremsatte hypotese, og dessuten finner Heins studie svært interessant, ikke minst p.g.a. de dér omtalte slekter {v.} Vagede{n}/Vogt osv.]. Den her nyttige lenke til den eminente historiker Wolfgang Pranges artikkel er hentet fra nettopp Jan-Uwe Schadendorfs informative nettside: http://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt
Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) (Se også Hans-Joachim Behr: «Erinnerungen Georgs von Schele an den Westphälischen Hof 1807-08», i: Westfälische Zeitschrift 138 (1988), s. 103-47, hér: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-9376.pdf.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! (Tilføyelse av 10. oktober 2019: Jeg oppdaget idag, at den tyske Wikipedia-artikkel om slekten v. Schele fra Osnabrück er blitt korrigert den 30. juli 2019 m.h.t. den tidligere feilaktige beskrivelse av Schele-våpenet som et «fallgitter». Flott! Men illustrasjonene (og alle illustrasjonene i farger er hentet fra Siebmachers Wappenbuch) er fremdeles villedende, ikke minst den store «festeringen», som er malplassert på turnérkragen (!) – som altså ikke er å forstå som det «øvre parti av et fallgitter» – for likesom å fremheve – på denne utvilsomt falske måte – at man står overfor et «fallgitter». Men endelig – nå gjengir altså den tyske Wikipedia-artikkel helt korrekt våpenbeskrivelse som følger:) De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule – på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte – slektens heraldiske tilknytning til bispedømmet Paderborns kors-våpen. Og en turnérkrage er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at en edelherre von Grove, en yngre sønn, giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. (At den tyske Wikipedia-artikkel stadig feilaktig omtaler de von Schele i Osnabrück til adskillelse fra navnebrødrene i det Paderbornske, vil etter hvert bli grundig behandlet! Men se inntil videre hér: de oversiktlige tavlene til den ikke alltid pålitelige A. Fahne [se https://de.wikipedia.org/wiki/Anton_Fahne]. [Rabode de Schele herr zu Raden {+ 1358}, ble ikke gift med «Palmerta», men med Kunigunde von Schlon, og disse to var ikke foreldre til fyrstebiskop Johannes av Lübeck og dennes søster Elisabeth Schele: se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke».] Ja, se FAHNES Schele-tavle i følgende lenke om tilknytningen til Paderborn (forøvrig med mye riktig genealogi): https://books.google.de/books?id=ZJtfAAAAcAAJ&pg=PA349#v=onepage&q&f=false)! Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes straks: at de egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. (Se den tyske Wikipedia-artikkel med ny og riktig våpenbeskrivelse, men med gale illustrasjoner her: https://de.wikipedia.org/wiki/Schele.) – Portrettet av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen er hentet fra Klaus J. Bade, Horst- Rüdiger Jarck, Anton Schindling (utgivere): «Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen» (Bissendorf 1990), s. 252. Se teksten under fotografiet, hvor det fremgår, at maleriet er fotografert av St. Kube, Greven. Og legg særlig merke til, at det korrekte Schele-våpen er malt på portrettet av Georg von SCHELE (1771-1844) («Privatbesitz Hans Kellermann Schelenburg») helt øverst til høyre. (Se til sammenligning den tyske Wikipedia-artikkel om Georg v. Schele med videre henvisninger/lenker her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele; og bemerk at alle disse tyske Wikipedia-artiklene dessverre gjengir galt våpen, nemlig det forvanskede fallgitter-våpenet!!) – Det er snakk om friherrene v. Scheles alliansevåpen, men 1. og 4. felt viser helt utvetydig det korrekte Schele-våpen med kors og turnérkrage (og ikke noe forvansket «fallgitter»-våpen)! Legg også merke til den eiendommelige «Prinseluen» over adelskronen. Som atter bekrefter slekten von Scheles fortid som bygrever av Paderborn – og som sådanne av en ministerialslekt, men av det edelherrelige hus von Grove. Se den innledende, spesielle (til biskop Johannes Schele av Lübeck tilknyttede) litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Kneschke:1868/1996, hvor det finnes lenke til artikkelen «Schele, Freiherren», som innledes slik: «Schild geviert: 1 und 4 in Roth ein goldener Turnierkragen, mit einem goldenen Kreuze [!] vereinigt» osv.! – Det korrekte våpen sees på maleriet øverst til høyre hér:

Samme bok (Bade:1990) – «Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen» (Bissendorf 1990) – s. 253 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Georg Viktor Friedrich Diedrich v. Schele wurde am 8. November 1771 in Osnabrück geboren als zweites Kind des Drosten zu Wittlage und Hunteburg Ludwig Clamor v. Schele, der 1774 nach den kinderlosen Tod seines Onkels, des Generals Johann Daniel v. Schele, die Schelenburg erbte. Seine Mutter Clara v. Münster war eine Stiefschwester des bekannten hannoverschen Staatsmanns Ernst Friedrich Herbert Graf v. Münster, zu dessen Verdiensten die Vergrößerung und Erhebung Hannovers zum Königreich auf dem Wiener Kongreß gehört. … // Im Februar 1795 vermählte sich Georg v. Schele mit der siebzehnjährigen Charlotte v. Ledebur, Tochter des Kammerherrn Ernst August v. Ledebur zu Arenshorst. Charlotte v. Ledebur war das, was man eine gute Partie zu nennen pflegt, eröffneten sich ihr doch Erbaussichten auf den großen ehemals v. Nehemschen Güterbesitz im Osnabrückischen und auf ein ebenfalls nicht unbeträchtliches Kapitalvermögen ihrer Großmutter Charlotte Elisabeth v. Nehem. Diese verlangte allerdings, daß das junge Paar seinen Wohnsitz bei ihr in Osnabrück nahm, so daß Schele keine andere Wahl blieb, als schon nach knapp zwei Jahren wieder seine Entlassung aus dem hannoverschen Staatsdienst zu erbitten. Er hat diesen Schritt später oft bereut. / Nach dem Tode der frau v. Nehem zog er 1799 mit seiner Frau nach Hannover.» S. 255: «Der Schwerpunkt der hannoverschen Regierung lag damals in London. Von dort aus leitete Graf Münster die Geschicke des Landes als Staats- und Kabinettsminister bei der Person des Königs und Chef der deutschen Kanzlei, der Form nach zwar nur Kollege der Minister in Hannover, tatsächlich durch das Vertrauen des Königs aber ein Chefminister. Er wiegte sich in dem Glauben, er könne ohne Schwierigkeiten von England aus die Regierung in Hannover leiten.» S. 259: «Am 20. Juni 1837 starb in London König Wilhelm IV. von Großbritannien und Hannover. Unterschiedliche Thronfolgeordnungen in den beiden Ländern lösten die seit 1714 bestehende Personalunion. In England bestieg des Königs Nichte, Viktoria, den Thron, in Hannover sein sechsundsechzigjähriger Bruder, Ernst August Herzog von Cumberland. Der neue Landesherr traf am 28. in Hannover ein. Er beriet sich noch am gleichen Tag mit Schele, der zur sofortigen Aktion drängte, während der König noch einmal durch eine Kommission die Rechtlage prüfen lassen wollte.» S. 261: «Im Sommer 1839 war Schele wohl die am meisten gehaßte Persönlichkeit nicht nur im Königreich, sondern weit darüber hinaus.» Nok om den reaksjonære statsminister v. Schele på dette sted. (Hentet fra artikkelen i «900 Jahre Schledehausen», «Die Freiherrn von Schele zu Schelenburg: Georg, Eduard und Arnold von Schele» av Hans-Joachim Behr.) #NB: Lenke til gjengivelse i farger – ikke av ovennevnte friherrer v. Scheles alliansevåpen, men av selve Schele-våpenet (som det også ble ført av biskop Johannes av Lübeck med flere) finnes her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/.
Schmaltz, Friedrich: «Rostocker Ehen in alter Zeit», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band (bind) 90 (1926), s. 186-210. Finnes utlagt på nettet her http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571. S. 190 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «So führt auch Anna Sossenheimer († 1575), die Witwe des Wandschneiders und Ratmanns Johann Grote († 1557), das Geschäft ihres Mannes weiter. In einem Reichs-Kammergerichts-Prozeß wird eine Zitation, deren Annahme sie verweigert, “auf den Tisch, da sie Gewand abzuschneiden pflegt”, niedergelegt. Daraus ersehen wir zugleich, daß diese vornehme und reiche Dame 2 ) ihre Kunden selbst bediente, was übrigens Dietz in seiner Frankfurter Handelsgeschichte auch für die Heimatstadt ihres Geschlechtes von den dortigen Patriziern nachweist.». Note 2: «Sie brachte ihrem Manne außer Grundbesitz in der Stadt das Gut Harmsdorf und die Nutzung der halben Warnow bis zur Brücke in Schwaan und daran liegende Wiesen zu. Ihre Familie hatte in Frankfurt a. M. den vornehmsten Geschlechtergesellschaften der Frauensteiner und Alt-Limpurger angehört und galt als adlig, wie ihr Vater allgemein in Rostock Junker Cuntz genannt wurde, nebenbei ist sie, soweit mir bisher bekannt, die einzige unter den Rostocker Frauen, die nicht wie die übrigen mit ihres Mannes Siegel, sondern mit ihrem eigenen, das ihr Wappen und ihre Initialen zeigt, siegelt. / Es erscheint übrigens nicht überflüssig, zu bemerken, daß Wand- oder Gewandschneider Tuchhändler sind, die dem ersten Stande angehören und ratsfähig sind, nicht etwa, wie oft angenommen wird, Leute, die das Schneiderhandwerk betreiben. Diese heißen Schneider oder in früherer Zeit Schröder.» – Her i Norge begås ofte nettopp denne sammenblanding, fx. når man knytter den første Reichwein i Norge til en «skredder» fra Marburg. #NB1: S. 197 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Andererseits verschmähte es auch der Adel nicht, sich mit den Bürgerfamilien zu verschwägern. Und nicht nur solche Adlige taten das, die sich selbst in der Stadt niedergelassen und das Bürgerrecht erworben hatten, wie etwa der Ratmann Vicko Alkun († vor 1368), der Bürger Ulrich von Reden († vor 1566), der Bürgermeister (seit 1574) Christoffer Bützow und der Ratmann (seit 1576) Christoffer Gentschow, vielleicht auch der Ratmann Conrad Unruhe († 1403/6). 1384 begegnet der Knappe Arnd von Gummern als Ehemann der Grete, Tochter des Ratmanns L. Gotland; 1395 der Ritter Matthias Axekow als Ehemann der Geseke, Tochter des Bürgermeisters Engelbert Katzow. Der Hinrich Moltcke, dessen Ehefrau Elisabet von den Bürgermeistern Arnold Kröpelin und Johann von Kyritz beerbt wird, und der Henneke Moltcke, der 1408 Ehemann der Gertrud Unruhe, Witwe des Ratmanns Lambert Kröpelin ist, dürften der Adelsfamilie angehört haben. Von den vier Töchtern des oben erwähnten Ratmannes Johann Grote [+ 1557] und der Anna Sossenheimer [+ 1575, en datter av Cunz SOSSENHEIMER og Armgard Wulf, «mit der er die Hälfte der Oberwarnow, das Gut Harmstorf und ein Haus gegenüber dem Heiligen Geist erhält» – ifølge Möhlmann] waren drei an Adlige verheiratet: Margarete mit dem Junker Jürgen Schenk, der aus einer nicht vollbürtigen, aber in Mecklenburg und Hessen als adlig anerkannten Nebenlinie der Schenk zu Schweinsberg stammte, Anna mit dem vorhin genannten Christoffer Gentschow, und die jüngste, Agneta, mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock, Sebastian Barner, Erbherrn auf Schimm. Letzterer war in erster Ehe mit Anna Frese, Tochter des Ratmanns Jaspar Frese, verheiratet, und der Vetter derselben, der wiederholt genannte Claus Frese, Metken Sohn, in erster kinderloser Ehe von 1576-1589 mit der “edlen und tugendsamen” Lucia Pren, wohl einer Tochter des 1578 verstorbenen Jochim Pren auf Gubkow, der auch in Rostock Grundbesitz hatte. Wenigstens läßt ihr ein Achim Pren 1500 Gulden Brautschatz auszahlen, woraus zugleich erhellt, daß es sich keineswegs um ein verarmtes adliges Fräulein handelte. Auch die Ilsabe Weltzin, Schwester des Christoff Weltzin, die um 1582 den Rostocker Bürger Hermann Prenger und danach um 1586 den Brauer Jakob Koch heiratete, war nach ihrer eigenen Aussage “eine Adelsperson”. Und obwohl ja Rostock kein eigentliches, wie anderswo in [s. 198:] geschlossenen Gesellschaften zusammengefaßtes Patriziat besaß, galten diese Ehen als ebenbürtig. Wenigstens wird der Sohn der Margaret Grote und des Jürgen Schenk, Johann Schenk, 1575 vom hessischen Landgrafen – er studierte damals in Marburg – als Edelknabe an den mecklenburgischen Hof empfohlen, und die Gentschowschen und Barnerschen Kinder gelten zweifellos als adlig. Enkel des Gentschowschen Ehepaares sind z. B. der Junker Hans Christian Rappe auf Beselin [se NB 2 her nedenfor merket med rød trekant!] und die Klosterjungfrau Margarete Rappe in Dobbertin 6 ).» Note 6: «Ein merkwürdiges Beispiel dafür, daß man sich mitunter auch in vornehmen Kreisen über die Frage der Herkunft völlig hinwegseten konnte, bietet eine allerdings nicht zu den Rostocker Ehen gehörige Ehe. Der Bruder des genannten Rostocker Brauers Junker Jürgen Schenk, der herzogliche Sekretär, Dompropst und dann auch Bürgermeister von Güstrow, Sebastian Schenk († 1546) heiratete die Witwe eines Dr. Schwarzwälder, die auch ihn überlebte. Nach ihrem Tode traten die Erben eines Wismarschen Arztes, Dr. Hellewetter, mit dem Anspruch auf, sie seien deren Erben, da sie eine Bruderstochter des letzteren gewesen sei. Das war offenbar erfunden, wie Jürgen Schenk nachweisen kann, aber über ihre wirkliche Abkunft kann nichts Sicheres festgestellt werden. Die verbreitetste Lesart scheint gewesen zu sein, daß sie oberhalb Deutschlands, in Litauen geboren, von Kaufleuten erkauft und verschenkt und von Dr. Hellewetter als Junge verkleidet ins Land gebracht sei. Ein anderer Zeuge gibt freilich an, sie habe gut meißnisch gesprochen, und die Mägde hätten gesagt, sie sei binnen Leipzig geboren. Auch die Version übrigens lief um, daß sie eines getauften Juden Tochter gewesen. Jedenfalls wußten die nächsten Angehörigen dieser Frau, auf deren zweiter Hochzeit Herzog Heinrich in eigener Person erschien, nichts über deren Abkunft – und aller Wahrscheinlichkeit nach auch sie selber nichts.» #NB 2: Ifølge Möhlmann:1975, s. 49, var NN Gentschow (mor: Anna Grote) i sitt ekteskap med Caspar Rappe mor til Burchard Christian (også kalt Christof Burchard) RAPPE, 1637, Hans Jürgen RAPPE, Junker, «auf Beselin erbgesessen, 1637, 51 erwähnt» og Margarete RAPPE, «1637 Klosterjungfrau zu Dobbertin». I 1638 sogte disse 3 søsken 1/8 av godset/rettighetene av/langs elven Oberwarnow, og Hans Jürgen v. Rappes sønn, offiseren Joachim Caspar v. RAPPE (ca. 1649-99) var kommandant på Fredriksten festning 1683 til 1699. Han var på Bergenhus festning i 1669, og tjenestegjorde som kapteinløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment fra 1670. I det samme år, 1670, fratrådte han tjenesten, men kom tilbake som generaladjutant i 1678 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Caspar_von_Rappe) og ble i ekteskap med NN v. Winterfeld far til Frederik Otto von Rappe (1679-1758), oberstløytnant, som giftet seg i 1728 med Dorthe Gjords (1686-), en datter av generaltollforvalter og trelasthandler i Christiania Gjord Andersen (se genealogi «Giord Andersen» her nedenfor) og Elisabeth Trane. Senere ble han stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, og hans hustru var en søster av Benedicte (Bente) Dorothea Giord(s) (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752), som allerede i 1704 hadde blitt gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1737): se Rappe-genealogi her ovenfor i stamtavlen samt genealogi «Scheel (Scheele)».
Schwennicke, Detlev: «Europäische Stammtafeln – Neue Folge» = NF: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln, ofte her – på de to nettsidene – forenklet til/vist til som bare NF (Neue Folge) med fete typer.
Stutterheim, Eckart von: «ERFFA • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). S. 26ff (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): Heinrich den eldre von Erffa (1479-1524) til slottet Erffa osv. (mor: Ermgart [Elisabeth] Herrin von Plesse) hadde i ekteskap med Margarethe von Brandenstein 4 eller 5 barn, hvorav eldste sønn og eldste datter var: 1) Hartmann von Erffa (+ 1531), medherre til slottet Erffa ~ 1° Ursula Huge (+ 1524), dtr. av NN HUGE og Anna NN til Greußen; ~ 2° Agnes von Farnrode, enke 5. mars 1531, dtr. av Dietrich von FARNRODE til Wenigenlupnitz og NN von Kutzleben. S. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge» osv. – som sitert her ovenfor under Buek:1840: se dér. Og 2) Sibylle v. Erffa, 1523. S. 26: ~ „vor 19.10.1523 Hans Mönch (Münch), 1523. Hans Mönch klagt am 19. Oktober 1523 gegen die Brüder Hartmann, Heinrich und Hans v. Erffa in Vormundschaft seiner Frau Sibylle, ihrer Schwester, wegen Vorenthaltung ihres mütterlichen Erbes nach dem Tode ihrer Mutter.» •••#NB 1: Hans d.e. von Erffa – sønn av Heinrich v. ERFFA til slottet Erffa, 1424 ridder, som falt ved Aussig 16. juni 1426, og Margarethe von Ebeleben (~ 2° Heinrich von Wintzingerode; ~ 3° Hans von WANGENHEIM) – hadde ifølge v. Stutterheim formodentlig («vermutlich») en søster Anna von Erffa, enke 1470, som var gift med Lutz von Wangenheim, 1448/1463, medherre til slottet Winterstein. S. 24: «Bei einem Verkauf von 10 Höfen im Dorf Sonneborn und 16 Acker Wiesen in Erffa am 24.August 1500 durch Heinrich v. Erffa an Hans v. Wangenheim nennt Heinrich diesen seinen Oheim. (Der verkaufte Besitz hatte vorher zum Leibgedinge von Heinrichs Frau Margarethe gehört.) Zu diesem Verkauf gibt Heinrichs Bruder Hans v. Erffa seine Einwilligung, der Hans v. Wangenheim ebenfalls als seinen Oheim bezeichnet. Hierauf stützt sich die, auch in der Familiengeschichte Wangenheim, 1874, Seite 331, geäußerte Vermutung, daß Anna, die mit Lutz v. Wangenheim verheiratete Mutter des Hans v. Wangenheim, eine geborene Erffa war.» Bemerk videre: Denne Hans von Wangenheim (+ ca. 1505) ble i ekteskap med Katharina von Nismitz far til Dorthee von WANGENHEIM, som ble gift med Stellanus von Scharffenstein, og dette ektepar fikk datteren Elisabeth v. SCHARFFENSTEIN, som i 1567 ble gift med Sebastian Janus von Eberstädt (1517-96), hvis sønn, Heinrich Werner JANUS von EBERSTÄDT (+ 1635), ble gift med Martha Agnes von Erffa, i live i 1610, datter av Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle), til Osmarsleben ved Güsten, medherre til Erffa, som 1581 var hoffmester for den unge hertug Otto Heinrich von Braunschweig-Lüneburg, så hoffmester for hertug Wilhelms sønner Ernst og August, hvem han 1583 til 88 fulgte til Wittenberg. Han ble 1588 hertug Wilhelms hoffråd. 1590 ble han utnevnt av kurfyrst Christian av Sachsen til «Hauptmann in Wittenberg». Og særlig viktig: Etter kurfyrstens død vendte han tilbake til Braunschweig og var fra 1593 til sin død statholder i CELLE!! Han ble gift 1. gang i Schermke i 1588 med Anna (også kalt Anna Hedwig: se nedenfor) von der ASSEBURG [s. 31: «+ im ersten Kindbett {!} Haus Meinersen 5.6.1591, begr. Celle, Pfarrkirche»], datter av keiserlig oberst Johann v. d. Asseburg til Neindorf og Clara von Cramm) og 2. hustru (~ 1593) Martha BOCK (und Polach), dtr. av kursachsisk geheimeråd Abraham Bock til Klipphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Bock) og Elisabeth PFLUGK (som v. Stutterheim skriver navnet), dtr. av Valentin PFLUG til Knautheim og Barbara v. Schönberg. Denne Martha eller Margarethe BOCK (+ etter 1610) hadde 1. gang vært gift med Johann Gebhard von Hoym (+ 1590 Stecklenberg). – Ifølge Stutterheim døde altså Anna v. der Asseburg i første (!) barselseng, dvs.: etter at det éneste barnet, sønnen Christian, ble født i «Haus Meinersen 22.5.1591». Han, Christian v. Erffa, ble forresten gift («Eheberedung 30.4.1620», altså noe etter denne dato) med Anna Margarethe v. Wangenheim (+ 1674), dtr. av Jobst v. WANGENHEIM zu Wangenheim og Maria Treusch v. Buttlar. Men viktigst i denne sammenheng er dette, at v. Stutterheim oppfører Christian som det éneste barnet av dette 1. ekteskap, og uttrykkelig hevder, at moren, Anna v. der Asseburg, døde i «ersten Kindbett», hvilket skulle utelukke en datter KUNIGUNDE VON ERFFA, som nemlig giftet seg med professor i Leipzig, Balthasar Casper WESSLING, hvis datter, Anna (!) Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), giftet seg med Johan LANGEMACH (1592 Kiel-1645 sst.) og ble svigermor til Hans FOLCKERSAHM: se genealogi «Scheel (Scheele)». Om nå dette var tilfelle! (<<Bemerk at hele nærværende tekst til denne litteraturhenvisning er skrevet før jeg ble oppmerksom på denne korrigerende nettsiden: http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum!!>>) For ifølge Arnfinn Horne, som står bak «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» (lenke: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok), er det dokumentert, at Kunigunde von ERFFA var en datter av 1. ekteskap. Jeg ringte forfatteren, Arnfinn Horne, og på mitt spørsmål: om han selv hadde sjekket kildene m.h.t. Kunigunde v. Erffa, kunne han absolutt bekrefte, at dét hadde han gjort, for han hadde svært god greie på datamaskiner, og han søkte opp kildebelegg gjennom kirkebøker og databaser til mormonene utlagt på nettet, kunne han forsikre meg om i denne henseende. Men så var det plutselig slik, at han egentlig var på reisefot og skulle til USA en tur, så om jeg kunne ringe ham opp etter en uke, så ville vi kunne få mye bedre tid til en utdypende samtale. Men da en uke var gått, tok han ikke telefonen, og plutselig – i tillegg! – forsvant fra nettet to nettsider med viktige opplysninger, som jeg hadde funnet om aktuelle emne, nemlig et «GENi»-innlegg (ved en anonym «Private User»), som bekreftet Hornes data, og endatil et slags «offisielt», tysk dokument, som bekreftet dr. Wesslings stilling som professor i Leipzig. Og denne sistnevnte nettside var blitt tatt bort fra nettet uten at jeg hadde fått tatt utskrift, men GENi-siden tok jeg utskrift av i tide, nemlig den 19. juli 2017. Dér hevdes Christian v. Erffa å ha blitt født i 1591, det samme år som moren, Anna v. der Asseburg, døde, og at hun ble født «circa 1553». Og denne Christian, som var sachsen-coburgsk råd, oppføres som helbror av «Kunigunde Wessling» og Georg Moritz v. Erffa! Dessuten finnes nå utlagt på nettet en annen (?) «Private User» tilknyttet GENi, som «May 14, 2018» opplyser, at heller ikke denne anonyme skribent kjenner til Kunigunde v. Erffa, men at Anna v. der Asseburg egentlig het Anna Hedwig v. der Asseburg, født «ca. 1552», ikke «ca. 1551», og at hun døde i 1592! Hvilket jo skaper en sterk usikkerhet vedrørende v. Stutterheims opplysning om, at hun døde i sin første barselseng den 5. juni 1591, ikke desto mindre fordi dette siste GENi-innlegget også hevder, at Anna Hedwig v. der Asseburg var mor til hele 4 sønner: 1) Georg Moritz II v ERFFA (født ca. 1590!); 2) Hans Hartmann II v. Erffa (1591 [!]-1632), 3) Christian v. Erffa (1592 [!]-1637) og 4) Wilhelm v. Erffa (+ 1631). Det ser altså ut til å måtte (?) bero på en eldre og uriktig kilde, at Anna Hedwig v. der Asseburg døde i juni 1591 – og/eller – i hvert fall – at hun døde «im Ersten Kindbett» – nemlig i: «Haus Meinersen 5.6., begr. Celle, Pfarrkirche 80», hvor denne note 80 viser til «Archiv Ahorn V A 1 Nr.9.», men uten at det sies noe mer om et slikt arkiv under «Nachweis der Fundstellen» (hvor det dog presiseres, at det dér bare er anført «Mehrfach benutzte Literatur»). Men hadde hun så i virkeligheten hele fire sønner, kan hun sannelig også ha hatt en datter! Som kjent finnes døtre i eldre tid ikke så ofte kildebelagt som menn gjør. Men mye taler for, at Kunigunde v. Erffa må ha vært en datter av Hans Hartmann v. ERFFA og Anna v. der Asseburg, fx. dette, at Kunigunde v. ERFFAS datter med dr. jur. og kurfyrstelig råd, prof. Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), Anna WESSLING (1692 Leipzig-44 Kiel), synes å ha blitt oppkalt etter sin antatte og/eller på visse steder oppførte mormor, ANNA v. der Asseburg. Dessuten blir det herved lett forklarlig, hvorfor slekten Scheels første generasjoner i Danmark får en så livlig tilstedeværelse, eller når et slags genealogisk «kokepunkt», i Odense – særlig i møtet med slekten Langemach, hvorfor også Vandlinggård ved Haderslev blir et nytt brennpunkt for den genealogiske oppklaring av familien Scheels forbindelse til slekten Reventlow; – ja, nettopp ved denne genealogiske sammenheng med slekten v. Erffa blir en rekke forhold så mye lettere å forklare: jfr. genealogi «Scheel (Scheele)»! (<<Men i lys av ovennevnte parentes med den korrigerende nettside blir – egentlig naturligvis – både det genealogiske forhold til Langemach-slekten og forholdene i det hele tatt plutselig enda klarere i lys av, at den egentlige hustru til professor Wessling var Cunigunda Thoming [Thomingius]: se særlig NB 5 i spissartikkelen [hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/] og NB 2 i det 3 vedlegget hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!>>) Sett i lys av den ennå ikke behandlede, scheelske middelaldergenealogi, er det kanskje på sin plass allerede her å nevne, at fx. grener av den store slekt von der Asseburg er Schele-ætlinger, for ikke å snakke om de utallige von Grove-ætlingene i både den tyske adel og i de europeiske fyrstehus. (Disse forhold vil bli drøftet senere, først under den kommende behandling av biskop Johann SCHELE av Lübecks nærmeste famile, siden under behandlingen av slekten Schele dictus Luscus i Minden og Paderborn, i Osnabrück, Lüneburg og Kiel (og flere steder). •••#NB 2: I byen CELLE var på denne tid en gren av slekten SCHELE virksom (fortsettes)!! •••#NB 3: Ifølge litteraturen (B.U. Hucker kjenner [i 1971] dog bare Elzeke Scheles fornavn: men se nedenfor under kommentarene til Witzendorff:1952) var antagelig moren til Elzeke SCHELES svigerfar, Lippold I v. Rhade, en Monnik [ifølge Hucker], og da denne Sophia nevnes «Domine» 1314, og også nevnes 1324, passer det kronologisk godt, at hun kan ha vært en datter av ridderen Lippold genannt Monnik, som hadde en datter Marg. MONNIK nevnt 1337 og gift før 1299 med Gerhard II von Bederkesa, hvis bror, Johan. IV Lowe (Leue) v. Bederkesa, var gift med NN von Rhade, en søster av Elzeke SCHELES svigerfar, Lippold I v. Rhade, 1324/59! En bror av Marg. Monnik var dessuten Henric Monikk, som var far til Johann Mönch (+ 1397), domprost i Bremen og 1395 bispekandidat, og Lippold de Monick anders gheheten van der Helle, 1397, som førte en ørn (lignende den tyske riksørn) i sitt våpen. Og kanskje var disse brødres søster Agnes v. der Hellen (!) genannt Monig, som var gift med Heinrich v. der Lieth, 1366. – Ifølge Hucker:1971, s. 86, opprettet domprosten et testamente: Reg. nr. 50: «1397 Juni 28 / Johann Monik, Dompropst zu Bremen, errichtet sein Testament und Vermacht unter anderen dem Thietmar von Rhade (Dittmar van Rode) sein Streitroß [stridshest] (vaebtezet pert), seinem Bruder Lippold von der Helle ein edles Pferd.» Thietmar IV v. Rhade var 1359 væpner, men sies i Huckers stamtavle å være nevnt 1324/59 (han var en farbror av Lippold II v. Rhade, 1377/1412, væpner (knappe) 1388, som var gift med Elzeke Schele), så den Thietmar som ble testamentarisk tilgodesett med en stridshest, må være den fjernere slektning av den yngre linje, Thietmar V v. Rhade (+ før 1410), Dekan til St. Andreas i Verden, 1388/1402. Og domprostens bror, Lippold de Monick gen. van der Helle, hadde to sønner, Hinrick de Monick, 1406 knappe (væpner) og dennes bror Johan (Monnik), som også var væpner ifølge «Urkundebuch des Klosters Lilienthal 1232-1500», urkunde nr. 348 av 15. juni 1404, hvor Lippold og hans to sønner nevnes i forbindelse med en eiendomsoverdragelse: «Wy Lippolt de Monick anders gheheten van der Helle unde wy Hinrick unde Johan, brodere, desses / sulves Lippoldes sonen, knapen, bekennen unde betughen openbare vor alles weme an dessen breve…» osv. Luneberg Mushard skriver om slekten i sin «Monumenta Nobilitatis Antiqvæ Familiarum Illustrium…» (1708/faksimileutgivelse Berlin 1905), s. 284: «Anno 1460. ohngefehr ist der letzte [?] dieses Geschlechts Herr Hinrich von der Hellen / zum Strukenborstel erbgesessen / gestorben / dessen Tochter Peleke von der Hellen / herrn Jürgen Lütken in Hamelwürden / ehelich vertrauet worden. Er liegt begraben auff dem Kirch-hofe zu Otterstede / wovon folgendes Epithaphium vor der Zeit ausser / nun aber in der Kirchen zu finden: Hier vor düssen Stein ligt begraven Hinrick de Mönnick de sonst genömt van der Hellen. Was de letzte [?] van dessen Stamme. Des Seele Gott gnädig sy.» Men var han virkelig den siste? Eller kan slekten ha levet videre (ikke i det bremiske, men i Hamburg eller Hamburgs omland) – evt. kognatisk – frem til Heinrich Mönch (Monnik/Monk) (+ 1489), hvis sønn 1552/64 het Heinrich Monnick (!) (Münch) genannt Schele og hadde umyndige brødre? •••#NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Benckhausen (~ Margrethe Klencke!), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I; – notat av 15. des. 2020: oppdaget idag at disse to lenkene ikke er effektive mer: men se heller den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865!); – og broren Hartke MÜNNICHS hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616/17) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen!) og 1. hustru Anna Hadewig og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid von Ripperda!! Og da Graf Polier har lagt ut opplysninger om én av disse tre brødrene, Heinrich, kan alle de tre brødres foreldre allikevel identifiseres: Heinrich v. Münch (+ 1516), Herr auf Ellerburg, var nemlig en sønn av Hardecke v. Münch, Herr a. Benkhausen, nevnt 1525-36, og Anna v. Zerssen (om hvem det finnes gode opplysninger)! Og i sitt ekteskap med Anna Roland ble Heinrich v. MÜNCH far til Johann v. Münch, Herr a. Ellenburg u. Lübbecke (1616-62), oberstwachtmeister, som ble gift med Elisabeth v. dem Brinck, hvis datter Elise Sophie v. Münch (+ 1728) ble gift med Cord Philipp v. Mengersen (1668-1734). – Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Kater:1995, det 1. NB! •••#NB 5: Notat av 15. des. 2020: Denne genealogi «Burenius» og genealogi «Hausmann» var de to første genealogiene jeg utformet til denne nettsiden. Siden da har altså en annen slekt «Monnich» (med flere skrivemåter), seilt opp som kanskje den fremste kanditaten til å være den her ettersøkte slekt, nemlig slekten Münch (Munch, Müench, Münich etc.) fra Thüringen i grevskapet Camburg, hvorav en forgrening dro til Minden (jfr. NB 4!): se mere om denne alternative mulighet for oppklaring av den aktuelle genealogiske gåte i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden under Decken:1865! – Men det finnes også en tredje slekt Monnich (etc.) som her kan komme på tale! Roleff v. Monnich ble nemlig gift i 1532 med Elisabeth v. Brawe zu Harme, hvis sønn Rudolph v. Monnich til Eichoff, nemlig, ble gift med Catrin v. Langen zu Kreyenburg, hvis sønn Caspar v. Monnich ble gift med Gertrud de Wendt og hvis datter Cath. Mönnichs (Mönnink, Monning, Monnich) ble gift med Rotger v. Dorgelo til («auf dem») Bretberg (mor: Elseke v. Korff genannt Schmising [+ 1605]), og det finnes en viss – faktisk ganske stor – sannsynlighet for, at Rudolf v. MONNICH til Eickhoff også var mor til den Anna Mönnich, som var gift med Lippold v. Rhaden, hvis tippoldemor var Elzeke Schele, biskop Johannes SCHELE av Lübecks søster: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Henkel:1988 (= «Geschichte der Familie von Quernheim»)!
Thaulow, Th.: «Slægterne Thaulow» (Kbh. 1922). S. 21f om Jørgen Bertelsen Thaulow (1606-80) (fete typer ved A.S.): «For Helbredets Skyld gik han derefter til Fods gennem Holsten og Slesvig til Kolding, hvor han i 6 Uger opholdt sig hos sine Söskende. Hans Hensigt var nu igen at rejse til Udlandet for at fortsætte sine Studier, men under et Ophold paa Fyn tilböd Biskop Hans Mikkelsen ham Rectoratet over Skolen i Nyköbing Falster. J. Th. sagde ja og avlagde Rectoreden den 26/5 1632. Kort Tid herefter tilböd Rigsraad Erik Juel til Hundsmark [vel: Hundsbæk] ham Stillingen som Hovmester for sin Söstersön Niels Vind [til Grundet] paa dennes Udenlandsrejse. Dette tilbud kunde J. Th. ikke sige nej til, og den 25/7 1633 nedlagde han Rectoratet og drog to Dage efter over Fyen, Viborg, Skive til Torpegaard, hvor Niels Vind boede. Den 22/5 drog han afsted med sin Myndling paa en 5-aarig Rejse til Nederlandene, England, Frankrig, Schweitz og Italien. … 1638 vendte han hjem, og Biskop Hans Mikkelsen beskikkede ham straks som Conrector ved Odense Skole, i hvilken Stilling han indsættes den 2/5 1638. 2 Dage herefter rejste han til Köbenhavn og tog Attestats, og Aaret efter den 21/5 1639 fik han Magistergraden og beskikkes nu til et nyoprettet Professorat ved Odense Skole som Professor ethices og eloquentia, 33 Aar gl.» S. 23 (og understrekningene i det følgende stammer fra originalteksten, bortsett fra de understrekete datoer, som skyldes telefonnummereffekten; og fete typer er ved A.S.): «J. T. var gift 4 Gange. / 1) Karen Villumsdatter (Chr. Gjersing [dvs. Gjessing!] kalder hende Catharina), en Borgmesterenke af Odense. … 2) Margrethe Jeremiasdatter Wulf, Datter af Slotsforvalter og Slotsskriver Jeremias Hansön Wulf paa Koldinghus og Hustru Anneken Hermansdatter Reiminck. De blev gift den 10/10 1652. Hun döde den 5/1 1656 og efterlod 1 Sön og 2 Dötre (Sösteren se S. 33). 3) Den 6/2 1657 trolovede Biskoppen ham med den 54-aarige Catharina Hansdatter Brun og viede dem den 5/4 1657. Hun var datter af Lector theologiæ Hans Brun og Hustru Marine Christophersdatter Bang. Catharina Brun havde været gift 1’ med Stiftsskriver Peder Rasmussen Balslöv, död 1632, 2’ 1640 m. Professor ved Odense Gymnasium Jens Povelsen Vinding, f. 1609 död 1655, Broder til Etatsraad Poul Winding (S. 34), en Sönnesön af Raadmand Jens Poulsen i Kolding. Hun döde selv den 26/12 1662, 59 Aar gl. … 4) Den 6/1 1664 blev han gift med Else Jörgensdatter Mule, Datter af Borgemester i Odense Jörgen Mule og Hustru Barbara Mogensdatter Rosenvinge, Enke efter Raadmand Herman Hahn + 9/5 1660, og Söster til Assessor Hans Mule. Hun döde den 20/2 1687.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52809&tree=2. #NB 1: Med sin 2. hustru, Marg. Wulf, hadde mag. Jørgen Taulov også en 3. datter, som slektshistorieforfatterTh. Thaulow tydeligvis ikke har kjent til, nemlig Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som i 1674 ble gift med Jørgen Hermansen Hahne (1647-1699), professor, dr. med., sønn av Herman HAHNE (1608-60), rdm. i Odense 1654-60, og Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614-87), som i 1664 ble professor Jørgen Bertelsen Taulovs 4. hustru! Og dette ektepars sønn, Jørgen Hahn(e) (1678 Odense-1730 sst.), ble gift med Mathianette Brochmand (1675 Ribe-1756 Odense), dtr. av Wilhelm Brochmand (1630 Kiel-87 Ribe), borgermester i Ribe (og Margrethe Hansdatter Schack [Skock]), sønn av Herman Rasmussen BROCHMAND (Brockmann) (1598 Køge-død i Kiel), hvis mor var Bodil Jacobsdatter Truelsen (1561 Kbh.-1619 sst.) (mor: NN Perdersdatter Dringelberg), som 2. gang i 1605 ble gift med Iver Christophersen Schoeller (Schöller) (ca. 1568 Ribe-1620 Køge)! Mathianette (Marthinette?) Brochmand hadde en søster, Anna Dorthea Brochmand (født i Ribe, + 1727), som ble gift i 1682 med mag. Laurits Christensen Aagaard (1656-1711), sogneprest i Helsingør. #NB 2: Ovennevnte Bodil JACOBSDATTER hadde mange barn, bl.a. dr. theol. Jesper Rasmussen Brochmand (1585 Køge-1652 Kbh.), biskop over Sjællands stift, som i 1611 ble gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg (1581 Aalborg-1661), og Hans Rasmussen Brochmand (1594-1638), dr. theol. og prof. ved Universitetet, som i 1623 i Kbh. ble gift med Drude Thomasdatter Finke (1604-71), hvis datter Søster Brochmand (1629-93) ble gift 1. gang i 1651 med mag. Morten Grum (+ 1652), slottsprest i Kbh. og 2. gang i 1655 med mag. Mich(a)el Tisdorph (1628-1701) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Præst/Mikkel_Henriksen_Tisdorph), sogneprest ved St. Nicolaj kirke i Kbh. og fetter av Karen Tisdorph (1632-1712), som i 1661 ble gift med Laurits Henriksen Hjort (1629/31-75), hvis sønn Henrik Hjorth (1666-) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), datter av Marcus SCHEEL og Susanna von Holten: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Conradi» her nedenfor: Anna Maria SCHEELS datter, Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), ble gift før 1717 mer kaptein Morten Poulsen Koefoed, hvis svigerdatter var Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals)! #NB 3: Ovennevnte Sille Tønnesdatter BALCHENBURG var en søster av Lambert Antonii Tønnesen Balchenborg, som i ekteskap med Anna Christensdatter Lund ble far til Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balchenborg (ca. 1630 Sunndal, Møre og Romsdal-70 Slangerup), som 1. gang ble gift med sogneprest Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop Thomas Kingo (1634 Slangerup-1703 Odense): Se https://wiberg-net.dk/1061-62-Slangerup.htm. Dessuten: Jfr. BRINCK-genealogi under genealogiene «Scheel (Scheele)» og – særlig – «Løwencron» her nedenfor, det 4. NB i den første serien av slike NB’er!
Wiberg på nett: se https://wiberg-net.dk/! Se også http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Personalhistoriker/S.V._Wiberg.

von Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» – etc. – Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier; – til forskjell fra i Hamburg, var det ikke «forbud» mot adel eller adelige rettigheter i Lüneburg, hvor de førende slekter med borgerrett og privilegier besto av byens patrisiere og landadelsmenn fra byens oppland i skjønn forening), altså 1351 borger i Lüneburg, og gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. Stöterogge til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. TOPPENSTEDE, veksler i Lüneburg. Johann SCHELES bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springitgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich SPRINGITGUT (+ 1393), far – evt. farfar – til bl.a. Johannes eller Johann SCHELE (1356/75 Hannover-1439), 1420-38 fyrstebiskop av Lübeck , keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og hans sekretær, som han også var for kong Albrecht II av Habsburg, med hvem keisertittelen ble tilknyttet huset Habsburg: se spissartikkelen. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre av Rahden, så hun var altså ikke en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «…er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså kanskje] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herr zu Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon, (jfr. her forøvrig min korreksjon av tidspunktet for fordrivelsen av Rabodo Schele fra borgen Raden i litteraturlisten til genealogi «Moltke») og derfor en bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen – uten spørsmålstegn – som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen – og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! – Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer – og masse nyere, tysk litteratur – beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen – et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold – som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand – som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn (og altså fyrstebispen av Paderborns tjenestemenn [en tjenestemann = en minister]). Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de større herskaper, grevelige og edelherrelige, bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere og snart aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland, grevene av Schaumburg (Schauenburg), gjorde sin entré nettopp dér. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. Krag på Jylland (slekt), hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• # LENKER: #

Lenke til tysk Wikipedia-artikkel om elven Warnow (med kart): https://de.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)!
Lenke til C.F. Scheels genealogiske oversikt «SCHELE I HAMBURG» basert på Buek: (her kommer ny lenke som fungerer i løpet av vinteren 2020); se inntil videre lenker i forbindelse med Vibeke Kruse på den andre nettsiden/det andre vedlegget!
#NB: Lenke til Friedrich Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840): http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00005.html Altså Buek: Bürgermeister!!
# NB: Lenke til Friedrich Georg Buek: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (1857): https://archive.org/details/bub_gb_FQsPAAAAYAAJ Altså Buek: Oberalten!!
Lenke til Deutsche Biographie’s artikkel om Arnold Burenius (men merk, at fødestedet i denne foreldete artikkel på dette punkt FEILAKTIG angis å være Büren i bispedømmet Paderborn): https://www.deutsche-biographie.de/sfz7491.html!
Lenke til artikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (i forbindelse med ovennevnte Jacob von Massau (+ 1693) og note 5, altså den 5. referansen her nedenfor til album 30-152]): https://galleriluscus.axelscheel.net!

# REFERANSER # (som alle også finnes plassert i stamtavleteksten): 1) Arnold Burenius; 2) Emsbüren; 3) Philipp Melanchton; 4) Magnus III av Mecklenburg-Schwerin; 5) utgått – men erstattet av ny lenke; 6) pave Hadrian VI; 7) slekten Bacmeister; 8) Martin v. der Meden:

1) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnold Burenius_
2) Hopp opp ↑https://en.m.wikipedia.org/wiki/Emsbüren
3) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon
4) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_av_Mecklenburg-Schwerin
5) Hopp opp ↑ (her er en død og ubrukelig lenke – p.g.a. One.Com’s overgang til One.Photo – erstattet av denne lenke): https://axelscheel.net/#collection/38543.
6) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hadrian_VI
7) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bacmeister
8) Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Martin_v._d._Meden

#NB: En god nyhet for nettsiden axelscheel.net: I juni måned 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august, har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert.

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk, særlig i Ohio i USA. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 12. august 2021 var de årsgjennomsnittlige besøk ØKT til ••• 137 605 •••, hvorav 34 073 i Danmark, 13 548 (ned fra 24806 den 20. okt. 2020!) i Norge (men bemerk den kraftig økte besøkstiden: se nedenfor snart), 8225 i Kina (montro «kunstige» besøk – som også i India?), 7213 i India, 6129 i Tyskland, 5444 i US (en gruppe av de mindre statene i USA) og 4790 i Frankrike på de 7 første plassene; så 2818 i Brasil på en 8. plass og 2542 i Singapore – og 2250 i Storbritannia på en 12. plass. Men den årsgjennomsnittlig besøkstid har nå STEGET til ••• 6. min. og 47 sek. ••• pr. besøk (opp fra 3 min. og 17 sek. den 20. okt. 2020)! Men se den andre nettsiden for en nærmere analyse av tallene (og ofte også for den siste oppdatering). Se oppdaterte tall i spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) til årsgjennomsnittlig besøkstid på 7 min. og 3 sek.!

Følgende tegnsammensetning *#* (både med og uten fete typer) benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. I denne sammenheng kan det vises til Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag 2019) og bidraget til Axel Scheel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», s. 237-261, et bidrag, som finnes omtalt – med visse sitater og kommentarer – i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019. Her har redaktøren gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel om pris/frakt etc.: https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568. Et utdrag av Nanna SEGELCKES «Forord» kan leses her: https://www.hannenabintuherland.com/culturalanalysis/krigens-arvinger-av-nanna-segelcke-militaer-konflikt-rammet-norge-nadelost/! Og i forbindelse med utgivelsen har det kommet et par uttalelser, som i høy grad har gledet redaktør, forlag og bidragsytere – og uttalelsen til krigshistorikeren, dr. philos. Lars Borgersrud (<< se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lars_Borgersrud; #NB: og se da gjerne også det anbefalelsesverdige intervju – i serien Portrettet – helt på slutten av artikkelen under «Eksterne lenker», hvor det finnes en lenke til dagsavisen.no «Lars Borgersrud sitt liv i krigen»>>) er egentlig noe lenger, enn de to gjengitte avsnitt i det røde feltet her nedenfor, og avsluttes med disse ord – etter denne passasje: «Her er for første gang sabotører, milorg- og etterretningsfolk fra forskjellige politiske leire presentert sammen. Historiene er forskjellig[e]. Men ett synes likt og overrasker oss: De formidler nesten alle at de såkalte ‘ansvarlige’ i hjemme- og utefront ikke gjorde nok i kampen mot nazimonsteret.» Så følger altså disse ord: «Tidligere har slike synspunkter vært stemplet som ‘uansvarlige’. Det blåser nye vinder i okkupasjonslitteraturen! Det er sannelig på tide!» – Og uttalelsen til forstander Ervin Kohn om fredsprisvinneren Elie Wiesel og det ansvar redaktør Nanna Segelcke har påtatt seg, er vakre ord fra jødisk hold som varmer:

##### CONRADI ##### er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes byfogd Johan David Conradi (1708–1771). Tre av hans sønner bosatte seg i Norge, og to av dem har nålevende etterslekt som bærer navnet Conradi. Men: dette er ifølge visse norske oppslagsverk som Store norske leksikon o.l. Mest sannsynlig kom slekten Conradi opprinnelig fra Danzig, hvor nemlig den ovennevnte byfogds sannsynlige farfar, Daniel Conrad Conradi (+ 1695 i Riga) var født: men se mere om dette i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under en av de mange kommentarene dér til Friis-Petersen:1932, hvor det også finnes en lenke til stamtavle over den i Sverige adlete gren av slekten. #NB: Dette aktuelle utdrag finnes nå – fra mars 2020 – også gjengitt i nærværende genealogis litteraturliste her nedenfor under Friis-Petersen:1932! – Den norske slekt i utdrag:

Johan David Conradi (1708–1771), byfogd i Nibe på Jylland. Gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), en datter av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann (1689 Nibe-1753).
- Jørgen Agersborg Conradi (1752 Nibe–1785 Fredrikshald), tollforvalter i Fredrikshald. Gift i 1775 med Anna Sophia Berg (1749-1810), dtr. av NN. #NB: Jørgen Agersborg CONRADI hadde en eldre søster, Else Christiane Conradi (1751 Nibe-1815 Hals), som i 1780 ble gift med Hans Jørgen Koefoed (1728 Svaneke, Bornholm-85), sogneprest til Hassing, en sønn av kaptein Morten Poulsen KOEFOED og Cathrine Susanne Hjorth (1693 Rønne-1767 Svaneke), dtr. av Henrik HJORTH (1666-) (mor: Karen Ludvigsdatter Tisdorph) og Anne Maria Schell (Scheel) (1665/66-1740), en datter av Marcus SCHEEL og Susanna von Holten: se genealogi «Scheel (Scheele)» samt her like ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922!
  - Johan David Conradi (1775–1822), overkrigskommissær og skattefogd i Christiania. Gift i 1802 i Akershus slottsmenighet med Anna Margrethe Boy (Boye) (1776 Aker-1831), en datter av Jacob BOY og Jacobæa Marie Hiorth, dtr. av Povel (Poul) Hansen HIORT(H) (og Bolette Christine Stockfleth), en sønn av Hans Gregersen Hiorth (1664 Nyborg-1730), prest i Steenstrup og Lunde 1688-1730, og Ellen Poulsdatter Boesen (1664 eller 1665-18. des. 1747; men også visse steder angitt født 1670 i Svendborg [?]): se mere om denne slekt Hiort(h) i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anne Dorte SCHEELS sønn, regimentskvartermester Valdemar Gustav (Woldemar Gustavus) Høg (ca. 1708-69), som i 1760 ble gift 2. gang med Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av kanselliråd Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, som også var en datter av Hans GREGERSEN HIORT(H) og Helene (Ellen) Boesen! En tredje datter var Bodild (Bolette) Hansdatter Hiort (1690-1767), som ble gift med Peder Jacob Hersleb (1689-1757), 1725 hoffpredikant i København, 1731-37 biskop i Cha., Akershus stift – hvor han etterfulgte den avsatte Bartholomæus Deichmann – og endelig biskop i København.
    - Johan Fredrik Conradi (1813–1852). Gift i 1841 med Carolina Emilie Angell (1814-91), dtr. av Lorentz ANGELL (1778-1860), stiftsprost i Trondheim, og Magdalene Marie B. Knudtzon (1786-1872): se slekten Angell.
  - Nils Jørgen Conradi (1776–1835), apoteker i Tønsberg. Gift i 1804 på Fredrikshald med Helene Kristine Henne (1783 Brunlanes-Tønsberg 1833), dtr. av sogneprest Andreas Christian HENNE og Kristine Bisgaard.
    - Andreas Chrisrian Conradi (1809–1868), lege og høygradsfrimurer, 1859 Ordførende Mester i Leoparden (etterfulgt i denne stilling i 1864 av nedennevnte Fredrik Adolf Haslund), 1863 Ordf. M. i Stuartlogen, ridder av Carl XIIIs orden 1867. Gift i 1833 med Gormine Sophie Gorm (1810 Horsens-83), dtr. av kjøpm., senere toller Jochum Carl GORM og Hedevig Sophie Bisgaard. #NB: Følgende portrett av A. C. CONRADI er malt av Wilhelm Holter (1842-1916) og er hentet fra artikkelen «Medisinsk foreningsliv i Selskabet» (se http://www.michaeljournal.no/i/2012/11/Medisinsk-foreningsliv-i-Selskabet). A. C. Conradi var (1838-40 og i 1851) den 12. formann i Det norske medisinske Selskab, som i 1902 fikk maleriet i gave av sønnen Johan Gottfried C., også lege.
      - Johan Gottfried Conradi (1835–1919), lege i Kristiania: se https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Gottfried_Conradi_(lege). Se også https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_2. # NB 1: Fra 1902 det norske frimureris Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge. (<< Bemerk i oversikten straks nedenfor, at Gabriel KIRSEBOM HANSENS mor, Margaretha Gabrielsdatter Kirsebom [se https://www.geni.com/people/Margaretha-Kirsebom/6000000007110030235], var en søster av Frøchen Gabrielsdatter Kirsebom [1699 Sogndal-1742 sst.], som ble gift med Jan Jacobsen Kielland [1693 Kjelland-1765 Sogndal], kjøpmann og skipsreder, hvis sønn, Jacob Jansen Kielland [1726 Sogndal-88 Stavanger], 1762 kjøpmann i Stavanger [~ 1. gang med Margaretha Pedersdatter Scheen], i 2. ekteskap med Elisabeth Gabrielsdatter Schanche [1733 Ly-84 Stavanger] [mor: Elisabeth Godtzen!], ble far til Engel Arentz Kielland [1768 Stavanger-1804 sst.], som i 1792 ble gift med Anton Wilhelm Scheel [1763 Akershus festning-1810 Fredrikstad], kaptein og byfogd, som i 1805 ble gift 2. gang med Axeliana Christine Arentz [1785 Øiestad, Aust-Agder-1869 Stavanger]: se genealogi «Scheel (Scheele)»!!>>) Gift i 1876 med Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), en datter av grosserer og konsul i Kristiansand, Gabriel BLOCK KIRSEBOM^[1] (= https://www.geni.com/people/Gabriel-Block-Kirsebom/6000000006796305587) (1814-86) og Francisca (Fransiska) Birgitte Rode Bock (1821-1900) og altså en søster av #A) Gerda Francisca Kirsebom (1850 Kristiansand-81), som 17 år gammel ble forlovet med Oscar Mørch (1845-97) på et nyttårsball og gift med ham i Kristiansand den 11. mai 1871: se genealogi «Butenschøn»! Etter hennes tidlige død giftet han seg 2. gang i 1885 i Christiania med Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858 Cha.-1924), dtr. av fabrikkeier Knud Graah og nedennevnte Helene Marie Conradi. Lilla MØRCH født Graah flyttet som enke til sin sønn Ole Jacob Mørch (1889-1965) (~ 1920 Edle Smith [Smith av Tvedestrand]), disponent i A/S Knud Graah & Co., morfarens gamle forretning. Og Ole Jacob MØRCHS helsøster, Helene Marie Mørch (1886-), var oppkalt etter sin mormor, Helene Marie Conradi, og ble i 1916 gift med gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883-1963), en bror av frimurer og senere NS-finansminister etc., Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz^[2] (= https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz) (1878-1945), som var en sentral figur i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av i 1933. (Mere om slekten GRAAH finnes i genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)».) Dessuten hadde søstrene MØRCH og CONRADI født Kirsebom en bror, #B) Alfred Kirsebom (1847 Kristiansand-94), død som svensk-norsk visekonsul i Bilbao, som i ekteskap med Lydia Elisabeth Wigert (1858-1904) fra Sverige, sangerinne, ble far til Carmen Franciska Christine Kirsebom (1887 Frankrike-1951 Oslo), som ble sin (inngiftede) onkel Johan Gottfried CONRADIS pleiedatter (<< se s. 14f i Iselin Theiens biografi «Sonja Wigert • Et dobbeltliv» av 2010, 2019-utgaven, hvor det kan «blas i» de første sidene hér [klikk på «bla i boka»]: https://www.cappelendamm.no/_sonja-wigert-iselin-theien–9788202652159>>), og som i ekteskap med major Sigvald Hansen (1881 Larvik-1954 Skien) (<< hvis far, Hans Carl HANSEN [Bakkane] [1844 Bakkane-1925 Skien] [se https://www.geni.com/people/Hans-Carl-Bakkane/6000000023806867056; se dessuten: https://www.slekt.org/books/skien1886/064SLEKTENHANSENBAKKANE.html!!], var medeier i Tinfos Papirfabrik på Notodden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tinnfoss>>) ble mor til Erik Wigert, Knut Wigert (se https://nbl.snl.no/Knut_Wigert) og Sonja Wigert (se https://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_Von_Holstein-Rathlou)!! (Knut WIGERTS 1. hustru, Eva Nordlie, var en kusine av nedennevnte Jens Henrik Throne Nordlie!) Ovennevnte «sångerska» Lydia Elisabeth Wigert eller Vigert fra Sverige var antagelig en datter av Olof Gustaf Wigert (1827-68 Soleffteå), som var med på å starte Sollefteå bryggeri i 1857 (senere Zeunerts), og (~ 1855) Christina Elisabeth Kjällman (Källman) (1825 [1830?]-), «jungfru i Djupön»: se https://forum.rotter.se/index.php?topic=45559.0. #NB 2: Alfred KIRSEBOMS sønn med Lydia Elisabeth WIGERT, Gustav Newton Kirsebom (1889 Bilbao-1964) (~ 2° Lulu Theresa Zimmermann [1904 Pforzheim-], mor til to barn), ble 1. gang gift med Helene Mathilde Christiansen (1897 Tønsberg-1949), datter av høyesterettsadvokat Johan Henrik CHRISTIANSEN (1867-1953 Tønsberg) (og Clara Darre Aschehoug [1868-]), hvis mor, Mathilde Georgine Hvistendahl (1834 Tønsberg-1911 sst.), var en halvsøster av Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844 Tønsberg-90 Cha.), som ble gift i Tønsberg i 1866 med sin fetter Waldemar Hvistendahl, hvis datter, Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (<<~ 2. gang i 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924], etter Røeds død eneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund>>), ble gift 1. gang i 1889 med Hjalmar Christian Røed (1857-1906), skipsfører og -reder, hvis datter, Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-1918), ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968) (~ 1921 Marie Aall), hvis datter, Grete Stephanson (1914-2002), ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), NS-medlem fra 1933 og nestleder/en viss tid fungerende sjef for Hirden etc., skilt i 1946 osv.: se https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie (og se da også de 24 kommentarene samt klikk på lenken til NBL-artikkel om Nordlie)!! Se dessuten litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1., 2. og 3. NB for flere og mere nøyaktige personalhistoriske opplysninger om både NORDLIE og andre av disse nylig nevnte personer. Se også litteraturlisten til nærværende genealogi «Conradi» under Stang:1959, den lille stamtavlen under Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), det 2. og 3. NB; og se begynnelsen av genealogi «Darre» her nedenfor! #NB 3: Som det fremgår av BAKKANE-stamtavlen ovenfor, var ovennevnte major Sigvald HANSENS bror, Johan Arndt Hansen (1876-1933) (eller Johan Arndt: se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arndt), apoteker i Risør, gift med Thora Holta (1878-), datter av Ole Halvorsen Holta (1851-1928) (se https://nbl.snl.no/Ole_H_Holta) (og Anne Jonsdatter Dale), hvis bror, Hans Halvorsen Holta (1859-1941) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Holta), var svigerfar til #A) Marie Meitzner (hvis datter Bitten Holta ~ 1947 i Skien med Kristian Erhard Koren) og til #B skipsreder Georg Fr. Aubert (1901-67) (~ 1926 Erna Benedikte Holta født 1902 i Skien): se genealogi «Aubert»!! #NB 4: Oscar MØRCH og Gerda Fransisca KIRSEBOMS datter, Othilia Mørch (1876-1937), ble gift med høyesterettsdommer Ludvig Christian Amandus Bade (1865-1954), om hvem (den senere) høyesterettsjustitiarius Paal BERGS biograf, Per E. Hem, i sin biografi av 2012 over Berg skriver på s. 115 (fete typer ved A.S.): «Det assessor Ludvig Bade antagelig holdt på med, var å forsøke å overbevise Paal Berg om at han burde la seg oppta som frimurer.» Se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012!! Merk dessuten dette: at BADES sønn, Otto Mørch Bade (1905-89), ble gift i Riis kirke i 1934 med Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97): se her nedenfor i genealogi «Klaveness»!!
        Gabriel Kirsebom Conradi (1880-1949): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gabriel_Kirsebom_Conradi_(1880–1949). #NB: Karriere i kortform: sekr. i Utenriksdep. 1910, generalkonsul i London 1922. Bygget opp Nortraship i London sammen med norske shippingfolk i 1940, før Øivind LORENTZEN – og snart Ingolf Hysing Olsen – overtok rederiet uforandret, skjønt Lorentzen (se Lorentzen (slekt fra Sjælland)) hadde hatt mandat til å foreta alle ønskelige forandringer!
      - Helen Marie Conradi (1837–1866). Gift i 1857 med industrigründer Knud Graah (1817-1909): se slekten Graah.
      - Axel Conradi (1845 Christiania-1910 sst.), generalkonsul i Genova. Gift i 1890 med Petrea Caroline Wedel Jarlsberg (1856 Elingård i Onsø-1934 Oslo), en datter av baron Anton Frederik WEDEL JARLSBERG (1813-58) og Susanna Sophie Catharina Siewers (1823-1924), som døde som Norges siste baronesse, en søster av Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), som var gift med Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1836), dtr. av Ch. Fr. KNUDTZON (1807-59), lege, og Annette Sophie Augusta Scheel (1816-48): se genealogi «Scheel (Scheele)».
    - Anne Margrethe Conradi (1816-43) gift i Tønsberg i 1842 med myntguardein på Kongsberg, Hans Leonhard Steenstrup (1810 Kongsberg-sst. 90), en sønn av sølvverksdirektør Paul Steenstrup og Mathea Bernhardine Collett.
    - Johanne Andrea Conradi (1818-51) gift i 1843 med Joachim Andreas Koht (1805 Kongsberg-84 Tromsø), farmasøyt (hos sin svigerfar i Tønsberg), apoteker i Tromsø og farfar til historikeren, utenriksminister Halvdan Koht!!
    - Johan Gottfried Conradi (1820–1896), musikklærer i Christiania. Ugift.
- Johan Christian Conradi (1755–1821), postmester i Fredrikshald. Gift 1. gang i 1779 med Christine Schmidt (Smit) (1761 Danmark-1807), #NB: sannsynligvis en naturlig datter av kong Frederik V (12 barn); gift 2. gang i 1808 med Maren Cathrine Haslund (1781-1852), en datter av kjøpmann på Fredrikshald Jacob HASLUND og Anne Sophie Amalie Tambs (5 barn). – Se Hausmann (utdypende artikkel) under omtale av Christiana Friederica von BRÜGGEMANN (1712-60) (gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke): om hvordan den senere kong Frederik V allerede den 3. juni 1744 – som kronprins – lot seg oppta i frimurerlogen St. Martin i København, i en ellers pietistisk tid under Christian VI!
  - Johanne Margrethe Conradi (1780 Fredrikshald-1820 Stavanger). Gift i København i 1799 med Laurits Leganger Stang (1775 Fredrikshald-1836 Bergen), sorenskriver i Nordhordland: se Stang (slekter). #NB 1: Hun var mor til statsminister Frederik Stang (1808-84), som atter var far til statsminister Emil Stang (1834–1912)!! #NB 2: Og Johanne Marg. CONRADIS datter, Anne Stang (1812 Tønsberg-78 Lillehammer), ble gift med sogneprest Arnt Uchermann (1812 Innvik-75 Gloppen) (se https://www.geni.com/people/Arnt-Uchermann/6000000008597159754) (mor: Sophie Amalie Heiberg), hvis datter, Agnes Wilhelmine Didrikke Uchermann (1846-1926), ble gift ca. 1873 (Ibestad) med Otto Fredrik Borchgrevink (1845 Vardal-1915), hvis to sønner ble gift med to søstre BECH: #A) Arnt Anton Borchgrevink (1879 Gildeskål-), som i 1902 ble gift med Margarethe Axelsdatter Bech (1879 Fredrikstad-); og #B) Otto Fredrik Borchgrevink (1884 Ibestad, Troms-), som i 1907 (Ibestad) ble gift med Elna Bech (1884 Fredrikstad-), som sin søster en datter av Axel Bech (1838 Modum-94) (mor: Marg. Elis. Brahde fra Danmark!), lagmann i Drammen, og Olga Finne (1847 Risør-87 Fr.stad). Denne lagmann Axel BECHS sønnesønn, Stian Bech jr. (1903 Kra.-), var frontkjemper, NS-medlem (ifølge ham selv «Norges verste nazist») og med i Statspolitiet: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Michelet:2014; og lagmannen BECHS to søstre var: #A) Marie Josine Bech (1830 Fosnes, Nord-Trøndelag-98 Cha.) (~ 2. gang i 1868 med Bernhard Aabye Broch [1824 Bragernes-94 sst.]), som i 1852 ble gift 1. gang på Bragernes med Arve Carl Andreas Holm (1828-66), hvis datter, Rebekka Holm (1864-1918), ble gift med Hans Jørgen (Jürgen) Kiær (1862-96) (<<se https://www.geni.com/people/Hans-Jürgen-Kiær/6000000014463258910 [mor: Elisabeth {Betzy} Margrethe Schwartz {1837 Drammen-1914 sst.}]; se også https://snl.no/Kiær [!!], i hvilken oversikt skipsreder H. J. Kiær er en uomtalt, eldre bror av Elias Cathrinus Kiær [1863 Drammen-1939 Fredrikstad], som ble gift med Caroline Birgitte Ninna Ramm [1866 Drammen-1939]>>), skipsreder, hvis datter, Elisabeth Eleonor Rebekka Kiær (1892 Drammen-1979 Oslo), ble gift i 1913 med Wilhelm Frimann Koren Christie (1885 Bergen-1956 Oslo) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie_(1885–1956), frimurer før krigen og Quislings statsrådssekretær etter 9. april 1940 etc.: se atter Michelet:2014. Og #B) Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (1827 Odense-80 Tvedestrand), som ble gift med Fredrik (Fritz) Smith (Smith av Tvedestrand) (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, som overtok Furuøen ved Tvedestrand etter sin far, og som bl.a. ble svigerfar til Marg. Ahrendtz (Ahrendts) og Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911): se genealogi «Butenschøn», selve stamtavlen, under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), det 3. NB!!
  - Christence Magdalene Conradi (1782-1842) gift på Fredrikshald med rådmann i Bergen, Rasmus Hansson (1775 Trondheim-1840 Bergen).
    - Christian Rasmus Hansson (1807-72) gift 1. gang i 1833 med Emilie Michaeline Falck (Michaeline Emilie Falch) (1811-35); gift 2. gang i 1837 med Harriet Marie Mørch (1816-1903), hvis søster, Othilie Marie Mørch (1818-45), i ekteskap med Ole Mørch (1811-50) ble mor til ovennevnte Oscar Mørch (~ 2° Lilla Graah).
      - Av II: Emilie Michaeline Hansson (1838-1909) gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (1832 Cha.-1909 sst.), amtskasserer i Bratsberg, sønn av Carsten Baltazar CONRADI (<<og Jacobine Fredrikke Schilling, en datter av general Jacob Fr. SCHILLING og Eleonore Catharina von Deden: se Schilling (slekt)>>), nest yngste sønn av ovennevnte Johan Christian Conradi og 1. hustru Christine SCHMIDT. – Emilie Michaeline HANSSONS helbror, Michael Skjelderup Hansson (1839-1922), advokat, adm. dir. i Storebrand, ble i 1866 gift med Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922): se genealogi «Lasson»!
  - Adolphine Christine Conradi (1784 Fredrikshald-1863 Christiania) gift i 1809 med kjøpmann på Fredrikshald, Hans Fredrik Haslund (1784-1822) (mor: Anne Sophie Amalie Tambs), hvis sønn, Fredrik Adolph (Adolf) HASLUND (1810-86), ble opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard^[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard) i 1843 og endte opp som Ordførende Mester i 1864 (han etterfulgte ovennevnte Andreas Christian Conradi og ble selv etterfulgt i 1874 av Jacob Vogt.) I 1874 ble han ridder av Carl XIIIs orden. #NB: Fr. Ad. HASLUNDS datter, Elisabeth Haslund (1853-1923), ble gift med Hans Christian Bassø (1845-1932), slektshistoriker, oberst, hvis sønn, Bjarne Bassøe (1892-1975) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bjarne_Bassøe_(1892–1975)), sivilingeniør og høygradsfrimurer, er omtalt i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr 1:1945 i forbindelse med en problematisk utgivelse av «INGENIØRMATRIKKELEN Norske Sivilingeniører 1901–55 med tillegg», som han var redaktør av: se dér!! Forøvrig var hans svigersønn, Arild Fredrik Sverdrup Fearnley, en brorsønn av Hildur Eide Fearnley, som i 1922 ble gift med Ragnvald Skogsås (1895 Granneset i Vefsn-14. juli 1942 Sachsenhausen), hvis halvbror, Jørgen Albert Grannes (1879 Fløa, Grøva i Vefsn-1963), i ekteskap med (~ 1915 i Meldalen kirke) Emilie Anette Vedde (1882 Nærø i Namdalen-1971 Vefsn) ble far til Liv Elisabeth Grannes, som ble gift 2. gang i 1958 med forsvarsminister etc. Jens Christian Hauge, som samme år var blitt skilt fra sin 1. hustru, som han var blitt gift med i 1938, Anna Sophie Dedekam: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge!!
  - Fredrik Henrik Conradi (1790–1854). Gift 1. gang i 1818 med Peroline Amalie Olsen (1798-1847), dtr. av skipsfører Peder OLSEN og Anne Margrethe Feght.
    - Jacob Feght Conradi (1826–1899), politimester i Sarpsborg. Gift i 1848 i Cha. med Claudine Olava Colditz (1828-1911), dtr. av smedmester Hans Emanuel COLDITZ og Anne Olsen.
      - Theodor Conradi (1854–1941), kunstmaler og apoteker i Harstad. Gift i Arendal i 1888 med Anna Wagle (1869 Arendal-1952 Harstad), dtr. av skomakermester Tellef Christian WAGLE og Anne Knutsen.
        Thor Colditz Conradi (1918–2001), redaktør, illustratør og lokalhistoriker i Harstad.
  - Av II: Johan Marenus Conradi (1812 Fredrikshald-71 Askim), sorenskriver. Gift i 1844 i Tune med Ingeborg Hedevig Vogt (1822 Tune-1901), dtr. av prost og sogneprest til Tune Johan Nielsen Vogt og Henriette Elisabeth Lorenzine Juhl.
    - Johan Christian Conradi (1849 Sarpsborg-1927), grosserer. Gift i Cha. i 1897 med Marie Magdalene Vogt (1865-), dtr. av oberst Carl Jacob VOGT (farmor: Abigael Monrad: se genealogi «Vogt») og Marie Caroline Wilhelmine Sophie Aabel.
      - Abigael Charlotte Conradi (1899-) gift i 1932 med Ole de Vries Hassel (1894-1984), cand. jur. 1916, fylkesmann og medlem av Nasjonal Samling, NS-dommer etc.
    - Johan Nielsen Vogt Conradi (1853 Sarpsborg-), handelsmann i Hamburg. Gift i 1904 i Hbg. med Johanne Magda Dieckmann (1865-), dtr. av kjøpmann i Hamburg Georg Wilhelm DIECKMANN og Ida Bertha Brun.
    - Carl Peter Conradi (1857-1930), siviling, grunnla et konsulentfirma for skipshandel. Gift i 1904 i Kra. med Valborg Heiberg (1880 Trondheim-), dtr. av oberst, senere tollkasserer i Larvik, Axel WULFSBERG HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) og/eller genealogi «Scheel (Scheele)») og Emma Sejersted: se Sejersted (slekt). (3 sønner.)

## LITTERATUR: ##

Conradi i Store norske leksikon.
NN: «Familien Conradi i Norge» (1912): https://www.nb.no/nbsok/nb/7aa25e31bb3f14c1462663b1338b2204?index=1#0
Friis-Petersen, H.: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog / II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til genealogi «Burenius», men hører vel så mye til her, i nærværende genealogi «Scheel (Scheele)», som i genealogi «Burenius». Slik innledes de lange sitatene fra og kommentarene til denne litteraturhenvisningen, slik den fremstår i genealogi «Scheel (Scheele)». Men et kort utdrag tas også med hér i nærværende litteraturliste til genealogi «Conradi», da disse opplysninger dreier seg om denne slekt (istedenfor anførselstegn innrammes hér den delvis siterte tekst [her er kommet til en rekke nye henvisninger] av 3 plusstegn, før et kort tillegg følger: +++E4. Johannes Liime (1685-1763), magister 1714, sogneprest til Himmelev 1714 samt prest ved Roskilde adelige Jomfrukloster 1717. Gift i Kbh. Holmens kirke i 1716 med Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), s. 26: «antagelig Datter af kgl. Stutmester JØRGEN HENRICH FLYGGE og [~ 1683] Hustru MAGDALENE SEBØTKER»! Denne Magdalene Søbøtker (Söbötker) (som etter Flügges død ble gift 2. gang i 1699 med major Hans Georg Schröder til Skaftelevgård) var en søster av bl.a. Margrethe Søbøtker (o. 1660-77), som ble gift i 1674 med skipsreder Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), som 1687 ble forstander for St. Petri kirke i Kbh. og 1688 en av Stadens 32 menn samt dir. for Ostindisk Kompagni, og av Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (ca. 1650-94), som 1. gang ble gift med «Silberdiener» Peder Hiort (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1684 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schlossdeputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, s. 433), med hvem hun ble mor til 7 barn, bl.a. de tre: 1) Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderhandler, som i 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt; 2) Daniel Kellinghusen (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANN (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL (1648-1717) til Tiselholt; 3) Hans Kellinghusen (1692-1770), eier av Vejstrupgaard 1722-48, som ble gift med Anna Kirstines søster, Elisabeth Sophie Trochmann. Av betydning er det her også, at Andreas Kellinghusen etter Sophie Amalie Søbøtkers død ble gift for 3. gang i Køge i 1696 med Abigael Riber (1651 Køge-1740), dtr. av Jens Hansen RIBER og Sara Hansdatter, som var en datter av Hans Christensen (+ 1657 Køge) og 1. hustru Cath. Bate, datter av Anton BATE (ca. 1560 Haderslev-1602 Nykøbing Falster), hoffmedicus hos dronning Sophie, og (~ ca. 1595) Sara Herculesdatter Oberberg (ca. 1570-1602), og altså søster av Sophie Bate (1600-53), som ble gift ca. 1618 med Knud Madsen Lerche (1596-1658): Jfr. de tilsvarende oppysninger om disse ekteskap under genealogi «Løwencron (Piper)», i det 6. NB tilknyttet stamtavlen, da jo Sophie Bates datter Sidsel Marie Lerche ble gift med Mathias von Westen, hvis datter Kirsten von Westen ble gift med Hans Jørgensen Stær og fikk en svigersønn Jacob Einsperg (Einsberg) til Hjortespring (osv.: Rørdam-aner). Men nettopp her kan også nevnes en interessant forbindelse til slekten Conradis eldste ledd: For Hans Jørgensen Stær (ca. 1655-), rådmann i Nykøbing Falster, ble som enkemann etter Kirstine v. Westen (1660-) gift for 2. gang med Karen Andersdatter Blangstrup (1669-), som atter ble gift for 2. gang med en yngre kaptein i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi (1687-), med hvem hun ble mor til den såkalte norske slekt Conradis «danske» stamfar, Johan David Conradi (1707/09-1771 Nibe), byfogd i Nibe, som ble gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86). Men det opplyses videre på nettet, at Friedrich Gottfried Conradis far, Daniel Conrad Conradi (+1695 i Riga), var født i DANZIG, og var gift med Elisabeth Munster (Münster), og dermed ser det ut til, at slektens hjemstavn ikke var Danmark, men Preussen, det nåværende Polen, og at den i Sverige adlete slekt CONRADI nedstammer fra en bror av kapteinen i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Conradi_nr_2020! – Men tilbake til Danmark: I sitt første ekteskap (inngått ca. 1680) med Kirstine von Westen, fikk altså Hans Jørgensen Stær en datter, Kirstine Hansdatter Stær (ca. 1685-), som ble gift med Jacob Einsperg (se https://www.geni.com/people/Jacob-Einsperg/6000000002095601075), forpakter av Knabstrup (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/knabstrup), 1715 eier av Hjortespring og Husumgård (ved Kbh.), hvis datter Bodil Kirstine Einsperg (1715-) ble gift 1. gang med kjøpmann og rådmann i Køge, Thøger Rosenberg (1702-45) (mor: Anne Christensdatter Humble) (se spissartikken, det 5. NB hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!!), og 2. gang med Thomas Schatt (1721-28. nov. 1774), hører, kjøpmann, rådmann og toller i Køge, birkedommer i Gl. Køgegårds birk i Køge, hvis datter Marie Elisabeth Schatt (1747-1805) ble gift i 1769 med Christen Bolle Rørdam (1743-1802) (<<mor: Vita Pedersdatter Bering: hvis faster Jytte Vitusdatter Bering [1654 Skabersjö slott i Skåne-84] ble gift med Bolle Luxdorph [1643 Kbh.-98 Stockholm] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bolle_Luxdorph], hvis mor, Maren Olufsdatter Staphrophski [ca. 1618 Magleby-89 Kbh.), av noen sies å være mor til Eline Staphrophski [1640 Præstø-etter 1704] [fx. av Alfred Maudal Steinson Paulsen den 15. mai 2019 hér {siden besøkt 22. mars 2020}: https://www.geni.com/people/Eline-Staphrophski/6000000017202420744] i et utenomekteskapelig forhold til Hans Ulrik Gyldenløve [1615 Helsingør-45] [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve], om enn ikke Wiberg kjenner denne Eline STAPHROPHSKI som presten Frants Andersen Maglebyes hustru – nei, heller ikke prestefruens navn i det hele tatt, hvilket jo kan tyde på, at Paulsen har rett [?] [se https://wiberg-net.dk/1192-Toksverd.htm]; men se først og fremst: https://www.geni.com/people/Vita-Pedersdatter-Bering/6000000016633591800! — og se den andre nettsidens FORORD, hvor nærværende genealogi er sett i sin særdeles interessante sammenheng med SPARRE-genealogi og hertug Ulriks immatrikulering ved universitetet i Orléans under navnet Uldaricus Schele – etc.!!>>), sogneprest i Kinsarvik i Hordaland (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rørdam), hvis sønn, offiseren Jacob v. Rørdam (1779-1852), forble i Norge etter adskillelsen fra Danmark i 1814, 1805 som premierløytnant i artilleriet i Cha. og som overtollbetjent ved Vallø Saltværk, og i ekteskap med Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble far til bl.a. marinekaptein Anton Christian Nicolay RØRDAM (1811–80), som ble gift med Annette Knutzen, hvis datter Valborg Rørdam (1847-93) ble gift i 1869 med lege Axel Christen Scheel (1837-1900). Valborg Rørdams gifte søstre var Anne Lovise Nicola Elise RØRDAM (1839-), som ble gift i 1866 med overlege i Bergen Peter Herman Vogt (1829-1900), og Rigmor RØRDAM (1853-1993), som i 1881 ble gift med dr. med., overlege Johan Engelhardt Eger (1846-1921). Og på underlig vis finnes det også en annen forbindelse til slekten Conradi i denne den yngste gren av slekten Scheel, da nemlig ovennevnte Valborg Rørdams sønn, minister i Berlin Arne Scheel, ved sin hustru Lala Smith, som han ble gift med i Paris i 1909, var besvogret med diplomaten Christopher FÜRST SMITH (1883 Paris-1948); og han, C.F. Smith, giftet seg i 1923 med Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), en datter av konsul Niels Wilhelm Severin WITTRUP (1861-) og Karen Husted (1870-97), dtr. av Christen HUSTED (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg (<<hvis mor, Lovise Brandt [1811-71], var en dtr. av sogneprest i Tryggelev, Gomme Frederik BRANDT [1773-1829] og [~ 1803] Lovise von Brockdorff [1777-1848] [~ 1794 toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach født 1750]>>), og (~ 1865) Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted ( 1837-95), en datter av Andreas Christian HØY HUSTED (1806-83), tysk konsul og svensk-norsk vicekonsul, og Kirstine Fridericke Christiane Schønau (1815-57), datter av eieren av Kjølbygård 1805-32, Nicolai SCHØNAU (1778-1850), og (~ 1804) Wilhelmine Marie Christine Warelmann (ca. 1779-1869), som var en datter av Arnt Peter Heinriksen WARELMANN (VARELMANN) (1751-1821) fra Amsterdam, birkeskriver i Ryssensten birk (mor: Anna Jørgensdatter Hoyer født i 1726 i Holstebro), og (~ 1778) Mette Maria Conradi på Westergaard (ca. 1748-1831), en datter av ovennevnte Johann David CONRADI (1708-71), byfogd i Nibe, og Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), dtr. av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann: se genealogi «Conradi»!+++ TILLEGG av 21.-25. mars 2020: Ovennevnte Bodil Kirstine EINSPERGS bror, Christopher Elovius Jacobsen Einsperg (1716 Hjortespring-1761 Nørre Vilstrup prestegård, Skibet, Tørrild, Vejle) (mor: Kirstine Hansdatter Stær), 1746 prest til Skibet (se https://wiberg-net.dk/144-Bredsten.htm – se # 1022 «Skibet» nederst på samme nettside!) ble gift med Anne Marie Nielsdatter Hass(e) (1722-98), en datter av Nicolaj HASS (1690 Tønder-1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest i Tranebjerg, og 1. hustru (~ 1720) Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25). Og 2. gang var denne Tranebjerg–presten HASS gift med Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted), en datter av Bernt Caspersen SUHR (1673-1710), prest til Viby-Tiset (se https://wiberg-net.dk/1322-Viby), og Karen Lydersdatter Lassen (ca. 1683 Randers-ca. 1712), som 2. gang ble gift med Jens Pedersen Mørch (1682 Aarhus-1738), prest til Randlev og Bjerager. Se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1935», det 8. NB, m.h.t. Bernt SUHRS to søstre (tvillinger?): 1) Margrethe SUHR (også kalt Müller?) (1670-1708) ~ Laurids Henriksen Pontoppidan, hvis bror, Ludvig H. PONTOPPIDAN ~ 1° Barbara Backer og 2° Else Sophie Christensdatter SPEND: se (også) litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Jespersen:2010, hvor utførlig SPEND-genealogi. Og 2) Anne Marie SUHR (1670-1740) ~ Hans Cappel Andersen Haasum (1686-1740), prest til Holbæk og Udby (se https://wiberg-net.dk/473-Holbek-U.htm), hvis datter Karen Hansdatter Cappel (vel også Haasum?) (1715-63) ~ Clemens Fischer: se (også) genealogi «Krag»! #NB 1: Ovennevnte Karen Lydersdatter LASSENS mor var Margrethe Palæmonsdatter Wendel (1652 Linaa, Gjern herred, Skanderborg-1695), datter av Palæmon Pedersen WENDEL og Margaretha Mathiasdatter Zoëga og søster av Beate Palæmonsdatter (Pallesdatter) «Zoega» (Zoëga) (ca. 1640 Linå-96 Røgen prestegård), som i 1679 ble gift med Søren Lauersen (Lauritsen) Lauerberg (Laurberg) (født i Laurbjerg; + i Røgen 1691), prest til Røgen 1679-91 (se https://wiberg-net.dk/968-Roegen.htm), hvis sønn Palæmon Laurberg til Klitgaard ~ 2° Anne Margrethe Marsvin, hvis datter Helene Marie Margrethe Laurberg (Laurbjerg) ~ Jens Jensen Aagaard: se atter (også) SPEND-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010! #NB 2: Jens AAGAARD og Helene M. M. LAURBERGS sønn, Jens Palæmon Aagaard (1756-86), sogneprest til St. Jørgens kirke, Roskilde, ble gift i 1783 i Roskilde Domkirke med Dorthea Elisabeth Friis (1759 Roskilde-1812 sst.), hvis datter Jensine Palæmona Aagaard ble gift i 1804 med Jens Jacob Rosenkilde (1770 Astrup-1811) og 2. gang den 2. juli 1812 med Willum Frederik Treschow (1786-1869), geheimekonferanseråd (kong Frederik VIs rådgiver) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42171&tree=2), hvis far, Michael Treschow (1741-1816), høyesterettsassessor og amtmann i Roskilde, ble adlet den 9. oktober 1812: se https://snl.no/Treschow_-_dansk-norsk_slekt! #NB 3: I sitt 2. ekteskap ble ovennevnte Karen Lydersdatter LASSEN mor til Maren Jensdatter Mørch (1712 Tvede prestegård, Randers-74 Randlev prestegård, Aarhus), som ble gift med Caspar Ernst Polycarpussen HARTMANN (1708-86), sogneprest til Ørting og Falling, 1738 til Randlev og Bjerager (mor: Ida Hedvig Møller, datter av Caspar Ernst Müller født 1646 i Schwerin), hvis datter Ida Hedevig Hartmann ble gift med Peder Laurits Vitus Bering i dennes 2. ekteskap (se https://www.geni.com/people/Peder-Bering/6000000002959086569) og som selv var en sønnesønn av Christoffer Hartmann (ca. 1630 Brandenburg-83 Nykøbing-F.) og Magdalene Sibylle Heerfordt (1640 Nykøbing-F.-etter 85), hvis søster, Catharina Heerfordt (ca. 1645 Nykøbing-F.-1672 Odense), ble gift med Jacob Gottfried Becker (1638-1707) (~ 2° Kirsten Stephansdatter Rham, hvis mor var Karen Thomasdatter Riisbrich!), hvis bror, Abraham Gottfried Becker (1632-71), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1663 med Else Jonsdatter (1628-94), enke etter de to tidligere prester til Mesinge, Tausen og Hovi: se https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm. Og Else JONSDATTERS bror, Christen Jonsen Holmsted, eier av Broløkke (Brolykke) på Langeland (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/broloekke-langeland!), var gift med Karen Hansdatter Krag, hvis bror, Knud Hansen Krag (<<~ 2° i 1686 med Sille Riisbrich [~ 1674 Rasmus Thestrup {1648 Dalby-85 Mesinge}, sønn av Ole Rasmussen THESTRUP {1613 Aarhus-73 Dalby}, sogneprest til Dalby og Stubberup {se https://wiberg-net.dk/181-Dalby-S.htm} og Margrethe Kirstine Moth {1612 Flensburg-89 Viborg}, hvis halvbror Poul Moth {1612 Flensburg-1670 Kbh.}, kgl. livlege, i ekteskap {~ 1641} med Ida Dorothea Bureneus {1624 Kiel-89 Kbh.}, ble far til Sophie Amalie 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt Schønweide og Rixdorf]>>), ble gift 1. gang i 1680 med Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else HARTMANN!! Disse ekteskap omtales – som nevnt – i litteraturlisten til genealogi «Lasson», hvor også lenke til den genealogiske oversikt «Reimers B 10»; og se også genealogi «Scheel (Scheele)». #NB 4: Det finnes en feil i oversikten «Reimers B 10», slik den foreligger nå, nemlig at den nettopp omtalte sogneprest til Mesinge fra 1671, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge) i sitt ekteskap med Sille Riisbrich helt sikkert ble far til den Marie Cathrine (Kathrine) Thestrup (1683-begr. 16. juni 1700 i Nakskov), som ble gift med Peder Andersen Hegelund (se https://wiberg-net.dk/812-13-Nestved-Pet.htm (besøkt senest 25. mars 2020), hvor det tvert imot under # 813 « Sognecapellaner til Nestved St. Peters Kirke» står, at Marie Cathrine Thestrup var «fmtl. af Mesinge»! Jeg burde altså ha ført henne opp med et tilknyttet spørsmålstegn; på den annen side kan tross alt den hele oversikt «Reimers B 10» være med på å underbygge denne sannsynligvis riktige formodning fremsatt i Wiberg-net! Ja, denne sannsynlighet økes også derved, at Sille Brodersdatter RIISBRICH i sitt 2. ekteskap inngått 1686 i Mesinge med Knud Hansen KRAG ble mor til Christine Krag (1691-1753), som i ekteskap med Samuel Christopher Bergen ble mor til Christopher Samuelsen BERGEN (1725 Kalundborg-67 Kbh.): se https://www.geni.com/people/Christopher-Samuelsen-Bergen/6000000045742252882). Dennes hustru, Martha Christensdatter Høst (ca. 1735 Kirke Helsinge-61 sst.), var en datter av Christen HØST (se https://wiberg-net.dk/419-Helsinge-D.htm) og Karen Krag Frederiksdatter HOLMSTED, en datter av Frederik HOLMSTED (1683-1758) (<<~ 2° Martha Maria Brinch [1696-1758], enke etter Johan Thomsen Fischer [ca. 1685-1718 Nykøbing F.], landsdommer på Lolland og rektor i Nykøbing, hvis datter Johanne Johansdatter Fischer [1716-54] ~ 2° Rasmus Friedrichsen Paludan [1702 Cha.-59], biskop i Kristiansand: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Paludan [med lenke til artikkelen i Dansk Biografisk Leksikon med bedre opplysninger om bispens 3 ektefeller; se også https://www.geni.com/people/Rasmus-Paludan/6000000007941927965>>) og 1. hustru Mette Fischer (Fisker) (+ 1718), som ikke bare var mor til fru Høst, men også til Christian Holmsted (1715-54), kanselliråd, som ble gift i 1750 med Anna Vilhelmine Beenfeldt (1720-75), og til Thomas Holmsted 1765 adlet Hielmskiold (1715-73), som i 1750 ble gift med Christine Ulricha Beenfeldt (1731-81), en over 10 år yngre søster av Anna Vilhelmine Beenfeldt (det ble holdt dobbeltbryllup den 11. sept. 1750). Hun ble gift 2. gang i 1756 med Niels Rosenkrantz von Holstein (1706-86) til Cathrinebjerg og Jomfruens Egede (mor: Bertha Scheel von Schack): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I59985&tree=2; og ikke minst: se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1835», helt fra det 2. til det 8. NB om bl.a. Johanne THOMASDATTER Fischer, som ble gift med Corfits Henriksen Schurmann!! #NB 5: Ovennevnte Jacob EINSPERG hadde altså vært forpakter av Knabstrup før han i 1715 kjøpte Hjortespring. I 1680-årene hadde Jørgen Parsberg måttet selge et forgjeldet Knabstrup til Frederik (Friedrich) Vietinghoff kalt Scheel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof#. Hans våpen:#NB 6: Og Friedrich Vietinghoff kalt SCHEEL (1624-91) (<<hvis mor var Margrethe Frederiksdatter BUDDE: se https://www.google.no/amp/s/peoplepill.com/amp/people/frederik-vittinghof/; bemerk også, at Friedrich v. VIETINGHOFF kalt SCHEELS faster, Elisabeth von Vietinghoff, ble gift med Henrik v. Falkenberg [1553 Livland-1629 Trystorp], krigsråd, oberst, statholder i Kalmar, generalkrigskommissær: se https://www.geni.com/people/Generalkommissarie-Henrik-von-Falkenberg/6000000007522631255; se endelig også VIETINGHOFF/BUDDE-genealogi her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 13. NB!>>) ble gift i 1662 med Eleonore Marie Caisdatter Sehested (Sested!/Se[he]stedt) (1630 «Mecklenburg»-96), hvis søster Catharine Sehested (1625-70) ~ 1° Hr. Sigvard Knudsen Urne til Rårup (1603-61) (~1° [1629] Helvig Hansdatter LINDENOV, som døde i 1646 etter å ha blitt mor til alle URNES 11 barn, også til Knud URNE til Julskov, hvem Hans SCHEEL sto på god fot med etter 1665, da Urne dette år ble eneeier av herregården Billeshave, som Scheel hadde vært forpakter av fra 1. mai 1662-65 i Henning Pogwisch’ eiertid. Hertil kan siteres fra Elith Olesen: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del» i PHT 16-VI-1972, s. 24: «I den følgende 3års periode 1665-68 var han bosat på den gamle herregård Eskebjærg på Hindsholm og omtales snart som forpagter, snart som forvalter. Eskebjærg ejedes på denne tid af Jacob Lindenov og Erik Krag, oversekretær i Danske Kancelli; sidstnævnte blev eneejer 1667. // … Kongen var velvilligt indstillet; ved Erik Krags mellemkomst fik Hans Scheel virkelig lov at beholde Kluset, ‘så længe han den påbudne contribution og sædvanlig afgift deraf erlægger’. / Samtidigt flyttede Hans Scheel efter 3års periodens udløb fra Eskebjærg for 1. maj 1668 at overtage forpagtningen af Sct. Knuds Kloster i Odense, der tilhørte admiralitetsråd, højesteretsassessor og landsdommer Jens Lassen, tilkendt ham for udlæg under svenskekrigen.») Så ble Catharine Sehested (Sested) ~ 2° i 1661 med Hans v. Ahlefeldt til Glorup (1620-94) (~ 1672 i Kiel med Anna v. Rumohr [1649-1711 Glorup]): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14679&tree=2; og hvis yngste søster, Magdalene Christine Sehestedt (1637-88), ble gift med Hildebrand von Hardenberg (se https://www.geni.com/people/Hildebrand-Christof-von-Hardenberg/6000000014339007142), hvis datter, Anna Magdalene v. Hardenberg, ble gift med Henning Ulrik v. LÜTZOW (1649 Lutter am Barenberge-1722) til Søllestedgård, Sædingegård og Søholt (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/soeholt [og bemerk i eierrekken {fete typer ved A.S.}: «(1636-1637) Benedict Heest (1637-1649) Jobst Frederik von Papenheim (1649-1679) Regitze Knudsdatter Urne, gift von Papenheim»]). Denne Henning Ulrik v. LÜTZOW var enkemann etter Eleonore Cathrine v. Schagen – og hans mor var Clara Magdalena von der Asseburg (!) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32544&tree=2) og hans brordatter og dronning Anna Sophie Reventlows hoffdame, Elsabe Dorothea von Lützow, ble i 1745 gift med oberst Georg Heinrich v. SCHEEL, storebroren til generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner!! (Forøvrig viderebringer Finn Holbek ukritisk Danmarks Adels Arbogs feiltolkning av navnet Vietinghoff genannt Scheel: denne gang at navnet skulle stamme fra en blingsende herre kalt «Skeleren» [DAA 1947:II:72: «Allerede i det 13 Århundrede maa Slægten have ejet betydelige Jordomraader. Efter westfalsk Skik antog enkelte af dens Medlemmer Tilnavne, af hvilke et, Scheel eller Scheele (Skeleren) er bevaret som fast Bestanddel i Familienavnet» – skjønt i kildene {se den tyske Wikipedia-artikkel om slekten} nevnes i 1452 {altså kort tid etter navnebroren, biskop Johannes Schele av Lübecks død i 1439}: «Johann van den Vitinchaven genannt Schele»!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32758&tree=2.) Og dette ektepar Fr. Vietinghoff-SCHEEL og M. C. SEHESTEDS éneste barn, arvedatteren Sophie Charlotte baronesse Vietinghoff kalt Scheel (1666-1732), ble gift med Schack Brockdorff 1691 friherre af Scheelenborg (1652-1730): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8484&tree=2. Så dette godsrike ektepar er det vel, som har forpaktet bort Knabstrup til Jacob Einsperg. (I sin tid på begynnelsen av 1680-tallet var Hans Scheel forpakter av Scheelenborg, eller fullmektig for baron Fr. Viettinghoff kalt Scheel.) #NB 7: Fr. baron Vietinghoff-Scheel af SCHEELENBORGS ovenfor viste skjold mangler et særegent kjennetegn for alle Vietinghoffer’s våpen: den springende røde rev, som beskrives her i samme avsnitt, som det ovenfor siterte parti om kallenavnet Scheel (fete typer ved A.S.): «Fælles for de overmåde talrige og vidthenspredte Vietinghoff’er, hvis indbyrdes Sammenhæng trods ihærdige Efterforskninger det ikke er lykkedes at påvise, er et Våben, der med mindre Afvigelser viser en højre sort Skraabjelke i Sølv belagt med 3 Guld Ibskaller; Hielmtegn en sort Hat med rød Bræmme, bjælkevis belagt med tre liggende Ibskaller; over Hatten en springende rød Ræv.» Se denne tyske Wikipedia-artikkel om de to Vietinghoff-grener kalt Scheel og Schell (og bemerk de to varianter av våpenfiguren den springende røde rev): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vietinghoff_(Adelsgeschlecht).

Haslund, Axel Hopstock: «Familien Haslund» (Oslo, 23. okt. 1968). Forfatteren heter – og skriver seg selv – Axel (ikke «Aksel», som flere nettsteder skriver navnet hans, forøvrig også uten å kjenne hans dødsår) og ble født i 1887; død i 1982, prokurist hos O. Mustad og Sønn fra 1917 til 1920, dir. i Oslo for Universal Pictures og gift i 1916 i Oslo med Ellen Astrup Trebler (1894 Oslo-1963 sst.), datter av ing. Georg Christiansen (1858 Tønsberg-1926 Oslo), bryggerimester Aktiebryggeriet, Oslo, og Gudrun Astrup (1866 Kra.-1953 Oslo): se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I177004&tree=tree1. S. 1: «Oslo, 23 oktober 1968, Familien Haslund. / Notater vedrørende A. H. Haslunds manuskript til slektsregister for familien Haslund. / 1 kopi av manuskriptet er blitt sendt til Universitetsbiblioteket i Oslo [!] og er arkiveret der. 2 kopier er blitt sendt til Slektshistorisk Forening [!] og er blitt arkiveret der.» (Jeg husker ikke nøyaktig, men tror det var fra sistnevnte sted jeg fikk utlånt manuset, som altså finnes – og er til utlån!) #NB 1: M.h.t. ovenstående lenke til «sveaas.net», kan prest og frimurer Sveaas’ opplysninger presiseres på vesentlig vis: Ingeniøren Georg CHRISTIANSEN var en sønn av Johan Henrich Christiansen (1823 Sandefjord-1904 Tønsberg) (mor: Anna Catrine Tribler), skipsreder og -bygger, tobakksfabrikant og prøysisk konsularagent, og Mathilde Georgine Hvistendahl (1834-1911), datter av Ditlev BULL HVISTENDAHL (mor: Ditlevine Justine Scheen) og 1. hustru Anna Catharina Faye (1794 Tønsberg-1837 sst.), datter av kjøpmann Mathias Wilhelm FAYE og Antonette Harmsen og altså en eldre søster av Frantz (Frans) Christian Faye (1806-90) (se https://nbl.snl.no/Frans_Faye; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Faye_(slekt)), kgl. livlege (første livmedicus) for kong Oscar I og Karl XV når disse var i Norge, og Sophie Lovise Kaltenborn (1821-67), datter av generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von KALTENBORN (1785-1832) og (~ 1815) Karen Rosenkrantz (1792 Elling sogn-1837 Kra.) (<<~ 1810 i Kra. med grev Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg mm. [1786 Kbh.-druknet 28. mai 1813 i Sarpen i Norge ifølge Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 750], kst. amtmann i Akershus: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eggert_Christopher_Knuth_(1786–1813) [mor: Juliane Marie von Møsting]>>), datter (énebarn) av norsk statsråd 18. mai 1814 Marcus Giøe ROSENKRANTZ og første hustru Amalie Tugendreich von Barner: se genealogi «Rosenkrantz»! #NB 2: Ovennevnte Mathilde Georgine HVISTENDAHLS halvsøster, Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844 Tønsberg-1890 Cha.) (mor: Gjertrud Magdalene Christensen [1817 Tangen-1897 Tønsberg], datter av skipskaptein Ole Hendrich CHRISTENSEN og Alethe Kristine Clausen), ble i 1866 gift i Tønsberg med sin fetter Waldemar Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), forretningsmann i Oslo, hvis døtre #A) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1846) ble gift 1. gang i 1866 med Hjalmar Christian Røed (1857-1906), skipsfører, senere -reder (hvis datterdatter Grete Stephanson ~ 1938 daværende NS-mann og medlem av Hirden Jens Henrik Throne Nordlie [1910-96] [<<~1946 Lise Ringberg {1914-2003}, hvis mor, Johanne Elisabeth Frigast {1884/85 Kbh.-1975} ~ 2. gang i 1925 med Alexander Brinchmann {se https://nbl.snl.no/Alex_Brinchmann} {~ 1° i 1914 med Nina Grønvold, hvis mor var en Klaveness; ~ 3° i 1944 med Gunvor Thorkildsen}: se Stang:1958 her nedenfor i nærværende litteraturliste snart, nemlig – mere presist – under Ulrich Herman Fredrik Stang [1886-1972], NS-medlem osv. 1941, det 2. NB>>]!!) og 2. gang i 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1868-1824), sønn av Christen CHRISTENSEN, skipsfører i Tønsberg, og Jensine Anette Tollefsen. Og #B) Signe Hvistendahl (1881 Cha.-1943 Göteborg), som i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson (1872 Gøteborg-) (mor: Petronelle [Petra] Apenes, datter av Rasmus Christian APENES og Anne Marie Sahlquist: se WRIGHT-genealogi [og om konsulatet i Gøteborg og spionen Robsahm osv.] i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis, TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 4. NB)!! Sønnene – som tok sin mors navn – var: #A) Jean Olof Carsten Hvistendahl (1901 Göteborg-), som ble gift i 1942 med C. M. Wessén, datter av prof. i språkvitenskap Elias WESSÉN (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Elias_Wessén), en av «de aderton» (de 18) i Svenska Akademien, og Borghild Bernhoft-Hansen; og #B) Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som utga den rasistiske studie «De ljusa kasternas ursprung» i 1928 og den 17. juli 1941 ble gift i Leksand med Lene Elisabeth Bergman (1905-): «siden 1943 er hun lærerinne ved slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater.» Se genealogi «Scheel (Scheele)» samme sted, TILLEGG 3, den korte litteraturlisten under Schilbred:1949, hvorfra mere utførlig sitat fra den nøyaktige skolemann og genealog C. S. SCHILBREDS bok om slekten Hvistendahl ( altså s. 97 om aktuelle ektepar Hvistendahl [Erikson])!
Spießen, Max von: «Wappenbuch der Westfälischen Adels» (Görlitz 1901-1903): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wappenbuch_des_Westfälischen_Adels. #NB 1: Den røde rev i de to westfalske slekter von Landesbergen (v. Landsberg) óg Vietinghoff genannt Schele (Schell, Scheel) vil bli tatt opp senere under behandlingen av edelherrene von GROVES forskjellige våpen, da spesielt under omtale av de opprinnelige edelherrer von LANDESBERGENS springende røde rev som denne slekts våpenfigur! Se inntil videre: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landesbergen_(Adelsgeschlecht). Se også – inntil videre! – følgende tyske Wikipedia-artikkel: https://de.wikipedia.org/wiki/Ludger_von_Rosdorf. #NB 2: Til følgende våpen er knyttet denne tekst (fete typer ved A.S.): «- Variante [!] des Stammwappens derer von Landsberg ca. 1902» (med opplysn. om kilder: Max von Spießen: «Wappenbuch der Westfälischen Adels», Görlitz 1901-03, Band 2, Tafel 190-2 + Freiherr von Buttlars Handschriften: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Landsberg-Wappen_190_2.png; – og bemerk hva som er blitt sagt i ovennevnte Wikipedia-artikkel om slekten von Landesbergen og varianter av denne slekts våpen med en rev: «Balken unterhalb des Fuchses existieren, wobei diese Elemente einst aufgrund der Vermählung mit den Edlen v. Loh [!!] aus deren Wappen übernommen wurden» [jfr. også den såkalte PRINSELUEN med tilsvarende prinselue i von Schele-våpenet, om enn det her gjengitte våpen er hentet fra Siebmachers Wappenbuch, hvor gullkorset er blitt forvansket til et fallgitter: jfr. her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Burenius» med beskrivelse av det korrekte SCHELE-våpen under Schele:1829, hvor dessuten et portrett av den hannoveranske statsminister etc., Georg v. Schele, er gjengitt med det korrekte våpen påmalt selve maleriet: se forøvrig om ham, ministeren, her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele]):
Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 «Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858/59-1924), en datter av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). •••#NB 1: Fru STANGS bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) RØNNEBERG (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK^[2]). Hans JOHNDAL RØNNEBERG ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), en datter av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie MØRCH (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie FAYE (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – STANGS sønn med Bertha Rønneberg var:
- Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), en datter av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boka har 1954 som dødsår). Han, Stang, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller – som han selv skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en genealogisk grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med *#*Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York^[3]]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig – og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip BARFOD FRETHEIM, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971^[4]], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken HANNEVIG var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig^[5] [1891-1975]). – Og Jacob CHRISTENSEN (~ Ragnhild Magdele Wiese Engelsen) og Anna Magdalene CHRISTENSEN (~ Ulrich Stang) hadde også en søster, Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru Hannevig, senere fru Christensen; – og søskenparet Engelsens foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), en datter av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mere om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn»! •••#NB 2: Ovennevnte søskenpar ENGELSEN hadde også en bror, skipsreder i Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968) ble far til Rolf ENGELSEN (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-2016), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om denne Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151 (fete typer og kurs. skrift ved A.S): «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!], medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» •••#NB 3: Skipsrederens svigerdatter, Helen Brinchmann, var en datter av dr. med. Alexander BRINCHMANN (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis dtr. Lise Ringberg ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz GRØNVOLD (mor: Kate Klaveness), ble gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall» – og dette sistnevnte sted mere bestemt under Marie Aall (1885-1977) ~ 1921 Robert Stephanson (~ 1° Mathilde Røed)! •••#NB 4: Kate (eg. Christofine Christine) GRØNVOLD født KLAVENESS (1862-1951) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942) ble i 1918 utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dessuten til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), dtr. av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf RØDS yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894), ble i 1870 gift på Tjøme med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella RØD (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)!! Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og fra 1939 dessuten medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), en datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine BRINCH MÜLLER KLAVENESS (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), sønn av høyesterettsadvokat Jens PALUDAN (Jens P.) HEYERDAHL (1877-1970) og Ella Constance Stoud Platou (1884-1984); og 2) Katharina (Vesla) KLAVENESS (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn Styren (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor Riis, som også var medlem av NS. – Finn STYRENS søster, Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor! •••#NB 5: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils ROTH HEYERDAHL (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias HEYERDAHL (1812 Ringebu-88 Cha.) (en bror av Jens PALUDAN HEYERDAHL; – begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth GRAAH: se slekten Graah, og hvis sønner, skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961) ~ Benedicte RUSTAD (søster av adm. dir. for Norsk Sprængstofindustri, Carl Rustad) og skog- og godseier Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ~ 1906 Ingeborg HEIBERG, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag KLAVENESS. Osv.! •••#NB 6: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie HEYERDAHL (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: Se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi/Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), hvor det på s. 193f fremgår, at på mandag den (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.»
- #REFERANSER (til Stang:1959):#
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig
- #REFERANSER (Conradi):#
Hopp opp ↑ https://www.geni.com/people/Gabriel-Block-Kirsebom/6000000006796305587
Hopp opp ↑ https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz
Hopp opp↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard

### DARRE (i utdrag): ###

Kristoffer Bjørnsen (Darre) (1567 Oslo-1642 Trondheim) og Sophie Mentzdatter von Ravensborg (ca. 1570 Trondheim-1615 sst.) hadde flere barn, hvorav to sønner skal nevnes her (og den yngste sønnen først): ##1) Steen Christophersen DARRE (1610 Trondheim-91 Stod, Steinkjer) (se https://www.geni.com/people/Steen-Darre/6000000001623460113), som ble gift med Ingeborg Andersdatter (ca. 1632-91 Stod), hvis sønn, Anders Steensen Darre (ca. 1651-), handelsmann i /på Steinkjer (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Steinkjer), i ekteskap med Ingeborg Wang (1675-) ble far til Jørgen Andersen Darre (1711-91), sogneprest i Overhalla i Nord-Trøndelag, som ble gift med Anna Eliasdatter HELTBERG (1723-63) (mor: Sophie Heiberg [1701 Tysnes-54]), hvis sønn var eidsvollsmannen, sogneprest Jacob Hersleb Darre (1757 Overhalla-1841 Klæbu) (se https://nbl.snl.no/Jacob_Darre). Han ble gift med Louisa Caroline Steenbuch (1773 Stod-1860 Trondheim), hvis sønn, Hans Jørgen Jacobsen Darre (1803 Klæbo-74 Spania), sogneprest til Klæbo og biskop i Nidaros (se https://nbl.snl.no/Hans_Jørgen_Darre), ble gift med Ida Wilhelmine Madsdatter Dessen (1811 Kbh.-94 Klæbu/Klæbo), hvis datter, Madsine Nicoline Darre (1834-77), ble gift i 1859 med justitiarius Christian Worm Sommerschield Hirsch (1831-1904), direktør i Norges Bank etc. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/C.W.S._Hirsch) (gift 2. gang i 1881 med Caspara M. Jenssen, en datter av brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen og Karen Amalie Hagerup. Christian W. S. HIRSCH ble i begge sine ekteskap svoger til brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen, som var gift med en annen datter av biskop Darre, og onkel til ingeniørene og statsrådene Worm Darre-Jenssen og Hans Jørgen Darre-Jenssen. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jenssen_(slekt_fra_Sønderjylland)! (Datteren av 1. ekteskap med Madsine Nicoline DARRE, Ida Wilhelmine Nicoline Hirsch [1860 Trondheim-], ble i 1881 gift med Hans Jørgen Vetlesen [1852 Porsgrunn-], sønn av distriktslege Johan Anton VETLESEN og Marianne Wilhelmine Flood.) Og den yngre bror til bankdirektør HIRSCH, Robert Nicolai Hirsch (1821-94) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Robert_Nicolai_Hirsch), eier av Løveapoteket i Trondheim, ble i ekteskap med Eduarda Carstens (1827 Trondheim-1901) far til en datter og en sønn, som kan nevnes her: A) Jacob Johannes Carstens Hirsch (1851 Bodø-81 Trondheim), apoteker i Trondheim, som i 1875 ble gift i Trondheim med Christiane Augusta Lindeman(n) (1850-), hvis datter Luise Eduarda Hirsch (1876 Trondheim-) ble gift i 1898 med Jens Bernhard Grøgaard (1869 Kragerø-), hvis sønn, Leif Grøgaard (1900 Kra.-), ble gift den 17. april 1946 med Grete Stephanson (1914-2002), som i 1946 ble skilt fra sin 1. ektemann (~ 1938), Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), hirdleder og senere motstandsmann og gift 2. gang den 29. april 1946 med Lise Ringberg (1914-2093): se mere om henne og Nordlie i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012!! Leif GRØGAARD hadde tre søstre: #1) Else Augusta Grøgaard (1901 Kra.-)83), som ble gift i Trondheim i 1922 med Sigurd Christensen (1891 Trondheim-1960), distrikktssjef/dir. (som antagelig = den Sigurd Christensen, direktør, som nevnes i Frimurermatrikkelen av 1952 som lærl.-mbr. i St. Andr. Logen St. Eystein i Trondheim IV. & V. grad); #2) Johanne Marie Grøgaard (Grøgård) (1905-2005), som i 1929 ble gift i Trondheim med Johan Christensen (1899 Trondheim-97), el.-ing., bror av Sigurd, da begge var sønner av privatarkitekt og stadskonduktør Johan Martinius CHRISTENSEN (1863-1935) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Christensen), som tegnet FRIMURERLOGEN i Trondheim sammen med Karl Norum, Axel Guldahl d.e. og Lars Solberg m.fl., og (~ i Malmö) Ingrid Lovisa Pehrson (Persson) (1867 Malmö-). Han var en sønn av Niels Christensen (1819 Toten-87), murmester, som i 1844 stiftet firmaer N. Christensen i Trondheim, et firma, som også etablerte stenhuggeri, og Johanna (Johanne) Antonette Skramstad (1830-97): se https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/9680964416/. Følgende foto viser Frimurerlogen i «Kongens gate 3, Trondheim. Bygd 1899. Arkitekter: Karl Norum, Johan Christensen, Lars Solberg, Axel Guldahl d.e. og flere.» (Date 28 April 2007; Source: Own work; Author: Jensens): Og #3) Louise Eduarda Hirsch Grøgaard (1903 Kra.-), som i 1924 ble gift i Trondheim med Alf Ellingsen (17. april 1900 Bergen-), sønn av Elling ELLINGSEN (1867 Kra.-), bryggerimester, og Oline Rise (1869 Faaberg Krs-). Alf hadde en eldre søster, Margit Ellingsen, født i 1887 på Lillehammer, og en yngre bror, Edvin Ellingsen, som ble født i Bergen i 1902. Og kanskje er han identisk med den reklametegner Alf Ellingsen (1900-68), hvis tegninger (plakater) ble utgitt i 1988 av Jorunn Veiteberg under tittelen «Reklamekunstnaren Alf Ellingsen»!?Grethe STEPHANSON var en datter av høygradsfrimureren («Stor-Officiant») Robert Stephanson (1887-1968) (~ 1921 Marie Aall [1895 Nes jernverk-1977]: se genealogi «Aall») og 1. hustru Mathilde Røed (1893 Nøtterø-): se Røed/Thoresen-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn», men denne gang under Mohr:1981; og denne Robert STEPHANSON var en sønn av Ditmar Lothe Stephanson (1849-1914) og (~ 1876) ingen annen, enn den ovenfor nevnte datter (og søster av ovennevnte Jacob Johannes CARSTENS HIRSCH), nemlig B) Nicoline Christine Hirsch (1856 Trondheim-)! Dessuten var Robert STEPHANSONS bror, Carl Stephanson (1877 Fr.hald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., olje- og forretningsmann og NS-medlem, blitt gift i Berlin i 1911 med Louise Pauline Auguste Josephine Walther Anton (!) Freiin v. Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), NS-medlem og mor til Carl Ludvig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90), major i ordenspolitiet, NS-medlem, frontkjemper, Germanske SS-stabsmedlem, politipresident og formann i Politiets særdomstol, som også hadde en søster, som var medlem av Nasjonal Samling. Endelig hører det med her, at ovennevnte Madsine Nicoline DARRE også hadde to sønner, hvis svigermor var Anna Louise RØRDAM, nemlig 1) Harald Darre Hirsch (1870 Trondheim-), som i 1897 ble gift med Thora Vogt (1873 Bergen-), datter av overlege ved Bergens Fødselsstiftelse , Peter Herman Vogt, og Anna Lovise Rørdam; og 2) Jon Reidarson Darre Hirsch (1874 Trondheim-1910), fullmektig hos overrettssakfører Bernhard Bergersen i Trondheim, hvis forretning han senere overtok, og som i 1901 ble gift i Bergen med sin svigerinnes søster, Clara Nicola Vogt (1874 Bergen-): se genealogi «Vogt» her nedenfor! Disse brødre HIRSCH hadde også en eldste bror, Hans Jørgen Darre Hirsch (1868 Trondheim-), som nedsatte seg i januar 1894 som privatpraktiserende lege i Arendal, og som 1. mars samme år ble gift i Kristiania med Charlotte Louise Herlofsen (1868 Larvik-), datter av konsul og hvalfangstbestyrer Peter Edvard Alexander HERLOFSEN og Nicoline Catonia Elligers (<<hvis farfar, Iver Jørgen Elligers [1751 Larvik-1818 sst.], var en bror av Kirstine Angell Elligers, som i 1765 ble gift med oberstløytnant Bernt Christian v. Grønvold [1729-97]!>>). Deres sønn, Peter Herlofson Darre Hirsch (1900 Arendal-70), ble i 1929 gift med Aase Arntzen (1903-87), datter av Peder Urdahl ARNTZEN og Aasta Høst og altså en søster av det omdiskuterte medlem av Hjemmefrontens ledelse, statsadvokat 1945-46 Sven Arntzen (1897-1976) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; se også https://nbl.snl.no/Sven_Arntzen) og av Ole Arntzen (1910-73), som sammen med Ole Borge («stor O») (se https://nbl.snl.no/Ole_Borge) og Jens Chr. Hauge dannet ledertrioen (kalt «de tre store») i Milorg mot slutten av krigen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Arntzen!! Se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012 om både disse «tre store» og om mange av de ovennevnte personer, ja, jfr. også selve stamtavlen i genealogi «Aubert» under Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege, det 1.-4. NB óg like her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Stang:1959 (3. rev. utg.), hele den lille Stang-genealogi i kortfattet utvalg, inklusive de 5. NB’er, som finnes helt på slutten dér (straks etterfulgt av nærværende genealogi «Darre»)! Og ##2) Mentz Christophersen DARRE (1598–1657), stiftsprost og sogneprest til Nidarosdomen. Gift med Maren Pedersdatter Schjelderup (1610 København-83 Trondheim), bispedatter (mor: Anne Nielsdatter Holck). ?– Portrett av infanterikaptein Peder Larsen STRANGER (1723-61), som i 1750 ble gift med Inger Marie DARRE (1730-59 Onsøy) her nedenfor (kapteinen, som var énebarn, var en sønn av Lars Stranger [1689-1749] og 2. hustru Sophie Rosenberg [+1723 Bragernes], en dtr. av Peder IVARSEN ROSENBERG [1664 Tønsberg-1718] [mor: Sophie Mortensdatter Sand fra Hurum] og [~ 1695] Kirsten Pedersdatter Leuch [1670-1705], enke etter Christen Eskildsen Griis [+1694]: se genealogi «Vogt»):

Oluf Mentzsøn Darre (1636–1693), sogneprest til Melhus i Sør-Trøndelag. Gift 1. gang o. 1661 med Helle Andersdatter (Falch) (ca. 1630 Trondheim-76), datter av Anders Mogenssøn FALCH og Anne NN samt enke etter Michel Melchiorsen FALCH (+ 1661), sogneprest til Melhus, som 1. gang o. 1645 hadde vært gift med Hille Andersdatter, Helles søster; gift 2. gang 26. aug. 1677 med Riborg Hansdatter Meyer (1654 til 56-1746), datter av H. Edvardsen MEYER og Salome Jacobsdatter Rømsche.
- Av II: Helle Margrethe Darre (f. 1678). Gift med Hans Nielsen Midelfart: se slekten Midelfart.
- Av I: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (o. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av Peder JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang med Willum Olsen Dop (+ 1693): se mere oppdatert og mye grundigere genealogi under det 5. NB i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! (3 barn som skrev seg Schjelderup.)
- Av I: Maren Olufsdatter Darre (ca. 1665 Melhus-1700). Gift 1. gang med Jens Andersen Bernhoft (1629 Haltdalen, Holtålen, Sør-Trøndelag-1696 sst.), prest i Holtålen, enkemann etter den som dikter kjente Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.); gift 2. gang i 1697 med Henning Irgens (+ 1699), født i Itzehoe i Slesvig-Holsten i 1637, men død i Trondheim etter å ha vært direktør for Røros kobberverk, enkemann etter Anna Catharina Wesling (født før 1650 i Tyskland-1696 Røros), datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling. (Se helst artikkelen om WESLING slik den nå foreligger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (kalt Maktens Genealogi): se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/.)
- Av I: Michael Olufsen Darre (ca. 1661 Melhus-1719), sogneprest til Melhus. Gift med Inger Nielsdatter Ag(g)ersborg (ca. 1663-), datter av Niels Jørgensen AGGERSBORG (ca. 1635 Aggersborg, Nordjylland-ca. 1682), prest i Surnadal fra 1664, og Margrethe Pedersdatter Ruberg (1664-1708), hvis far hadde vært forvalter av Cannestrøms Gods på Nordmøre (Kanestraum i Tingvoll kommune).
  - Oluf Darre (+ o. 1743), 1727 overauditør. Gift med sogneprest i Slidre Christen Lauritzen Qvislin og Hilleborg Bugges datter Else Sophia Qvislin (+ 1775), som ifølge «Tidsskrift for den norske Personalhistorie udgivet af Bernt Moe» (1846-50), s. 370, «havde en Datter, der var gift med en Strange, som havde 2 Børn». Altså:
    - Inger (!) Marie Darre (1730-1759 Onsøy) gift i 1750 med infanterikaptein Peder (Per) Larsen Stranger (1723-1761), énebarn, #NB: som i likhet med sin hustru ble portrettert av maleren Peter Lyders Dyckmann (portrettene finnes på Drammens Museum) og hvis datterdatter, Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821) ble gift i 1810 med norsk statsminister i Stockholm, Jørgen Herman VOGT (1784-1862), i dennes første ekteskap. Se slektene Vogt og Scheel – eller bedre: se genealogiene «Vogt» (her nedenfor) og «Scheel (Scheele)». (I.M. LORENTZENS mor, Karen Rosenberg Stranger [mor: I.M. Darre], hadde en bror, Mathias ROSENBERG STRANGER, som var gift med Walborg Cath. Diderichsen, men disse døde uten livsarvinger.)
  - Hans Michaelsen Darre (1701 Melhus-54 Grue), 1740 utnevnt til sjef for det Numedalske Comp. ved 1ste akershusiske Inf.-Reg. Gift 1. gang med Susanna Reinholdtsdatter Suhrland fra Trondheims Stift (3 barn); gift 2. gang i 1736 i Kbh. med Charlotte Amalie Ermandinger (født i 1717?), datter av høyesterettsadvokat Hans Heinrich Ermandinger til HJORTESPRING og Husumgård og (~ 1715) Margrethe Andersdatter Trolle (ca. 1695-1743). (C.A. Darre født ERMANDINGER var mor til to ugifte døtre.)
    - Av I: Michael Darre (1728–1804), generalmajor.
      - Niels Stockfleth Darre (1765–1809), major, adjutant hos prins Christian August.
        Anne Kristine (Christine) Darre (1791-1882). Gift med prest og stortingsrepresentant Halvor Aschehoug (1786-1829) (se slekten Aschehoug), hvis sønnesønn, Halvard Aschehoug (1851–1880), var medgrunnlegger av forlaget H. Aschehoug & Co.
Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (1646-1712), Maren Schjelderups yngste sønn, 1670 residerende kapellan til Melhus, hvor broren Oluf da var sogneprest, og etterfulgte ham som sogneprest i 1693. Gift 1. gang i 1677 med Mille Mikkelsdatter (Falch) (o. 1650-), datter av Michel Melchiorsen Falch (+1661), sogneprest til Melhus 1652-61, og 1. hustru Mille Andersdatter (o. 1624-76 Melhus). 2. gang ble Michel FALCH gift med ovennevnte Helle Andersdatter, som ble gift 2. gang med Peder Mentzens bror Oluf Mentzsøn DARRE: se atter ovenfor; gift 2. gang med Kirsten Andersdatter Blich kalt Sophia Opdal (ca. 1636-ca. 1704), søster av ovennevnte poet Karen Andersdatter Opdal! Søstrene OPDALS foreldre var Anders Roaldsen Blik, sogneprest til Oppdal, og Lucia Eriksdatter Blix.
- Av I: Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre) gift med Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1742), 1716 res. kap. til Melhus, 1738 sogneprest sst., men måtte ifølge kgl. befaling straks levere kallsbrevet tilbake. Antagelig var Rynnings brordatter den Karen «Rønning», som ble gift i desember 1756 på Hven med Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785), 1780 kommandant på Vardøhus, men daværende «1756 (8. sept.) karakt. kaptajn, 1757 (5. jan.) kasseret, fordi han ægtede ‘et fattigt fruentimmer’ af borgerlig stand, s.å. (6. juli) atter ansat», for å sitere Danmarks Adels Aarbog 1995-1987, s. 747. Hun ble mor til dansk statsminister i 1810, Niels Rosenkrantz, og til norsk «utenriks»-minister 18. mai 1814, Marcus Gjøe Rosenkrantz! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz».
- # LITTERATUR: #

Darre – nålevende slekt i Store norske leksikon

Darre – Christopher Bjørnssøns slekt i Store norske leksikon.

Schmidt, Olaus: «Den yngre Darre-slekt : agnatlinjen Darre-Kaarbø» (Trondheim 1956). Digital versjon på Nettbiblioteket.

#### LITTERATUR: ####

Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). Alle fete typer i det følgende er ved A.S.: S. 360: «Lars Strangers ekteskap med Catharina [Karre] var hans annet. Han var først gift (25/1•1722) med Sophie Pedersdatter Rosenberg som døde i barselseng og ble begravet 11/1•1723. Sønnen Peder Rosenberg Stranger (1623-1761) overlevde. Han giftet seg i 1750 med Inger Marie Darre (1730-1759) og avanserte til infanterikaptein i 1752. (Onsøy, deretter Råde.) De har hatt minst to barn. I folketellingen 1801 for Bragernes finnes datteren Karen Rosenberg Stranger som er 49 år og gift med kjøpmann Jacob Lorentzen i hans annet ekteskap. Hun døde i 1817… / … Sophie Rosenbergs far Peder Iversen Rosenberg, fogd i Eiker og deretter trelasthandler i Christiania, gift med Kirsten Leuch i hennes annet ekteskap, var sønn av [s. 361:] borgermester i Tønsberg Iver Madsen og Sophie Mortensdatter Sand, som vi forstår var søster av Lars Strangers mormor Anna, Catharina Jacobsdatters farmor Elisabeth Sophie og Christopher Hammers farfar Christopher.» S. 361: «Lars Strangers seks døtre i ekteskap med Catharina [Jacobsdatter Karre] var følgende: / (1) Sophie (1727-1769) g.m. sorenskriver Helle Juel Wisløff (1725-1787) / (2) Catharina (1728-1763) g.m. sogneprest i Eidanger Jørgen Herman Monrad (1714-1763) / (3) Dorothea (1729?-1802) g.m. sogneprest i Stange Paul Mogensen Winsnes (1724-1763) / (4) Kirsten (1733-1766) g.m. kjøpmann i Bragernes Jens Hofgaard (1711-1782) / (5) Anne Carina (1737-1768) g.m. kjøpmann i Bragernes Gabriel Omsted (1740-1786) [<<uten barn, men barn med 2. hustru {~ 1769} Ambrosia Dedekam. #NB: Se https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dedekam_(slekt)&oldid=17145057 /; i denne stamtavle «Dedekam» {klikk på «Slektstre med opphavet til de mest kjente etterkommerne [vis]»} står Ambrosia ikke oppført, men hun kan plasseres i tavlen på grunnlag av denne nettsiden av 30. des. 2014 ved Per Vetlesen: se https://www.geni.com/people/Ambrosia-Dedekam/6000000008649412233, hvor det altså fremgår, at hun var en søster av den Johan Collett Dedekam {1746-1812}, som finnes nesten på slutten av trelisten, og hvis hustru, Sohie Hedevig Smith {av slekten Smith av Stavanger}, var en søster av Axeliane Christina Smith, som ble gift i 1755 med sogneprest og prost Jens Bull av Tønsberg-slekten Bull {se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bull}, hvis datterdatter, Axeliane Christine Arentz {1785-1869} {se Arentz}, ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel {1763-1810}, byfogd i Fredrikstad. Da det foreligger visse opplysninger om slekten Bulls første ledd, som ikke fremgår av stamtavlen, medtas også denne nettside om stamfaren Jacob Bull : https://www.geni.com/people/Jacob-Bull/6000000008865973465>>]. (6) Elisabeth Sophie (1738-1804) g.m. regimentskvartermester og komedieforfatter Hans Monsen [Mogensen, også: Mossin] Winsnes (1739-1813)» Disse siste klammene tilhører originalteksten; det første settet – i forbindelse med A. Dedekam – er ved A.S. (<<Hér kan også gjøres oppmerksom på følgende lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543.>>) •••#NB 1: Knud Jude Måneskiöld (ca. 1500 Orresholm-1567 Arlösa, Enslöv, Halland) ble i ekteskap med Anne Pederdotter Romel (mor: Kirsten Björnsdotter Krumme, som ~ 2° Jon Svenske [+ 1534], landsdommer i Sverige) far til Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, som ble gift med Peder Herlogson Kalips (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann i Oslo (<<~ 1° Gyrid Olafsdatter Holter [1484 Holter, Nes, Romerike-1544], hvis sønn var Oluf Pedersen Kalips [ca. 1520-1592 Tose setegård, Torsnes], Norges rikes kansler 1565-68!>>), hvis datter, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo) (~ 2° Anders Bentssøn Dall [ca. 1550 Danmark-1607], superintendent i Oslo), ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-93 Oslo), hvis datter Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger-oktober 1649 Nes, Romerike) ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-1674 Nes), sogneprest etc.: se genealogi «Trane»!! Men bemerk videre – altså •••#NB 2: at den ovennevnte norske kanslers mor, Gyrid Olafsdatter Holter, var en datter av Olav Amundson Holter (+ ca. 1503 Hvam Store gård, Holter, Nes), væpner, og Bothilda Svensdotter Lilja (+ ca. 1550 Store Hvam gård) og altså en søster av Reier Olavsson DARRE (HOLTER) (ca. 1500 Oslo-1563), som ble gift med NN Sveinsdatter, datter av Svein Haraldson og mor til Svein Reiersen (Darre) (~ Karin Ulfsdatter) og til Oluf (Olav) Reiersen (Reersen) Darre (ca. 1540 Horten-ca. 75 Oslo), rådmann i Oslo 1574, som ble gift med Gunhild Mogensdatter (ca. 1555-1633), datter av lensmann Mons Evensen Re og Magnhild Dyresdatter Hanestad samt ~ 2° Ni(e)ls Krabbe (ca. 1530 Ribe-81 Gile), fogd over Hadeland! Og med Gunhild Mogensdatter ble rådmann Oluf DARRE far til bl.a. Marte Olufsdatter Reersen (ca. 1573 Cha.-1631 Cha.), som ble gift med Thomas Heggen (Laugessøn) (1566 Heggen, Modum-1630 Oslo), sogneprest på Toten, siden i Oslo, hvis sønn, Jens Tommessen HOLTER (HEGGEN) (1622 Nedre Holter-1671), ble gift med Dorthe Olufsdatter Grue (1625 Grue-75 Holter Nedre, Nes, Romerike), hvis sønn var Peder Jensen Holter (1654 Nedre Holter-1633 Odalen), som var gift med søstrene Margrethe og Marthe Andersdatter Heide, døtre av Anders Pedersen HEIDE og Margrethe Clemensdatter Strøm, hvis mor var Årsle Sørensdatter Griis. Og med sistnevnte hustru, Marthe Andersdatter Heide (ca. 1555 Kråkstad, Moss-1733 Strøm), ble HOLTER far til Anders Holter (1691 Nedre Holter-1731 Odalen), som i ekteskap med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (også ~ Adolph Carl v. Helm) ble far til bl.a. Ahlet Holter (1717-1803) (~ Niels Clausen Scavenius); Karen Holter (1725 Holter-92), som ble gift med Carl de Wilster og Povl Lachmann Vogt: se genealogi «Vogt» her nedenfor; og Peder Holter (1723-86), zahlkasserer, som ble gift med Maren Hansdatter Juel: se den andre nettsiden MaktensGenealogiAvdekket under FORORD, NB B!!

Jespersen, Leo og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, «Linje VI • Barritskov/Brusgård-linjen», s. 747-751, særlig s. 747 om Karen Johanne Rønning.

Moe, Bernt: Tidsskrift for den norske Personalhistorie, bd. II (1846), s. 337 (- 363): «Familien Darre» og s. 364 (- 394): «Stamtavle over Familien Darre».

Waaler, Fredrikke (født Rynning): «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), særlig s. 23f om Karen Johanne Rønnings sannsynlige familie.

Følgende portrett av Dyckmann er av Inger Marie Darre (1730-59 Onsøy), som i 1750 ble gift med infanterikaptein Peder Larsen Stranger (1723-61), hvis portrett sees her ovenfor.

EGEBERG er en norsk slekt med røtter i landsbyen Eegberg på Sjælland. Som stamfar regnes Hans Kobberø, degn i landsbyen Eegberg. Gift med Ester WESTIDATTER, datter av Westi Michelssøn.

Westi Hanssøn Egeberg (Eegberg) (1697–1778), sogneprest til Lysabild på Als. Gift i Kallundborg i 1718 med Valborg Aarbye (1699-1779), dtr. av sogneprest til Wallekilde Mogens Jesperssøn AARBYE: se https://wiberg-net.dk/1256-Vallekilde.htm.
- Martin Egeberg (1718–1780), sogneprest til Lysabild på Als: se https://wiberg-net.dk/759-60-Lysabild.htm. (Merk at formannen Nicolaj Carsten Lorentzen samt dennes hustrus genealogi kan gjenfinnes i genealogi «Løwencron (Piper)»: se https://www.geni.com/people/Nicolaj-Carsten-Lorentzen/6000000004284080356!!) Gift (på Graasten?) i 1750 med Fredrikke Hahnefeldt (+ 1784 i SØNDERBORG på Als), dtr. av glückborgsk hoff- og rettsassessor og 1720 amtsforvalter på GRAASTEN og over Ærø, Johann Christoffer HAHNEFELDT, og Sophie Marg. Jünsen. (Her vil bli innskrevet et NB: om forbindelsen til en «annen» gren (?) av slekten Schele eller Scheel fra Hamburg [evt. fra Wilster!?])
  - Westye Egeberg (1770–1830), trelasthandler i Christiania. Grunnlegger av Westye Egeberg & Co. Gift i Christiania i 1802 med Anna Sophie Muus (1775 Bragernæs-1862), dtr. av forvalter Johan Henrik Isacsen MUUS (1745-1821) (mor: Ingeborg Marie Christiansdatter Barth) (~ 1° 1768 Anne Sophie Holst [1739-73]; ~ 3° 1777 på Kongsberg med Anne Dorph Sørensdatter Falch [1746 Kongsberg-1816 Cha.]) og 2. hustru ( ~ 1774) Annichen Gildhuus (Gilhus) Røer (+ 1776 Bragernes). #NB: Ovennevnte Ingeborg Marie BARTH (1711 Kongsberg-1764) var en datter av Christian Salomo Johannessen Barth (1672 Kongsberg-ca. 1732 sst.) (og Michol Schjerven [Skjerven] [1672 Strømsø-1736 Kongsberg]), sønn av Johannes Danielsen Barth og Christiane Sophie Garmann, datter av Johan GARMANN født i Haderslev (og Maren Willumsdatter Dop), sønn av Johan FREDERIKSEN GARMANN og Boel Hermansdatter Reiminch, datter av Hermann REIMINCH og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se diverse genealogier, men særlig «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig Muus-genealogi her: https://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I9377&tree=.
    - Westye M. Egeberg (1805–1898), konsul, rittmester og legatstifter. Grunnlegger av Westye Egebergs Minde.
    - Andreas Schaft Egeberg (1807–1897), 1833 res. kapellan i Indviken i Nordfjord, 1840 sogneprest til Hafslo i Stryn. Gift i Moss den 17. jan. 1834 med Christiane Louise Scheel (1811-86), datter av Christian Fridrich (Frederik) SCHEEL (1780-1841) koffardikaptein og frimurer, dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd i Moss, og (~ 1809) énebarnet Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG (ca. 1760–92), forretningsmann i Cha., og (~ 1784 i Cha.) Christine Gidske (neppe «Godtzen» – men kanskje Gildhuus?) Røer: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
      - Else Gude Egeberg (1836-). Gift med lærer ved Oslo Katedralskole Harald Wilhelm Ottesen (1830-99). #NB: Deres datter Louise Ottesen (1860-1927) ble gift med Harald Keilhau (1854-90), hvis sønn var sosialøkonomen Wilhelm Keilhau (1888-1954): se https://nbl.snl.no/Wilhelm_Keilhau. Marte MICHELET skriver i «Hva visste Hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» av 2018, s. 146 (fete typer ved A.S.): «I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.» Se derfor Wikipedias sannere artikkel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Keilhau; se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Michelet:2018!
      - Westye «Andreasson» Egeberg (1838–1907), som utvandret til Amerika 1868-1900, der han giftet seg med Hagar fra Askim i Norge. Gift i 1869 med Hagar Johannesdatter Svendsen (i litteraturen ofte kalt «Rustad») (1843 [ikke 1847]-1929 [ikke 1928]).
      - Her et det innrykksfeil!!! Ved en beklageligvis uopprettelig redigeringsfeil (ihvertfall inntil videre) kommer det derfor ikke tydelig frem, at Christian August er en helbror av nedennevnte Peder Cappelen Egeberg (1810-1874), som er riktig plassert!! (<<For sikkerhets skyld: se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egeberg_(slekt_fra_Sjælland).>>) Altså: Christian August Egeberg (1809–1874), overlege. Gift med Jeanette Marie Broch (1819-1904), datter av Theodor Christian BROCH (1798-1863) (mor: Else Jørgine Sparre) og Josepha Unger.
        Anna Sophie Egeberg (1843-1914), komponist.
        Theodor Christian Egeberg (f. 1847), livmedicus. Gift med Anna Karen Louise Dahll (1852-80), dtr. av Lars Christian DAHLL (1823-1908) og (~ 1851) Siren Marie Gerharda Finne (1832-1918), dtr. av Hendrich Christian FINNE og Siren Marie Faye.
        Betty Egeberg (f. 1853). Gift med biskop Jens Frølich Tandberg: se slekten Tandberg.
        Fredrikke Julie Augusta Egeberg (1855-). Gift med lege Hjalmar Lindboe (1847-).
    - Peder Cappelen Egeberg (1810–1874), rittmester og 1852 sjef for Westye Egeberg & Co. Gift i Moss som løytnant den 22. nov. 1837 med Hanna Vilhelmine Scheel (1813-74), søster av ovennevnte Louise Christiane Egeberg født SCHEEL: se slekten Scheel – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)».
      - Augusta Egeberg (1838-1916). Gift med skolebestyrer Fredrik Gjertsen, grunnlegger av Gjertsens skole i Kristiania i 1869: se slekten Gjertsen: Sønnen Peder Egeberg Giertsen (1865-1951), overlege, ble gift med Dagny Sommerfelt (1871-1946), og de to døtre #1) Louise Gjertsen ble gift i 1890 med rektor Axel Sommerfelt (1860-1938) (~ 1922 Bolette Henriette Zetliz: se slekten Zetlitz) og #2) Anette Gjertsen (1871-1940) ble gift med oberstløytnant, godseier og stortingsrepresentant Herman Løvenskiold (1869-1927). Med ham ble hun mor til Herman Leopoldus Løvenskiold, kjemiker, ornitolog og heraldiker (den første formannen i Norsk Heraldisk Forening, hvor den nåværende formann [fra 2015], Kaare Seeberg Sidselrud, seniorrådgiver, også er høygradsfrimurer [ja, ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 653 og 14, var sistnevnte allerede i året 2013 frimurer av IX. grad i Landslogen (LL), cand. mag. og embedsmann/alminnelig officiant, nemlig: «Første Heraldiker»]): se slektene Løvenskiold og Sommerfeldt! #NB 1: Ovennevnte Dagny Sommerfeldt (1871-1946) var en datter av Gustav Adolf SOMMERFELT (1836-1910), oberst og kammerherre, og Andrea Ragnhilde Prebensen (1846-1929), hvis bror, Jacob Christian Vetlesen Prebensen (1851-1911), ble gift i Tvedestrand i 1879 med Alexandra Nicoline Smith (1858-) (Smith av Tvedestrand), hvis farbror, Johan Andreas Demant Smith, ble gift i 1867 med Dorothea Wiese! Se genealogi «Butenschøn» under Cristian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith fra Tvedestrand, dtr. av skipsreder Johan Andreas Demant Smith og Johanne Dorothea Henrike Wiese), hvortil er tilknyttet hele 10 NB’er! (Erna SMITHS søster, Dagbjørt Smith, ble i 1904 gift med skipsreder Thor Thoresen [1878-1951], sønn av skipsreder Otto KEYSER THORESEN og 1. hustru Augusta Isabella Røed.)
      - Ferdinand Julian Egeberg (1842 Moss-1921 Tolga), kabinettskammerherre: se https ://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Julian_Egeberg. Gift i 1876 med Lucy Parr (1853 Drøbak-1937), datter av Søren ANGELL PARR (1815 Drøbak-1903 Cha.) og (~ 1847 i Drøbak) Johanne Hannah Mathea Olivia Jørgensen (1825 Drøbak-97 sst.), datter av Christian JØRGENSEN (1787 Drøbak-1837 sst.), kjøpmann i Drøbak, og (~ 1820 i Aas) Maren Helen Wold (1787 Aker-1850 Drøbak): se slekten Parr. Se også https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308111?page=17!!
        Westye Parr Egeberg (1877-1959), premierløytnant, visepres. Norges Forsvarsforening i 1923, senere fung. president etter Fridtjof Nansens død i 1930 og frem til valget av ny president samme år, Carl Hagbarth Gulbranson^[1], og forretningsmann. Gift med Nini Wedel Jarlsberg, som arvet Bogstad: se slekten Wedel Jarlsberg.
        Lucy Egeberg (1907-92) gift 1. gang i Ullern kirke i Oslo den 21. august 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-92), som ikke (!) er blitt biografert i NBL: se Klaveness (slekt) eller bedre: se genealogi «Klaveness» (<<skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle [1912-74], hvis søster, Wanda ZAHLE [1902-95], ble gift i 1923 med høygradsfrimurer [1940 av IX. grad og frimurerisk embedsmann ifølge svensk «Matrikel»:1940 – se litteraturlisten, under sidene 21, 70 og 214] Stig Boson TARRAS-WAHLBERG [1896-1960]^[2], major ved generalstabskåren 1938, i tysk tjeneste 1939, överste 1943. Brita og Wanda var døtre av Herluf ZAHLE [1873-1941], Danmarks sendemann i Berlin, som allerede 4/4 1940 advarte om angrep på Danmark óg Norge. Denne tidlige advarsel: se kommentar MED LENKE til sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947. ZAHLES far, høyesterettssakfører og høygradsfrimurer Frederik Olfert Friebo Zahle [1842-1930], hadde vært den Danske Store Landsloges storseglbevarer>>). Lucy Egeberg, på sin side, ble gift 2. gang i 1935 med en annen skipsreder, *#*Leif (1910) Høegh (1896-1974) opprinnelig PETERSEN, sønn av Nils VOGT SELMER PETERSEN (mor: Hervora HØEGH: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Høegh under «Høegh fra Horsens») og Elise Christine Olaisdatter eller Olsen. Leif HØEGH var enkemann etter (~ 1924) Fanny Bielke (Bjelke) Lund (1903-31]), hvis søster Ingeborg BJELKE LUND ~ 1922 Georg Henrik Scheel (1894-1968): se genealogi «Scheel (Scheele)», evt. Scheel (utdypende artikkel).
        Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99) gift 1. gang i 1928 med Per Mørch Hansson (1905-94), dir. Storebrand (~ i 1939 med Astri Aubert, dtr. av Axel Aubert, gen.dir. i Norsk Hydro, som døde i 1943, og Gudrun Holter samt søster av Hedvig (Heddy) AUBERT (1904-), som i 19XX ble skilt fra Charles Teilmann Hoff (1902-85)^[3], verdens beste stavspranghopper, som i 1940 ble eksp.sjef i det nazistiske Idrettsdep., og som i 1925 hadde giftet seg med Heddy AUBERT. – 2. gang – i 1939 – ble Mimi EGEBERG gift med *#*August Christian Mohr (1906 Paris-98)^[4], som 1939-40 var sekr. i Utenriksdep. og privatsekr. for Halvdan Koht. (De må ha skilt seg under krigen, for i 1945 ble Aug. Ch. MOHR gift med Agnes Dale [dtr. av Johannes DALE fra Molde og Ellida Hamre] og Mimi EGEBERG var allerede den 15. nov. 1940 blitt gift 3. gang med direktør Rolf Grieg Halvorsen [1900-1946] og den 11. feb. 1955 ble hun gift for 4. gang med legen Sigurd Eek [4. mars 1905-1999].) Mohr var oppkalt etter sin farfar, August Christian MOHR^[5], som døde i 1918 som stormester for de norske frimurere: se mere om slekten Mohr her nedenfor i litteraturlisten samt i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981. #NB: Mimi EGEBERGS datter, Lucy Mathilde Hansson (1929-), ble gift i 1954 med mag. psyk. Karl Martin Borgen (1917-), separert.
        Karen Egeberg (1911-) gift i 1935 på Bogstad med *#*Nils Fredrik Nicolai Aall (1911-81), som overtok som éneeier firmaet Aall-Ulefoss Brug i 1923 (og Ulefoss bruk i 1933), styremedlem i Den norske Tremasseforening siden 1942, viseformann 1943-45 etc.
        Lilly Anette Egeberg (1878-1964). Gift med arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952), som qua sønn av Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99) fikk anerkjent navneendring til Sverre i 1892, frimurer, som ble opptatt i Leoparden den 19. mars 1897 sammen med sin bror, Johan Tidemann SVERRE (1867-1937), som en tid fungerte som vikarierende «Ceremonimester» (og i 1921 ble svigerfar til Randi SCHEEL: se genealogi «Vogt» her nedenfor i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1949)! #NB: Brødrene SVERRES søster, Anna Sofie Sverre (Olsen, Eriksen) (1870 Fredrikstad-1963), ble i 1927 gift med høygradsfrimurer og høyesterettsdommer Marius Cathrinus Backer (1866 Drammen-1960) (<<~ 1. gang i 1894 med Gidsken Johanne Wang [1862-] [se https://www.geni.com/people/Gidsken-Johanne-Backer/6000000016199573553] og 2. gang i 1899 med Anna Astrup [1866-1926], datter av Ole Christian ASTRUP [1820 Åmli, Aust-Agder-76 Lillehammer] og Henriette Magdalene Uchermann født 1841 i Innvik, Stryn>>) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Marius_Cathrinus_Backer), som var en av høyesterettsjustitiarius Paal Bergs «bestevenner»: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012!!
        Oscar Fredrik Egeberg (1883–1961), forretningsmann og godseier, NS-medlem fra 25.sept. 1940 og styremedlem Norsk-Tysk Selskap samt viseformann i Kongsvinger lag, styremedlem Vinmonopolet og Hypotekbanken. Medlem nr. 62 i Normannaklubben. Gift 1. gang med Serafina de Valdiva (1891 Cuba-); forlovet i 1935 og senere gift med Olga Schneider (1888 Oslo-1982 Kongsvinger), hvis søster, Nathalia Fischer Schneider (1881-1936), i ekteskap med Hans Clarin Hovind Mustad (1871 Hund, Vardal-1948) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mustad_(slekt)!!) ble mor til Elma Anne-Lise Mustad, som i 1939 ble gift med Jacob de Rytter Kielland (1909-82), sønn av Jacob DE RYTTER KIELLAND (1878-1960) og (~ 1903) Elisabeth Margrethe (Bibbi) Kloumann (1879 Oslo-1923), datter av Hans Henrik Gerhard KLOUMANN (1842 Farsund-1925 Lom, Oppland) og Elisabeth Augusta Fleischer (1853-1934). Jacob DE RYTTER KIELLAND (f. 1878) ble NS-oppnevnt dir. i Oslo Sporveier 2. nov. 1941, fra 1. des. 1941 medlem av Nasjonal Samling, og med i Hirdens seniorsveit fra 16. juni 1942. Lagfører Vindern 1942 og legionær samme år. Med i NS Kamporganisasjon fra mai 1943. Medlem nr. 168 i Normannaklubben!! #NB1: KIELLANDS datter Anne Margrethe (Gitten) Kielland (1913-) ble gift med Otto Thoresen (1909 Oslo-96), sønn av Ole Røed Thoresen (1881-1965) (<<se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB>>) og (~ 1907) Ingrid Josephine (Bullen) Müller (1886 Oslo-), hvis faster, Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), ble mormor til NS-fylkesfører Axel Motzfeldt Aass: se atter under nylig nevnte Liste nr. 1, men denne gang før det 1. NB; se dessuten genealogi «Klaveness» her nedenfor, selve stamtavlen, under Thorvald Klaveness (1844-1915), det 7 NB, hvor ikke bare MÜLLER/THORESEN- og MÜLLER/MOTZFELDT/AASS-genealogi behandles, men også MÜLLER/KONOW-genealogi, da nemlig fru MOTZFELDTS søster, Dagny Bolette Benedicte Müller, i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow, et ekteskap, som også behandles i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 1. NB!! #NB 2: Her kan passende tilføyes, at moren til ovennevnte Jacob DE RYTTER KIELLAND (1878-1960), Marie Henriette Elisabeth (Elisa) (også født) Kielland (1846 Oslo-1906 Asker), var en halvsøster av Morten Henrik Kielland (1838 Cha.-1926 Oslo), som i sitt ekteskap med Anne Margrethe Kahrs (1856 Bergen-1924 Balestrand) ble far til Christopher Kahrs Kielland (1883 Bergen-1978) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Kahrs_Kielland), 1927 dir. Norsk Hydro, selskapets tekniske avdeling, og medlem av Oslo-konsortiet i 1941: se https://snl.no/Oslo-konsortiet!! (Se også mange andre steder, fx. her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi», det 5. NB!) #NB 3: Christopher KAHRS KIELLANDS hustru, Sophie Augusta Bonnevie (1885 Arendal-1952 Oslo), var en søster av premierløytnant Oscar Bonnevie (1882 Arendal-1953 Oslo), som i 1911 (<<han var da kaptein, og han ble siden leder av ANKAS A/S i Trondheim: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/ANKAS_A/S>>) ble gift med Gudny Wefring Thaulow (1890 Trondheim-), men de må ha blitt skilt før 1919, da hun dette år ble gift med Johan Tidemann Sverre (1867 Fredrikstad-1934) (se http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I134463&tree=IEA; se dessuten http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0410.html) (~ 1893 Elna Andrea Jacobsen [1870-]), en bror av den i stamtavlen ovenfor oppførte arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952), som altså var gift med Lilly Anette Egeberg (1878-1964)!! (Gudny WEFRING THAULOWS bror, Christian Thaulow [1901-44], var med i Milorg: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Christian_Thaulow-II!)
        Av I: Westye Christian Egeberg (1917-1992), troppsfører i Arbeidstjenesten, SS-legionær, Germ. SS og medlem av Nasjonal Samling.
        Ester Lucy Egeberg (1887-1962) (mor: Lucy Parr). Gift med overrettssakfører Severin Finne (1883-1953): se slekten Finne.; gift 2. gang med industrigründeren Francis Sønnichsen (1881-1963) (mor: Hanna Pande) (~ 1° i 1907 med Ragnhild Gundersen [1883-1956]): se https://nbl.snl.no/Francis_Sønnichsen.
        Ferdinand Peder Egeberg (1889-1965), bergingeniør. Gift i Oslo i 1914 med Amélie Berg (1892-), dtr. av Ole Kristofer BERG og Sophie Dybwad samt søster av Arild Kristoffer Berg (1894-1975), som i 1919 ble gift med Harriet Mørch Hansson (1898 London-1983), datter av Christian HANSSON (1870-1960) (mor: Julie Caroline Cathrine Lasson: se genealogi «Lasson») og Dagny Holmboe (1872 Tromsø-1957 Oslo).
      - Einar Westye Egeberg (1851–1940), forretningsmann. Gift i 1877 med Birgitte Halvordine Schou (1857-1930), datter av industrimannen Halvor Schou (1823 Aker-79), hvis fulle etternavn var Arntzen Schou, og (~ 1852) Anna Cecilie Crowe (1829-1914), en datter av britisk generalkonsul i Norge John RICE CROWE (1795-1877) og Malene Marie Waad Akermann (1802-43): se Wikipedias artikkel om slekten Schou: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schou
        Cecilie Schou Egeberg (1880-). Gift med inf.kaptein Eivind Gude (1873-1916), sønn av Fredrik Julius BECH Gude (1832-87) og Cathrine Elisabeth Ingstad (1842-), dtr. av justitiarius Frederik Emil INGSTAD (gift 2. gang med Withe Sophie Elise Fredrikke Rode [1821-1902], dtr. av oberst Hans Henrich Rode) og 1. hustru Louise Cathrine Platou (se Platou) og altså en halvsøster av høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia Lasson (1858-1940): se genealogi «Lasson»; og av Wilhelmine Sofie Ingstad (1850-1836), som i 1872 ble gift med høyesterettsadvokat August Christian Baumann Bonnevie (1846-98) (se Bonnevie; se dessuten RODE-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: i genealogi «Scheel (Scheele)». Henriette Marg. Scheel [1828-98] ble nemlig i 1851 gift med Hans Jacob Hofgaard, hvis svigersønn var Carl Henrik Jonathan RODE: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909).
        Hermine Egeberg (1881 Kra.-1974 Oslo). Gift med hoffsjef Peder (dansk greve) Anker Wedel Jarlsberg (1875-1954): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker_Wedel-Jarlsberg; se også slekten Wedel Jarlsberg.
        Einar Westye Egeberg jr. (1883-1946), forretningsmann. Gift i 1913 med Kitty Parr (1892-1970) (~ 2. gang i 1950 med kommandør Gunnar Hovdenak [1892 Ålesund-]): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308111?page=24 (og se slekten Parr).
        Dagny Egeberg (1885-1964). Gift med bankier Victor Møinichen Plahte (1878-1965) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Viktor_Plahte), medlem av bankierhuset «N.A. Andresen & Co.», hvis datter Birgit Plahte ble gift i 1940 med dr. med. Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen (jr).
        John Schou Egeberg (1888-1959).
        Halvor Schou Egeberg (1893-1941 Göteborg) ~ Astrid Koppang (1892-), dtr. av Ole KOPPANG (1842-1932) og Nicoline Charlotte Berg (1849-1936) samt søster av Nils Berg Koppang (1876-), som ble gift med Ida Sofie Anette Soot (1880-), dtr. av Johan Edvard Olsen SOOT og Ida Sophie Annethe Prydz.

LITTERATUR:

Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912» (Gyldendal, Kristiania 1911). (S. 106-108: «Egeberg»!) Digital utgave på Nettbiblioteket.
Thomle, E.A.: «Westye Egebergs slægt: Genealogiske og personalhistoriske efterretninger» (Kristiania 1910). Digital versjon på Nettbiblioteket.
# Dessuten: #
«Matrikel över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. Stora Lands Logen M. M.» (Tryckt i juli 1940). #NB 1: Også ovennevnte Stig Boson Tarras-Wahlbergs far var høygradsfrimurer: S. 53: «Stora Landslogen (X gr.) … Tarras-Wahlberg [1871 Uppsala-1941], Bo Arvid, Överste, Överadjutant hos H. M. Konungen, fd. Ordf[ørende]. M[ester]. för Logen S:t Nicolaus; 71; 99, 18 [født 1871; frimurer 1899, frim. av X. grad 1918].» #NB 2: I litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 omtales ovennevte Wanda Zahle og hennes søster Brita ZAHLE i NB 6 og 7 (men da sitatet her er lett revidert, erstattes anførseltegn av et par slike plusstegn + i denne omtrentlige gjengivelse: ++…Brita Zahle hadde en søster Wanda ZAHLE (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig TARRAS-WAHLBERG (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. [NB 7:] Wanda Zahles svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-FFRENCH (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift 2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm KLÜVER (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Agda Greta (Grethe) Lundborg (1899-1967), dtr. av dir./«trafikchef vid Dalslands Järnväg» Ernst Adolf LUNDBORG (1865-1948) og Agda Flobeck (1864-1939). – Nordmannen Klüver var først direktør for Eds turisthotell i Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940!++ (Se stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel (1806-1891), kommandant på Oscarsborg, det 8. NB av en rekke slike, som særlig behandler den ofte tyskorienterte svenske adel og mange likesinnede høygradsfrimurere.) Her kan føyes til en interessant opplysning om finansieringen av et hotell fra en artikkel på nettet av Thommy Backner: «SÄLENS HÖGFJÄLLSHOTELL» (2017?): «1930-talet. Norsk entreprenör hittade platsen för Högfjällshotellet / Den unge, vågade entreprenören J W Klüver hade en dröm: att bygga ett lyxigt högfjällshotell i Sälen. Han hade studerat snötillgång och temperaturförhållanden och valde Sälen för säsongens varaktighet och djupa snötäcke. Klüvers plats för hotellet låg dock ovanför trädgränsen och det fanns ingen väg dit. Ett annat problem var finansieringen av den vågade satsningen. / 1935. Wallenberg investerade / Klüver bjöd därför in den svenska ”storfinansen”, med bl a Jacob Wallenberg till Sälen… / … Hotellet kostade 1,5 miljoner kronor att bygga (cirka 300 mnkr i dagens penningvärde). / 1937. Påskdagen 1937 invigdes lyxiga Sälens Kur- och Högfjällshotell / Nobless från hela landet deltog under invigningen av hotellet.» #NB 3: Nevnte Jacob WALLENBERG (1892-1980) var styreleder (styreformann) i Orkla 1958-70, sønn av Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943), som var styreleder i Orkla 1912-43 samt styreformann i Norsk Hydro 1905-42 (og bror av Sveriges utenriksminister 1914-17, Knut Agathon Wallenberg [1853-1938], som var gift med norske Alice Nickelsen), og hustru Amalia Hagdahl (1864-1959). Jacob Wallenberg var altså en bror av den Marcus Wallenberg (1899-1982), som ble gift 1. gang i 1923 med den senere Lady HAMBRO, Dorothy Helen Mackay (1900-84), og som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)» etter litteraturlisten, nemlig under overskriften TILLEGG: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941», brevet av 10. november 1940 merket med ansiktene til tre blinde/døve/stumme apekatter: etter redigerigskatastrofen av september 2020 gjort om til disse tre mindre talende tegn: •••) til brevvenninnen, hvor nettopp et møte med Sir Charles Jocelyn HAMBRO (1897-1963) omtales, både av Koht i selve brevet og i kommentaren. Se dér; – Hambro var sjef for SOE 1942/43! #NB 4: Fra litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 8. NB, kan følgende notat gjentas hér (lettere revidert og ikke satt som sitat mellom anførselstegn) i tilknytning til den i stamtavlen ovenfor nevnte MIMI EGEBERG (og denne gang er følgende sammenheng fremhevet med kursivert skrift og fete typer): Altså: August Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]);– Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av frimurer Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som samme dag som den senere høyesterettsjustitiarius PAAL BERG, den 15. januar 1903, ble opptatt i frimurerlogen Leoparden) og hustru (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik RYE HOLMBOE (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i ARENDAL med Adolfa Johanne (også født) HOLMBOE (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen RYE HOLMBOE (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred ERIKSEN (31. juli 1886 Trondheim-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL. Generaldirektørens bror, oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), dtr. av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), generalløytnant, som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten [altså til genealogi «Butenschøn»] fra Borgersrud:2010, s. 370.» #NB 5: Ovennevnte Alf Scott-Hansen ble 2. gang gift i 1939 (til 50) med skuesp. Wenche Foss (~ 1953 Thomas Stang): men se genealogi «Aall» under Jacob Aall (1773-1844): Alf Scott-Hansens far av samme navn og Norsk Hydros første kontorsjef, var – gjennom sin mor Simonine Mariane Stephansen – en fetter av SAM EYDE, grunnleggeren av Norsk Hydro!!

#### REFERANSER: ####

Hopp opp ↑ Carl Hagbarth GULBRANSON: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Hagbarth_Gulbranson

Hopp opp ↑ Stig TARRAS-WAHLBERG: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stig_Tarras-Wahlberg

Hopp opp ↑ Charles TEILMANN HOFF: https://nbl.snl.no/Charles_Hoff

Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1906-1998): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr_(1906–1998)

Hopp opp ↑ August Christian MOHR (1847-1918): https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr

##########################

# GIORD (GJORD) ANDERSEN # (født 5. mars 1651 på ukjent sted, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og generaltollforvalter, handelsmann – skipsreder og skogeier – og stadskaptein i Christiania. **Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar.** Se mer om denne mulighet under trelistene (eller bedre: de tilsvarende genealogiene her på nettsidene), først og fremst i genealogi «Rosenkrantz», evt. i Rosenkrantz (utdypende artikkel) – og genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Krag» (evt. i nettartiklene Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis og Scheel (utdypende artikkel); se også artikkelen Brockenhuus).

Han ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (egentlig: TRANE) (1650–1713), som var en datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Trane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg Rasmus Hjort og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg, bispedatter av Oslo. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren, Dorthe Gjords (1686-), ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe^[1] (1689-1758). Disse svigersønnene arvet Andersen; – dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt videre til kjøpmann Peder GRØN i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble Fossesholmgodset på Eiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz [se tillegget her straks nedenfor!], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».^[2]Andersen eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker.» Som det følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:

Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh., s.184ff (fete typer ved A.S.): «Wilhelm Edinger må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709. Dette var ingen hvem som helst, Edinger var en av Københavns ledende kjøpmenn. Han tilhørte en velstående vinhandlerslekt med gode kontakter, blant annet leverte han vin til hoffet. Men hoveddelen av hans formue stammet fra omfattende varehandel, rederivirksomhet og internasjonal veksel- og kommisjonshandel, særlig for Rentekammeret. Han var dessuten en av direktørene i Asiatisk Kompani. / Det er mulig at københavneren Hans Stuve, som var James Colletts agent i hovedstaden, også hadde oppdrag for Andersen. I 1699 overførte Stuve 517 rd. til Andersen i Norge. Han var uansett mer en faktor som solgte veksler på markedet, og drev ikke med selvstendig internasjonal finansvirksomhet som Edinger. / Jacob Lerche (ca. 1656-1721) nevnes ofte i brevene fra Andersen i Christiania til Høyer i København. Lerche var postforvalter i København og en velstående mann. [Hans søster Karen Rasmusdatter LERCHE var i ekteskap med den polske offiser Hans HENCHEN mor til Regina HENSKY, som ble gift med transportforvalter Søren Poulsen LEMMING, hvis sønner Hans og Christian LEMMING ble gift med to søstre SCHEEL av TISELHOLT] og 1705 hadde han kjøpt herregården Kragerup på Sjælland for 22 000 rd. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kragerup.]… / … Lerche ser ut til å ha operert som en slags bank og vekselmegler for Andersen i København etter Edinger…Postforvalteren satt altså til tider inne med tusenvis av riksdaler av Andersens penger. Etter Lerches konkurs i 1713 forsøkte Andersen, uten suksess, å få penger ut fra boet. I 1709 var Lerche blant personene i København Andersen sendte sild til. Dette tyder på at dette ikke bare var et økonomisk nettverksbånd, muligens var det også et vennskap. / Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker. Anker var som Andersen avhengig av vekselmarkedet i København for å få penger og kreditt. Siden 1740-tallet, og trolig før, fantes det et sterkt ønske i Christiania om en egen bank i Norge, som skulle motvirke det norske kjøpmenn mente var en urimelig mangel på kreditt i et land med så stor utenrikshandel [!]….Ønsket om en norsk bank ble gang på gang avvist av oldenborgerstatens ledelse, noe som gjorde Bernt Anker og hans kollegaer rasende…Avhengigheten av vekselmarkedet i København var også en utfordring for Gjord Andersen. Vi så hvordan han slet med å få inn pengene Edinger skyldte ham. Andersen og hans likemenn i generasjonen av kapitalkjøpmenn i Christiania som slo seg opp etter 1688 var de første som engasjerte seg i utenlandshandel av såpass størrelse, omfang og profittpotensial at slike problemer ble aktuelle.»

REFERANSER/LITTERATUR:

Hopp opp ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgavepå Nettbiblioteket, s. 269.
Hopp opp ↑ Strøm, s.264

REF./LITT.:

Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgave på Nettbiblioteket, s. 119f. DESSUTEN i alfabetisk rekkefølge:
Hvass, Frantz (og en anonym forfatter): «Generalerne Friderich og Carl von Arenstorff. Oplysninger og berigtigelser efter trykte og utrykte kilder samlede og udgivne af C. J. von Arenstorff» (Kbh. 1889). ^[1]
Rolfs, Claus: «Geschichte des Kirchspiels und Fleckes Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926) (den danske utgave heter: «Højer Sogns og Flækkes historie»).
Strøm, Hans: «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield».
Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens spesielt gode venn.
Hopp opp ↑ Her kritiseres P.F. Rists negative artikkel i Dansk biografisk leksikon om generalmajor Fr. v. Arenstorff (1626-89) og dennes rolle under slagene ved Lund i 1676 og ved Landskrone i 1677. Herved kommer det ganske tydelig frem, at Anders Sandberg – som i DBL av militærhistoriker ROCKSTROH frikjennes for mye av den skyld, som han fikk for danskenes tap ved Lund – på sin side prøvde å gi general Carl (!) von Arenstorff (1625-76) den skyld, som han selv pådro seg ved sitt manglende initiativ! Men man kan også undre seg over om ikke kong Christian V selv var den egentlige eller mest skyldige av de øverstbefalende, ja, hér siteres fra side 152ff: «Sandberg siger selv, at han dannede ‘Tropper’ med de Folk, han havde hos sig, men han forestillede i det Hele Kongen Umuligheden af at udrette Noget. … Det sees ikke, om Cicignon var tilstede ved denne Samtale, men det tør formodes. Kongen tog de to Standarter, som Schønfeldts Tjener havde taget op paa Marken efter det fjendtlige Rytteries Angreb paa Fodfolkets venstre Flanke, med sig, og red sin Vej. Uagtet han havde befalet, at de ad Landskrone til marcherende slagne Delinger skulde ‘sætte sig’, ‘danne Tropper’ og – hvad der vel forstod sig af sig selv – vende tilbage til Slaget, gjorde han dog personlIg ikke nogen anstrængelse for at holde sammen paa dem og vende dem om. Han var dog godt ridende eller kunde være det, om han vilde det, han kunde have indhentet dem, og han havde Garden og Dragonerne med sig. Han red roligt sin vej med sin Ven Overjægermester Hahn [!] ved sin side. Ritmester Grabow [!] af Reventlows Regiment [!], der fulgte dem og hørte deres Samtale, udsiger, at Kongen en halv Mils Vej hinsides Aaen lod de Ord falde, ‘at denne dag havde været en ulyksalig dag, og at det var bedst, at de red langsomt til Landskrone’.»

TILLEGG til genealogi «GIORD ANDERSEN» om Hans Hansen ROSENCREUTZ:

Hans Hansen Rosencreutz (født omkr. 1644, død 15. februar 1708 på Tybjerggård) var blant annet medlem av Overbergamtet og landkommissær sønnafjells. Han ble den 1. juni 1671 gift med Elisabeth EVERTSDATTER (-TOCHTER) (1637 Güstrow, Mecklenburg–1718). – Han tjente hos Knud Ulfeldt, og deltok i krigene 1657–1660. Deretter var han håndskriver og ridefogd hos viseskattmester, senere visekansler og geheimeråd Holger Vind (1623-83) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1040&tree=2), sønn av riksadmiral Jørgen VIND og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand. – Den 21. september 1656 ble denne Holger VIND gift med Margrethe Ovesdatter Gjedde, en datter av riksråd og riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne. Et av deres barn var Ove Holgersen Vind, som var festningskommandant i Fredrikstad. Et annet barn var Regitze Sophie Vind, som 2. gang ble gift med den dyktige diplomat Jens baron Juel til Juellinge i dennes 2. ekteskap (~ 3. gang med Dorothea KRAG)! – I 1679 var Holger Vind [Wind] blitt visekansler ved Danske Kanselli: jfr. det såkalte «kansellidynasti Rasmussen» omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)»: Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) ble gift (<<noe etter 1. des. 1692, da hennes frue, dvs. enkefrue – for hvem hun hadde vært kammerpike – Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, døde>>) med kanselliforvalter Hans Rasmussen, som hadde overtatt denne stilling etter sin far, Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 og selv hadde blitt kanselliforvalter allerede i 1652! – I 1669 ble Hans Hansen registrator ved Skattkammerkollegiet, og i 1670 renteskriver. I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707. Hans Hansen Rosencreutz fikk rang av justisråd i 1682/1690 og han ble adlet i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700. Hans bror var Adam Trallov, som svært sannsynlig etterfulgte Joachim SCHEEL som gartner på Koldinghus: se nedenfor i litteraturlisten under Wad:1899!!

## LITTERATUR: ##

Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750“ (2008), doktoravhandling, UiO. ^[1]
Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». (Riksarkivaren. Oslo 2000). Digital utgave på Nettbiblioteket, s. 274f.
Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140, utlagt på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606. #NB: Her finnes på s. 137 en interessant note 3, som delvis siteres i det følgende NB 1, som er hentet fra genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Joachim SCHEEL (1632 Kbh.-1685 sst.): #NB 1: I Vejle Amts Aarbøger1927 (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/907422.pdf) finnes på s. 71-93 en artikkel av N. H. Stephen Dahl, «Slottshaven ved Koldinghus», hvor forfatteren ikke synes å være klar over Joachim Scheels stilling som slottsgartner, men – på den annen side – nevner en ytterst interessant person, som later til å ha hatt stillingen i tidsrommet mellom Scheel og Tralou: S. 86 (fete typer ved A.S.): «Som ovenfor berørt blev Thomis Raffn nu ansat som Urtegaardsmand, og det ser ud til, at han har været efterfulgt af en Englænder. I ‘Kolding Avis’ for 25. Juni 1924 findes i alle Tilfælde en Artikel omhandlende Husdyrholdet i Koldinghus Amt omkring 1680, hvori der nævnes ‘Gartneren Mr. Adam Trallow [!] boendis i kgl. Majestets Hauge ved Koldinghus, har i Huset Hustru, 1 Barn, 1 Dreng, 1 Pige og 1 Ko. Skatten paa Koen var 3 Mark, paa Pigen 1 Mark.’ Den næste [!] Urtegaardsmand, der omtales, er Joachim Saltou. Da han beklædte Stillingen i omkring ved 40 Aar, og da han forlod Tjenesten 1725, maa han altsaa være ansat i Tiaaret 1680-1690. Den ovenfor nævnte engelske Gartner kan derfor kun i et kortere Tidsrom have været knyttet til Haven. / Gartner Saltou blev lønnet med 200 Rigsdaler aarligt. Til sammenligning skal her anføres, at Stillingen som Overgartner ved Frederiksborg Slot i 1671 var lønnet med samme Pengebeløb.» Denne «Mr.» Adam Trallow er ingen andre, enn broren til Giord ANDERSENS «helt spesielt gode venn» Hans Hansen Rosencreutz (o. 1644-1708 Tybjerggård): se artikkelen «Giord Andersen», TILLEGG «Hans Hansen Rosencreutz»! Se dessuten G. L. Wad: «Hans Hansen Rosencreutz», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. R., II (1899), 141-140 – særlig s. 137, note 3: «Hans Broder Adam Trallov (Tralou, Tralou) omtales hos O. Nielsen, Kjøbenhavns Hist. og Beskr. VI, 269 — hvor han kaldes TrælIov — som ejer af en Have, formentlig ogsaa Beværtningssted, ved Ravnsborg, hvilken Have kaldes Mester Adams Have. I Supplic af 1720, der i Afskrift er bilagt Skiftet efter Fru Rosencreutz, fortæller Mester Adam, at han har tjent Kongerne i 54 Aar, først ved Militien, siden som Gartner paa Hirschholm og Koldinghus [!] og endelig som Vold- og Plantagemester i København …»: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606. (At han ble titulert «Mr.» behøver altså ikke å ha henspilt på den engelske tituleringsmåte, da han heller synes å ha vært en slags virkelig «mester». Hans svigerinne var forøvrig fra Güstrow!) Men dette innebærer videre, at man kjenner 3 brødre Trallov (Tralou): se https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000753336: Hans Hansen adlet Rosencreutz, vollmester i København Adam Hansen (gift med NN) og toller i Holmestrand Samuel Hansen, som var gift med Anne Iensdtr Galschiøth (forts.)!
## REFERANSER: ##

Hopp opp ↑ S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem…To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [<<under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel {se Scheel (utdypende artikkel)}, som hadde ankommet byen – qua festningskyndig ingeniør – i kongens følge under dennes Norgesbesøk>>]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]…Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / [Fete typer ved A.S.:] Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk…I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»

## HAUSMANN: ##

Hausmann er en slekt med tysk opphav. Som amtmann for den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe Pape(n), mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. – Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus GUDE. Peter Gude ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna REIMERS, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN ; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel Gude (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriel GUDES foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus Gude (Peters bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus GUDE og Anna SIBBERN hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. Og disse søstres bror var altså Gabriel, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann, dtr. av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten, ble Johannes GUDE far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard von Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN (skjønt slekten skrev seg vel dengang «v. Brüggman[d]»). #NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajoren var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von KYAW (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. Kyaw til OBERSTRAHWALDE og SCHORBUS, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå AUGUST II DEN STERKE AV POLEN (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen) nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine, hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark^[1] (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott), Frederik IIIs datter. – De to brødre v. KYAWS faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. KYAW hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i kommentar til Danmarks Adels Aarbog:1928 i litteraturlisten til artikkelen Vogt. (Se her nederst på nettsiden; – hvis derimot lenken følges og trelisten «Vogt» pr. idag oppsøkes på lokalhistoriewiki.no, må det evt. klikkes på «Vis historikk», hvor mitt bidrag finnes under versjonen av «28. des. 2018 kl. 00:22 Axel Scheel». Som med artikkelen «Lasson» er store deler av mine bidrag til artikkelen «Vogt» funnet å være for lite NORSKE. Men de er ikke slettet, men finnes stadig under «Vis historikk». Og her på nærværende nettsider finnes uansett de mest fullstendige versjonene.) Men jfr. også artikkelen Lasson, nemlig Christian Lassen (1693-1766), toller i Drammen, som i 1725 ble gift med en viss Alhed Inger KIEMPHER (von Kampen) (1695-1766)!

Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) PAPE baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius (utdypende artikkel)) og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
- Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg, evt. død av skadene den 25. s.m.?), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (NOVOCKEN/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (antagelig en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane (<<dtr. av Marcus [!] HANE, rådsherre i Rostock [!]>>), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael Gude (1626-96) og Anna REIMERS (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna HANNEMANN)!! (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39569&tree=2) og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) #NB 1: Ovennevnte Jens Christensen HEINS søster, Dorothea Christensdatter Hein (1650 Hedenby, Sallinge herred-1715, evt. jan. 1616), ble gift 1. gang (av 3 ganger) i 1678 med Jacob Hansen Køpping (Køppen), hvis datter Anna Margareta Coppen i ekteskap med Christen Sørensen Fabricius ble mor til Birthe Maria FABRICIUS, som i 1738 ble gift med Jacob Jensen Hee, hvis datter Else HEE ~ 1771 Hans Peter Bachmann (mor: Elene [Helene, Ellen] Marie Henningsdatter Scheel av Tiselholt)!! Se 1) litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, både det 1. og 2. NB og 2) litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor under Jantzen:1911, det 6. NB. #NB 2: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN og sønn av Hans Lobedantz, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
  - Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se litteraturlisten nedenfor under Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas ROSING (1665–1723), se Rosing for etterslekt.
  - Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Ul. Fr. Gyldenløve i 1660 [!] var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og Woldemar Løvendal), og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham – nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig – på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe BOYESEN SCHØYENDAL, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1605-), dtr. av Johan Fredriksen GARMANN d.e. (9. juli 1583 Haderslev-1651 Kongsberg) (illegitim sønn av kong Fr. II?) og Boel (Bodil) Hermansdatter REIMINCHS (ca. 1585 Coesfeld-1657 Kolding) (mor: Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher!), hvis søster Anneke Hermansdatter REIMINCH (1593 Kolding-1654 sst.) ~ 2° Jeremias Hansen WULF (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter, hvis barnebarn, Karen Jørgensdatter TAULOV (1655 Odense-1735 Middelfart), ble gift i 1674 med sognepresten Hans Madsen LIME (1642 Middelfart-1704 sst.), hvis datter Elisabeth Margrethe Lime (1693-1763 Søndersø) ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722) og 2. gang i 1727 med Elias BRINCK (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, prost i Skovs herred og en yngre (!) bror av kancelliassessor Niels Pedersen Brinck (1687-1755) 1740 til TISELHOLT: se genealogi «Løwencron (Piper)» (fortsettes)!
  - Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristoffersen Stockfleth (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe Munthe): se slekten Stockfleth.
- Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av MICHAEL GUDE [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. Rantzau] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna REIMERS [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich Reimers [1600-57] og Anna Hannemann. #NB 1: Hans Jürgen COMPOTELLERS datter med Sophie Amalie HAUSMANN, Catharine Hedevig Compoteller (1672 Tyskland-1725 på Toten), ble gift med magister, sogneprest til Toten og prost sst., Hans Bertelsen Holst (1662 Kristiansand-1725), en sønn av Bertel Pedersen HOLST og Kristine Hansdatter (+ etter 1709) (~ 1° kommissær Jacob Paulsen RIIS i Kristiansand [+ etter 1702], hvis sønn, Paul Riis [1671-1726], i ekteskap med Maren Stockfleth [1676-1748] ble far til Anne Cathrine Riis [1711-67], som ble gift med Joachim Frederik Brandt [1691-1754] i dennes 2. ekteskap. Og denne J. Fr. BRANDTS fetter, Hans Casper Brandt [mor: Sophie Elisabeth Glamann: se genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB] ble i Nordborg i 1722 gift med Valborg Christiane Nielsen [1703-71 Nordborg], søster av stifter av Frimurerordenen i Danmark og «Mester af Stolen», Georg NIELSEN [1710 Nordborg-97])!! Se den genealogiske oversikt «Reimers B2» og se litteraturlisten til genealogi «Krabbe» her nedenfor under TILLEGG 1, det 4. NB. #NB 2: Sophie Elisabeth GLAMANNS søster, Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669-ca. 1702) ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt, sogneprest til Lindelse, hvis datter Ingeborg Marie BRANDT ~ 2° i 1728 med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i København (mor: Anne Marie Jürgens!!): se genealogiene «Løwencron (Piper)» og – særlig – «Irgens» samt følgende artikkel «Møntmester Christian Wineke den Yngre og Rundetårn» av Preben Nielsen & Jens Christian Moesgaard i «Numismatisk rapport nr. 135 • Meddelelser fra Dansk Numismatisk Forening» (November 2017), s. 11-17 (også med gjengivelse i farger av et miniatyrportrett av myntmesteren): https://www.numismatik.dk/rapporten/NR_135.pdf. #NB 3: Hans Bertelsen HOLST og Cathrine Hedevig COMPOTELLERS datter, Sophie Amalie Hansdatter Holst (1692 Øvre Gausdal-1740 Sørum) ble i 1721 på Toten gift med Peter Hansen Abelsted (1694 Asker-1757 Sørum) (sønnesønn av Morten Nielssøn Leuch!), hvis sønn, Hans ABELSTED (1724 Toten—91 Eidsvoll), major, sjef for Nannestadske linjekompani, ble gift i 1758 med Sophie Magdalene von Storm (1736 Holebro, Danmark-92 Eidsvoll), datter av Ulrik Fredrik v. STORM (1684 Fredrikstad-1754 sst.) og (~ ca. 1725) Hedevig Jensdatter Werenskiold (1702-71 Borre). #NB 4: Henrich REIMERS var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk LYKKES mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs forvalter av Lindewitt og Hoxbro [H. REIMERS mor var Christine grevinne Rantzau født v. HALLES kammerpike Wiebcke/Wibecke PFLUEG]). Henrich REIMERS, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich SCHEEL, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster, CÄCILIE HANNEMANN^[1], ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm ARRIEN (født i Krempe som sønn av Johann Arrien i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), dtr. av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på ÖVELGÖNNE, dr. ERNST v. FELDEN/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med HEINRICH v. STÖCKEN til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han hadde fått våpenbrev]: se Scheel (utdypende artikkel))! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: #1) Christian Burchard von Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies Anna Cath. v. Stöcken d.e. feilaktig å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (Lemming-genealogi); og #2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen v. SUHM, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
  - Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
  - Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
    - Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.
- Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (Ulrichsholm) og Østergård (Østergaard) (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), en datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred^[2], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662). Men Marg. Wittemake døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av kongen, Christian IV: se sitatet i litteraturlisten nedenfor under Kürstein:1969 [s. 32].) Elsebe (Elsabe, Telse) Bruhn ble også mor til Diederich Wittmack (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz), som i ekteskap med NN Scheel (!) ble far til Diedrich (II) Wittmack, som ble gift med Elsabe v. Bartels (1694-1705), datter av Dietrich v. Bartels (1665-1705) (mor: Engel von der Poorten [+ 1665], datter av Heinrich Verpoorten!) (se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I576&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase) og (~ i 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina le Fevre (vel: Lefèvre!) (1665-1723). – Så ble Nic. BRÜGMANN gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig (Helvig) eller – på tysk – Hedwig Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND (+ 1679) (se Hans Mortensen Wesling), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra – ved kongelig velvilje – sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet – med kommentar – fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete MULE, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller!! For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter – og Marg. Lisgens pleiemor – Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine MÜLLER!! – 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob von Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)^[3], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (<<adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christine av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von KÄMPFEN»^[4] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker>>) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz. •••#NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig SPENDS bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rheder, hvis søster Anna RHEDER ble gift med Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt og sønn av NN). •••#NB 2: Margareta (Margarethe) WITTEMAKES mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. WASMER (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet von ROSENSCHILD i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder, (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar DORN. •••#NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, en datter av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!!
  - Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
  - Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
    - Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg Vieth (1709-49), dtr. av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (dtr. av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Hjort: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Hjort:1912). #VIKTIG: Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard VIETH, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel).
      - Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth: se Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
  - Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard v. Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor. – Henrich v. SUHM var en sønn av Valentin Suhm (og Catharina von Bodeck), hvis faster, Anna von Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med tidligere slottsgartner på Koldinghus, så vollmester i Kbh. Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)!!
- Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, som ble mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska Freiin – friherreinne – Ifflinger v. Graneck), sønn av August von LÜTZOW til EICKHOF, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe von Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter von Buchwald og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)!! (Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til HALVSØGÅRD og Catharine Henriksdatter von Rantzau av BREITENBURG.)
  - Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN, født på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR!!
- Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av Niels Toller d.y. (ca. 1624-76), viselagmann i Tønsberg 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76, og Kirsten Andersdatter Tønsberg (Tonsberg) (1637-28. juni 1701), dtr. av Anders Madsen (2. feb. 1609 Haderslev-1670), «…i 1624 i Tjeneste hos Herr Gert Ranzows til Breitenburg [!!] Ridefoged, og var der i tvende Aar. 1626 kom han i Tjeneste hos da værende Befalingsmand over Tønsberg-Lehn Gunde Lange [!], og forblev der indtil 1633, da Tønsbergs Provsties Forvaltning betroedes ham, indtil 1647…», 1638 borgermester i Tønsberg (Meyer:1822, note på s. 692f.), og (~ den 11. jan. 1635 i Tønsberg med Karen Olufsdatter (Stranger) (1617-98). Borgermesteren førte en blå løve på gull-skjold i sitt våpen (i likhet med sin sønn, justitiarius ved Overhoffretten [etc.] Mat(t)hias Tønsberg (de Tonsberg) og også dennes sønn, stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg, hvis våpen finnes gjengitt i Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699-1730» [Drøbak 1942] og i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»: jfr. litteraturlisten nedenfor under Huitfeldt-Kaas:1888).
  - Karen von Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667 Bergen-1718), medinteressent i Semdal kobberverk, sønn av generalmajor Johan Caspar de CICIGNON (1625 Oberwampach, Clervaux, Diekirch, Luxembourg-1696 Trosvik, Fredrikstad) (~ 2° NN) og 1. hustru Anna Sophie v. Hagedorn (1636-1701 Fredrikstad), dtr. av Philipp Johann HAGEDORN (+ 1680), forvalter av godset Haselau, og (~ 1642) Anna Elisabeth Badenhoop (v. Badenhaupt) (ca. 1612-80), dtr. av rentemester i Rotenburg Johann BADENHAUPT!! Se https://www.wedel.de/fileadmin/user_upload/media/pdf/Kultur_und-Bildung/Kuenstler_und_Kunstfoerderer/Johann_Rist/Stammfolge_Johann_Rist.pdf. #NB 1: Anna Hagedorn født Badenhoop ble gift 2. gang i 1664 med den kjente dikter og prest Johann Rist (1607 Ottensen [nå inkorporert i Hamburg]-1667 Wedel) (~ 1635 Elisabeth Stapel [+ 1662], datter av Johann STAPEL, som 1581-1609 var virksom som prest i Lemgo, senere i Hannover. Denne Johann Rist (mor: Margrethe Ringemuth fra Steinbrügge i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, som ble gift 2. gang i 1629 med Gottfried Fritzsche [1578 Meißen-1638 Ottensen], orgelbygger samt sønn av en gullsmed) var en bror av Geesche (Gesa) Rist, som den 12. august 1632 ble gift med Heinrich (Hinrich) PAPE (1609 Ratzeburg-1663 Altona), organist. Og dennes far het også Heinrich Pape (1563 Steinkirchen-1637) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pape_(Organist)) og var også organist. Denne slekt Pape har, antar jeg, ikke noe med Daniel Hausmanns hustru Margrethe PAPES slekt å gjøre! Jfr. omtale av Nicolaus Pape og Anna v. Hattens tre døtre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Pape:1871!! Og denne antagelse er basert på min overbevisning om, at Nicolaus Pape (~ Anna von Hatten?) tilhørte den Rostockske slekt Papke – på tross av det faktum, at Anna BADENHOOPS søster, Armgard Badenhoop (begr. 8. feb. 1699 i Kbh.), var gift med Christopher Gabel (1617 Glückstadt-1673)! Se http://runeberg.org/dbl/5/0514.html. #NB 2: Som det fremgår av lenken ovenfor til Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ artikkel av 17. mai 2011, «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», kom dikterpresten Rists ekteskap i 1664 istand under formidling av godsherren Detlev von Ahlefeldt til Haselau og Haseldorf (1612-86) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlev_von_Ahlefeldt_(1612–1686) ), som i ekteskap med Ida Pogwisch (1619-79) fikk Haselau og Kaden i medgift og ble far til Christine von Ahlefeldt (1643-91) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Ahlefeldt), som i ekteskap med Gerhard Reichsgraf von Dernath ble stammor for alle grevene von DERNATH i Holstein!
    - Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.
  - Christian Ulrich v. Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica von Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich von der Lühe [ca. 1675-1747]), dtr. av Georg Ernst v. REICHAU (1658 Barwälde, hertugdømmet Münsterberg-1753), dansk amtmann til Aalholm og Maribo amter, senere stiftamtmann på Lolland og Falster (~ 2. gang i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth [1678 Leizen-1712], datter av Joachim Friedrich v. KNUTH til Leizen og Christins v. Wancken og mor til Louise v. Reichau [1701-45], som i 1722 ble gift med Cornelius Johan Lerche [1695-1746], en sønn av Christian Corneliusen Lerche [1667-1720] [mor: Sidsel Grubbe!] og [~ 1692] Marie Amalie Gude [1674-1707]: se http://www.hemneslekt.net/familygroup.php?familyID=F34892&tree=Hemne ) og 1. hustru (~ 1685) Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var altså den nettopp nevnte Marie Amalie Gude (1674-1727), dtr. av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor! Jfr. dessuten von REICHAU-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Krag» her nedenfor under Lampe:1963!! Det er nemlig mye som taler for, at ovennevnte Georg Ernst von Reichau (1658 Barnwälde-1753) var en nær slektning (sønnesønn eller brorsønn?) av den fyrstelige hoffmarskall i Celle og arveherre til Wichtringhausen samt prost til Hameln, Martin v. Reichau (1626-1701), som omtales i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Lampe:1963, og som var gift med Joh. Sophie v. Cornberg (1645-1711), datter av Otto Wilhelm riksfriherre v. CORNBERG til Auburg (+1664), hus- og hoffmester i Sachsen-Lauenburg, og Clara v. Quernheim (1621-1706) (~ 2° Georg Friedrich v. Offener). Hoffmarskallen var en sønn av Georg (!) v. REICHAU (hvis mor var en v. Boschwitz), württembergsk stallmester, og Juliana Elisabetha v. Remchingen, datter av Martin v. REMCHINGEN til Weissenstein, råd i Baaden og overvogt til Libenzell, senere landvogt til Emmendingen og Hochberg, og Appolonia v. Andlau, datter av Johann Joachim v. ANDLAU og Margaretha v. Rettberg. Og Georg (Jürgen) Ernst v. Reichau (1658 Barwälde-1753) var en sønn av Friedrich v. REICHAU til Barwälde, baden-durlach’sk geheimeråd (<<og Catharina von Fuchs: se genealogi «Burenius» her ovenfor under Hintze:1929, det 1. NB om brødrene Caspar og Kilian Fuchs!!>>), som jeg antar må ha vært en sønn eller bror av hoffmarskallen Martin v. REICHAU, hvis datter, Louise Benedikta v. Reichau (1670 Hannover-1755 Bremen), ble gift i 1691 med Peter Christoph v. der Osten (1652 Plate-1730 Minden), kgl. dansk overhoffmester og hoffmarskall, «dann kgl. preuß. Geh. Rat, Reg. Direktor zu Minden u. Oberlanddrost» (Lampe:1963, 429.) – Det synes rimelig å anta, at fru OSTENS bror var den riksfriherre Joachim Reichau, regjeringsråd (vel i Danmark), som var gift med Drude Brügmann (1668-1703/05), datter av Nic. BRÜGMANN og Gesilla Hausmann, som ifølge Finn Holbek «levede 1703 enke efter Regjeringsraad Joachim Reichen» (sic); – og sikkert var fru OSTENS søster den Dorothea v. Reichau (+1689), som i ekteskap (~ 1685) med Joh. Otto Raben (1646-1719) ble mor til Charlotte Amalie Raben, som ble gift med Georg Fr. v. Haxthausen og med ham fikk datteren Louise v. Haxthausen, som ble gift med Fr. Lorentz v. Bulow, som 2. gang ble gift med M. V. v. Brügmann, Hans Jacob Scheels svigerinne! Og Joh. Otto RABEN ble gift 2. gang i 1692 med Emerentia v. Levetzow, hvis sønn Ch. Fr. Raben ble gift i 1722 med Birte v. Plessen, hvis datter Sophie Hedevig Raben ble gift i 1760 med Adam Gottlob Moltke (~ 1735 Christiane Frederikke von Brügmann): se genealogi «Moltke»!!
  - Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant GODSKE HANS von BRÜGGEMANN til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig Spend – se ovenfor – og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt).
    - Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie von Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) til Fovsletgård og Sophie Elisabeth Reusch: se http://ribewiki.dk/da/Fovsletgård,_Ødis. #NB: Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES helsøster, Sophie Elisabeth von Nørckenkrone (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med biskop over Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#PoulBildsoe) i dennes 4. ekteskap (~ 1° Marie Christiane Ernst [1716-38], hvis sønn Lorentz Christian Bildsøe ble gift med Ben. Dorothea Lemming [mor: Anna Beata Henningsdatter Scheel av Tiselholt: se genealogi «Scheel (Scheele)»]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie Fjeldsted [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie Hagerup [1729-73], hvis far, Eiler Hagerup d.e. (1685 Kvernes-1743 Trondheim), var biskop i Trondheim 1731-1743: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eiler_Hagerup_d.e.).
      - Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich von Bülow til Wedendorf (1740-1815).
        Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack von Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev von Lüttichau.
    - Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich von Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. BENZON (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve von Lüttichau (1744-1805).
    - Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til BREGENTVED (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven motsatte seg! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men #NB: allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta – sammen med kronprinsen! – i den københavnske frimurerloge St. Martin^[5] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig pietistisk affære under kong Christian VIs siste regjeringsår (1699-1746). Se forøvrig genealogi «Moltke» her nedenfor!
    - Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
      - Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig v. Moltke i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg – osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. – En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også – i 1780 – medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig von Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og med ham mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline von Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840)^[6], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av statsmannen Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth von Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)!!
    - Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel). (Fru SCHEELS helsøster M. V. v. Bülow født v. Brügmann er omtalt her ovenfor i forbindelse med Dor. von Reichaus datterdatter Louise v. Haxthausen, som var Fr. Lorents v. Bülows 1. hustru.)
  - Helene Margrethe v. Hausmann (1687–1764), gift med oberst Christian Ulrich von Storm (+ 1727), sønn av gen. maj., kommandant Arvid eller Arved Christian Storm (ca. 1640-1712) og 1. hustru Maria von Kocken. Oberstens bror var Ulrich Friderich von STORM , som ble generalmajor og senere kommandant i Fredrikstad, og som ca. 1725 ble gift med Hedevig Jensdatter Werenskiold: se ovenfor! #NB: Brødrene v. STORMS helsøster, Engel Marie v. Storm (1681 Bergen-1758), ble gift 1. gang med major Christof Friedrich von Lowzow (1670-1716) (<< farfar til Juliane Margrethe v. RAPPES ektemann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Frederik_Lowzow!!>>), som – ifølge DAA «von Lowzow» av 1901, s. 295 (fete typer ved A.S.) – «var Kammerjunker i Güstrow, kom til Danmark med Kong Frederik IV.’ Dronning, Louise af Mecklenborg-Güstrow, 1696 Sekondløitnant ved Prins Georgs Reg. i Flandern, s. A. Kaptain ved Løvendals gev. Inf.-Reg., forsat til Cicignons Reg., 1711 Major, + 31 Okt. 1716 i Frederiksstad», ble født 17. jan. 1670 på Rantzau i Mecklenburg (se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Lowzow,_von_Rettelser.htm; – se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1976–78). 2. gang ble Engel Marie v. STORM gift i Bergen i 1718 med Jonas Liime (1679-1760), president i Christiania 1723 etc.: se nærmere i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Friis-Petersen:1932, hvor det finnes utførlig LIIME-genealogi (en litteraturhenvisning, som også står oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»). President LIIME var en sønn av forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i København Claus Liime (1641 Helsingør-85 Kbh.) og (~ 1664) Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), datter av tolldir. ved Øresund Jonas Clausen HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660): se https://www.geni.com/people/Birgitte-Rosenvinge/6000000001504366422. Altså var Jonas LIIME bl.a. en bror av 1) Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.), som før 1699 ble gift med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-93) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schönbach) (begr. 22. okt. 1735): se diverse steder; og av 2) Margretha Liime (1678 Kolding-), som 5. april 1706 ble gift i Holmens kirke i København med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i København Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911 og se særlig litteraturlisten til genealogi «Krabbe av Østergaard» under TILLEGG 1, det 2., 3. og 4. NB om Claus Sohns familie (Mule/Spend) og slekten Riis (Riese), ja, se også her ovenfor i nærværende genealogi under Sophie Amalie v. Hausmann (ca. 1650-82), det 1. NB om kommissær RIIS i Kristiansands sønnedatter Anne Cathrine Riis (mor: Maren Stockfleth) ~ Joachim Frederik Brandt, hvis fetter, Hans Casper Brandt (1688 Rise på Ærø-1740 Nordborg) (se https://www.geni.com/people/Hans-Brandt/6000000014357602440), ble gift i Nordborg i 1722 med Valborg Christiane Nielsen, som altså var en søster av grunnleggeren av det danske (og derfor også norske) frimureri, bibliotekar Georg Nielsen (1710-97 Nordborg på Als): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Bibliotekar/Georg_Nielsen!!
  - Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob von Moltke til Nygård (1668-1728), som 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. #NB: Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han GYLDENLØVES ENKE, fru Dorothea KRAG, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
  - Antoinette Juliane (Julie Antonie) v. Hausmann (1689-1719) gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. VIEREGG til Zierstorf og Maria Sibylla v. MECKLENBURG, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. Mecklenburg ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654 og mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av MECKLENBURG-GÜSTROW, fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-GOTTORP, hertug Adolf I’s datter). – Han ble etterfulgt som hertug av WALLENSTEIN!
    - Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. von Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
  - Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760) gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
  - Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), en datter av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). #NB: Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) og Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»^[7]

## LITTERATUR: ##

Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ – antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt», i: Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 153-164: «de Wilster». (Denne litteraturhenvisning er hentet fra genealogi «Vogt» her nedenfor, men hører – p.g.a. de følgende opplysninger om slektene v. Minckwitz/v. Gersdorff/v. Kyaw – like mye til her.) Denne stamtavle har på s. 157 følgende feilopplysning: Carl de Wilster gift i 1764 med «Karen Holter (Forældre: Kapellan Anders Holter og Karen Leuch), f. 27 Okt. 1625 + 18 Juni 1782 (g. 1° 26 Jan. 1746 m. Justitsraad Povl Lachman Vogt til Stubljan og Hvitebjørn Gods ved Christiania, f. 26 Marts 1721 + 17 Febr. 1761).» – Nå ble vel Anders Holter sogneprest til Strøms prestegjeld, det er så – men han var gift med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (gift 2. gang i 1742 med oberst Adolph Carl v. Helm [ca. 1685-1754]), en datter av Morten Pedersen Leuch d.e., stadskaptein og eier av Bogstad gård, og KAREN Pedersdatter Müller. Kanskje er det en forveksling av mor og datters navn som ligger til grunn for årbokens forvirrende feilopplysning, at også Karen Holters mor het «Karen» (Leuch). Men hun het Anna! ^[5] (= https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754.) (Her kommer videre en omtale av generalløytnant v. Kyaw og dennes bror, som var domherre, men se inntil videre lenke til tysk art. om slekten von Kyaw (også skrevet v. Kyau), «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (1870)^[6] (ikke tast på tallet hér, men på den 6. lenken nedenfor under «Referanser» – eller, hvis ønskelig, klikk straks på lenken hér til samme Familien-Chronik von KYAW: https://books.google.de/books?id=rq5AAAAAcAAJ&pg=PA238&hl=de#v=onepage&q&f) av Heinrich Adolph von Kyaw. Se særlig sidene 259ff og 399-402 samt tabellene 5 («Hauptlinie Kemnitz») og 6 («Zweiglinie Strawalde»); og om Johann Reichwald v. Kämpfen spesielt: s. 246-249)!! #NB 1: På den genealogiske oversikt «Reimers A8» (se https://axelscheel.net/#collection/38543) står oppført «Andreas Pflug zu Knautheim» ~ før 1510 med Elis. v. Minkwitz, hvis datterdatter Martha v. Bock u. Polach ~ 2° 1593 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1588 Anna v. der Asseburg [etter 1553-91], som ifølge visse nettsteder var mor til den Kunigunde v. Erffa, som i ekteskap med Balthasar Casper Wesling [+ 1606 Leipzig], prof. i Leipzig, dr. jur. og kurfyrstelig råd hos hertugen[e] av Sachsen [gift med Cunigunda Thoming: se flere steder korreksjon på dette punkt, fx. i spissartikkelen] , fikk datterdatteren Catharina Langemach [1624 Kiel-], som ble gift med Hans Folckersahm [1600 Kiel-60], med hvem hun ble svigermor til Joachim Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». #NB 2: Denne ovennevnte Elisabeth Pflug født v. MIN(C)KWITZ (mor: Anna v. Bünau) var en faster til Erasmus v. Minckwitz (1509-76) (se https://www.geni.com/people/Erasmus-von-Minckwitz-Dr-iur-utr-Univ-Padua/6000000026975689835) (andre steder angitt å være født i 1511 og + 14. sept. 1562, 51 år gammel!), som var tilknyttet kurfyrst Johann Friedrich av Sachsen som råd, 1551-1556 saksisk kansler; rektor i Padua (!): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_I._(Sachsen). Erasmus’ foreldre var Caspar I von Minckwitz til Drehna, Frohburg, Benndorf, Ober/unt.-Nitzsche, Sachsendorf (ca. 1480-ca. 1540 Frohburg, Leipzig), som 1500 sto i Tysk-Ordenens Høymesters tjeneste i Königsberg og i 1533 ble amtmann til Liebenwerda og Schlieben og 1536 ble kurfyrsten av Sachsens hoffmester, og hustru Anna v. Mergenthal genannt Behm (ca. 1485 Frohburg-). Dette ektepar hadde også mange andre barn (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-von-Minckwitz-auf-Drehna-Frohburg-Benndorf-Ober-Unt-Nitzschke-Sachsendorf/6000000027628076864), hvorav her skal nevnes to sønner: 1) Caspar II von Minckwitz til Spremberg, Drehna, Lindenau og Nedaschütz (1511-69), som i ekteskap med Sabine von Ende av huset Munzig (+ 1581 i Meissen, Dresden) (mor: NN v. Bünau av huset Reichardsgrima) ble far til Hans Heinrich v. Minckwitz til Dürhemmersdorf (Dürrhennersdorf) og Haugsdorf og Nedaschütz ved Ba (+ 1592), som ble gift med Anna v. Gersdorff av huset Baruth og See (1559-1628) (mor: Anna v. Nostitz fra Gotta), hvis datter, Martha von Minckwitz (1588 Dürrhennersdorf, Dresden-1651), ble gift med Adam II von Kyaw til Kemnitz (1580-1636), hvis datter, Susanne von KYAW (ca. 1610-1701), ble gift 1° med Johann Reichwald von Kämpfen (1609-1662 Kemnitz, Mecklenburg-Vorpommern) (!!) og 2° med Gustav Adolf von Gersdorff (+ 1667). Og 2) Franz v. Minckwitz til Uckro og Pickel og Trebatzsch(ca. 1532-77) (også ~ NN v. Scaplow av huset Trebatzsch ved Beeskov), som i ekteskap med NN von Zabeltitz av huset Ogrosen ved Calau ble far til Anna von Minckwitz (ca. 1560-ca. 1635), som ble stammor til en mektig slekt i Danmark (!) ved sitt ekteskap med Peter v. GERSDORFF til Kreischa (Krischa) & Kötitz (ca. 1532-ca. 1575): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3908&tree=2.
Danmarks Adels Aarbog 1976-78, s. 3-: «von Lowzow». Ovenstående bemerkninger om Engel Marie v. STORMS ektemann Christof Friedrich von Lowzow i forbindelse med Helene Margrethe v. Hausmann (1687-1764), er gjort på grunnlag av den nå foreldete stamtavle i DAA av 1901. Men det finnes flere interessante forhold, som kan trekkes frem i forbindelse med C. F. v. LOWZOW, nå på grunnlag av den nye stamtavlen: (fortsettes).
Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). ?NB: S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack^[8]] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var en datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68) ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april 1658 – daværende hoffprest – hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentar til Freytag:1978; se dessuten Bartskær-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i stamtavlen Scheel (utdypende artikkel). Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet dér).
Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. (Huitfeldt-Kaas:1888 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det dessuten finnes gjengivelser av Anders Madsens løvevåpen og hans sønn og sønnesønns tilsvarende våpen.
Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; – s. 208f: «Mag. C h r i s t e n N i e l s e n S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / [Fete typer ved A.S.:] Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, …» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny lenke – under «Eksterne lenker» – til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! – Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget sprog (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl^[8], som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt). – At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; – s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» #NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 óg Giessing:1799-86 under genealogi «Burenius» her ovenfor! (Bare delvis kan det nå vises til lokalhistoriewiki.no-artikkelen Burenius (utdypende artikkel), som f.o.m. høsten 2019 ikke lenger vil bli holdt oppdatert fra min side.)
Kürstein, Poul (utgiver): «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer» (Flensborg 1969). Bokens første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; – s. 32 (fete typer ved A.S.): «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af [navnet kursivert:] Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg…».
Meyer, Ove Gjerløw: «Noget om Kjøbstaden Tønsbergs Forfatning 1788, som et Tillæg til Provst Müllers Beskrivelse, af daværende Byfoged O. G. Meyer», i: Budstikken. Et Ugeblad af statistisk-oekonomisk og historisk Indhold. Tredie Aargang. 1822. No. 87 og 88.
Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!
Rahbek, O. I.: «Lidt om Ulrik Fredrik Gyldenløve, hans Moder og Slægt», i: Illustreret Tidende, Nr. 39 (Kbh. 1925), s. 507f [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illustreret_Tidende; – fete typer i det følgende er ved A.S]: «DER HAR HER I DANMARK levet en Kvinde, hvis Navn nu kun kendes af meget faa, men som i sin Tid spillede en stor Rolle i en af vore Kongers Liv, og af hvis [offisielle] Ætlinge en beklæder et Verdensriges Throne. Denne Kvinde var Margretha von Papen, som hun almindeligt kaldes af samtidige, eller, som hun skrev det, slet og ret Margretha Papen. / Ved genealogiske Studier har jeg fundet en Del Oplysninger om hende og hendes Nærmeste, saa det er bleven mig muligt at give en riktignok kun løselig Skildring af denne Kvinde, der ved Frederik III blev Moder til Ulrik Frederik Gyldenløve. Hun stammede ned fra en af de ældste danske Adelsslægter, Pæp — senere Pape —, der i sit Skjold førte tre røde Søblade i gyldent Felt [!!]. Hendes Forældre boede i Flensborg; hun er bleven kaldt ‘en Værtshuspige’, ‘men,’ siger et af de gamle Skrifter, ‘kun af Nid, idet hendes Forældre vel har herbergeret og beværtet gennemrejsende Folk, hvilket de mest ansete Familjer i Flensborg, ja selv Folk af Raadet gjorde.’ … I den Stilling saa Frederik III, der dengang var ugift, hende og grebes af Kærlighed til hende. … / Saaledes indlededes det Forhold, der varede i 6 Aar, og under hvilket Margretha Papen 4. Juni 1638 skænkede sin kongelige Elsker en Søn, der blev døbt Ulrik Frederik. … / Saavidt det vides, har ogsaa den kloge og lærde Frederik III været hende absolut tro, indtil han i 1643, for Rigernes Skyld, bestemte sig til at indgaa i et ‘successionsfähigt’ Ægteskab, og 18. Oktober samme Aar ægtede han ‘den durchlauchtigste lüneburgske Prinsesse’ Sofia Amalia. … / Frederik III fik det imidlertid, da nogle Aar var forløbne og Margrethas Forældre var døde, maget saa, at hun, der endnu var ung, ægtede Slotsforvalteren paa Haderslevhus [!], den senere [s. 508:] Amtmand i Segeberg, Etatsraad Daniel von Hausmann, en Mand af bremisk Adel. / … Den 15. September 1683 blev hun i Rendsborg af Kong Christian V optaget i den friherrelige Stand som Baronesse af Løvendal, og i det hende som saadan tildelte Vaaben findes paa to Steder optaget Slægten Papes Skjoldemærke.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Løvendal_våben.jpg!! Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape. – Her må det dog tilføyes, at ifølge Sven Tito Aachen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København), s. 169, utdøde slekten Pæp (se https://www.blix-dahle.no/tng/familygroup.php?familyID=F1726&tree=tree1) tidlig på 1400-tallet: «Pæp ‘I’. Tre røde hjerter eller snarere søblade i gult (eller hvidt). På hjelmen seks hejrefjer eller to røde vedselhorn. • Uradel, Skåne. Har formodentlig oprindelse fælles med slægterne Ribbing, Porse og Kyrning, se næste side. Hr Anders Mortensen Pæp, ridder, i Hagestad 1377-1415; hans søn hed Jens Andersen Grim. NDA side 218 og DAÅ 1901 side 218 samt senere tilføjelser.» Og i genealogi «Burenius» og andre steder kommer det frem, at jeg finner slekten Papke i Rostock å være dén Pape-slekt, som U. F. GYLDENLØVES mor mest sannsynlig tilhørte. Så derfor må oppgaven være: å finne ut om denne slekt i ROSTOCK førte våpen, og i så tilfelle: om det var hjerter, evt. sjøliljer i våpenet!? (Tips mottas med takk på min nettadresse: luscus22@yahoo.no)
Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. ?NB: Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n): «…hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl. Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» – Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von Schönbach 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus LANGIUS (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). – Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels svigerfar: se Scheel (utdypende artikkel). – På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. … / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.
# REFERANSER: #
1) Hopp opp ↑ «Stammfolge von Felden» ved Jens Kirchhoff, 18.06.2014: http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf
2) Hopp opp ↑https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder
3) Hopp opp ↑ Klaus Bocklitz: «Jacob von Kemphe • EIN SCHWEDISCHER FORTIFIKATIONSOFFIZIER IN HAMBURGISCHEN DIENSTEN»: http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978
4) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
5) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)
6) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)
7) Hopp opp ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net
8) Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge
9) Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg)

### IRGENS: ###

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt, hvis stamfar var kjøpmann Heinrich JÜRGENS fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675), som ble største medeier i Røros kopperverk, og Johannes Irgens (1607-1659), som ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Irgens.

Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i stamtavlen, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
- Joachim Irgens (1611–1675) fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, HEINRICH MÜLLER (1609-92), den senere rentemester (!), undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter, Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe], ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske Frederik Urne (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Og i 1640-årene hadde navnet Jürgens blitt tilpasset dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; – forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, en datter av dr. Andreas BICKERS, borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
  - Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, dtr. av Christian IVs byggmester Bertel LANGE (se litteraturlisten under Friis:1872-78), som hadde overoppsynet med opførelsen av ROSENBORG. (Men: Ifølge noe tvilsomme opplysninger i Sommer/Bobé:1900, s. 54 [se litteraturlisten nedenfor] var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg [og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør] som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo [?] ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset!) •••#NB: En bror av Ch. WI(E)NEKEN, Mathias Wienecken (1615 Steinberg-54 Kbh.), tysk kapellan på Christianshavn: se litteraturlisten nedenfor under Beyer:2004, hvor WESSELINGH-genealogi!!
    - Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], dtr. av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
      - Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-1775), stempelforvalter.
    - Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av VEJSTRUPGÅRD, som han i 1722 skjøtet til Hans KELLINGHUSEN [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide TISELHOLT 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. Ch. WINEKEN ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale RESEN (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen Resen (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, en bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. #NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans GOMMESEN BRANDT (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), en datter av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten: se Løwencron (Piper)! I 1662 flyttet GLAMANN til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror, Philip D. Lauritzen (+ 1664), var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)!! Se atter Løwencron (Piper). (Han hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap vokste ikke opp.)
      - Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift i 1735 med Christian Siegfr(i)ed Mangor (1701-58), prest i Gjentofte 1727-58, sønn av Elovius MANGOR og Johanne Christoffersdatter H(e)erfor(d)t. (Mange barn.) Johanne HERFORT (1681-1756) ble gift 2. gang i 1719 med Abraham Klöcker (1673-1730), enkemann etter Elisabeth von LENGERKEN (+ 1718) (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), hvis søster, Anna Marg. von Lengerken, ble gift med Jens Adtzlev, etatsråd og finansdeputert, som i 1741 hadde inngått sitt første ekteskap med Cath. Hartmann (~ 1721 Cort Kellinghusen, pleiesønn av Andreas Kellinghusen, som denne – i 2. ekteskap (~ 1678) med Sophie Amalie Søbøtker – ble far til bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A.K. Trochmann (~ 1° 1701 med Henning Scheel til Tiselholt): se genealogi «Scheel (Scheele)», evt. Scheel (utdypende artikkel)!
      - Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802) gift i 1747 med Emanuel (Immanuel) Gerhard Levhardsen (Liebhartsen) Vieth (1707 Kbh.-83/84 Sønderup) (<<mor: Anna Margrethe Junge [+ 1739], datter av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Schade [Callundborg]: se litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Hjort:1912; og se https://www.geni.com/people/Liebhart-Vieth/6000000053547909305>>), 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis bror, Johan Georg Vieth (1709-49), kaptein i den dansk-norske marine, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709–82), dtr. av oberst Ulrik Frederik v. BRÜGGEMANN (mor: Gisella Hausmann, hvis mor var Marg. v. Pape!) og Anna de Stockfleth: se Hausmann (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Hausmann» like her ovenfor.
      - Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95),1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), dtr. av Peder FERSLEV til Nøragergård på Sjælland og Christiane Nyegaard, hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de CLERQUE til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter von Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester, en borgermesterdatter av Aalborg.
        Christiane Petrine Beate Margrethe Wine(c)ken (1761-1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, en sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard HEERING (og Sophie Westermann), en sønn av Josua Heering, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders (ca. mars 1662-etter 1732), en datter av kgl. fiskemester Burchard LÜDERS (1616-73) og Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), som var en datter av Johann HOLST(E) (1592 Kiel-1657 Flensborg), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe von Lengern (LENGERKE) (1601 Kiel-64 sst.), en datter av Ameling von Lengerke i Kiel og Catharina Blome: jfr. lenken til Stammfolge Lengerke ovenfor! Og se dessuten ovenfor i genealogi «Burenius» i litteraturlisten under Hintze:1929, hvor også samme lenke – av gode grunner – finnes, nemlig – også – i tilknytning til slekten Koep (Koop[s]) i Hamburg.
    - Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch) (se Fleischer), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman (Sechmann) [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], en datter av h.r.ass. Johan SECHMANN og [~ 1674] Pernille Adeler (se Adeler), som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler)! (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
    - Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735 [iflg. Sommer og Bobé død 1770!]) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], en datter av Claus LAURIDSEN LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005, hvor MÜLLERS studier på Breitenburg sammen med Ch. RANTZAU omtales, og hvor lenke til art. om MÜLLER finnes, og hvor også myntmesteren på mynten i Haderslev 1590-93, Andreas Metzner, omtales. Denne myntmester var far til Ch. IV’s tyske kansler i Glückstadt (Dalgårds bok av 2005 heter jo «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»!), dr. Leonhard METZNER (von Salhausen) (1571-1629/30), som allerede qua sekretær i kanselliet (fra 1602) ble gift i 1603 med Lisbeth Hess (+ senest 1630), en datter av storkjøpmann og borgermester i Kbh. Marcus HESS: se mere om dennes familieforhold ovenfor i genealogi «Burenius», litteraturlisten under Jessen:1857-59 – og se NB 2A i det 3. vedlegget hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!
  - Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved BØRNEHUSET, som i ekteskap med NN ble far til – ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert!), men CATHRINE Jürgens (+ 1711), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm PIPER (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: Se nærmere under Margrethe Elisabeth SCHEEL i genealogi «Scheel (Scheele)», evt. i stamtavlen Scheel (utdypende artikkel). Denne søster av Hans Jacob Scheel til Frogner ble nemlig gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet von Løwencron: se derfor også Løwencron (Piper) – eller bedre: genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor snart!
- JOHANNES IRGENS (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk. Gift med Elisabeth Henningsdatter Arnisæus (1618-94), en datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning ARNISÆUS (se Hans Mortensen Wesling!) og 1. hustru, Elisabeth Götz (1592-1631). Livlegens 2. hustru, Anna Nickelsdatter Lund(t) (1605 Nykøbing/Falster-85 Hillerød), var enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og 3. gang ble hun gift i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol. og prof. ved univ. i Kbh. Og en eldre helsøster av Elisabet Sophie IRGENS født ARNISÆUS var Utilia (Utelia) Henningsdatter Arnisæus (1614 Helmstedt-47 Kbh.), som i ekteskap med Samuel Meier (en etterkommer av Anna Langenbeck, hvis mor var Anna Huge!) ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708), som ble gift med Christiane Schrøder (1649-1738) (hvis mor var Eva Pedersdatter Motzfeldt!): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 8. NB!!
  - Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine WESLING (+ 1696), en datter av lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling!; gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre, enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slekten Irgens’ danske gren.
  - Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim. Stamfar til slektens norske gren: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)#Kjente_medlemmer_av_slekten!!
  - Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier på Rørosgård. Gift ca. 1696 med Ane Martha Hansdatter WESLING (ca. 1661-1733), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling (!) og enke etter Rasmus Nielsen Skjelderup (Schielderup), hytteskriver på Røros.
    - Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift med Hans Rasmussen Müller (1682 Trondheim-1761 Svorkmo, Orkdal), dir. Løkken verk (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løkken_Verk), hvis A) sønn Brostrup Müller (1731-82) ble gift med Elisabeth Klingenberg: se slekten Müller; og hvis B) datter Marie Elisabeth Müller (1740 Orkdal-1816 Nesset, Møre og Romsdal) ble gift med Hans Peter Petersen Schnitler (1736 Trondheim-1803 Nesset), hvis søster Anna Margrethe Schnitler (1735Trondheim-67 Kristiansund), ble gift med Johan Christopher Wessel adlet 1761 med sin farbrors navn Tordenskiold (1727 Bjørnør, Fosen-93 Kristiansund), krigskommissær i Kr.sund og sjøoffiser i dennes 2. ekteskap (~ 1° Karen Augusta Paasche [1730-]; ~ 3° Christina Brun Kaasbøll [1753 Kr.sund-1832 sst.] [~ 2° Jan Mortensen Blom {1771 Drammen-1829 Trondheim}]): se https://snl.no/Wessel; se også https://www.geni.com/people/Johan-Christopher-Wessel-adlet-Tordenskiold/4462750063780044575. – Søskenparet SCHNITLERS foreldre var Peter Lorentzen Schnitler (1690 Holbæk-1751 Trondheim) og (~ 1719) Sophie Christine Meitzner (1700 Bredsten, Vejle-47 Trondheim), som også hadde datteren Dorothea Schnitler (1726-89), som ble gift med Hans Hagerup Krag(h) (1714 Trondheim-87), major ved det 2. Trondhjemske Inanterireg., hvis A) datter Sophie Maria Krag (1761-1835) ble gift med Didrik Hegermann Schnitler (1761-1830), hvis sønn, Balthazar Schnitler (1787-1851), i ekteskap med Bolette Rognebye ble far til militærhistorikeren, oberstløytnant Diderik Thomas Johannes Schnitler (1833-1901), hvis barn med Nanni Catharina (Cathrine) Sidonia Gudmundson (Gudmundsen) (1833-1901) omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB (!) (og på samme sted, men i det 13. NB, er hele nærværende kommentar til Anna Elisabeth Sophie Irgens [1669–1786] gjengitt!); og hvis B) sønn, sogneprest Peter Schnitler Krag (1759 Surendalen-1818 Trondheim), ble gift med sin kusine, Sophie Christine Schnitler (1766-1840), som nemlig var en datter av ovennevnte SCHNITLER og Marie Elis. Müller! Og sogneprestens sønn var Hans Pet(t)er Schnitler Krag(h) (1794 Meldal-1855 Eidsvoll) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Peter_Schnitler_Krag), som i 1820 ble gift med Hermana Thomine Rognebye (1798 Cha.-1878 sst.), og av hvis barn her kan nevnes to sønner og en datter merket NB 1-3: #NB 1: Datteren Marie Dorothea Krag (1832-1919), som ble gift med Nicolay Otto Knudtzon (1821 Trondheim-92 Larvik), rektor, hvis søster Dorothea Jeannette Knudtzon (1823-1905) i ekteskap med Einar Schavland Gram (1817 Trondheim-85) ble mor til Alette Gram (1844-1933), som ble gift med Hassa Horn (1837-1921), hvis sønn var Hans Thomas (Hassa) Horn (1873-1968): se https://nbl.snl.no/Hans_Thomas_Horn (!), 1929-43 gen.dir. A/S Norsk Zinkkompani, som i sin egenskap av president for Norges Industriforbund 1939-42 sto for samarbeid med tyskerne under krigen og som ble gift 2. gang i 1910 med Sigrid Steen (1883-1956), datter av grosserer Johan Daniel STEEN (1856-1934) og Marie Eveline Gulbranson (1861-1942), en datter av grosserer Peter Emmick Sparre Gulbranson (1820–83) (mor: Maren Birgitte Sparre [1796-1827]) og Julie Christiane Elisabeth Stenersen (1828-1817) – og altså en søster av Harald Gulbranson (1863-), grosserer, som i 1895 ble gift med Marg. Cec. Kiær (1871-) og av Maren Birg. Gulbranson (1859-), som i 1888 ble gift med sorenskriver Fr. Christian Kierulf (1858-), sønn av høygradsfrimureren Otto Richard KIERULF (1825 Cha.-97), statsmin., gen.ltn., opptatt i Leoparden 1855, 1872 X. grad og statsminister i Stockholm, 1884 frimurer-ridder av Carl XIII:s Orden, som 1. gang ble gift i 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-58) og 2. gang i 1861 med den avdøde hustrus søster, Anine Petrea Fernanda Bertelsen (1839-75)!! Ovennevte Maren Birgitte SPARRE ble i 1818 gift med bondesønnen Hans Gulbranson (1787-1868) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Gulbranson) (~ 1833 Helene Andersdatter [1799-1855]), og fikk med ham også døtrene Claudine Birgitte Gulbranson (1823-52), som i 1847 ble gift med Jørgen Meinich (1820-1911), hvis bror Hans Thomas Meinich ble gift med Eveline Stenersen, og Regine Amalie Gulbranson (1830-54), som i 1854 ble gift med Peter Vogt Ottesen (1820-1916). Men da hun døde i 1828 kan hun ikke ha blitt mor til Carl August Gulbranson (1831-1910), cand. jur., godseier, leder av den ultrakonservative Novemberforeningen og i 1862 gift med Minda Ramm Juell (1844-): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_August_Gulbranson. Kanskje han ble født utenfor ekteskap – av Helene Andersdatter, som jo faren, Hans GULBRANSON, giftet seg med i 1833? Sannsynligvis så, da Carl August Gulbranson og Minda Ramm Juell døpte sin i 1864 fødte, eldste datter HELENE Gulbranson! Hun ble gift i 1884 med Alfred Petersen Wright (1847 Porsgrunn-1929 sst.), konsul og stortingsmann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_P._Wright. Og Helene GULBRANSONS yngre søstre var: Helga Gulbranson (1867-), som i 1890 ble gift med Jens Henrik Conrad Mowinckel (1866-1904), grosserer; Lilla Minda Marie Gulbranson (1872-), som ble gift i 1892 med Johannes Irgens (1869-), ordensskattmester, gesandt og utenriksminister: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens; og Ingeborg Helene Gulbranson (1875-1963), som i 1896 ble gift med medstifteren av Nasjonal Samling, Ragnvald Hvoslef (1872-1944), som også var sentral i Norges Samfundsvern etc. (se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef); og disse søstres bror var offiseren Carl Hagbarth Gulbranson (1870-16. mai 1940), Høyre-mann og medlem av Fedrelandslaget: se https://nbl.snl.no/Carl_Gulbranson!! #NB 2: Sønnen Peter Rasmus Krag (1825 Grong-91 Kra.), ble i ekteskap ned Fredrikke Petrine Fyhn (1824-91) (se https://www.geni.com/people/Fredrikke-Fyhn/6000000007329415293) far til Johan Aas Krag (1853 Nissedal, Telemark-1911), forstmann, som ble gift med Hanna Constance Thome (1860-1943) (mor: Bertha Sophie Richter), hvis sønn, Peter Krag (1885-1. des. 1939), generalkonsul, i 1920 ble gift med Sigri Welhaven (1894 Kra.-1991 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Sigri_Welhaven), billedhugger (~ 1913 Jean Heiberg [1884-1976], maler og billedhugger, skilt i 1920; ~ 1940 Carl Pihl Schou [1892-1952]). Hos enkefru Krag var det, at den norske utenriksminister Halvdan Koht fant det betimelig å invitere seg selv til biff om kvelden den 8. april: se https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/m1AQv/halvdan-koht-paa-frierfoetter?! #NB 3: Sønnen Hans Hagerup Krag (1829-1907) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Krag), veidirektør, etablerte DNT i 1868 og ble gift i 1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (1843-1919), hvis datter, Hanna Hagerup Krag(h) (1879 Vestre Aker-1963 Furnes, Hedmark), ble gift med Ole Rømer Aagaard Sandberg (1865 Elingaard, Onsøy-1925 Hamar), gårdbruker og Stortingsrep. for Høyre; og hvis sønn, Hjalmar Krag (1867-1954) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Krag), 1905 den første adjutant hos kong Haakon VII osv., ble gift med Mimi Heiberg (1872-1968), hoffdame, datter av juristen Carl Johan HEIBERG (1844–1914) og dyreaktivisten Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932). Deres datter, Emmerentze Krag (1900-), ble gift med Gudmund Didrik Schnitler (1897-1976), NS-professor i historie på Univ. i Oslo 1940-45 og allerede i 1925 opptatt i Leoparden som frimurer, sønn av militærhistorikeren Gudmund Schnitler (1868-1925) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Schnitler) og (~ 1895) Cecilie Thomsen (1871 Oslo-). Og militærhistorikeren Gudmund SCHNITLERS yngre bror var Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), den fungerende kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne kl. 14:00 på Møllergata 19 den 9. april 1940!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Krag_(slekt_fra_Trøndelag).
  - Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup: se slekten Hagerup.

# LITTERATUR: #

Irgens i Store norske leksikon.
Beyer, Jürgen: «Familien Trellund indtil ca. 1800», i: Personalhistorisk Tidsskrift 124 (2004), s. 66-91. På s. 69 omtales Catharina Trellund (København 1641-), som ble gift i Amsterdam den 23. oktober 1678 med Abraham Wesselingh (Amsterdam 21. aug. 1646-sst. 12. nov. 1680), sønn av «silkekræmmer» Johannes Weslingh (Minden 5. sept. 1611-Amsterdam 29. sept. 1669) (ikke «Westingh»!) og (~ i Amsterdam den 3. okt. 1645) Susanna Pelt (15. okt. 1612 Amsterdam-sst. 15. aug. 1696), datter av Abraham Abrahamsz PELT (Antwerpen 1573-1646 eller muligens 59 Amsterdam) (mor: Catharina de Bock [1542 Flandern-]!) og Eva Vogels, datter av Aert de VOGEL og Catharina Pottens og altså en søster av Susanna Vogels (se https://www.geni.com/people/Susanna-Vogels/6000000020345113857), som i 1596 ble gift i Amsterdam med Hans ((Johannes) Pelt (1567 Antwerpen-1628 Amsterdam), bror av Abraham! Og far til Aernout Pelt (1599-1651 Amsterdam), som ble gift i 1633 med Susanna van Gansepoel (Jansepoel) (1606 Aachen-etter 1651 Amsterdam), hvis datter 1) Anna Pelt ble gift i 1662 med sjøoffiseren Cort Sivertsen Adeler til Gimsø kloster, Folloug og Bratsberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Cort_Adeler); og hvis datter 2) Maria Pelt (1636-77) ble gift i 1676 med Henrik Møinichen (1631 Malmö-1709), kgl. hoffmedikus 1662, 1670 kgl. livlege, 87 høyesterettsassessor og 95 justisråd, enkemann etter Ingeborg Kloumann (etter 1635-72) og ~ 3° med Sophie Charlotte Ribolt (1667 Kbh.-), hvis datter, Ingeborg Maria Møinichen (1684 Kbh.-1750), ble gift i 1706 med Rasmus Byssing (1668 Kbh.-1744), borgermester i Kbh. og gift 2. gang med Rebecca Helt (+ før 1709)! Han var en sønn av Rasmus BYSSING (BÜSSING) (1632 Haderslev-86 Christianshavn, Sokkelund, København), mag., prest på Christianshavn (se https://wiberg-net.dk/624-27-Kbh.Frelsers.), og Cathrine Gertsdatter (+ 1685), som 1. gang hadde vært gift med den i stamtavlen her ovenfor nevnte Mathias Wienecken (1615 Steinberg-54 Kbh.), den tyske kapellan på Christianshavn, hvis brorsønn Christian Wienecken (mor: Nille Bertelsdatter Lange!) ble gift med Anna Maria Jürgens!! Og ovennevnte Catharina Wesselingh født Trellund var en datter av Villum TRELLUND (og Kirsten Lambertsdatter), hvis farbror Jens Pedersen Trellund ble gift i Ribe i 1588 med Marine, datter av Kristen Sörensen Buntmager i Ribe og mor til Lambert Jensen, 1654-66 borgermester i Nyborg, som ble gift i Ørbæk ved Nyborg den 30. mai 1624 med Marine Christensdatter (Hemmeth), en prestedatter av Ørbæk og mor til 15 barn, som døde tidlig, bare det 12. i rekken vokste opp og ble gift, nemlig datteren Kirstine Lambertsdatter (Nyborg 1640-sst.81), som ble gift med kjøpmann Hans Vith (~ 2° 1682 med Dorthe Sørensdatter) og med ham ble mor til bl.a. Gyde With (1673-1731), som ble gift 2. gang i 1708 med Rasmus Poulsen (Povelsen) Bosen (Boson) (Svendborg 13. april 1668-1757), fra ca. 1706 toller i Nyborg, enkemann etter Karen Hansdatter Wiborg (Viborg) (Nyborg 1684-sst. 1706), datter av Hans Olsen Viborg [mor: Karen Johansdatter Borchardsen] og Anna Margrethe Nielsdatter Vandal, som 2. gang hadde blitt gift med kjøpmann Hans Pedersen Holmer (~ 2° ca. 1722 med Frederikke Amalie Kasparsdatter Wichmann, hvis datter Anna Kathrine Holmer [1694-1733] ble gift med justisråd Johan Kaspar Rasch til Rønningesøgård [~ 2° med Mette Sofie Munch], sønn av kapellan Hans RASCH og Frederikke Amalie Kasparsdatter Wichmann: se spissartikkelen, det 5. NB hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!! Og ovennevnte Rasmus Bosen (Boson) og Karen Wiborgs datter, Anna Marg. Boson (<<~ 2° i 1738 med Jacob Lerche til Ørslev kloster [1794-72], 1745 borgermester i Nyborg [~ 1741 Apelone Hansdatter Lange av Roskilde]>>), ble gift 1. gang i 1722 med Peder Knudsen, sønn av rådmann i Nyborg Knud Pedersen og Gjertrud Lambertsdatter og far til Karen Knudsen, som i 1752 ble gift med ingeniørkaptein Dines Lemming, sønn av kjøpmann Søren Poulsen LEMMING og den polske offisersdatter Regina Hansdatter Hænsken (Hensky) og altså en bror (!) av nettopp nevnte Jacob Lerche óg Christian og Hans Lemming, som ble gift med hver sin søster Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»!
Friis, F[rederik]. R[einholdt].: «Samlinger til Dansk Bygnings- og Kunsthistorie, udgivne af F. R. Friis» (København 1872-1878), utlagt på nettet her http://www.kunstbib.dk/objekter/KAB01/D34973_1.pdf. S. 22 (fete typer – her og s. 39 – ved A.S.): «Med denne Bertel Lange blev der den 17. Marts 1610 sluttet en Akkord, hvorom det hedder i Regnskaberne: / Erlig og velbyrdig Mand Breide Rantzov til Rantzauholm, K. Majs. Statholder, haver paa K. Majs. Vegne gjort Fortingning med Bertel Lange, Bygmester og Indvaaner i Kjøbenhavn, at han skal lade bruges sig paa hribem. K. Majs. Bygninger og Arbeide, baade paa den nye Bygning paa Mønten [!] og andensteds, som H. Maj. hans Tjeneste haver fornøden…» S. 23, note 1): «Nemlig 1617, da det oplystes, at: / 1610 havde Bertel Lange fra Mortensdag til 15. December ført Tilsyn med Arbeidet paa det nye ‘Geethuss [sic] wed Mønndtenn’ og i Lysthaven [hvor Rosenborg ble bygget] udenfor Byen.» S. 39: «Slottet har saaledes først i aaret 1625 været fuldført, og omtrent paa samme Tid fik det Navnet R o s e n b o r g, …»
Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm
Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002
Ramsing, H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945); – i forbindelse med slekten Wes(s)slings genealogi kan her særlig trekkes frem: «IV. Vester Kvarter», s. 124: «MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester [!] død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [<<Han var en sønn av Mogens PAX til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug ULRICH (Ulrik), hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie Pedersdatter GALT, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet: se den andre nettsiden under FORORD, NB E6!!>> – Fete typer ved A.S.:] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) [!] kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)!] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine TROCHMANN, som bragte sin nye mann Daniel KELLINGHUSEN den adelige hovedgård TISELHOLT (Tidselholt), da hun nemlig var enke etter Henning SCHEEL til Tiselholt, en sønn av jegermester Hans Scheel og Else HARTMANN. Forøvrig ble Daniel KELLINGHUSENS bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, en datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [av slekten Toller!] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [!] Advokat, som var Ejer i 1728.»
Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistoriske Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Langbergs nyere avhandling følges her. Den ellers så dyktige Louis Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysninger om slekten v. Løwencron så sent som i årboken av 1924, taler ikke akkurat for at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Se forøvrig Løwencron (Piper).

## KLAVENESS ##

Thor Aakessøn KLAVENES (1767–1854), lensmann og skipsreder, grunnlegger av A.F. Klaveness & Co. Gift med Helvig Sørensdatter MELSOM (1770 Hem-1826 Bugården), hvis barn var:

Anne Amalie Klavenes (1797 [! her satt foran sin eldre bror] Bugården, Sandar-1873 Sandefjord) gift i 1823 med Hans Eriksen Grøn (1790-1864), skipsreder på Lasken.
- Peder Anton GRØN (1833-), skipsreder i Sandefjord. Gift i 1865 i Sandeherred med Ellen Catharine Christensen (1846-), dtr. av kjøpm. og skipsreder Lars CHRISTENSEN og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. Uten barn, men deres pleiedatter var:
  - Therese GRØN (1875-1948) – kjødelig datter av handelsborger Knud Knudsen (1826 Strøm i Odalen-) (og ikke – slik det er blitt hevdet – av kjøpmann «Tjøstulf Knudsen Strøm» [1826 Sør-Odal-96], hvis da ikke de to farskandidater Knudsen tross alt er samme person) og Fredrikke Alette Bøhme (1840-84) (ikke F. «Amalie» B.), i 1865 stuepike hos den kjente forretningsmann Thorvald Meyer, dtr. av Fredrik Christian Otto BØHME (1791-1856) (og jungfru Andrea Andersdatter Natland, evt. Waterland, og ikke– og denne gang bestemt ikke – Lena Eriksdatter Tangen født i 1800, som var moren til et annet av Fr. Ch. Otto Bøhmes utenomekteskapelige barn ^[2]), sønn av Fredrik Christian Otto Böhme (1743-1818) og Severine Judithe Bøckmann Elligers ^[3] (1748-1815), hvis søster Jensine Kristine Angel Elligers (1743 Larvik-1832) ~ 1° oberstltn. Bernt Christian Grønvold (1729-97). – Therese GRØN ble i 1899 gift med skipsreder Anton Fr. KLAVENESS (1874-1958): se nedenfor samt Grøn (slekt). – Fr. Ch. Otto Bøhmes faster, Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 Øvre Strøm), ble i 1764 gift med oldermann og toller på Strømsø, Johan Henrik Lassen (1727-1811): se Lasson!
Søren Kristian «Toressøn» Klavenes (1796–1848), gårdbruker på Klavenes, som «siste fra denne slekta» ifølge lokalhistoriewiki.no’s artikkel om slekten. (Dog opplyser Klaveness:1951, 135, om sønnesønnen Fr. Chr. Thorvald KLAVENESS: „Han var eneste [!] sønn av lensmann og skipsreder Thor Klaveness’ eldste sønn Søren Christian Klaveness som var skipsreder og gårdbruker på ættegården Klavenes, og hustru Johanne Bredine Rebekka Heidemark» (1790 Hedrum-1877 Sandefjord)! Gift med J.B.R. Heidemark (1790-1877), dtr. av Fredrik Christian HEIDEMARK d.e. (1751 Lardal-1809 Cha.) og Antonette Andreasdatter Wright (1758 Gåserud, Lardal-1838 Hedrum).
- Antonette Marie Klaveness (1823–1861). Gift med fyrvokter Johannes Grøn: se slekten Grøn.
- Frederik Christian Thorvald Klaveness (1824-83), skipsfører bosatt på Østre Halsen i Tjølling nær Larvik. Gift med Christophine Petrea Müller (1826 Fredriksvern-1898 under besøk i Bergen), dtr. av kopist ved Fredriksverns verft Peter Christopher MÜLLER og Christine (eller Kirsten, nemlig oppkalt etter sin mor Kirsten Brinch Bowman) Hedvig Larsdatter Eschildsen. Han var en god venn av fetteren på Gokstad. Etter Klaveness’ død kjøpte konsul Oppen i Larvik eiendommen Østre Halsen. 9 barn, her nevnes:
  - Søren Christian Klaveness (1848 Østre Halsen-Tacoma, Washington 1909), skipsfører og skipsreder. Gift i 1877 med sin «kusine» (her menes nok: sin mors kusine) Susanne Hauff (1848 Sandefjord-Brooklyn 1917): se nedenfor.
  - Mathilde Christine Klaveness (1860-), bodde fra 1946 hos en sønn i Aker. Gift i Larvik i 1883 med lege Ernst August Hassel (1848 Oslo-1905 Aker), hvis sønn, Leif Hassel (1897-) (gift i 1934 med Ingeborg Grundt [1908-], dtr. av ing., dir. Wilhelm Martin GRUNDT og Ingeborg Jørgensen), var sekretær i Oslo kommune fra 1925, senest ved den tekniske rådmanns kontor, avbrutt av opphold i Sverige 1943-45 med tjenestegjøring som Finansdepartementets representant for den norske flyktningadministrasjon. #NB 1: Ernst August HASSEL var en sønn av grosserer Hans Christian Hassel (1818 Kragerø-1897 Oslo) og Juliane Margrethe Rappe Segelcke (1822-1895), som også var foreldrene til rittmester Lorentz Andreas Meyer Hassel (1856-), som i ekteskap med Nicoline Louise Balle ble far til konsul i Marseille Alf Hassel (1880 Oslo-), som i 1912 ble gift i Kristiania med Regine (Reggi) Lorange (1886-), dtr. av skipsreder i Halden Joseph Windle Lorange (1836–91) og Hedvig Beate WETLESEN (1850 Fredrikstad-); og dette sistnevnte ektepar hadde også datteren Hedvig (Beate) Lorange (1879-), som ble gift i Kra. i 1900 med konsul på Sumatra Thomas Konow Søeberg (1862–1917), som var bosatt på Sumatra 1888-1910, og hvis datter Beate Hedvig Konow Søeberg (1901 Sumatra-1968), hoffrøken hos dronning Maud, i 1928 ble gift med Høyre-mannen, den senere, i en kritisk tid og – plutselig – fra den 22. desember 1939 til oktober 1941, forsvarsminister Birger Ljungberg (1884–1967)!! #NB 2: Hedvig (Beate) LORANGE hadde flere søsken, bl.a. de 2 eldre søstre 1) Magdalene (Magga) Eleonore Lorange (1878 Fredrikshald-1962), som ble gift med godseier og skipsreder Mads Wiel (1861–1929), en sønn av konsul Andreas Melchior GKÜCKSTAD WIEL (1826-1900) og Grethe Constance Münster (1837-79), dtr. av Thomas Georg MÜNSTER og Alette Fleischer; og 2) Petra Lorange (1883-1965), som i 1908 ble gift i Kra. med Christopher Georges Johan von Tangen (1877 Paris-1941), cand. jur., OL-fekter; byråsjef i Utenriksdep. 1909, fung. og kst. ekspedisjonssjef i UD 1920, utnevnt 1922, og 1927 kabinettssekretær hos kong Haakon VII: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_von_Tangen. #NB 3: Hedvig Beate WETLESEN (1849/50-) var en dtr. av Carl Ulrik Wetlesen (1815-88) (og [~ 1845] Thora Aagesdatter Schult [1817-99], hvis mor var Madalene Due), en sønn av Hans Jørgen Jacobsen Wetlesen (1775-1844) (mor: Martha Regine Gløersen: se https://www.geni.com/people/Martha-Regine-Gløersen/6000000002563957573) og Beate Hedvig Hesselberg (1778-1836), dtr. av Hans Jacob Henning HESSELBERG (1733 Rendsburg-1809 Bergen), general, kommandant på Bergenshus, og Magdalene Gabrielsdatter Smith av Smithestrøm (1757 Bragernes-1815) (mor: Petronelle Margretha Høegh (1731 Cha.-78 Bragernes)!! Se litteraturlisten til genealogi «Aall» her nedenfor under Juel:1934 (dvs. «Drammensfamilien Smith»), det 1. NB.
  - Christofine Petrea (Kate) Klaveness (1862 Ø. Halsen-1951) gift i Larvik i 1890 med manufakturagent i Oslo Christian Wilhelm Grønvold (1856 Tønsberg-1925), hvis barn, tvillingene *#*Lauritz Grønvold, diplomat og frimurer (som dog trakk seg ut!), og Nina Grønvold ble gift med henholdsvis *#* dr.med. og frimurer Alexander Brinchmann og – i Berlin – med Valborg (Lilli) Nancy Scheel, en datter av minister Arne Scheel i Berlin: se Scheel (utdypende artikkel), hvor forøvrig også nedennevnte skipsreder Anton Fr. Klaveness finnes omtalt i et sitat fra Anette H. Storeides banebrytende studie av 2014 om Oslo-konsortiet, «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», nærmere bestemt under artikkelens litteraturliste i en av kommentarene til Hambro:1947. Se dessuten både her nedenfor i genealogi «Aall» (Marie AALL [1895-1977] ~ 1921 Robert STEPHANSON [~ 1° Mathilde RØED]) og her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Stang:1959, det avsluttende «tilegg» om minister SCHEELS legasjonsråd i Berlin, nazisten (etter krigens utbrudd innmeldt i NS) Ulrich Stang, og da særlig NB 1 og 2 om tvillingene GRØNVOLDS familier! (Ja, se også genealogi «Egeberg».)
- Henriette Regine Klaveness (1828-1918) gift i 1848 med Niels Fr. Hauff^[4] (1827-98), hvis dtr. Susanne HAUFF ~ 1877 sin mors brordattersønn Søren Chr. KLAVENESS: se ovenfor.
  - Johannes Klaveness (1870 Ø. Halsen-1947), apoteker, formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1924-38 etc. Gift i Oslo med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), dtr. av lærer A. O. og Anna Oline Ottersdatter.
    - Christine Brinch Müller Klaveness (1908-) gift i 1936 i Oslo med direktør i «Pallas» Nils Roth Jensen (Paludan) Heyerdahl (1905-66), høyesterettsadvokat (gift 1. gang i Espernay [Marne] i 1930 med Simone Lucienne Claude (1911 Oran, Algier-], dtr. av Charles Henry Edmond CLAUDE og Elisa Lucie Guillet), sønn av Jens Paludan Heyerdahl (1877-1970) og (~ 1904) Ella Constance Stoud Platou (1884-1984): se slekten Platou.
    - Katharina Klaveness (1910 Oslo-), husmorskole i Danmark etc. Gift 1. gang i Frogner kirke i 1930 med Finn Styren (1895-1981), hvis søster Øyvor Styren (1893-1975), NS-kvinneleder, var gift med Halvor Hansson^[5] (1886-1956), 1933 medlem av Nasjonal Samling, men gikk ut av partiet før 1940 (se nedenfor under «Litteratur», sitat fra Borgersrud:2010), major 1934, oberst og generalstabssjef i Nord-Norge 1940, generalmajor, sjef for Forsvarsstaben 1945, fung. forsvarssjef 1946; gift 2. gang i 1947 i Colombo, Ceylon (nå Sri Lanka) med «Lieutenant Colonel» John Patrick Noel Whitty (1905 Madhubanni, India-), sønn av Sir John (+ 1948) og Lady Grace Whitty. Han hadde gått på Royal Military College, Sandhurst.
Anne Amalie Klaveness (1796–1873). Gift med skipsfører Hans Eriksen Grøn: se slekten Grøn.
Aake Torssøn Klavenes (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83), dtr. av skipsfører Baltazar HAGEMANN og Anne Margrethe Wilhelmsdatter Falck.
- Henrik Klaveness (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang i Sandar i 1860 med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen (1837-80), dtr. av skipper, kjøpmann og skipsbygger Lars ENGEBRETHSEN fra Vindal gård i Vesterøya, nabogård til Vestre Rød, og Anne Pernille Torsdatter; gift 2. gang i 1881 i Stokke med Gulline (Lene) Endresen Refsnes (1858 Spilling i Vigmostad-1933), dtr. av gårdbruker John ENDRESEN REFSNES og Aase Rebekka Spilling.
  - Anna Pernille Klaveness (1864–1909), sykepleier.
  - Thoralv Klaveness (1866–1937), forfatter. Gift 1. gang i Oslo i 1887 med Hilda Hansen (1867 Sandar-1903 Sandefjord), dtr. av skipsfører Kristen HANSEN og Marie; gift 2. gang i Horten i 1913 med Maien Elisabeth Sande (1888 Horten-1950), dtr. av artillerifyrverker ved Marinens hovedverft Gustaf ARENTZ SANDE og Ida Mathilde Hansen. Skilt i 1921.
    - Tøkk Helene Klaveness (1897-) gift i 1918 i Sandefjord med konsul Sigurd Arbo Høeg (1889 Larvik-), sønn av konsul Thomas ARBO HØEG (og Sigrid Bugge), etter hvis død i 1930 han overtok dennes forretning «Ths. Arbo Høeg & Co.». Formann i Larvik Handelsstands Forening 1932-37 og 1939-47. Forfatter av slektsboken «Familien Høeg fra Drammen» (Larvik 1940).
    - Av II (1 barn): Thora Klaveness (1915 Horten-), stenograf og bokholder. Gift den 1. okt. 1938 ved Den norske legasjon i Paris med marineoffiser Sigurd Sigurdsøn Scheen (1912 Tromsø-) (mor: Hjørdis Killengren født Sverdrup, datter av landbruksingeniør Harald Ulrik SVERDRUP [1846-1916] og Ragna Valborg Dahl [1858 Kra.-1946 Oslo]), i 1937 ansatt i Norges sjøkartverk. Sjef for Kartutgivelseskontoret pr. 1951.
  - Antonie Klaveness (1868 Gokstad-1932) gift i 1889 i Oslo med kjøpmann og agent, reisende for brødrene Ingebrethsen i Oslo, Lars Sunde (Sunde i Sandar 1865-1935), hvis sønn Torodd Sunde (1890-1986), dir. i «Krag & Co. A/S» fra 1931, arbeidet med oversjøisk transport, vesentlig av trelast fra Sverige og Finnland, og var formann i Norske Oversjøiske Eksportørers Forening 1944-48 og Den Mekantile Klubs representant i Oslo Handelskammer 1940-46 etc. Gift i 1924 i Nøtterø kirke med Olga Elisabeth Røed (1892 Nøtterøy-), dtr. av gårdbruker Charles RØED (1865-1931) på Frogner gård på Nøtterøy og Andrea Breda (1863-1941).
  - Lars Klaveness (1869 Nedre Gokstad-1947), 1897-1916 banksjef for Aktiekreditbanken i Sandefjord, agent for «Compania Argentina de Pesca S.A.» fra selskapets start i 1904. I 1927 gikk selskapets agentur over til firma «L. Klaveness A/S», hvor han var seniorsjef inntil sin død. «Compania Argentina de Pesca har drevet hvalfangst fra landstasjonen på Sør-Georgia fra starten. C.A. Larsen tok initiativet til stiftelsen av selskapet, som var det første som opptok moderne hvalfangst i Sørishavet (Hougen II s. 388).» (Klaveness:1951, 40.) Gift i Oslo i 1897 med Alma Halvorsen (1867 Sandefjord-), dtr. av skipsfører og senere skipsreder på Lunden i Sandefjord Ole HALVORSEN og Hedvig Olava Thoresen. 1 adoptert datter:
    - Esther Sophie Klaveness (1910-), eksamen ved Polytechnical School i London. Gift i 1935 i Sandar med o.r.sakf. Ivar Hesselberg (1904 Tjølling-), sønn av o.r.sakf. i Larvik Fr. Magnus HESSELBERG og Kristina Haslund Pharo (neppe «Haslund, f. Pharo», da hennes foreldre var Niels HASLUND PHARO og Agnes Sophie SØRENSEN). Etter skilsmisse 20. aug. 1947 ble Hesselberg gift 2. gang etter 1948 med Karen Fürst (1913-38), dtr. av den kjente lege (c-vitaminer og skjørbruk) Valentin FÜRST og Margrethe Christiane Dedekam og søster av reklamemannen, filmregissør og partiet Nasjonal Samlings første propagandaleder Walter Fürst eller Fyrst (1901-93).
- Wilhelm Klaveness (1830–1874), skipsreder. Gift i 1856 i Sandar med Mary Melsom (1826 Tønsberg-1901), dtr. av kjøpm. i Tønsberg Anders MELSOM og Amelie «Mouse» fra Fowey^[6] i Cornwall ifølge Klaveness:1951, 47, men her menes nok Amelie MOYSE (1802 Fowley, Fowey, Cornwall-1829), nemlig datter av «captain» Job MOYSE og Mary Redding (jfr. GENi-innlegg av 24. nov. ved Lars Christian Kvalbein-Olsen: ^[7]), hvilket også underbygges av, at Mary Melsoms bror het JOB Peter Melsom (1827 Tønsberg-1868 Bristol) og var gift med Marie Louise Thestrup, hvis mor, Engel Maria Heidemark, var en dtr. av Antonette Andreasdatter Wright og altså søster av Johanne Bredine Rebekka Heidemark, som ble gift med skipsredernes stamfar her ovenfor, Søren Kristian Toressøn Klavenes født 1787! (Det er forøvrig noe galt i nevnte GENi-genealogi, hvor Job Peters sønner Anders og Ch. Ludv. Engolf Melsom begge [!] sies å være far til en Karl M. født 1888. Mere sikkert er det, at Job Peter og M.L. Thestrup også hadde sønnen Carl Johan MELSOM (1865 Bristol-8. aug. 1940), som ble gift med Fredrikke Amalie HOLTERMANN GRÜNER [1862 Kra.-1947].)
- Anton Fredrik Klaveness (1839–1904), skipsreder. Hans skip «måtte bygges av de beste materialer og slik at de kunne seile hurtig». (Klaveness:1851, 52.) Gift i Sandar i 1869 med Birthe Marie Andersen (1845 Haughem i Sandar-1932), dtr. av skipsreder og gårdbruker Even Andersen Haughem og Helene Sørensen Trolsaas.
  - Eivind Klaveness (1870 Sandefjord-1952), lege, utvandret 1901 til Brookings i Sør-Dakota. I 1904 ble han valgt som president for The Scandinavian-American Republican State League, 1906 amerikansk borger og flyttet dette år til Sioux Falls, hvor han ble county physician og hovedlege for det store broderskap «Sønner av Norge» fra 1907 til 16. Flyttet i 1929 til St. Paul, hovedstaden i Minnesota, hvor han ble president i Minnesota Leif Ericson Monument Association. Klaveness:1951, 59f (fete typer ved A.S.): «Han er mangeårig frimurer – av 32°. Var i 1940-41 Grand Chancellor of The Grand Domain of Minnesota of Knights of Pythias, ble i 1949 valt som supreme representative fra storlosjen i Minnesota til hovedlosjen (supreme lodge).» Gift i 1903 i Brookings med Edith White Archer (1877 Bridgetown, Barbados i Vest-India-1933), dtr. av lege Francis Bonfield Archer (1848-1901) og Sarah Anne Alleyne (1858-1927).
  - Anna Tonette Klaveness (1872-) gift i 1898 i Sandar med o.r.sakf. Otto Christian Didrik Christophersen (1868 Tana-1950), fra 1897 sakfører i Horten, hvor også fra 1910 redaktør av «Gjengangeren», forsvarer ved Krigsretten for Marinen, forsvarer ved Borgarting og Agder lagmannsrett fra 1920. Opprettet A/S Horten Garveri. 6 barn, hvorav 5 antok navnet Hafting ved bev. av 1931 og 39.
    - Otto Christian Didrik Thinn Hafting (1906-1950), statsadvokat. O.r.sakfører «i Kristiansand 1933-44, engelsk rettstolk i skandinaviske språk, civilmilitær major i DKS 1944-45, midlertidig statsadvokat for landssviksaker 1946-48 i Agderfylkene og Rogaland, utnevnt 1947 til statsadvokat ved Riksadvokatembetet, aktor i Høyesterett. Deltok i Hjemmefrontens arbeid. (Klaveness:1951, s. 63.) Gift i 1932 med Winifred Helga Sibley Olsen (1908-), dtr. av engelsk statsborger og sogneprest i England Carl Ludvig OLSEN (1856 Larvik-1910) (sønn av sorenskriver Thv. Olsen) og Edith Mabel Fanny Sibley (1864-1949). Bosatt i Høvik.
  - Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder. «Firmaet ble i 1916 omdannet til et aksjeselskap. Klaveness’ sønner Tor og Anton Fredrik ble opptat i firmaet i 1934 og Dag i 1940.». (Klaveness:1951, 64; og sst. s. 66:) «I 1925 avtalte firmaet en samseilingsordning med Fearnley & Eger under navn av Fern Line. Klaveness Line ble opprettet i 1929. Dens trafikk går fra Vestkysten av Nord-Amerika til Hongkong og Ostindia m. fl. steder.» Gift i Sandefjord i 1899 med Therese Grøn (1875-1948), dtr. av handelsborger Knud Knudsen (1826 Odalen-), 1875 bosatt i Storgade 9 i Kristiania, og Fredrikke Alette Bøhme og pleiedatter av skipsreder i Sandefjord Peter Anton GRØN (mor: Anne Amalie Klaveness) og Ellen Catharine Christensen: se slekten Grøn samt her ovenfor (høyt oppe).
    - Eva Klaveness (1900-65) gift med Johan H. Andresen (1888-1953), se Andresen (slekt).
    - Tor Klaveness (1902-67), skipsreder. Gift 1. gang i 1925 med Marie Bernhardine Heyerdahl Mustad (1902-), dtr. av fabrikkeier Halfdan Magnus MUSTAD og Edle Smith (Smith av TVEDESTRAND): se slekten Mustad, skilt i 1846; gift 2. gang i 1947 med Ingjerd Braavold (Bråvold) (1919 Sandefjord-).
    - Anton Fredrik Klaveness (1903–1981), skipsreder. Gift 1. gang i Ullern kirke den 21. august 1928 med Lucy Egeberg (1907-92) (skilt i 1934 og gift 2. gang i 1935 med skipsreder *#*Leif Petersen [1910 navneskifte til:] Høegh [1896-1974], enkemann etter Fanny [Lillebis] Bielke Lund [1903-1931], som han var blitt gift med i 1925. Hennes søster Ingeborg BJELKE LUND [1900-82] var i 1922 blitt gift med Georg Henrik Scheel [1894-1968]: se genealogi «Scheel (Scheele)»): se Egeberg (slekt) – men først og fremst hér ovenfor under genealogi «Egeberg», hvor familien ZAHLE omtales grundigst, da nemlig KLAVENESS ble gift 2. gang i 1938 med Brita Zahle (1912-74), dtr. av den DANSKE MINISTER I BERLIN, Herluf ZAHLE (1873-1941) og Hedvig Marie Sophie (Lillian) Hauge adoptert Holmblad (1882-).
    - Dag Klaveness (1913–1986), skipsreder. Gift i 1939 med Wanda Young Fearnley (1915-91) (se Fearnley), dtr. av skogeier Nils Olaf YOUNG FEARNLEY og Ingeborg Heiberg (se Heiberg), datter av konsul Axel Heiberg (1848-1932) og Ragnhild Meyer (1849-1937): se Meyer. #NB: Se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, hvor Niels Olaf Young Fearnley og broren, Thomas Fearnleys familier omtales i tilknytning til Skiklubben Fram og Oslo-konsortiet i det 4. og 5. NB!!
  - Aagot Wilhelmine Klaveness (1876 Sværdstad-) gift i 1897 i Sandar kirke med »extraord. hovrättsnotarie» Erik Lidforss (1870 Norrköping-) (mor: Anna Marie Swartling), fra «1893 fullmektig i viceherredshøvding Karl STAFFS advokattforretning i Stockholm, og fra 1901 kompanjong i denne, firmanavn: Advokatene Staff og Lindforss. Da Staff [dvs. Karl Albert Staaff^[8](1860-1915)] ble statsminister og gikk ut av firmaet, ble dette til Lidforss & Levy. Lidforss var bl. a. medlem av styret for A/B Stjärnfoss-Ställdalen [jern- og skogsindustribruk]^[9] hvor han representerte A. F. Klaveness’ interesser og av styret for Operakällarens och Grand Hotell’s A/B.» (Klaveness:1951, 83.)
  - Dagny Klaveness (1884 Sværdstad-), eksamen ved Ortopedisk institutt for massasje. Gift 1911 i Holmenkollens kapell med o.r.sakf. Carl Ludvig Ambjørnsen (1878-1928) (mor: Hulda Christine Fougner), 1911 avd.sjef for assuranseavd. i Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Tilknyttet Klaveness Bank A/S som medlem av styret etc. 4 barn, hvorav Aase Ambjørnsen ~ 1938 Karsten LØVSTAD og Engel Ambjørnsen ~ Hans Gunerius MELBY.
  - Ruth Klaveness (1885 Sværdstad-1975) gift i 1907 med lege Ove Hjort (1879 Oslo-1965), sønn av prof., dr. med. Johan STORM AUBERT HJORT (1835–1905) og Johanne Elisabeth Falsen (1849-1922) og altså onkelen til NS-medstifter Johan Bernhard Hjort (1895–1969). Ved Oslo trygdekasses fysikalske avd. fra 1925, enelege der 1932 og sammen med dr. Hegna fra 1935. Se Hjort (slekt) fra Jylland. Bemerk forøvrig, at Over HJORTS bror, Johan Hjort (1869-1948) (~1894 Wanda v. der Marwitz, som ble mor til nyssnevnte Johan Bernhard), ble gift 2. gang i 1912 med Constance Gran (1881-1972), hvis søster, Julie Gran (1882-1972), ble gift i 1917 med skipsreder, stats- og utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943) (~ 1894 C. A. Stabell; ~ 1902 Sigfrid Sundt)!!
- Thorvald Klaveness (1844–1915), sogneprest. Gift i 1871 med Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843-1935), dtr. av Peter Christian HVOSLEF, fogd, og Karen Marie Kristine Landmark: se slekten Hvoslef. Deres datter var Sofie Kirstine Klaveness (1875-), lærerinne, som ble gift i 1906 i Uranienborg kirke i Oslo med lege Isak Kobro (1867 Bergen-) (mor: Bolette Nicolaysen Ziesler) (~ 1895 Tønnesine Josefa Jervell [1871-1905]), formann i Nordisk militærmedisinsk forening 1929-31, medlem av representantskapet i Livsforsikringsselskapet Brage fra 1941. #NB 1: Ovennevnte Karen Marie Kristine (Christine) LANDMARK (1805 Eid, Sogn og Fjordane-78 Eidsberg, Østfold) var en datter av Nils Landmark (1775 Oslo-1859) (se https://vestraat.net/TNG/familygroup.php?familyID=F6441&tree=IEA) og 1. hustru Barbara Henriette Rantzow Heiberg (1779 Gloppen-1828), etter hvis død LANDMARK giftet seg 2. gang i 1835 med Christine Wilhelmine Lange (1806-78 Oslo), hvis bror, statsråd Otto Vincent Lange (1797-1870) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Vincent_Lange), ble gift i 1828 med Anne Nicoline Aall, en datter av jernverkseier Jacob AALL (1773-1844) og (~ 1799) Lovise Andrea Stephansen fra Kbh. (!!): se genealogi «Aall» her nedenfor; og hvis sønn, Even Anton Thomas Landmark (1842 Fjaler, Sogn og Fjordane-1932 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Anthon_Landmark), ble gift i 1869 med Doris Christie (1841-1932), med hvem han bodde på Lille Frogner i Oslo, hvor Galleri Haaken holder til nå, og hvis sønn, Ulrich Fredrik Wilhelm Landmark (1881-1960) (~ 2. gang med Signe Heidenreich [1900-95]), ble gift 1. gang i 1907 med Laura Sara Jensine Meidell (1873-1923), hvis sønn, Wilhelm Meidell Landmark (1908-22. nov. 1940), ble gift med Signe Elisabeth Grønvold (1909-), som ikke var av diplomaten Lauritz GRØNVOLDS slekt (<<og i denne forbindelse kan påpekes, at heller ikke var en viss «Odd Grønvold» [1930-1988] en sønn av Lauritz GRØNVOLD og Valborg Nancy Scheel, slik det feilaktig og fullstendig kildeløst påstås på myheritage.no [se https://www.myheritage.no/names/odd_grønvold], da Valborg Nancy SCHEEL kun hadde ett barn med sin mann, sønnen [og min fetter], nå avdøde ARNE Grønvold, som ble gift med en Myklebost!>>), men som var en yngre søster av Odd Grønvold (1907-92), personalsjef i Glasmagasinet, Oslo, 1937-53, krigshelt, senere hoffmarskalk (1957 for den nye konge etter Haakon VII’s død dette år, Olav V) og 1966-85 hoffsjef ved Det kgl. hoff (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Odd_Grønvold), som ble gift i 1941 med senere hoffdame hos prinsesse Astrid, Ellinor Frederikke Segelcke (1919-81), datter av Conrad LANGAARD SEGELCKE, godseier til Ottarsrud gård på Heer ved Drøbak, cand. oecon., og (~ 1914) Nelly Louise Wolfhagen fra København: se denne Bonnevie-stamtavle s. 22f: http://old.genealogi.no/litteratur/bonnevie/falkensteenske_bonnevie.pdf. Fru GRØNVOLDS søster, Henriette Maud Segelcke (1916-), ble i 1939 gift med Hans Sollie (1910 Horten-), marineflyver, avvekslende adjutant på Oscarsborg, hvor han den 9. april var løytnant og høyre hånd for Norges største krigshelt, kommandant Birger Eriksen, før han senere under krigen fortsatte å være en aktiv motstandsmann. Han ble selv kommandant på Oscarsborg i 1957 (se http://forsvaretsmuseer.no/Oscarsborg/Om-Oscarsborg/Festningens-historie/9.april-1940). Han var en sønn av Harald Bredo SOLLIE (1871-1947) (se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Harald_Sollie), stortingsmann og sjøoffiser etc. (og Marie Louise Nygaard [1875-1945]), hvis brorsønn, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), var bokhandler og ordfører i Horten samt høygradsfrimurer (1952 X LL samt «Vice-Ordf. i Hortens brf.») , som i 1916 ble gift med Thora Caroline Olsen (1892-): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Johan_Sollie. Og denne bokhandler og frimurer SOLLIES søster, Helga Sollie (1887 Ålesund-) (~ 2° med Olav Selvik [1890 Flekkefjord-]), ble 1. gang gift i 1911 med Christian Johannes Koren (1885 Fjeld, Hordalandd-1911 Ringebu), agronom, sønn av Wilhelm FRIMANN KOREN (1842 Selje, Sogn og Fjordane-1913 Ringebu) og 2. hustru (~ 1884) Julie Constance «Moen» (1849 Bergen-1911 Ringebu): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I5328&tree=tree1 (besøkt gjentatte ganger i løpet av september og oktober 2020), men hvorfor kaller frimurer og prest Sveaas Julie Constance Mohn (!) for «Moen»!? (Se https://www.geni.com/people/Julie-Koren/6000000005441336512.) Det er nærliggende å tro, at han vil «skjerme» sine brødre en smule? Riktig er det i hvert fall ikke: Hun var av den kjente familie MOHN i Bergen, og hun var mor til frimureren Audun Koren (1888-1974) (gift 3 ganger) og til dennes helbror, ovennevnte agronom Christian Johannes Koren (1886-1911), hvis sønn med Helga Sollie (1887-), Kristian Johannes Koren (1911 Halden-1990 Nøtterøy), i 1936 ble gift 1. gang i Ålesund med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I62462&tree=tree1! Han ble skilt i 1940, noe som antagelig har sammenheng med, at hustruen var en datter av Robert Hagelin (1884 Bergen-1960), NS-medlem som sin bror, den mere kjente NS-politikeren Albert Viljam HAGELIN!! Den korrekte MOHN-genealogi og mere om særlig brødrene KOREN: se genealogi «Aubert», selve stamtavlen, under Axel Aubert (1873-1943), det 2. NB; og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, det 2. og 3. – og ikke minst det 11. NB!! Ovennevnte Hans SOLLIES søster, Bergljot Sollie (1903-94), ble i 1927 gift med Thore Horve (1888 Hetland, nå Stavanger-1990 Oslo), sjøoffiser, 1946-49 sjef for Sjøforsvaret, først som kontreadmiral, senere som viseadmiral, før han trakk seg i protest mot forsvarsminister Jens Christian Hauges politiske styring og nedgradering av sjøforsvaret; dir. Norsk Philips A/S: se https://nbl.snl.no/Thore_Horve!! (Også HORVE var frimurer, men bare av gradene IV/V i 1952, og de samme gradene sto han stadig oppført under i Matrikkelen av 1986/87, så han var neppe særlig aktiv – og kanskje ikke så lydig?) Se også rett etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 12) av 21. november, hvor Koht skriver om kaptein Thore HORVE (1899-1990]: «Hvis du ikke veit det før, så kan jeg fortelle deg at chefen for ‘Sleipner’ er kaptein Horve.» Og i brev 20) av 25. oktober (altså er ikke alle brevene ordnet i kronologisk rekkefølge, skjønt de stort sett er det) fortsetter den norske embetsmann sin forræderiske indiskresjon: «I går kom vår gamle venn [Bernhard] Håvardsholm [se https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=14238] tilbake fra Norge, og jeg snakket med han i ettermiddag. Han sa at folk gikk og ventet på at vi skulle bombardere de tyske førselsskipene langs kysten og på alle flyplassene. Tilfeldigvis var det nettopp i formiddag besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) [Sic!!] Håvardsholm het no forresten Jensen og hadde lagt seg til bart. Da han kom heim tidligere i høst, fant han en ny styrar på folkehøgskulen sin, og Gestapo [!!] var etter han. Han kom over på en gammel kutter i følge med en offiser [.] S. M. har vi framleis intet hørt fra, men no skal snart H. over og se etter.» Hvilken skjebnens ironi det ligger i dette faktisk for andre mennesker farlige faktum: at denne evig plaprende utenriksminister var så sterkt tilknyttet fremveksten av den norske etterretningstjeneste! #NB 2: Ovennevnte Wilhelm MEIDELL LANDMARKS yngre søster, Ruth Doris Sara Meidell Landmark (1910-88 Mosjøen), ble i 1932 gift i Ekne kirke med Johan Hammond Wolff (1901-80), en sønnesønn av Fr. Chr. Wolff (1826-1907) og Johanne Marie Stang (1832-1918), datter av Thomas STANG og Marthe Regine Gløersen, datter av Christian GLØERSEN og Karen Wetlesen: se genealogi «Butenschøn» under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) (~ Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), det 2. NB!! Dessuten var Fr. Chr. WOLFFS foreldre Simon Olaus Wolff (1796-1859) (se https://www.geni.com/people/Simon-Olaus-Wolff/6000000006109971151) og Karen Mathea Gløersen (1805-88), hvis mor var nettopp Karen Wetlesen: se derfor atter genealogi «Butenschøn»!! Og Simon Olaus WOLFF var en sønn av Fr. Chr. Wolff (1767-1716), sogneprest til Store Graven 1809 (og Henricha Christiana Borchgrevink Molde [1765-1832]), og denne presten WOLFF var en halvbror av Anne Marg. Hammond Collin, som i 1782 ble gift med premierløytnant i Trondheim, senere oberst sst., Friedlieb Rosbach, hvis farmor var Cath. Magd. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen nesten på slutten!! #NB 3: Ovennevnte Ulrik Fr. Wilh. LANDMARKS 2. hustru, Signe Lie Heidenreich (1900-85), var en datter av Sverre LIE HEIDENREICH (1862-1940) (og Helga Davidsen [1876-1967]), hvis søster, Fanny Lie Heidenreich (1864-1924), i 1892 ble gift med Johannes Michael Holmboe (1844-1918) (~ 1. gang med Helga Dybwad [1849 Kra.-81 Tromsø], hvis sønn, Cornelius Holmboe [1881-1947], sorenskriver, en liten stund var justisminister i 1928 i Christopher Hornsruds kortvarige regjering [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Cornelius_Holmboe_(1881–1947)] og i 1907 var blitt gift med Ingeborg Elieson Dybwad [1883-], en datter av hans morbror Bertram Elias Dybwad) (fortsettes). Og søskenparet HEIDENREICHS foreldre var Christian Fredrik Heidenreich (1831-95) og (~ 1859) Ida Sofie Jeanette Lie (1838-1912), hvis bror, forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) (se https://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_1), jo var farfar til politiminister Jonas Lie (1888-11. mai 1945 selvmord): se den genealogiske oversikt «Stranger A2»; og han, Chr. Fr. HEIDENREICH, var en bror av Sophie Henrikke Heidenreich (1828-71), som i 1823 ble gift med Frithjof Christopher Malthe Sørenssen (1826 Kra.-91 sst.), som i 1857 ble utnevnt til res. kap. hos sin svigerfar, sognepresten til Askim, Johan Erich Heydenreich, og som 1864 ble utnevnt til sogneprest til Våler i Solør og 1877 ble sogneprest til Røyken. Han hadde ingen barn i dette sitt 1. ekteskap, men fikk 5 barn med sin 2. hustru (~ 1872), Katharina Mohr (1845 Kongsberg-1911 Kra.), som var av en annen slekt MOHR, en den med skipsrederfamilien Thoresen inngiftede slekt. Den nye fru MALTHE SØRENSSEN var en søster av Rasmus Christian Mohr (1850-1838) (mor: Wilhelmine Fredrikke Søegaard), som i ekteskap med Anne Johanne Brodtkorb (1853-1825) ble far til Jacob Andreas Mohr (1882 Brønnøy-1950 Ilebu fengsel, Bærum), dommer i Oslo byrett, som meldte seg inn i NS i mars 1941 og ble konst. justitiarius i den kommisariske høyesterett: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Andreas_Mohr!! Og ovennevte Frithjof Christopher MALTHE SØRENSSENS yngre bror, Carl Wilhelm Sørenssen (1832 Kra.-84 Lillesand), ble i 1857 gift med Lovise Augusta Smith (1829 Kra.-1868 sst.), datter av hotelleier, trelastandler og proprietær Elias Elieson Smith (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Elias_Smith: jfr. SMITH av Drammen-genealogi i litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 1. NB , ja, se også det 2. NB dér!!>>) og Karen von Cappelen. Deres sønn var den kjente høygradsfrimurer Christian Malthe Sørenssen (1867 Kra.-1929 Fr.stad), 1913 postmester i Haugesund, 1927 det samme i Fr.stad, Ordførende Mester i Leoparden og den første Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917, som i 1893 ble gift med Betzy Romana Arup (1870-1949), datter av sogneprest Didrik ARUP og Ragna (Rogna) Haffner: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Malthe_Sørensen. Deres eldste sønn, Didrik Malthe-Sørenssen (1894 Kra.-1922 Trollheimen), var ved sin død bare 28 år gammel kontorsjef ved Nidar sjokoladefabrikk, og i 1918 var han blitt gift i Kra. med Ingrid Kristiana Fermann (1897 Kra.-1954 Gjøvik), datter av agent Hans Pet(t)er FERMANN og Inga Eckersberg født Larsen (1866 Bergen-), datter av Gabriel Henrik LARSEN (1837 Bergen-), skomakermester og gårdeier, og Wibeche Margrethe Jessen (1839 Bergen-), hvis søster, Regine Jessen (+ 1909), ble gift med Peter Martinius Eckersberg (1835-1902), kjøpmann og donator, medeier av og forretningssjef for Bjølsen Valsemølleri og Kristiania Mek. Veveri, Sandager Mølle, sønn av Peter Eckersberg (1798-1837), skipsfører, og Kathrine Marie Anonsdatter Kruge (1784-1865) og dermed en bror av Johan Henrik Eckersberg (1828-70), skipsfører, som i ekteskap med Sus. Ma. Nilsen (1830 Tønsberg-) ble far til Marthe Kathrine Eckersberg (1869-1930), som ble gift med Johan Martin Stenersen (1866-1948), forlegger og forlagsbokhandler: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Martin_Stenersen_(1866–1948). (<<Her finnes lenke til egen artikkel om sønnen, Carl Johan Eckersberg Stenersen, som i 1918 ble gift med Andrea Ramm, datter av Johan Etters Bech Ramm og Olava Andrea Halvorsen, og som var den første lederen av Hirden, men som senere – under krigen – kjempet mot tyskerne i 1940 og gikk over til alliert side; men forleggeren var også far til Johan Martin Stenersen [1895-1943], den ledende nazist i rederstanden!!>>) Fru MALTHE-SØRENSSEN fikk i 1935 bevilling til å gjenoppta sitt pikenavn. Hennes datter, Elsa Fermann (og i hvert fall født) MALTHE-SØRENSSEN (1919 Kra.-), ble i 1942 i Oslo gift med forretningsfører Ivar Karsten Sveen (1914 Biri-), om hvem det i Liste nr. 1, s. 707, står anført (fete typer ved A.S.): «Stapo. Vålveien, Ullevold Hageby, V. Aker el. Donka st. Fra Biri. Germ. SS Norge.» Også fru SVEEN står oppført på samme side. Fru MALTHE-SØRENSSENS bror, nazisten, Gauleiter osv., Olaf Willy Fermann (1892-1975) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_Fermann!!), var svigerfar (datteren var forøvrig jentehirdleder!) til Olaf Trygve Lindvig (1917-2007), NS-medlem, SS-Hauptsturmführer og instruktør ved Hirdens førerskole: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_T._Lindvig!! #NB 4: Ovennevnte Didrik MALTHE-SØRENSSENS søster Rogna Louise Malthe-Sørenssen (1901 Kra.-) var en tid postassistent i Haugesund. Hun ble gift med Odd Brekke (1901 Flekkefjord-), ordfører i Nordre Land 1946-55, da han ble cand. jur og fra 1956 drev egen sakførerforretning på Dokka. Deres datter Edith Brekke (1920 Ringsaker-), student i Oslo 1939, ble gift i 1940 i Norderhov med Rolf Lundesgaard (1911 Fluberg-), forstkand. fra Norges landbrukshøgskole 1934, siden skogbestyrer i firmaet Løvenskiold-Vækerø og bosatt i Sørkedalen, hvis bror, Ørnulf Lundesgaard (1908 Fluberg-2002) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ørnulf_Lundesgaard), tannlege , NS-politiker, 1933 NS-medlem, juni 1941-feb. 42 fylkesfører både for Hedmark og Oppland, så sjef for Førerens og ministerpresidentens kanselli, fra juli 1944 også sekretær for Quislings regjering, som i 1942 ble gift med Ragnhild Prytz (1924-2010), datter av Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878 Kra.-19. feb. 1945), medstifter av NS 17. mai 1933, finansminister (se https://nbl.snl.no/Frederik_Prytz) og (~ 1915 St. Petersburg) Caroline Bergitte Jensen (1888-1972), datter av Carl Fredrik JENSEN (1855-1929) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Fredrik_Jensen), byrettsjustitiarius, og Antonette Christiane Holtermann (1748-1800)!! #NB 5: Ovennevnte Frithjof Christopher MALTHE SØRENSSENS foreldre var Søren Anton Wilhelm SØRENSSEN (1793 Strømsø, Drammen-1853 Kra.) og (~ 1822 i Elverum med kusinen) Inger Caroline Frederikke Malthe (1800 Gimsø kloster-98 Kra.), datter av byskriver, kammerråd Christopher MALTHE og Louise Alexandrine Aimée Védastine le Normand de Bretteville. Han var en veltalende advokat med store inntekter og ble i 1830 valgt til stortingsmann som rep. for Kra. og samme år stortingspresident, noe han i årene 1833-45 var avvekslende med biskop Riddervold. 1848 statsråd og sjef for Justisdep., en stilling han hadde til sin død som det første offer for koleraepidemien. Og denne S. A. W. SØRENSSENS bror, Frederik Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Kra.), 1854 sjef for 2. akershusiske infanteribrigade, ble i 1859 utnevnt til generalmajor i armeen. Han hadde i 1835 blitt adjutant hos dav. kronprins Oscar, og vedble etter dennes tronbestigelse å være kongens adjutant til 1844, da han ble utnevnt til kammerherre hos dronning Josephine. Noe han var til han ble brigadesjef. Fra 1849 var han dessuten medlem av Kgl. Svenska Krigsvetenskaps-Akademin i Stockholm. I 1828 var han blitt gift Johanne Védastine Malthe (1799 Skien-1853 Kra.), en søster av den eldre brors hustru og mor til 5 barn, hvorav her skal nevnes to: #A) Antonette Wilhelmine Védastine Aimée (Minna) Sørenssen (1829 Kra.-54sst.), som ble gift i 1854 med overrettssakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817 Egersund-85 Kra.) (~ 2° med baronesse Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg, som ble mor til kong Haakon og dronning Mauds nærmeste venn, den berømte polarfarer: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen!!); og #B) høygradsfrimureren Christian Malthe Sørenssen (1832 Kra.-1924 sst.), 1863-68 ordfører i Drøbak og 1892-1917 byskriver i Kra. (dessuten opptatt av genealogi og antikviteter). I 1886 ble han gift i Kra. med Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (1860 Kra.-1942 Asker), hvis søsken var ovennevnte Helga Dybwad (1849-81) (~ Johannes Michael Holmboe, amtslege [~ 2° i 1892 med Fanny Lie Heidenreich]) og Bertram Elias Dybwad, brannsjef, som i ekteskap med Anne Wilhelmine Elieson ble svigerfar til Cornelius Holmboe, hvis mor var Helga Dybwad: se her ovenfor under det 2. NB!! Og dessuten Sophie Wilhelmine Dybwad (1858-92) (se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I100743&tree=IEA), som i 1877 ble gift med Jørgen Henrik Hegermann Brochmann (1850-1926), sogneprest, som siden ble gift 2 ganger til, men som i sitt 1. ekteskap ble far til to politisk bevisste sønner: #A) Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956), stifter av Samfundspartiet i 1933 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Samfundspartiet); og #B) Sophus Wilhelm Brochmann (1892-1956), lege, medlem av NS 6. des. 1940 og fra nov. 1940 statens tuberkuloseinspektør. Overlege ved Glitre sanatorium og medlem nr. 60 i Normannaklubben: se https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/03/05/195653893/navngir-211-medlemmer-i-hemmelig-norsk-nazinettverk. – Deres datter, Minna Malthe Sørenssen (1890 Kra.-), ble i 1913 i Kra. gift med Peter Fogh Jespersen (1882 Kra.-), 1952 frimurer av X. grad og officiant, som i 1909 tok diplomeks. fra den tekniske høyskolen i Charlottenburg, og som 1911-17 var ansatt ved Vallø Oljeraffineri, før han i 10 år var ved Norsk Shell, som ing. i Oslo og siden som dir. for Nordlandsavd. i Svolvær. Så privatpraktiserende konsulent i Oslo for oljeanlegg. Sekretær i Frimurerordenen. Se https://www.bearcy.com/bjajes/legacy/f71.html. #NB 6: (fortsettes; her vil egentlig bare komme en hevisning til Nils Berner Sørenssens forgrening av slekten)! #NB 7: Dorothea CHRISTIES mor, Rosalida (Rosa) Isabella Carlsen (1815 Frogner, Oslo-98 sst.), var en søster av bl.a. Agnes Louise Carlsen (1811 Oslo-56 sst.), som ble gift i 1840 med Christian Nicolay Keyser (1798 Oslo-1846 Tveit), og av Constanse Amalie Therese Carlsen (1824 Frogner-91 Oslo), som i 1850 ble gift med Wilhelm Christie Hagerup (1818 Bergen-94 Oslo), hvis datter, Ingeborg Benedicte Hagerup (1851 Stavern-1919 Oslo), ble gift i 1875 med Johan Joseph Müller (1849 Fredrikstad-91 Oslo) (mor: Dorothea Sophie Burchardt fra Drøbak!), hvis døtre #A) Astri Müller (1881-1901) ble gift med Edvard Christie Heiberg (1870-1901), sønn av Anton Wilhelm HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Antonie Magdalene Fossum: se genealogi «Scheel (Scheele)» (mere presis henv. kommer); og #B) Ingrid Josephine (Bullen) Müller (1886 Oslo-), som i 1907 ble gift med skipsreder Ole Røed Thoresen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Røed_Thoresen – og se flere steder, men denne gang særlig i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB, og under Scheel:2019 (presisering kommer)!! Dessuten var Johan Joseph MÜLLERS søstre #A) Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), som i ekteskap med oberstløytnant Axel Motzfeldt (1845 Kra.-) ble mor til Ida Motzfeldt (1880-1956), som i 1904 ble gift med Paul Lauritz Aass (1878 Drammen-1953), banksjef i Drammen, hvis sønn var Axel Motzfeldt Aass (1914 Drammen-77), NS-fylkesfører i Vestfold og senere i andre fylker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aass. Og #B) Dagny Bolette Benedicte Müller (1861-), som i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow (1851-1936) (~ 2. gang i 1905 med Julie Frederikke Jacobsen [1853 Oslo-1915]): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 6. NB!! (Fortsettes.) Og Thorvald KLAVENESS og Barbra Henriette LANDMARK HVOSLEFS sønn var:
  - Wilhelm Klaveness (1880–1965), direktør i Norges Rederforbund, 1952 frimurer i Den Norske Store Landsloge av X. grad, embetsmann (vik. Sk. M.) i St. Andr. Logen Akershus. Gift i 1909 med Cecilie Friele Faye (1885-1954), datter av o.r.sakf. i Bergen Kristen Faye (1859-1954) og Magdalene Mohr FRIELE (1862-1934).
    - Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97), som i 1934 ble gift i Riis kirke med Otto Mørch Bade (1905-89), en sønn av frimureren, høyesterettsdommer og 1952 «fhv. St. I, repr. for The Grand Lodge of New Jersey» (oppført i Matrikkelen av 1952 på s. 11 under overskriften «Øvrige Hst. Brr., R. og K. med det røde kors, som ikke innehar Stor-Officiants embete i Den Norske Store Landsloge»), Ludvig Christian Amandus Bade (1865-1954), og dennes hustru Othilia Mørch (1876-1937), som var en datter av Oscar MØRCH (1845 Kristiansand-97 Hamar) og (~ 1871) Gerda Fransisca Kirsebom (1850 Akershus-81 eller 82), hvis søster, Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), ble gift i 1876 med legen Johan Gottfried Conradi (1835-1919), 1902 de norske frimureres Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge: se her ovenfor i genealogi «Conradi» – selve stamtavlen – under dr. CONRADI, det 4. NB!! Se også litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Sem:2012 (biografien «Megleren • Paal Berg 1873–1968»).
    - Torvald Faye Klaveness ^[10] (1913–1996), skipsreder, grunnla Torvald Klaveness Gruppen. I (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «1937 befrakter og senere prokurist hos skipsreder Øivind Lorentzen. … / Reiste til Sverige med sin hustru 28. april 1940 og ble innkalt til Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship), London. Reiste fra Sverige gjennom Russland, Romania, Italia, Frankrike til England; ble deretter overflyttet til Nortraship’s kontor i New York som leder av driften i linjeavdelingen, og arbeidet her til frigjøringen… / G. 1) 16. mai 1939 i Frogner kirke med Kari Neergaard, f. 25. mars 1914 i Oslo, datter av direktør i ‘Banan Matthiessen’, Sverre NEERGAARD (f. 1884) og hustru Asta Josefa, f. Leth (1889).» (Klaveness:1951, 120f.) Etter skilsmisse ble han 2. gang gift i 1950 med Britt Arnesen, datter av agent Einar Frithjof ARNESEN (1891-) og Elsa Johanne Gundersen (1899-).
    - Kristen Faye Klaveness (1917–2001), direktør. Gift med Ingeborg Stang-Lund, dtr. av gjerdefabrikant Peter Albert Angell Midelfart STANG-LUND (~ 2° i 1932 med Evelyn Violet Mejländer Nielsen) og 1. hustru Margaret Trindle. Om KLAVENESS står det å lese på s. 121f i familieboken av 1951 (fete typer ved A.S.): «Avgangseksamen fra Norges tekniske høyskole, linjen for organisk kjemi 1940 (særdeles tilfredsstillende). Har arbeidet ved I. G. Farbenindustri’s laboratorium i Burghausen, studerte mikrobiokjemi i Wien, språk i München og La Rochelle. Taler foruten de vanlige europeiske språk også russisk. … [S. 122:] … / Så kom krigen med krigstjeneste ved Sør-Trøndelagsfronten april 1940, senere i staben hos general Ruge i Nord-Norge. … Kort krigsfangenskap. Flukt over Nordsjøen oktober 1940 til Skottland, hvor militærtjeneste. Ble sendt over Reykavik og Arkangelsk til Moskva vinteren 1941–42, arbeidet som attaché ved ambassaden i Kuibysjev—Moskva til 1944. Liaisonoffiser mellom norske og russiske tropper under frigjøringen av Finnmark. Deretter i utenrikstjenesten, legasjonssekretær i Washington og i februar 1950 utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementet som ekspert i handelen med Sovjet-Samveldet. I møte av styret for A/S Borregaard, 20. oktober 1950 ble han ansatt som selskapets administrerende direktør.» #NB: til søskenflokken hørte også et yngste, 4. barn, sønnen Wilhelm Faye Klaveness (1918-), ingeniør, som ble gift 2. gang i 1948 med Gerd Wilhelmsen (1929 Stokke-), datter av skipskaptein P. C. WILHELMSEN (1901-) og Ruth Veiby Johansen (1900-). Hans 1. hustru (de ble skilt i 1947), Anne Margrethe Birch Bang (1913 Trondheim-2008) kalt «Lotten fra Hegra», krigsheltinne, omtales grundig i genealogi «Aubert» under Hem:2012: men se gjerne hér også: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Margrethe_Strømsheim!!

# Litteratur: #

Klaveness i Store norske leksikon.
Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010). S. 224/225^[11]
Finne-Grønn, S.H.: «Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar» (1902).
Klaveness, Thv.: «Sandarslekten Klaveness» (Cammermeyer. Oslo1951). Digital utgave på Nettbiblioteket.
Hopstock, Michael: «Christopher Frederik Bøhme født 26/4 1828 død 8/10 1898» på <sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock om C F Bohme.pdf>: se ref. 2.
Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
Larsen, Stein Ugelvik: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» redigert av Stein Ugelvik Larsen (1999, Universitetsforlaget), bokas 8. kapittel, s. 149-226. ^[12]

# Referanser: #

Hopp opp ↑ Klaveness 1951: 17.
Hopp opp: «Klaveness (slekt)» på lokalhistoriewiki.no
↑http://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Avskrifter/Hopstock_om_C_F_Bohme.pdf
Hopp opp ↑ Severine Judithe ELLIGERS https://www.geni.com/people/Severine-Judithe-Elligers/6000000015728620001
Hopp opp ↑ https://munin-sandefjord.blogspot.com/2016/09/1827-11-nils-fredrik-nielsen-hauff.html?m=1
Hopp opp ↑ HALVOR HANSSON https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvor_Hansson
Hopp opp ↑ Fowey https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fowey
Hopp opp ↑ Amelie Moyse https://www.geni.com/people/Amelie-Moyse/6000000011758140014
Hopp opp ↑ Karl Staaff https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Staaff
Hopp opp ↑ Stjernfors-Ställdalen https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Stjernfors-Ställdalen
Hopp opp ↑ TORVALD KLAVENESS https://nbl.snl.no/Torvald_Klaveness
Hopp opp ↑ Borgersrud:2010 (hvor illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til dette fotografiet): «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.»
Hopp opp ↑ Larsen:1999/Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933. [NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: ‘Dagbladet 22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollen fra 1933.’].»

#KRABBE av Østergaard:#

Den første vi kjenner i denne danske adelsslekt er Niels Mikkelsen, som ble nevnt i 1336. Hans sønnesønns sønn var riksråd Morten KRABBE til Bustrup (+ 1483). VÅPEN: i rødt felt en sølv bjelke. Slekten hadde to stattholdere i Norge. Altså: Morten Krabbe til Bustrup (+ 1483), riksråd, hvis sønn var:

Mogens Krabbe til Bustrup (+ 1505), ridder. Gift med Elsebe Tygesdatter Lunge (+ tidligst 1510).
- Tyge Krabbe til Bustrup (1474–1541), riksmarsk. Gift med Anne Nielsdatter Rosenkrantz (etter 1485-1550): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor datteren Gertrud Tygesdatter Krabbe finnes, nemlig den Gertrud, som i ekteskap med Anders Sandberg ble farmor til nedennevnte offiser Anders Sandberg til Kvelstrup.
  - Erik Krabbe til Bustrup (1510–1564), riksråd. Gift med Maren Mogensdatter Kruse (1606-40), hvis bror Otte Kruse gift 1. gang med Magdalene Tygesdatter Krabbe og 2. gang med Sophie Fastisdatter Staverskov (Glambek): se videre genealogi under Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis! Jfr. også Anne Fastisdatter Staverskov (Glambek), som i ekteskap med Christopher Hvass ble mor til Jens Hvass, som drepte Bernt Gamelin i duell i 1657 – bevitnet av Hans Scheel og Joachim Ernst Baltzern (Baltzarn), som skrev et brev til kongen om hendelsen datert Valdemar slott osv.: se flere steder, men denne gang særlig på den andre nettsiden i FORORD, NB E6!!
    - Otto (Otte) Krabbe (1641-1719) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otte_Krabbe) gift 1° i 1671 med Dorthea Gersdorff (1645-80), datter av rikshoffmester Joachim GERSDORFF (1611-61) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611–1661)) (farmor: Anna von Minckwitz: se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Hausmann» under Danmarks Adels Aarbog:1928, det 2. NB) og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt; gift 2. gang i 1681 med Catharine Susanne von Hahn (+ 1685), datter av overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN og 1. hustru Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre-K.) av Bremersholm (<<se artikkelen Brockenhuus, versjonen av 10. juni 2018 kl. 21:16 ved Axel Scheel hér: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408; og se også her nedenfor under «Litteratur», TILLEGG 1 om Vincenz Joachim von Hahn som barn på flukt med moren, Catharine von Blücher, under 30-årskrigens redsler til Peder Brockenhuus på Nordskov>>); gift 3. gang i 1686 med Birgitte Skeel (1669-1737), datter av Otto SKEEL til VALLØ (se http://skeel.info/getperson.php?personID=I0519&tree=ks) og Kirstine Hansdatter Bille.
      - Av III: Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709) gift i 1709 (i kortvarig, barnløst ekteskap) med Ulrich (som hans fornavn egentlig ble stavet) eller Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719), greve til Samsøe, generaladmiralløytnant (mor: Sophie Amalie Moth), en yngre bror av Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea KRAG, grevene av Danneskiold-Samsøes stammor: se Krag på Jylland (slekt), evt. genealogi «Krag» her nedenfor snart.
  - Mogens Krabbe til Veg(e)holm (1513–1564) gift med Karen Jakobsdatter Ged (hvis sønn Niels Krabbe til Vegeholm [1541-1584] ~ i 1535 med Berete Herlufsdatter Skave, hvis sønn Mogens Krabbe [1576-1614] ~ Lisbet Eilersdatter Bryske til Tirsbæk: se genealogi «Krag» nesten avslutningsvis i forbindelse med Christoffer Hvas til Kaas!).
    - Tage Krabbe (1553 Vegeholm slott-1612 Övedskloster, Sjöbo, Skåne), som 1577 var kammerjunker hos kurfyrst August av Sachsen, 1597 forlent med St. Peders kloster i Lund etc. ~ 1596 på Koldinghus slott – hvor Christian IV arrangerte bryllupet – med Sophie Jørgensdatter Friis av Haraldskær (1576-1611 Rossjöholm), hvis datter Karen Tagesdatter Krabbe til Vemmetofte (1597-1662 Køge) ~ 1° i 1614 (uten barn) med Johan Friis av Hesselager (1585 Hesselager, Gudme, Svendborg-1635), lensmann på Tranekjær; ~ 2° i 1641 med Holger Axelsen Rosenkrantz kalt Den rike til Landting osv. (1586-1647) (~ 1° i 1614 med Lene Mogensdatter Gyldenstierne [1588-1639], mor til alle Rosenkrantz’ 9 barn): se genealogi «Rosenkrantz» samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1526&tree=2.
      - Iver Krabbe til Jordbjerga (1602–1666) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Krabbe), stattholder. Gift i 1628 med Karen Ottesdatter Marsvin, hvis søsterdatter Sophie Jørgensdatter Urne ~ hemmelig i 1659 med Ulrik Frederik Gyldenløve, den senere greve til grevskapet Laurvig (Larvik grevskap).
        Jørgen Krabbe til Krageholm (1633–1678). Gift i 1661 med Jytte Ottesdatter Thott (1644-1707), som 1688 solgte sin part i Tost(e)rup (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slot) til generalguvernør Rutger von Ascheberg (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Rutger_von_Ascheberg; og jfr. SANDBERG/ANDERSEN-genealogi), hvis mor var Dorte Holgersdatter Rosenkrantz: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53405&tree=2.
      - Niels Krabbe til Skällinge i Skåne (1603–1663), landkommissær i Skåne. Gift i 1635 i Odense med Lisbet Corfitzdatter Rud (+ 1649); gift 2. gang i 1652 med Mette Bille til Damsbo (1630-1657), dtr. av Anders BILLE til DAMSBO og Søbo og Sofie Jaobsdatter Rosenkrantz; gift 3. gang i 1660 med Mette Rosenkrantz til Nakkebølle (1624-83): se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor om de Brockenhuus’er til Nakkebølle og om hertug Ulrich, som var der i forbindelse med begravelsen av Ludvig Munk våren 1602, og om forpakteren av Nakkebølle Joachim Ernst Baltzarn (!); og se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nakkeboelle)! – Mette ROSENKRANTZ (<<datter av Holger ROSENKRANTZ og Lene Gyldenstierne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) samt Brockenhuus, skjønt da fortrinnsvis versjonen av 10. juni 2018 kl. 21:16 ved Axel Scheel [før Chris Nyborgs revidering av denne versjon den 5. juli 2018 og Trond Nygårds videre bearbeiding – se under «Historikk»]; – altså: #NB 1: se fortrinnsvis https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408!>>) hadde 1. gang blitt gift i 1642 med Niels Vind til Grundet (1615-46) og 2. gang i 1651 med Erik Bille til Løgismose (1629-56), en bror av KRABBES 2. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47042&tree=2. #NB 2: Niels KRABBE og 1. hustru Lisbeth RUDS datter, Lisbet Nielsdatter KRABBE, ble i ekteskap med Herluf Nielsen Trolle mor til Børge TROLLE (1675-1739), som ble gift med Charlotte Amalie Rosenkrantz (1688 Kalundborg-1722 Nakkebølle gods, Aastrup, Sallinge herred, Svendborg), datter av Holger Eriksen ROSENKRANTZ og Margrethe Markorsdatter Rodsteen. Videre ble Niels KRABBE og 3. hustru Mette ROSENKRANTZ’ datter, Mette Sophie KRABBE (ca. 1661, ant. i Skåne-1708 Häckeberga sst.), gift i 1682 på Åstrup, Fyn, med den selvbiografiske forfatter, etatsråd Johan Monrad (ca. 1638-1709): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Johan_Monrad! Denne livsglade mann, som ble så rikt gift, kom bl.a. også til å eie Rødkilde, etter først å ha vært denne gårds forpakter, og gården kjøpte han av Knud Hansen Krag fra Mesinge (~ 1° Catharina Magdalene Handatter SCHEEL [ca. 1657-{1681?}]: se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «til Gude:1935», det 6. NB! Denne Knud KRAG hadde i 1687 bodd i Mesinge og i 1688 i Ulbølle, da han dette sistnevnte år kjøpte Rødkilde av Kronen (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/roedkilde) og istandsatte og bebodde gården, før han i 1694 skjøtet sin anpart i Rødkilde Hovedgaards bygning til etats- og kanselliråd Johan Monrad, forpakter (!) af Rødkilde (i den tid gården tilhørte Kronen?)… Se genealogi «Lasson» (som nevnt). Og altså: Niels Tagesen KRABBES datter av 3. ekteskap, Mette Sophie KRABBE, ble i 1682 gift med Monrad, og datteren av 1. ekteskap, Lisbet KRABBE, ble mor til Børge Trolle (1675-1739), hvem Monrad tilskjøtet Rødkilde i 1706!
  - Elsebe Tygesdatter Krabbe (1541–1578), dikter. Gift med admiral og riksråd Peder Skram til Urup (+ 1581) (mor: Anne Knudsdatter Reventlow [av Fyn], hvis mor var Margrethe Jørgensdatter Urne til Broløkke): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2515&tree=2.
    - Karen Skram (1544-1625) gift i 1571 med Laurids Brockenhuus (1552-1604), hvis dattersønn Corfitz Ulfeldt (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt) ble født i 1606 til rikdom og makt, men døde som landsforræder på flukt i Tyskland i 1664. Følgende portrett (olje) av Corfitz Ulfeldt malt av ukjent henger på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot:
- Helvig Mogensdatter Krabbe (1484-1543) gift med Palle Jørgensen Splid Fasti (1465-ca. 1535).
  - Jens Pallesen Splid Fasti (1500-1565) gift med Marg. Nielsdatter (GYLDENLØVE av Norge) (ca. 1495-ca. 1550 Morlanda) (mor: Ingerd Ottesdatter Rømer til Austrått), enke etter Vincens Lunge, rikskansler i Norge.
Glob Krabbe til Østergård (+ 1535). Gift med Inger Eriksdatter Fasti (Skram) (se https://www.geni.com/people/Inger-Krabbe/6000000001504807826).
- Iver Krabbe til Østergård (ca. 1510-1561), lensmann på Koldinghus, riksråd. Gift med Magdalene Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm), datter av riksmarsken Erik Eriksen BANNER (1484 Asdal-1554) (~ 2. gang Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne) og 1. hustru Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) (mor: Birgitte Thott), hvis søster Anne Rosenkrantz ~ 1505 Tyge Krabbe, riksmarsk (!) (se http://runeberg.org/dbl/9/0405.html), hvis ovennevnte datter Gertrud Krabbe til Vedø (1519-1602) ~ Anders Christiernsen SANDBERG (+ 1567): se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel) – samt både ovenfor og nedenfor hér. #NB: Deres sønn Ulrik SANDBERG (1552-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup (~ 1° Birgitte Maltesdatter Sehested [1560-94]) ble i 2. ekteskap med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (+ 1657) (mor: Hedvig Ebbesdatter Ulfeldt) far til bl.a. offiseren Anders Sandberg (født ca. 1621; + 8. sept. 1777 offisielt som sin slekts siste mann): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30718&tree=2.
Mikkel Krabbe til Vesløsgaard, Thorp og Brusgaard (+ 1523). Gift med Maren Andersdatter Munk (Bjelke) til Thorp (+ ca. 1515).
- Kjeld Krabbe til Nebel (+ 1550) gift med Susanne Lykke av Skovsbo (se https://www.geni.com/people/Susanne-Krabbe/4967463099050039235).
  - Niels Krabbe til Vesløsgård og Torstedlund gift 1. gang i 1579 med Ingeborg Juel (+ 1587); gift 2. gang i 1590 på Gudumlund med Vibeke Ulfstand (1559-1611), dtr. av Gregers ULFSTAND til S. Vosborg og Anne Eriksdatter Lange.
    - Av I: Iver Krabbe (ca. 1585-1641) gift i 1631 med Dorte Iversdatter Juul (~ 1649 Erik Høeg (Banner) til Bjørnholm og Lykkesholm).
      - Ingeborg Krabbe (etter 1631-92 Kvelstrup) gift i 1654 (uten barn) med Anders SANDBERG til KVELSTRUP og Bøgested (1620/21 Lundesnæs-1677 som siste mann av sin slekt), hvis mor var Anne GYLDENSTIERNE, og om hvem, ifølge Danmarks Adels Aarbog:1901 side 447, det «synes, som om han har efterladt sig uægte afkom» – se Rosenkrantz (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Rosenkrantz» – samt artikkelen her ovenfor om Giord Andersen (1651-1720)!!
      - Helvig Krabbe (etter 1631-1714) gift før 23. jan. 1664 med Mogens Kruse til Spøttrup (~ 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet, hvis søster Anne Vind ~ 1642 med Arent v. der Kuhla til Løjtved): se på slutten av trelisten Krag på Jylland (slekt) – eller bedre: se genealogi «Krag» her nedenfor snart; og se også http://ribewiki.dk/da/Grundet_Hovedgård! (Iver VINDS farfar, Iver Vind [1502-86], fikk opprettet hovedgården Grundet av de 7 gårder i den nedlagte landsby Grundet, som han i 1578 fikk av kong Frederik II mot å makeskifte bort Starup til kongen.)
    - Av II: Ingeborg Krabbe (1602-51) til Vesløsgård. Gift med Palle Rosenkrantz til Ørup og Vesløsgård (1588-1651) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11389&tree=2) (gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard), hvis datter Vibeke Rosenkrantz til Dansted ~ 1653 Erik Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
    - Gregers Krabbe til Torstedlund (1594–1655) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gregers_Krabbe), stattholder. Gift 1. gang i Odense i 1630 med Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Trolle), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge; gift 2. gang i Viborg i 1646 med Dorthe Daa (1617-75), dtr. av riksadmiral Claus DAA (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Rigsråd/Claus_Daa). – Flere barn i begge ekteskap; – Gregers Krabbe (beskåret gravering):
      - Av I: Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85) gift i 1652 med Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Rosenkrantz_(baron)) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen), sønn av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Gyldenstierne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). – Oluf baron ROSENKRANTZ:
Niels Mortensen Krabbe til Tandrup og Torp (ca. 1450 Bustrup-1519) (se https://www.geni.com/people/Niels-Krabbe-af-Østergaard-til-Tandrup-til-Thorp/6000000002115131629), hvis datter Karen Nielsdatter Krabbe (ca. 1510Tanderup, Bedsted, Thisted-) i ekteskap med Eiler Jacobsen Lykke til Thorp (ca. 1510 Skovsbo, Rynkeby, Odense-), ble mor til Niels Eilersen Lykke til Tanderup (1542 Torp, Hillerslev, Thisted-1575 Thisted), som ble gift med Karen Mogensdatter Gyldenstierne (ca. 1545 Store Restrup-ca. 1625 Thisted), hvis datter, Anne Nielsdatter Lykke til Thorp (1568 Kbh.-1645 Mullerup), ble gift med Claus Maltesen Sehested til HØJRIS & Nørreagergaard (1588 Holmgaard-1612 Ahrensburg, Ösel, Estland), statholder på Ösel i Estland: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Maltesen_Sehested, og far til Ch. IVs svigersønn HANNIBAL SEHESTED (1609-66)!! (følgende portrett av ham er hentet fra J. P. Trap: «Berømte danske mænd og kvinder»): – Niels KRABBE (som altså via kvinneledd var den avbildede Hannibal Sehesteds tippoldefar) var gift med Kirsten (Kirstine, Karine) Bosdatter Høg (ca. 1442 Tanderup-1542), datter av Bo Christensen HØG og Bege Eriksdatter Rosenkrantz.
- Morten (Mogens) Krabbe (+ 1542), norsk kansler: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Krabbe. #NB: I slutningen av 1535 deltok han virksomt i Christian IIIs valg til Norges konge.

# KILDER: #

Krabbe i Store norske leksikon.
Krabbe (af Østergaard), i: Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 7-36.
TILLEGG 1: Peder Brockenhuus til Broholm og Nordskov (falt 1676) (se https://www.geni.com/people/Peder-Brockenhuus-til-Broholm/6000000039732710310), 1640-44 hoffjunker, fikk 1642 tillatelse til å reise utenlands, 1643 (okt.) immatrikulert i Siena og 1644 (16. febr.) i PADUA, hvor dr. Johannes WESLING – født i Minden i 1598 – døde i 1649 som professor, og hvor denne som berømt anatom allerede i 1635 nevnes den 11. april i et doktordiplom utstedt til Johannes Jürgens som dennes «promotor»: se her ovenfor Irgens (utdypende artikkel). #NB 1: Se også artikkel om Hans Mortensen Wesling (eller bedre: den versjonen av denne artikkel, som er gjengitt på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del). Ca. 1670 ble WESLING svigerfar til doktorandens sønn, Henning Irgens (d. 1699)). Så ble Brockenhuus kapt.ltn. over et kompani av adelens ryttere, og han var en UNGDOMSVENN av Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Remplin (1596-1635), som ble drept i kamp mot et keiserlig streifkorps under 30-årskrigen, og hvis hustru, Catharine v. BLÜCHER, flyktet med to av sine sønner, bl.a. den senere overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN (1632-80) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), først til Rostock, så til Danmark, hvor Peder BROCKENHUUS PÅ NORDSKOV tok seg av dem. Denne hjelpende BROCKENHUUS ble gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79), datter av H. Predbjørnsen GYLDENSTIERNE og Lisbeth Clausdatter Podebusk, hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre av PUTBUS til Kørup (1629-1716) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50698&tree=2), ble gift i 1662 med Anna Cathrine Krag, en søster av Mogens KRAG til Kaas, som ble gift 2. gang med Helvig von der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt). #NB 2: Peder BROCKENHUUS til Broholm og NORDSKOVS søster, Karen Clausdatter Brockenhuus (+ før 14. okt. 1680), ble 1632/34 gift med Christen Lange (1 rose) til Rønnovsholm (+ før 20. okt. 1657) (mor: Joland Jespersdatter Vognsen), hvis datter, Juline C(h)atrine LANGE (1646-76), ble gift med Nicolai Abraham v. Mösting (1622-83) til Rønnovsholm, major (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Møsting), hvis sønn, Alexander Fr. v. MÖSTING 1735 til Birkholm (1680-1737), i 1723 solgte Holmelund til Hans Heinrich Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)». Alexander Fr. v. Mösting hadde 1701 vært sek.ltn. ved. Bat. Mariner i keiserlig tjeneste i Italia (jfr. Ch. Gyldenløve og duellantene J. E. Scheel , som var medlem av Gyldenløves stab, og Frantz Rantzau) og i 1705 duellerte han med fyrst Windischeratz. 1728 ble han stiftamtmann i Ch.sand stift (til 1730) og amtmann i Nedenæs; og i 1714 hadde han blitt gift på Valdemars slott med Christine Elisabeth Knuth (1675-1738) (mor: Christine v. Wancken), enke etter Knud Juel til Valdemars slott (Tåsinge) (1665-1709) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Juel), som hun hadde blitt gift med i 1695, og søster av Eggert Christian KNUTH (1674-1710) (se http://www.anneravnskjaer.dk/familygroup.php?familyID=F67&tree=tree1), som den 12. jan. 1701 ble gift med Catharina Clausen (Clausdatter) Sohn (begr. 13. aug. 1709 Trinitatis kirke i Kbh.), datter av avdøde rådmann i København Claus SOHN (begr. 24. sept. 1688 Trinitatis kirke i Kbh.) (sønn av Engelbrect SOHN og Anna Mule!!) og 2. hustru (~ i feb. 1672) Catharina Poulsdatter Riis (Riese) (+ 31. juli 1712), enke etter byfogd i Kbh. og rådmann sst. 1660-69, Claus Iversen Ravn (19. mars 1602 Haderslev-1. nov. 1669 Kbh.), som også var mor til rittmester Engelbrecht Clausen Sohn (+ 10. mars 1710), som ble gift i 1706 med Margreta Lime (1678 Kolding-): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Friis-Petersen:1932 avslutningsvis; og se http://www.roskildehistorie.dk/gods/landsbyer/Veddelev/Veddelevgaard/Veddelevgaard3.htm; og se genealogi «Spend»! #NB 3: Se dessuten http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I572&tree=tree1; og se også mere om slekten Riis (Riese) her: https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/: Her vil det kunne sees et viktig funn (tolket i sin rette sammenheng!) som Anne Ravnskiær forteller om i et innlegg av 13. januar 2014 (fete typer ved A.S.): «Efterhånden tyder alt på at Krigskommissær Jacob Riis, Hans Riis og Catharine Poulsdatter Riese er søskende. Jeg har fundet et notat om Kommissær Rieses begravelse i Sct. Nicolai kirke i København i værket Danmarks Kirker: Sct. Nicolai kirke Kbh. http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/KobenhavnBy1_459-621.pdf s. 582.» Herfra siterer Anne Ravnskiær; – og jeg selv noe mer utførlig hér (altså fra «Sankt Nicolai kirke» ved Jan Steenberg, s. 582): «Sønder koret» … Begravelse «9): 1638 købt af overskipper på Bremerholm, Rasmus Samsing, for 120 rdl., o. 1656 købt af byfoged Claus Ravn [!], med ret til opmuring, – ‘og i stedet for at betale kirken fæste skænkede han den en kapsel af drevet sølv, som vejer 86 lod 3 kvint, til at lægge Abalater i’. 1713 købt af Sr. Jørgen Helmer Has. 1737 købt af kacelliråd [sic], rådmand Niels Hendrichsen. Fig. [dvs. Flg.? altså: følgende] begravelser kendes: Rasmus Samsings hustru 13. maj 1639 — Rasmus Samsing februar 1640 — Claus Ravns hustru 8. juni 1666 — rådmand Claus mad. Sohms [altså Sohns!] bevilling kommissær Riese 4. jan. 1703 — med mad. Sohms bevilling assessor Golback 8. maj 1710» osv. #NB 4: Da slekten Riis også er behandlet av V. Elvestrand, anføres på dette sted (i tillegg til andre steder): Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). S. 161 (fete typer ved A.S.): «Avdødes fulle navn var Peter Mathias Riis, ifølge danske kilder født i Norge som sønn av en ikke navngitt Kommerce- og Kommissions-kommissær som ikke kan være noen annen enn commerce-commissarius og viseamtsskriver, tidligere fogd Jacob Paulsen Riis i Kristiansand. … //// Det var flere Riis-slekter i dobbeltmonarkiet. Denne slekten kom fra Danmark og to brødre, Johan og den nevnte Jacob Paulsen Riis fikk betrodde embeter på Agdesiden. Jacob giftet seg i 1670 med Kristine (eller Kirstine) Hansdatter, jfr. Norske kongebrev 1670:87. / De fikk minst 13 barn. Løytnant Peter Mathias Riis og Christiana Riis var to av dem og de sistnevnte hadde hatt ytterligere to søsken i nærheten. Den ene var sogneprest til Ringsaker Paul Jacobsen Riis (1671-1726). Han skal angivelig ha innledet sin karriere som informator for kronprinsen (den senere konge Frederik 4.) og var sogneprest til Vanse før han i 1702 fikk kall i Ringsaker. Søsteren Maria Riis (1682?-1738) var gift med sorenskriver Christian Sommerfeldt (1673-1747) på Toten, jfr. hageanlegget på Sommerfeldts gård Sukkestad og Hammers kartmanuskript nr. 24.» – På grunnlag av de ovenstående NB’er, Alsnissen’s slægtsdatabase utlagt på nettet, de genealogiske oversikter «Reimers» B2og «Reimers» C2 og Elvestrands bok, er det mulig å trekke en rekke interessante slutninger, hvorav hér kan nevnes i korthet, at Jacob Paulsen RIIS’ hustru Kristine Hansdatter hadde vært gift 1. gang med Bertel Pedersen Holst, hvis sønn, Hans Bertelsen HOLST, sogneprest til Toten og prost sst., ble gift med Catharine Hedevig Compoteller, datter av Hans COMPOTELLER og Sophie Amalie Hausmann: se genealogi «Hausmann» her ovenfor! Videre var Kristine HANSDATTERS eldste sønn av 2. ekteskap, Paul Riis (1671-1726), i ekteskap med Maren Stockfleth (1676-1748) (datter av Christopher STOCKFLETH, sogneprest til Stange, og Margrethe Olufsdatter Mechlenburg) far til Anne Cathrine Riis (1711-67), som ble gift med Joachim Frederik Brandt (1691-1754), en sønn av Christian Andersen Brandt (1644-82) og Cathrine Jebsen (1658 Sønderborg-) (~ 1° Christian Paulsen [1651 Sønderborg-81]: se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911)! Denne Joachim Frederik BRANDT står ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B2», men dét gjør hans bror, Dominicus Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise på Ærø), som i ekteskap med Sophie Elisabeth Glamann (1661-1701 Rise) (se http://esla.dk/alsnissen/individual.php?pid=I63904&ged=tree1 og se også genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor) ble far til Hans Casper BRANDT (1688—1740 Nordborg), som påførte slottspresten på Nordborg, Erik Ludvigsen Pontoppidan (se https://no.wikipedia.org/wiki/Erik Pontoppidan), en vond strid om vranglære, slik at Pontoppidan ble tvunget til å innhente erklæringer om sin lutherske rettroenhet, og som i 1722 i Nordborg kirke ble gift med prestedatteren Walborg Christiane Danielsdatter NIELSEN av Nordborg kirke (døpt 5. des. 1703 i samme kirke), hvis mor, Walborg thor Straten, var en datter av Jürgen thor STRATEN og (~ 1671) Dorothea Margaretha Reimers (1652-1715), datter av Claus REIMERS og Wolberg (Wolborg) Becker!! Og Walborg Christiane NIELSENS bror var Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), som 1755 var lærer for den senere vanvittige kong Christian VII og 1766 kabinettssekr. og -kasserer hos dronning Caroline Mathilde (~ 1766 sin fetter Ch. VIII), bibliotekar ved kongens håndbibliotek og stifter av Frimurerordenen i Danmark, «Mester af Stolen» (konst. Stormester) i den københavnske frimurerloge Zorobabel (til 6. jan. 1749), 1759 justisråd, 1765 etatsråd og endelig konferanseråd 1768.
TILLEGG 2: Krabbe (af Damsgaard), i: Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 39-. Av denne slekt var Ole Rudolph Krabbe (ca. 1693-1753) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4390&tree=2), sønn av Ole KRABBE til Bjerre (1656-1728) og Margrethe Schwichtenberg (1660-95) og gift 3 ganger. Hans 1. hustru (~ ca. 1708) var Helvig Cath. v. der Brincken, hvis bror, Godske v. der Brincken til Haraldskær, ble gift før 1708 med Eva Henriette Krabbe, en søster av Ole Rudolph. Dette søskenpar v. der BRINCKENS foreldre var Conrad v. der Brincken og Cath. v. Ahlefeldt, en datter av Frederik v. Ahlefeldt (1594-1657) (~ 1° i 1619 med Birgitte Gregersdatter v. Ahlefeldt, som ble mor til storkansler og lensgreve Frederik v. Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen, baroniet Mörsberg, til begge Søgårde, Gråsten, Ballegård, Herningsholm og die Wildniss (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)) og 2. hustru (~ 1632) Helvig v. Roepstorff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977 det 7. NB! Der fremgår det bl.a., at Helvig ROEPSTORFFS datter Bertha v. Ahlefeldt ble gift med Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM – og at Jacob Pedersen DUE i 1651 ble oberstløytnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter, datter av Børge Mogensen JUEL til Lungegården i Bergen (1595-1653), hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ – med henvisning videre til genealogi «Rosenkrantz»; – etc.! Ikke minst: at Helvig ROEPSTORFFS foreldre var oberstløytnant Frederik Roepstorf (Röpstorf) (se https://www.geni.com/people/Frederik-von-Roepstorff/6000000013353814581) av mecklenburgsk slekt og Sophie Eleonore von Ahlefeldt, som sannsynligvis var en søster av «énebarnet» (ifølge Danmarks Adels Aarbog) Claus v. AHLEFELDT til Bramstedt ~ 2° Elisabeth Sophie Gyldenløve!! #NB: Ole Rudolph KRABBE ble gift 2. gang i 1710 med Lene Cath. Jørgensdatter Kaas (mur) (født etter 1673; + ca. 1718) og 3. gang med Fredrikke Louise Henriksdatter Bille (ca. 1698-1737), hvis sønn, Henrik Bille Krabbe, i ekteskap med Anna Louise v. Oldenburg ble far til Marg. Christiane Krabbe (1765-1737 Plön), som i Plön i 1809 ble gift med Hans Hendrich v. Römeling (1747-1814), en sønn av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre fremgår, at Hans Hendrich v. RÖMELINGS søstre Frederica Emilia Sophia RØMELING ~ 1783 Conrad Georg lensgreve Reventlow 1775 til grevskapet Reventlow (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow) og Margaretha Dorothea RØMELING ~ stiftamtmann over Fyns stift og Langeland, Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 Gudumlund-1814 Pisa): se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald/6000000016484869005.

################################

KRAG av JYLLAND er en adelsslekt som døde ut på mannssiden i 1763. Den ble først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner nærmere (som kan innordnes i stamtavlen) er ridderen Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401), fra hvem – i 5. ledd – NIELS KRAG til AGERKROG (som var + 1557) nedstammet (mor: Karen Kalf Tygesdatter, datter av Tyge KALF av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter KALF.) Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg – ved Haderslev – i Skodborg herred (farmor: Inger Tønnesdatter Viffert). 3 sønner A)-C):

A): Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel; gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han i 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott).
- Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
  - Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus: se https://www.geni.com/people/Hans-Mogensen-Handingmann/6000000026363858860 [at Peder Mogensen bare er oppført som «Private» her, spiller jo ikke så stor rolle, da slektssammenhengen uansett kommer frem klart), hvis søster, Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]), ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen Bernhoft av Maren Olufsdatter Darre, som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim): se genealogi «Darre» her ovenfor og også Irgens (utdypende artikkel)!!
  - Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis utenomekteskapelige datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
- Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen KRAG Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas. Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm. (+ 1667), hvis mor var Margrethe von Rantzau: se nedenfor.
- Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster, Anne Vind til Endrupholm (+ 1667), ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643): se ovenfor! Søstrene VINDS foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus Skeel (Dyre), hvis nærmeste frende han var, og Margrete Rantzau. Christen VIND ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob VIND til GRUNDET (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else HØEG (BANNER) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver VIND, som nemlig ble gift med Helvig SKINKEL! Margrethe von RANTZAU, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. Rantzau til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), dtr. av Volf HÖCKEN (+ 1590) og Anna von Qualen, hvis søster, Marg. v. Qualen, ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard von Daldorf (1555 Wotersen-1615 GOTTORP slott), 1594 marskall hos Hertug Hans d.y. på Sønderborg og oldefar til Metta Catharina Daldorf (Dalldorf) (ca. 1675 Femern-juni 1718), som i 1695 ble gift med – ikke «Jørgen», men med Caspar Heinrich Gössel til Flügge på Femern: se https://www.geni.com/people/Caspar-Gossel/6000000085811114850; og se genealogi «Scheel (Scheele)» for nye eller mere korrekte opplysninger om denne av Danmarks Adels Aarbogs stemoderlig behandlede slekt «Gössel» samt her nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1970, hvor problematisk Gössel/Dalldorf-genealogi gjennomgås!
  - Erik Krag (1620–1672), øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. #NB: Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup [<<som i ekteskap med Helle Marsvin {~ 2° Jacob Beck, hvis dattersønn Jacob Bülow ~ Anna Cath. Trane hvis søster Elis. Trane ~ 1678 med GJORD ANDERSEN; ~ 3° Mathias v. der Recke} hadde bl.a. sønnen Axel Urup {1601-71 som den siste av slekten}: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup!!>>]) og en embetsmann (Frederik Giese til Giesegård)!! Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
    - Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie GRIFFENFELD(T) til Steensballegård (1672-1703), datter av rikskansler Peder Griffenfeld født Schumacher; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
      - Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekten Krag-Juel-Vind-Frijs. Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor. Gift 2° i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og overvisitør Frands Mund (1697-1745) (mor: Dorothea Frantzdatter von Rantzau av Estvadgård!!): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F10811&tree=2.
    - Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc. (gift i 1672 med Iver Juul Høeg friherre av Høegholm [1652-1683]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
    - Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik von Gersdorff til Brangstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F386&tree=2.
      - Ide Sophie v. GERSDORFF (1686-) ~ Hans Brockenhuus v. Løwenhielm: se Brockenhuus, skjønt da fortrinnsvis versjonen av 10. juni 2018 kl. 21:16 ved Axel Scheel (før Chris Nyborgs revidering av denne versjon den 5. juli 2018 og Trond Nygårds videre bearbeiding – se under «Historikk»); – altså: #NB: se fortrinnsvis https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408!! Og se dessuten https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F709&tree=2.
B): Henrik Krag til Trinderup (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2388&tree=2), forlent med Island 1567-før 1574 og 1591-95. (Jfr. Jan-Uwe Schadendorf: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island [som guvernør 1529-34] und warf englische Seefahrer über Bord»: se https://www.alt-bramstedt.de/dirick-von-bramstedt-herrschte-ueber-island-und-warf-englische-seefahrer-ueber-bord.) Gift med Kirsten Munk (Vinranke) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620), datter av Niels Ottesen MUNK til Gjessinggaard og Birgitte Christoffersdatter Kruse, hvis søster Dorte Kruse ~ Jørgen Harbou til Holris og Restrup (<<~ 2° Else Jensdatter Munk [Vinranke], hvis datter Kirsten Harbou ~ 1° Claus Mund til Serridslevgaard, hvis sønn Jørgen Mund ~ 2° før 6. okt. 1626 med Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt [var + 1641] [mor: Inger Jensdatter Baad til Tiselholt]>>). Dessuten hadde Jørgen HARBOU og 2. hustru Else MUNK en sønn Niels Harboe til Østergaard, som i ekteskap med Mette Munk (Vinranke) Jensdatter (1576-1672) ble far til Peder Harbou til Jomfruland (var + 1670), skipssjef, som var gift med Maren Nielsdatter Mund, hvis sønn, Peder Harbou til Slemstrup (~ før 1656 med Anne Bille Pedersdatter til Voergaard), solgte 2 gårder i 1664 til Hans Scheel (i ekteskap med Else Hartmann far til Henning Scheel til Tiselholt)! #NB: Ovennevnte Claus MUND til Serridslevgaards brorsønn, admiral Pros Mund til Birkevold og Grevensvænge (+ 1644) (<<hvis familie se her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31398&tree=2; og hvis biografi se her [med flere interessante referanser/lenker]: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Pros_Mund#Early_life>>), var i ekteskap med Edel Johansdatter Urne (+ 1653) (mor: Thale van Mehlen) far til Thale MUND, som ble gift med Jokum Christopher Steensen til Grevensvænge (1638-1704) (som hadde 14 søsken: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I23486&tree=2) og til Niels MUND (1644-1723) (<<som ble gift 2. gang i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau av Estvadgaard [mor: Helle Jørgensdatter Urne], hvis søster Helvig Barbara v. Rantzau [+ 1715] ~ Rudolph Günther von Grabow: se her nedenfor under Mogens Krag [1673-1724]!!>>), som før 1671 ble gift 1. gang med Birte Marie Vincentzdatter STEENSEN (1637-94), hvis datter, Edel Urne Mund Nielsdatter (1675-1730) (~ 1° Erik Vind til Øllingsø [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31405&tree=2]; ~ 3° 1715 kanselliråd Georg Rudolph Müller), ble gift 2. gang med sin fogd, Erik Larsen STORGAARD, landsdommer på Lolland og eier av Øllingsø 1704-1715, med hvem hun sannsynligvis ble mor til løytnant Erik WIND Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Scheel (1717-), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og (~ 1701) Anna Kirstine Trochmann (1674-1756) (~ 2° i 1719 med Daniel Kellinghusen): se genealogi «Scheel (Scheele)»!!
- Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2386&tree=2; – men se også litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864, det 1. NB, om HOLBEKS mangelfulle KRABBE/UNGER-genealogi>>) (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Christensdatter Lange, hvis mor var Barbara Iversdatter Vind!).
  - Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel) eller bedre: genealogi «Rosenkrantz»! Og m.h.t. Gjord (Giord) Andersen: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864, det 3. NB!!
    - Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre (etc.) (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (Schwichtenberg) (1660 Visborggård gods-95): se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864, det 1. NB (!!); gift 2. gang i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), dtr. av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.).
C): Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622).
- Av I: Niels Krag til Kaas etc. (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter).
  - Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
    - Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn, Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg), ble riksstattholder i Norge.
      - Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° i 1714 med Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Ottesen_Skeel) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sine nettsider feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16&tree=2; besøkt mange ganger, senest 13. mars 2020) óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I27&tree=2; også besøkt siste gang 13. mars 2020) med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s. 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt! TrautenBERG er den danske variant av -burg, og her er antagelig snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der TRAUTENBURG genannt [kalt {latin: dictus}] BEYER, som ble gift med Johan Frantz von AICHELBERG [1629-1692], som i tråd med det foregående også skrives AICHELBURG: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) eller genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis); ~ 2° i 1736 med Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], dtr. av Johann RANTZAU til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johanns helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve Rantzau til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, datter av statholder Christopher GABEL og Ermgard Badenhaupt] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester, Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg NIELSEN som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen ZOROBABEL i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper) eller bedre: i genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenenfor!)
    - Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
      - Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
      - Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
        Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av DANNESKIOLD-SAMSØE (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], dtr. av geh.råd Christian Adam v. KLEIST og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
  - Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine KRAG, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle ROSENKRANTZ og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter von Einsiedel (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). #NB 1: Bemerk Henrik PODEBUSKS to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigermor til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som – #NB 2: – i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel Walkendorff til Tiselholt (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else Hartmann (+ 1683)!! I likhet med Hans SCHEEL bodde både Anne FRIIS og Axel WALKENDORFF på Fyn: Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup. Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge – praktisk talt samtidig – for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650!? (Se nærmere om denne mulighet i litteraturlisten her nedenfor under Hermansen:1932.) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans SCHEEL og Else Hartmann, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter (og ikke 2 dager før), at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift!! Som Christian Fredrik Scheel skriver nevnte sted: «I kirkeboken for Køge, en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere.) – Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen TAUSAN (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» – i Køge? (!) – med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650!), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2. gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de Crequi dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter Lem: se Lem (slekt)) og Catharina de Crequi dit la Roche (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten von GABELS våpen, at søskenparet JÆGERS fetter var den Johan JÆGER (JÄGER), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta GABEL (Margrethe «Garpen») (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan von Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta GABELS foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (<<mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° i 1560 med Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564>>), landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans hustru var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. – Se Scheel (utdypende artikkel)!
  - MOGENS KRAG TIL KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels Krag og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «…hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens…Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» – osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot^[1] (= http://runeberg.org/dbl/9/0434.html) og om Gyldenløves djerve utfall^[2] (= http://runeberg.org/dbl/6/0342.html) i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete! Se Hausmann (utdypende artikkel), kommentaren i litteraturlisten under Klein:1923] og Gallentin, …et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, …Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). – KRAG ble gift 1. gang i 1660 med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (+ 1667 på Kaas) (hvis søster Sophie Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. TRAUTENBERG; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig RANTZAU, hvis mor var Sophie Amalie KRAG her ovenfor); gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig von der KUHLA (ca. 1645-1676), dtr. av kong Christian IVs STALLMESTER og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til LØITVED (mor: Hedevig [Heilwich] v. ISSENDORFF, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, #NB 1: Hedevig von ISSENDORFF var en datter av Christoph von Issendorff i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN (+ før 1568), dtr. av CLEMENT v. der WISCH til HANERAU (o. 1490-1544) og dennes 1. hustru Catharina v. der LIETH (var 1561 +): se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978 (og selv om Finn Holbek i henhold til én av mine til ham pr. e-post formidlede kildehenvisninger [nemlig nettopp Freytag:1978] nå har rettet opp en tidligere feilaktig påstand om, at Hedevig v. ISSENDORFFS mor var Maria v. Düring, opplyser han stadig feilaktig [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 besøkt 8. feb. 2020], at den riktige mor, Anna Clementsdatter v. der Wisch, var av Clements «2.» ekteskap med Katharina [Catharina] v. der Lieth, hvilket er galt i den forstand, at riktignok var Katharina v. der LIETH moren, men hun hadde vært farens 1. hustru – da nemlig Clement von der Wisch’ ENKE var Anna Kaisdatter RANTZAU av Kletkamp, som døde så sent som 2. oktober 1593 [evt. 95 {ifølge NF}], og som 2. gang ble gift med Jaspar von Buchwald til Sierhagen: se om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977, s. 86 [Kath. v. der LIETH] og s. 104 [Clement v. der Wisch’ 2. hustru Anna v. RANTZAU]!!). Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), dtr. av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med KIRSTEN MUNK og hennes mor ELLEN MARSVIN, og som i 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg JOHAN ADLER SALVIUS (1590-1652) (jfr. Vibeke Kruse-genealogi!) og som i 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), datter av skipssjef Niels Hansen Skinkel til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter BILLE. #NB 2: – Så ble altså Clement v. der Wisch gift 2. gang med Anna von Rantzau (+ 1595), en dtr. av Cai v. RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av FELTHERREN Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, og 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von HALLE ble svigerfar til to søstre ROSENKRANTZ: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Men se også litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Hefler:1997 (v. Halle/v. Münchhausen/v. Klencke/v. der Asseburg -genealogi tilbake til Lippold bygreve av Paderborn og dennes bror [eller halvbror?] Conradus Luscus dictus Schele)! #NB 3: En av Mogens Krags nærmeste underordnede må ha vært Jens Dolmer, som var auditør i studenterkorpset under beleiringen 1658: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Historiker/Jens_Dolmer. Han hadde 1640-47 vært skolemester/preseptor for Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve! Men se mye mere om ham, DOLMER, på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: «Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig»!
    - Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), som 1707 gikk i russisk tjeneste. Gift med Mette Marie von Rockling (+ 1705), dtr. av? (At det også i slekten von ROCKLINGS genealogi finnes visse spor av «Gyldenløvesk delaktighet», vil kunne sees i den kommende genealogi «Spend»!)
      - Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av HJORTESPRING ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Darre» her ovenfor.
    - Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ ca. 1686), dtr. av Mathias THOMSEN FISCHER (ca. 1638-91) (<<– hvis far, Thomas Clemensen Fischer, var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener [og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg] og Clemens Fischer [+ 1677] samt flere barn, bl.a. Daniel Thomsen Fischer [1644-1707], som ble gift med Else de Linde [1665-89], hvis sønn var Christian FISCHER til Silkeborg Slot og Vinderslevgård etc., som i 1719 ble adlet og to ganger var gift: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I84212&tree=2>>) og Maria Götschen (1640-99). Hun var også mor til Christian Fischer (+ 1704)), som ble gift med Maren Mouritzdatter Høyer (1675 Rask hovedgård-etter 1743) (~ 2° Jørgen Pedersen Fædder). #NB 1: Blandt de ovennevnte brødre FISCHER var altså Clemens Fischer (+ 1677), en av sønnene til Thomas FISCHER fra Kønigsberg, som ble kirurg i Skanderborg: se https://www.geni.com/people/Thomas-Fischer6000000018593380702 . Og denne Clemens Fischer ble i ekteskap med Maren Lauridsdatter (ikke å forveksle med hans mor) far til Anna Clemensdatter (Fischer) (ca. 1650-93), som ble gift med Lauritz Christophersen Bagge (1631 Aarhus-93) (~ 1° Ane Sørensdatter Grøn [ca. 1640 Skanderborg-78]), hvis sønn (!), Clemens Lauritsen FISCHER til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (1687-1781), regimentskvartermester, ble gift 1. gang med Johanne Andreasdatter Bornich (mor: Jytte Krag): se her nedenfor snart! #NB 2: Andreas v. BORNICH (BORNECK) (~ 1° før 1683 Johanne Christine Fischer; ~ 2° Jytte Krag, hvis halvbror Arendt KRAG ~ K.E. Tønsberg!) ble 3. gang gift i 1695 med (den av Finn Holbek ukjente eller i hvert fall ikke nevnte) Anne Margrete Felthaus (se http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=92336&sort=e) (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), dtr. av Didrik FELTHUUS (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1674), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), dtr. av Isak CHORDES (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; – broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen var gift i Kbh. med Elisabeth Motzfeldt, hvis søster Maria Motzfeldt ~ Peter Schumacher altså Peder Griffenfeld! Frederik THURESEN ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde. (Den 19. mars 2020 ser jeg dog, at Finn Holbek har fått innarbeidet ekteskapet med den historisk sett svært interessante Anne Margrete Felthaus, nemlig den 31. jan. 2020. Det var på tide: Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21052&tree=2.)
      - Johanne Bornich (1692 Farregård-1753) (se https://www.geni.com/people/Johanne-Bornich/6000000006910675406) gift i 1715 med Clements Fischer (1687-1781), reg.kv.m. (<<også gift [fete typer ved A.S.:] «2. G. ifl. kgl. Bev. af 25/2 1757 med Karen Kappel Haasum, født ca. 1711 i Holbæk i Randers Amt, død 1763 paa 0. Keilstrup, Datter af Sognepræst i Holbæk-U. Hans Cappel Andersen Haasum og Anne Marie Casparsdatter Suhr; hun var Enke efter Forpagter paa Lykkesholm ved Ebeltoft Andreas Michelsen Hornbech, til hvem hun var blevet viet 16/12 1733» og 3. gang med Christine Noble Thygesen>>), sønn av Laurits Christophersen BAGGE (neppe Baggesen) (1631-1693 ) og 2. hustru Anna Fischer, dtr. av ovennevnte Clemens Fischer (+ 1677) og Maren Lauridsdatter. #NB 1: Sitatet om Fischers 2. hustru er hentet fra H. Friis-Petersen: «Slægten Fischer fra Silkeborg» (1953), s. 60, som vel er et opptrykk av en identisk artikkel i PHT av samme år, hvor det siterte sted også finnes på nettopp s. 60. Både artikkelen i Personalhistorisk Tidsskrift og boken finnes utlagt på nettet! Men Finn Holbek kjenner ikke Friis-Petersens avhandling – eller bruker den ikke – når han omtaler «Karen Cappel» med amputert navn og ukjente foreldre hér (besøkt 19. mars 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I95184&tree=2! Men han vet jo godt, at Karen «Cappels» ektemann, Clemend Lauritsen Fischer (1687-1781), i ekteskap (~ 1715) med Johanne Borneck (1692-1753) ble far til Anna Clementine Fischer (1731-1816), som i 1764 ble gift med Friedrich Gregorius von Zütphen (1729 Kbh.-74 Christiania), hvis sønn, Ernst Frederik von Zütphen (1765 Viborg-1835 Kbh.), ble gift i 1808 i Frederiksberg kirke i Kbh. med Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787 Nordborg, Als-1869 Frederiksberg), hvis sønn, Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Gerhard Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42008&tree=2. Og se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening. #NB 2: Se nærmere om hele slekten Zütphen og ikke bare om den nevnte, ugifte Gerhard Christopher baron Zütphen-Adeler (1851-1915), arkivar i Udenrigsministeriet, som dessuten var formann for bestyrelsen av Dansk Aadelsforbund (opprettet 1908) samt medlem av bestyrelsen for Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog (!!) (som i 1984 ble sammenslått med Dansk Adelsforbund til Dansk Adelsforening), her ovenfor i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ kansleren i Güstrow Johan Cothmann), det 10. NB! #NB 3: Se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under Gude:1935, det 8. NB: hvordan Clemens FISCHERS ekteskap med Anne Marie SUHR er tett sammenvevet med den SPENDSKE genealogi!
    - Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en dtr. av Iver LANGE til Bramminge og Inger Jensdatter Hvas, en datter av Jens Mikkelsen HVAS [av Gjerholm] til KAAS [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter Staverskov [Glambek]: se nedenfor).
      - Christiane Dorothea v. RHEDER til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32).
        Vansel (Wentzel) Fr. LARSEN (de LASSON) (1726-55) ~ Frederika Maria von Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), dtr. av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine von Brüggemann (1709-90), dtr. av Godske Hans v. BRÜGGEMANN og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. HEINEN var en sønn av Albrecht Christopher von Heinen (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (<<og Margrethe von Brüggemann [!], dtr. av Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)>>), en sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von Weltzien: se her nedenfor i litteraturlisten under Hvass:1864, det 3.NB! Hans Albrecht v. HEINENS foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
    - Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), 1699 major ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), dtr. av Stig Andersen Tønsberg (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709]^[3] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arnold] fra Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), dtr. av lagmann Claus Andersen (d. 1681).
      - Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701 [eller født «udi Trunthiem» 5/11 (!) 1701 ifølge A. Krags egne – påtvungne? – familieopptegnelser – som uansett er gale eller villedende – utgitt av Jørgen Scheel: se nærmere under litteraturlisten nedenfor]-1728). Gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Østergaard og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann [1686-1717], dtr. av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller).
      - Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
      - Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine von Brüggemanns ugifte datter, Louise v. BÜLOW, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob SCHEEL, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, skulle ingen arv få, «men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se Scheel (utdypende artikkel).
      - Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (<<gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]. Cathrine Abigael ZIMMER var en datter av viseadmiral Friedrich Gregersen Zimmer [1702 Nykøbing Falster-1774 Frederiksværns Værft, Stavern, Larvik] og Ida Birgitte Johansdatter Brandt [1721-68]: se https://www.geni.com/people/Friderich-Zimmer/6000000024100462900. #NB: Og denne Ida Birgitte BRANDT var en datter av Johan[nes] Frederik Brandt [ca. 1675-1746], renteskriver i Kbh. 1742 [og Anne Margrethe Hansdatter av Rolsøgaard!], en sønn av presten Frederik Nicolaisen BRANDT og Anne Brodersdatter Riisbrich, hvis søster Sille RIISBRIGH #~ 1° i 1674 med Rasmus Olufsen Thestrup [mor: Marg. Kirstine Moth, hvis halvbror Poul MOTH i ekteskap med Ida Dorothea Bureneus ble far til kong Christian V’s elskerinne Sophie Amalie Moth grevinne til Samsøe osv.; #~ 2° i Mesinge i 1686 med Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»!!]>>).
    - Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von MASSOW (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht von MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. GRABOW (1699-), en datter av Rudolf Günther von Grabow (se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864, det 1. NB!!) og Helvig Barbara von Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. Rantzau til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. HAUSMANN her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. MASSOWS stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster, Margareta Elis. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)! Se også Scheel (utdypende artikkel) eller snarere litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under de siste sitater fra Rolfs:1926 – eller egentlig: dé sitatene, som handler om Friedrich v. HAUSMANN (m.fl.) og baron v. KÖNIGSTEIN i den DANSKE utgave av boken til ROLFS om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg [~ en Lem!] og hans bror, Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720)!!) Og #NB: Se v. GRABOW-genealogi her nedenfor i litteraturlisten under (som allerede nevnt) Hvass:1864, det 1. NB!!
    - DOROTHEA KRAG (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift i 1660 med Vibeke Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-1692]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense) og med ham stammor til grevene Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv framførte bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich – eller på dansk: Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761), med hvem Dorothea KRAG fikk en datter, Anna Joachimine von Ahlefeldt, som giftet seg den 25. august 1744 med den i januar 1743 avdøde dronning Anna Sophie REVENTLOWS søstersønn Frederik Ludvig Danneskiold LAURVIG 1754 overstallmester og greve til Grevskapet Laurwigen (1717-62), generalløytnant 1762: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Joachimine_von_Ahlefeldt. – Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler (i Danske Kancelli) Holger VIND til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar!) og Margrethe Giedde, dtr. av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe URNE, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter MARSVIN ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve – osv.!!
- Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
  - Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik^[4]født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkirke.) I 1625 gjorde Oluf STAVERSKOV makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
  - Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer Hvas (av Gjerholm) til KAAS (som han solgte 1630), Hennegård og Søvig (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred^[5], Viborg amt-1658 Kbh.), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn hos Finn Holbek (hentet fra nettet 21. feb. 2020): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33807&tree=2. Hvorfor? Skjønt søsteren Inger Jensdatter Hvas er oppført med sin mann Iver LANGE (en rose) (mor: Barbara Iversdatter VIND av Grundet!) óg barn, bl.a. Ingeborg Iversdatter Lange, som ble gift med Otte Qvitzow til Elved (mor: Anne Axelsdatter BRAHE til Elvedgård og Lykkesborg), hvis bror, Erik Qvitzow til Lykkesholm (1606-før 20. jan. 1646) ble gift 1. gang i 1636 med Anne Mogensdatter Krabbe av Østergård (mor: Lisbet Bryske til Tirsbæk) (se genealogi «Krabbe» her ovenfor) og 2. gang etter 1638 med ingen andre enn Margrethe Mogendatter PAX til Tanderup og Gelsskov! Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) bestandig benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
    - Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han dreper Bernt Gamelin, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sender til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til artiklene Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
    - Hedevig Elisabeth Hvas, (kurs. skrift og fete typer ved A.S.:) «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også litteraturlisten under Hvass:1864 samt relativt tidlig i trelisten Rosenkrantz (utdypende artikkel).
      - Christoffer Andersen Hvas (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således – ved denne frittstående «tilleggsopplysning» – ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor utelates så de fire barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord Galt til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) og enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. – altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Giord Andersen (1651–1720). Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann.
  - Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund. Gift 1. gang med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; gift 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (#~ 1. gang i 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror Absalon Gøye til Kjelstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense] ~ Else Andersdatter Lindenov av Fovslet [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau arvet Løjtved, som han allerede i 1618 solgte til Johan Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der KUHLA; #~ 2. gang i 1627 med Elisabet Arenfeldt [1608-1632], dtr. av Hans Axelsen ARENFELDT [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], en søster av ELLEN MARSVIN^[6] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin] [1572-1649]). #NB 1: Ifølge nye, interessante eller oppsiktsvekkende opplysninger på nettet, en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) Mogensen Kruse å være født 1550 i Aarhus – og død som handelsborger i Trondheim i 1630! (skjønt disse personalia er blitt korrigert av samme Michelsen ifølge mere moderate – eller kontrollerte? – opplysninger hentet på nettet den 21. feb. 2020: https://www.geni.com/people/Otte-Kruse-til-Balle/5598279585110031046).Men mest interessant hér er følgende, at uansett om disse nye og evt. mere presise personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Otte KRUSES søster, Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik Krabbe (av Østergård) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) mor til Otto Krabbe (1641-1719): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otte_Krabbe. Og dennes datter med den senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble i 1708 gift med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av Samsøe (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea KRAG: se ovenfor – óg nedenfor. Og samme Otto KRABBE (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte SKEEL, i 1681 blitt gift med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85), hvis søster, Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721), i ekteskap med STORKANSLER Conrad greve REVENTLOW, var mor til Anna Sophie comtesse Reventlow (1693-1743)^[7] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge), dronning av Danmark og Norge, som i 1712 ble gift med kong Frederik IV til venstre hånd og – da dronning Louise døde – i 1721 til høyre hånd! Dessuten var Otto KRABBES svigerfar, overjegermester Vincenz Joachim v. HAHN, en brorsønn av Katharine v. HAHN^[8] (= #NB 2: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.htmle), som ble gift morganatisk med ovennevnte HERTUG ULRIK av Slesvig-Holsten (1578-1624), biskop av Schwerin. Og endatil var Otte Kruse til Balle og Sophie Staverskov foreldre til Mogens KRUSE til Spøttrup (ca. 1628-77) (~ 2° 1661 Helvig Iversdatter KRABBE), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet (mor: Helvig SKINKEL), hvis søster Anne VIND ~ 1642 Arent v. der KUHLA, hvis datter Helvig v. der Kuhla ble mor til Arent KRAG og til Christian Gyldenløves 2. hustru, DOROTHEA KRAG: se atter ovenfor. #NB 3: Ovennevnte Charlotte Amalie GYLDENLØVE født KRABBES far, Otto Eriksen Krabbe til Østergaard, var altså gift 3 ganger: 3. gang med GYLDENLØVES svigermor, Birgitte Ottesdatter Skeel; 2. gang med Catharine Susanne Hahn; og 1. gang med Dorthea Gersdorff (1645-80), datter av Joachim v. GERSDORFF (1611-61), rikshoffmester og riksmarsk (og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt [1622-55]), hvis søster Dorthe v. Gersdorff av Krischa (ca. 1602-etter 1632) i ekteskap med Johan v. Rantzau til Rantzau og Estvadgaard ble mor til Frantz v. Rantzau til Estvadgaard og Bratskov (1620/25-76) (~ 1. gang i 1649 med Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz til Bramsløkke [1631-57]: se genealogi «Rosenkrantz»), som ble gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter Urne (ca. 1639-88), hvis sønn, Frantz Rantzau (ca. 1662-), ble drept i juli 1702 i Mantua av Joachim Scheel: se både egen artikkel, «Duellanten Joachim Scheel», på den andre nettsiden og litteraturlisten til genealogi «Burenius» her ovenfor under Buek:1840, det 16. NB. Men se også GERSDORFF-genealogi i litteraturlisten hér like nedenfor under Hvass:1864, det 1. NB!!
- ## LITTERATUR: ##
Krag i Jylland i Store norske leksikon.
«Krag på Jylland (slekt)»: artikkel i lokalhistoriewiki.no
##########
Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. #NB: Alle – eller snarere: de fleste – korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek og andre: se – eller søk på – «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen: danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm
Decken, Thassilo von der: «Die Familie von der Lieth», i: Stader Jahrbuch 1970, s. 105-132, sst. 1971, s. 135-166 og sst. 1972, s. 109-142. Ifølge tavle XI (1971, s. 148) var Adelheid von der Lieth (datter av Barthold v. der LIETH [1575-1667] [~ 1° Catharina v. Varendorff] og 2. hustru Sophia Margarethe von Möller, datter av Joachim v. MÖLLER til Heiligenthal og Anna Clammer) gift med «Detlev von der Kuhla», uten nærmere angivelse av personalia. Men av kronologiske grunner synes denne Detlev von der Kuhla å måtte være identisk med prosten Detlev v. der KUHLA i Himmelpforten 1648, som etterfulgte Caspar Schulte (1638-45) og Franz Marschalck (1632-38). Denne Detlev kan muligens ha vært gift 2 ganger! (Finn Holbek kjenner dog ingen av de mulige hustruer: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14788&tree=2.) For ifølge Wilhelm von der Decken i dennes avhandling «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» av 1865 (se Decken:1865), s. 59, var prosten (også?) gift med Maria v. Issendorff, som nemlig der angis å være mor til Caspar Detlev v. der Kuhla, prosten Detlevs sønn, som ble gift med Margareta Dorothea von der Decken (begr. 1. nov. 1702), en datter av Heinrich von der DECKEN til Klint II og muligens også til Wechtern, domdekant i Lübeck, som døde 4. jan. 1656 (<<og ble etterfulgt som domdekant av Johann Friedrich von Winterfeldt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Winterfeld; se også liste over Lübecks domherrer her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren>>), og Abel Dorothea v. der Decken av Allwörden, hvis mor var Sophia v. Düring. #NB: Prosten Detlev v. der Kuhla var en eldre bror av Arent von der KUHLA til Løjtved, som ble gift med Anne Iversdatter Vind! Óg: Domdekantens yngre bror, Eberhard von der Decken til Stellenfleth III og IV og Wechtern I, kurfyrstelig sachsisk kammerjunker, ble gift i det kyrfyrstelige slott den 24. juni 1621 med Sabina v. Rußwurmb, som stadig levde i 1680, datter av saksisk oberst Hans Claus v. Rußwurmb (Russwurm) til Hillingen og Barbara v. Losen (Loos). Dette ektepars datter, Margareta v. der Decken (1623-81), ble i 1651 gift med Hans Heinrich v. Engel (1608-79) til Gauensiek (Gowensiek) og Kukenbüttel (Kuchenbüttel), som ble adlet i Sverige i 1655 og var enkemann etter Agnese Magdalene v. Offen (<<+ 30. mars 1649, en datter av Claus v. OFFEN [+ 1637] til Schölisch [mor: Agneta v. der Mehden] og Margaretha v. Korff: se https://books.google.no/books?id=BnhXAAAAcAAJ&pg=PA414&lpg=PA414&dq=agneta+v.+der+mehden&source=bl&ots=8bH23tP3F7&sig=ACfU3U3lCzNn_hm4ai1o4LTDaVa-YduiQg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjQ9smq_NHnAhWMposKHd3aD-oQ6AEwCnoECAUQAQ#v=onepage&q=agneta%20v.%20der%20mehden&f=false>>) og i dette sitt 2. ekteskap med Marg. v. der DECKEN far til Eberhard v. Engel (1658-85) til Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg, som ble gift med Anna Sabina v. Schenck zu Schweinsberg, hvis datter Brita Elisabeth v. Engel ble gift 1. gang med dansk kaptein Wilhelm v. Wersabe og 2. gang omkr. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow (1674-1732) til Devle, hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-1790 Itzehoe), ble gift i Glückstadt i 1745 med oberst Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), hvis svigerinne C. C. von Brüggemann jo nedstammet fra nettopp ovennevnte Arent v. der Kuhla til Løjtved: se stamtavlen ovenfor; og se genealogi «Scheel (Scheele)»!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht).
Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865). Se bl.a. følgende tavle derfra: http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/8284305.
Derrik, Torsten: «Das Bruderbuch der Revaler Tafelgilde (1364-1549)» (Tectum Verlag • Marburg 2000), i: Edition Wissenschaft • Reihe Geschichte, Band 59, Zugl. Diss, Uni Münster, 1997. Se https://saf1f16f2702b440e.jimcontent.com/download/version/0/module/311732406/name/Derrik.pdf; se særlig s. 84, 107 og 193f!!
«Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF= Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. (Denne litteraturhenvisning finnes også oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».) På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor snart [forøvrig oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»]) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria von Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich von Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). #NB: Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), dtr. av Cai R. til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboken: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født von Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ i tiden 1595 til 98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram von Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena von Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-etter 1579) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-kort før 6. mars 1546) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulf_Pogwisch) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Munk [Lange] til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] [mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz, hvis søster Gjertrud Rosenkrantz ~ Hans Iversen Skeel {~ 1° Ellen Pedersdatter Løvenbalk}, hvis datter Anne Hansdatter SKEEL {1520-} ~ Axel Nielsen Arenfeldt {1536-1568} {mor: Marg. Jonsdatter Bille}, hvis sønn Hans Axelsen Arenfeldt {1559-1611} ~ Anne Jørgensdatter Marsvin {1569-1610}, søster av Ellen MARSVIN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin]!) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (+ 1571), panteherre til Mögeltondern, en sønn av Henneke (1511 Heinrich) RANTZAU 1506 til Neverstorf, amtmann flere steder, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Bobé: 1897-1912, det 4. NB. Og endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII».
Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167 (fete typer ved A.S.): «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.» (Jfr. Hans Scheel ~ 1650 i Køge med Else Hartmann osv.)
Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. – S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet…Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar… /…Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer…»
HVASS #NB 1: – Oluf (Ole) Henriksen KRABBE til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. UNGER til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (Schwichtenberg) (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), dtr. av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i Krag-stamtavlen! Og Eva v. UNGER, som 2. gang var gift med Gjord Galt til Viumgård, Rækkegård og Hørbylund (1622 Ringkøbing-84) (se https://www.geni.com/people/Gjord-Galt-til-Viumgård-Rækkegård-og-Hørbylund/6000000014287114179), som var 5 ganger gift, var en søster av Frederik Hansen Unger (ca. 1737 Villerup, Skallerup, Vennebjerg-1686 Egeberg, Ugilt), rittmester, som i ekteskap med Dorthe Nilsdatter Galde til Egebjerg var far til bl.a. Niels Unger (1661-1731), 1689 kornett ved Sehesteds reg. i Irland og Braband, som var gift med Karen Hess (1673-1751), datter av oberstløytnant David Hess (vel = ob.ltn. David Hess [1631-], som i 1690 ble gift med Margrethe Melchiorsdatter Juel til Vester Hindsels!) og Margrethe Walkendorf: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 12., 13. og 16. NB!! Og Marg. JUELS foreldre var Melchior Juel til V. Hindsels (1634-78) og Lisbeth Sophie Casparsdatter v. Gersdorff (1636-79), datter av Casper Christoffer v. GERSDORFF til Refstrup (1600-58) (se https://www.geni.com/people/Casper-Christoffer-von-Gersdorff-til-Hindsels/6000000001813078238) og Anna Mogensdatter Ulfeldt (1598-1655) og søster av Elisabeth v. Gersdorff (1634 Hindsels, Hvidbjerg, Refs, Thisted-1674), som ble gift med Mathias Frederiksen Budde til Tøllist (Tõlluste) på Øsel (Saaremaa) og Øster Hindsels i Thy (ca. 1660 Hindsel-før 1766) (!!), en sønn av Fr. BUDDE (1580-1648) og Karen Axelsdatter Urup (ca. 1587-1656, 59 år gammel) og bror av Anne Catherina Friderichsdatter Budde (1619 Tøllist-65 Kbh.), som ble gift i Kbh. den 24. okt. 1641 med Peder Michelsen Wibe (1596-1658), som ble adlet 1634, rentemester, dansk resident i Frankrike og lensherre i Trondheim, som omtales i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (se lenke her nedenfor under Scheel:1958) samt i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 16. og 17. NB!! Kanskje er det på sin plass å minne om nettopp her, at ovennevnte Casper Christoffer v. GERSDORFF (1600-58) ikke bare var en bror av Dorthe v. Gersdorff, som ble gift med Johan v. Rantzau til Rantzau og Estvadgård, hvis sønnesønn ble drept i duell i Mantua av Joachim Ernst Scheel, men også av rikshoffmester og riksmarsk Joachim v. Gersdorff, som i ekteskap med Øllegaard Huitfeldt ble far til Dorthea Gersdorff (1645-80), som ble gift med Otto Eriksen Krabbe til Østergaard (1641-1719), som etter hennes død ble gift i 1681 med Catharine Susanne Hahn (+ 1685) og 3. gang i 1686 med Birgitte Skeel (1669-1737), hvis datter, Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709), ble gift i 1708 med Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719), 1700 generaladmiralløytnant, hvis bror, Christian Gyldenløve, ble gift 2. gang med Dorothea Krag: se stamtavlen ovenfor!! I det hele tatt kretses flere sentrale personer inn i disse siste NB’er: Fr. baron Vietinghoff kalt Scheel; kommandant i Danzig Jacob v. Kemphen, Hedwig SPENDS 2. ektemann; magister Jens Dolmer, som var Ulrik Christian GYLDENLØVES lærer (denne Gyldenløve, som var Vibeke KRUSES sønn [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Christian_Gyldenløve]) og nødvendigvis helbror av Hedvig(Helvig) Nielsdatter (av Giessing prestegård) (1616-56), hvis sønn med et overraskende navn, Michael Wibe, 1721 eier av Kajholm, degn i Ingstrup, Alstrup og V. Hjermitslev, i 1709 eller 1711 ble gift med Helvik Frederiksdatter Unger (ca. 1673-1750 Ingstrup), søster av ovennevnte Niels Unger, som ble gift med Karen Hess (<<hvilket forhold tilsløres av Finn Holbek, eller i det minste vanskelig lar seg oppdage på grunnlag av dennes nettsider, da han utelater både Niels og Helvig av søskenflokken UNGER [se – og sammenhold – disse to nettsider {besøkt 28. aug. 2020}: A} https://www.geni.com/people/Frederik-Unger/6000000017505914289 og B} https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40467&tree=2 ]>>) – m.fl.! Men her skal videre behandles en slektskrets v. FINEKE/v. GRABOW fra Mecklenburg; og som et passende utgangspunkt for denne variant av «Maktens Genealogi», kan den særdeles mektige kong Fr. IV fungere: Før han bandt seg til sin (senere) nye dronning født Reventlow, hadde han en elskerinne, som han visstnok ble hemmelig gift med, som het Elisabet Helene v. Viereck (1679-1704) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Helene_von_Vieregg), 1703 grevinne og 1704 mor til en Gyldenløve, men både mor og barn døde. Hun var datter av mecklenburg-güstrowsk kammerpresident og ekstraordinær sendemann ved det danske hoff, Adam Otto v. Viereck (1634 Boddin [ikke Güstrow-1717 [ikke 1718]) (<<som hadde vært gift 1. gang med Sophie Amalie von Pentz [1634–1672], med hvem han hadde tre barn>>) og 2. hustru Anna Helena von Wolffersdorff (1651 Neusauche–1701 Kbh.). Med henne fikk han til sammen fire barn; og 3. gang ble han gift med Hedwig Elisabeth von Klenow fra Danmark. Grevinne VIERECKS helbror var den prøyssiske statsminister Adam Otto von Viereck (den yngre) (1684-1758): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Otto_von_Viereck; og portrettet av ham:Og den eldre Adam Otto var enten (skjønt neppe) en sønn av Joachim Heinrich v. Vieregg (1610-70) og Anna Margrethe v. Hahn av huset Basedow (1626 Basedow-90) (mor: Adelheid v. Preen) eller (<<her foreligger forskjellige opplysninger: jfr. nettet [bl.a. hér: https://www.geni.com/people/Adam-Otto-von-Vieregg-zu-Weitendorff-og-Wartmannshagen/6000000015489632915]; og problemet vil bli undersøkt nærmere, men inntil videre lar jeg Wikipedia-opplysningene være gjeldende, særlig fordi disse retter opp visse personalia og av denne grunn virker oppdaterte samt er i overensstemmelse med L. Bobé og C. E. A. Schøllers opplysninger i PHT 3. r. III, 1894, s. 115f og s. 121, som dessuten DBL’s artikkel om grevinnen refererer til>>) en sønn av Melchior v. VIERECK (VIEREGG) (1596-1642) og Elisabeth v. Levetzow, datter av Hans v. LEVETZOW (1544-1632) (mor: Adelheid [Anna] v. Smecker) og (~ ca. 1582) Anna v. Winterfeld (1553-1632), som var en datter av Dietrich v. WINTERFELD (1517 Dalmin-1595 Sandow) (mor: Katharina v. Möllendorf [ca. 1500-etter 74]) (<<~ 2. gang ca. 1570 med Catharina v. Priegnitz [før 1550-januar 1573]; ~ 3. gang ca. 1575 med Anna v. Cossebade [før 1550-90 Sandow]>>), som i Den schmalkaldiske krig var hauptmann i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, og 1. hustru (~ 1548) Barbara v. Hobe (1532-68 Cremmin), en datter av Tideke (Dietrich) v. HOBE (før 1518-før 1561) og (~ 1518) Mette v. Stralendorff (før 1518-før 8. april 1573), hvis søster, Ursula v. Stralendorff (+ 1590), i 1525 ble gift med Günther v. Fineke, hvis sønn, Günther v. Fineke (1545 Karow-desember 1624 sst.), var gift 2 ganger: 1. gang før 1580 med Ilse v. Vieregge (+ ca. 1590) og 2. gang i 1601 med Catharina v. Panker (før 1586-etter 1610), hvis søster, Sophie v. Panker (1600 Torgau-69 Lauenbrück), ble gift i 1619 med Rudolf v. Bothmer (1592 Lauenbrück-1628 sst.) (se https://www.geni.com/people/Rudolf-von-Bothmer-Herr-auf-Lauenbrück-und-Bothmer/6000000006418229141) og hvis sønn, Christoph v. Fineke (før 1643-), ble gift før 1655 med Dorothea v. Lützow (+ etter 1660), datter av Wippert v. LÜTZOW (ca. 1575-ca. 1639) og (~ 1600) Catharina v. Negendank (før 1586-etter 1605). Og Dorothea v. LÜTZOW ble mor til bl.a. en datter og en sønn: #A) Ernst Friedrich v. Fineke (før 1650-ca.1710), som ble gift i Greven i Westphalen i 1674 med Ursula v. Stralendorff (1657 Greven-97), datter av Joachim v. STRALENDORFF (1633 Greven-73 sst.) (mor: Anna Sophie v. Bassewitz [+ etter 1642]) og (~ ca. 6. mai 1655 på Toitenwinkel) Dorothea v. Blücher (begr. 29. mai 1690), datter av Jürgen v. BLÜCHER (+ 1636/45) og (~ 1606) Anna v. Lützow (før 1592-9. des. 1662). Og #B) Catharina Dorothea v. Fine(c)ke (før 1658-etter 1672), som før 1672 ble gift med Joachim Friedrich v. Grabow (før 1654-etter 1672), hvis sønn, Rudolph Günther v. Grabow til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow), ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau av Estvadgård (+ 1715), hoffmesterinne hos dronning Anna Sophie, hvis datter, Marsille v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albert (Albrecht) v. Massow til Lasbek (ca. 1690-1752) (se her ovenfor i stamtavlen under Mogens Krag [1673-1724], kommandant i Wismar, senere i Glückstadt!!); og hvis sønn, Franz Christopher v. Grabow (1696-1770) (som ble gift med sin kusine, Helle Margrethe v. Rantzau av Estvadgård [1707-71]), i 1763 sto fadder for Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810): se genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under faren, generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner!! Og videre ble ovennevnte Günther v. FINEKE (1545 Karow-1624 sst.) i sitt 1. ekteskap med Ilse v. Vieregge (+ ca. 1590) far til Günther Ernst v. Fineke (+ 1642), som ble gift med Margrethe v. Blücher (+ etter 1655), som også var en datter av ovennevnte Jürgen v. BLÜCHER (+ 1636/45) og Anna v. Lützow (før 1592-9. des. 1662) og altså en søster av Dorothea v. Blücher, som ble svigermor til ovennevnte Ernst Friedrich v. Fineke!! Og sistnevnte ble i sitt ekteskap med Ursula v. Stralendorff (1657 Greven-97) (se særlig under kapittelet «Dänische Linie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stralendorff) far til bl.a. #Clara Sophie v. Fineke (1681 Greven-), som i 1719 ble gift med Christoph Friedrich v. Fineke (1687 Zieslübbe-1761 Sammit) og til Günther Dietrich v. FINEKE (1686 Greven-1792 Dallund), som i 1715 ble gift i Hamburg med Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund), datter av generalløytnant Theodosius v. LEVETZOW til Oxholm, Bygholm (1705) og Aalegaard (1665 Oxholm-1719 Hjørring købstad) (~ 2. gang i 1704 med Anna Margrethe Brockdorff [1682-1763]) og 1. hustru (~ 1695) Sophie Hedwig v. Grabow (1675-1761), en datter av Hans Rudolph (vel også Günther) v. GRABOW til Lüsewitz (+ 1689) (sønn av Joachim v. GRABOW til Woosten og Lüdewitz [ca. 1560-1636] og Sophie v. Restorff [ca. 1576-1636]!) og Clara (v.) Raben (1642-1700 Horsens), hvis søster, Anna v. Raben, ble gift med Klaus Simon v. Schwartz (se https://www.geni.com/people/Klaus-Simon-von-Schwartz/6000000134518720826), og hvis bror, Johan Otto v. Raben til Stück og Vinderslevgaard (1646-1719) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2528&tree=2!!), ble gift 1. gang etter 25. april 1685 (dato for ekteskapslysning) med Dorothea v. Reichau (+ 1689), søster av Louise Benedicte v. Reichau (1670 Hannover-1755 Bremen) (<<som ble gift med køgemester og hoffmarskalk hos kong Christian V, Peter Christoph v. der Osten til Visby [1659 Woldenburg-1730 Minden], hvis sønn, Wilhelm August v. der Osten (se ), ble gift 2. gang i 1745 med Anna Sophie v. Massow [+1750], datter av Ch. Albr. v. MASSOW og Marsila v. Grabow!!>>) og datter av fyrstelig hoffmarskalk i Celle, arveherre til Wichtringshausen og prost til Hameln Martin v. REICHAU (1626-1701) og Joh. Sophie v. Cornberg (1645-1711) (ikke «Conberg»!) (<<et tippoldebarn av Wilhelm IV landgreve av Hessen og [utenom ekteskap] Elisabeth Wallenstein!!>>), en datter av Otto Wilhelm friherre v. CORNBERG til Auburg (+ 1664), hus- og hoffmester i Sachsen-Lauenburg, og Clara v. Quernheim (se litteraturlisten under Lampe:1963!) og mor til Charlotte Amalie v. Raben, som i 1702 ble gift med Georg Fr. v. Haxthausen, hvis datter, Louise v. Haxthausen, ble gift i 1737 med Fr. Lorenz v. Bülow (~ 2° med Margrethe Wilhelmine v. Brügmann [1723-42], hvis helsøster ble gift i 1745 med Hans Jacob Scheel!); og 2. gang ble Johan Otto v. RABEN gift i 1692 med (Dorothea?) Emerentzia v. Levetsow (1669-1746), hvis sønn, Christian Frederik v. Raben til Kjærstrup og Bremersvold (1693 Kbh.-1773 Aalholm slott), ble gift i 1722 med Berte Scheel v. Plessen (1707-86), hvis datter, Sophie Hedevig v. Raben (1732 Kbh.-1802 Glorup slott), ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) (mor: Magdalene Sophie v. Cothmann: se genealogi «Burenius»!), enkemann etter Christiane Frederikke Brügmann (1712 Ulriksholm slott, Kølstrup, Bjerge, Odense-1760 Kbh.), fru Scheels halvsøster!! – Og det i Hamburg viede ektepar Günther Dietrich v. Fineke og Clara født v. Levetzow sto den 29. august 1725 faddere i Kjølstrup kirke på Fyn for dåpsbarnet Catharina Christine v. Brügmann, den senere (i 1745) fru Scheel på Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» under Hans Jacob v. Scheel til Frogner!!
HVASS #NB 2: Ovennevnte grevinne Elisabeth Helene v. VIERECKS farmor, Elisabeth v. Levetzow (mor: Anna v. Winterfeld), var en søster av Margarethe v. Levetzow, som i 1603 i Lunow ble gift med Wolf Dietrich v. Rochow (1577 Golzow-1653 Cölln), hvis datter, Eleonore Charlotte v. Rochow (1624-etter 1689), i 1640 ble gift med Idel Carl v. Weferling (ca. 1595-1677), en sønn av Heinrich Christoph v. WEFERLING (ca. 1560 Watzum-1631 sst.) (<<og [~1593] Margareta Hedwig v. Capaun von Swoykow [før 1579-1633], datter av Carl CAPAUN v. SWOYKOW og Ilse von Hoym [1563 Rebeck-93 Brunsrode] [se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F216349&tree=1 og bemerk særlig, at Ilse v. HOYMS bror, Otto v. Hoym {1560-1604}, ble gift #1. gang ca. 13.jan. 1575 med Anna v. Oberg {1550-81}, hvis sønn, Christoph v. Hoym, ble gift med Anna v. Massow, datter av Jacob v. MASSOW {+ 1656} og {~ før 1617} Barbara v. Flemming {!!}; og #2. gang ble Otto v. HOYM gift med Gisela v. Meltzing {av en slekt, som ikke må forveksles med slekten v. Mentzingen: jfr. v. SCHELE/v. MENTZINGEN-genealogi her nedenfor i genealogi «Moltke»]>>), en sønn av Christoph v. Weferling (ca. 1513-65 Watzum) og Sidonia v. Kirchberg (1534 Staufenburh-97 Watzum), som var en utenomekteskapelig datter av Heinrich II (IX) hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel «der Wilde, der Jüngere» (1489-1568) og Eva v. Trott zu Solz (1505 Lispenhausen-67 Hildesheim). Med sin 1. hustru, Maria av Württemberg-Mömpelgard (1496-1541), ble hertugen (~ 2. gang i 1556 med Zofia Krol Polski [1522 Krakow-75 Schöningen]) far til hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel (1528-89), som ble gift med Hedwig av Brandenburg (1540-1602), hvis sønn, Heinrich Julius hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel (1564-1613), ble gift 1. gang med Dorothea av Sachsen (1563-87) (mor: Anna av Danmark [1532-85], datter av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg-Ratzeburg) og 2. gang med Elisabeth av Danmark (1672-1625), søster av kong Christian IV og hertug Ulrich!!
•••HVASS #NB 3 (på grunn av vedvarende redigeringsvanskeligheter på dette sted, vil resonnementet i dette og det neste, 4. NB ikke bli avsluttet her, men på den andre nettsiden, og se i NB 4 om hvor): Hertug ULRICH (ULRIK) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) var altså gift til venstre hånd med Katharina v. Hahn (se denne nettsides innledning samt artikkelen «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch av 1858 her: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html!!). Hun var en datter av Otto v. HAHN og (~ 1588) Brigitte v. Trotha og altså en søster av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen (før 1596-1635), som i 1630 ble gift med Catharina v. Blücher (1608-etter 38), hvis søster, Ilsabe v. Blücher, ble gift 1620/25 med Jost v. Maltzahn; og disse søstre v. Blücher var døtre av Vincenz v. BLÜCHER (+ 1616) (en sønn av Ulrich v. BLÜCHER og Ilsabe v. Wussow) og Hipolyde v. BEHR (1585–1629), datter av Hans d.Ä. von BEHR (1529 Hugelsdorff-98 sst) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112661133097!!) (<<~ 1. gang i 1556 i Benthen med Adelheid v. Weltzien av huset Weisin [1531-57 Hugelsdorff]; ~ 2. gang i 1559 med Hippolyda v. Blankenburg [før 1534-62], hvis datter, Ursula v. Behr [19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter97], ble gift før 1584 med Gabriel v. GRISTOW av huset Schlichtmühlen [ca. 1548-etter 1607], hvis sannsynlige datter, Elisabeth v. Gristow, ble gift med Johann v. Scheele [+etter1620], med hvem hun ble mor til Hans Christopher v. Scheele og GABRIEL v. Scheele: se mere om disse brødre nedenfor under det 4. NB!>>) og 3. hustru (~ 1563) Anna v. Levetzoe (Levetzow) (1546-1637), datter av Joachim v. LEVETZOW fra Lunow og 2. hustru (~1543) Adelheid v. Smecker og altså en søster av ovennevnte Hans v. Levetzow (1544-1632), som ble gift ca. 1582 med Anna v. Winterfeld (1553-1632), hvis dattersønn var Adam Otto v. Viereck den eldre (1634-1717)! Videre var – som også nevnt i NB 1 – Anna v. WINTERFELDTS mor, Barbara v. Hobe (1532-68 Cremmin), en datter av Tideke v. HOBE og Mette v. Stralendorff, hvis søster, Ursula v. Stralendorff (+ 1590), ble gift i 1525 med Günther v. Fineke, som døde før 7. sept. 1560 og hadde flere barn, enn den ovenfor anførte sønn Günther v. Fineke (1545 Karow-1624 sst.) (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I528694&tree=1), hvorav her skal nevnes datteren Anna v. Fineke (+ 1590), som, etter å ha vært gift 1. gang med Caspar v. Below, ble gift 2. gang i 1559 med den 39 år eldre (!) Matthias v. Passow til Zehna (+ 1564): se kapittelet «Grabplatte» i denne interessante artikkel (også med lenke til en tysk artikkel om Claus Berg: jfr. genealogi «Trane» og se det 5. NB her nedenfor): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorfkirche_Zehna! Og Matthias v. PASSOW har nok blitt opplivet av sin unge hustru, som fødte ham en datter i 1560, Maria v. Passow, som senere ble gift med Gebhard v. Moltke til Drüsewitz og Petersdorf (var + 1610), en sønn av Gebhard v. MOLTKE til Strietfeld, Toitenwinkel, Walkendorff, Wesselstorf, Samow, Woltow, Lübchin, Drüsewitz, Ridsenow, Nienhof samt andel i Suckow og Goldberg (stamfar til alle nålevende Moltker) (~ 1. gang med Elisabeth v. der Lühe, datter av Christoph v. der LÜHE til Vahrenhaupt samt Költzow og Anna Hobe) og 2. hustru Diliane v. Kardorff, datter av Henning v. KARDORFF og Elisabeth v. der Lühe. Hans helsøster Agnes Moltke medbragte 2500 gylden i sitt ekteskap – «og fik 1579 (Michaelis) af sin ægtefelle Vorwerk i Boddin S. som livgeding, 1580 (21. jan.) stadfæstet af hertug Ulrich af Mecklenburg» (DAA 1991-93, 612) – med Jürgen von Kardorff til Wöpkendorf og Schadow, en sønn av Achim v. KARDORFF til Wöpkendorf og Anna v. Zepelin. Han levde 1543 og 1575. (Og hans sønn, Henneke v. Kardorff, hadde en datter, Anna v. Kardorff, som ble gift med Gerd Hobe, hvis mor var Dorothea Ladewiges fra Stralsund: jfr. den pommerske gren av slekten Schele, som senere dro til Sverige, men mere herom på annet sted! Her kunne det forøvrig formodes, at de v. Scheele på Zülow også tilhørte den pommerske slekt v. Scheele, som endte opp i Sverige, og som førte hodet av en hind i sitt våpen. Men noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett [og Johann v. SCHEELE føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ukjent herkomst]. Montro de heller var fra Kiel og førte biskop Johannes Schele av Lübeck og friherrene v. Schele fra Osnabrücks korsvåpen med turnérkrage!? Se [kommer]!) Agnes v. KARDORFF født MOLTKE bar nok sin farmor, Agnes Ganz zu Putlitz’ fornavn, og på grunn av både navn og den her videre omtalte slektssammenheng, finner jeg det rimelig å anta, at hun også var mor til en datter, nemlig den Agnes Margaretha v. Kardorff, som ble gift med Heinrich Ulrich v. Behr (1608-77), hvis datter, Agnesa (!) Dorothea v. Behr (1645-1701), ble gift med Ulrich v. Negendank (1639-95), sønn av Hans Albrecht v. NEGENDANK (1611-40) og Margarethe v. Kardorff (1613-69) (datter av Melchior v. KARDORFF [+ 1620] og Ursula v. Schwerin [1581-1654]) og altså en bror av Ursula Dorothea v. Negendank, som i 1655 ble gift med Heinrich v. Sperling (1622-70), sønn av Joachim (Jochim) v. SPERLING (1588-1651) (se https://www.geni.com/people/Joachim-von-Sperling-auf-Rubow-und-Tirol/6000000025538046637) (mor: Mette v. Stralendorff!) og (~ 1614) Anna Maria v. Pentz (1598-1635). Men: ifølge denne nettsiden (se https://www.geni.com/people/Agnes-von-Moltke/6000000128173930821) var Agnes Margaretha en datter av MORITZ v. Kardorff til Vietkow og Agnes (!) v. Moltke, datter av NN! Men i hvert fall var Jürgen v. KARDORFF og Agnes v. MOLTKE foreldrene til #1) Adelheid v. Kardorff av huset Wöpkendorf, som ble gift med Reimar v. Cramon til Woserin, Gustevel og Poversdorf, hvis sønn, Jürgen v. Cramon (ca. 1580-ca. 1626), ble gift med Ilsabe v. Weltzien, hvis datter, Metha Elisabeth v. Cramon (1610-ca. 55), ble gift med Hans Albrecht v. Heinen (o. 1615 [neppe 1600]-51): se stamtavlen her ovenfor under Vansel (Wentzel) Fr. Larsen (de Lasson) (1726-55) (~ Frederika Maria v. Heinen)! Og dessuten var ovennevnte Hans Albrecht v. NEGENDANK (1611-40) en sønn av Ulrich v. Negendank (1579-1622), herre til Eggersdorf og Redewisch, og Elisabeth v. Walsleben (1590 Brüchmühlen-1665 Wismar), datter av Otto v. WALSLEBEN til Leistenau, Buschemühl samt Hagen og Utsetel og Margareta v. Linstow (+ 1590) og enke etter Joachim v. Bülow til Zibühl og Radum, som levde 1577 og 1621, og som Elisabeth v. Walsleben hadde blitt gift med etter 16. feb. 1594. Hun var en søster av Margareta v. Walsleben, som etter 1621 ble gift med Christopher v. Moltke til Strietfeld, Samow, Woltow og Walkendorf, som 16. jan. 1622 underskrev i Rostock konstitusjonen for Det lille Utvalg og var hoffjunker hos hertuginne Sophie av Mecklenburg, 22. . jan. 1630 var han tilstede ved hyldingen av Albrecht Wallenstein (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_von_Wallenstein), hertug av Friedland, og (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «1632 af de mecklenb. hertuger, borgede 1633 (17. jan.) for hertug Hans Albrecht af Mecklenburg-Güstrow [<<hvis sønnedatter Louise ble kong Fr. IV av Danmarks dronning: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albrecht_II._(Mecklenburg) !; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Louise_zu_Mecklenburg>>], som ofte besøgte ham, levede endnu 1638.» (DAA 1991-93, 613.) Denne Christopher MOLTKE var farfar til Joachim Moltke til Strietfeld osv. (1662-1730), som ble gift i Güstrow i 1697 med Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), datter av mecklenburgsk landskjenk Johannes v. COTHMANN og Eleonora Magdalena Voss: se genealogiene «Moltke» og «Burenius»! Og i hvert fall var Jürgen v. KARDORFF og Agnes v. MOLTKE foreldrene til #2) Christoph v. Kardorff til Granzow i Mecklenburg, som ble gift med Sophia v. Bonow (+etter 10. april 1671), som ble gift 2. gang med Melchior II v. Fölkersahm (+ etter 1634), hertugelig pommersk hoffmester, til Starkow, Kindeshagen, Waldhof og Düviger i Pommern, høvedsmann (Hauptmann) til Ahrensboeck (~ 1. gang med Justina v. Wackerbarth [datter av Otto v. WACKERBARTH til Kogel i hertugdømmet Lauenburg, domprost i Schwerin, og Anna v. Sperling: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Wackerbarth_(Dompropst); se også https://www.geni.com/people/Otto-von-Wackerbarth/6000000004639887601!], hvis sønn, Otto Friedrich I v. Fölckersam (1602 Mecklenburg-53 Platon), ble gift med Margarethe Dorothea v. Kardorff [+ 1651], datter av Christoph v. KARDORFF og Sophia v. Bonow)! Denne Melchior II v. FÖLKERSAM var en sønn av Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen og Dorothea Dücker og altså en bror av Johann II v. Fölkersam (ca. 1570-), som i ekteskap med Ursula v. Bönninghausen genannt Budberg (ca. 1580-) ble far til bl.a. Gotthard Friedrich I v. Fölkersam ([1606]-88) ~ 1° Sophia v. Sieberg; ~ 2° Anna Dorothea v. Grotthus av huset Ruhenthal: se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270!! (Fortsettes)!
••• HVASS #NB 4: Slekten v. GRISTOW var en sidegren av Det rügiske fyrstehus (se «des rügischen Fürstenhauses») og nedstammet fra fyrsten Barnuta: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht). Og Gabriel v. Gristow fremstår som den sannsynlige svigerfar til Johann v. Scheele (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scheele/6000000034390679014) i og med at den yngste av de to sønnene ble gitt navnet GABRIEL! Se videre om dette på den andre nettsiden – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. og 5. NB (her vil flere forbindelser bli knyttet til ovenstående genealogi og en ny Hans Schele [evt. den samme – opprinnelig fra Kiel!?] vil dukke opp i genealogien [<<på denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt; og det finnes aktuelle kandidater av navnet Hans Schele blandt etterkommerne til borgermester {etter 1450} Hans/Johan{nes} Schele i Kiel og dennes sønn, rådmann i Kiel Hans Schele d.y. {mor: Gheze Cordes, som først hadde vært gift med rådmann Detlef Junghe, og som var en søster av Cord Cordes, arkidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes}, som høyst sannsynlig var gift med Anna Visch {og slik en svoger av Joachim Wittorp!!}>>], nevnt 1572 som Katharina v. Scharenbergs 2. ektemann, og hun var en kusine av Bernhard Scharenberg (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) v. Dücker, hvis grandonkel Johann Dückers datter, Anna Dücker , var gift med Robert (Robrecht) v. Rosen til Sonorm, hvis mor, Marg. Stael v. Holstein, arving til Sonorm og Mecks, i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann Dücker (+ 1569 i Reval), til Martz og Arknal (~ 1° Lena Hastfer, hvis datter, Dorothea Dücker, ble gift med Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN BLOME!!], hvis sønn var Melchior II v. Fölkersam, som ble gift med Justina v. Wackerbarth og Sophia v. Bonow)! (Fortsettes!) Hans Christopher v. Scheele ble gift etter 1638 med Cathaina v. Rieben (ca. 1614-etter 79) (~ 1. gang med Siegfried v. Dechow [før 1603-e. 37] [se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609593&tree=1!!], hvis datter Anna Sophia v. Dechow (+ 1682 på Glambek) ~ 1652 Ulrich Hans v. Blücher [1624-90], hvis sønn Siegfried Ulrich v. Blücher i ekteskap med Ida Margrethe v. Winterfeldt (1665-) ble far til 3 sønner, bl.a. Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow (1691/92-1758), og Christian Friedrich v. Blücher (1696-1761), som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie von Zülow (1702-69 Rostock), datter av regimentskvartermester Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie v. Both og mor til fyrst Gebhard Lebrecht Blücher v. Wahlstatt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher!!). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER (~ 2° 1732/33 med Marie Müller!) i 1. ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) farfar til hoffsjef Frederik v. Blücher, fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909!! – Og enten, vil jeg anta, hadde de to brødre v. Scheele i hvert fall en bror til, som hadde barn, eller så har de selv hatt en sønn…For fra hvem stammer den Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow, som i 1746 ble gift med Charlotta Amalia v. Bülow, hvis mormor var Eva Dorothea von Scheel Gabrielsdatter!? Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2. Og det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalias farfar, Christian v. Bülow, var en bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Catharina Samuelsdatter Trane (se det neste, 5. NB), hvis søsterdatter, Benedicte Dorothea Gjordsdatter, ble gift i 1704 med offiseren Hans Heinrich v. Scheel!
•••HVASS #NB 5: I forbindelse med omtale av Matthias v. Passow til Zehna i NB 3 kommer det frem, at Claus BERGS kunst finnes i kirken i Zehna, og fra denne billedhugger Claus Berg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Berg_(billedhugger)), som var far til biskop Frantz Berg i Oslo, stammer alle Hans Heinrich SCHEELS etterkommere. På denne måten: Samuel Povelsen Trane (ca. 1617-77), sogneprest til Nes på Romerike, ble gift med Bente Jacobsdatter Hjort (1621-91), barnebarn av Rasmus Hjort, sogneprest i Tønsberg, og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg (1645/46 Ribe-1583 Oslo), datter av biskop i Oslo Frantz eller Frants Berg: se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thrane&diff=1201089&oldid=1201088!! Altså ble #A) datteren Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712) gift med Jacob von Bülow til Aker på Hedemark (1636-86) (se literaturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1940, særlig det 12. NB, men også det 15. NB [!!]), hvis bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-89), ble hoffmarskalk i 1673 og – i 1681 – gift på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff (1662-97), datter av Christopher WALKENDORFF til GLORUP og Anne Jørgensdatter Vind samt gift 2. gang i 1694 med Christian Vind til Vrejlev kloster (1664-1712), sønn av Holger VIND (1623-83) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11968&tree=2) og Margrete Ovesdatter Giedde: se Ove Gjedde. Og #B) Elisabeth Samuelsdatter Trane (1650-1713) ble i 1678 gift med skogeier og skipsreder i Christiania, generaltollforvalter sønnafjells Giord Andersen (1651–1720), som også var justis-, kammerråd og assessor i overretten, og som mye tyder på var en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg: se bl.a. genealogi «Rosenkrantz» under Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. leksikon om hvordan han urettferdig fikk skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget her: https://biografiskleksikon.lex.dk/Anders_Sandberg?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect. Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, opplyser i en note (fete typer ved A.S.): «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg…Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris [og jfr. Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen «Bülow»:], tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows [!] Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» – I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe ( se Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat som mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne GALT var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene GALTS foreldre var Knud Galt til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud GALT var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter von Rantzau), sønner av GJORD Pedersen GALT til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz» nesten nederst i stamtavlen. Og Ingeborg KRABBE var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else VIND: se slutten av stamtavlen her ovenfor under Sophie Staverskov til Øllufgård osv. ~ 1° med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe! – Og denne Helvig Kruse født KRABBE ble så forlovet med Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, da han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)! – Slik synes det å kunne antas (allerede av disse grunner), at Anders SANDBERG var den kjødelige far til: #A) Ulrik Sandberg, major, vel = «W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius», som 1670 sto fadder sammen med Henrich RANTZAU for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Og Ulrich SANDBERG ble gift med Birgitte von Ascheberg, – kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve von ASCHEBERG (1621-93) (se: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23). Og til #B) Gjord Andersen? (Fortsettes!) Se mere om Gjord ANDERSENS sannsynlige herkomst først og fremst i genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)
Lampe, Joachim: «Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover • Die Lebenskreise der höheren Beamten an den kurhannoverschen Zentral- und Hofbehörden 1714–1760», 2. Band / Beamtenlisten und Ahnentafeln (Göttingen • Vandenhoeck & Ruprecht • 1963). Den her benyttede anetavle finnes på s. 429, hvor Clara v. Quernheims datter, Joh. Sophie v. Cornberg (1645-1711), dessverre (ved en trykkfeil?) er kalt «v. Conberg» – og enda verre: denne feil går igjen i navneregisteret! – Louise Benedicte v. REICHAU (18. okt. 1670 Hannover-11. feb. 1755 Bremen) hadde altså en søster, Dorothea v. Reichau (+ 1689); – og antagelig var disse søstrenes bror, Joachim riksfriherre Reichau, regjeringsråd og amtmann (vel i Danmark, skjønt Danmarks Adels Aarbog – i stamtavlen «Brügmann» – ikke engang kjenner hans fornavn), som var gift med Drude Brügmann (1668-1703) (<<men ifølge Finn Holbek – se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20958&tree=2 – er nå DAA’s opplysning [evt. HOLBEKS egen, tidligere feilopplysning/gjengivelse av tekst>>], «levede 1703 enke efter Regjeringsraad Joachim [!] Reichen [sic]», blitt rettet opp>>), datter av Nic. BRÜGMANN og Gesilla Hausmann: se genealogi «Hausmann»! Martin v. REICHAU (1626-1701) var ifølge Lampe en sønn av Georg v. Reichau, fyrstelig württembergsk stallmester, og Juliane v. Remchingen, dvs. Juliana Elisabetha v. R., datter av Martin v. R., hvis familie sees her: https://books.google.no/books?id=vOFDAAAAcAAJ&pg=PA381&lpg=PA381&dq=Juliane+v.+Remchingen.&source=bl&ots=AqVWc8BkV8&sig=ACfU3U13vyXIsPjit9Lm6lxEMKt9MQhC1w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjynrmD7snrAhXCFXcKHbg2AZkQ6AEwC3oECAQQAQ#v=onepage&q=Juliane%20v.%20Remchingen.&f=false!
NF: se «Europäische Stammtafeln» med lenke!
Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid» (1879-80).
Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011). (Det finnes feil i de to første utgavene, som er rettet opp i denne 3. utgaven av 2011.)
Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» publisert som nærværende nettsides spissartikkel hér: galleriluscus.axelscheel.net.
Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift [ofte skrevet «Tidsskrift»] 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; – de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at Hildebrand v. Horn (1656-86) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. von Weyhe født Gabel, Christoffers helsøster!! Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den bremiske slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen, mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn!! Södersteen:1926, 151 (fete typer ved A.S.): «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten», visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik (fete typer ved A.S.): «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn med blaat Baand; …». Södersteen fortsetter (fete typer ved A.S.): «En reproduktion av detts vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn (!?) til å ta med det sorte horn i den nyadlete slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. – I litteraturlisten til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), altså til genealogi «Burenius», under Buek:1849, den første kommentaren, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina HOLTHUSENS forfedre.
Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein» (#NB: denne henvisningen er hentet fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og visse av henvisningene i det følgene forholder seg til dette faktum/denne plassering – og se inntil videre dér, hvor de følgende opplysnininger også er oppdaterte), i: Norddeutsche Familienkunde, Bd. 8, 19, Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343-346: I. Die Bahr aus Eutin; II. Die Wittrock aus Heiligenhafen; III. Die Bumann aus Oldenburg in Holstein; IV. Die Johannsen aus Vadersdorf. Bd. 9, 20, JG, H. 3, 1971, s. 88–90: V. Die Hadeler aus Oldenburg in Holstein; VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn (<<se http://geneal.lemmel.at/TimpfeMunzmeister.html; #NB 1: Den «Magd. [Magdalena] Eler» som her står oppført i Tafel 1, var en datter av Andreas Eler [+ før 6. juli 1620], borgermester i Burg, og Magd. Rauert, datter av Heinr. RAUERT [«Vogt der Insel Fehmarn» { se http://geneal.lemmel.at/Tmpf-29El.html}, skjønt denne Heinr. RAUERT ikke står oppført i noen av de 3 grupperinger «Rauert» I-III hos Volkart], og dermed en søster av Wibke Eler [+ 1625], som i ekteskap med Jacob Geveke [+ 1653], borgermester i Burg [~ 2° Elsche NN, som døde i 1681], ble far til 4 barn, bl.a. disse 3: 1) Andreas GEVEKE [begr. i Burg 30. nov. 1670] ~ 1° i Landkirchen i 1638 med Margarethe Bunge [+ Burg 23. feb. 1653], datter av Jürgen BUNGE i Avensdorf, landvogt på Femern, og Margarethe Insler; ~2° 1654 Maria NN, enke etter NN Marquard; 2) Magdalene GEVEKE ~ Peter Bunge, «Baumann zu Avendorf», sønn av Jürgen BUNGE, «Landvogt auf Fehmarn», og Margarethe Insler; og 3) Jacob GEVE[C]KE [1617 Burg-1699] til Lundegård, Søllestedgård og Øllingsøgård, oberstløytnant i Vibeke KRUSES sønn, U. C. Gyldenløves dragoner, kommandant i Nakskov [~ 1° Jeanne Marie Stener, enke etter lic. NN Wallraven] ~ 2° Elisabeth Catharine Dalldorf Henningsdatter av Flügge [begr. Nakskov 30. juni 1698]. I DBL skriver S. A. Sørensen om Jacob Geveke [fete typer ved A.S.]: «Hans Fødsel og Herkomst ere ikke bekjendte, og det første, der vides om ham, er, at han i Svenskekrigen 1643–45 havde Ansættelse i den Del af den danske Hær, der kæmpede i Skaane. Senere tjente han som Kapitain i Flandern, og her har han sandsynligvis fornyet eller gjort Bekjendtskab med U. C. Gyldenløve [mor: Vibeke Kruse!], den Gang i spansk Tjeneste, og gjennem ham i 1657 paa ny opnaaet Ansættelse i Danmark, hvortil han nu forblev knyttet. 1658 under Kiøbenhavns Belejring var han Oberstlieutenant i Gyldenløves Dragoner, og med dette berømte Korps deltog han bl. a. i de kraftige Udfall 13. Avg. og 23. Avg., der gjorde hans Chefs Navn frygtet i den svenske Leir og saa væsentlig bidrog til at løfte Stemningen i den beleirede By. [Jfr. genealogi «Krag» og det, som dér siteres fra Sørensens artikkel i DBL om Mogens Krag til Kaas’ deltagelse i de samme utfall!] Hans gode Forhold under disse og senere Begivenheder paaskiønnedes af Frederik III, der 1661 udnævnte ham til Kommandant i Nakskov, og 1672 avancerede han til oberst.» Forøvrig er det med håndskrift tilføyet til Sørensen innledende ord om Geveke: «Han fødtes 9. Sept. 1619 i Burg paa Femern, hvor Faderen var Borgmester». I den nyere artikkel av Rockstroh om GEVECKE i DBL er disse personalia innarbeidet – og mere [m.h.t. kommandantens 2. hustru; forøvrig settes parentesene i sitatet her som normale parentestegn]: «Gevecke (Geuke), Jacob, 1617-99, officer. *9.9.1617 i Burg på Femern, +9.12.1699 i Nakskov, begr. sst. F: borgmester Jacob G. og Vibeke Ellers (Ehlers). ~ 1° med Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), + tidligst 1663 (~ 1° med lic. Wallraven). ~ 2° 1665 (tilladelse 13.6.) med Elisabeth Catharine Daldorf, begr. 30.6.1698 i Nakskov (~ 1° med N. N.), d. af Henning D. til Flügge og Bugendorf på Femern og Øllingsøgård m.m. på Lolland og Anna Steensen el. [!] måske af gottorpsk tøjmester Johan D. [som vel er korrekt!] (+ tidligst 1654) og Vibe [Wipke] Struve (+ 1659) [skal være: Anna ‘Sommerim’].» (K. C. Rockstroh: Jacob Gevecke i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. februar 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=290015; – se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Jacob_Gevecke.) Se dessuten, ja, først og fremst: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Maribo_0089-0126.pdf! Her – i «Danmarks Kirker» – står det under «Nakskov Kirke», s. 124: «4) O. 1698. Elisabeth Cathrina Daldorffen, generalmajor Jacob Geveckes hustru, født i Sleswig i Holsten (!) 10. nov. 1629 af adelige forældre, faderen Johan Daldorf, højfyrstelig gottorpsk tøjmester og kaptajnløjtnant, moderen Anna Sommerim [dvs. Sommer? og 2. hustru?], død i Nachschou 9. juni 1698. I begravelsen under koromgangen.» Men denne Johann Dalldorf ble i ekteskap med Vibe Marxdatter [dvs. Markusdatter] Struve i hvert fall far til Magd. Sibylle Dal[l]dorf, som ble gift (1659) med Michael Zwergius [1624 Strasburg-1674 Friedrichsberg], «Bei Einweihung der Dreifaltigkeitskirche in Schleswig-Friedrichsberg am 11.5.1651 vom Gottorfer Oberhofprediger und Generalsuperintendenten Johannes Reinboth in sein pastorenamt eingeführt.» [Sitert etter «Swerg(ius) Genealogie aus Strasburg in der Uckermark» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung 31.03.2012» – se hér [hentet 17. feb. 2020]: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/01/Zwerg.pdf. Denne versjonen er nyere [siste aktualiserung av 9. jan. 2020], hvor den følgende tekst ikke mere finnes, da denne er nesten helt fjernet/forandret – som om de to forfattere er blitt rammet av den rådende tvil om genealogien. Men utifra ovenstående Nakskov Kirke-data har nok følgende opplysninger stadig sin fulle relevans: «~ (1659) Magdalena Sibilla von Dalldorf – T.d. Gottorfer Leutnants Johann von Dalldorf, aus lauenburgischer Familie. 1.5.1623 Leutnant gen. 1627 wurde er während der abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten auf Schloß Gottorf ernannt. 1633 als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie gen.» Også tøyhusmesterens [«Rüstmeister» Johann Daldorfs] far het [sitert etter revisjonen av 22. april 2019; fete typer ved A.S.): «Johann (d.Ä.), im Mai 1623 besichtigt der Leutnant Daldorf den Stapelholmer Ausschuss. 1627 während der Abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten [!] auf Schloß Gottorf ernannt. Im Auftrag des Gottorfer Herzogs überreichte er Hochzeitsgeschenke 1629, 1630, 1631. 1633 wird Johann von Dalldorf als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie bezeichnet.» Gift med NN [?] og sønn av Burchard [von] Daldorf [1555-Schleswig 1615] [mor: Elsabe von Ahlefeldt!], sluttelig hertug Johann Adolfshoffmarskalk 1612, og Margarethe Höcken [Hacke], som døde etter 1630. – Særlig kan i denne genealogi bemerkes sønnesønnen Samuel Gotthard Zwergius, som ble gift i 1733 med Dorothea Katharina Pfuhl [1691-1758] [~ 3° i Petersdorf i 1734 med Hinrich Köpke, diakon i Wesselbüren 1734, sønn av Valentin KÖPKE, diakon i Petersdorf, og Gerdrut Gossel. Dessuten at Michael ZWERGIUS hadde en bror, Joachim Zwergius [Strasburg {1632}-Kappeln 1679], prest i Kappeln 1656, som ble gift i Slesvig i 1656 med Margaretha Lucia Martini [1635 Bentwisch/Mecklenburg-1684 Slesvig], hvis datter Margaretha Lucia Zwergius ble gift med Daniel Granau [Plön 1638-sst. 1704], rektor ved skolen i Plön [Stadt-Präceptor], og prest sst., sønn av Johannes GRANAU [Schleswig…-Plön 6. juli 1674], 1629 «Archidiakon» i Plön. Annet sted fremgår det, at Daniel GRANAUS søster, Margarete Granau, ble gift med Wilhelm Vennighusen [født i Wester/Westfalen; + 20. nov. 1679 i Plön], 1671 borgermester i Plön! [Se litteraturlisten her ovenfor under Schmidt-Sibeth:1985.] #NB 2: Margarethe Bunge [~ Gevecke] og hennes bror Peter Bunge [~ Andreas Geveckes søster Magdalene Gevecke!] hadde også en søster NN Bunge, som ble gift med Heinrich Gossel! Se her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB om problematisk Gössel-genealogi! #NB 3: Ovennevnte Elis. Catharine DALLDORF var ifølge Danmarks Adels Aarbog en søster av Mette Catharine v. Dalldorf, som ble gift med enten Jørgen [Jürgen] Gössel til Flügge, hvis sønnesønn, etatsråd Johan Martin Gössel til Stubbe [1687-1762] ble gift 3. gang i 1732 med Marg. Elis. von Laurence; eller Caspar Hinrich Gossel: se atter ovennevnte NB 5 og 6 om problematisk genealogi! Men uansett var «søstrene» DALLDORFS foreldre – i hvert fall ifølge DAA – Henning v. Dalldorf [mor: Anna von Thienen] og Anna Steensen, hvis moster, Sophie Urne, ble gift i 1659 med Ul. Fr. Gyldenløve! Men: Som fastslått i NB 1 var Jacob Geveckes hustru, Elisabeth Cathrina [Catharine] Daldorf, en datter av den gottorpske felttøymester og kapteinløytnant Johan Daldorf. Hvorfor hun mest sannsynlig ikke var en søster av Mette Catharine Daldorf, hvis foreldre vel var Henning DALDORF og Anna Steensen? #NB 4: Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE [~ 2° Jacob Gevecke {~ 2° 1685 Elis. Cath. Dalldorf}] en søster av Marg. Walrave ~ 1616 Nic. v. der Fechte [~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barth. Beckmann] og av Cath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken [1584-1643] i dennes 3. ekteskap [~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN {o. 1550 Hamburg-1609}, oberalter, og Margaretha VILTERS: se kommende Vibeke Kruse-oversikt!!], hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 1. hustru Cec. Huge eller dennes 2. hustru Anna v. Vogeden [~ 1° Hans Hansen], hvis sønn Paul Grote [1563-] ~ 1585 Sus. Tamm [+ 1590], datter av Hintich TAMM. Bemerk her særlig, at Johann WETKEN [1584-1643] var en sønn av Johannes Wetken [+ 1616], borgermester i Hamburg [sønn av borgermester Hermann WETKEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken], og enten hans 1. eller 2 hustru. Og borgermesteren var gift 1. gang med Marg. Fuchs [!], datter av domherren Kilian FUCHS: se den foreløpige Vibeke Kruse-oversikt her ovenfor [altså: på den andre nettsiden!) i litteraturlisten under Hein:1990/93; og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe [hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Scheele {Schele}, hvis sønnedatter Elisabeth Kempe ble gift med Wichmann Lastrop!], en datter av borgermester Joachim vom KAMPE i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Maria-Wetken/6000000022864158919]; og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang i 1595 med Elis. v. Eitzen [1578-1648], en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalena von Schoenfeld. Noen av disse ekteskapene omtales også her innledningsvis på nærværende nettside før artikkelen «Christian Kruse», like over portrettet av Salvius i det 6. NB dér samt i litteraturlisten hér under Hintze:1929 NB 1, 2 og 3 ! #NB 5: Men nå foreligger også følgende opplysninger i XIX Brandt, at ovennevnte Magd Eler [~ 1617 myntmester Samuel Timpf] og hennes søster Wibke Eler [~ Jacob Gevecke] også må ha hatt en søster Wibe Eler, da nemlig Hans Brandt, borger 19. feb. 1546 og «Quartiersmann zu Burg», hvor begr. 12. jan. 1679, ble gift ant. 1646 med Wibe Eler, begr. i Burg 5. jan. 1679, «Tochter des Andreas Eler, Bürgermeister ebd.»! Denne Hans BRANDT var en sønn av Jürgen Brandt [+ 1635/36], handelsmann i Blieschendorf og «Richter im mittl. Kirchspiel auf Fehmarn», og Catharina Mackeprang [begr. Landkirchen 3. mai 1672], datter av Peter MACKEPRANG, «Ackermann zu Avendorf». Men dermed var Hans BRANDT en yngre bror av Catharina Brandt [+ 1651], som ble gift den 10. aug. 1636 med Jürgen Gossel, «Ackermann zu Avendorf, Richter im mittl. Kirchspiel und seit 1645 Landvogt auf Fehmarn»! [~ 2° 1652 Anna Mackeprang; ~ 3° 1654 Gertrud «verw. Ralf»; ~ 4° 1669 Anna Benten]. Denne Jürgen GOSSEL var en sønn av Heinrich Gossel[ke], ja, se de følgende data i overensstemmelse med Karlheinz Volkarts opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Jürgen-Gossel/6000000062728778962>>); VII. DieMaßmann aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1972, s. 212-214: VIII. Die Göders aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1973, s. 343-447: IX. Die Buck aus Heiligenhafen; X. Die Ewens aus Oldenburg in Holstein; XI. Die Stricker aus Grube. Heft 4/1973, s. 374-376: XII. Die Wulf aus Oldenburg in Holstein; XIII. Die Karck aus Heiligenhafen. Heft 2/1974, s. 133-136: XIV. Die Poetlist aus Heiligenhafen; XV. Die Rauert (I) aus Presen auf Fehmarn. Heft 4/1974, s. 196-198: XVI. Die Rauert (II) aus Sahrensdorf auf Fehmarn. XVII. Die Rauert (III) aus Klausdorf auf Fehmarn. Heft 4/1975, s. 329-332: XVIII. Die Flügge aus Oldenburg in Holstein; XIX. Die Brandt aus Burg auf Fehmarn; XX. Die Wiedener aus Oldenburg in Holstein. Heft 4/1978, s. 255-261: XXI. Die Stopsack aus Heiligenhafen; XXII. Die Mackeprang aus Neujellingsdorf auf Fehmarn; XXIII. Die Jürgens aus Oldenburg in Holstein; XXIV. Die Brasche aus Lütjenburg; XXV. Die Insl(eg)er aus Burg auf Fehmarn. Heft 1/ 1980, s. 13-16: XXVI. Die Duncker aus Neustadt in Holstein; XXVII. Die Flügger aus Altjellingsdorf auf Fehmarn; XXVIII. Die Bumann (II) aus Oldenburg in Holstein; XXIX. Die Wegener aus Oldenburg in Holstein. Heft 1/1982, s. 276f: XXX. Die Kröger (I) aus Heiligenhafen; XXXI. Die Kröger (II) aus Heiligenhafen; XXXII. Die Bulle aus Todendorf auf Fehmarn.
Weidling, Tor: «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814». (Riksarkivaren. Oslo 2000). Digital utgave på Nettbiblioteket.
REFERANSER:

##Arent Krag## ble født den 18. april 1670 på herregården Kaas i Lihme sogn, Viborg amt, og døde den 16. juli 1718. Han var oberstløytnant og ble i 1716 interimskommandant på Fredrikstad festning. Han var en sønn av oberst Mogens Krag og dennes andre hustru Helvig von der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) eller bedre: genealogi «Krag» her like ovenfor! I 1689 ble han offiser, og i likhet med mange offiserer på den tiden var han i fransk tjeneste, nemlig fra 1691 til 1698 ved regimentet Royal Danois – som sekondløytn., premierltn. og kaptein. Han ble kaptein ved Oplandske eller Oppland Regiment i 1698 (eller: «Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske komp. 4/7 1699»: jfr. Ovenstad II:1949, 63 nedenfor under «Litteratur»), ***major ved TRONDHJEMSKE REGIMENT^[1] 1699 til 1703*** og oberstløytnant ved Vesterlenske infanteriregiment 1703 til 1710. Han fikk da sitt eget regiment (Søndenfjeldske gevorbne [vel = «Oberst Krags regt.»? jfr. Ovenstad]) med vervede soldater, men dette ble oppløst ganske snart. Han var deretter sjef for Smålenske regiment fra 1710 til 1718 (og: «Ved den nye hærordn. fra 15/8 1718 blev han chef for 1. Smål. nasj. inf.regt.»: jfr. Ovenstad). Under kampene med Sverige var han ofte ute i felt med regimentet, men avdelingen tilbragte også lange perioder i Fredrikstad. Fordi han var garnisonens eldste tilstedeværende offiser etter general Peter Jacob Wilsters avskjed, ble han interimskommandant fra 1. mai til 10. juli 1716.

På slutten av 1690-tallet hadde også Barthold Nicolay von Landsberg tjenestegjort – som fenrik i fire år – ved regimentet Royal Danois; og også han ble kommandant i Fredrikstad, hvor han i 1727 etterfulgte Ulrich Christian Kruse. Se Kommandanter i Fredrikstad.

Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig TONSBERG og fru Anne (Arnold) til BORGESTAD (se Stolt Anne på Borgestad og henvisning dér – med lenke – til Wik.-art. om Borgestad), dtr. av Claus Andersen (d. 1681). De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter Christian Gyldenløve, som var gift med Arents helsøster Dorothea Krag (1675-1754) (som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru Dorte Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)). KRAG døde 16. juli 1718 på Moss. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann, hvis mor var Karen Toller: se Hausmann (utdypende artikkel)). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor (som i annet ekteskap [~ 1782] med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836] ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf Schleppegrell [1782-1850]: se Krag på Jylland (slekt)).

Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) ble som enke etter Stig Andersen Tonsberg (1646 Tønsberg-1690 Borgestad) gift 2. gang i 1692 med generalmajor – og skipsreder – Johan von Arnold(t) (1638 Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen-1709 Borgestad) i dennes 4. ekteskap. Han, v. ARNOLD, ble nemlig ~ 1° i 1668 med Anne Mogensdatter Stadsgaard; ~ 2 ° i 1677 med Sophie Amalie G(i)edde (+ 1678), dtr. av Brostrup Giedde, president ved Bergamtet og bestyrer ved Kongsberg sølvverk, og Anna Sabina von Nostitz; og ~ 3° i 1682 med Gertrud Iserberg (1654 Kbh.-3. juni 1687, begr. i Gjerpen kirke), hvis mor, Elsebeth (Elisabeth) Klingenberg (+ 1669), var en søster av generalpostdirektør Poul Klingenberg (1669 von Klingenberg) (1615 Hamburg-90), som 1. gang ble gift i 1654 med Elisabeth Berns (1637 Hamburg-63) og 2. gang i 1682 (!) med Gertrud «Iserborg», som merkelig nok var født i 1654! Forståelig nok er denne Gertrud ofte blitt forvekslet med Johan Arnolds 3. hustru; – men hún var en datter av Herman Iserberg (+ 1659) og Elis. Klingenberg, generalpostdirektørens søster, og derfor en søster av Anna Margrete Iserberg (1650-96), som i 1671 ble gift med Albert Schumacher Gyldensparre (1642-1696), generalpostmester i Norge 1672-76 og en yngre bror av Peder Schumacher Griffenfeld (1635 Kbh.-12. mars 1699 Trondheim) (forøvrig svigerfar til Arents slektning Frederik Krag, visestattholder i Norge), sønner av Joachim Schumacher (1604 Bergedorf-50 Kbh.) og Marie Motzfeldt (1613-93)!

#NB 1: Prosten og sogneprest til Gjerpen (med full adgang til kirkebok etc.) J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [!] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [!] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» – Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn isåfall må ha vært født utenfor ekteskap! #NB 2: Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv. #NB 3: At det strider mot all folkeskikk å ha oppkalt et førstefødt barn etter farens lys levende søster; eller at det er høyst usannsynlig, at den mektige (siden 1692) fru Anne Clausdatter Arnold på Borgestad skulle ha tillatt avreise for sin unge og ennå ugifte – og endatil høygravide (ifølge den senere ektemann) – datter av første ekteskap, Kirstine Elisabeth, til TRONDHEIM: se nevnte artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på nettet (lenke til aktuelle nettsted finnes i litteraturlisten tilknyttet artikkelen her nedenfor). – Følgende VIFTE stammer fra en ca. 30 år gammel brevveksling med redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog, og de to Spend-våpen og von Bülow-våpenet med følgetekster er utklipp som stammer fra SvenTito Achen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973 København) (og hvor jeg vel ennå ganske kunnskapsløst og feilaktig tror, at også Gyldenløves Dorte – altså Dorothea – Krag het Dorothea Hedevig som brordatteren):

#Litteratur:#

Danmarks Adels Aarbog 1899.
Ovenstad, Olai: «Militærbiografier • Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814», bind II (Oslo 1949).^[2]
Munthe, C.O: «Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720» (1906).
Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» utlagt på galleriluscus.axelscheel.net
Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51.
Widerberg, C.S.: «Fredrikstad, Gamlebyen og festningen» (Oslo 1934).
#REFERANSER:#

Hopp opp ↑http://da3.arkivverket.no/haer1628.htm (denne lenken er nå blitt såkalt «død»).
Hopp opp ↑ Ovenstående opplysninger avviker noe fra Ovenstads, og derfor kan her siteres fra bind II, s. 63, 1. spalte: «Var 1691/98 i fransk tjeneste ved regt.et ‘Royal Danois’. – Kpt. 12/2 1699. – Maj.s kar. s. d. – Kpt. ved Trondhj. nasj. inf.regt. og chef for Guldalske [!] komp. 4/7 1699. – Virk. maj. 10/10 s. å. – Obl. ved Vesterl. nasj. inf. regt. 25/9 1703. – Fikk Nedre Telemarkske komp. fra 8/1 1704. – Oberst og chef for et eget regt., ‘Oberst Krags regt.’ [!], 24/5 1710. – Dette regt. blev dog s. å. igjen opløst, og K. blev chef for Smål. nasj. inf.regt. 5/2. 1710. – Ved den nye hærordn. fra 15/7 1717 blev han chef [!] for 1. Smål. nasj. inf.regt. – Død 16/7 1718 på Moss, hvor han da bodde. – Gift 10/1 1702 med Kristine Elisabeth Tonsberg på Borgestad, f. 20/8 1680, død 19/6 1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anna til Borgestad.»

## LØWENCRON (PIPER): ##

von Løwencron (opprinnelig Piper): Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i FRIEDRICHSORT.

Den 7. april 1744 var Piper blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai PIPERS navn – von Løwencron – og våpen. (Se våpenet gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Aachen:1973!) Selv var han sønn av Ulrich Christian Piper (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), en datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, en datter av prost og slottsprest (hoffprest) på Sønderborg, Johannes BOLDICH (1597-1674) (~ 2° Jacobine HERGER), og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). – Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest i Helsingør og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul RICHARDUS, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), dtr. av sogneprest i Helsingør, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin STEMANN (1629-89), og Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). #NB 1: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen STEMANN, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen BJØRN (URSIN), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, CHRISTEN NIELSEN SPEND (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). #NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann^[1]; – deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann. #NB 3: Just Valentin STEMANN og Anna BELOWS datter, Anna Elisabeth Justdatter Stemann (1659 Rostock-90), ble gift med Torben Christophersen Lidøe (1646 Ledøje, Smørum, Kbh.-1707), mag., prost i Smørum og 1674 prest i Hersted-Øster og -Vester., som også var gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og Bente (Beate) Marie Hansdatter Gemzøe (ca. 1673-1727) (også gift med Mathias Klincke og Hans Jensen Spend!), datter av Hans Danielsen GEMZØE og Marie Margrethe Olufsdatter Bagger (!) og søster av Ole Hansen Gemzøe (1685-1731 Taars) (<<~ 2° Juliane Margrethe von Papenheim [1687-1747], datter av Christian von PAPENHEIM til Sandagergaard [se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Papenheim/Papenheim.htm – gjennom sin stammor av slekten Amelunxen en ætling av edelherrene von Oesede og bygrevene av Paderborn] og Anne Margrethe Eriksdatter Quitzow [mor: Susanne Jensdatter Juel]: se https://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1582/origin/170/>>), som 1. gang var gift med Abel Dorothea Berg (1671 Kbh.-1721 Taars), enke etter Claus Poulsen Danchel (1647 Kjøbelev-1716 Taars), prest til Taars etc., sønn av Poul (Povel) Povelsen DANCHEL d.y. (1638 Købelev prestegård-81 sst.) og Anna Cathrine von Støcken (!), datter av Volkmar v. STØCKEN, amtsforvalter over Halsted Kloster og Ravnsbjerg, kabinettssekr. i Danske Kanselli, og Cathrine Bachmann!! Både Claus DANCHEL og faren var 3 ganger gift (se https://wiberg-net.dk/601-02-Kjoebelev.htm), men la det straks være nevnt, at Anna Cathrine v. Støcken også var mor til Poul Poulsen Danchel (1678-1711), 21. aug. 1704 kapellan i København, som var gift med Kirstine Lauritsdatter Hylling (1681-ca. 1766), datter av Laurits Hansen HYLLING (1656 Kirke Hyllinge sogn-1704 Kbh.) (mor: Kristine Mortensdatter Hove) og Karen Sørensdatter Bergendahl, som var en søster av Jens Sørensen Bergenda(h)l (1650 Kbh.-1720 Bergen), som i ekteskap med Ane Catharina Jensdatter Spend (!) (ca. 1662-1767 Bergen) (~ 1° gang Hans Pedersen Faxe [ca. 1640-78], 1672 prest i Munke Bjergby, som også var gift med Elisa Gregersdatter Krag) bl.a. fikk sønnen Jens Jensen Bergendal (1684 Munke Bjergby-1750 Fredericia), 1717 prest i Fredericia, som ble Poul Danchels enke, Kirstine HYLLINGS 2. ektemann! Med disse ekteskap skjer det et slags møte – eller snarere overlapping – mellom de to oversiktene «Schele i Kiel» og «Spend» (fortsettes)! #NB 4: Se dessuten grundig SPEND-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010.

Nevnte Jacob JENSENS familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91), lærte perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE.

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av Württemberg) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært kurfyrste av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik IIs datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap.

Nevnte Matthias Moth hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, SOPHIE AMALIE MOTH, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V. – I annet ekteskap (1603 i Flb.) med Anna Koch (Kock), en datter av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine, og hos én av disse to må altså Maria Jørgensen ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine MOTH (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen THESTRUP, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille RIISBRIGH, enke etter Knud Hansen KRAG fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene SCHEEL, en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Rasmus Thestrups bror, Frantz Thestrup, ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, en datter av borgermester i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, Griffenfelds moster!). – Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria Jørgensen døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria THUR døde 1731 på VANDLINGGÅRD, som hennes mann (Froböse) hadde kjøpt i 1716 – vel av eierinnen selv, Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717 Vandlinggård), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og altså død i 1717 (så hun har vel fått tillatelse til å bo på sin herregård den siste tiden, om nå transaksjonen skjedde i 1716 mens hun ennå levde; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705 KJØPT Vandlinggård av storkansler Reventlow! – Lucia Maria THUR ble altså gift med Christian Ernst FROBÖSE (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig; + 1723 på Vandlinggård), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas Froböse, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene).

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (Balzarn) (+ 1707 [ikke «1702»] Melsgård) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup (Wuderup) på Ærø og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 (året «98» – et år etter dødsåret – skyldes nok bestallingen/regnskapsåret) av Melsgård. Se følgende nettside ved Bent Jessen under årene 1697, 1701 og 1707 om bl.a. at Ewald var forpakter på Mjelsgaard fra 1672-77: http://www.jessenb.dk/sognet/Oksbol/husene/oso-26.html. Bemerk at Eva Maria Balzarn i 1701 søkte den nye eier av Mjelsgaard, Joachim Frederik, sønn av hertug August, om å stadfeste hennes avdøde manns fundats vedrørende den Ewaldske familiebegravelse ved Øksbøl kirke. «Fundatsen var underskrevet af enkefru Eva Maria Enwaldin, Curat. nom. Ulrich Christian Piper, sognepræst Johannes Klincker og kirkeværge Frederik Iversen d. 8. januar 1701. / Fundatsen blev konfirmeret d. 10. december 1701 af Hertug Joachim Frederik i Nordborg.» – Peter Enwaldt var 1662-70 amtsskriver på Graasten, hvor han hadde etterfulgt Hans Glamann (1653-61), som atter hadde etterfulgt Jonas Weinstorff (1642-53) (Smith:1954, s. 96): se her nedenfor under «#NB 3: FYRSTELIG HERKOMST»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. (Fortsettes.)

Ovennevnte Anna Moth (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift, Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1659) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], dtr. av rdm. i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff (Grave) samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). #NB 1: Karen Jensdatters søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von PROSCHEWISCH, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian GYLDENLØVES reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von Holt(en) var mor til Susanna von HOLTEN (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus SCHEEL, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus Scheel måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1675 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel). #NB 2: I Danmarks Adels Aarbog av 1955, tavlen «Rosenvinge», s 37, kalles ovennevnte Anna Moth (+ 1659) feilaktig (og i strid med den senere tavle Moth av 1958-59) for «Karen Jensdatter Moth»! #NB 3: De to søstre Karen og Barbara ROSENVINGE hadde også to brødre, som ble gift, men bare Willum Jensen (Rosenvinge) (1619 Odense-84), 1667 rådmann og 1682 borgermester i Odense, fikk barn, nemlig i sitt 2. ekteskap med Birgitte Jacobsdatter BIRCHEROD (1660 Odense-1742 sst.), dtr. av professor Jacob Jensen BIRCHEROD og Sille Thomasdatter Riisbrich: se den kommende genealogi «Spend»! (Birgitte Bircherod ble gift 2. gang i 1668 med prof. Knud Hansen Landorph [1649-1711].) #NB 4: Søskenflokken ROSENVINGES fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), dtr. av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca 1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter WERCHMEISTER [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. Mye taler for at denne Elias’ yngre bror, Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~ 1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. Scheel, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Se også her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 (hvor det omtales SPEND-genealogi), da jo Wibecke Christiane HJORT også var mor til Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med sogneprest til Rønninge og Rolsted, Niels Christian Bendz (1711-78), hvis sønn, Lauritz Martin BENDZ (1751 Rønninge-1824), landsdommer Fyn og Langeland og 1792 også borgermester i Odense, ble gift 1. gang med Elisabeth Hedevig Aagaard (Saaby prestegård 1757-93), dtr. av Jens AAGAARD (23. sept. 1714 Odense-62), sogneprest til Saaby og Kidserup (sønn av amtsforvalter Aagaard i Vordingborg og Hanna Christina Spend?), og Helene Marie Laurberg: se den kommende genealogi «Spend»! – Da det i forbindelse med brødrene BRINCK er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere, altså som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne Lauridsdatter Lund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo (1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 2. gang i 1694 med Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter (Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen BRINCKS bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch og jfr. litteraturlisten til genealogi «Bureneus» under Buek:1840, det 2. NB! – Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722) og en datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis stemor (ikke mor!), Margrethe Jeremiasdatter WULF, var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] SCHEEL ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen BRINCKS svigersønn) i litteraturlisten til genealogi «Bureneus» her øverst under Buek:1840, det 2. NB! Se også litteraturlisten til nærværende genealogi her nedenfor under Jantzen:1911, det 2. NB! Og se også her ovenfor i genealogi «Hausmann», selve stamtavlen, nemlig – mere presist – under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev, var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnte Marg. Wulf gift Taulov! – Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup, her: https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge! OG ENDELIG: SE LITTERATURLISTEN TIL ARTIKKELEN «CHRISTIAN KRUSE» relativt tidlig på den andre nettsiden (etter FORORD og INNLEDNING) UNDER DanmarksAdelsAarbog:1950, det NB, som er merket slik: DAA HØCKEN #NB 8: En ARBEIDSHYPOTESE: Var Niels Høeg (~ 2. gang Anne Dorothea Scheel) en uekte sønn av Diderik Höcken til Avnbølgaard (~ 1667 Margrethe Wonsfleth) og den frille, som han rømte til Holland med?

Joachim Ernsts BALTZARNS foreldre var Ernst Baltzer(sen) (1578 Sønderborg-1643), i 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva von Weltzin av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); – og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans Scheel og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet – samt signatur («Schel») – med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels familiebok av 2011, s. 1.3-b.: se dessuten litteraturlisten nedenfor under DanmarksAdelsAarbog:1997 og Hvass:1864!)

Vel: Denne Joachim Ernst BALTZARN var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob JENSEN hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester Pipers far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS (+ 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann JÜRGENS (antagelig av slekten Irgens!), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også svogre.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til – ikke overraskende! – disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn!!

Nå vet man uansett bedre: etter at forsker Jonathan Smith i 1954^[2]publiserte sin grundige, ja, grunnleggende studie Slesvigske Amtsforvaltere, som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt av Lokalhistoriewiki.no-bidragsyter A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen forsker nevnes^[3], nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» også er blitt flittig brukt av artikkelforfatteren (se litteraturlisten).

#NB: De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller – av kronologiske årsaker – til Pipers første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Christian DAUW ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta DAUW ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona.
Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til Wien og i 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Fr. Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) samt
C. O. Bøggild-Andersen: Ditlev Nicolas Piper v. Løwencron i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 15. september 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=293946: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Ditlev_Nicolas_Piper_v._Løwencron) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika av 1896 (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn [i den nyere DBL-artikkel kalles så moren Johanne Jürgens]). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder THOMAS BALTAZAR von JESSEN styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.
Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes (i Danmark ofte kalt Johan) LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692) (se https://www.deutsche-biographie.de/gnd104247533.html#ndbcontent), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt (!) og død som hovedprest til tyske St. PETRI kirke i Kbh. (~ 1° Elisabeth Diesteler [+ 1667], en kjøpmannsdatter fra Rostock) og dennes annen hustru Gesa Wilde, (+ 1709), datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe (+ 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor under «Litteratur», kommentaren til Jantzens artikkel). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), PIPERS ettermann som prest i Wilster i 30 år. #NB: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (se dér: kommentaren til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
- Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. #NB: Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
- Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, dtr. av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. – Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie PIPER (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), dtr. av superintendent SOMMER og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk et nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1699 ble borgermester i Sønderborg. Gift i 1681 med Dorothea JENSEN (1659-1720), datter av Jacob Jensen, (1629 Sønderborg-1693), 1653 kjøkkenskriver Sønderborg og 1661 amtsskriver, borgermester i Sønderborg 1677 (<<og [~ 1653, evt. i 1654] Anna Sophie Boldich, datter av Johannes BOLDICH [1597-1674], slottsprest i Sønderborg [~ 2° Jacobine Herger] og 1. hustru [~ 1631] Felicitas Stakelböke [+ 1640]>>), sønn av Jens Jørgensen, kammertjener og hoffskredder hos Hertug Hans d.y. og kirkeverge, og Dorothea Nickels (og altså bror av Nickel Jensen, husfogd Sønderborg, og av Maria JØRGENSEN [1620 Sønderborg-1670 Majbølgaard], som ble gift i Nykøb. slottskapell den 24 okt. 1642 med Joachim Ernst Baltzer, hvis mor var Eva v. Weltzien!)
- Susanne Piper gift i 1708 med Friedrich Kamphøvener, sogneprest til Ris ved Aabenraa: se https://wiberg-net.dk/1455-Rise.htm. Han var en sønn av Berend Caspar KAMPHÖVENER (ca. 1640 Fahrenstedt-1714 Aabenraa), herredsfogd Rise herred (og Anna Catharina Callesen [1663 Aabenraa-1696 sst.]), sønn av Bendix Kamphövener (1605 Fahrenstedt-) og Anna Münden (!) (ca. 1610 Slesvig-) (~ 1° Erich Clementsen), datter av Berend MÜNDEN og Anna Esich: se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I98824&tree=DK20522b. Friedrich KAMPHÖVENERS søster, Anna Maria Kamphövener (1691 Aabenraa-1775), ble i 1710 gift med Friedrich von Saldern (1685-1722) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Saldern), som ble den første hertugelige amtsforvalter i Bordesholm og Neumünster, da han i 1720 avløste den kongelige amtsforvalter NN Diesteler (montro en slektning av ovennevnte teolog Johannes Lassenius’ 1. hustru!?), hvis sønn var Caspar v. SALDERN (1711-86), 1737 kanselliråd og amtsforvalter i Neumünster etc., som i en utenomekteskapelig forbindelse med Cathrine Margrethe Schnepel (1729-1811) ble far til Christine Agathe genannt von Schnell (1757-1839) (eller bare «Schnell», som Finn Holbek – med Danmarks Adels Aarbog som éneste kilde – kaller henne i en ellers sparsomt, ja, lite opplysende nettside besøkt den 28. feb. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65807&tree=2), som i ekteskap med overlandrettsadvokat Moritz Christian Piper (!) (1774 Tondern-1815) ble mor til Ida Juliane Christiane PIPER (1783-1845), som ble gift med Frederik Ludwig Wibel von Wibelsheim (1776 Marutendorf-1838) (mor: Elsabe Magdalene Otte): se mere om disse personer i genealogi «Moltke» her nedenfor under Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813), det 1. NB! Følgende portrett er hentet fra den tyske Wikipedia-artikkel om Caspar von Saldern (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Saldern), hvor følgeteksten lyder: «Caspar von Saldern und seine Tochter Christine Agathe, gen. von Schnell»:
- Anna Sophie Piper gift i 1715 med Diedrich Nicolas Petersen i Ny herred i Angel.
- Johann Friedrich Piper (+ Plön 1766, 78 år gammel), 1724 amtsskriver Søbygård, 1762 kgl. justisråd. Gift ca. 1624 med Maria Dorothea Blechingberg (ca. 1705-68), datter av Daniel BLECHINGBERG (1662 Bergen-1729 Gram), 1691 sogneprest til Gram, 1704 prost (se https://wiberg-net.dk/336-Gram.htm), og Dorothea Baggesdatter, hvis mor var Christine Hansdatter Friis: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1975 det 5. NB! Se også her nedenfor – om bl.a. flere av Daniel BLECHINGBERGS familemedlemmer (Barth, Lous) – i litteraturlisten under Jantzen:1911, det 2. NB!
- Ulrich Christian Piper 1744 von Løwencron (o. 1700-1759), 1730 kaptein og kompanisjef Prins Frederiks Reg., 1750 oberst og 1758 kommandant i Friedrichsort (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Festung_Friedrichsort), som i 1744 ble adlet med sin farbrors navn og våpen. Gift i 1733 med Margrethe Elisabeth von Scheel (1705-1741), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL (1668-1738) og (~ 1704 i Cha.) Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752): se genealogi «Scheel (Scheele)». 5 barn: 1) Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 «for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds»), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie. 2) Ulrik Christian v. Löwencron (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron. 3) Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb. 4) Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å. 5) Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger, som dér kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian WINECKE. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at Gieses 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) ) (1670-1707), en datter av Claus Lauritsen LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck – og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest, som i 1683 ble innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» (Kbh. 1943), s. 162: «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck, delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.»

Renteskriver BRANDT kan være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig dtr. av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus Brandts hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich STEUERMANN, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie STEUERMANN, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)!! Johannes BRANDTS mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor Marg. Bording), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det hér heller dveles litt mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur – hvis bror, Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.), ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) – og bemerk spesielt: Mette Krabbe født ROSENKRANTZ (1624-83) til Nakkebølle (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel)! – Eller også – mere grundig – her:

Jacob Brockenhuus til Damsbo (1521-77), lensmann div. steder, 1562 admiral. Gift kort før 2. april 1547 med Susanne Bølle til Nakkebølle (+ 1569 på Nakkebølle), enke etter Claus Eriksen Ravensberg til Kindholm (+ 1541) og dtr. av riksråd Eiler Eilersen BØLLE til Nakkebølle og Anne Bildsdatter Bild.
- Eiler Brockenhuus til Damsbo, Nakkebølle og Hellerup (1548 Nakkeb.-etter 15. okt. 1602 sst.), hos hvem hertug Ulrik oppholdt seg (på Nakkebølle) fra den 21. til den 24. mai 1602 etter Ludwig Munks begravelse den 20. mai dette år. (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munk.) Kjent for sine mange kalenderooptegnelser om den danske adel. Gift 1. gang i 1574 i Odense med Berte Friis av Hesselager (1549-82 Odense), dtr. av Henrik FRIIS til Ørbæklunde og Margrethe Bild; gift 2. gang i 1584 på Nakkebølle med Anne Bille (1564 Visborg slott-1640), dtr. av Jens BILLE til Lyngsgård og Vram og Karen Eilersdatter Rønnow. DAA:1962 «Brockenhuus», s. 14: «- Af 18 børn døde 13 af andet ægteskab som spæde eller dødfødte, hvorfor Christence Kruckow^[2] fik skyld for at have forgjort fru Anne Bille.»
  - Av I (éneste barn – av begge ekteskap – som ble gift): Susanne Brockenhuus til Nakkebølle (1575 på Nak.-1606). Gift i 1594 på Nakkebølle med Markvard Bille til Hvidkilde (1568 Visborg slott-1631) (mor: Karen Eilersdatter Rønnow til Hvidkilde), hvis sønn, Eiler Bille (1604 Hvidkilde-49 Nakkebølle), arvet Nakkebølle, hvor dennes skriver i 1648 var Peter Brandt (1621-80), som i 1651 ble amtsskriver i Sønderborg og i 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av Hvidkilde: se her ovenfor, hvor også forpakteren av Nakkebølle i Mette Rosenkrantz’ eiertid, Jochum Ernst BALTZARN (+ 1679 på Nakkebølle), omtales.
    - Karen Bille til Hvidkilde (1598 Hvidkilde-1670 Engelsholm slott) gift i 1628 i Odense med Falk Gøye (Gjøe) (1602-53), som ved svogerens død arvet Nakkebølle gård og gods, som nå atter ble forent med Hvidkilde (for noen få år). Etter Gøyes død solgte enken med sin lavverge Anders Bille gård og gods til Niels Krabbe til Skjellinge: se Krabbe (slekter) av Østergård – eller p.g.a. forandringer: se genealogi «Krabbe av Østergaard» her ovenfor og henvisning til historikken og en eldre versjon av artikkelen.

•••#NB 1: Anne Marie (Anna Maria) STEUERMANN var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter PAULSEN (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som ble gift 1° i 1692 med Sophie Amalie Tych (+ 1699), en datter av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai TYCH; gift 2. gang med Christina Margretha Clausen (ca. 1686-1746 Sønderskov), datter av Adolph CLAUSEN til Estrup og Skodborghus og Maria Margrethe von Langenberg samt gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester (!), kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet den 30. okt. 1710, en datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN på Drenderupgård). Hans BACHMANNS brorsønn, Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning Scheel til Tiselholt og A.K. Trochmann. – Henning var en sønn av Hans Scheel og Else HARTMANN; – men også broren til Hans, MARCUS SCHEEL (gift Sus. v. Holten), opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng – nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), KAMMERJOMFRU hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. HAHN, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian ROSBACH (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, og hvis søster også var den unge fru Bachmann, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Og se her nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1911!

•••#NB 2: Johannes Bugislaus BRANDT var en sønn av Johannes Nicolaisen Brandt (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han privatlærer hos eier av Tiselholt, Axel Walkendorff (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. (Det følgende sitat er satt med fete typer av A.S.:) Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel:2011, s. 2.5-b; – se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen om Hans Mortensen Wesling.) – Men Daniel KELLINGHUSENS bror, Hans Kellinghusen (1692-1770), var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD, hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru HØGS bror, Hans Heinrich SCHEEL, kjøpte HOLMELUND av etatsråd Alexander Fr. v. Møsting og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie BRANDT (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian WINEKE (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se Irgens (utdypende artikkel)!

•••#NB 3: FYRSTELIG HERKOMST: Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok virkelig snakk om oldenborgere, – men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Og Jonas Weinstorff (+ FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), den datter som Christian IVs fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). – Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Plön (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (~ 1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-Plön (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt von Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. AICHELBERG (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis (se også genealogi «Moltke» her nedenfor). Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt.

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med VIBEKE KRUSE, ULRICH CHRISTIAN GYLDENLØVE (1630-58). Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; – allerede i 1653 var Hans Glamann blitt NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret.

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugen hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan T. og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

•••#NB 4: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen hadde bl.a. to døtre: 1) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, – døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN og Walborg thor STRATEN (hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, dtr. av Claus Reimers [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers (forvalter på godset Mehlbek for stattholder Heinrich Rantzau og tidligere kammertjener hos Gert Rantzau) og Wibecke PFLUEG (Wibeche Pflug): jfr. Antoinette prinsesse Reuss: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923 og jfr. MAGDALENE REIMERS, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus Reimers (+ 1667) – og altså søstre av Georg NIELSEN (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN – konstituert Stormester – i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von Rantzau overtok: se næmere om dette skifte i stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) under omtale av Birthe Cathrine Rosenkrantz [1702-56]); – i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd.

Og 2) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706. Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine Møller), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)), hvis bror Johannes Irgens antagelig må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan JÜRGENS, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjoner, som både han og – noe senere – en viss enke – A.K. Kellinghusen født Trochmann – etter Henning Scheel til Tiselholt, var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i København: det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»!…)

•••#NB 5: Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen og kursivert skrift/fete typer ved A.S.): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» – Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt pil loddrett på sparren. Forøvrig var brødrenes foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603), og Mette Willumsdatter Schumacher; – brødrenes Pipers morbror het også Anton Bate (ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.); han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror, Hans v. Oberberg, var samme dronnings rentemester. – Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes hans fødselsår og -sted nå til ca. 1527 i Aalst i Flandern og + 1595 [!] i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 [!] i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules Oberberg. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° Mette Willumsdatter [!] Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes Pipers svigermor.)

•••#NB 6: Den yngste gren av slekten Scheel nedstammer fra Anton BATE og Sara OBERBERG slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen LERCHE —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von WESTEN —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen STÆR —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob EINSPERG (-BERG) til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg ~ Thomas SCHATT —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen RØRDAM (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy) —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekapt., toller i Mandal ~ Annette Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 legen Axel Christen Scheel.

•••#NB 7: Anton BATE og Sara OBERBERG hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael RIBER ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), datter av Andreas SÖBÖTKER, dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter Margrethe Poggenberg ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH! Se genealogi «Spend»!), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-1771), datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. – Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten Trane, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen BUSCH —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole OLSEN BARCHMANN (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. Rørdam (hvis 3 døtre RØRDAM ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt og Scheel (utdypende artikkel). Se også De Besche).

•••#NB 8: Ovennevnte Bodil Kirstine EINSPERGS bror, Christopher Elovius Jacobsen Einsperg (1716 Hjortespring-1761 Nørre Vilstrup prestegård, Skibet, Tørrild, Vejle) (se https://www.geni.com/people/Christopher-Elovius-Einsperg/6000000020155574309), som var gift med Anne Marie Nielsdatter Hass (1722-98), datter av Nicolaj HASS (1690 Tønder- 12. jan. 1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest i Tranebjerg og 1. hustru (~ 1720) Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25). Denne prest til Tranebjerg (se https://wiberg-net.dk/1206-Tranebjerg.htm) ble 2. gang gift i januar 1752 (Wiberg: «kun gift faa Dage med sin 2den Hustru») med Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted), om hvis slektsmessige forbindelse til Else Sophie Christensdatter SPEND og til Clemens Fischer (~ 1° Johanne Bornich, hvis mor var Jytte KRAG: se genealogi «Krag») og til Helene Marie Margrethe AAGAARD født Laurberg (mor: Anne Margrethe Marsvin): se litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1935», det 8. NB!

#LITTERATUR:#

Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen (Kbh. 1925), stamtavler bl.a. over de tyske slekter i Kbh. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker.
Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne – en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. (Denne henvisning er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», men hører like mye til her.) Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh. – Niels LETS søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (~ 1611) med den senere biskop MADS JENSEN MEDELFAR mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann OLE WILLUMSEN WORM d.e. (1588-1654) (<<~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt [1617 Kbh.-91] [~ 1661 dr.med. Christian Fabricius {1601-66}: se https://www.geni.com/people/Christian-Fabricius/6000000006953667148]!>>), som i sitt 1. ekteskap (~ 1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av CASPAR BARTHOLIN) ble far til Ingher Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med JENS PEDERSEN SCHJELDERUP^[30] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)) (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch ), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med OTTO HANSEN SCHREUDER (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. KROGH og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (~ 1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.) (dtr. av CHRISTEN TRULSSØN KROG og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg)), ble far til HANS SIGVARD ARENTZ, som ble svigerfar til den i stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» oppførte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. – På s. 147 finnes en note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob LETS hustru Marine Jørgensdatter (MAND) (+ 1603): «…Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod: «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.» #NB 1: Ovennevnte borgermester- og bispesønn av Odense, kjøpmann Niels Jacobsen LET (1580 Odense-1607), giftet seg altså med sin kusine Karen Jørgensdatter LET(H) (1580 Odense-1679), som som enke giftet seg 2. gang med Bertel Wichmand (Wickman) (ca. 1570 Tyskland [Hamburg?]-1622 Odense), hvis sønn, Niels Wichmann (1610 Odense-1668 Lund), lege i Kbh., ble gift med Cathrine Clausdatter Plum: se her nedenfor under Nissen:1978 (!) og se https://www.geni.com/people/Karen-Wichmann/6000000006282347919. #NB 2: Cathrine Wichmann født PLUM (ca. 1630 Kbh.-) (mor: Maren Pedersdatter WINSTRUP!) ble mor til Karen Nielsdatter Wichmann (1653-89), som ble gift med Johannes Olufsen Bagger (1642 Lund-1722 Trelleborg, Skåne), prost og kyrkoherde i Trelleborg, i dennes 1. ekteskap (~ 2° Sofie Amalie von Brunow [+ 1702]): se https://www.geni.com/people/Johannes-Bagger/319525151940001880. Johannes BAGGER var en helbror av Hans Olufsen Bagger (1646 Lund-1629 Kbh.), stiftsprost, biskop over Sjælland i Roskilde (~ 2° Søster Svane), som 2. gang ble gift med Margrethe Joachimsdatter Schumacher (1648 Kbh.-90 sst.), hvis mor var Maria Molly Motzfeldt: se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»! Og disse brødre BAGGERS helsøster Marie Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (1647 Lund-1736 Kbh.) (~ 2° [uten barn] med presten Morten Clausen Reenberg [1660 Viborg-1736 Kbh.]) ble gift 1. gang med Hans Danielsen Gemzøe (1640/46 Väsby, Skåne-93 Stege), 1687 prest i Stege, hvis datter Bente (Berte, Beate) Maria Hansdatter Gemzøe (ca. 1673-1627) ble gift 1. gang med den i NB 5 nedenfor omtalte Torben Lidøe (!) (og 3. gang [?] med Mathias Klincke, hospitalforstander hos bispen, men som døde 9 dager etter bryllupet) og 2. gang med Hans Jensen SPEND (1664-1738), 1688 sogneprest til Rachlef (se https://wiberg-net.dk/897-Raklev.htm), enkemann etter Anna Elisabeth Mortensdatter Wedel, formannens datter i Rachlef, og 3. gang (uten barn) med Anna Teilman (+ 1754). #NB 3: Brødrene BAGGERS foreldre var Ole Johansen BORCHARDSEN BAGGER (1607 Odense-77 Lund), prof. theol. i Lund, rector magnificius, og 1. hustru Marie Lauritzdatter (1623 Vejle-1650 Lund), datter av L. Clemensen og Else Hansdatter Svane. Og 2. gang ble denne magnifike rektor gift med Bente (Benedicta) Jensdatter Jahn (ca. 1630-), som opp igjennom årene er blitt identifisert på en gal måte i en rekke kjente personalhistoriske verker, men som man nå synes å ha blitt eninge om er en datter av Jens Christensen (+ 1654 Helsingborg), borgermester i Helsingborg, og Maren Rasmusdatter Hofgaard (Hoffgardt), hvis bror, Rasmus Hofgaard (Hovgaard), ble gift med Dorothea Arnoldsdatter MUNTHE (ca. 1627 Lund-70): se https://www.geni.com/people/Dorothea-Munthe/6000000006202101099! #NB 4: To av Dorothea MUNTHES halvsøsken var 1) Bodil Wolfgangsdatter Rhumann (1633-79 Borup), som ble gift 1. gang i 1657 med Iver Enevoldsen Brochmann (1628 Køge-66 Borup), borgermestersønn av Køge (Kjøge), prest i Borup og Kimmerslev, og 2. gang i 1667 med BROCHMANNS ettermann i embetet 1660, Søren Christensen Lemvig (1635-92) (~ 1680 Dorthea Andersdatter Gonsager), som selv ble etterfulgt i 1693 av mag. Mogens Andersen Regel: se genealogi «Spend» – og se https://wiberg-net.dk/136-Borup-K.htm; og 2) Arnold Rhumann (1633-82), som ble gift med Paula Bodil Danchlefsdatter (van Holtoug) (ca. 1623 Malmö-1700), enke etter Hans Pedersen Schade Callundborg (født i Kalundborg; + 1672 i Roskilde, Sømme herred), rektor i Roskilde, prof.: se https://www.geni.com/people/Hans-Pedersen-Callundborg/6000000001769733780. Denne slekt skrev seg snart bare Schade eller – som den i Norge stadig blomstrende gren – Hiort. #NB 5: Bente Jensdatter JAHN ble som enke etter prof. Bagger gift 2. gang i 1680 med Justus Valentin Stemann (1629-89), 1685 prest i Helsingør Marie, så generalsuperintendent i Schleswig-Holstein. Med sin 1. hustru, Anna Below (ca. 1630 Dorpat-77 Helsingør), ble han far til Anna Elisabeth Justdatter Stemann (1659 Rostock-1700 Kbh.), som ble gift med Torben Christophersen LIDØE (1646-1702): se genealogiene «Spend» og «Schele i Kiel» (!) samt https://www.geni.com/people/Justus-Stemann/6000000003051916176. Men Anna BELOW ble også mor til Elisabeth Hedvig Stemann (1664 Helsingør-), som ble gift med Johan Eichel (1666 Haderslev-1736 Kbh.), dr. med., bymedicus i Kbh., hvor også borgermester. Og med ham ble hun mor til Just Valentin Eichel til Aastrup (ca. 1690-1738), hvis hustru Christiane Schouboe (1692-1745) var enke etter Jens Peter (neppe «Petersen») Aagaard (ca. 1685-1727 Odense), 1724 byfogd og fullm. for stiftsamtmannen og kirkeskriver i Fyns stift, mulig sønn av NN Aagard, amtsforvalter i VORDINGBORG (se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor GIESSINGS Spend-genealogi behandles!), og Hanna Christina Spend, det nestyngste av Christen Nielsen SPEND, sogneprest til Vordingborg (se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm), og Margrete Elisabeth Mesees 7 barn, som nemlig – ifølge Giessing – ble gift med «Amtsforvalter Aagaard i Wordingborg. Havde Børn.» Se https://books.google.no/books?id=0A5kAAAAcAAJ&pg=PA240&lpg=PA240&dq=Hanna+Christina+Spend&source=bl&ots=1LQ2WEaw-i&sig=ACfU3U27TOWSHwiZnCDQrBkDECjozYUntA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiGk8C59c7oAhXuxIsKHUeoA7IQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=Hanna%20Christina%20Spend&f=false!! Og dessuten var Anna BELOW mor til Anne Sophie Stemann (1657 Helsingør-1712 sst.), som 1. gang ble gift med Poul Richardus (1647-1677), sognkapellan til St. Marie Helsingør og slottskapellan på Kronborg, og 2. gang med Ernst Christian Johansen Boldich (1647 Sønderborg-1706 Helsingør), kapellan 1677 og sogneprest i 1688 til St. Marie Helsingør, sønn av Johannes Boldich (1597-1674), prost og slottsprest i Sønderborg (~ 1° Felicitas Stakelbøke [+ 1640]) og 2. hustru Jacobine Heger: se https://wiberg-net.dk/423-25-Hels.Mar.htm. Og se https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm (# 1480 d)! Slottsprest BOLDICHS datter av 1. ekteskap, Anna Sophie Boldich (26. des. 1635-3. nov. 1693), ble gift i 1654 med kjøkkenskriver 1653 i Sønderborg, 1661 amtsskriver sst. og 1677 borgermester i Sønderborg, Jacob Jensen (1629 Sønderborg-1693), en sønn av JENS Jørgensen (+ 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans d.y., og Dorothea Nickels (montro en datter av «Nickel hofskræder Petersen»?) og således en bror av Maria JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgaard), som den 24. okt. 1642 ble gift i slottskirken i Nykøbing med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle) (mor: Eva Weltzien av Sammit [1580 Sammit-]), 1. mai 1641 – 1. mai 1645 slottsskriver på Kronborg (kgl. amtsskriver), 1670 forpakter av Taasinge og Majbølgaard, 1675-78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør Sønderborg, forpakter av Nakkebølle, som sammen med Hans SCHEEL på Valdemars Slot den 12. oktober 1657 skrev en erklæring til kongen – signert og med lakksegl – om en duell mellom Jens Hvas og Bernd Gamelin: se genealogi «Løwencron (Piper)» (altså stamtavlen her ovenfor)! Borgermester JENSEN hadde tre døtre: 1) Anna Auguste Jensen (+ før 1711), som ble gift 1. gang i 1671 med Johannes Brandt (1622-76), vesperprest i Sønderborg (~ 1° 1656 Trincke Steuermann, datter av Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen) og 2. gang med Nicolai Brandt(+ 1693). 2) Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som 18. jan. 1680 ble gift med Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh., begr. Bremerholm 12. nov. 72 år ganmel), herredsfogd Nordborg amt etc. (~ 3° i 1682 med Cath. Jürgens [se genealogi «Irgens»!] og ~ 1° i 1652 med NN [+ Sønderborg etter 24. sept. 1673], som antagelig var identisk med amtsskriver på Gråsten, Jonas Weinstorffs enke [han døde før 1655!] Sophie Hedwig Christiansdatter, en datter av Christian hertug av Schleswig-Holstein-Sønderborg 1622 til Sønderborg [1570 Gråsten-1633], til Gråsten [Gravenstein] på Ærø, 1593 domherre i Strassburg, fetter av Christian IV [!], sønn av hertug Hans d.y. og 1. hustru Elisabeth hertuginne av Braunschweig-Lüneburg, som oppkalte sin utenomekteskapelige datter med Cath. Griebels [som senere ble gift med hertug Christians kammertjener på herregården Gråsten, Peder Christensen Pilegaard] etter sin bror, hertug Philipps hustru, Sophie Hedwig født hertuginne av Sachsen). Og 3) Dorothea Jensen (1659-1720), som i 1681 ble gift med Ulrich Christian Piper (1654-1720), borgermester i Sønderborg etc., sønn av herredsfogd Vilhelm PIPER og 1. hustru NN! Se atter genealogi «Løwencron (Piper)»; og se gjerne også Danmarks Adels Aarbogs stamtavle av 1924 over denne slekt med så mange feil og absurditeter, at den er vanskelig å tolke som noe annet, enn et desperat forsøk på å skjule de reelle genealogiske forhold! (<<Hvilket inntrykk forsterkes av de manglende korreksjoner eller rettelser i DAA i alle følgende år frem til dags dato [pr. 2020]! Den éneste rettelsen foreløpig kom i årboken av 1955, s. 118: «v o n L ø w e n c r o n (S. 484). Ulrik Christian Piper, det er formentlig hans Hustru, der blev begr. 15 Aug. 1741 i Nyborg, og vel også Datteren Dorothea eller et hidtil ukendt Barn, der begr. sst. 7 Juni 1741.» Se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Loewencron,_von_Rettelser.htm. Det bør her også gjøres oppmerksom på, at Danmarks Adels Aarbog i alle år har «oversett» – les: neglisjert – prest og personalhistoriker AlbertThorvald Jantzens artikkel om slekten av 1901: Jantzen, A. [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Jantzen]: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, 1901-03, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. [Se C.F. SCHEELS litteraturliste hér: http://nordanfamily.no/SL-PH.HTM.]>>) Ul. Ch. PIPER var en helbror av Fr. PHILIP Piper, sogneprest i Wilster ved særlig proteksjon fra kongens side, som ble gift med Marg. Sophie Lassenius (mor: Gesa Tiesdatter Wilde fra Wilster!), som ble gift 2. gang med mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), en mecklenburger, som etterfulgte Piper som prest i Wilster i 30 år; av SOFIE HEDVIG (!) Piper, som ble gift 1. gang med Conrad Fr. Rebiger, amtsskriver i Rendsburg, og 2. gang i 1685 med Marcus Dauw (Daue), også amtsskr. i Rendsburg, hvis sønn, Conrad Christian Dauw (1683 Rendsburg-1775), 1726 amtsinsp. Løgumkloster og Åbenrå amter, 1727 amtsforvalter, 1750 amtmann Hørsholm, 1766 konferanseråd, ble gift med Juliane (Juliana) Louise de Bressant (1698-1755) – eller snarere de Bressart? (se http://danmarkskirker.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/danmarks_kirker/DIGITALISERING_-_Koebenhavn_By/KobenhavnBy2tillaeg_003-101.pdf). Og endelig var Ul. Ch. PIPER en helbror av Ditlev Nicolaus Piper (o. 1660-etter 1707), som i 1695 ble adlet v. Løwencron og som i 1684 var legasjonssekretær hos Frerik Gabel i Berlin – etc.: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Ditlev_Nicolas_Piper_v._Løwencron. (Bemerk at diplomaten ble født o. 1660, om enn hans mor i denne DBL-artikkel hevdes å være «Johanne» Jürgens, skønt faren inngikk sitt 2. ekteskap med Felicitas Jensen i 1680 og sitt 3. i 1682 med Cath. [ikke Johanne!] Jürgens.) Ulrich Christian PIPER og Dorothea JENSENS sønn, Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), ble i 1744 adlet med sin farbrors navn og våpen; i 1733 var han blitt gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-41), hvis bror, Hans Jacob Scheel til Frogner, ble gift i 1745 med C. C. Brügmann: se stamtavlen her ovenfor (altså i genealogi «Scheel (Scheele)»)!
Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979 (fete typer ved A.S.): «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheel to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
«Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.
Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge», bind 1 (1981), s. 364-366 handler om Matthias MOTHS 3 barn; – men #NB: opplysningen om Marie Jørgensen (kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. BALTZARN), at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra Smiths nedennevnte artikkel i Fynske Årbøger 1954, s. 352). Da det er dette verk – og dets litteratur- og kildefortegnelse! – som opprinnelig satte meg på sporet av de problematiske genealogiske påstander eller halvsannheter om Margrethe Pape, Margrete Elisabeth (Lisgen) Mese ( datter av Ulrik!) og Dorothea Krag, faller det meg noe tungt å måtte kritisere eller trekke frem en mangel ved dette verk. Så la meg heller si det slik: hadde Gether også brukt de to bøkene av Buek om borgermestere og oldermenn i Hamburg, ville dette ha kunnet berike verket på en måte, som langt på vei ville ha avdekket en viss overgang for medlemmer av hamburgske rådmanns- og patrisierslekter til Danmark, ofte via nettopp Flensburg. Men av en eller annen grunn er ikke Bueks to verdifulle studier også for den danske personalhistorie kommet med i Gethers litteraturliste engang.
Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28 f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»; fete typer ved A.S.): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere indtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar… og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» (Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» – Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og fra 1656 TIL 1658 Kirsten Munk, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård. – Av Christians mange forhold skulle dét til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.)
Jantzen, A.: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, 1901-03, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (Se C.F. SCHEELS litteraturliste hér: http://nordanfamily.no/SL-PH.HTM.) #NB: At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob Hasebards enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) Schumacher fra Coesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. – Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman REIMINCH (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev JOHANN Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. – Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN LASZCZYNSKI og NN Sommer, dtr. av Gallus SOMMER, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. – Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe» (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/sommer_sf.pdf), og skulle være av interesse uansett: Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (dtr. av Hans SOMMER [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus Sibbern (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. Fischer (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn, dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787) ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se Wikipedia-art. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Christopher_Gedde. Sønnen av første ekteskap, havnedirektør Friederich Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, dtr. av Simon Olaus WOLFF MICHELET og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter Petra Michelet Gedde (1881-1965) ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…».
Jantzen, A.: «Etterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911). S. 5 (her og de etterfølgende sider er tegnet • satt i datoene, hvor det skulle ha vært et mellomrom mellom tallene, og dette er gjort for å fjerne «understrekninger» som følge av «telefonnummereffekten»): «I. Christian Jantzen, * 1693 paa Drenderupgaard. Fra I. Maj 1717 Forpagter af Hovedgaarden Refstrup ved Vejle, som ejedes af Etatsraad, Jægermester J. C. Zepelin; men han kom meget snart i heftig Strid med Ejeren og maatte fratræde Forpagtningen. Fra I Maj 1722 Forpagter af den kgl. Gaard Strarup i Dalby Sogn mellem Kolding og Haderslev, + b. 12/9•1753. — ~ April 1717 Sophie Amalie Rosbach. (D. af Herredsfoged i Tyrstrup Herred Christian R., + 30/5•1727, og Cathrine Magdalene Scheel, + 1725. Hun overlevede Manden. Mindst 2 Sønner:» Om sønnen Hans Christian Jantzen (o. 1720-68 Sønderborg) fortelles på s. 6, at han i februar «1765 [ble] ansat ved Oldenborgske Kyradserregiment med garnison i Wilster; men da også dette Regiment opløstes 1/7•1767, sattes han paa Vartpenge og tog Ophold i Sønderborg, hvor han døde i Dec. 1768, efterladende Enke og en Søn i 4. Aar. — ~ Kolding 22/7•1752 Ingeborg Cathrine Schumacher, hans Søskendebarn [eneste Barn af Herredsfoged Gotfred S. i Grønninghoved og Frederikke Christiane Rosbach], * d. 6/6•1738 i Crønninghoved [sic]. Deres Barn: / III, I. Christian Gotfred Jantzen, * 1765. Hans Livsforhold ubekjendt. / II. Anna Elisabeth Jantzen, * 1694 paa Drenderupgaard, + b. 30/10•1710. ~ Juni 1709 Hans Bachmann, * 1674, blev fra 1704 Svigerfaderens adjunctus og Successor og boede paa den anden kgl. Gaard i Ødis’ Sogn, Fovslet (Fobislet). Ægteskabet varede knapt et Aar. Hun døde i Barselseng, efter at have født en Søn, der i Daaben blev kaldet H a n s A r n o l d B a c h m a n n; denne døde straks efter Fødselen og blev lagt i Kiste hos sin Bedstemoder. Bachmann giftede sig et Par Aar efter (1714) med Amtsforvalter i Nordborg Amt Peter Paulsens Enke, Christine Margrethe Clausen [+ Sønderskov 8/12•1746], ved hvilket Ægteskab han blev Ejer af Hovedgaarden Estrup i Malt Sogn (Ribe Amt), ligesom han i 1720 — efter en lang Række Processer med Kapitain Jørgen Christian Due — fik Skøde paa Hovedgaarden Sønderskov (Filding Sogn), hvor han døde 23/7•1745. 17/1•1737 havde han faaet Hofjægermesters Rang. / III. Adam Jantzen, * 15/7•1696 paa Drenderupgaard. Dimmiteret af den bekjendte Pastor Wøldike i Sommersted studerede han 1714–18 i Halle, Pietismens Arnested, og var stærkt optaget af denne religiøse Retning. 1721 Præst i Olderup ved Husum. + 13/3•1731. ~ 1719 Maria Catharina Rosbach, søster til Christian Jantzens Hustru, + 1731, altsaa samme Aar som manden, men efter ham. De efterlod 4 Børn, af hvilke det ældste kun var 10 Aar. Disse blev opdragne i Huset hos Onkelen, Herredsfoged Gotfred Schumacher (s. ovfr.). Børnene vare: // II,2. Maria Magdalene Jantzen, * 1721. +b. 14/2•1767 i Svendborg. ~ 10/7•1749 Jens Lorentz von Støcken, * 23/3•1722. +b. 10/6•1789 i Svendborg. [S. af David v. S., som ejede en Gaard i Fyen, og 2. Hustru Helvig Hansdatter Guldbjerg, Enke efter Præsten Joh. Tuxen i Ramme.] … Efter sin 1. Hustrus Død ægtede han 1767 en Købmandsdatter fra Faaborg, Dorthea Elisabeth Bang (+ 1821), med hvem han havde 2 Sønner og 2 Døtre. 4 Børn af I. Ægteskab:» D. E. BANG var en datter av Jørgen (Diderik) Iversen Bang, kjøpmann i Faaborg, og Karen Samsøe. S. 11: «IV. Abraham Jantzen, * 30/6•1697 paa Drenderupgaard. 1727 Postmester i Nyborg, afskediget 17/10•1755. Fra 14/4•1741 til sin Død 27/3•1759 Raadmand i Nyborg. ~ Anna Susanne Rosbach, * 10/8•1701, + 1/5•1753 i Nyborg [Søster til Christian og Adam Jantzens Hustruer]. Deres Børn (4 S. og 2 D.):» Men her må det være en trykk- eller slurvefeil, for ekteparet hadde 6 sønner og 2 døtre, hvorav her skal trekkes frem de to døtrene og den yngste sønnen; s. 26: «II, 5. Cathrine Magdalene Jantzen, * 3/1•1733 i Nyborg, + 5/1•1733 i Nyborg, + 21/11•1773. ~ 6/12•1753 i Nyborg Johan Christopher Mohr von Waldt, + 10/6•1764 i Kolding [S. af Ritmester Johan Hugo M. v. W. og Anna Isabella v. Herroldt], Premierlieutenant ved Garnisons Regimentet. Ingen Børn. // II, 7. Tobias Jantzen, * 11/1•1737 i Nyborg, + 1/12•1804 i Faaborg. Han var Fuldmægtig hos Landsdommeren i Fyen, Konferanseraad Erik Skeel Holsten (+ 1772) til Arreskov og Gjeldskov, og boede i Faaborg. Fra 30/1•1767 var han tillige Birkedommer og Skriver i Avernakø Birk. 1769 blev han Forpagter av Gjeldskov, og han fejrede sit Bryllup paa sin 32. Fødselsdag. Denne Forpagtning havde han i 12 Aar, til 1781, idet han 1780 ved Auktionen efter Peder Marcussen havde købt Godset Ørumgaard (ved Vejle) for 40000 Rdl. Her døde imidlertid hans Hustru 1788, og 1792 solgte han atter Ørumgaard for 60000 Rdl. Han flyttede tilbage til Faaborg og overtog vistnok atter en kort Tid sit Birkedommerembede… ~ 11/4•1769 i Faaborg Abigael Petronella Mølmark [D. af Byfoged, Cancelliraad Christian M. , + 1782, 75 Aar gl., og …… + 1776]. 5 Børn (4 S. I D.):» Og endelig på s. 32 det 8. og yngste barnet, datteren: «II, 8. Lovise Sophia Jantzen, * 28/6•1738 i Nyborg, + 1/8•1811 i Kbh. ~ 6/11•1762 i Kbh. Ulrik Ferdinand Beenfeldt, * 25/11•1714 i Kbh., + 20/10•1782 i Kbh. Portraitmaler. Han var i sin Tid en anseet og meget søgt Kunstner. 3 Børn (2 S. I D.).» Se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Ulrich_Ferdinandt_Beenfeldt#Familie. ### #NB 1: Denne ukjente NN, altså fru MØLMARK, som døde i 1776, het Margrethe Magdalene Høeg (1711-76), og var en datter av fester av Holmelund i Gislev sogn, Niels HØEG, og Anna Dorothea Scheel, hvis bror, offiseren Hans Heinrich v. Scheel, eide Holmelund. Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (dvs. Høcken-stamtavlen), hvor jeg i en rekke NB’er viser hvor forbausende fruktbar den arbeidshypotese er, som identifiserer Niels Høeg som et «uekte barn» av et medlem av denne slekt HØCKEN, kanskje født i Holland! (I «Slægten Mølmark» kalles forøvrig Abigael Petronella MØLMARK for «Abel Pernille Mølmark»!) #NB 2: Kanselliråd Christian Ibsen MØLMARKS yngre bror, Peder Johansen (!) Mølmark (de var begge sønner av skoleholder Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark!), ble i 1734 gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard, hvis datter, Anna Marie Mølmark (1737-93) (~ 1° i 1771 med Peder Gregersen Strange [1737-78], sogneprest til Tingsted på Falster; ~ 3° i 1787 med legatstifteren, sogneprest til Arninge Jørgen Egtved [1739 Vejle-1812 i Arninge), ble gift 2° i 1779 med Otto Diderich Blechingberg (1734 Ballum-79) (~ 1° i 1767 i Ribe Domkirke med Louise Kaas [mur] [født 11. aug. 1736 på Skodborghus!], datter av løytnant Frederik KAAS, som døde i 1748 på Skodborghus, og Magdalene Sibylle de Rodriques), 1752 student fra Plön ved Helmstädts Univ., hvor han studerte i 2 år, 1757-63 huslærer hos grev Fr. Ch. Wedel Jarlsberg, 1765 cand. theol. og 1767 sogneprest til Vordingborg (se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm), hvis faster, Maria Dorthe Blechingberg (ca. 1704 Gram-), var en datter av sogneprest til Gram 1691 (se https://wiberg-net.dk/336-Gram.htm) Daniel BLECHINGBERG (1662 Bergen-1729 i Gram) (mor: Magdalene von Barth [1636-før 96], en datter av overbergmester Daniel v. BARTH og Mette Schneeberg) og ble gift ca. 1724 med kammerråd i Travendal og 1724 amtsskriver på Søbygård, 1762 kgl. justisråd Johann Friderich Piper (+ 1766 i Plön 78 år gammel), hvis bror, Ul. Ch. Piper (o. 1700-59), som i 1744 ble adlet med sin farbrors våpen og navn von Løwencron, ble gift i 1733 med Marg. Elis. v. Scheel (1705-41): se stamtavlen her ovenfor!! Otto Diderich BLECHINGBERGS sønn med Louise KAAS, Daniel Blechingberg (1770-1851 København), overrettsassessor, 1813 justisråd og 1833 etatsråd, ble gift i 1799 med Sophie Ambrosia Lous (1717-1852), datter av navigasjonsdir. Christian Carl LOUS (1724-1804) og Else Bolette Brinck (Brinch) (1748-99): se https://www.geni.com/people/Else-Bolette-Brinch/6000000028481091922; og se litteraturlisten til genealogi «Aall» her nedenfor under Stubhaug:2014, hvor det fremgår, at Else Bolette BRINCHS foreldre var bispedatteren Ambrosia Jacobsdatter Kærup av Kristiansand (mor: Helene Cathrine Brinck!) og Søren Brinch (1722-91), som var en sønn av Anders Sørensen BRINCH (1701-42) og Else Bolette Bircherod (1696-1775): se genealogi «Spend»! Og denne Anders S. BRINCHS to søstre var 1) Kirsten Søfrensdatter (BRINCH) (1696-1736), som ble gift med Hermann Leopoldus (senere adlet Løvenskiold) (1677-1750), enkemann etter Inger Borse (+ 1714) og bror av Barbara Leopolda, som ble gift med sognepresten Jørgen Herman Monrad: se genealogi «Vogt» her nedenfor. Og 2) Else BRINCH ~ 1° James Bowman, engelsk skipsreder og trelasthandler; ~ 2° Hans Kjærulf (mor: Dorthea Weidemann), en bror av Lukas Kjærulf (1692-1739): se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/verticalchart.php?personID=I109993&tree=DK20522b&generations=! Og Anders S. BRINCH hadde også en bror Peder (!) Brinch, som i 1702 ble gift ned Anne Jonasdatter Suhm, hvis grandonkel Heinrich von Suhm var blitt opptatt i den danske adel i 1683 etter i 1662 å ha blitt gift med Margrethe Dorothea von Felden, hvis mor var Anna Cath. v. Stöcken: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Hausmann»! #NB 3: ovennevnte Johan HARTVIGS hustru Anne Sophus MØLMARK var en yngre søster av Pernille Christiansdatter Mølmark (1680-1761) (mor: Else Henriksdatter Griff), som i Faaborg i 1704 ble gift med Laurits Nielsen Bendz på Aarslevgaard (1675-1743), hvis sønn, Niels Christian Bendtz (1711-78), ble gift i 1749 med Ellen Dorothea Nielsdatter BRINCK av Tiselholt (1727-86) (se https://www.geni.com/people/Ellen-Dorothea-Nielsdatter-Brink/6000000008954438141), Valdemar Gustav Høeghs svigerinne: se genealogi «Scheel (Scheele)»! #NB 4: Ovennevnte rittmester Johan Hugo MOHR v. WALDT (~ Anna Isabella von Herroldt) var en sønn av Johannes Phillippus Moor von Waldt, premierløytnant 1690-98, og Ingeborg Wichmand, som ble døpt den 30. nov. 1662 i Odense Sct. Knud kirke og ble gift «den 5. April 1682 i Odense (Sct. Knud) ‘mod sin Vilje’ med Fændrik JOHANNES PHILIPPUS MOOR VON WALDT ved de münsterske Tropper», som hadde inntrått i dansk tjeneste i april 1681. Hun var en datter av Jørgen WICHMAND og 2. hustru Mette Knudsdatter Blanchenborg, men se mere om alle disse personer under Larsen:1946. #NB 5: Da det her egentlig skjer et merkelig «sammenfall på Fovslet» – som om alle de tre brødre Scheel, Hans, Joachim og Marcus, nettopp kommer hverandre «i møte» på dette sted, skal av denne grunn hentes fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» et NB 2 tilknyttet litteraturhenvisningen Lund:1893, som tydeliggjør hva jeg mener, ja, viser (og sitatet er satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn), at ikke bare en viss sølvpop Herman Scheel bodde på Fobislet, men at alle de tre brødre, det være seg dem selv eller deres barn eller barnebarn, kan knyttes til stedet på denne måte: ++NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten LINDENOV, men som i 1584 var blitt solgt av Hans LINDENOV (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596) og Rosenkrantz (utdypende artikkel)) til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring KOLDING. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman SCHEEL, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som – kronologisk betraktet – kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin Schele (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict Schele (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, dtr. av Hinrich STATIUS og Gesche v. dem Brocke; 3) H.S., sønn av Heino Schele (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (+ før 1578), dtr. av Vincent MÖLLER og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også fettere, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann Schele (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert WESTEDE, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna Bekendorp. Den Hermann SCHELE, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad KOP, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gift i 1645 med Johann MÜNDEN og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold WICHMANN (1619-) og hvis brordatter Anna RENTZEL til DRONNINGBORG i Danmark (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. SPRECKELSEN (1602-59), rådsherre i Hamburg; og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, sønn av Dirich KRUSE (mor: Alheid Soltau) og Geske Vagedes (v. Vogedes), som også var mor til Caspar Crucius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, en datter av Hans WALTER, myntmester i LÜNEBURG!++ – Aktuelle RENTZEL/SCHELE-genealogi utdypes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) – eller snarere genealogi «Burenius» – under Buek:1840. De forskjellige eiere av/lensherrer til og/eller forpaktere av Fovsletgård (Fobislet) kan sees her: http://ribewiki.dk/da/Fovsletgård,_Ødis. Merk at den på denne (den 1. feb. 2020 besøkte) nettside omtalte Hans «Nielsen» Bachmann (1674-1745), hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester, var en yngre kjødelig bror av Peder Jensen Bachmann (døpt 5. mars 1671; + 1734), som ble gift i 1701 med Maren Christensdatter Veirup (+ 1734), hvis datter Maren BACHMANN (1713-71) ble gift med Jørgen Clemensen Fog (1712-75), sogneprest til Føvling og Holsted i Ribe amt, og hvis sønn Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og A. K. Trochmann. Videre sies på nettsiden om Hans BACHMANN (1674-1709), at han «kom i en ung alder i tjeneste hos sin senere svigerfar kongelig overførster og vildtmester Hans Arnoldt Jantzen, Drenderupgård. / Gift 20 juni 1709 med den unge Anna Elizabeth Jantzen (8. nov. 1694-30. okt. 1710), datter af Hans Arnold Jantzen og Elsabe Rogge.» Og denne Anna Elizabeth JANTZENS yngre bror, Abraham Jantzen (1697-1759), ble gift i 1724 med Anna Susanna Rosbach (1701-53), datter av Christian ROSBACH (1672-1727) og Catherine Magdalene Scheel (1669-1725), datter av Marcus SCHEEL (1634-4. des. 1676,42 år gammel), som falt – qua fanebærer– i slaget ved Lund «ved sin standart», og Susanne von Holten! Dessuten ble Hans BACHMANN (1674-1745) gift 2. gang i 1714 med Christine Margrethe Adolfsdatter Clausen (1686-1746), datter av Adolf CLAUSEN (ca. 1655-ca. 1746), landinspektør og eier av Estrup hovedgård 1704 (altså mens det 1646-1771 var felleseie med Skodborghus: se nettsidens lenker videre til både Estrupgård og Skodborghus!) og Maria Margretha v. Langenberg (o. 1645-1715). Denne Christine Marg. CLAUSEN var enke etter ingen andre, enn amtsforvalter i Sønderborg Peter Paulsen (1663-1712), som hadde vært enkemann etter Sophie Amalie Tych (1673-99), som han hadde blitt gift med i 1692. Og Peter PAULSEN var eldste sønn av kgl. husfogd Hans Paulsen (1665-1711) i Sønderborg, dikegreve og forpakter av Gammelgaard på Als, og (~ 1661) Anna Maria Steuermann, hvis søster Trincke Steuermann ~ 1656 Johannes Brandt (døpt 15. jan. 1622; + 1676), vesperprest i Sønderborg (~ 2° i 1671 med Anna Auguste Jensen [+ før 1711] [~ 2° Nicolai Brandt {+ 1693}], hvis faster Maria Jørgensen [Jensen] ~ Joachim Ernst Baltzarn [Baltzar, Balthasar] [1618 Sønderborg-79 Nakkebølle], ridefogd Taasinge [jfr. duellerklæring av 12. okt. 1657 på Valdemars slott {Taasinge!} sammen med Hans Scheel], 1670 forpakter av Taasinge og Majbølgaard; og hvis éne søster Felicitas Jensen (døpt i Sønderborg 12. aug. 1660) ~ 1680 daværende herredsfogd Vilhelm Piper (~ 1682 Cath. Jürgens: se genealogi «Irgens»!), som i 3. ekteskap med NN (ant. en viss fyrstedatter Sophie Hedwig, enke etter amtsskriver på Gråsten Jonas Weinstorff!) ble far til Ulrich Christian Piper (1654-1720), borgermester i Sønderborg, som i 1671 ble gift med sin stemors søster (og dermed også Anna Auguste JENSENS andre søster) Dorothea Jensen: se genealogi «Løwencron (Piper)»! (Det var også en 4. søster JENSEN, nemlig Anna Maria Jensen [døpt 22. juni 1651], som ble gift i 1672 med Frederik Christiani [1642 Sønderborg-92], rektor i Sønderborg 1671 og vesperprest sst. 1682-92, hvis datter, Eleonora Christiani [1675-1749] ble gift i 1693 med Eberhard Vette. De var alle fire døtre av Jacob Jensen [og Anna Sophie Boldich], 1653 kjøkkenskriver Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester sst., sønn av Jens Jørgensen, kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans d.y. samt kirkeverge.) Viktig for den scheelske genealogi er det nok også, at ovennevnte Anna Maria (Anne Marie) STEUERMANN også var mor til Anna Maria Paulsdatter (1668-1734) (altså en yngre søster av Peter Paulsen født i 1663), som ble gift med Johannes Bugislav Brandt (1658-1743), som 1644 var ved universitetet i Padua, før han ble privatlærer hos eieren av Tiselholt Axel Walkendorff! Ikke mindre interessant er det, at Anne Marie STEUERMANNS ektemann, Hans PAULSEN (1635 Sønderborg-1711), var farbror til Christian Paulsen (1651-), som bodde i Sønderborg og ble gift med Cathrine Jebsen (1658 Sønderborg-), som var en datter av borgermester i Sønderborg Alexander JEBSEN (1625 Sdb.-79 sst.) og Ingeborg Lange (1622-1711 Sdb.), datter av Reinholdt LANGE (1589 Flensburg-1660 sst.) og Anne Vette (1595 Flb.-1680 sst.). Og Cathrine JEBSEN ble som enke gift en 2. gang med sogneprest i Nordborg, prost Christian Brand (1644 Nordborg-92 sst.) (~ 1° i 1667 med Regine Vordingborg [1647 i Rise-1685 i Nordborg], hvis sønn av dette 2. ekteskap, Joachim Frederik Brandt (1691-1754) ble gift 2. gang med Anne Cathrine Riis (1711-67), datter av Paul RIIS (1671-1726) (og Maren Stockfleth [1676-1748]), en sønn av Jacob Paulsen Riis i Kristiansand, hvis søster, Catharine Poulsdatter Riese (Riis, Rise) ble gift 1. gang med Claus Ravn, byfogd og rådmann i København, og 2. gang med Claus Sohn: se genealogi «Spend»!; og se genealogi «Krabbe av Østergaard» her ovenfor i litteraturlisten under TILLEGG 1, det 2., 3. og 4. NB om Claus Sohns familie (Mule/Spend) og slekten Riis (Riese) (!!); se også nærværende litteraturliste til genealogi «Løwencron (Piper)» under Kroman:1978 samt her ovenfor i selve stamtavlen NB 1, 2, 3, 4 og 5! #NB 6: KONKLUSJON med et forbehold: Ch. Rosbach og Catherine Magdalene Marcusdatter Scheel (mor: Sus. v. Holten) hadde 3 DØTRE ROSBACH, som ble gift med 3 BRØDRE JANTZEN. Brødrene JANTZEN hadde også en søster, Anna Elizabeth Jantzen (1694-1710), som ble gift i 1709 med Hans Nielsen Bachmann (1674-1745), hvis brorsønn Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene (Ellen) Henningsdatter Scheel av Tiselholt! MEN: Ifølge denne nettside (se https://ancestors.familysearch.org/en/K2NF-4LD/hans-nielsen-bachmann-1674-1745) sies Hans Nielsen Bachmann å være av ukjent herkomst! Det burde vel heller ha blitt hevdet, at hans herkomst har vært grundig utforsket som problematisk p.g.a. den fosterfar som har vist seg å skape vanskeligheter for forståelsen! Under kapittelet «Henvisninger og tillæg» skriver Jantzen (fete typer – også alle steder heretter – ved A.S.), s. 37: «Hans Arnold Jantzens Herkomst har ikke kunnet oplyses…. … — Formanden Augustus Maes, der var bleven Overførster 5/1•1675, omkom ved Operahusets Brand paa Amalienborg 19/4•1689. — Drenderup ejedes i gamle Dage af Familien Lindenov, indtil Kong Frederik II 1584 fik den i Eje ved Mageskifte.» S. 39: «De svenske Rosbachers Vaaben benyttes ogsaa af Slægten i Hertugdømmerne. [Byskriver Gotfred Jantzen, S. 23, har benyttet det i 1782 i en skrivelse, der findes i Landsarkivet i Odense]. I Slesvig By levede i 17. Aarh. en gottorpsk Hofmaler (Grundejer) Johan Rosbach og en Violinist Ditlev Rosbach. Den første af disse er muligvis Christian Rosbachs Fader. Chr. R. fik 3/4•1696 Bestalling som Herredsfoged i Tyrstrup Herred og blev derefter 11/12•1696 i Grev Conrad Reventlows Hus i Kbhv. ægteviet til Cathrine Magdalene Scheel, der i 12 Aar havde været Kammerjomfru hos Grevinde Reventlow (jfr. Biogr. Lex. XIV, 46). Rosbachs Hustru er muligvis Datter af Kapitain, senere Forstmester og Jægermester Hans Scheel, Hoved for den ældre Linie af den Familie Scheel, over hvilken A. W. Scheel har udgivet Stamtavle (Kbh. 1870). … R. fik derefter sin vordende Svigersøn G. Schumacher 21/12•1726 til Adjunctus og Successor og døde et halvt Aar efter. Han havde 8. Børn (Personalh. Tidsskr. 3. R. V, 301) og var Broder til Kapt. Johan R. (+ 1718) og til den bekendte Overkrigskommissær Tobias R. (+ 1728, Hist. Tidsskr. 5. R. II. Rørdam, Hist. Saml. og Stud. I, 448. Biogr. Lex. XIV, 162).» Se https://www.wikitree.com/genealogy/Wigandt-Family-Tree-12! – og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tobias_Rosbach. S. 40: Note «9) Bachmann er vel 1704 flyttet til Fovslet. Om denne Gaard, jfr. Trap 3V, 444. — 1710 blev Bachmann tillige Skovrider i Brusk og Jerlev Herreder; 1725 Jægermester i Fyen og paa Als. // 12) Om Bachmanns Descendens af 2. Ægteskab, jfr. Biogr. Lex. I, 391 f. Elvius og Hjort-Lorenzen, Danske patriciske Slægter I, 236. — Det har hidtil ikke været muligt at faa oplyst, hvorledes Forvalter paa Brahetrolleborg Hans Bachmann, til hvem Fr. Bagger solgte Højrupgaard (Hillerslev Sogn), og som 1740 ægtede Ellen Marie Scheel, formentlig en Broderdatter af Herredsfoged Chr. Rosbachs Hustru, er beslægtet med sin Navne paa Sønderskov; thi nært Slægtskab har der udenfor al Tvivl været. Hans Descendens er anført i A. W. Scheels Stamtavle fra 1870; jfr. Personalia betræffende Fr. Bagger S. 27. 50. N. R. Søkilde og Jørgensen, Hillerslev og Ø. Hæsinge Sogne S. 77. Personalhist. Tidsskr. 2 R. III, 293 f.» (Fortsettelse følger om fosterfaren og de to kjødelige brødre Bachmann.) Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Bachmann_(godsejer); og se http://wildenradt.dk/genealogy/per00119.htm. Se også A. W. Scheels stamtavle av 1870 her, s. 12: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.pdf. Og endelig – og viktigst! – se https://www.geni.com/people/Peder-Bachmann/6000000029641213283. Denne Peder Jensen BACHMANN (døpt 5. mars 1671; + 1734) var altså en eldre bror av Hans Bachmann (1674 Skodborg-1745 Sønderskov), hoffjegermester og eier av Sønderskov, som i 1709 ble gift med Anna Elisabeth Jantzen. Og den 14. aug. 1701 ble han gift med Karen Christensdatter Veirup (+ 23. juli 1734), hvis sønn, Hans Bachmann (13. april 1710–60 Hillerslev), som i 1745 var godsinsp. på Brahetrolleborg, eier av Højrupgård i Hillerslev, ble gift den 14. okt. 1740 i Hillerslev med Elene eller Helene (Ellen?) Marie Scheel (døpt 18. mai 1712; begr. 18. april 1775), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og Anna Kirstine Trochmann! Deres sønn Hans Peter Bachmann (1742 Højrupgaard-1796 Øster Hæsinge), prest i Hæsinge og Hillerslev, prost 1786, ble i 1771 gift med formannens datter Else Jacobsdatter Hee (1742 Ø. H., Sallinge-1800 Assens) (se https://www.geni.com/people/Else-Jacobsdatter-Hee/6000000029637489477), datter av Jacob Jensen HEE (1710-71 Øster Hæsinge), prest i Ø.H. og Hillerslev 1737 og prost, og (~ 1738) Birthe Maria (Birgita Marie) Fabricius (1706 Rise, Ærø, Svendborg amt-76), datter av Christen Sørensen FABRICIUS og Anna Margareta Coppen ( en datter av Jacob Hansen Køpping og Dorothea C H R I S T E N S D A T T E R H E I N: se både litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, det 1. og 2. NB (ja, se også genealogi «Hausmann») og litteraturlisten til genealogi «Lasson» under Ref. 1. «Til Gude:1935, det 3. og 4. NB!) og enke etter Corfitz Frederik Hieronymussen Sparre (1692 Vester Aaby-1737 Øster Hæsinge), sønn av H. Henriksen SPARRE (ca. 1662 Skåne-1721 Aaby), 1683-85 hører i Helsingør, 1690 prest i V. Aaby & Åstrup, og Anna Marie Jensdatter Rosenkilde (1673-1750), som 1. gang hadde vært gift (uten barn) med Maren Hansdatter Bang (1679 Barløse, Baag, Odense-1724 Øster Hæsinge), som nemlig var enke etter Morten Christensen Mølmark (!) (1678 Faaborg-1721 Øster Hæsinge), 1711 prest til Øster-Hæsinge-Hillerslev på Fyn, sønn av Christian Ibsen MØLMARK og (~ 1664) Else Martine (som hun også het!) Henriksdatter Griff (jfr. NB 3 ovenfor!), datter av sogneprest til Faaborg og Diernisse Henrik Mortensen GRIFF og Anna Mortensdatter. Hun er ikke kommet med i Knut Bierfreund og E. Juel Hansens artikkel «Slægten Mølmark» av 1964 i Personalhistorisk Tidsskrift, men se https://wiberg-net.dk/530-Haesinge-Oe.htm.
Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her – i 2014 – hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av norsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså etter!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende når han påstår, at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. – For her istedenfor å sitere en anerkjent seriøs forfatter, skriver derimot Erik Kromann på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø…Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. … 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing…En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297 (fete typer ved A.S.): «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»
Larsen, Alfred: «De ældste led af slægten Wichmand», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 12. rekke, bind 1, årgang 67 (1946), s. 25-71. S.25: «Slægtens Oprindelse taber sig foreløbig i det uvisse, selv om det synes at være en nordtysk slægt. Navnet Wichmand træffes i Hamburg i det 16. Aarhundrede, og i København og Rønne i Begyndelsen af det 17. Aarhundrede, men selv om Fornavnene kan tyde paa Slægtsskab med den her behandlede Slægt, er det ikke lykkedes at paavise Forbindelsen.» (Forts.)
Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE (1965), Tavle XX «Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm.», s. 98-101. (Forts.)
Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.
Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 50-88.
Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del», i Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI -1978, s. 19-80. S. 23 (alle fete typer heretter ved A.S.): «Trods alt overlevede de dog, men efter at hae ventet forgæves halvandet års tid på øvrighedens hjælp, tog Hans Scheel en rask beslutning, udlejede egenmægtig den kun nødtørftigt opbyggede fæstegård til en liebhaver og tiltrådte 1. maj 1662 som forpagter af herregården Billeshave i Vejlby sogn, Vends herred. Eieren, Henning Pogwisch [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25295&tree=2], havde nær forbindelse med Valchendorpherne, og man kan gætte på, at det var på denne måde, kontakten kom i stand. Da den økonomiske krise efter krigen tvang Valchendorpherne i knæ, var Henning Pogwisch den første kreditor, som overtog Glorup, slægtens gamle hovedsæde. / På Billeshave oplevede Hans Scheel formodentlig sine bedste år. Den ærgerrige mand havde gjort springet fra forhutlet fæstebonde [sic] til ‘velagbar og velfornemme mand’. At han virkelig blev regnet for noget, ses deraf, at han og hans familie var særdeles hyppigt benyttede som faddere på egnen i de nærmest følgende år. Han kunne omgås præsten og de ved Strib garnisonerede officerer som ligemænd, ja optrådte tilmed som ‘godsbesidder’, idet han omkring 1664 købte et par mindre gårde i Røjle, Vejlby sogn. Man aner omridset af et mønster, ikke ukendt i samtiden: en driftig bonde [sic; skjønt bror av Joachim Scheel, som var prins Christians urtegårdsmann ; og bror av Marcus S., som var fanebærer under slaget ved Lund, men Olesen trekker frem dette aktverdige, men hér fullstendig malplasserte yrket bonde vedrørende en sønn av en tysk offiser fra 30-årskrigen!] på vej op ad [!] den sociale rangstige; det kunne blive til en ansættelse i amtsadministrationen, måske til en bykøbmand og rådmand eller måske endog til en herremand [<<skriver Elith Olesen svært så bedrevitende, uten å tenke på – eller mere sannsynlig: uten å ville betenke}, at man nettopp i kjølvannet av den verste krig i europeisk historie før vår tids to verdenskriger, kan ha mistet mye {om enn ikke et visst kontaktnett!}, hvorfor Olesens tøvete og tendensiøse slutninger eller «anelser» allerede av denne grunn mister sin verdi>>]. / Hvorfor Hans Scheel under disse lovende udsigter forlod Billeshave efter den 3-årige forpagtningskontrakt 1665, vides ikke. Ejermæssigt havde gården haft en omtumlet tilværelse, efter at Henning Pogwisch’s bo havde vist sig insolvent, og ved sin afgang førte Hans Scheel retssag mod en af de midlertidige medejere, men med Knud Urne til Juulskov [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I283&tree=2], som var eneejer i 1665, synes han senere at have stået på en god fod.» Elith Olesen ser ikke ut til å reflektere over, at Knud URNES søster, Magd. Sibylle Urne i 1660/61 ble gift med Ulrik v. Dewitz (~ 1675 Birg. Elis. von Hahn [+ 1692], hvis kammerpike – kanskje ikke uten grunn – skulle komme til å bli – fra ca. 1680 og helt til 1692 – Hans SCHEELS brordatter Magd. Scheel! Forøvrig kan det bemerkes – da Olesen unnlater å påpeke også dette – at Henning POGWISCH til Hollufgård og Billeshave (1611-64), landsdommer på Fyn, assessor i «Skatkammerkollegiet», lensmann på Stjernholm og riksråd, ble 1. gang gift i 1638 med Karen Pedersdatter Marsvin til Hollufgård og 2. gang ca. 1650 med Helvig Eriksdatter Bille til Billeshave (1610-74) (mor: Mette Lavesdatter Beck!), som i sitt 1. ekteskap med Johan Brockenhuus til Lerbæk (1588 Lerbæk-1648 sst.) ble mor til Edele Brockenhuus til Billeshave (1647 Lerbæk, Hover, Tørrild, Vejle-1662 Juulskov hovedgård), som i 1661 ble gift med nettopp ovennevnte Knud Sivertsen Urne til Julskov (1634 Kbh.-1705 Juulskov herregård, Kullerup, Vindinge, Svendborg)! S. 28: «Mens Hans Scheel fartede rundt i sådanne ærinder, har sønnen Henning åbenbart passet avlingen på Bjørnemose. Imidlertid opgav Hans Scheel forpagtningen her efter 3års periodens udløb 1. mai 1675 og vendte tilbage til Hindsholm; dog blev forbindelsen til Svendborg-egnen opretholdt, idet sønnen Henning fik livsvarig tilknytning dertil; hos ham opholdt Hans Scheel sig med mellemrum i sine sidste leveår. / Han blev nu fæster af en gård i Mesinge, tilhørende Esjebjærg, men han synes tillige at have fungeret som fuldmægtig — skriver, foged eller forvalter — på denne gamle herregård, der nu ejedes af den liflandske adelsmand Friedrich von Vittinghof genannt Scheel. / Socialt virker den nye stilling som et tilbageskridt, men det er dog et spørgsmål, om det virkelig var tilfældet. I alt fald fik Hans Scheel et par andre ambitioner opfyldt. Vittinghof, der som hofmand ofte befandt sig i udlandet, benyttede ham således flere gange som sin fuldmægtig i retssager, — og for retten var Hans Scheel nu engang i sit es. Selv i en så vigtig sag som fru Margrethe Blomes overdragelse af det prægtige valchendorphske kapel ved Sct. Knuds kirke i Odense til Friedrich von Vittinghof, var det Hans Scheel, velkendt af begge parter, der ordnede paragrafferne. Også for andre prominente personer påtog han sig at føre rettssager, således for baron Rudolph Podebusch til Kjørup, og efterhånden som tiden gik, gik han i lag med en række retssager for sin familie, således svigersønnerne Tønnes Hansen, Odense, og Knud Krag, Mesinge, — samt ikke at forglæmme på sin broder Marcus Scheels forældreløse børns vegne en indædt retsforfølgelse af familien von Proschewisch. / I nogle år var han tillige konsumptionsforvalter over Odensegaards amt. Der er ikke fundet officielle dokumenter vedrørende denne forpagtning, men af en række retssager, som stillingen medførte, synes det at fremgå, at det har drejet sig om 3års perioden 1677-80. Han blev muligvis afløst af svigersønnen Tønnes Hannsen, som han senere gik til hånde med retsforfølgelse af de efterladende skyldnere. / 1679 omtales han i sin egenskab af konsumptionsforvalter som sitzhaftig [s. 29:] i Odense, men sidst på året 1680 benævnes han ‘forvalter over Scheelsborg’ og synes at være bosat i Stubberup sogn. Det var 1680 lykkedes Friedrich von Vittinghof at få Eskebjærg ophøjet til baroni under navnet Scheelsborg (senere Scheelenborg) efter hans liflandske [sic!] slægtsnavn. Hans Scheels forflyttelse til Stubberup, vel til selve herregården, og hans charge her har højst sandsynligt forbindelse med disse forandringer i den gamle herregårds status. / Heller ikke opholdet på Scheelenborg ser ud til at have været af lang varighed; hans kone er muligvis død i 1683 eller 1684, og derefter har han åbenbart ført en endnu mere omflakkende tilværelse end tidligere, på skift hos sine børn. 1684 er han bosat i Mesinge, antagelig hos svigersønnen Knud Krag.»
Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011)
Scheel, Christian Fredrik: Litteraturliste (meget omfattende og nyttig m.h.t. dansk og norsk personalhistorisk litteratur), utlagt på nettet (klikk på «Bibliography of Family History literature in Norway, Denmark etc. / Slektslitteratur i Norge og Danmark mm Updated 2010»): http://nordanfamily.no/genindex.htm#menu!!
Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371.
Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954).

REFERANSER:

Hopp opp ↑https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ludvig_Stemann
Hopp opp ↑ J. Smith: Slesvigske Amtsforvaltere (Kbh. 1954)
Hopp opp ↑ A Jantzen: Om nogle Medlemmer af Slægten «Piper» i ældre Tid (se litt.liste).
Slekten MOLTKES våpen (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Moltke-Wappen.png#mw-jump-to-license):

### STAMTAVLE MOLTKE: ### Et kort utdrag von Moltke i Danmark (i nyere tid): Claus Joachim Moltke til Strietfeld og Walkendorf, som 1644 var dansk kapteinløytnant og levde 1673, men var død 1682, hadde i ekteskap med Christina Amalia Moltke av Samow til Gorschendorf (mor: Adelheid Margareta v. der Lühe) 11 barn, hvorav 1)-4):
1) Christopher Heinrich von Moltke til Hals Ladegård (1658 Gorschendorf-1715, falt 16. nov. under inntagelsen av Rügen), 1709 oberstløytnant, 1711-13 interimskommandant på Kronborg, 1714 oberst. Gift o. 1685 med Anne Catharine Pors (+ 30. des. 1699 i Hals), dtr. av Claus PORS til Øllingsø og Anne Arenfeldt til Ullerupgård. Gift 2. gang i 1702 i Rendsburg med Sophia Amalia Mechlenbourgh (1682-1771), dtr. av kanselliråd Friedrich MECHLENBOURGH og Beate Ingeborg Moth! Datteren av 1. ekteskap, Ide Margareta Moltke, ble den 21. okt. 1704 i Hals gift med major NN WALTER! Og en annen datter av 1. ekteskap, Anna Catharina Moltke, døde på Springborg i Hals. Hun var gift med kaptein Ove Giedde Budde til Hals Ladegård 1709-22 (døpt 6. nov. 1685 i Lendum kirke, + før 1735 på Springborg), sønn av Ove Mathiassen BUDDE til Lengsholm (mor: Regitze Sophie Ovesdatter Giedde!) og Else Cathrine Markvordsdatter Rodsteen. Datteren av 2. ekteskap, Sophia Amalia Moltke (1703-55 Kjølberg), ble gift 1. gang i 1719 med rittmester Fr. Christian Bugge (1677 Hannover-1740 Nysted på Lolland) (se https://www.blicherbenche.dk/TNG_Slaegt/familygroup.php?familyID=F2562760&tree=BlicherBenche), sønn av lüneburgsk rittmester Mouritz Christian BUGGE. De ble skilt ved dom og hun gift 2. gang i 1735 med Tønne Huitfeldt til Kjølberg (o. 1708-55 Kjølberg), sønn av generalløytnant Henrik Jørgen HUITFELDT til Ellinggård, Kjølberg, Sande samt Sanderup og Sophie von Pultz til Kjølberg.
2) Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf etc. (1662–1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner inntil dette reg. ble oppløst 31. des. 1685, 1689 braunschweigsk oberstltn., 1712 MECKLENBURGSK landråd. Gift 30 nov. 1697 i Güstrow med Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), solgte 1736 Hinzenhagen og Bansow med sine barns tillatelse til Erhard HAHN for 5200 gylden, dtr. av mecklenburgsk landskjenk Johannes v. COTHMANN til Hinzenhagen samt Bansow og Eleonora Magdalena Voss: se genealogi «Burenius» her ovenfor, evt. den mindre grundige artikkel Burenius (utdypende artikkel)!
- Johan Georg Moltke (1703–1764), generalløytnant. Gift med Elisabeth Jeanette (Johanne) riksfriherreinne von Wolzogen und Neuhaus (1715 Sachsen-Meiningen-1788 Kronborg), dtr. av sachsisk premierminister og geheimeråddirektør samt keiserlig rikshoffråd Johann Christoph riksfriherre og bannerherre von WOLZOGEN und NEUHAUS og Catharina Louisa v. Kospoth.
  - Frederik Moltke (1754 Odense–1836), stiftamtmann i Akershus og dansk geheimestatsminister. Den 11. juni 1778 ble han (til sin død) medlem av frimurerordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab, 1780 kammerherre, 1781-88 amtmann over Bratsberg Amt, så 1788-89 stiftamtmann over Kristianssand Stift og amtmann over Nedenæs Amt, før han den 23. des. 1789 (til 1795) ble stiftamtmann over Akershus Stift og amtmann over Akershus Amt. Gift 1° 1786 på Fossum (Gjerpen kirke) med Margrethe Løvenskiold (1772 Fossum-1808 Marianelund ved Hørsholm), datter av kammerherre Herman Leopoldus LØVENSKIOLD til Fossum samt Bolvig Jernværker og Inger Marie Deichmann. Gift 2° i 1811 i Kbh. med Margrethe Sophie Hauch (1757 Kbh.-1829), datter av general, overkrigssekr. Andreas HAUCH og Anna Sophia Stürup samt enke etter Adam Ludwig Moltke til Svenstrupgård og Frederikshøj og Rønnovsholm (1743 Kassel-1809 Kbh.), eldre bror av nettopp Friedrich MOLTKE født 1754 i Odense og far til Andreas Georg Adam Moltke (1780 Krogerup-1846 Fr.berg), 1812 kammerherre og 8. des. s.å. karakt. oberstltn. av Inf., 1816 avskjed fra hæren, 1826-38 generalkrigskommissær, som i 1804 i Ålborg ble gift med Amalie Mariane Christiane Oldenburg (1780 Ålborg-1848 Kbh.), dtr. av kammerråd Johan Joachim OLDENBURG (1732-1804) (~ 2° i 1783 med Anna Marie Jelstrup [1761-1802], dtr. av Lars Johan JELSTRUP til Kokkedal og 2. hustru Maren de Leth) og 1. hustru (~ 1778) Charlotte Amalie Frederikke Giese (+ 1780), datter av oberst Christian Frederik v. GIESE (1707 Kbh.-72 Helsingør) (og Margrethe Christiania Breuning), sønn av Christopher Joachim Giese og Charlotte Amalie Liime!
- Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710–1792) (<<Adam Gottlob Moltke malt av Carl Gustaf Pilo. Portrettsamlingen på Frederiksborg slott; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke>>) til grevskapet Bregentved (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bregentved), sammen med geheimerådet de facto makthaver under Frederik V. Gift i 1735 på Ulriksholm med Christiana Friderica von Brüggemann (Brügmann) (1712 Ulriksholm-1760), datter av oberst Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN) til Østergård samt Ulriksholm og 1. hustru Margarethe Wilhelmine von Hausmann (se Hausmann (utdypende artikkel), hvis søster Ulrica Augusta HAUSMANN (1688-1759) ~ 1704 Adam Gottlob MOLTKES farbror Caspar Gottlob von Moltke til Nygård: se nedenfor; gift 2. gang i 1760 på Fredensborg (Slottsk.) med Sophia Hedwig Raben (1733 Kbh.-1802), dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se Hans Mortensen Wesling om de Rabens og Assistenshuset!) og Berta Scheel v. Plessen.
  - Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813), generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør. I ekteskap (~ 1762 på Farenstedgård) med Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden) ble han far til bl.a. komtesse Friderica Sophia Moltke (1764 Nøer-1822 Helmstorf), stifter av fideikommisset Helmstorf og gift i 1782 på Nøer med kammerherre, domherre i Lübeck, Christoph von Buchwald til Helmstorf (1751-1828 Lübeck), sønn av konferens- og landråd Detlev v. BUCHWALD til Helmstorf, Neudorf samt Gr.-Nordsee og Magdalene Lucie Blome; og til greve Adam Gottlob Detlev v. MOLTKE til Nör mm. (1765 Odense-1843 Lübeck), som «blev en begejstret tilhænger af den franske revolution og modstander af adel og majorater, o. 1790 derfor af bedstefaderen udelukket fra arvefølgen til grevskabet Bregentved, lod i sin seglstampe de tre fugle erstatte med tre jakobinske frygerhuer og kaldte sig citoyen Moltke, efter 1792 digter og forfatter, knyttet til den Klopstockske kreds og til tidens lærde, bl.a. Wilhelm Humboldt, Georg Zöega, Friedrich Perthes og B.G. Niebuhr, …» (Holstein/DAA:1991-93, s. 719)! Han ble gift 3 ganger og de to første gangene med to søstre, nemlig ~ 1° o. 1796 på Helmstorf med Charlotte Auguste Wibel von Wibelsheim (1722 Kiel-1800 Helmstorf), datter av preussisk major, storfyrstelig landstallmester Friedrich Peter Anton WIBEL (adelspatent 1780) von WIBELSHEIM (1735-96) til Marutendorf samt Blockshagen og Elsabe Magdalena Otte (1751-81), dtr. av Friedrich Wilhelm OTTE til Bienebek (1715-66), borgermester i Eckernförde, kancelliråd (~ 2° Edel Augusta Türck von Türckenstein [+ 1799]) og 1. hustru (~ 1748) Dorothea Charlotte von Reventlow (1731-63), som også var mor til Margaretha Dorothea Otte (1749-67), som i 1765 ble gift med Niels Bertelsen Ryberg (1725-1804), etatsråd, storkjøpmann i Kbh., hvis sønn, Johan Christian RYBERG til Frederiksgave (1769 Kbh.-1838 Odense), ble gift med Engelke Charlotte Falbe (1771-1846), dtr. av Ferdinand (Frederik) Vilhelm FALBE (1745-1814) og (~ 1768) Frederica Elisabeth Claes(s)en (1748 Helsingør-1817 Kbh.), dtr. av Andreas CLAESEN og Charlotte Sophia van Deurs, en datter av Arent van DEURS og (~ 1712) Frederikke Elisabet Giese! – Landstallmesteren var en sønn av Johann Ludwig Wibel (1696-1743), overinspektør på Breitenburg (~ 1° i barnløst ekteskap med Maria Pistorius, en datter av grevelig hohenlohe-weichersheimsk kansellidirektør Georg Tobias PISTORIUS [1666 Ullstadt-1745 Weikersheim], jurist og historiker; også kjent under navnet Veronus Franck von Steigerwald) og 2. hustru Wilhelmine Charlotte Marie Bierling (ikke «Biesling», slik dessverre Louis Bobé skriver hennes navn i en artikkel om slekten Wibel v. W. av 1895), dtr. av dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Bierling (!) og (for Wibel) https://www.zedler-lexikon.de/index.html?c=blaettern&seitenzahl=819&bandnummer=55&view=100&l=de. Og overinspektøren på Breitenburgs eldste sønn, Georg Friedrich Wibel (1727 Breitenburg-70 Glückstadt), som var regjeringsadvokat i Glückstadt, syndicus og klosterskriver i Uetersen, ble i Itzehoe i 1757 gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten! Sønn av NN! Av flere barn skal her nevnes to: 1) Maria Wilhelmine Elsabe WIBEL (1759-98), som i 1780 ble gift med Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), etatsråd, som 1783 ble livlege hos hertug Fr. Ch. av Augustenborg (1765-1814) (<<hvis mor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Plön og hvis hustru [~ 1786] var Louise Augusta prinsesse av Danmark [1771-1843] [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Hertuginde/Louise_Augusta], offisielt datter av kong Christian VII og Caroline Mathilde, den engelskfødte dronning av Danmark, som egentlig ble mor ved livlegen Struensee [se https://snl.no/Johann_Friedrich_Struensee]. Og selv ble antagelig hertuginne Louise Augusta, «La petite Struensee», mor til sine barn ved nettopp SUADICANI!>>) – I 1801 ble Suadicani livlege hos landgreve Carl av Hessen-Kassel; i likhet med ham var han frimurer, og han var fysicus for Slesvig by og Gottorp amt (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Sundhed/Læge/Carl_Ferdinand_Suadicani) (her kommer mere om livlegens og FRIMURERENS mulige, og i så tilfelle egentlig TRAGIKOMISKE farskap og etterslekt, men se inntil videre her: https://freimaurer-wiki.de/index.php/Carl_Ferdinand_Suadicani. Se også om dattersønnen hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Hensen#Ehe_und_Kinder). Og 2) Martha Charlotte Elisabeth WIBEL (1760-1837), som i 1783 ble gift med kammerherre, oberstløytnant Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow), hvis sønn, Ludvig Nicolaus SCHEELE (1796-1874), ble dansk utenriksminister 1854-57 (se lenke nedenfor), og hvis datter Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) ble gift i 1805 med offiseren Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836) (~ 2° i 1819 med F.C.A. riksfriherreinne Förstner [1791-]), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (og [~1766 i Slesvig] Augusta Maria Anna von Preusser [1737-1821]), hvis helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence [+ 1767]), ble gift – uten at ekteskapet står oppført i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Gøssel» av 1896! – den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se mere om de von Gössels slektsforhold nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. – 2. gang ble Moltke gift i 1802 i Krusendorf med Marie Christine Wibel von Wibelsheim (søster av 1. hustru) (1774 Kiel-1808 Nütschau). Han hadde dog først vært forlovet med sin nære slektning Magdalene Lucie Buchwald (1784 Helmstorf-1812 sst. før bryllupet), datter av domherre i Lübeck, kammerherre Christoph von BUCHWALD og Friederike Sophie komtesse Moltke: se ovenfor! Og 3. gang ble han gift i 1827 i Oldesloe med Catharina Hedwig Carolina Klüwer (1791 Slesvig by-1873 Wandsbeck), dtr. av tobakkspinner Johann Matthias KLÜWER og Elisabeth Magdalena Christina Arlitz. Han fikk barn i alle de tre ekteskapene. Sønnen av 1. ekteskap, greve Carl Moltke til Nütschau og det 1. Nøerske Fideikommis (1798 Kiel-1866 Assieten i Kurland) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmestatsminister/Carl_Moltke), var allerede fra ungdommen av en venn av helstatsmannen, minister Ludvig Nicolaus Scheele (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_Scheele), og som denne også en venn av hertug Christian August av Augustenborg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Augustenborg). Også MOLTKE var helstatsmann. Han deltok natten mellom 20. og 21. jan. 1848 i det ekstraordinære statsrådsmøte på Cristiansborg og ble s.å. (21. jan.-21. mars) geheimestatsminister. (Holstein/DAA:1991-93, s. 722f [jfr. også litteraturlisten under Thorsen:1967]. Fete typer og kurs. skrift ved A.S.): «1851 (13. juli-18. okt.) minister uden portefølje i Adam Wilhelm lensgreve Moltke Bregentveds…ministerium, som han forlod, da han ikke kunne få ministeriet til at følge Preussens og Østrigs krav om at Junigrundloven ikke måtte omfatte hertugdømmerne, 1852 (27. jan.)-1853 (21. april) minister for Slesvig i C. A. Blumes 1. ministerium (Januar-ministeriet) og 1853 (21. april)-1854 (12. dec.) i A.S. Ørsteds ministerium (April-ministeriet), vægrede sig herefter ved at blive minister, sålænge Frederik VII levede. 1853-+ medl. af Det kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, 1864 (11. juli)-1865 (5. juli) minister uden portefølje i C.A. Blumes 2. ministerium, måtte som sådan anerkende den traktat, som sønderlemmede monarkiet. 1864 (15. juli)-+ ordenskansler ved De kgl. Ridderordeners Kapitel. 1864 (sept.) udn. til regeringspræs. i hertugdømmerne, men måtte vige pladsen, da slesvig-holstenerne nægtede at adlyde ham.» Gift 29.5.1824 i Kiel med Anna Malvine Simons (1802 Paris-1883 Kbh.), dtr. av bankier i Bruxelles Henry SIMONS (1764-1837) og Eliza Ross (1778-1851). •••#NB 1: Ovennevnte søstre MOLTKE født WIBEL hadde også en bror, Frederik Ludvig Wibel von Wibelsheim til Marutendorf og Vindingen (1776-1838 Slesvig), ridejunker, som o. 1805 ble gift med Ida Juliane Christiane Piper (+ 1845 Slevig), datter av overlandrettsadvokat Moritz Christian PIPER (1744 Tondern [Tønder]-1815), også justisråd og overrettssekretær på Gottorp, og Christina Agatha genannt von Schnell (1757-1839), en naturlig datter av geheimeråd og minister Caspar von Saldern (1711 Apenrade-1786 Schierensee), som etter sin hustrus død (han hadde i 1737 blitt gift med Catharina Lucie Thiede [1720 Neumünster-1742 sst.]), hadde et forhold til to søstre, først til Cathrine Margrethe Schnepel (1729-1811) (~ 1768 med Ludwig Bernhard Klinck [1737 Slesvig-1811 Kiel], storfyrstelig kanselliråd), som i 1757 ble mor til Christine Agatha kalt v. Schnell (se foto av far og datter i denne artikkelen om von Saldern: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Saldern) – se dessuten genealogi «Løwencron (Piper)» her ovenfor!); så til Friederike Amalie Schnepel (1743 eller 44-1822) (~ 1787 med Joh. Fr. Ackermann [1726-1804], dr. med., prof.), døtre av Detleff Chrf. SCHNEPEL (o. 1700-o. 69), 1721 «Kirchspielvogt in Jevenstedt» etc., og Anna Elsabe Bruhn (1704 Heide-90 Kiel). Datteren Agathe Henriette Louise Antoinette Wibel von Wibelsheim (1806 Slesvig-73 sst.) ble gift med Johann Friedrich Nicolaus Frølich (1796 Grundhof-1880 Slesvig), sønn av Fr. Heinr. FRØLICH (+ 1845), diakon i Grumtoft i Angel, og Christine Momsen (+ 1833). Caspar von SALDERNS ektefødte sønn, Carl Hinrik von Saldern (17. mai 1739 [?]-88 Schierensee) ble i 1771 (?) gift med Friderica Amalia v. der Kettenburg (o. 1703-77), dtr. av Adam Viktor v. der KETTENBURG (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kettenburg_(Adelsgeschlecht)), overskjenk og gen.ltn., og Maria Amalia v. Grimmenstein. •••#NB 2: Ovennevnte Caspar v. SALDERN til Schierensee var en sønn av Friedrich von Saldern og (~ 1610) Anna Maria Kamphövener, som var en datter av herredsfogd Bernhard Caspar KAMPHÖVENER (og A.C. Callesen), som var en sønn av Bendix (Benedict) Kamphövener og (~ før 1637) Anna Münden (~ 2° Erich Clementsen), som var en datter av Berend MÜNDEN den yngre (1568-1625), 1604-25 første borgermester i Slesvig (<<~ 1° før 1594 med Dorothea Andersen, dtr. av borgermester i Tønder Carsten ANDERSEN; ~ 2° 1607/08 med Margrethe Gutzloff, dtr. av landkansler Jonathan GUTZLOFF>>) og 3. hustru (~ 1608) Anna Esich (Hamburg 1581-begr. 25. juni 1654 Schleswig Dom), som i 1599 hadde vært forlovet med borgermester i Flensburg Gerd von Mehrfeld og som ble gift 2. gang med Johan Schnell, hoff- og landrettsadvokat på Gottorp! •••#NB 3: Ovennevnte teolog og historiker Friedrich Wilhelm Bierling (1676 Magdeburg-1728 Rinteln) (se lenke ovenfor) ble i 1702 gift med Anne Christine Sophie Eggerding, Johann Ludwig WIBELS svigermor og datter av Christoph EGGERDING, grevelig-lippisk amtmann og senere tollforvalter og vogt i Rinteln, og Agneta Maria Bode, datter av teologisk professor ved Universitetet i Rinteln Gerhard BODE (1620-97) (mor: Elisabeth Schurmann: se https://www.google.no/amp/s/baronsdebode.wordpress.com/2017/06/16/1a-jacob-bode-illustrated-descendancy/amp/) og (~ 1650) Christina Schreiber, dtr. av Heinrich SCHREIBER, kgl. svensk råd, keiserlig hofpfalzgraf og borgermester i Minden, og Christina SOBBE (! se litteraturlisten nedenfor under «Lokalhistoriewiki.no»!), datter av Georg SOBBE, patrisier og kämmerer i Minden, og Beate v. Kampen, dtr. av borgermester Thomas von KAMPEN (Campen) i Minden: se http://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0152.html#content og ••••••se kapittelet «Våpenskjold» i lokalhistoriewiki.no-artiIkkelen om Hans Mortensen Wesling (som nå er å finne i revidert tilstand på denne nettsides 2. del etter artikkelen «Christian Kruse»)! •••#NB 4: Agneta Maria BODE var en søster av bl.a. A-C, nemlig A: den rettslærde Heinrich von Bode (Henricus Bodinus) (1652 Rinteln-1720 Halle) (se Heinrich Bode), som i 1678 ble gift i Minden med Anna Catharina Agnes Borries (1658 Minden-93 Rinteln), datter av lic. jur. Daniel BORRIES, borgermester i Minden (må være identisk med Johann Daniel Borries, borgermester i Minden 1673-75 etc.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Stadtoberhäupter_von_Minden) og Elisabeth Graff; og av B: Christine Beate Bode, som i 1673 ble gift med Caspar Friedrich Pfeil, prest i Petershagen og senere superintendant i fyrstedømmet Minden; og av C: Justus Wolrad Bode (1667-1727), som bl.a. var fyrstelig württembergsk geheimeråd og kansler i Oels/Schlesien, så württembergsk statsminister i Stuttgart og o. 1712 virkelig keiserlig rikshoffråd i Wien! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Bode_(Theologe).
  - Friedrich Ludwig greve Moltke (1745 Nygård-1824), den siste domdekant i høystiftet Lübeck. 1784 til sin død medl. av Det kgl. Genealogiske og Heraldiske Selskab, 1784 medl. av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen, Kbh., o. 1788 kapitular ved Lübeck Høistift og flyttet visst dette år (fete typer ved A.S.:) «til Lübeck, hvor han boede til 1813, 1791 (1. juni)-1802 domdekant i Lübeck, 1792 (18.juni)-1813 medl. af og 1792 (6.juli)-1812 (5. maj) form. for og 1812 (15.maj)-+ æresstormester i frimurerlogen Zum Füllhorn, Lübeck, 1808 (16.sept.) gehejmekonferensråd, stiftede 1810 (12.dec.) frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck, æresmedl. i logerne Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg, og Carl zum Felsen i Altona, levede 1813-+ i Altona, medl. af Det Slesvig-Holstenske Patriotiske Selskab i Altona, 1819-+ medl. af Det danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog.» (Holstein/DAA:1991-93, s. 712f.) Gift i 1778 med Sophie Agnes comtesse Luckner (1759-1847), dtr. av fransk marskall (1791) Johann Nikolaus (1778 dansk) friherre og (1785) greve v. LUCKNER (1722 Cham-halshugget i Paris i 1784, senere rehabilitert) og Johanne Cornelia Cuypers. Den franske nasjonalsang var opprinnelig en krigshymne tilegnet Luckner qua marskall.
  - Joachim Godske greve Moltke (1746–1818), geheimestatsminister. Stamfar til grevene v. Moltke til Bregentved. Gift i 1783 med Georgine von Buchwald (1759 Kiel-1808 Kbh.), dtr. av kammerherre, landråd Caspar v. BUCHWALD til Pronstorf, Seedorf samt Hornstorf og Sophia Charlotte Hahn. ?NB: De hadde bare ett barn, en sønn, som bragte denne linje av slekten videre (lever stadig): lensgreve Adam Wilhelm MOLTKE til grevskapet Bregentved mm. (1785-1864), 1856 ordenskansler ved De kgl. Ridderordeners Kapitel, 1848 premierminister (Mars-ministeriet), (fete typer ved A.S.:) «øvede sin største bedrift ved i overgangen fra enevælde til konstitutionelt monarki at udvise mæglende og sammenbindende evner i det politiske liv, s.å. (22.marts)-1852 (27. jan.) præs. for Statsrådet, 1848 (22. marts-15. nov.) till. finansminister…underskrev 1849 (5. juli) næst efter kongen den nye Grundlov…1851 (13. juli -18. okt.) premierminister (Juli-ministeriet), s.å. (18. okt.)-1852(27. jan.) premierminister (Oktober-ministeriet), var her stemt for Helstatspolitikken, men trådte tilbage ved dens sejr 1852…1854 (26. juli)-1855 (1. okt.) medl. af det af regeringen C.A. Blume udn. Rigsråd…» (Holstein/DAA:1991-93, s. 754). Gift i Kbh. i 1817 med Frederikke Louise komtesse Knuth til Lundegård (1797 Lundegård-1819 Kbh.), dtr. av geheimekonferensråd Frederik lensgreve KNUTH til grevskapet Knuthenborg og Juliane Marie v. Møsting; gift 2. gang i 1823 med hoffdame hos dronning Marie Sophie Frederikke, Marie Elisabet komtesse Knuth (1791 Lundegård-1851 Kbh.), søster av 1. hustru. Sønnen av dette 2. ekteskap, greve Christian Henrik Carl v. MOLTKE til Lystrup etc. (1833-1918), ble i 1865 gift med Caroline Amalie (Amy) komtesse Danneskiold-Samsøe (1843-76), dtr. av overskjenk, overstallmester Christian Conrad Sophus lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE til grevskapet Samsøe, Holmegård samt Eenrum og lady Elizabeth Brudenell-Bruce.
  - Juliane Marie Frederikke Louise comtesse Moltke (1751–1773). Gift med stiftamtmann Albrecht Philip von Levetzau.
- - Av II: Gebhard Moltke-Huitfeldt (1764–1851), stiftamtmann i Trondheim, arving til Det Huitfeldtske fideikommiss gjennom sin hustru Birte Huitfeldt. Stamfar til grevene v. Moltke-Huitfeldt til Moltkenborg. (?NB: At det her er kommet til et ekstra, 2. innrykkspunkt til venstre for navnet, skyldes en inntil videre uopprettelig redigeringsfeil. Men da innrykket stadig står riktig plassert, bes leseren vennligst om å overse denne feil, evt. å oppleve den som en «ekstra» tydelig markering av det 2. ekteskap!)
  - Otto Joachim Moltke (1770–1853), stiftamtmann i Kristiansand. Stamfar til grevene v. Moltke til Espe. 1813-1842 president for Slesvig-holsten-lauenburgske Kancelli og motarbeidet som sådan den i hertugdømmene begynnende løsrivelsesbevegelse. 1824-1842 geheimestatsminister i Geheimestatsrådet, 1825 medlem av Det kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab. Frarådet i feb. 1842 Christian VIII å utnevne prinsen av Nøer til statholder i hertugdømmene. I sitt 2. ekteskap (~ 1816 i Kbh.) med Sophie Henriette Marie von Düring (1777 Haderslev-1853 på Espe) (mor: Henriette Sophie v. Reden) fikk MOLTKE bare ett barn, datteren komtesse Henriette Sophie Bertha Eleonore Moltke til Basnæs (1818-98), som i 1843 ble gift i Kbh. med hoffjegermester Jacob Brønnum Scavenius til Basnæs (1811 Kbh.-50 Teplice), sønn av etatsråd Jacob Pedersen BRØNNUM SCAVENIUS til Gjorslev, Erikstrup, Søholm samt Klintholm og Karine Lucie Debes. Men i sitt 1. ekteskap fikk han flere sønner, nemlig med (~ 1797 i Horsens) Christine Sophie Juul (1778 Frijsenborg-1810), dtr. av kammerherre, oberst Frederik Christian JUUL til Store Borupgård og Catharine Wilhelmine komtesse Wedell-Jarlsberg. Den eldste sønnen av dette ekteskap førte slekten videre, nemlig greve Adam Gottlob MOLTKE til Espe og Bonderup (begge 1853 til sin død) (1798 Ravnholt-1863 på Espe), rittmester, 1840 kammerherre, 1847-1851 virkelig generalkrigskommissær i Danmark og 1851-55 det samme i hertugdømmet Slesvig. Gift i Itzehoe i 1825 med Rosalie (Rosa) Hennings til Beckhof og lystgården Marienborg ved Frederiksdal (1801 Itzehoe-1885 Kbh.), dtr. av overrettssdvokat Christian Wilhelm Carl HENNINGS og Christine Margrethe Wittrock: se genealogi «Egeberg» for utdpypende Hennings/Wittrock-genealogi (som ennå ikke er kommet på plass)! I dette ekteskap ble det født 6 barn, hvorav her skal nevnes to døtre og en sønn: 1) datteren komtesse Sophie Isabella Lætitia MOLTKE (1827 Itzehoe-98 Gudme), som i 1851 ble gift i Odense med stiftsprost for Lolland-Falsters Stift, prost for Haderslev prosti og for Musse herred, cand. theol. Hans Peter Kofoed-Hansen (1813 Åstrup-93 Kbh.), sønn av forpakter Niels HANSEN (og oppkalt etter Hans Peter Kofoed) og Sophie Elisabeth Ortved. Deres sønn, Vilhelm KOFOED-HANSEN (1856 Gl. Haderslev-1934) (vel ~ 2° Alke Harhoff [1883-1953]?) ble i 1886 gift med Johanne Marie Magd. Scheel, dtr. av godsforvalter på Bonderup og Merløsegård, Jacob Georg SCHEEL og (~ 1854) Dorothea Sophie Henriette Frederichsen (Friderichsen) og altså søster av Chr. Fr. Scheel, som ble gift 1. gang i 1880 med Astrid Rosalie (!) Kofoed-Hansen (1857-) (~ 2° i Amerika), skilt; ~ 2° i 1892 i Amerika med Charlotte Gustafson (1869-); og av Viggo Henrik Scheel (1856 Merløsegård-), bestyrer av plantagen Lebanon-Hill på St. Croix og gift i 1886 i Frederiksted med Emily Louisa Thomsen og av kontreadmiral Axel Vilhelm Scheel, som i 1898 ble gift med Louise Marie Carmélite Delinois: se genealogi «Scheel (Scheele)». 2) Sønnen greve Otto Joachim Vilhelm MOLTKE til Espe og Bonderup (1828 Grünholz ved Itzehoe-68 Espe), 1864 hoffjegermester, ble i 1864 gift på Ravnholt med Julie (Lily) Georgine Charlotte Sophie Adolphine Sehestedt Juul (1845 Ravnholt-99 Frederikslund) (~ 2° i 1871 med kammerherre, hoffjegermester Carl Frederik lensgreve Rantzau til Frederikslund, Brahesholm, Søholm og Det grevelige Rantzauske Forlods [1846-1925]), dtr. av kammerherre, major Christian SEHESTEDT JUUL til stamhuset Ravnholt og Agnes Friederike Wilhelmine Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund! Deres datter komtesse Rosalie (Rosa) Agnes Asta MOLTKE (1866 Espe-1924 Preetz) ble i 1887 gift på Espe med prost for Preetz Kl., provinsrådsmedlem, kommendator for Johannitterordenen Georg Hans Julius greve von Platen-Hallermund til Kaden (1858 Friederikenhof-1927 Kaden), sønn av Georg Hans August greve von PLATEN-HALLERMUND og Elise Wilhelmine Hernine v. Warnstedt og far til Agnes grevinne von Platen-Hallermund, som i 1919 ble gift med Georg prins von Schönaich-Carolath zu Haseldorf (+ 1969! Og endelig 3) datteren komtesse Bertha Marie Louise MOLTKE til Nørager og Conradineslyst (1832-1908), som i 1856 ble gift med kammerherre, legasjonssekretær Adam Georg Ernst Heinrich greve Moltke til Nørager (1822-96), sønn av geheimekonferanseråd, gesandt Carl Emil greve MOLTKE til Nørager, Ågård samt Helsingegård og Asta Thusnelda grevinne von Münster-Meinhövel: se her nedenfor straks:
  - Carl Emil Moltke (1773–1858), diplomat. 1795 (9. des.) til sin død medl. av frimurerordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab. 1840 til sin død ordensekretær ved De kgl. Ridderordeners Kapitel. Stamfar til grevene v. Moltke til Nørager. Gift i Kbh. i 1807 med Asta Thusnelda grevinne von Münster-Meinhövel (1788 Linden ved Hannover-1842 Slesvig by), dtr. av geheimeråd Georg Werner August Dietrich greve von MÜNSTER-MEINHÖVEL og Amalie Isabella Johanne Charlotte baronesse v. Ompteda, friherreinne v. Schade.
- 3) Caspar Gottlieb Moltke (skal være: C. Gottlob M.) til Nygård (1668–1728), 1691 kaptein i GYLDENLØVES følge i Brabant, 92 hoffjunker hos Christian V og 1696 generaladjutantløytnant hos CHRISTIAN GYLDENLØVE. Bisto også Gyldenløves enke, Dorothea Krag, 1706-11 ved bestyrelsen av det danske Postvæsenet. Okt. 1700-nov. 1703 amtmann i Smaalenenes amt, så over MØENS AMT. Gift i 1704 i Kbh. med Ulrica Augusta Hausmann (1688-1759): se slekten Hausmann (utdypende artikkel)). Hennes søster Margarethe Wilhelmine v. HAUSMANN skulle bli mor til Danmarks mektigste mann, lengreve Adam Gottlob v. Moltke til Bregentved: se ovenfor!
- 4) Jürgen Moltke, som dog står oppført i DAAs Moltke-tavle (s. 683) som en yngre bror av Caspar Gottlob Moltke til Nygård, men uten fødsels- og dødsår (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «1688 fænrik ved Dronningens Reg., 1689-1691 sekondløjtn., 1697 til Flandern, var 1700 (18. aug.) kejserlig kaptajn over et komp. til fods, + som kejserlig oberst og kommandant i Lecco. – G. m. Catharina Sophia von Mentzingen [!]. – Datter: Tredje (fjortende) slægtled III, nr. 35.» Om denne datteren opplyses det bare (på s. 686), at hun het «ELEONORA FRIEDERIKE» v. Moltke. Altså står både mor og datter oppført helt uten personalia! Men det er slett ikke utenkelig at moren, Catharina Sophia von MENTZINGEN, kan ha vært en etterkommer (vel en datter [eller til nød et barnebarn]?) av Benjamin Reichsfreiherr von Mentzingen (1648-1723) (mor: Anna Walpurga von Bettendorff), hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester, og Sofie (!) (Sophia) Charlotte von Klencke (+ 1735), en datter av Herbert Balthasar v. KLENCKE FREIHERR KLENCKE ZU RENKHAUSEN (mor: Elisabeth[a] von SCHELE av Schelenburg!) og Anna Catharina (!) von Kerpen (og neppe «Ita Maria von Neuhoff», som vel var H. B. v. KLENCKES 1. hustru). – Herbert Balthasar von KLENCKE var altså (jfr. spiss- eller hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag…» osv.) en bror av Helene Maria v. Klencke (+ 1634 Renkhausen: se mere utførlig Klencke/Schele-genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Kater:1995), som ble gift med Cristoph(er) (Christoffer) v. Aichelberg (visstnok også + 1634 Renkhausen), hvis sønnedatter Dorothea Christina von AICHELBERG (1674-1762) ble gift i 1702 med Christian Karl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), brandenburg-preussisk offiser kalt von Karlstein! Og Benjamin riksfriherre von MENTZINGEN og Sophia Charlotte von KLENCKES eldste barn var datteren Eleonore (!) Luise (Louisa) von Mentzingen Freiin von Mentzingen (1694-), som i 1725 ble gift med Ernst Christian Heinrich von Holle (Eckerde 1688-Stuttgart 3. mars 1751), som – ifølge Kater:1995, s. 95, i litteraturlisten nedenfor (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) – var «Kammerherr und Württembergischer [!] Geheimer Rat und Kriegspräsident in Stuttgart, Obervogt und Oberst in Sindelfingen». (Se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Historia_til_Württemberg; jfr. også Christoph Graf von Poliers tavler på nettet.) Det virker dessuten sannsynlig, at ovennevnte Eleonora Friederike v. MOLTKE må være identisk med den stiftsdame av navnet Friederike Eleonore (!) v. Moltke («Laufzeit» 1721-1769; – skjønt 1721 kanskje ikke er fødselsåret, men det år hun ble innskrevet i stiftet? Men 1769 er tydeligvis dødsåret) i Kraichgauer Damenstift, som dokumenteres her i Baden Württemberg, Generallandesarchiv, Findbuch 69 Kraichgauer Adeliges Damenstift: https://www2.landesarchiv-bw.de/ofs21/olf/struktur.php?bestand=14397&sprungId=223917&letztesLimit=suchen#marke. – Eleonore Louisa v. MENTZINGEN hadde en søster, Magdalene Friedricke von Mentzingen, som var abbedisse til Oberstenfelde. Og Ernst Christian Heinrich v. HOLLE hadde en søster, Ursula Sophie v. Holle (Eckerde 1683-oktober 1760 Wülfinghausen), som var konventualinne i Kloster Wülfinghausen, og 3 brødre, hvorav Adolf-August v. Holle (Eckerde 1682-1708) var dansk kammerherre! Denne søskenflokk v. HOLLES foreldre var Georg Christoph von Holle (1645-93 Brüssel), fyrstelig braunschweig-lüneburg-wolfenbüttelsk generalmajor og arveherre til Eckerde og Duensen, og (~ 1677) Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-1723 Hannover), dtr. av Martin von HEIMBURG og Ursula v. Münchhausen (1634-1707 Nordgoltern), dtr. av Adolf Ludwig v. MÜNCHHAUSEN (1591 Apelern-Ohsen, begr. Apelern 12. juni 1657), herre til Apelern og Oldendorf, drost til Ohsen, og (~ 1634) Anna von der Asseburg (1612 Neindorf-1637 Ohsen), dtr. av Busso v. der ASSEBURG til Neindorf og Falkenstein (og Godela von der Schulenburg), sønn av Augustus v. der ASSEBURG (1545-1604) (og [~ 1577] Elisabeth v. Alvensleben [1552-1609] av huset Kalbe), sønn av Johann VIII v. der ASSEBURG (+ 1567) og Klare (Clara) v. Cramm (ca. 1522 Oelber-79 Strassfurt), datter av soldatføreren Aschwin IV v. CRAMM (ca. 1480-1528) (mor: Gisela v. Hoym) og Magrethe Dorothea Freiin v. Brandenstein av Ranis (mor: Eva v. Giech). Se mere om disse slekter i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden under Zerssen:1968, det 2. NB, og Zimmermann:1968, det 4. og 5. NB!! •••#NB 1: Ovennevnte Augustus von der ASSEBURG (1545-1604) var en bror av Anna Hedwig von der Asseburg (ca. 1552-1592), som i 1588 ble gift med Hans Hartmann I von ERFFA (28. okt. 1551 Rodach-21. juni 1610 Celle), hoffmester, stattholder i Celle (~ 2° i 1593 med Margarethe [Martha] v. Bock und Polach [Bock zu Polack] [+ etter 1610], datter av Abraham BOCK zu POLACH [1532-1603] og 1. hustru [~1560] Elisabeth Pflug zu Knautheim [+ 1581] og enke etter Johann Gebhard v. Hoym [+ 30. mai 1590 Stecklenberg], sønn av Siegfried (Sievert) von HOYM [+ 1568] og Gisela v. der Asseburg , som var en søster av ovennevnte Johann VIII v. der ASSEBURG!). Se genealogi «Scheel (Scheele)» (samt nettopp nevnte steder på den andre nettsiden)! Og samme Augustus von der ASSEBURG var også en bror av Margarethe Katharine von der Asseburg (25. mai 1541-1606), som i 1569 ble gift med Joachim v. Alvensleben (1514 Kalbe [Calbe], Sachsen-Anhalt-88 Haldensleben [Alvensleben]), hvis sønn Gebhard Johann I v. ALVENSLEBEN (1576-1631) ble gift i 1610 med Gertrud v. Veltheim (1585-1622), hvis datter Margaretha Katharina v. Alvensleben (1610-70) ble gift i 1630 med Erasmus v. Platen (1590-1663), hvis sønn ble opphøyet i grevestanden, nemlig Franz Ernst Graf von Platen-Hallermund (1631-1709) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_Ernst_von_Platen), Prime Minister of Hannover, ambassadør i Paris. Franz-Ernst von Platen i posituren til en absolutistisk hersker; kobberstikk av Martin Bernigeroth o. 1695, Historisches Museum Hannover. Han ble gift i 1673 med Clara Elisabeth von Meysenbug (1648-1700), som i et utenomekteskapelig forhold til Ernst August v. Braunschweig-Lüneburg, kurfyrste av Hannover (1629 Herzberg-1698 Schloss Herrenhausen, Hannover) ble mor til Sophie Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund, countess of Darlington (1675-1725 London) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I478&tree=2), som i 1701 ble gift med Johann Adolf friherre von Kielmansegg (1668 Schleswig [Slesvig]-1717 London), sønn av Frederik Christian Kielman(n) von Kielmansegg (1639-1718 Hamburg) (mor: Margarethe v. Hatten!) (og Marie Frederikke [Bobé kaller henne feilaktig: Marie Elisabeth] von Ahlefeldt født 1643 på Gjelting), hvis bror, Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman v. Kielmansegg til Quarnbek, Cronshagen og Marutendorf (men neppe også til BRAMSTEDT, som synes å være en feilopplysning, som stammer fra den gamle familiehistorien om slekten Kielmannsegg fra 1872: se nærværende nettsides innledning her ovenfor – nesten helt øverst!) (1636-86) (~ 2° i 1675 med Dorothea Reventlow, søster av storkansler Conrad 1673 greve REVENTLOW og gift 2° med Cay Rantzau til Neuhaus). H. H. KIELMAN v. KIELMANSEGG ble gift 1. gang i 1663 med Mette v. der Wisch (1645-74), hvis datter, Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård, som hun kjøpte i 1705 av storkansler Conrad Reventlow, i 1714 ble hoffmesterinne hos Anna Sophie Reventlow: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge (portrettet av dronningen, som i 1721 ble virkelig gift [og ikke bare «til venstre hånd»] med kong Frederik IV og derfor anerkjent som dronning, er malt ca. 1725 av Johann Salomon Wahl og henger på slottet Rosenborg i København). Hun, Anna Margrethe baronesse Kielman v. Kielmansegg (1667-1717), ble gift 1° med generalmajor Hartvig Asche v. Schack (1644-1692 Flandern) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack) og så gift 2. gang med Christian Ludvig von Boyneburg (+ 1698); og endelig ble hun gift i 1699 for 3. gang med Hans Hartmann v. Erffa! (også bare kalt Hans HARTMANN) (8. sept. 1648 Coburg-1702 Odense, begr. i familiegrav i Slesvig): se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» – og se atter genealogi «Scheel (Scheele)». Dessuten, fordi jeg på mine genealogiske oversikter «Rosenberg I» og «Reimers C2», har skrevet, at nettopp nevnte Hans Heinrich Kielmann friherre v. Kielmannsegg også eide Bramstedt (tvilsomt!), presiserer jeg her, at de personalhistoriske opplysninger i Danmarks Adels Aarbog, 1985, stamtavlen «Ahlefeldt», s. 619, er, hva gjelder slekten von Kielmannsegg og eiendommen Bramstedt (fete typer ved A.S., også i det etterfølgende sitat fra DAA): «FELTMARSKAL CLAUS VON AHLEFELDTS BØRN (se nr. 19) / af første ægteskab med Cathrine Qualen: / 35 a. Eleonora Christine, f. 1639, levede som enke 1715, da hun fik en pensjon af postkassen; gift m. ritmester, oberst og guvernør på Tabago Frantz Monck, + 1705 i Haag [<<hvis datter Beate Hedevig Munk ~ Clawes Ulrich Roepstorff {10/10 1653 Bramstedt-12/8 1704}, brigader, som falt i slaget ved Höchstädt, og ble opptatt i kgl. dansk adel 16/4 1701, og var en bror av bl.a. Margareta Hedewig Roepstorff {som ble gift med «Monsieur»Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på BRAMSTEDT, etterfulgt 1670 av Claus von Örtzen: se de genealogiske oversiktsrekker «Vibeke Kruse» og «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg», som legges ut på SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, i 2020 og 2021, innledningsvis i tilknytning til artikkelen om «Christian Kruse»!} og hvis foreldre var Christopher Roepstorff {1615-65}, krigskommissær i Hertugdømmene {sønn av Fr. ROEPSTORFF og Sophie von Ahlefeldt!} og Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER {1627-99}, ble adlet von Løwenhielm samt gift 1. gang med Bertha von Ahlefeldt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25191&tree=2!!>>]. / af andet ægteskab med Elisabeth Sophie Gyldenløve: / 36 b. Christine Sophie Amalie til Ulriksholm (arvet efter morbroderen Ulrik Christian Gyldenløve) og Bramstedt [!?], f. 1649; gift 1° 1669 m. oberst og chef for holstenske rytterreg. Claus von Oertzen til Rederank og Scharstorf, f. 25 okt. 1638 i Mecklenburg, + 3 jan. 1694, begr. i kirken i Satow, ægteskabet opløst 1682 (2° m. Hedevig Caisdatter af Aschau) (se nr. III. 71); 2° 1683 (hemmeligt) m. Johann Gottfried friherre von Kielmansegg af den østrigske slægt [!], dansk oberstløjtnant, kunne 1695 med et dokument underskrevet af ægtemanden om dennes katolske tro erklære ægteskabet for ugyldig, han +, 22 maj 1724 på Inzerdorf ved Wienerberg (2° 2 okt. 1696 m. Anne Marie Huss von Floran), flyttede o. 1697 til Bøhmen til sin datter af 1. ægteskab Charlotte, gift med rigsgreve Thomas Theodor von Schmidegg, gik over til katolicismen, optoges 25 aug. 1701 af kejseren i den bøhmiske adelsstand og købte godset Slavietin i Kaurziner kredsen; 3° m. russisk generalmajor Johan Carl friherre Diede zum Fürstenstein [<<feil {!}: skal ifølge Jan-Uwe Schadendorf være: Diede, Herr zu Hurwenen: se http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses] boede tillige med ham 1712 på Bramstedt, + 1729, o. 80 år gammel.» S. 555: «CAI VON AHLEFELDT TIL ASCHAUS BØRN MED SOPHIE REVENTLOW [en forvirrende trykkfeil eller glipp; skal nemlig være: CATHARINE RATHLAU {av Gereby, hvis søster Marg. Rathlau ble gift med Andreas Schelking, 1666, kanskje {?} foreldrene til NN von SCHELKING, som i ekteskap med Ditlev von Rantzau til Holtenklinken ble mor til Gertrud Cath. Magd. v. Rantzau, som i 1727 ble gift med advokat Martin Wolder Schrötteringk {1687-1740}, en sønn av Jürgen SCHRÖTTERINGK og Cath. Marg. Schele og far til Martin Wolder Schrötteringk {1728-1803}, jurist og rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Wolder_Schröttering.>>] // [II] 71 c. Hedevig, f. 20 april 1659 på Fredenburg, levede 1701; gift 1° 2 marts 1674 m. dansk ritmester Moritz Rantzau til Nøer og Grönwold, f. o. 1640, + marts 1676; 2° m. Godske Wohnsfleth til Kriseby, + febr. 1683; 3° m. oberst Claus von Oertzen til Rederank og Scharndorf, f. 1638, + 1694 (se nr. XI, 36).» •••#NB 2: Dessuten kan her nevnes feltmarskalk Claus von ALEFELDTS nære slektning oppført straks etter – under «Sjette slægtled» II, s. 620: «MAJOR CLAUS VON AHLEFELDTS BØRN MED HEDEVIG RANTZAU / (se nr. 22) //// 48e. M a r i e F r e d e r i k k e, (hos Bobé, Slægten Ahlefeldts Historie IV, 53 kaldet M. Elisabeth), f. 1643, + 23 sept. 1709; gift 1666 m. dansk gehejmeråd Fredrik Christian rigsfriherre Kielman von Kielmansegg til Satrupholm, Oppendorf, Wandsbeck og Kohøved, f. 1 febr. 1639 i Slesvig, + 25 sept. 1714 i Hamburg.» Ifølge den tyske Wikipedia-artikkel om Hans Heinrich riksfriherre Kielman von Kielmansegg (1636-86) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_Kielman_von_Kielmansegg), var det fra denne sin yngre bror, at han overtok Bramstedt! (Men den tyske artikkelen, som omtaler Hans Heinrich som «eldste» sønn, presterer samtidig å kalle broren Fr. Ch. for en «eldre» bror, og selv om artikkelen refererer til en nyere tysk biografisk artikkel, viser den også til den gamle familiekronikken! Så siste ord er kanskje ikke sagt om Bramstedt i denne sammenheng. •••#NB 3: Men ovennevnte søsken Augustus og Margarethe von der ASSEBURG hadde flere søsken, bl.a. søsteren Maria von der Asseburg (1555?-1613), som ble gift 1. gang i 1577 (?) med Gebhard v. Bortfeld (1552-78) (det foreligger dog divergerende angivelser for Maria v. der Asseburgs fødselsår og for vielsesåret med v. Bortfeld) og 2. gang i 1590 med Georg II Vitzthum von Eckstädt (1551-1605 Leipzig), sønn av Georg I VITZTHUM von ECKSTÄDT (1503-1570) og Anna Pflugk (+ 1570), hvis søster, Katharina Sabina PFLUGK (+ 1580), var gift med Christoph von Trotha (+ 1594), hvis datter Brigitte von TROTHA (+ 1636) ble gift i 1588 med Otto von Hahn (+ 1596), som hadde en sønn og en datter spesielt verd å merke seg, nemlig 1) sønnen Christoph von HAHN (1596-1635), hvis sønn, overjegermester Vincenz Joachim HAHN (1632-1680), ble svigerfar til storkansler og greve Conrad Reventlow, hvis datter Anna Sophie ble dronning av Danmark; og 2) datteren Catharina von HAHN (+ 1631), som ble gift 1° (vel bare til venstre hånd) med prins Ulrich av Danmark, hertug av Slesvig og Holsten, biskop av Schwerin! Se artikkel om dette av historikeren, frimureren og genealogen etc., G.C.F. Lisch (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_Friedrich_Lisch) – nemlig hér: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html. •••#NB 4: Ovennevnte Abraham BOCK zu POLACH (1531 eller 32-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Bock) ble (etter at Elis. Pflug døde i 1581) gift en 2. gang i 1582 med Katharina von Werthern (1552 Wiehe-1615), dtr. av Georg von WERTHERN (1515 Wiehe, Sondershausen, Thüringen-1576) (se https://fabpedigree.com/s044/f633679.htm) og Katharina von Brandenstein (ca. 1529 Wiehe-). Han, Abraham BOCK, kom i 1559 i kurfyrst August av Sachsens tjeneste i Dresden og ble 1560 hoffråd, 1571 hoffmarskalk og 1592 geheimeråd. I 1597 ble han utnevnt til overhoffrettsdommer i Leipzig. Han ble brukt av kurfyrst August (1526-86) (~ 1° i 1548 med Anna prinsesse av Danmark [1532 Haderslev-85 Dresden], en datter av Ch. III; her malt av Lucas Cranach d. Jüngere:) og av dennes sønn og sønnesønn – kurfyrstene Ch. I og Ch. II – som forhandler og gesandt en rekke ganger. Kurfyrst CHRISTIAN II (1583 Dresden-1611 sst.) ble regjerende kurfyrste under formynderskap fra 1591 og som myndig fra 1601, og i 1602 ble han gift i Dresden med Hedwig prinsesse av DANMARK (1581-1641), datter av kong Frederik II og altså en søster av kong Ch. IV og prins Ulrich, hertug og biskop av Schwerin. •••#NB 5: Endelig skal av den store søskenflokk VON DER ASSEBURG, barna til Johann VIII von der Asseburg og Clara (Klare) von Cramm, nevnes Asche von der ASSEBURG (1548-1580) (se https://www.geni.com/people/Asche-von-der-Asseburg/6000000029625814703 ), som i 1579 ble gift med Anna von Steinberg «das güldene Kind» (1555 Sachsen- etter 1612) (også gift von Wüstrow og von Marenholtz), hvis sønn Christof von der Asseburg (1580-1651) ble gift i 1601 med Elisabeth von Münchhausen (<<datter av Statius v. MÜNCHHAUSEN [1555 Stolzenau-1633 Bevern], herre til Bevern, Elbingerode, Stapelburg, Leitzkau osv. [~ 2. gang på slottet Blankenburg i 1602 med Dorothea v. Bothmer, dtr. av Lippold von BOTHMER, drost til Rotenburg, og Maria Gesa von Holle] og 1. hustru [ekteskapspakt 20. nov. 1578] Anna von Lattorf [+ 1600], erbin von Dornburg, dtr. av Wolfgang Ernst v. LATTORF og Engel v. Münchhausen>>), hvis datter, Klara Magdalena von der Asseburg (1609-1670), ble gift i 1640 med Henni(n)g von Lützow til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt (+ 17. jan. 1670), som før 1634 var hoffjunker på Gottorp, og hvis sønn, Bernhard (Bernt) Valentin von Lützow (1643-1700), oberstløytnant og kommandant i Kristianopel, i ekteskap med Christiane Elisabeth von Staffhorst (1660-) ble far til Frederik Wilhelm von Lützow til Devle i Norge (1674 Kbh.-1732), som o. 1710 ble gift med Beathe (Beata) Elisabeth von Engel (~ 1° kaptein Wilhelm von Wersebe, som falt den 11. sept. ved Malplaquet), hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), ble gift i Glückstadt i 1745 med Georg (Giord) Heinrich von Scheel (1706 Kbh.-1757 Glückstadt), oberst: se genealogi «Scheel (Scheele)» (!); og hvis yngre datter, Christine Charlotte von Lützow (1717-1780), allerede året før, i 1744, var blitt gift i Hamburg med Fr. Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-57): se genealogi «Burenius»! •••#NB 6: Jürgen Moltke oppføres altså i DAA som det 9. av 12 barn, født før Caspar Gottlob Moltke, men etter Rudolph Weghorst Moltke, som 1687-89 var fenrik ved Prins Christians Reg., som atter er oppført som født etter Hans Friedrich MOLTKE (1664-1744 Lübeck), som «var 1685 page hos dronning Charlotte Amalie og Christian V, 1686 (28. dec., løn fra 1. juli s.å.)- hofjunker, 1688 (8. dec.)-1694 (1. jan.) staldmester hos kronprins Frederik (IV), -1697 (21. juli) page hos Christian V, ansøgte 1702 (30. aug.) om at blive viceamtmand i Rugårds Amt, -1710-1717 (17. maj) staldmester hos prins Carl». (Holstein/DAA:1991/93, s. 683.) Eller som Jespersen presiserer i Moltke-biografien (se litteraturlisten: Jespersen:2010), s. 15: «I årene omkring Adam Gottlobs fødsel var han [onkelen Hans Friedrich] således staldmester ved Frederik IV’s broder, Prins Carls lille, men prægtige hof på Vemmetofte Kloster [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vemmetofte]…» osv. (se nedenfor under nevnte Jespersen:2010. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Carl_af_Danmark). Prins Carl av Danmark (1680-1729) malt av ukjent. – Dette kloster (fortsettes.) #NB 7: Ovennevnte Ernst August av Braunschweig-Lüneburg, kurfyrste av Hannover ble med sin hustru, prinsesse Sophie von der Pfalz (1630-1740), far til Georg I King of Great Britain (1660 Leineschloss, Hannover-1714 Schloss Herrenhausen, Hannover).
- # LITTERATUR: #
- Moltke i Store norske leksikon.
- Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København). (Hvitt = sølv; gult = gull. De fire nedenfor gjengitte våpen er skanninger fra Achens bok av Axel Scheel [også av et von Løwencron-våpen klippet ut fra samme sted og satt sammen til en firdelt sammenlignende analyse av disse fire våpen, hvorav 3 av dem kan sies å ha visse høyst «kongelige nådestegn» felles]. Legg særlig merke til at Adam Gottlob Moltke av den uradelige – men plutselig så uforståelig «beskjedne» – slekt Moltke opphøyes til greve med et nytt grevevåpen, hvor 1. [!] og 4. felt paradoksalt nok [altså: hvis man ikke anerkjenner den reeelle genealogi!] er hentet fra hustruens BRÜGMANN-våpen, som stammer fra et våpenbrev av 1680 eller – for å si det med Holsteins ord – fra en amtmannsfamilies våpen fra «enevoldsadelens øvre mellemlag»; jfr. nedenstående kommentar til Jespersen:2010 om det merkverdige grevevåpen, som fremhever hustruens «purunge» adelsslekt! Eller for å si det samme med andre ord: Så lenge man forholder seg til den såkalt offisielt anerkjente eller den vanligvis, nemlig av Danmarks Adels Aarbog fremsatte genealogi, som tilslørerer fru Moltke født Brügmanns sanne fyrstelige, ja, oldenborgske herkomst, så blir det uforståelig med, ja, vanskelig å forklare berettigelsen av de «kongelige nådestegn».) Se denne Finn Holbeks nettside med våpenbeskrivelse og gjengivelse av våpenet i farger til slekten von BRÜG(GE)MANN: https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=247&medialinkID=505. – S. 523: «Brügman, Brügmann. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og sort, hvori tre hvide pæle; rødt midterskjold med kronet gult løveansigt. På hjelmen en halv vildmand. • Våbenbrev 1680 for brødrene Nicolai og D.L. Brügmann; slægten uddød 1821 med Fr. L. Chr. Brügmann. Se NDA side 329 og DAÅ 1891 side 82 samt senere tilføjelser.» S. 534: «Greve Moltke af Bregentved. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og rødt, hvori en kronet gul løve som holder en Dannebrogsfane; grevekronet gult midterskjold med tre sorte urfugle. På hjelmene grevekrone, en halv løve som i skjoldet, syv gule sceptre som ender i en påfuglfjer, og en halv vildmand med gul kølle. Skjoldholdere to sorte ørner med gule næb og kløer (se side 23). • Grevepatent 1750 for Adam Gottlob Moltke (se side 122) til Bregentved m. m.; slægten lever stadig, se også nedenfor. Se NDA side 191 og DAÅ 1921 side 488 (523) samt senere tilføjelser.» (<<«NDA» = A. Thiset og P. L. Wittrup: «Nyt Dansk Adelslexikon» [Kbh. 1904], hvor s. 191 angir våpenbeskrivelse for «Greve Moltke af Bregentved», som avsluttes med denne megetsigende opplysning [fete typer ved A.S.]: «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved Juellinge Thurebyholm og Eskildstrup (af samme meklenborgske Slægt som Moltke I), Rd. af Db. Geheimeraad Overhofmarskal, som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman og deres [!] ægte Descendens.» Eller for å understreke hva NDA fremhever, men på negativt vis ved å å gjengi hvordan DAA underslår fru Moltke født Brüggmans «medhovedrolle» i patentet: I Danmarks Adels Aarbog 1991-1993 er det – i Poul Holsteins artikkel «Moltke» («STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER over slægten MOLTKE») et kapittel «SLÆGTENS HERALDIK OG STANDSOPHØJELSER», hvor det på s. 551f vises til patentet for «Greve Moltke af Bregentved (1750)» med disse ord (etter selve våpenbeskrivelsen; og fete typer er ved A.S.): «Gehejmeråd Adam Gottlob Moltke (1710-1792) (XI, 1) ophøjedes 31. marts 1750 til greve af Bregentved. / I patentet kaldes de tre urhaner for søfugle eller Moltke-fugle. Hjerteskjoldet adskiller sig fra stamvåbenet ved at vise guld felt, der kan være udtryk for en differentiering. Hovedskjoldets 1. og 4. felt samt sinister hjelmfigur viser hen til hustruen [!], Christiane Friderica von Brüggemann (1612-1760). 2. og 3. felt samt dekster hjelmfigur, en løve holdende en Dannebrogsfane, er utvivlsomt et kongeligt nådestegn [!]. / Tegningen i patentet viser otteoddede guld stjerner, indadseende sorte ørne [s. 552:] med udslagne vinger og med guld næb og sorte ben med guld kløer og vildmanden med guld kølle.» Men altså ikke et ord om denne viktige opplysning, som «Nyt Dansk Adelslexikon» gir (og NDA ble endatil utgitt av Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog): «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved … som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman [ennå ikke omskrevet til von Brüggemann!] og deres ægte Descendens.» Hvorfor ikke? Hvorfor tilsløres patentets ordlyd på denne måten?>>) S. 122: «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle («Moltke-fugle») i gult. På hjelmen seks eller syv gule sceptre, hver besat med øjet fra en påfuglefjer. • Uradel, Mecklenburg. Hr. Evert Moltke, ridder, 1295; denne linje uddød med Peder Moltke kaldet Ugerup 1518. I 1700- og 1800-tallet naturaliseredes i alt fem andre linjer, som delvis stadig lever; se også Greve af Moltke (side 555), Greve Moltke af Bregentved og Greve Moltke-Hvitfeldt (begge side 534) samt Baron af Moltke-Rosencrantz (side 527). Se NDA side 191-93 og DAÅ 1921 side 488 samt senere tilføjelser.» Side 524: (von) Løwencrone ‘I’ og ‘II‘. Firdelt af hvidt, hvori tre røde bjælker, og gult, hvori tre røde roser; blåt midterskjold med kronet gul løve som holder en gul pil [og pilen stammer fra slekten Pipers våpen: se våpenomtale i genealogi «Løwencron (Piper)» ovenfor, i det 5. av de 6 NB’er, som avslutter artikkelen, og hvor Danmark Adels Aarbogs beskrivelse av våpenet gjengis]. På hjelmen en løve som i skjoldet. • Adelspatent 1695 for Ditlef Nicolas Piper med navnet Løwencon; han døde 1741 ugift. Og adelspatent 1741 for hans brodersøn Ulrich Chr. Piper med samme navn [men ifølge DAA «von Løwencron» av 1924, s. 484, ble han først «adlet 7 April 1744 med Farbroderens Navn og Vaaben»; og han ble gift «24 April 1733 i Kbhvn. (C.) m. Margrethe Elisabeth v. Scheel» (1705 Kbh.-aug. 1741 sst.), dtr. av gen.ltn. Hans Henrik v. Scheel og Benedicte Dorothea Gjords]; slægten uddød 1783. Se NDA side 181 og DAÅ 1924 side 483 samt en tilføjelse 1955 II side 118.» Til de fire tekster er tilknyttet disse fire illustrasjoner her nedenfor straks under teksten (se videre under Grandjean:1919; – og #NB: Avbildningene i A. Thiset og P. L. Wittrups «Nyt Dansk Adelsleksikon» av 1904 stammer opprinnelig fra arkitekten Hermann Baagøe Storck [1839-1922], som selv publiserte dem i sin «Dansk Vaabenbog» 1906-10: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Arkitektur/Arkitekt/H._Storck). Eller som Achen selv skriver i sin bok «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» i det innledende kapittel «Bogens formål», s. 8: «De tegninger, som udgør Nøglen, er udført af arkitekten professor Herman Storck (1839–1922).» S. 9: «I bevidst modsætning til sådanne [tidligere] udgivelser besluttede Herman Storck, at hans samling skulle ordnes efter heraldiske figurer. Og ud fra hele sin heraldiske og historiske interesse lagde han samtidigt afgørende vægt på at udføre hvert eneste våben efter de bedste eller mest karakteristiske forbilleder i den epoke det var blevet til i, og altså ikke skåret over én kam anno ca. 1900. … / 2. Herman Storck (1839-1922) var arkitekt… Da han var 71 år, udgav han sit enestående værk ‘Dansk Våbenbog’, hvis tegninger indgår i nærværende bog, og i de følgende år skænkede han sine store og kostbare samlinger af heraldiske segl til Rigsarkivet, hvor nu enhver kan studere dem. Kgl. Biblioteks Kort- og Billedsamling.» S. 10: «A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt Dansk Adelslexikon. Fortægnelse over dansk adel i fortid og nutid blev udsendt i 1904 — dvs. det står der på titelbladet, i virkeligheden udkom bogen vistnok et år eller to senere — og det har, uanset småfejl, lige siden været det danske standardværk på sit fælt. / H. Storck: Dansk Våbenbog. Afbildninger til A. Thiset og P. L. Wittrups Nyt Dansk Adelslexikon udkom 1910 og er en af de smukkeste våbenbøger i verden.»
- Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). Se http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130001660633.pdf. S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), [herfra fete typer ved A.S.:] tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [!] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. [Navnet til K. P. er satt med fete typer i boken:] Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen). / 1671 — 72. [Navnet O. K. med fete typer i boken:] Otto Krabbe, Amtmand over Tryggevælde, Vordingborg og Møns Amter fra 1. Mai 1671 — 16. Jan. 1672 (afskediget fra Vordingborg Ant). Se videre flg. S. / 1672 — 80. F r a n k e M e i n e r t s e n (Amtsskriver over Vordingborg Amt 8/1 68 fra 1/5 s. A.) anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død (Jan. ?) 1680. I dette Tidsrom synes Prins Jørgens Overkæmmerérer: Kristian Gynther von der Osten [se Ohttps://www.geni.com/people/Christian-Günther-von-der-Osten/6000000109902759919; ?NB: C. G. v.d. OSTEN (ca. 1640-77) (mor: Maria Sibylla v. Bülow) var gift med Auguste Marie v. Winterfeldt (!) og hans søstersønn Jørgen Christopher v. Klenow (1673-ca. 1719) ~ Eleonore Magdalene v. Wittorp!] (Hofmester hos Prinsen 20/5 68. Ridder af Dbrg. 12/10 71) og, efter dennes Død 12. Oktbr. 1677, Kristian Siegfried v. Plessen [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen!] at have været Prinsens Befalingsmænd paa Vordingborg og Jungshoved. / 1680–98. [Navnet K.S. v.P. med fete typer i boken:] Kristian Siegfried v. Plessen til Parin og Hoickendorf (Administrator og Overkæmmerér hos Prins Jørgen [s. 40:] 1677) anføres som Amtmand over Vordingborg Amt fra 12. Febr. 1680 (i Sjæll. Registre og Tegnelser; fra 1694 i Civilreglementerne, med Løn som Geheimeraad) — 9. Juli 1698 (Amtmand over Møns Amt, se S. 43). Fra 1. Oktbr. 1682 var imidlertid Otto Krabbe Amtmand over det i Vordingborg Amt liggende Ryttergods saa og Proprietærernes Gods (til 8. Juli 1717). / 1698–1710. [Navnet med fete typer i boken:] Otto Krabbe overtog efter Plessens Afgang paany hele den kongl. Administrationaf Vordingborg Amt. / 1710–12. [Navnet satt med fete typer i boken:] Klavs Henrik v. Vieregge … … / 1712–19. [Navnet med fete typer i boken:] Kristoffer Joachim Giese…»
- v. Bruch, Rudolf: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (Osnabrück 1965). S. 134f: «Schelenburg / [Heretter fete typer ved A.S.:] Die Burg zu Schledehausen ist der Stammsitz einer gleichnamigen Familie, die mit Rikezo v. Sledesen 1160 urkundlich zuerst erscheint, zu der aber wohl mit Bestimmtheit auch ein bereits 1096 als Osnabrücker Ministeriale ohne Familiennamen auftretender Rikinzo zu zählen ist. In der Verwaltung der Stadt und des Landes Osnabrück nahm die Familie schon früh eine führende Stellung ein. … 1343 erscheint ein Sweder v. Sledesen, vermählt mit Mechtild v. Langen, als Herr der Burg. Sein Sohn Sweder, vermählt mit N. v. Budde, dürfte keine Söhne hinterlassen haben; jedenfalls vererbte er seine Burg 1390 auf Rabode v. Schele, den Ehegatten seiner sweiten Tochter Elisabeth. Von dessen Nachkommen, die noch heute [!] Herren der Burg sind, erhielt diese den Namen Schelenburg. / Die Scheles waren vorher als reichsunmittelbare [!] Herren auf der Burg und Herrschaft Rahden bei Minden ansässig gewesen, der gleichzeitig das Amt Volmeringhausen südlich von Reineberg [!] als Eigenbesitz innehatte, wurde 1348 wegen seiner Teilnahme am Bündnis der reichsunmittelbaren Geschlechter gegen die Übergriffe des Bischofs Gerhard I. von Minden [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_I._von_Schauenburg], welcher gleich den meisten seiner Vorgänger bestrebt war, den alten freien Herrenstand in seinem Bistum zu vernichten, in eine Fehde mit diesem verwickelt. Nach angeblich fünfjähriger Belagerung wurde das Schloß Rahden erstürmt und niedergebrannt, der Burgherr vertrieben. Sein Sohn Rabodo, der bei der Erstürmung der Burg als kleines Kind in einem Korbe verborgen gerettet sein soll, kam später nach verschiedenen Fehden mit den Grafen von Ravensberg und der Stadt Herford in das Bistum Osnabrück. Hier geriet er in Fehde mit dem Burgherrn Sweder v. Sledessen, die damit endete, daß er dessen Tochter und Erbin Elisabeth zur Frau bekam. / Die Burg Schledehausen war bis dahin anscheinend Allod gewesen; jedenfalls wird sie in den beiden ältesten Lehnsregistern nicht aufgeführt. Rabodo v. Schele scheint sie dem Bischof von Osnabrück zu Lehn aufgetragen zu haben, vielleicht, um sich auf diese Weise gegen ähnliche Schicksalsschläge wie bei der Burg Rahden zu sichern. 1412 wurde Rabodo v. Schele belehnt ‘cum castello Sledehusen’. Er vergrößerte seinen Besitz durch Allodialgüter der um diese Zeit im Aussterben begriffenen Herren v. Gesmele zu Gesmold, die ihm infolge des frühen Todes der Tochter der mit dem letzten Herrn v. Gesmele vermählten Schwester seiner Frau [!] zufiehlen. Rabodo muß ein hohes Alter erreicht haben, da er noch 1434 erwähnt wird. … / Ihm beerbte sein einziger Sohn Johann, vermählt mit Nesa v. Oer, der um 1487 starb. … / Während sein ältester Sohn Sweder als Deutschordensritter nach Preußen zog, folgte der zweite, namens Heidenreich, dem Vater im besitz der Güter. Er heiratete 1487 Gertrud v. Knehem. Unter ihm brannten um 1490 die Wohngebäude der Schelenburg ab. … / Sein ältester Sohn Johann wurde 1513 mit Burg und Wohnung zu Schledehausen belehnt. Er ertrank in demselben Jahre im Burggraben bei der Verfolgung eines angeschossenen Wasservogels. Der besitz ging über auf seinen Bruder Sweder, der sich 1521 mit Anna v. Welvelde, Erbin der gleichnamigen Herrschaft in der Provinz Overyssel vermählte. … / Biz zum Jahre 1550 besaßen seine beiden Söhne Jaspar und Christoph die väterlichen Güter gemeinsam. Bei der dann stattgehabten Erbteilung erhielt Jaspar die Schelenburger, Christoph die Welvelder Güter. Jaspar bezog 1543, mit einem Empfehlungsschreiben des Osnabrücker Bischofs an Luther und Melanchton [!] versehen, die Universität Wittenberg. Er war Tischgenosse Luthers, mit dem er auch später in Briefwechsel blieb [!]. Von Melanchton wurde er promoviert. Jasper und mit ihm fast die ganze Gemeinde Schledehausen traten zum Protestantismus über, dessen rübriger Förderer er blieb. Er war verheiratet mit Adelheid v. Ripperda und starb im Jahre 1578.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ripperda_(Adelsgeschlecht).
- «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF= Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
- Grandjean, Poul Bredo: «Dansk Heraldik» (København 1919). (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Arkivar/Poul_Bredo_Grandjean.) At von Brügmann- og von Løwencron-våpenet (altså Piper-Løwencron) og det grevelige von Moltke-Bregentvedske våpen ikke finnes avbildet og nesten ikke omtales i dette danske heraldiske oppslagsverk, overrasker ikke. (Brügmann-våpenet beskrives dog på «ufarlig» eller lite avslørende og begrenset vis på s. 69: «… B r ü g m a n: 2° og 3° tre h. Pæle i s.» Og på s. 125 finnes en kort beskrivelse av selve våpenet til «Løvencron I: «B æ r e n d e e l l e r h o l d e n d e e n G e n s t a n d i d e n e n e e l l e r b e g g e F o r p o t e r. L ø v e n c r o n I: en gaaende oprejst kr. g. Løve holdende en nedadvendt g. Pil i højre Forpote i b. [s. 126:] Hjerteskjold, …») Men her finnes en gjennomgang av Gyldenløve- og Danneskioldvåpen. S. 237f: «Ifølge begge Adelslexika førte H a n s U l r i k G y l d e n l ø v e, C h r i s t i a n IV.s uægte Søn, et h. Kors — med indadbuede, smalle Arme — lagt paa to over hinanden gaaende af g. og b. delte Løver i r. Hans segl viser imidlertid to kronede Leoparder, der er lagte paa Korset, ikke omvendt. Her genfindes ikke blot de fra det gamle Kongevaaben tagne Løver eller Leoparder, men ogsaa Dannebrogskorset, der firdeler Rigsvaabenet. / U l r i k F r e d e r i k G y l d e n l ø v e, F r e d e r i k III.s uægte Søn, fører oprindelig to gaaende [s. 238:] ukronede Løver, lagte paa Korset. … / C h r i s t i a n G y l d e n l ø v e Greve af S a m s ø e og hans Sødskende, C h r i s t i a n V.s og S o f i e A m a l i e M o t h Grevinde af S a m s ø e s Børn, ombyttede Grevskabet Laurvigens med Grevskabet Samsøes Vaaben: en svømmende kronet h. Svane med en Krone om Halsen i r., der fra Venstre skraadelte 2. og 3. Felts Farver er henholdsvis b. og g. og g. og b.; iøvrigt er Skjoldet som det forrige. Løverne i Hjerteskjoldet er kronede og lagte paa Korset. / At begge Vaabeners Skjoldholdere — to ‘fremkommende’ h. Elefanter — hentedes fra Elefantordenen, er utvivlsomt, i anden Række et Kendetegn paa den kongelige Byrd.» S.239f: «C h r i s t i a n V.s Elskerinde S o f i e A m a l i e M o t h s Skjold var ifølge det for hende 1677 udfærdigede grevelige Patent firdelt ved det indadbuede h. Kors og med grevekronet Hjerteskjold, hvori Grevskabet Samsøes allerede nævnte Vaaben, [s. 240:] 1. og 4. Felt to over hinanden liggende kronede g. Løver i b., 2. og 3. et paa hver Side af fire mindre r. Hjerter ledsaget r. Hjerte i g. under et r. Skjoldhoved, hvori en g. Krone.» Til ordet «Skjoldhoved» er knyttet denne note: «Fræmtræder kun som saadant i Forhold til Feltet.» S. 124 (fete typer ved A.S.): «Som Hovedregel fremstilles Løven i o p r e j s t Stilling (fr. r a m p a n t) (jvfr. Leoparden Fig. 147), … // Drejer den Hovedet mod Beskueren, kaldes den i Heraldiken en L e o p a r d.» Her følger figurene 113 og 147: Om heraldikk rent generelt: se SNL-artikkel her: .https://snl.no/heraldikk.
- Hefler, Horst und Herbert Kater: «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» (Hannover 1997). ?NB: S. 44: «Thomas [v. Halle], Domprobst zu Minden, Kanoniker in Münster, + 14.01. bzw. O8.02.1551 (Grabstein im Kreuzgang des Doms zu Münster [skal være «zu Minden»! se http://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0081.html#maincontent]. Verehelicht mit Anna Borries [!] geb. 1513, gest. 09.02.1593. Thomas bekundet 1532 , daß der Bischof von Osnabrück das Haus Raden seinem Bruder Franz und Katharina Rommel, der Witwe Christoffer von Zimmerns, für 10 Jahre gegen 10.000 Gulden verschrieben hat, daß er aber davon nichts erhält…» osv. Denne domprost i Minden og ektemann til Anna Borries, Thomas v. HALLE (+ 1551), var en bror av bl.a. (se om disse søskens foreldre og besteforeldre nedenfor under det 3. NB merket med rød trekant) 1) Heinrich v. HALLE (+ 1550/59), 1518 Knape (væpner), senere braunschweig-lüneburgsk geheimeråd, som ble gift før 1531 med Sophie v. Lattorf ; 2) av Margarethe v. HALLE, som ble gift før 1529 med Albrecht von Münchhausen, herre til Ovelgönne, Südhemmern, Spenthof og Eidinghausen, en sønn av Ludolf d. Jgre. von MÜNCHHAUSEN, herre til Haddenhausen og Spenthof, og (~ Hünefeld Laetare 1465) Catharine v. d. Bussche-Ippenburg (1447-1511), dtr. av Albert v. dem BUSSCHE (og Gertrud v. Langen), sønn av Albert von dem Bussche (og Cath. Ledebur: se genealogi «Schele i Osnabrück»!), sønn av Johann Bussche og Rixa von Haren, datter av Rolf von HAREN og Elysabeth Hünefeldt, den siste av sin slekt (!); av 3) Anna v. HALLE, som var gift med Jost I von Gröpelingen, 1522/31 («mit dem schwarzen Grapen = Kessel im Wappen»), sønn av Thomas III von GRÖPELINGEN (1459-1529), bispen av Münsters lensmann og «Schlichter» (fredsmegler) for grevene av Hoya; av 4) Franz von HALLE (1490-28. sept. 1553 i Antwerpen), som ble gift med Christine Rommel (von Dörverden gen. Rommel), som døde i 1533 i Raden ved fødselen til sin éneste datter Christine von Halle (senere) til Drakenburg og Rinteln (1533-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle), som jo – i 1554 – ble gift med Heinrich von Rantzau til Breitenburg, Melbeck og Sturenhagen (1555 Segeberg-1612 Skjellinge Hede, hvor han falt)! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau (1526 Steinburg-98 Schloss Breitenburg); her som 60-åring med Elefantordenen: Christine Rommel hadde også en sønn, Dietrich von Halle født i 1530, men han døde allerede 1549 i Wittenberg. Dessuten hadde Christine Rommels ektemann, den braunschweigiske råd Franz von HALLE, en utenomekteskapelig sønn, Johann von Hall (Halle) (1524-88) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Hall), som før han ble dr. jur. og oldenburgsk kansler, besøkte skolene i Lübbecke, Osnabrück og Hannover, før han i 1540 begynte å studere jura ved Univ. i Wittenberg, hvor han gjennom sin lærer, Hieronymus SCHURFF (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Schurff), også ble innført i huset til Martin Luther. Han ble gift med Maria de Wendt. – Og videre var domprosten i Minden, Thomas v. Halle, en bror av 5) NN v. HALLE, som ble gift med Tönnies v. Holle (1495- Lüneburg 1573), 1546 amtmann i Trittau og senere drost til Harzburg, herre til huset Trittau (~ 2° i 1540 med Katharine v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. Marwitz; ~ 3° med Magdalene v. Barkse [v. Bersen] [+ 1598]); av 6) NN v. HALLE, som i 1557 ble gift med Sievert von Rutenbergk, pantebesitter av slottet Wedigenstein; og endelig av 7) Jobst v. HALLE, som falt i 1549 ved Braunschweig i Den schmalkaldiske krig. Han var gift med Dorothea v. Klencke. #NB 1: En bror av ovennevnte Albrecht (Albert) v. MÜNCHHAUSEN (~ Marg. v. HALLE) var Ernst v. Münchhausen, som døde ugift den 13. nov. 1550. Han var 1521 «Hauskomtur od. Kumpan d. Deutscordens-Komturs zu Goldingen» (von Lenthe:1976, s. 59), 1527-33 Ordensvogt til Grobin (Kurland) og 1535-44 Deutschordens-Komtur til Goldingen. Og disse brødres søster, Gertrud von Münchhausen, ble før 1514 gift med Rudolf v. Holle (1465/75-1545, begr. Lübbecke), herre til Ricklingen, 1514-42 drost til Hausberge. Deres sønn var den kjente soldatfører, oberst Georg von HOLLE: se nedenfor under v. der Horst:1894! #NB 2: Samme søskenflokks storebror var Johann v. Münchhausen (ca. 1446-ca. 1551), herre til Haddenhausen og panteherre til Diepenau, som ble gift med Anna von Wettberg (ca. 1470-), dtr. av Heinrich v. WETTBERG, drost til Bückeburg, og NN von Oeyenhausen. Dette ektepar var bl.a. foreldre til Christoph von Münchhausen (+ 1565), herre til Haddenhausen, som var gift med Adelheid Behr, som levde i 1581 som enke, en datter av Heinrich BEHR og Jutta v.der Lieth, hvis bror, Melchior v.der Lieth, ble gift 1° med Anna von Behr, søster av Heinrich! Begge var nemlig barn av Joh. von BEHR og Adelheid von Horn. #NB 3: Og 2. gang ble Melchior v.der LIETH gift med Ilse von Mandelsloh, hvis datter Cathrine von der Lieth i ekteskap med Clement (Clemens) v. der Wisch til Hanerau (o. 1490-1544) (!!) (<<~ 1° Anna Rantzau [+ 1595), hvis far, Cai von RANTZAU til Kletkamp og [1547] Hanerau, var en eldre bror av feltherren Johann Rantzau 1526 til Breitenburg, som han bygget [og som 1554 i ekteskap med Anna Walstorp ble svigerfar til ovennevnte Christine von Halle]>>) ble mor til Anna v. der Wisch til Holtenklinken, som ble gift i 1556 med Cristoph v. Issendorff, hvis datter, Heilwig v. ISSENDORFF, ble mor til Arent von der Kuhla til Løitved: se genealogi «Krag» her ovenfor! – Videre s. 50: «1530 ist neben Franz von Halle Clemens von der Wisch Treuhändler bei der Verpfändung der Ehrenburg [i Diepholz, hvor også Staffhorst finnes: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ehrenburg,_Lower_Saxony] an Dietrich von Staffhorst (1 [= Otto Lemmert: in Festschrift für O. Scheel, 1952]).» Montro dette kan være det rette spor for å kunne identifisere den NN von Staffhorst og hustru (tips – til nettadresse: luscus22@yahoo.no – mottas med takk!), hvis datter Catharine Elisabeth von STAFFHORST ble gift med Bernhard (Bernd) Valentin von LÜTZOW (1643-1700), sønn av Henning (Hennig) v. Lützow til Hülseburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hülseburg) og Klara Magdalena (Clara Magdalene) v. der Asseburg (1609-1670) og far til Friedrich Wilhelm (Frederik Vilhelm) v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732) til Devle i Norge, som ca. 1710 ble gift med Beata Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730), hvis datter, Elsabe Dorothea v. LÜTZOW (1716-1790), var dronning Anna Sophies hoffdame, før hun i 1745 ble gift med Georg (Giord) Heinrich v. SCHEEL (1706 Kbh.-1757 Glückstadt), oberstløytnant og en bror av generalmajor Hans Jacob Scheel til Frogner, som ble gift – også i 1745 – med Catharine Christine von Brüggemann (en halvsøster av A.G. greve Moltke til Bregentveds 1. hustru!): se genalogi «Scheel (Scheele)» samt her ovenfor i Moltke-stamtavlen under «4) Jürgen Moltke» det 4. NB! En bror av ovennevnte Bernhard Valentin v. LÜTZOW var Henning Ulrich v. Lützow (1649 Lutter am Barenberg-1722), 1663 page hos Fr. III, 1679 kammerjunker, 1691 stiftsbefalingsmann over Lolland-Falster samt amtmann i Nykøbing amt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Ulrich_von_Lützow. Han ble gift 1. gang i 1681 med dronning Charlotte Amalies hoffdame, Eleonore Cathrine (Christine) v. Schagen (1650-), en datter av Otto v. SCHAGEN til Elsfleth og NN von Engel (!); og 2. gang ble LÜTZOW gift i 1693 med Anna Magdalene v. Hardenberg (1672-1730), datter av Hildebrand Christoph v. HARDENBERG til Wiederstädt (1621-82) (se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_Christoph_von_Hardenberg og http://www.novalis-gesellschaft.de/index.php/geschichte2/familiengeschichte), stattholder til Braunschweig og 1682 president i Braunschweigs Geheimerådskollegium, og Magdalene Christine Sehestedt (1637-88), en datter av Cai SEHESTEDT til Mönchneverstorf og Anna v. Ahlefeldt: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14679&tree=2. #NB 4: Foreldrene til ovennevnte søskenflokk von HALLE (Th. v. H. ~ Anna Borries, Marg. v. H. ~ Albr. v. Münchhausen og Franz v. Halle ~ Christine Rommel – osv.) var Dietrich von Halle og Elisabeth von (dem) Bussche, dtr. av Borchard v. BUSSCHE og NN Bock von Wülfingen: se mere om disse personer her nedenfor under Kater:1995, det 2. NB). Videre var Dietrich von HALLE en sønn av Lüdeke von Halle (ca. 1410-etter 1475) (mor: Mette von Winninghausen), væpner, panteherre til Lauenau, 1439/75, og Jutta von Münchhausen (1420-ca. 73), en datter av Ludolf V von MÜNCHHAUSEN (ca. 1395-ca. 1453, begr. Loccum) og antagelig 2. hustru Engel I von Werpe (ca. 1400-46). Samme von MÜNCHHAUSEN hadde i et første ekteskap med Sophie von Korff-Schmising (mor: Frederune von Ketteler, dtr. av Röttger IV KETTELER til Assen og Friderana von Altena) sønnen Dietrich von Münchhausen, panteherre til Rahden (!), som 1. gang ble gift (av 3 ganger) ca. 1480 med Ilsabe von Schele (ca. 1460-ca. 85), dtr. av Johann von SCHELE til Schelenburg og Nesa von Oer: se nedenfor under Kater:1995, det 1. NB merket med rød trekant; og datteren Fredeke von Münchhausen (ca.1440-1529), som i 1461 ble gift med Ludolf von Klencke (+ ca. 1515), sønn av Wilken von KLENCKE (ca. 1380 Schlüsselburg-1462) og Geveke (Geseke ) von Bodendiek. Men samme von KLENCKE var også gift med Agnes (Nese) von der Asseburg (ca. 1385 Asseburg-ca. 1446), med hvem han hadde en sønn, Dietrich von Klencke, som i ekteskap med Catharina von Cramm ble far til to døtre: 1) Agnes Ursula von Klencke (ca. 1455 Petershagen-), som ble gift med Barthold von Mandelsloh «der Reiche» (ca. 1453 Ahlden-1503 sst.) (mor: Sophie von Marenholtz; ?NB 5: se https://fabpedigree.com/s092/f534345.htm) og 2) Ilse Elis. (er vel samme navn?) von Klencke (ca. 1452-ca. 1507), som ble gift med Johann von Staffhorst (ca. 1430-) (mor: Gertrud von Schoenebeck). – Men nå er det videre av spesiell interesse, at disse søstre von KLENCKES mor, Catharina von Cramm, var en søster av Aschwin II von Cramm (ca. 1446-ca. 1477), som var gift med NN von Münchhausen, datter av Heineke von MÜNCHHAUSEN og Ermgard von Haus og altså en søster av Hille von Münchhausen (ca. 1400 Stolzenau-), som ble gift med Ottrabe (Otrave) von Landesbergen (ca. 1387 Stolzenau-1446 Rehburg-Loccum), ridder etc., som også var gift med Kunne von Holle, men som med Hille hadde flere barn, bl.a. Berthold von Landesberg(en), biskop av Verden 1470-81 og av Hildesheim 1481-1502: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Berthold_II._von_Landsberg. Og av en vel så spesiell interesse er følgende to forhold: 1) Aschwin von Cramm ble med sin hustru født von Münchhausen farfar til Aschwin IV von Cramm, leiesoldatføreren, som i ekteskap med Marg. Dor. Freiin von Brandenstein ble morfar til Anna von der Asseburg ~ 1588 Hans Hartmann von Erffa (~ 2° Martha Bock und Polack)! Og 2) ovennevnte Agnes von KLENCKE født von der ASSEBURG var en datter av Bernd I von der Asseburg (1357-1420) (hvis farmor var Agnes von Schwalenberg!) og Göste von Spiegel (ca. 1360-ca. 1425), en datter av Johann II Spiegel zum Desenberg (ca. 1320-ca.80) og Goste von Sunrike (ca. 1326-ca. 80), dtr. av Johann II von SUNRIKE og NN von Nedere, en datter av Johann II von NEDERE og NN von Marschall, en datter av Ludolf III von MARSCHALL (mor: Elisabeth Schultete von Soest) og Heilwig von Oesede (ca. 1230-), datter av Bernhard IV edelherre von OESEDE og Regelindis grevinne av Paderborn, som i 1263 solgte sin fars hus ved benediktinerklosteret Abdinghofs mur samt hans «Stadtgrafenamt» til bispen av Paderborn, Simon zur Lippe (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_I._von_Lippe), og som var en datter av Lippold genannt de Atlen (!), 1224 Stadtgraf altså bygreve av Paderborn av det edelherrelige hus von GROVE (som også ovennevnte Ottrabe von Landesbergen nedstammet fra), som var en bror (nyere nettsider hevder halvbror [?]) av slekten Scheles stamfar, Conradus Luscus dictus Schele (1187-1247)! (Det foreligger på nettet en del opplysninger om bygrevene av Paderborn, som bare delvis er riktige, basert – som de synes å være – på en slags fri kombinasjon av Max Scheeles og friherrene von Scheles stamtavler, men uten å underordne disse kildematerialet i diverse urkundesamlinger. Noe som dessverre – fx. – kommer til uttrykk ved at disse nettsidene opprettholder den feilaktige påstand om, at en viss nederlandsk greve og ridder av Den tyske orden, Wilhelm Luscus (van Goye!) tilhører slekten. Denne person har nok mest sannsynlig bare fått sitt tilnavn – for sin egen person! – fordi han virkelig hadde ett øye. Men det slektsnavn han og hans etterkommere kjennes under er altså van GOYE. – Grevene av Paderborns genealogi vil bli drøftet i forbindelse med edelherrene av Groves ditto.)
- Holstein, Poul: «STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRETTER over slægten Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 521-909, særlig brukt hér: s. 682-686 og s. 708-719.
- v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). S. 155: «1457 ist nämlich nach Stüve Ludolf v. M ü n c h h a u s e n (schwarzer Linie) zu Haddenhausen angesessen. Johann v. Schele war im September 1457 auf einer Reise nach Minden zu Lübbecke eingekehrt, um Geleit zu erlangen, denn die Unsicherheit war dort so groß, daß Niemand unbegleitet zu reisen wagte. Als er mit Burgmannen und Bürgern zu Gast saß, kam Ludolf v. Münchhausen zu Haddenhausen geritten, den der Wirt von der Straße hereinlud und Schelen gegenüber zur Tafel seßte. Beide rechneten Verwandschaft und Schwägerschaft, und da Schele fand, daß sie durch die v. Oer verwandt sein, so bat er Ludolf, der heimritt, um Geleit. Dieser sagte zu und sandte einen Knecht voraus als zur Kundschaft. Als sie aber ingesamt weiter ritten, eilte unsern Haddenhausen Ludolf vorweg, und da die anderen ins Dorf kamen, hielt er mit allem Volk, das er hatte versammeln können mit Schild, Hundskogel und Eisenhut gerüstet, rannte auf Schelen mit der Gleve [stangvåpen] loß, und da dieser ihm eintritt, schlug er Rabode Gogreve, seinen Schwager [!], mit schweren Wunden zu Boden; verwundete ihn und fing swei Knechte, plünderte sie und nahm ihnen einen Pferd. Schele klagte an Kapitel und Rat zu Osnabrück. Aber Ludolf erwiderte, jener schreibe seinen Mutwillen und wollte nur auf Tagen antworten.» Akk; – vel: Johann von Schele (1402-78) var en sønn av Rabodus III de Schele herre til Schelenburg (o. 1356-1434) og 2. hustru Elisabeth von Sledesen arvedatter til Schledehausen (snart kalt SCHELENBURG), dtr. av Sveder v. SLEDESEN, som var en sønn av Sveder Sledessen, dapifer (amtmann) i Osnabrück 1336-43. Denne Rabodus III de SCHELE hadde 1. gang vært gift med Palmania (Pelmeke) von Quernheim, 1380, dtr. av Godwin v. QUERNHEIM (+ 1373/75) (mor: Palmania v. d. Sloen!) og (~ o. 1326) Gösta v. Varendorf, datter av Amelung von VARENDORF: se https://www.geni.com/people/Gosta-von-Varendorp/600000000868113298. Og han var en sønn av Rabodus II de SCHELE herre (delinnehaver) til Ra(h)den (+ 1358), som ble drept (? se henvisninger her straks nedenfor) da biskop Gerhard av Minden (av greveslekten Schauenburg/Schaumburg) erobret borgen hans (?«+ 1358 bei Erstürmung seines Schlosses durch Bischof Gerhard I. von Minden» – men allerede i 1353 var dog Gerhard I blitt etterfulgt av Dietrich III KAGELWITT (von Portitz) som fyrstebiskop av Minden! se mere om dette nedenfor under Scriverius:1966, s. 133f og Scriverius:1974, s. 204f og særlig under Kuck:2000 avslutningsvis; se dessuten her: https://de.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Portitz ; men se fremfor alt her ovenfor i litteraturlisten under v. Bruch:1965?), og Kunigunde av den edelherrelige slekt von Slon («aus dem Geschlechte der Edlen Herren von Slon», som det står i von Scheles «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchseße und Herren von Paderborn und von Schele.» – Og Johann von SCHELE (o. 1402-1478) var altså gift med Nesa von Oer (+ o. 1487), en datter av Dietrich v. OER (1385-1458) (og Catharina von Korff gt. Schmising [1385-]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht)), en sønn av Heidenreich von Oer (1360-1432) (og Godeke von Droste), en sønn av Heydenreich von OER (ca. 1340-ca. 1410), Marschall von Westfalen, og Neyse von Wickede (som antagelig Nesa von Oer var blitt oppkalt etter): se https://www.genealogieonline.nl/karens-family-tree/I164084.php og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oer_(Adelsgeschlecht). Johan von SCHELES sønn, Heidenreich von Schele til Schelenburg (1444-1500), ble altså oppkalt etter sin mors farfar, og selv ble han gift i 1487 med Gertrud von Knehem (3 år før den gamle Schelenburg brant delvis ned i året 1490), en datter av Brand von KNEHEM til Schulenburg (+ o. 1470) (mor: Leneke von Langen) og Fye von Elmendorff. Men «Wasserburg Schelenburg» ble bygget opp igjen; – og fotografiet her (ved Basotxerri) av den vakre borg er hentet fra den tyske Wikipedia- artikkel https://de.wikipedia.org/wiki/Schelenburg. #NB: Ovennnevnte Palmania von den Sloen (ca. 1282–) var i ekteskap med Balduin I von Quernheim (ca. 1280-1355) mor til Goswin I von QUERNHEIM, hvis datter Palmania v. Quernheim ble den første av Rabodus III de Scheles 2 hustruer (i sitt neste ekteskap med Elisabeth v. Sledes(s)en Erbin zu (arving til) Schledehausen ble han stamfar for slekten Schele til Schelenburg: se ovenfor). – Denne Palmania von den SLOEN hadde to brødre og en søster 1)-3) som skal nevnes her: 1) Justatius IV von den Sloen (von Schloen) genannt Tribbe (ca. 1280 Schalksberg a.d. Weser-ca. 1344), hvis sønn Statius v. SCHLOEN (v. der Sloen) (+ 1429) ble far til Adelheid v. der Sloen gt. Tribbe (ca. 1370-), som ble gift med Gerlach von Münchhausen til Apelern (ca. 1355-1440), sønn av Statius (Justatius) II von MÜNCHHAUSEN d.Ä. (ca.1342-58) (også ~ NN v. Eck og NN v. der Mülen) og NN von Sloen! 2) Dethard II von den Sloen gen. Gehle, Burgmann zu Limberg, Richter zu Lübbecke und Reineberg! Og 3) Helene v. den Sloen gen. Tribbe (ca. 1325-), som ble gift to ganger, nemlig ~ 1° med Heinrich v. Ledebur (ca. 1320 Osnabrück-ca. 1360), hvis sønn Heinrich IV v. LEDEBUR ble gift med Helena v. Varendorf, og ~ 2° med Adolf IV v. Holte, biskoppelig mindensk landvogt, 1399 ridder, hvis datter Leneke v. HOLTE (+ etter 1424) ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising til Harkotten (+ 1414). Deres sønnedatter Trude v. Korff (mor: Agnes [Nese] v. Bevern) ble gift med Matthäus von Horne, hvis sønnedatter Gertrud v. HORNE (1525 Tecklenburg-ca. 1575) ble gift med den kjente leiesoldatfører, oberst Georg (Jürgen) von Holle (ca. 1514–1576 Haus [Schloss] Himmelreich ved Friedewalde, Minden): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle. (Det er i mye høyt anerkjent litteratur blitt hevdet, at Gertrud v. HORNEs mor var Gertrud Stael zu Sutthausen, hvis bror, Wilhelm III Stael v. Holstein, ble gift med Walpurga v. Oer. Men nye nettsteder sannsynliggjør, at Gertrud von «Horne» snarere var født von Blixen samt ~ 2° Henning von Horn til Rantzien og Oldenburg: se litteraturlisten [på den andre nettsiden] til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 4. NB!!)
- Jespersen, Knud J. V., Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Rasbyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» (Gads Forlag, København 2010). S. 15 (hentet fra første del «Mennesket & statsmanden» av Knud J. V. Jespersen; fete typer her og i følgende sitater ved A.S.): «Der var imidlertid også en helt tredje, konkret grund til, at Danmark blev valgt som opholdssted for drengen. Her befandt sig nemlig i forvejen to af hans yngre farbrødre, som begge havde nære forbindelser til den danske enevoldskonge efter smukke militære karrierer og perioder med hoftjeneste. Den ældste af disse, Hans Friedrich, havde i en længere periode gjort hoftjeneste ved Christian V’s hof som page, hofjunker og siden staldmester. I årene omkring Adam Gottlobs fødsel var han således staldmester [!] ved Frederik IV’s broder, Prins Carls lille, men prægtige hof på Vemmetofte Kloster og var dermed en forholdsvis kendt skikkelse i hofkredse. Han forblev ungkarl og havde således ikke selv familieinteresser at pleje. / Den yngre farbroder, Caspar Gottlob, havde ligeledes tjent som hofjunker ved Christian V’s hof, hvor han sluttede nær forbindelse med den daværende kronprins, den senere Kong Frederik IV. Efter en længere og temmelig eventyrlig militær karriere på de europeiske slagmarker blev han i 1703 som belønning for sine tjenester udnævnt til amtmann over Møn og tog derefter sammen med sin unge hustru, Ulrica Augusta von Hausmann, som han ægtede i 1704, fast ophold på Møn i den enkle, men smukke amtmandsbolig Nygaard; senere kendt under navnet Marienborg, som han selv havde ladet opføre. Det var udtryk for den gunst, som han nød hos Frederik IV, at denne ofte aflagde besøg i amtmandsboligen, når hans vej faldt forbi. Så vidt vi ved, var amtmandsparret de første mange år uden børn, og dette var sikkert medvirkende til, at de bestemte sig for at optage Adam Gottlob fra den talstærke børneflok hjemme i Mecklenburg i huset som deres egen søn.» S. 25: «Adam Gottlobs anden længere tysklandsfærd fandt sted i 1728, hvor der også indtraf to andre skelsættende begivenheder i hans liv, nemlig at hans plejefader, amtmannen, døde, og at han ved sin tantes mellomkomst blev trolovet med sin senere hustru, den to år yngre Christiana Friderica von Brüggemann fra det lille herresæde Ulriksholm på Fyn.» Så følger det éneste sted, hvor svigerfaren nevnes, på s. 32, hvor også kapittelet «Ægteskab og familieliv» starter: «Som allerede nævnt [s. 25] havde Adam Gottlobs tante, amtmandinden på Møn, allerede i 1728 — samme år som hendes egen mand, Caspar Gottlob Moltke, afgik ved døden og blev stedt til hvile i familiens gravkapel i Stege Kirke — taget skridt til at finde en passende ægtefælle til sin unge plejesøn. Hendes øjne faldt i denne forbindelse på den da sekstenårige Christiana Friderica von Brüggemann, datter af den afdøde amtmands tidligere officerskammerat Godske Hans von Brüggemann, som var ejer af hovedgårdene Ulriksholm og Østergaard på Kerteminde-egnen. Det har desuden nok også spillet en rolle for valget, at amtmandinden og pigens moder var søstre [!]. Brüggemann-familien på Fyn var således i forvejen en del af amtmandsfamiliens bekendtskabskreds og tilhørte samme miljø — enevoldsadelens øvre mellemlag [!] — som amtmandsfamilien.» (På s. 390 starter en del forfattet av Poul Holstein, hvor det i kapittelet «Adam Gottlob Moltkes efterslægt» finnes – på side 399 – en gjengivelse av det grevelige våpen med følgetekst: «Ved sin ophøjelse til greve af Bregentved i 1750 fik Adam Gottlob Moltke et våben, hvor stamvåbenet [de tre sorte urhaner, som i patentet kalles sjøfugler/Moltke-fugler] ses i hjerteskjoldet, men nu i guld [istedenfor sølv] felt. Hovedskjoldets 1. [!] og 4. felt, i blåt tre guld stjerner, samt sinister hjelmfigur, en vildmand, viser hen til hustruen [!], Christiana Friderica von Brüggemann. 2. og 3. felt, i rødt en stående guld kronet løve holdende en rød fane med sølv kors og guld stang, samt dekster hjelmfigur, en guld løve holdende den samme fane, er utvivlsomt et kongelig nådestegn. Efter Danmark Adels Aarbog 1921.» Altså lar det grevelige våpen de Brüggemann’ske figurer fremtre på dominerende vis i det 1. og 4. felt; og figurene i 3. og 4. felt, de «kongelige nådestegn», er vel derfor dypest sett – eller utvilsomt – et tegn på nettopp grevinne Moltke født BRÜGGEMANNS herkomst! Denne tolkning har udiskutabel forklaringsverdi; slik blir våpenfigurenes underlige plassering gitt sin, mener jeg, virkelige heraldiske mening. Se forøvrig her ovenfor i litteraturlisten under Aachen:1973. S. 383: «GAVERNE FRA SACHSEN / Nu var det ‘det hvide gul’ [porselen] fra Meissen, som var på tale, og en bevaret korrespondance mellem Spenner [sic], Sachsen-Polens ambassadør i København, og udenrigsminister Brühl hjemme i Dresden fortæller ikke så lidt om Moltke både som diplomat og som passioneret porcelænssamler. Sandsynligvis for at fejre Frederik V’s tronbestigelse i 1746 blev en gaveudveksling fyrsterne imellem iværksat. Moltke ekspederede de så eftertragtede Frederiksborg-hingste samme år, mens man fra Sachsen lovede et pragtservice i Meissen-porcelæn. Men denne gave lod vente på sig, og gang på gang måtte Spenner berette om Moltkes efterhånden ret spydige forespørgsler til porcelænet og om sine egne – mere eller mindre dårlige – undskyldende svar. Den almægtige Brühl i Dresden lovede igen og igen at fremskynde den efterhånden pinlige sak. … Først i august 1751 kunne en lettet Spenner rapportere, at Frederik V var meget begejstret for den endelig ankomne gave. Også Moltke bad ham overbringe en varm tak for det fine porcelænsservice, der var blevet medsendt som gave til ham personligt.» I «Personregister» s. 424-428 får man opplyst de fleste – nesten alle – personers fornavn, skjønt ikke fornavnene til Brühl og Spenner. Førstnevnte må jo være den kjente statsmann, greve Heinrich von Brühl (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_Brühl); – og denne «Spenner» må jo være den sendemann, som allerede (!) Christopher Giessing (1723-91) omtaler i sin «Nye Samling af Danske-, Norske- og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler I-III» (1779-86) (København: Berling, 1779), hvorav 3. bind ikke ble utgitt. Fotoopptrykk 1978. II. 2, s. 235: «26. Capitel. Om Hr. HANS SPEND. Provst i Artz-Herred [se https://h58.dk/Jonge_dk/Kalundborg.pdf]; – fete typer i sitatene heretter er ved A.S.], og Sognepræst til Rachlef i Sielland. / Denne Mand findes og nævned blandt Hr. Treschows ubekiendte Jubel-Lærere p. 326. Han er fød i Aaret 1664 i Herlufmagle i Tybjerg Herred, hvor hans Fader, Hr. Jens Spend, var Sognepræst, og døde 1676; hvis Broder, M. Christen Spend a), var Provst og Sognepræst i Wordinborg [se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm], og hvis Fader var den tredie Sognepræst 1642 ved Holmens Menighed i Kiøbenhavn, af den gamle adelige Spend-Stamme.» Note a: «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske Envoye ved vores Danske Hof, Hr. Spener eller Spender [ikke Spenner!!], have sin Oprindelse. See Zwergii Siæl. Clerisie p. 824.» Se dessuten hovedartikkelen under portrettet av prokansler og biskop Erik Pontoppidan (se https://nbl.snl.no/) (sønn av Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophia Christensdatter SPEND), hvor jeg gjengir hva Dansk (!) Biografisk Leksikon (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Erik_Pontoppidan,_f._1698) vet å fortelle om ham: «En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror [!], kaptain Spend [!] på godset Höjersbütttel i Stormarn (like ved Hamburg), hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse.» Altså synes «Spenner» å være en villedende gjengivelse av Spends navn; men alternativet, som Giessing nevner, «Spender», virker rimelig – bare det ikke gjøres om eller forfalskes til Spenner! Bare fornavnet til sendemannen mangler: Og dette navn nevnes også klokkeklart av Giessing på s. 339 i nevnte kap. 26: Mag. Christen Nielsen Spends hustru var (da det er noe vanskelig å tyde hvor/hvorfor Giessing selv bruker fete typer, har jeg her helt sett bort fra hans egen tegnsetting, slik at alle fete typer i det følgende er ved A.S.): «Margrete Elisabeth Mesee, hun kaldes og Möese, og i et andet Manuscr. Mesing. Moder til 7 Børn. / a.4, Friderich [!] Spend, Capitain, Herre til Høyersbyttel ved Hamborg, en meget gudfrygtig Mand, havde mange Børn [!]. Hr. Procanceller Pontoppidan besøgde denne sin Morbroder, da han drog udenlands. See Zwergius p. 825. / b. 4, Helvig Spend. Hun blev Arving til store Midler af hendes Moster Abel Cathrine Mesing, Hans von der Wisches Enke, som 1675 skiftede de saa kaldede Abel Cathrines Boder, og dertil gav Jordegods i Jylland, som siden er solgd for 20,000 Rdr. Velbemeldte Hr. Pontoppidan udi hans Origines Hafniensis p. 297, kalder hende sin Mormoders Syster, og nævner hændes Tilnavn Mesing. Helvig Spend blev to Gange givt, og døde i Dantzig. / * Etatsraad Brüggemann i Segeberg. / * Oberst von Cempen, [se genealogiene «Hausmann» og «Vogt»!], da værende Commendant i Wismar, siden i Dantzig. c4, Abel Cathrine Spend, døde Enke uden Børn. Hun fik 500 Rdr. af hendes Mosters Testamente. / * Hr. Anders Dinesen Mossin, øverste Capellan til Roeskilde Domkirke, og Sognepræst til Frue Sogn, døde 3. Aug. 1689. Han fik Lov at sælge vor Frue Præste-Residentse, imod at han efter Kongelig Majestæts Brev skulde svare sin Eftermand 150 Slettedaler. Hun gik efter hans Død fra Arv og Gield. Hans første Hustrue var Karen Larsdotter, som var død 1682. / d.4, Anna Cathrina Spend. / * Justitsraad og Landsdommer Friderich Lælius, + 1702. See hans Skrivter i Hr. Worms Lexicon. Han var Biskop Dr. Morten Madsens Søn af Aarhus.» (Morten Madsen hadde, før han i 1722 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg, vært huslærer for noen av barna til kong Christian IV og Kirsten (Kirstine) Munk: Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Madsen_(biskop).) S. 240: «Ædel Margrete Spend, + 1685, Moder til 1 Dotter. * Hr. Jens Pederssen Bircherod, Sognepræst til Mærløse, døde 1697. … [Datteren Kirsten Dorthe Bircherod ble gift med krigskommissær Jens Ducke til Willerup i Wensyssel, som døde 1743, 70 år, hvis datter Maria Jensdatter Ducke ble gift med rittmester Lange i Odense, hvis datter Anna Sybilla Lange ble gift med Hr. Salomon von Haven {1711-76}, sogneprest til Frue kirke i Odense: se https://wiberg-net.dk/863-64-Od.Frue.htm. «Paa Bircherods Stamtavle i Hr. Hofmanns Fundat. kaldes han urettelig von Hagen.»] f. 4, Hanna Christina Spend, * Amtsforvalter Aagaard i Wordingborg. Havde Børn. [<<Jeg antar: at et av dem var byfogd i Odense Jens Peter {neppe Pedersen: her foreligger forskjellige opplysninger} Aagaard {ca. 1685-1727}, som i ekteskap med Christiane Jensdatter Schouboe {1692-1745} {~ 2° Just Valentin Eichel til Aastrup, hvis mor var Elsebe Hedvig Stemann, hvis søster Anna Sophie STEMANN født 1657 ~ Poul Christian Boldich født i Haderslev 1681: se genealogi «Løwencron (Piper) ovenfor, men se også den kommende genealogi «Spend», da en tredje søster, Anna Elisabeth Stemann født 1659 i Rostock, ble gift med Torben Christophersen Lidøe født 1646, som også var gift med Maria Hansdatter Gemzøe, som også var gift med Hans Jensen SPEND født 1664! Se inntil videre https://www.geni.com/people/Hans-Spend/6000000011298835341}, ble far til Jens Jensen AAGAARD {23/9 1714 Odense-62}, 1745 sogneprest til Saaby og Kidserup, som i 1754 ble gift med Helene Marie Laurberg {+ 1758}. Se Wiberg: https://wiberg-net.dk/976-Saaby.htm.>> Altså kan nærværende teori eller hypotese, som kanskje heller burde bli kalt en arbeidshypotese, uansett innarbeides i en genealogisk oversikt «Spend». Men for at aktuelle arbeidshypotese skal ha noe for seg, forutsettes det, at Hanna Christina Spends ektemann, amtsforvalter i Vordingborg NN Aagaard = Jens Lauritzen {Johan Lauersen} {1620-87}, som i så tilfelle må ha vært gift 2 ganger, da han nemlig finnes dokumentert som gift med Barbara Wilders, med hvem han fikk en sønn, Laurids Lauridsen {Lauritzen} til Nysø {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nysø_Gods}, som døde barnløs {gift?} i 1720, og en datter, Anne Margrethe Lauridsen 1720 til Nysø, som i 1709 ble gift med Johann Nicolaus Voigt {+ 1743}, kancelliråd, som i 1742 solgte Nysø til Cath. Christine komtesse Danneskiold-Samsøe født von Holstein!! Ovennevnte Jens LAURITZEN var fra 1. mai 1660 til 15. feb. 1664 lensmann over Vordingborg len, som Ul. Fr. Gyldenløve bortforpaktet til ham den «21. Jan. 1662» {sic; – her foreligger det antagelig en viss uoverensstemmelse m.h.t. stillinger/datoene: men se i alle fall litteraturlisten under Bloch:1895 }!! Denne Jens Lauritzen var en sønn av Laurids Nielsen Kræmmer {Kremer} {1587-1656}, borgermester i Præstø, og Elisabeth Jensdatter {ca. 1596-1653) og altså en bror av disse to: 1) Søren (Severin) LAURIDSEN {+ 1671}, oldermann i bakerlauget i Kbh., 1660 krigskommissær Sjælland Stift, som 1662 kjøpte Sparresholm av Sidsel Kaas og Vincenz Joachim Hahn, som nylig – samme år – hadde giftet seg {!!} og som også kalte seg S.L. Prestonius {jfr. faren i Præstø}, og som brukte ringsignet med et skjold, hvori en av to seksoddete stjerner ledsaget trane, holdende en sten i kloen. Han testamenterte Sparresholm til sin ridefogd, assessor Anders Christensen (+ 1743), som ved en viss anledning hadde reddet hans liv – og nå antok sin velgjørers navn. Og 2) Laurids LAURIDSEN {falt 1659 Kbh.}, som oppnådde ære og anseelse som militær under Københavns beleiring… og sikkert «har formidlet slægtens forbindelse med de styrende faktorer i regeringen» ifølge artikkelen «Nysø», s. 296, i «Danske Herregårder»: se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nysoe. Og Barbara WILDERS var en datter av Johann Wilde (1606-57), rådmann i Helsingør, og Marg. Simonsdatter, som hadde flere barn, bl.a. disse to: 1) Sille {Cäcilie} WILDE{RS} {1641-ca.84} {~ 2° 1677 Peter Peckel, vinhandler}, som ca. 1663 ble gift 1. gang med Johann Lehn {ca. 1635-74}, 1662 vinhandler i Kbh., bror av Abraham Lehn {1643-1709} {~ 2° 1674 Margrethe Söbötker!}, også vinhandler, og dir. Ostindisk Komp., hvis sønn av 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer , Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov kalt Lehnskov, i 1740 solgte Nakkebølle til Joh. Fr. Cicignon!! Og 2) Anna Cath. WILDERS {1643-}, som i ekteskap med en Johan Hein ble mor til i hvert fall Anne Marg. Hein{en} til Tybjerggård {+ 1717} {~ 2° Georg Fr. von Lepel født 1659, + 1729}, som ble gift 1. gang med Willum Braem {1678-1709}, gen.adj. ved troppene i Ungarn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I64165&tree=2.] / g. 4. Else Sophie Spend. / * 1691, 22 April, M. Ludvig Pontoppidan, som foran er melded, og i dette Aar blev Stiftsprovst i Aarhus. Hun var hans anden Frue, og fødde ham 3 Børn, blandt hvilke var vor store Procanceller Eric Pontoppidan, som med sine Sødskende og Familie er tilforn anført paa Pontoppidanernes store Slægt-Register.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971, det 4. og 5. NB!! MEN DEN BESTE KILDEN TIL EN KLAR FORSTÅELSE AV DEN SPENDSKE GENEALOGI ER STADIG – ETTER 240 ÅR – GIESSING SELV: https://books.google.no/books?id=0A5kAAAAcAAJ&pg=PA240&lpg=PA240&dq=Hanna+Christina+Spend&source=bl&ots=1LQ2WEaw-i&sig=ACfU3U27TOWSHwiZnCDQrBkDECjozYUntA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiGk8C59c7oAhXuxIsKHUeoA7IQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=Hanna%20Christina%20Spend&f=false!! #NB 1: Fri(e)derich Spend (Spener) til Hoyersbüttel finnes oppført i genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 med Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow], mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow», fra hvem jo den mektige Moltke nedstammet!), nemlig som gift den 21. juni 1687 med Marg. Korfey, dtr. av Friedrich KORFEY (1628 Güstrow [!]-96) og Appolonia Steinmann og enke etter Detlev Rehder samt søster av i hvert fall 1) Christine Marie Katharina Korfey (Corfey) (før 1696-1733), som etter 1696 ble gift med Christian Heinrich Friccius (1633 Hamburg-1736 sst.); og av 2) Dorothea Lydia (evt. Sophie) Corfey (+ 1704), som i 1694 ble gift med Ernst Andreas Schwesinger von Cronhelm (1666 eller 67-1729), hvis mor var Anna Sophie Walter (1657-79), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se dér, under Agnes Cothmann født Guhl i genealogi «Burenius» her ovenfor, for flere interessante eller Spend-relaterte opplysninger om disse personers familiekrets (og der finnes det også lenker)! #NB 2: Den ovenfor i klammer nevnte sogneprest Jens AAGAARD og Helene Marie LAURBERG hadde en sønn og en datter, nemlig 1) sønnen Jens Palæmon Jensen Aagaard, sogneprest til St. Jørgensberg, som i 1783 ble gift med Dorothea Elisabeth Friis (~ 2° Carl Albrecht, forvalter på Bidstrup), og som med henne ble far til Jensine Palæmona Aagaard, som ble gift 1. gang med Jens Jacob Rosenkilde og 2. gang i 1812 med Willum Fr. Treschow: se den kommende genealogi «Spend»; og 2) datteren Elisabeth Hedevig Aagaard (Saaby prestegård 1757-93), som den 6. juni 1777 ble gift i Kbh. med Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge-1824), landsdommer Fyn og Langeland, 1792 også borgermester i Odense (~2. gang i 1794 med Regine Christence Bang, som var født 1777 på Lethraborg), sønn av sogneprest Niels Christian Bendz (1711-78) og (~ 1749) Ellen Dorthea Brinck (1727-86), dtr. av Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og Vibecke Christiane Hjort (+ 1766 Svendborg): se genealogi «Scheel (Scheele)» (her kommer mere presise henvisninger) og se her ovenfor i genealogi «Løwencron», bemerkning om Anna Moth (+ 1659), dtr. av keiserlig livlege Matthias MOTH og 2. hustru Anna Kock, det 4. NB!! Sogneprest Jens AAGAARDS halvsøster, énebarnet Elisabeth Hedvig Eichel (1729-55), ble i 1744 gift med Caspar Christopher Bartholin (1700-65), konf.råd (mor: Marie Anne Grove), enkemann etter Else Worm (1703-40), som han hadde blitt gift med i 1735, og som var en datter av biskop Christen WORM og Christine Tisdorph! #NB 3: I denne sammenheng kan også nevnes, at ovennevnte Jens Pedersen Aagaard og Christiane Schouboe også hadde en sønn og en datter, nemlig 1) sønnen Peter AAGAARD (1718 Odense-1789 Eriksholm gods, Aagerup, Merløse herred, Holbæk), som ble gift med Bolette Sophie Hersleb (1728-65), hvis sønn var den begavede, men tidlig døde advokat i Høyesterett, Peter Hersleb Aagaard (1765-91). Hun var en datter av biskop Peder Jakob HERSLEB (1689 Stod-1757) (se https://www.geni.com/people/Peder-Jakob-Hersleb-Biskop/6000000011795470733) og Bolette (Bodild) Hiort (1690 Stenstrup-1767), svigerinne av Niels Pedersen Brinck til Tiselholt. Og 2) datteren Apollone Aagaard (1727-67), som ble gift med Jeremias Wulff Monrad (ca. 1731-72 Rorup), som var en sønn av Peter Marcussen MONRAD (1698-1736) og Gundel Sophie JEREMIASDATTER WULFF: se (kommer); #NB 4: Monrads farbror, David Jørgensen Monrad (1666 Assens-1746 Skien) (mor: Anne Elisabeth Davidsdatter Monrad!), ble i sitt ekteskap med Barbara Leopolda, søster av den adlete Løvenskiold, far til sogneprest til Eidanger, prost, sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman MONRAD (1714-63), som ble gift med Cathrina Larsdatter Stranger: se flere steder, fx. genealogi «Vogt» her nedenfor! – I biografien over A.G. Moltke står det under «Litteratur og henvisninger» på side 423: «Historien om gaverne af Meissen-porcelæn til Frederik V og Moltke står i Maureen Cassidy-Geiger (red.) Fragile diplomacy. Meissen Porcelaine for European Courts ca. 1710-68, 2007, hvor artiklen om gaverne til Danmark er skrevet af Mogens Bencard, som takkes hjerteligt for henvisningen.» Jeg antar det her menes mag. art. (kunsthistorie), museumsdir. Rosenborg Slot, Mogens Christian Bencard (1930 Frederiksberg [Kbh.]-), sønn av Ernst Frantz Gustav Henning BENCARD og Vibeke Bruun Muus, hvis mor, Agnethe Zahle, var en søster av den på nærværende nettside flere steder omtalte danske sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE: se bl.a. genealogiene «Egeberg» og «Scheel (Scheele)». Interessant i og for seg, men når fornavnet til diplomaten «Spenner» mangler også i personregisteret, er det her noe som skurrer virkelig ille. For 2 av medforfatterne til biografien over Moltke, Jespersen og Holstein, kan knyttes til Danmarks Adels Aarbog – og har selvfølgelig detaljert kunnskap om grevens 1. hustrus forfedre og -mødre! Men de finner det ikke påkrevet å ordne opp med registeret, så også den uvitende – men selvfølgelig i Moltke interesserte leser – vil kunne bli gjort klar over, at Fri(e)drich Spend (eller Spener) ikke het «Spenner», men var en bror av Helvig SPEND: stammor også for alle lensgreve Moltkes barn av første ekteskap med Christiana Friderica von Brüggemann? Og jeg har gode grunner for å stille dette spørsmål. Ja, forfatterne berører selv noe av det jeg tenker på – at det her dreier seg om historiske hendelser av en viss betydning – da det sies i «Forord», s. 8f: «Han [Moltke] personificerer således her i Danmark det favoritvæsen, som var et ledsagerfænomen til opbygningen af den stærke tidlig-moderne statsmagt. På europæisk plan frembragte dette system magtfulde minister-favoritter som kardinalerne Richelieu og Mazarin (Frankrig), Hertugen af Buckingham (England) og Hertug Gaspar de Guzmán greve Olivares (Spanien). De sikrede, at statsmaskineriet fungerede, selv om kongen var svag. Foruden Moltke kan man på dansk grund tilsvarende pege på skikkelser som Corfitz Ulfeld, der var landets egentlige leder i Christian IV’s sidste vanskelige regeringsår, Peder Griffenfeld, som bragte den unge enevælde til at fungere, og endelig Struensee, som i et hektisk og tragisk forløb introducerede den oplyste enevælde i Danmark. Som nærmest altformående maskinmester i enevoldsstatens maskinrum udøvede Moltke over en tyveårig periode samme magt som disse. Han adskiller sig imidlertid fra de førnævnte ved sin konservative livsindstilling og ved det forhold, at hans samlede magtperiode var noget længere og ikke endte i personlig tragedie.» S. 9: «…Hvor utroligt det end lyder, har han — i modsætning til de andre her nævnte favoritter — imidlertid aldrig fået sin egen udførlige biografi. Måske fordi hans løbebane ikke endte så dramatisk som disses, måske fordi hans stilfærdige, konservative gemyt ikke i samme grad har appelleret til historikerne. / Dette værk, som udkommer i 300-året for A.G. Moltkes fødsel, forsøger at råde bod på denne undladelsessynd. Initiativet til værket udgik i sin tid fra en komité bestående af greve Christian Moltke til Bregentved, greve Adam Moltke-Huitfeldt til Espe, greve Henrik Moltke og greve Poul Holstein. Velvilligt støttet af en række fonde har denne komité tilvejebragt det økonomiske grundlag for realisering af projektet og tillige befordret arbejdet ved at give adgang til A.G. Moltkes omfattende arkiv og mange andre Moltke-memorabilia. Derudover har komiteen ikke på nogen måde blandet sig i forfatternes arbejde og tolkninger, der står helt for vor egen regning. For denne forberedende indsats er forfattergruppen komiteen stor tak skyldig.» Forordet er signert «Forfatterne». (Fortsettes, ikke flere sitater, men drøftelse av historikeres ansvar/forhold til sannheten.) Nå er det nemlig slik, at det danske «favoritvæsen» ikke kan forstås fullt ut uten en nøyaktig genealogisk analyse av de forhold, som gjør det klinkende klart: at en hel rekke av de ledende stillinger i Danmark-Norge og Hertugdømmene kan og bør sees i lys av «blodsgjeld til kongen» og som kongelig tillit til egne slektninger, rett og slett, et fenomen, som særlig frimurere – godt hjulpet av mange historikere – har gjort sitt beste for å skjule. Dette er grunnen til at jeg har kalt underavdelinger av mitt nettsted Maktens Genealogi for «Hidden Genealogy Revealed/Skjult Genealogi Avdekket». Og noe ironisk kan det sies, at det ikke var en «svak» konge, som fremtrådte som selve hjernen bak «nyordningen», nemlig kong Frederik III, men med god hjelp av sin dronning fra Braunschweig (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Amalie_av_Danmark_og_Norge) og av ovennevnte Griffenfeld. – Som en svært nyttig innføring til det (først og fremst) danske kongehus’ genealogi, kan følgende dyktig fremstilte stamtavle (med lenker!) fra tysk Wikipedia-hold fungere: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammtafel_der_dänischen_Könige! #NB 5: Se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86, hvor det kommer frem flere opplysninger om Friedrich (Frederik) Spend!
- Kater, Herbert: «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955 • Das Stadthaus von Oberst Johann von Holle dem Älteren in Wunstorf», i: Niedersächsischer Landesverein für Familienkunde e. V. Hannover / Gegründet 1913, Sonderveröffentlichung 27. (Hannover 1995). S. 40: «Eberhard [von Holle; heretter fete typer ved A.S.], * Uchte, Mai oder Juni 1531, + Verden 5. Juli 1586 [sønn av Johann v. Holle {1490-1541}, drost i Uchte, og Elisabeth v. Münchhausen], begraben in der Michaeliskirche zu Lüneburg, 1555 Abt in Lüneburg, 1561 Fürstbischof zu Lübeck, 1567 Administrator und Bischof zu Verden, Reformator. / … 1549 geht er nach Lüneburg, und seine Verwandtschaft leistet Bürgschaft für ihn bei der 1561 erfolgten Wahl zum Lübecker Bischof und bei der Postulierung zum Koadjutor und späteren Administrator des Stiftes Minden. In der Urkunde von 1561 sind aufgeführt: ‘Heinrich Rantzow, Herrn Johanß son königlicher Majestäten zu Denmark etc., Statthalter in Holstein und Ditmarschen; Georg von Holle, Oberster, Hilmar von Münchhausen Oberster, Tönnies von Holle, Jost von Münchhausen der Ältere, Dietrich von Münchhausen, Eberts seliger Sohn, Clawes von Holle und Johann von Holle.‘» #NB 1: Ovennevnte drost til Uchte og Bockeloh, Johann von Holle, var altså gift med Elisabeth von Münchhausen (1504-1576), dtr. av Everd (Eberhard) von MÜNCHHAUSEN (ca. 1450-1527, begr. Loccum), panteherre til Rahden 1464-1523, 1491 til Grohnde, 1499 i byen Bremens tjeneste, herre til Brandenburg , og Engel Frese, som stadig levde 1539, datter av Wilken FRESE og Engel von Werpe. Denne Everd v. MÜNCHHSUSEN hadde en yngre helsøster, Fredeke v. Münchhausen (+ 1529, begr. Loccum) (se ovenfor under Hefler:1997, det 3. NB), som i 1461 ble gift med Ludolf Klencke (+ 1515), drost til Schlüsselburg. Og en eldre bror, Dietrich von MÜNCHHAUSEN (ca. 1447-før 1502), panteherre til Rahden, som var gift 3 ganger: ~ 1° ca. 1480 i barnløst ekteskap med Ilsabe von Schele (ca. 1460-ca. 1485), dtr. av Johann von Schele til Schelenburg og Nesa von Oer; ~ 2° ca. 1485 Anna von dem Werder (+ før 1590), dtr. av NN; ~ 3° ca. 1490 Anna (v. Ditfurth), hvis nest yngste sønn, Anton (Tönnies) v. Münchhausen (før 1500-var død 1556), herre til Blumenhagen og Petershagen, drost til Beuhaus/Oste, ble gift før 1542 med Heilwig von der Hude (+ 1567), dtr. av Segebado v. der HUDE den eldre og Sideke (Sidonia) Clüwer av huset Cluvenhagen-Langwedel samt søster av bl.a. Mette Ilse v. der Hude, som i 1657 ble gift med Ortgies Dietrich (neppe «Frederik») von Klencke (+ 4. feb. 1687), herre til Donnerstedt, hvis datter, Katharine von KLENCKE, ble gift i 1683 med Heinrich Wilhelm von Gerstenberg (+ 1712), svensk rittmester, arving til Erbhof: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Gerstenberg_nr_532. Ortgies Dietrich von KLENCKE hadde tidligere vært gift en 1. gang med Agnes Marie v. Münchhausen (+ ca. 1656/57), dtr. av Hans Otto von MÜNCHHAUSEN (1594-), herre til Stolzenau, Steyerberg, Renzelfelde, Schlick og Anemolter, og (~ ca. 1623) Giesel Pelke Frese genannt Quiter (1601-1685 Stolzenau), dtr. av Johann FRESE gt. QUITER og Margarete von Hermeling. Denne Hans Otto v. MÜNCHHAUSEN var en yngre bror av Statius v. Münchhausen (1582-1646 Steyerberg), herre til Steyerberg og Renzelfelde, panteherre til Wölpe og Uchte, som i 1607 i Buxberge ble gift med Agnes v. Ripperda (1577-1607), dtr. av Hermann v. RIPPERDA til Hengeloo og Buxberge, drost til Sallard og Oberyssel, og Elisabeth von der Heyde. Agnesa v. RIPPERDA var en søster av Judith v. Ripperda ~ 1602 Fr. von Baer, arveherre til Schlangenburg, sønn av Derk v. BEHR og Elisabeth von RIPPERDA, hvis søstre Judith og Adelheit v. Ripperda av Buxbergen ble gift med brødrene Caspar v. SCHELE herre til Schelenburg og Christoph v. Schele herre til Welveld!! Caspar v. Schele (1525-78), herre til Schelenburg, og Adelheit von Ripperda var jo foreldre til bl.a. Elisabeth von Schele, som ble gift med Ernst Hieronymus von Klencke til Renkhausen og Lübbeke, hvis SØSTER Margrethe KLENCKE ~ Hartke Münnich til Beckhausen, en bror av Johan Mönch og Heinrich Monck (se litteraturlisten til genealogi «Burenius» ovenfor under Stutterheim:1997 det 4. NB!!), og hvis DATTER, Helen Maria von KLENCKE (+ 1634), ble gift med Christopher von AICHELBERG, og hvis SØNN var den i stamtavlen nevnte Herbert Balthasar freiherr von KLENCKE, som ble gift med Catharina von Kerpen!! Forøvrig var ovennevnte Nesa von OER mor til Heidenreich von Schele til Schelenburg (1444-1500), som ble gift i 1487 med Gertrud v. Knehem, hvis sønn Sweder von Schele (o. 1479-1533), herre til Schelenburg, i ekteskap med (~ 1521) Anna von Welveld(e) (mor: Wilhelmina von Rutenberg til Grimberg) ble far til bl.a. Christoph v. SCHELE til Welveld og Casper v. SCHELE til Schelenburg! – Og endatil ble en kusine av Statius von Münchhausen (1582-1646 Steyerberg), Elisabeth von Münchhausen, gift på slottet Grohnde den 24. feb. 1606 med Christoph Johann v. der Asseburg (Ampfurth 1580-1651 Braunschweig), herre til Ampfurth og Eggenstedt, hvis datter Klara Magd. v. der ASSEBURG, som ovenfor nevnt, ble gift med Henning v. Lützow til Hülseburg, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dor. v. LÜTZOW ble gift med offiseren Georg (Giord) Heinrich v. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», men se også genealogi «Burenius» her ovenfor under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann!), hvor det finnes et portrett av Bernhard VII Edelherr zur Lippe samt omtale av aktuelle von der Asseburg-genealogi! Tilfeldig? – Ifølge Halle-stamtavlen av 1997 (altså Hefler:1997), s. 35, var en viss Jutta von Münchhausen 1441/53 en datter av Ludolf von MÜNCHHAUSEN og 2. hustru Sophie Korff, men ifølge Münchhausen-stamtavlen av 1976 (altså von Lenthe:1976) var hun en datter av Ludolf i dennes 1. ekteskap med (Engel) von Werpe. #NB 2: Men uansett var denne Jutta v. MÜNCHHAUSEN i ekteskap (~ 1400) med Ludeke von Halle mor til Diederich von HALLE 1469/1508, som ble gift med Elisabeth v. Busche, dtr. av Borchard v. BUSCHE og NN v. Bock v. Wülfingen. To av dette ektepars barn var domprosten i Minden, Thomas v. HALLE, som ble gift med Anna Borries (jfr. flere opplysninger om slekten Borries i Minden her nedenfor i litteraturlisten under Lokalhistorewiki.no [egentlig artikkelen om Hans Mortensen Wesling]), og Franz v. HALLE, som ble gift med Christine Rommel. Og en hel- eller halvbror av Jutta von MÜNCHHAUSEN var ovennevnte Sophie v. Korffs sønn, Dietrich von Münchhausen, som ble gift 1. gang med Ilsabe von Schele! Følge Lenthe:1976, s. 48f, var Dietrich v. MÜNCHHAUSEN en helbror av Fredeke von Münchhausen (+ 15. sept. 1592, begr. Loccum) ~ 1461 Ludolf Klencke (+ 1515), drost til Schlüsselburg! Allerede 10 år før vielsen var de blitt forlovet, og han var en sønn av Wilken v. KLENCKE og Geveke (Geseke) Bodendiek og dermed en halvbror av Diederich von Klencke (mor: Agnes Nese [her er vel den egentlige sammenheng bare, at «Nese» er en kortform for Agnes, slik at det egentlig bare dreier seg om ett fornavn] von der Asseburg), som ble gift med Catharina von Cramm, hvis brorsønnesønn var soldatføreren Aschwin IV von Cramm (av huset Oelper) (ca. 1480-1528 Chur): se https://www.geni.com/people/Catharina/60000000263392
  25498! #NB 3: Drosten i Uchte, Johann v. HOLLE (1490-1541), var en eldre bror av Anton (Tönnies) von Holle (1495-1573 Lüneburg), 1546 amtmann i Trittau, senere drost i Harzburg, (~ 2° i barnløst ekteskap med Magdalena von Barkse [von Bersen], som døde i 1598), som i sitt 1. ekteskap med Katharina von der Schulenburg (dtr. av Busso von der SCHULENBURG og Anna von Marwitz) ble far til Conrad (Cord) von HOLLE (+ 10. des. 1621 Eckerde), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna von Bolzum) – som hevdes i et 1. ekteskap med Armgard von Alten (1588-1608 Eckerde) (<<datter av Ernst von ALTEN [+1576!] og [~ 1559] Katharina von Holle [ca. 1539 Lübbecke-97 Hannover], dtr. av den berømte keiserlige oberst, soldatføreren Georg (Jürgen) von Holle (1514-76) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle) og Gertrud von Horn zu Marck [1525 Tecklenburg, Münster-ca. 1575]>>) å ha blitt far til Herbord von HOLLE (5. nov. 1598 [!]-1650), herre til Eckerde og Duensen, hvilket skulle innebære: at Armgard von Alten ble mor som 10-åring! Kanskje fødselsåret «1588» er en trykkfeil – eller lignende? (Bortsett fra fødselsåret synes det dog sannsynlig, at Armgard von Alten var mor til Herbord v. HOLLE (1598-1650), for om dennes søster Sophie von Holle [1601-1663] skriver Kater på s. 87: «1628 ist sie Äbtissin im Kloster Marienwerder. Ihr Epitaph befindet sich im Kloster Marienwerder und zeigt die wappen der Familien von Holle, von der Schulenburg und von Alten.») Vel: Denne Herbord von HOLLE ble i ekteskap med Anna Veronica v. Kißleben far til ovennevnte Georg-Christoph von Holle ~ 1677 Ursula von Heimburg, hvis svigerdatter var Eleonore Louisa von Mentzingen!
- Kuck, Matthias Christian: «Mittelalterliche Geschichte • Burg und bischöfliche Herrschaft im Stift Minden», doktorgradsavhandling av 2000, Westfälischen Wilhelms-Universität zu Münster (Westfalen) utlagt på nettet (Osnabrück: jfr. forordet!) 2012 her: https://d-nb.info/1027018904/34. S. 91 (noteanvisninger er her satt i klammer og tegnet # er i det følgende brukt for å markere medlemmer av slekten Schele = Luscus = Énøyd; og også fete typer er ved A.S.): «3.1.1. Die Einlösung der Burg Reineberg / 1305 erfuhr Gottfried [von Waldeck], dass Bischof Ludwig von Osnabrück und Edelherr Rudolf zu Diepholz ein Bündnis gegen das Stift Minden geschlossen hatten [838]. Osnabruck hatte damit auf die massive Verschlechterung der Beziehungen zwischen beiden Stiften durch die Vorkommnisse um die Burg Grönenberg bei Melle reagiert 839]. Hinzu kam der Ausschluss der Osnabrucker von ihrer Hälfte auf der Burg Reineberg [840]. Bischof Gottfried entschloss sich aufgrund dieser für ihn bedrihlichen Lage, unverzüglich den Pfandnehmer auf dem Reineberg auszuzahlen und den Bischof von Osnabrück wieder in seine Hälfte einzusetzen. Zur Beschaffung der Löse verpfändete er 1305 die Burg Steyerberg zu gesamter Hand an Johann von Lübbecke, Rabodo genannt #Schele, Johann Dume, Ludolf Westfal, Dietrich von Gripeshope sowie Dietrich, Radbodo, Liborius und Gerhard von Lübbecke, Brüder des Johann von Lübbecke [841]. Die Pfandsumme in Höhe von 600 Mark Bremischen Silberd wurde umgehend in redemptionem castru Reyneberch [842] investiert und am 11. April 1306 die Wiedereinsetzung der Osnabrücker in ihre Hälfte abgeschlossen [843]. Als Pfand wurde auf Mindener Seite die Stadt Lübbecke, auf Osnabrücker Seite die Stadt Wiedenbrück gestellt.» #NB 1: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Reineberg og – #NB 2: – se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Steyerberg!! S. 95: «3.1.4. Der Verlust der Burg Steyerberg / Einen weiteren Krisenpunkt bildete die Burg Steyerberg. Ihre Verpfändung von 1305 war 1308 erneuert worden [880]. Im Juli desselben Jahres trat Richard Voss anstelle des Rabodo #Schele in die Pfandschaft ein [881 = ‘WUB X Nr. 253 v. 1308 Juli 15’]. 1313 übernahm Johann von Lübbecke mit seiner Familie die volle Pfandschaft [882] und gab sie 1314 mit Einwilligung des Bischofs an den Grafen von Hoya weiter [883]. Diese hatten seit dem Verlust der Burg 1285 durch geschicktes Taktieren versucht, ihre Rechte an der Burg Steyerberg zu behaupten.» S. 97: «3.2 Die Herrschaft Bischof Ludwigs von Lüneburg — das Versagen eines Hoffnungsträgers / Bischof Ludwig, ein Sohn Herzog Otto II. (des Strengen) von Lübeburg [895], wurde am 18. Juni 1324 zum Bischof von Minden gewählt. … / 3.2.1. Der Streit Ludwigs mit den Grafen von Ravensberg um die Burg Limberg / In einer seiner ersten Regierungshandlungen schloss er 1325 mit dem Grafen Otto von Ravensberg einen Vertrag wegen der Burg Limberg [897], nachdem es um sie zwischen beiden zu Streitigkeiten gekommen war. Graf Otto empfing die Burg als Lehen, … / Die Ursache für diesen Streit wird in der Verpfändung der Burg durch ihren Besitzer Graf Otto von Ravensberg 1319 an seine Ritter und dortigen Burgmannen Dethard von Slon, Bernhard von Gesmele, Gerhard [!] genannt #Schele, Rabodus von Büren und Richard von Gripeshope gelegen haben. Diese hatten die Burg, deren Pfandschaft folgend an Bischof Gottfried gelangte, nach 1319 dem Stift Minden geöffnet, was den entschiedenen Widerstand Graf Ottos erregen musste [898]. / Vermutet werden kann ein weiterer Grund für das offentsichtliche Interesse des Stiftes an dieser Burg. Sie lag als herrschaftssicherende Feste der Grafen von Ravensberg wie ein Keil nahe des Reineberges [s. 98:] zwischen den Stiften Osnabrück und Minden und soll ursprünglich als Teil des Gutes Börninghausen an die Grafen von Ravensberg gekommen sein [899]. Ihre vorherigen Besitzer, die Burggrafen von Stromberg, hatten dieses wahrscheinlich während der Regierungszeit des Mindener Bischofs Thietmar, Burggraf von Stromberg (1185-1206), oder seines Neffen Konrad, Edelherr von Rüdenberg und Burggraf von Stromberg (1209-1237) [900], als Mindener Lehen erhalten [901] und 1277 als Pfandschaft an die Gebrüder Borne weitergegeben [902]. … 3.2.2. Die Katastrophe um den Untergang der Burg Neuhaus und der Bau der Burg Schlüsselburg // Knapp ein Jahr später verkaufte Bischof Ludwig den zum Marienaltar des Domes gehörigen Zehnten in Schnathorst für 100 Mark Osnabrücker Pfennige an den Ritter Dethardo de Slon, um den an ihn verpfändeten Reineberg [!] einlösen zu können [908], nachdem er bereits zuvor die Hälfte der gemeinsam mit [s. 99] den Welfen gehaltenen Stadt Münder an Johannes Bock und Heinrich von Roden verpfänden konnte [909]. Schon 1329 wurde der Reineberg wieder für 200 Mark Osnabrücker Silber an den Ritter Dieterich Vincken und Albrecht, seinen Sohn, versetzt [910].» – S. 106 (= nettside 117 av 222. Da de følgende noteanvisninger er angitt med små tall i originalteksten, gjengis tallene hér i normal størrelse, men i klammer. Fete typer ved A.S.): «Als 1350 Rabode #Schele, einer der Inhaber des Burg Rahden, Burgmann des Edelherren von Diepholz wurde und diesem Burg öffnete [967], drohte Bischof Gerhard [se https://de.wikipedia.org/wiki/Gerhard_I._von_Schauenburg; og – #NB 3 – se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Rahden] die Kontrolle über Rahden völlig aus der Hand zu Gleiten. 1351 erwarb er daher die Anteile des Rabode #Schele [968] sowie des Bernd von Gesmele [969] [<<han var født o. 1300 og døde i 1363 og hans hustru, Hedwig von Hünefeld, var født o. 1307 og døde på ukjent tidspunkt, skjønt etter Bernd v. Gesmeles død i 1363: se mere om de v. HÜNEFELD i den kommende genealogiske oversikt over edelherrene «von Grove»!>>] und veranlasste die Brüder Gerhard und Johann Grafen zu Hoya nach Mindener Inbesitznahme [970] zum Verzicht auf ihren Anteil an der Burg Rahden [971]. Der Edelherr Wedekind zum Berge, der ebenfalls Besitzrechte an der Burg besaß, versuchte sie swar noch über [s. 107:] seinen Bruder, den Bischof von Hildesheim, bei Bischof Gerhard durchzusetzen [972], musste aber später auf seine Rechte an der Burg verzichten [973].» Note 968: «MGQ I (Tribbe: Chronik) S. 202: Anno vitae suae ultimo MCCCLIII castrum nobile et fructosum Roden multo labore et expensis a militibus de Gesmele et de #Scelen et quibusdam aliis comparavit. Note 969: StA Ms Fürstentum Minden Urkunden Or.Nr.179 v. 1351 April 17: wegene eret deyles der borch to Roden.» Note 970: «MGQ I (Tribbe: Chronik) S. 202 mit falscher Jahreszahl 1353 statt 1351 [!]: Anno vitae suae ultimo MCCVLIII castrum nobile et fructosum Roden multo labore et expensis a militibus de Gesmele et de #Scelen et quibusam aliis comparavit. Praefatum ergo castrum comites de Hoya et gerhardus de Monte partem occupantes per armigeros et episcopi ministros viriliter sunt eiecti.» Jfr. nedenfor under Scriverius:1966 og Scriverius 1974! S. 107: «Bischof Gerhards Gesamtverdirnst für das Stift Minden liegt in der außerordentlichen politischen Klarsicht , mit der er die von seinen Virgängern Gottfried und Ludwig widerwillig eingeleiteten inneren Reformen nachhaltig umsetze. Dass er den Blick für die Gesamtinteressen seines Stiftes nie verlor und trotz der schwierigen finanziellen Lage seine Handlungsfähigkeit gerade in der instituionalisierten Zusammenarbeit mit dem Domkapitel wiederfand, hebt ihn heraus aus der Vielzahl seiner Vorgänger, die nicht willend waren, duesen Schritt in letzter Konsequenz zu gehen. Seine Politik der Absicherung der Mindener Herrschaft im eigentlichen Mundener Kerngebiet zeigte sich besonders bei der fast handstreichartig durchgeführten und sorgfältig geplanten Übernahme der Burg Rahden. … / 3.4 Die Regierung Gerhard (II.) von Schaumburg und die Grundlegung der ersten Mindener Stifts-«Verfassung» / Bischof Gerhard II, Graf von Schaumburg, ein Neffe des verstorbenen Bischof Gerhard I, wurde bereits 1355 [!; så jeg antar friherre v. Schele i sin slektsbok har blandet sammen de to bisper av navnet Gerhard, og at Rabodo Schele ikke døde under beleiringen av Rahden, men kanskje av sår – eller gremmelse! – få år etterpå?] als Generalvikar Vertreter des seit dem 1. März 1353 in Minden amtierenden Bischofs Dietrich (III.) von Portitz (genannt Kagelweit) und kurze Zeit später zudem Administrator des Stiftes Verden [977]. Ab den 8. Januar 1362 ist er als Bischof von Minden bezeugt [978].» — Se liste over fyrstebisper av Minden her: https://de.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Minden; se også bispedømmet Mindens våpen etter Siebmachers Wappenbuch av 1605:
- von Lenthe, Gebhard und Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» (Verlag C. Bösendahl, Rinteln 1976).
- Lokalhistoriewiki.no: artikkelen om kgl. renteskriver i Kbh., Hans Mortensen Wesling, senere lagmann i Trondheim, kapittelet «Våpenskjold», og bemerk at teksten her i det følgende er noe revidert og utvidet, nemlig bl.a. med dén tekst, som er satt med fete typer mellom 3 plusstegn (de tre ordene «anatomen Weslings våpen» er satt med fete typer også i originalteksten), og dette er grunnen til, at jeg har erstattet anførselstegn med to # for å markere leksikonartikkelens tekst. Dessuten er lenke-understrekningene her i det følgende erstattet med kursiverte blokkbokstaver (og forøvrig er fete typer og [mye ny] kursivert skrift ved A. S. [bemerk også, at denne litteraturhenvisning ble laget før slutten av desember 2019, da det stadig var meningsfullt å vise til lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Hans M. Wesling. Som det fremgår av innledningen til nærværende nettside, bør leseren nå forholde seg til dén versjon av artikkelen, som finnes gjengitt innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/]): #Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.^[36] [ref./note 36 {fete typer ved A.S.}: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.»]. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) – Og m.h.t. at Hans Mortensen WESLING kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). På s. 531 listes opp medlemmer av byrådet: «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. … Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / JURGEN WESLING 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / … Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / … Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér^[37] [= https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046]; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: ^[38] [= https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999 ].) Kapitlet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16. – Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabeth Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann WESLING var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne FREYBECKER. – En bror av Catarina Elis. SOBBE het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden» [<<her har vi altså den i stamtavlen ovenfor under Ch. Magnus Fr. Moltke (1741-1813) – i det 1. NB – omtalte Georg Sobbe, patrisier og kämmerer i Minden, som i ekteskap med Beate von Kampen (Campen) ble far til Christina Sobbe ~ Heinrich Schreiber, kgl. svensk råd, keiserlig pfalzgraf og borgermester i Minden>>]; en søster, Marg. Sobbe (1565-), var gift med Heinrich Schilling, og to andre søstre, Anna og Lise Sobbe, ble begge gift med Hermann BORRIES. – En HERMANN BORRIES (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette GEVEKOT. #NB: KANSKJE Anna Borries (1513-1593) (~ den mindenske domprost Th. von Halle: se her ovenfor under Hefler:1997 innledningsvis!) var en datter eller et barnebarn av Hermann Borries og Anna Freibecker? I alle fall er det ganske utvilsomt denne familie Borries fra Minden, som Thomas von Halles hustru tilhørte! Men Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul W. kan ha vært en sønn av den JOHANN WESLING, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden. Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» – fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere dir. på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, THOMAS BARTHOLIN (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i PADUA, Thomas i 1644 og Caspar – som dr. juris – i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. – Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, [den norske høygradsfrimurer] Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. – Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem i lyset Wes(s)lings sannsynlige våpenføring samt viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, – og det samtidig – som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 – er slik, at ektemannens mulige våpen SLETT IKKE SAMSVARER med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde de tre norske forfattere – i respekt for sin hovedkilde – ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere?! – Men interessant er det også, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling».+++
- Schäfer, Lic. Dr. Walter: «Eberhard von Holle • Bischof und Reformator» (Verden 1967). Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle.?NB: (fete typer både på s. 10 og 11 er ved A.S.): «Ein enges verwandtschaftliches, ‘schwägerliches’ Verhältnis über die Sippe von Munchhausen besaß Eberhard auch zu Hinrich Rantzau, der Christina, die Tochter des Landsknechtsführers Franz von Halle, des Erbherrn zu Rinteln, ehelichte. Hinrich Rantzau war als Statthalter des Königs von Dänemark in einer politisch bedeutenden Stellung. Wie eng er mit Eberhard verbunden war, geht u. a. daraus hervor, daß er ihm in der Kirche zu Itzehoe ein Epitaph errichtete. / Die herzlichsten Beziehungen hatte Eberhard vor allem zu den Brüdern seiner Mutter und ihren nächsten Verwandten aus dem Münchhausenschen Geschlechte. Jost von Münchhausen der Ältere, Hilmar von Münchhausen, der fromme Oberst, Dietrich und Brand treten für ihn als Sippenbürgen ein, als er in Lübeck und später in Verden zum Bischof postuliert wird. / [Overskrift med typer i originalteksten:] Das Haus in Uchte, / das Johann, der Vater Eberhards, als Drost von Bokeloh und Uchte zu seinem Sitz erwählte, war mit Kindern gleichfalls reich gesegnet. Der Ehe mit der um 1504 geborenen Elisabeth von Münchhausen, der Tochter des auf Rahden erbgesessenen Eberhard, entsprossen 13 Kinder, 8 Söhne und 5 Töchter. Von ihnen sind 4, drei Mädchen und ein Junge, in frühester Kindheit gestorben.» S. 11: «Von Eberhards Brüdern ist vorweg folgendes zu berichten: Johann der Ältere schlug die militärische Laufband ein, stand längere Zeit in dänischen Diensten und war zuletzt Oberst bei den von Hilmar von Münchhausen befehligten Truppen. Er hatte erst seinen Sitz in Wunstorf, wo er ein neues Haus errichtete, und zwar außerdem Herr auf Heitlingen (Hateling), wohin sich Eberhard 1576 begab, um des Bruders Nachlaß zu ordnen. Im wege der Erbfolge scheint auch der Familiensitz Ricklingen an ihn gelangt zu sein. Am 30. Juli 1571 erscheint er als Lehnsträger des Grafen Anthon von Oldenburg und Delmenhorst als des Provisors des Klosters Rastede. Von 1563–1568 war er in erster Ehe mit Catharina von Heimburg, einer Tochter Heinrichs von Heimburg, des Drosten zu Hagenburg, verheiratet. Catharina starb bei der Geburt ihres dritten Kindes und wurde am 15. Februar 1568 in Wunstorf begraben.»
- Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397» [bind I] (Hamburg 1966). S. 133f (fete typer ved A.S.): «i) Besitzergreifung von der Burg Rahden [se https://de.wikipedia.org/wiki/Burg_Rahden, hvorfra følgende fotografi av borgruinene høsten 2008 ved Marcus Pansing er hentet:] / Der Mindener Bischof sah sich also nach Mitteln und Wegen um, das Gebiet zwischen den Stemmer Bergen und der Schlüsselburg besser unter Kontrolle halten zu können. Seine Möglichkeiten waren hierzu allerdings begrenzt, wenn er es nicht auf einen Konflikt mit Diepholz und Osnabrück ankommen lassen wollte. / Nun gab es aber seit mehreren Jahrzehnten eine Befestigung in Rahden, an der mit Ausnahme des Bischofs allerdings sämtliche umwohnenden Landesherren beteiligt waren. Als Offenhaus war sie z. T. 1340 dem Grafen Bernhard von Ravensberg [se https://de.wikipedia.org/wiki/Bernhard_(Ravensberg)] (s. o.! (2)), z. T. 1350 durch Rabode Schele den Edelherren Rudolf und Konrad von Diepholz übertragen worden (3). Am 17. April 1351 jedoch erwarb Bischof Gerhard, wenn auch ‘multi labore et expensis’, Anteile von Bernhard von Gesmele (4), der Familie Schele und einigen anderen (5). Es handelte sich hierbei offenbar um eine Reaktion auf das Eindringen der Diepholzer Barone (6), denn unverzüglich ließ Gerhard die Feste von eigenen Leuten besetzen. [Jfr. ovenfor under Kuck:2000!] Wie schon beim Bau der Schlüsselburg kam auch hier ein Mindener Bischof den Hoyaer Grafen (die jetzt aber mit dem Vogt vom Berge verbunden waren – beide Familien besaßen einen Burganteil mit dem Bischof [s. 134:] gemeinsam -) nur knapp zuvor. Urplötzelich erschienen die Hoyaer damals vor den Toren der Feste, drangen in sie ein, konnten jedoch durch bischöfliche Soldaten und Dienstleute dann hinausgeworfen werden (1). Darauf verzichteten am 29. September 1351 die Grafen auf ihre Ansprüche, nicht aber die Vögte vom Berge (2). / Mit der mehr oder weniger gewaltsamen Besetzung der Burg Rahden erreichte die politische Struktur dieses Raumes ihre endgültige Gestalt. Veränderungen besaßen in der Folgezeit nur noch grundherlichen Charakter.» Noter s. 133: «2) 1340 übertrug der Knappe Ludwig von Engelingheborstel seinen Anteil dem Grafen Bernhard zu einem offenen Haus. St. A. Münster, Grafschaft Ravensberg, Urk. vom 2. Mai 1340. / 3) v. Hodenberg, Diepholzer UB. 1, Nr. 55: 21. September 1350. / 4) St. A. Münster, Fürstentum Minden, Urk. Nr. 179: 17. April 1351. / 5) Mind. Gesch. Qu. Bd. 1. S. 202. / 6) Rabode Schele war mit seiner Verpflichtung, den Diepholzern die Burg offenhalten zu wollen, gleichzeitig auch deren Dienst- und Burgmann geworden. v. Hodenberg, Dieph. UB. 1, Nr. 55: 21. Sept. 1350.» Noter s. 134: «1) Mind. Gesch. Qu. Bd. 1, S. 202. / 2) Der Vogt vom Berge beklagte sich über diese Gewalttätigkeit darauf beim Bischof von Hildesheim, seinem Bruder, der seinen Amtsbruder in Minden dann auch bat, die Rückgabe der Burg veranlassen zu wollen (Urk. im Stadtarchiv Minden). Daran konnte aber nach Lage der Dinge überhaupt nicht gedacht werden. Hoyaer Verzicht: v. Hodenberg, Hoyer UB. 1, Nr. 137.»
- Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des Bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974). S. 204f (fete typer ved A.S.): «XI. Archidiakonat in Lübbecke: [Se https://de.wikipedia.org/wiki/Lübbecke.] /// Derselbe Knappe Ludwig von Engelingborstel hatte 1340 seinen Anteil an der Burg Rahden dem Grafen Bernhard von Ravensberg übertragen, als offenes Haus gegen jedermann, außer gegen die, welche an der Burg beteiligt waren. Für den Fall, daß der Graf gegen jemanden, gegen den der Knappe in Ehren nicht ziehen könne, Krieg führte, sollte ihm Zeit gegeben werden, sich zu entfernen. Als Unterhändler und Zeugen treten auf: Brüning, Dompropst zu Minden, Sweder von dem Bussche, Dietrich Klenkok [!], Alhard von dem Bussche, Bernd von Gesmele (5). / Über den Gründer der Burg Rahden erfahren wir nichts. Jedenfalls steht fest, daß sie sich ursprünglich nicht im Besitz des Bischofs von Minden befunden hat (6). / [S. 205:] 1351 verpfändete Bischof Gerhard Güter in und um Lübbecke für 400 Osnabrücker Mark an den Knappen Bernd von Gesmele ‘von kopes wegene eres deyles der borch to roden unde des gudes, dat sye und dar mede vor koft hebbet’. Die jüngere Chronik berichtet, Bischof Gerhard habe die Burg von den Rittern von Gesmele, von Schele und einigen anderen erworben. Darauf hätten die Grafen von Hoya und Gerhard vom Berge die Burg teilweise besetz, seien jedoch ‘durch Bewaffnete und Dienstmänner des Bischofs mannhaft hinausgeworfen worden’ (1). Teilhaber an der Burg waren folglich die Ritter von Gesmele und von Schele sowie die Grafen von Hoya und Gerhard vom Berge, von denen die Chronik berichtet, sie hätten mit Bischof Gerhard zusammen einen Anteil besessen (2). / 1362 traten Ritter Statius von Münchhausen, sein Sohn Heineke und Klaus von Wenge als inhaber der Burg Rahden einer Vereinigung bei, die zwischen den Stiftern Minden und Osnabrück sowie den Städten Minden und Lübbecke zustandengekommen war (3).»
- von Stutterheim, Eckart (Bearbeitet von): «Erffa • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). Ifølge s. 34f var Hans Hartmann v. Erffa (1648 Coburg-1702 Odense) en sønn av Georg Siegmund v. ERFFA (1603-69 Weidhausen ved Sonnefeld, begr. Coburg), medherre til Erffa, til Helmershausen, Sondheim im Grabfeld, Weidhausen og Birkig ved Neustadt/Coburg, sachsen-altenburgsk hoff-, land- og justisråd (~ 1° Sibylle v. Thüngen [+ Helmershausen 1638], dtr. av Veit v. THÜNGEN til Rotenburg osv., kurpfälzisk antmann til Amberg, og Catharina v. der Tann) og 2. hustru («Eheberedung Völkershausen 28.11.1639) Amalie Veronika v. Stein zu Ostheim (Völkershausen 13.5.1622-Weidhausen 19.6.1693), dtr. av Caspar Wilhelm v. STEIN zu Ostheim og Maria Salome Voit v. Salzburg. Men forfatteren gjør en feil når han fører opp svigerdatteren, Anna Margarete Freiin von Kielmannsegg, som «+ Wandlinggaard bei Hadmersleben [sic!] 15.10.1717, begr. Schleswig», da jo Vandlinggård lå ved Haderslev i Sønder Starup sogn: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Haderslev#/map/0! (Haderslev skrives riktignok på tysk Hadersleben – som dog stadig ikke har noe med HadMersleben å gjøre! – Om kjøp og salg av Vandlinggård kan det også vises til genealogi «Løwencron» her ovenfor!)
Thorsen, Svend: «De danske ministerier 1848-1901 • Et hundrede politisk-historiske biografier» (Kbh. 1967). (At denne litteraturhenvisningen kalles nr. «4.» og er blitt gitt et innrykk, skyldes en redigeringsfeil!)

TRANE (norsk slekt, men opprinnelig fra Viborg?) ################ Etterfulgt av et tillegg DE BESCHE:

Christen Christensen Trane (1533-1600), fogd og rådmann i Stavanger. Gift 1. gang med Magdalena Nilsdatter (ant. ingen barn); gift 2. gang med Karen Povelsdatter (+ ca. 1616) (~ 2° borgermester Søren Jensen). (4 barn.)
- Christen Christensen Trane (ca. 1580-1644 Stavanger), toller og kjøpmann i Stavanger. Gift i 1607 i Stavanger med Anne Jensdatter fra Køge på Sjælland (+ 1645).
  - Elisabeth Christensdatter Trane (1613-1684). Gift i 1630 med borgermester i Stavanger, fogd over Jæren og Dalerne, Søfren Pedersen Godtzen (1599 Jylland-1665 Stavanger).
    - Jens Søfrensen Godtzen (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger. Gift i 1664 med Christine Søfrensdatter Hegelund (Brunsteen) (1647-1666); gift 2. gang med Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger).
      - Av I: Søfren Jenssen Godtzen (1665-1734), sogneprest og prost til Klepp. Gift i 1691 med Engel Petersdatter Arentz (se Arentz) (1666-1724), hvis datter Elisabeth Godtzen ble gift med Gabriel Schanche, hvis datter Elisabeth SCHANCHE ble gift med Jacob Kielland, hvis datter Engel ARENTZ KIELLAND ble gift med A.W. Scheel (gift 2. gang med A.C. Arentz), sønnesønn av nedennevnte gen.ltn. H.H. SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel).
      - Av II: Anne Christine Jensdatter Godtzen (i Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, stamtavle over slekten Rosenkrantz, s. 704, kalles hun «en præstedatter, Anne Christine Jensdatter Giødesen»!) (1669 Stavanger-1750 sst.) gift den 14. juni 1709 med Axel baron Rosenkrantz (1670-1750) til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723), 1696 amtmann over Bergenhus amt. Ved hans død uten livsarvinger hjemfalt baroniet Rosendal til kronen. (S. 704: «NOGLE DØTRE – døde som små»): se Rosenkrantz (utdypende artikkel).
- Povel Christensen Trane (ca. 1581-1647), sogneprest i Nes på Hedmark. Gift med Ellen (Eline) Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-oktober 1649 Nes, Romerike), hvis mor, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), var en datter av Peder Herlogson KALIPS (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann i Oslo, og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold: se det andre vedlegget, FORORD, NB E6 og E9!
  - Povel Samuelsen Trane (ca. 1645-), borger og handelsmann i Oslo. Gift med Abigael Andersdatter Heide (+ 1711 Odalen).
    - Samuel Trane (1683 Oslo-1721), overhoffrettsprokurator, død som amtmannsforvalter på Jarlsberg. Gift med NN.
      - Andreas Thrane (1700-1742), sogneprest til Borre i Vestfold. Gift i 1734 med Else Falck (Falch) (ca. 1708 Risør-); gift 2. gang med Anna Jacobsdatter Schielderup (1708-1771).
  - Anne (Anna) Povelsdatter Trane (ca. 1612-94) gift 1. gang med rådmann i Cha. Helle Berthelsen, hvis datter, Anne Hellesdatter Pharo (+1704), ble gift i 1667 med Michel Søfrensen (+ 1696), med hvem hun ble stammor til både slekten HELTZEN og den yngre slekt Vogt (se først og fremst den ovenstående genealogi «Vogt»!); gift 2. gang med Heinrich Reichwein (+ 1657), sønn av generalmajor Georg Reichwein til Aker og Diesen (Marburg 1593-1667) og 1. hustru NN. (Georg REICHWEINS 2. hustru [av 3] var Karen Davidsdatter Lucht av Helsingør og enke etter borgermester Niels Toller den eldre (1592 Haderslev-1642 Cha.); gift 3. gang med Thomas Holst.
  - Samuel Povelsen Trane (ca. 1617-77), sogneprest til Nes på Romerike. Gift med Bente Jacobsdatter Hjort (1621-91), barnebarn av Rasmus Hjort, sogneprest i Tønsberg, og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg (1645/46 Ribe-1583 Oslo), datter av biskop i Oslo Frantz eller Frants Berg.
    - Anna Catharina Trane (+ 1712) gift med Jacob von Bülow til Åker (Vang på Hedmarken) (1636-86) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81675&tree=2), hvis bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-89), ble hoffmarskalk i 1673 og – i 1681 – gift på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff (1662-97), en datter av Christopher WALKENDORFF til GLORUP og Anne Jørgensdatter Vind. #NB 1: 2. gang ble A.C. Walkendorff gift i 1694 med Christian Vind til Vrejlev kloster (1664-1712), sønn av Holger VIND og Margrete Ovesdatter Giedde: se Ove Gjedde. (Fortsettes.) #NB 2: I sitt 1. ekteskap med hoffmarskalk J. C. von BÜLOW til Rosenlund ble Anne Cathrine Walkendorff mor til Christian von Bülow (1685-1720), som ble gift i 1685 med Anne Cathrine von Bartlin (Bartholin), en datter av Caspar v. BARTHOLIN (v. Bartlin) og Anne Cathrine Müller, en datter av rentemester Henrik MÜLLER og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne! Se den kommende genealogi «Spend».
    - Elisabeth Trane (1650-1713) gift i 1678 med skogeier og skipsreder i Christiania, generaltollforvalter sønnafjells Giord Andersen (1651–1720), som også var justis-, kammerråd og assessor i overretten.
      - Bente Dorothea Giords (1684-1752) gift i Cha. i 1704 med offiseren Hans Heinrich Scheel (1668-1737), senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonen i Danmark-Norge og Hertugdømmene: se Scheel (utdypende artikkel).
      - Dorthe Giords (1686-1742) gift i 1727 (uten barn) med daværende oberstltn., senere overpresident i Kbh., Friederich eller Frederik Otto von Rappe (1679-1758): se – også – genealogi «Burenius», evt. Burenius (utdypende artikkel).
    - Holger Samuelsen Trane (ca. 1656-1690) gift den 7. januar 1682 i Christiania med Margarethe Sophie Lett (ca. 1661-1700), en datter (?) av Peder Pederssøn Leth (1615 Randers-1689), sorenskriver i Gauldalen, og Maren Lauritzdatter Green Ramus (1628-1718)? (Vil bli undersøkt nærmere; pr. 19. des. 2019 er jeg blitt så forvirret av uoverensstemmende stamtavler, at jeg ikke – i hvert fall ikke ennå – tør å trekke noen endelig konklusjon m.h.t. Marg. Sophie LETTS foreldre. Men følgende nettside, det må jeg innrømme, har jeg funnet besnærende, ikke minst på grunn av den nøyaktige vielsesdato i Cha. den 7. jan. 1682: https://www.myheritage.no/site-family-tree-121343751/minebarn?indID=2008524#person-2008523.)
      - Samuel Holgersen Thrane (1682-1753) gift 2. gang med Elisabeth Olsdatter Holter (ca. 1760-).
        Frederik Samuelsen Thrane (1720-89), losoldermann. Gift med Maren Malene Gjessing (ca. 1730-).
        Eskild Thrane (1755-1801) gift med Marte Kristine Randby (1752-96).
        Fredrik Lauritz Thrane (1784 Moss-1829 Larvik) gift med Karen Larsen (1788-1848).
        Mathea Thrane (1818-) gift med Claus Mathias Nilsen, bankmann.
        Peder Nilsen (1846-1921), ingeniør, statsråd. Gift med Anna Caroline Christensdatter «Thrane» (ca. 1847 Trondheim-), dtr. av Christen Johanssen Skåden og Karen Johannesdatter Restad.
        Ragna Nilsen (1885-1976) gift med Øivind Lorentzen (1881 Holmestrand-1980 Oslo), skipsreder, skipsfartsdir. 1940, som etter den tyske invasjonen av Norge fikk ansvaret for å etablere Nortraship. Fra 1953 svigerfar til prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen.
      - Bente Sophie Holgersdatter TRANE (1685–1758).
        Elisabeth Sophie Olsdatter Thrane (1716–1800).
        Paul Thrane (1751–1830), kjøpmann og stadshauptmann, godseier.
        David Thrane (1780–1832), riksbankdirektør.
        Marcus Thrane (1817–1890), arbeiderleder.
        Waldemar Thrane (1790–1828), komponist.
        Christine Marie Thrane (1796–1876). Gift med statsråd Hans Christian Petersen (1793 Kristiansand-1862 Christiania).
        Malvina Petersen (1820-1909) gift med Christian Grønbech Døderlein (1816-98), prost, hvis datter Hanna Døderlein (pseudonym: Helene Dickmar) (1851 Holt, nå Tvedestrand-1928 Oslo) ble gift i 1871 med generalkonsul Nils August Andresen (1842-1935), navneendring 1893 til BUTENSCHØN, sønn av bankier Nicolay August ANDRESEN og Nilsine Augusta Butenschøn: Se både Andresen (slekt) og Butenschøn.
        Elisabeth Thrane (1798–1878). Gift med Peder Bredal Møinichen: se slekten Møinichen.
        Carine Mathea Thrane (1812–1875). Gift med oberst Gustav Christian Rehbinder.
- Kirsten Christensdatter Trane (+ etter 1661). Gift med Jens Jørgensen (ca. 1578-ca. 1660), sogneprest, siden kjøpmann i Stavanger.
  - Jørgen Jensen TRANE. Gift med Sophie Søfrensdatter, søster av generaladmiral Cort Adeler (1622 Brevik-75) og amtmann Niels Sørensen Adeler.
    - Kirsten Trane gift med Asser Andersen, hvis sønn Jørgen Assersen Hiorth ble gift i 1699 med Maria Bowitz (mor: Elis. Skanke): se de Besche avslutningsvis – men se først og fremst tillegget hér: den etterfølgende genealogi «de Besche»!
    - Karen Trane gift med Laurits L. Rasch, hvis bror Jacob Lauritsen Rasch ~ Anna Mogensdatter (WINKE).

Litteratur:

Trane i Store norske leksikon.
Kinnapel, Ole M.: «Slekten Trane fra Viborg“ (1978).
Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
#DE BESCHE (som tillegg til TRANE):# De Besche er en slekt med røtter i nederlandsk adel. Den kan spores tilbake til 1300-tallet, og kom til Sverige rundt 1600. Der ble fire grener av slekten opptatt i den svenske adel. I 1650 bosatte et medlem av en av disse grenene – Peter de Besche – seg i Norge og grunnla et kanonstøperi på Kongsberg. Han var en sønn av slottsarkitekt Gillis Gillison de Besche[1] (o. 1579 Belgia-o. 1648 Nyköping) og slottsbyggmesterdatteren Sara Petersdotter Dionysia (o. 1583 Nyköping-1668), og han ble stamfar til den norske gren av slekten de Besche:
- Peter de Besche (1618-ca. 1674), kanonstøper på Kongsberg etc.: se sitater fra deBesche:1938 i litteraturlisten nedenfor. Gift med Anna Magdalene Hoffmann (+ før 17. des. 1714).
  - Johan de Besche (16XX—1716), apoteker i Bergen (kjøpte Svaneapoteket av Henrik Bladt). Gift med Karen Schreuder (16XX-1719), dtr. av magister (1673) Samuel SCHREUDER og NN Ovesdatter, dtr. av borgermester i Bergen Ove Jensen.
  - Gillis de Besche, tømmerfogd i Rollag.
    - Christopher de Besche (1718–1786), stabskirurg i Helsingør. Gift i 1741 med Anna Margrethe Meyer (1718-86), dtr. av Christopher MEYER (født i Østerrike), borgerskap i Helsingør 1701, kirurg, og 2. hustru Eufrasyna Fachin (+ 1728).
      - Euphrasine de Besche (f. 1753).
      - Johan Abraham de Besche (1755–1842), bergkirurg. Gift med Christiane Sophie Krüger.
        Christiane Margrethe de Besche (1789–1854). Gift med Fredrik Bruenech: se slekten Bruenech.
        Joachim Christopher de Besche (1793–1843), kjøpmann og overtollbetjent. Gift med Elisabeth Birgitte Bergh.
        Johan Gerhard de Besche (1821–1875), første livmedicus og korpslege, eier av Morgenbladet. Gift med Catharina Maria Hviid.
        Oscar de Besche (1846–1909), eier av Morgenbladet.
        Johan Gerhard de Besche (f. 1877), eier av Morgenbladet.
        Arent Greve de Besche (1878–1945), lege.
        Rasmus Emil Hviid de Besche (f. 1848), gårdbruker. Gift med Janna Dorothea Treider.
        Johan Abraham de Besche (f. 1855), lege.
        Elisabeth Birgitte de Besche (f. 1862).
  - Dorothea de Besche gift 1. gang ca. 1692 med Christoph Arnet (ca. 1660 Dannark-1707), urtegårdsmann på FRITZØ (Herregårdshaven) i Larvik; gift 2. gang med Hans Hansen, gartner. – Datteren av 1. ekteskap, Antonette Christoffersdatter ARNET (ca. 1694-ca. 1749), ble gift ca. 1715 med Ole Olssøn Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin), hvis sønn, Christian BUGGE Olsen BARCHMANN (1722 Larvik-), ble gift i 1752 med Anna Busch (1729 Egersund-), en datter av Berent Thomassen Busch (ca. 1702 Egersund-) og (~ 1724) Amalie Hiorth (1706-), dtr. av Jørgen ASSERSEN HIORTH og Maria Bowitz: se Thrane (slekt) avslutningsvis. •••#NB: Ch. Bugge Olsen BARCHMANN og Anna BUSCH hadde to døtre: 1) Amalie BUGGE (1754-1808), som i 1777 ble gift med skipsfører og reder Jens Tørrisen (1747-90), hvis sønn Kristian BUGGE (1787-1847) ble gift i 1811 med Margrethe Cathrine Hansen (1793-1836), hvis datter Christiane Margrethe Bugge (1832 Halse-) i ekteskap med Johan Selius Jensen (1823-) ble mor til Margrethe Cicilie Jensen (1855 Mandal-), som i 1883 ble gift i Mandal, Halse, med skipsfører og senere kjøpmann, Daniel Danielsen (1842-95). Deres sønn var kontreadmiral Edvard Christian Danielsen (1888-1964): se genealogi «Aall» her nedenfor under litteraturlisten, kommentar til Rørholt:1990! Og 2) Maria BUGGE (1757 Egersund-1808 Nødbæk), som i 1786 ble gift med Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 Nødbæk) (mor: Karen Nedenes [1739-66]) og fikk sønnen Johan Fredrich Knutzen (1787-1871 Nødbæk), som i 1811 ble gift med Valborg Marie Halvorsdatter (1786 Bøen, Tveit, Kristiansand-1834 Nødbæk), hvis datter Anette Elise Knutzen ble gift med marinekaptein, senere toller i Mandal Anton Christian Nicolai Rørdam (1811-) (mor: Kirsten Wright Larsen [Lassen], en datter av sagforvalter på Fritzø Nils Larsen [+ før 1801] og en prestedatter av Nøtterø, Anne Christine Eeg Kielmann [1769-]). Deres datter Valborg Rørdam (1847 Fredriksvern-93 Kra.) ble i 1869 gift i Arendal med Axel Christen Scheel (1837 Kristiansand-1900), privatpraktiserende lege i Kristiania og kommandant Henrik Sigvard SCHEELS eldste sønn med Karen Rosenberg Vogt.
  - LITTERATUR:
Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1912» (Gyldendal; Kristiania 1911). Digital utgave på Nettbiblioteket.
de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (1938). S. 17: [2]
Schultz, V. Hostrup: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906).
REFERANSER/LENKER:
1. Hopp opp
  ↑ Gillis_de_Besche_d.ä. på Wikipedia på svensk.
2. Hopp opp
  ↑ «Den ovenfor omtalte valloninnvandring, ledet av de Geer og av Wilhelm de Besche, hadde for opblomstringen av Sveriges jernverker og kanonstøperier samt bygningskunst, som før nevnt, stor betydning, noget der blandt annet også fremgår av et brev den danske resident (minister) ved det svenske hoff Juel [se Jens Juel] sender til sin konge og regjering 26de januar 1669. (Brevet er mig meddelt gj. arkivar Finne-Grønn i det norske riksarkiv.) Juel fremhever i dette brev ‘de store fordeler den svenske krone høstet av sine kanonstøperier, og det var falt ham inn at den samme gevinst kunde den danske krone trekke ved å anlegge sådanne ved Norges bergverker. Til den ende hadde han henvendt sig til en Peter de Besche, hvis far først var innkommet til Sverige og nu forestod et av de største støperier, og han hadde spurt Peter de Besche om han ikke kunde være tilbøielig til å flytte til Norge, hvilket de Besche ikke viste sig uvillig til’. I brevet sendte Juel innlagt hans ansøkning derom til kongen av Danmark. Peter de Besche opholdt sig da på et bruk sønnenfor Stockholm, og Juel sier (i brev av 13de februar 1669) at han på reise til Danmark (en privat forretningsreise) skal avlevere kongen av Danmarks brev til de Besche, — antagelig svarskrivelse på ansøkningen.» Og s. 18: «Når Peter de Besche kom til Norge, vites ikke helt sikkert, antagelig 1670 eller 1671. Kong Christian d. 5te utstedte i 1671 bestallingsbrev til Peter de Besche (ifølge Lorentz Bergs: Brunlanes, hvorfra denne og følgende oplysninger er hentet). … / Først fikk de Besche gården Auli i Sem, men da han fikk sin virksomhet ved Fritzø Jernverk, blev Auli ombyttet med Eidsten i Brunlanes i 1673. Gården Eidsten ligger vest for Berg kirke, hørte til Manvikgodset [se Manvik (Brunlanes)], der 1599 under kong Christian d. 4de blev krongods. 1692 fikk [U.F.] Gyldenløve kongeskjøte på den. Peter de Besche og hans enke bygget dels nye hus, dels forbedredes de gamle på Eidsten. Peter de Besche er død kort tid efter han kom til Eidsten, når vites ikke bestemt. 1675 opføres hans enke som bruker av gården.»
##################
################## ••••• VOGT ••••• Vogt er en norsk slekt med tyske røtter. Førstemann i Norge var kommerseråd Paul Petersen Voigt (1646–1708). Hans far Peter Vogt var husfogd over SØNDERBORG slott og amt og levde stadig 1674. Den agnatiske gren døde ut omkring 1750. En kognatisk gren eksisterer fortsatt. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vogt!
1. - Paul (Poul) Petersen Vogt (1646 Sønderborg–1708), magasinforvalter på Akershus, kommerseråd og kjøpmann. Gift i 1679 med Catharina Brau(n)man(n) (1659-1742), en datter av magasinforvalter på Akershus Dominicus BRAUMANN og Sophia Cathrine Hübens og søster av Christian Braunmann, som i 1696 ble gift med Anna Maria Jensdatter Brode, og av Marie Sophie Braumann (1662-1744 Cha.), som i 1684 ble gift med Peter Jacob Wilster (1661 Cha.-1727 Hamburg), 1701 inspektør over festningene i Norge og inspektør over artilleriet i de opplandske festninger, 1712 kar. oberst av artilleriet og kommandant i Friedrichsort, men 1719 innsatt i Citadellet «for hans sælsomme Conduite», skjønt samme år kommandant i Glückstad. Men fikk atter reprimande og avgikk s.å., «kontrær i Efterlevelse af givne Befalinger». Hans søster Gedske Wilster ble i 1696 gift i Kbh. med oberstltn. Johan Wildschiøtt (+ 1709): se den kommende genealogi «Spend» (!); – og disse søskens bror, Martin Jacob Wilster (1655-1626), 1711 oberst av artilleriet med rang av generalmajor, 1712 ved Gadebusch og 1713-14 ved Tønning etc., ble i ekteskap (1681) med Anna Catharine Teutoman (1666-) far til nedennevnte brødre Johan Jacob Wilster (~ v. Kyaw) og Carl Wilster (~ Paul Lachmann Vogts enke Karen Holter [1725-82], dtr. av Anders HOLTER [1691-1731] og Anna Mortensdatter Leuch [1693-1754]: se slekten Leuch). Begge disse brødre, Johan Jacob og Carl Wilster, ble adlet de Wilster: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)!
    - Anna Paulsdatter Vogt Krefting (1683–1766), jernverkseier. Gift med Herman Krefting, eier av Bærums og Dikemarks jernverker: se slekten Krefting for etterslekt.
    - Peter Vogt (1685–1767), lagmann i Christiania og assessor i Overhoffretten. Gift i 1718 med Elsebeth Magdalene Heins (1701-66), dtr. av magistratspresident i Christiania Hans Jacob HEINS og Maren Hansdatter Must. (Uten barn.)
    - Sophie Cathrine Vogt (1685–1723). Gift i 1707 med Helle Michelsen (1674 Cha.-), sønn av Michel Søfrensen og Anne Hellesdatter Pharo samt stamfar til slekten Heltzen. Anne var en datter av rådmann i Cha. Helle Berthelsen og Anna Povelsdatter Trane (ca. 1612-94) (gift 2. gang med Henrich Reichwein og 3. gang med Thomas Holst), hvis brordatter Elisabeth Trane ble gift med Giord Andersen (1651–1720): se Thrane – men se først og fremst den foregående genealogi «Trane»! (Og bemerk at genealogi «Giord Andersen» ovenfor er langt mer omfattende, enn ovennevnte lokalhistoriewiki.no-artikkel om Giord Andersen, som lenken leder til. Dr. Ola Teige har fjernet alle «spekulasjoner» om Andersens mulige slektskap med Anders Sandberg. Men i genealogien her overfor er alle de sterke (!) indisier bevart, slik at leseren selv kan bedømme de fremlagte faktas relevans. Selv gjør Teige ingen forsøk på å identifisere Giord Andersen, hverken i sin doktorgradsavhandling eller i nevnte artikkel.)
    - Dominicus Voigt (1687–1744), assessor ved Overhoffretten. Gift i 1719 med Henrika Maria Lachmann (+ 1721), søster av Andreas Lachmann (1685 Strømsø–1752 Grefsen), lagmann på Opplandene, sønn av toller i Drammen Henrich LACHMANN (1646-1707) (<<montro av den frankiske adelsslekt, som nevnes av Steen Thomsen under «Lachman» hér: se http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsvaaben/0_adelsvaaben.htm#L?>>) og Dorthe Andersdatter Simonsen (1668-1749), datter av assessor i Overhoffretten Anders Simonsen. Uansett: Den slekt Lachmann som dukker opp i forbindelse med slekten VOGT i Norge, dukker opprinnelig opp i den slektskrets, som presenteres i genealogi «Schele i Kiel»: se nemlig https://www.geni.com/people/Anna-von-Lachmann/6000000017566955000!! Altså ble Dietrich von (!) Lachmann (ca. 1560 Stade-1628 sst.), kjøpmann i Stade, borgermester dér, gift med Anna Hoyer (+ 1622 Stade), hvis farmor, Marike Hansdatter Knudsen (Splenters), var en datter av herredsfogden Hans Knudsen d.y. (Knutzen) (1472 Husum-1555 sst.) og Geseke Friedrichs (se https://www.geni.com/people/Geseke-Knudsen/6000000007606013086), hvis far var kong Frederik I av Danmark og Norge! Og Anna HOYERS sønnesønn var Heinrich Lachmann (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Lachmann/6000000010121889488), som i ekteskap med Dorothea Andersdatter Simonsen (mor: Inger Eriksdatter Grønvold) ble svigerfar til Dominicus Vogt (mor: Catharina Braumann)!! Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vogt!
      - Paul Lachmann Vogt (1721-61) til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd, trelasthandler i Cha. Gift med Karen Holter (1725-82) (gift i 1764 med gen.ltn. Carl Wilster [1698-1776], enkemann etter Christine Henrica von Amthor [1705-62], dtr. av kgl. historiograf, justisråd Christopher Heinrich v. AMTHOR og Sophie Martini! Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gether:1986-87, hvor det bl.a. fremgår, at den kursachsiske sendemann i København, Friedrich Spener [Spend], antagelig [anonymt) oversatte og fikk utgitt to skrifter av C. H. Amthor)! Carl WILSTER var en bror av Johan Jacob Wilster, og – som nevnt – begge ble opptatt den 21. oktober 1755 i adelsstanden i Danmark under navnet de Wilster. Ifølge Danmarks Adels Aarbog 1928 (se under «Litteratur» og kommentarene dér!), s. 155, var broren, generalmajor Johan Jacob von Wilster (1689-1769 Chemnitz): «Gift med …. von KYAU (Fader: Generallieutenant …. von Kyau).» •••#NB: Her er det snakk om slekten von KYAW: jfr. Adam II von Kyaw (1581-) og (~ 1606) Martha von MINKWITZ’ datter, Susanna v. Kyaw, som ble gift i 1643 med Johann REICHWALD 1647 adlet (i Sverige) von KÄMPFEN: se Hausmann (utdypende artikkel)! Den «Generallieutenant» adelsårboken antagelig sikter til, må være kurfyrsten av Sachsen, August II «den sterke» av Polens ^[1] yndling, den vittige Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw (1654 Strahwalde ved Löbau-1733 Königstein festning), som døde ugift som kommandant på festningen Königstein. Men hans eldre helbror, Adam Joachim v. Kyaw til Oberstra(h)walde og Schorbus (+ 26. nov. 1701), domherre i høystiftet Meißen, var i 2. ekteskap med Anna Elisabeth von NOSTITZ (av huset Lubach) far til Eva Eleonore v. KYAW (1702-48), som 1. gang ble gift den 15. januar 1732 med kgl. polsk og kursaksisk generalmajor og kommandant over Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav FITZNER (+ 1734); og 2. gang ble hun den 5. feb. 1738 gift med daværende kgl. polsk og kursaksisk oberst, senere general Johann Jacob von WILSTER. Og Susanna v. Kyaw var Adam Joachim v. KYAWS faster: jfr. kommentaren til DAA:1928 under «Litteratur».
    - Eleonora Vogt (1691–1750). Gift med kjøpmann og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen, bror av ovennevnte Helle MICHELSEN. Stammor til en kognatisk gren:
      - Jan (Johan) Ni(e)lsen (1720-64), trelasthandler i Drammen. Gift i 1753 med Anna Maria Cudrio (1735-79), dtr. av Thomas Johannessen CUDRIO (1696 Skien-ca. 1752, begr. i Bragernes) og Maren Andreasdatter Hofgaard (1712-38), hvis mor var Kirsten Ambrosiidatter Flor fra Våle prestegård i Jarlsberg.
        Niels Nielsen VOGT (1755–1809), sorenskriver i Nordfjord, som tok sin farmors slektsnavn den 27. nov. 1779, 3 dager etter å ha blitt gift med Abigael Monrad (1757-1812) (se https://www.geni.com/people/Abigael-Monrad/6000000004953381695), en datter av sogneprest til Eidanger Jørgen Herman MONRAD (mor: Barbara Leopolda, søster av den i 1739 adlete Herman Leopoldus d.y. Løvenskiold) og Catharina Stranger (10 sønner og 4 døtre). (<<Abigael MONRADS bror, Lars Monrad [Porsgrunn 1762-Bergen], 1787 dr.med., stadsphysicus i Bergen, høygradsfrimurer, som 1828 fikk bev. til å drive Løveapoteket i Bergen, ble i 1790 gift i Bergen med Charlotte Amalia Oppenheim: se https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-Oppenheim/6000000002974523231! Hvis barn med ektefeller fikk en viss betydning for frimureriet i Bergen, men hér skal kun nevnes, at A] datteren Juliane Cathrine Monrad ble gift med Joachim Grieg [hvis sønnesønn var politikeren Joachim GRIEG: se https://nbl.snl.no/Joachim_Grieg]; og at B] datteren Abigael Vogt Monrad ble gift med Albert Lassen, sønn av Nicolai Christen WENDELBOE LASSEN og Frederikke Elisabeth Frisch [1761 Helsingør-1830 Altona], hvis besteforeldre var Jürg Diderich FRISCH [1674 Altona-1721], kæmner, 1715 amtsforvalter i Trittau og Steinbech, og Augusta Dauw [1686 Rendsburg-1731], datter av Marcus DAUW [ca. 1655 Schleswig-1713 Rendsburg], garnisonsauditør på Kronborg etc., og [~ 1685] Sophie [Sofie] Hedvig Piper [1654-71], enke etter Conrad Fr. Rebiger: se genealogi «Løwencron (Piper)» [men vær oppmerksom på, at visse GENi-nettsider er høyst mangelfulle, fx. den følgende {ved en anonym skribent «Private User» av 24. april 2019 og besøkt den 25. des. 2021}, som ikke engang nevner den i 1744 adlede sønn av samme navn med samme våpen og adelsnavn v. Løwencron som farbroren Ditlev Nicolas Piper 1695 adlet v. Løwencron {Sofie Hedvig PIPERS bror!} og i 1733 gift med Marg. Elis. Scheel, hvis mor var Ben. Dor. Giords: borgermester i Sønderborg 1699 https://www.geni.com/people/Ulrich-Christian-Piper/6000000046988357935]!!>>)
        Johan Nielsen Vogt (1783–1859), sogneprest. Gift 1. gang med Maria Lovise Nørager (1779-1811), dtr. av skifteforvalter NØRAGER i Dansk Vestindia; gift 2. gang med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1790-1846), dtr. av sogneprest til Førslev Lorenz JUHL (1761-1833) og Charlotte von Würtzen (1758-1813), dtr. av overkrigskommissær og brødbakningsentrepeneur ved militæretaten, Christian Henrich v. WÜRTZEN (1709-96) og Anne Margrethe Juhl (ca. 1726-62), hvis bror, Fredrik Lorentzen Juhl (1728-73), i ekteskap med Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96) (en datter av Bertel Jørgensen [1663 Assens-1725 sst.], postmester og herredsfogd til Baag og Vends herreder, og Elisabeth Birgitte Wulf [ca. 1670 Assens-1735 sst.]) var far til nettopp sognepresten til Førslev, som også var svigerfar til nedennevnte David Vogt. Søskenparet JUHLS foreldre var Lorentz Pedersen Juhl (Juul) (1661-1742) og Anna Dorothea von Buchwald (1702-38) (se litteraturlisten her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog 1913 «von Buchwald»!), hvis søsterdatter Catrine Sophie Sundt (1713 Kongsvinger-65) ble gift i 1735 med oberstløytnant Ulrich Friedrich (Ulrik Fredrik) Rosing (1693-1764).
        Nils Lorenz Vogt (1813–1870), stiftsoverrettsassessor. Gift med Karen (Kaja) Johanne Holmboe (1826-65), dtr. av rektor i Bergen Hans HOLMBOE og Welgjerd Endriette Løberg.
        Hansine Henriette Vogt (1850-) gift i 1876 med grosserer i Cha. Jens Ludvig «Andersen» Aars (1852 Horten-1918).
        Svend Borchmann Hersleb Vogt (1852-1923). Gift med Abigael Olivia Vogt (1856-1935), dtr. av Nils VOGT og Karen Magdalena Ancher Arntzen.
        Nils Lorentz Vogt (1883–1958), 1924 adm. direktør i Norges Industriforbund. Gift med Ida Marie Fabricius (1889 Redfern, Australia-1979 Oslo), dtr. av Oscar FABRICIUS (mor: Ida Sophie Catharina Motzfeldt) og Charlotte Henriette Hannan.
        Hersleb Vogt (1912–1999), ambassadør. Gift 1. gang i 1939 med Evelyn Cathinca Andvord (1915-92), skilt (og hun ~ 2° NN Hauge), dtr. av grosserer Olaf Trygve ANDVORD (1888-1958) og Fanny Paus (1888-1971), dtr. av bankdir. Ole PAUS og Birgitte Halvordine Schou.
        Nils Vogt (1887–1977), sjefsinspektør. Gift med Anette Margrethe Torgersen (1890-), dtr. av Halvard TORGERSEN og Fredrikke Wilhelmine Wetlesen, dtr. av Fr. WETLESEN og Wilhelmine Bülow.
        Nils Vogt (1926–2000), diplomat.
        Volrath Vogt (1817–1889), teolog.
        Ingeborg Hedvig Vogt (1822-1901) gift i 1844 med Johan Marenus Conradi (1812-71).
        Jørgen Hermann Vogt ^[2] (1784–1862), statsråd. Gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788 Drammen-1821 Cha.), dtr. av kjøpmann i Drammen Jacob LOREN(T)ZEN (se litteraturlisten nedenfor under Thorne:1949!) og Karen Stranger (se litteraturlisten nedenfor under Hals:1896, det 2. NB); gift 2. gang i 1822 med grevinne Hedvig Lovisa Frölich (1787-1880), separert 1837, dtr. av rittmester, greve Adolf Fredrik FRÖLICH og Hedvig Eleonora Hummelhielm.
        Karen Rosenberg Vogt (1810 Nordfjord-55 Cha.) gift i 1835 med daværende premierløytnant Henrik (Henrich) Sigvart (Sigvard) Scheel (1806-91), 1856-67 kommandant på Oscarsborg festning og senere tollkasserer i Fredrikstad (~ 2° M.L. Vogt).
        Marie Lovise Vogt (1817 Cha.-1900) gift i 1860 med sin søsters enkemann, kommandant H.S. Scheel.
        Jacob Vogt (1819-1906), lege, 1854 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard og vikarierende seremonimester der i 1858, fast seremonimester i 1861 osv., 1874-77 »Ordførende Mester» (OM), men fratrådte da han ble brigadelege og flyttet til Halden. Ugift, skjønt samboer i 1875 i Cha. og stadig i Fredrikstad i 1900 med Johanne Henrike SCHEEL (1845-1925), dtr. av kommandant Henrich Sigvart Scheel og Vogts helsøster Karen ROSENBERG VOGT: se ovenfor samt Scheel (utdypende artikkel).
        Av II: Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825-1904) gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd ^[3](1821-1901), 1885–89 svensk utenriksminister. Deres sønn, Albert greve Ehrensvärd d.y. ^[4](1867 Göteborg-1940 Lund), var også utenriksminister, fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914.
        Clara Vogt (1828 Stockholm-) gift i 1850 med senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902), forfremmet av den svenske konge på Slottet i Kra. den 22. februar 1892 til frimurer av XI. grad sammen med brigadelege Jacob Vogt, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximilian Guldberg og lege Johan Gottfried Conradi: se nedenfor under «Litteratur», Thorbjørnsen:1966.
        Peter Vogt (1787–1819), ekspedisjonssekretær. Gift i 1814 med Charlotte (Lotte) Juhl (Førslev prestegård på Mors 1795-Cha. 1820), dtr. av sogneprest Lorentz JUHL og Charlotte von Würtzen: se både ovenfor og nedenfor.
        Nils Vogt (1817–1894), statsråd og amtmann. Gift i 1843 med Kaja Arntzen, dtr. av sorenskriver i Solør og Odalen, forhenv. magistratspresident i Cha., Arne ARNTZEN og Karen Magdalena Ancher (se Anker (slekt)).
        Arne Vogt (1848-1935), høyesterettsdommer. Gift i 1875 med Alette Heyerdahl (1849-), dtr. av brigadelege Stener HEYERDAHL og Valentine Egidia Sem. #NB: Dommerens sønn, David Vogt (1883 Kristiansand-) (~ 2° i 1931 med Gunvor Jebsen [mor: Margit Elisabeth Gilbert]) ble 1. gang gift i 1912 med Gina Smith Giertsen (1883-) (~ 1° Herberth Plathe), hvis bror Sigurd Giertsen (1882-1969) ~ Ingeborg Lippestad (1889 Kra.-), hvis søster Hildur Elis Lippestad (1887-1972) ~ Bjørn Heger (1887-1944), ingeniør, hvis datter Liv Karin Heger (1918-) ~ 1947 med Reidar Sveaas (1898 Sørum-), arkitekt, og hvis sønn Björn Bjørnsen Heger (1914-85) ble gift med Wanda Maria von der Marwitz Hjort (1921 Kra.-2017), datter av Johan Bernhard Hjort (1895-1969) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Bernhard_Hjort) (mor: Wanda Maria v. der Marwitz) og Anna Cathrine Backer Holst: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I132315&tree=tree1; se dessuten her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 3. NB, hvor Sigurd og Gina SMITH GIERTSENS søsterdatter Anne Marie BREIEN omtales!
        Karen Vogt (1850-) gift i 1879 med ing. Hjalmar Conradi.
        Nils Vogt (1859–1927), sjefredaktør i Morgenbladet. Gift i 1884 med Helena Andrea Ottesen (1861-1906), dtr. av Peter VOGT OTTESEN (1820-1916) og Regine Amalie Gulbranson (1830-76).
        Per Vogt (1903–1971), journalist.
        Paul Benjamin Vogt (1863–1947), 1906 Norges første sendemann i Stockholm, statsråd. Gift i 1888 med sin svigerinnes søster, Andrea Severine Heyerdahl.
        David Vogt (1793–1861), byfogd i Moss 1831. Gift i 1819 med Maria Magdalena (Lene) Juhl (1797-1889), dtr. av sogneprest til Førslev Lorenz JUHL (1761-1833) og Charlotte von Würtzen (1758-1813): se ovenfor.
        Lorenz Juhl Vogt (1825 Cha.-1901 Halden) gift med Olava Caroline Juell (1834-65), hvis datter Ragna Abigael VOGT (1856-1957) i ekteskap med godseier Andreas Nilsen Stang (1842 Halden-1923) ble mor til Niels Anker Stang (1878 Idd-ca. 1965), godseier og kommandørkaptein, som i Horten i 1913 ble gift med Rigmor Kolderup (1885 Holmestrand-1931); og hvis yngre datter Olava Carolina VOGT (1865-1934) i ekteskap med legen Johan Christian Tandberg (1854-1928) ble mor til Anine (Annie) Gunhilde TANDBERG (1893-1984), som i 1916 ble gift med Ragnvald Roscher Nielsen (1891 Fr.hald-1979 Bergen), artillerioffiser i generalstaben, som fikk i oppdrag å forhandle den siste våpenstillstanden med tyskerne 1940 (#NB: se litteraturlisten nedenfor under Nielsen:1970), senere reiselivsmann: se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Roscher_Nielsen.
        Carl Jacob Vogt (1827–1891), oberst. Gift i 1855 med Marie Caroline Wilhelmine Sophie Aabel (1835-1903), dtr. av Peder PAVELS (!) AABEL og Margrethe Engelke Magdalena Leigh.
        David Vogt (1857–1935), generalmajor og kommandant på Fredriksten.
        Marie Magdalene Vogt (1865-) gift i 1897 med Johan Christian Conradi (1849-1927).
        Jørgen Herman Vogt (1866–1955).
        Jørgen Herman Vogt (1906–1990), professor, dr.med.
        Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893), lege.
        Johan Herman Lie Vogt (1858–1932), professor i metallurgi.
        Thorolf Vogt (1888–1958), geolog.
        Fredrik Vogt (1892–1970), generaldirektør for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
        Margit F. Vogt (1897-1975), mensendiecklærer gift 1. gang i 1917 med Martin Linge (1894-27. des. 1941 Måløy), skuespiller og motstandsmann, skilt 1939; gift 2. gang i 1940 med Odd Wåge Havrevold (1900-91), lege, nevrolog og psykiater (~ 1932 skuespiller Elisabeth Gording [1907-2001]).
        Johan Herman Vogt (1900–1991), professor.
        Jørgen Herman Vogt (1900–1972), redaktør.
        Ragnar Vogt (1870–1943), professor i medisin.
        Ottar Vogt (1872–1934).
        Ottar Vogt (1909–1982).
        Nils Vogt (f. 1948), skuespiller.
        Niels Nielsen Vogt (1798–1869), prost. Gift med Petronelle Andrea Petersen (1805 Bragernes-1843 Mandal), dtr. av Morten Petersen (Grindhagen) og Eleonora (Ellinora) Christiana Selmer og søster av Christian Selmer Petersen (1808 Bragernes-80 Fredrikstad), som i ekteskap med Hervora Christine Olivia HØEGH (1816-92) (dtr. av Dines GULDBERG HØEGH og Pauline Lovise Juell) ble far til Nils Vogt Selmer Petersen (1852-1927), hvis sønn med Elise Christine Olaisdatter (Olsen) (1864-1952), skipsreder Leif Petersen (1896-1974), i 1910 antok navnet HØEGH etter sin farmor. Han ble gift i 1925 med Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) (hvis søster Ingeborg Bjelke Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel) og 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg (1907-92) (~ 1° den 21. august 1928 i Ullern kirke med skipsreder Anton Fredrik Klaveness [1903-81], skilt i 1934 og også han gift om igjen, nemlig i 1938 med Brita Zahle (1912-74), en datter av den norske minister Arne Scheels danske – og i aprildagene 1940 bedre informerte! – kollega i Berlin, minister Herluf ZAHLE]): se Klaveness (slekt) – men se først og fremst genealogiene «Klaveness» og «Egeberg» her ovenfor!
        Peter Herman Vogt (1829–1900), dr. med., overlege. Gift i 1866 med Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), dtr. av marinekaptein, senere toller i Mandal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og Anette Elise Knutzen (1817-99). Hennes søster Valborg Rørdam (1847-93) ble i 1869 i Arendal gift med legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se Scheel (utdypende artikkel). Men se også under genealogi «Butenschøn», hvor det i stamtavlen finnes et «NB 9», som omtaler Anette Elises farfar Giert Knutzen og dennes svigerinne Amalie BUGGE, fra hvem kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964) nedstammet; – og se mere om RØRDAM-aner i siste avsnitt av Løwencron-artikkelen og mere om KNUTZEN-aner i genealogi «de Besche (som tillegg til Trane)». Dessuten kommes det inn på admiral DANIELSEN og hans virksomhet som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», nemlig under Thorbjørnsen:1966.
        Nils Anton Vogt (1867-1941), lege
        Hans Kamstrup Vogt (1903–1986), professor, dr.philos. Gift 7. sept. 1940 med Johanne (Jo) Abigael Koren (1917-77), keramiker, dtr. av Eivind KOREN (mor: Johanne Kathrine Brinch) og Randi Steen samt skilt i 1940 fra sin første ektemann, Martin Samuell Allwood (1916 Jönköping, Sverige-99), som hun hadde blitt gift med i England i 1938. #NB 1: En bror av Eivind Koren var diplomaten Finn Koren (1875-1966), som også var frimurer, ja, som ble opptatt i LEOPARDEN den 22. januar 1900 etterfulgt av sine 3 eldre brødre, August, Eivind(!) og Erling, den 5. mars samme år (se under Thorbjørnsen:1949 i litteraturlisten nedenfor)! Av disse 4 frimurerbrødre – også i kjødelig forstand – ble den eldste broren, legen August Koren (1866-1854), i ekteskap med Ragnhild Wennewold (1871-1852) far til Else-Marie Wennewold Koren (1912-), som ble gift med Vemund Skard, en helbror av Sigmund Skard, som i 1933 ble gift med Åse Gruda Koht, datter av utenriksminister Halvdan KOHT og
        Karen Grude Koht! #NB 2: Frimurerbrødreflokkens far var August Laurentius Koren (1833-1929) (~ J.C. Brinch), hvis brorsønnChristian Johannes Koren i ekteskap (1911) med Helga Sollie ble far til den *#*dr. ing. Kristian Johannes KOREN (1911-90), direktør i Statens Institutt for Strålehygiene, som i september 1941 i Stockholm skrev et visst brev til Christopher FÜRST SMITH ved Legasjonen samme sted om forhenværende minister Arne Scheel i Berlins eldste sønn, Vilhelm SCHEEL (1913-75), som hadde utført oppdrag for Koren og den norsk-engelsk etterretning tidligere denne høst. Jfr. flere steder i det foregående, men særlig genealogien «Scheel (Scheele)» under «Litteratur», kommentaren til «Koren, Kristian Johannes», hvor hele brevet er gjengitt med mer.
        Jens Theodor Paludan Vogt, ingeniør. Gift med forfatter Johanne Christiane Vogt født COLLETT (1833-1906), datter av Tom John Collett og Martine Christine Sophie COLLETT, dtr. av Jonas Collett (og Maren Christine [Tina] Anker Collett), sønn av Johan COLLETT (og danske Else Elize Jensen), sønn av Peter Collet(t) (1694 Cha.-1740 sst.) og Anne Cathrine (Trinchen) Rosenberg (1699 Cha.-1747), dtr. av Peder Iversen Rosenberg og Kirsten Pedersdatter Leuch (~ 1° Christen Eskildsen Griis): se litteraturlisten under Hals:1896!
        Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter. ### LITTERATUR:
  - Vogt i Store norske leksikon.
  - Vogt, L. J.: «Slægten Vogt i gamle Dage» (Cha. 1881).
  - Litt. i alfabetisk rekkefølge:
  - Danmarks Adels Aarbog 1913, s. 96-196: «von Buchwald». Her ovenfor i stamtavlen under sogneprest Johan Nielsen Vogt (1783-1859) ~ 2° Zine Juhl, hvis mor var Charlotte v. Würtzen, nevnes bl.a. Anna Dorothea v. Buchwald (1702-38): se https://www.geni.com/people/Anna-Dorothea-von-Buchwald/6000000000564724232!! Hennes foreldre var Johannes Ditlevsen v. Buchwald (7. april 1658 Mekdorf-1738 Kbh.) og Anne Margrethe v. Buchwald (1662 Söderhastedt-1735 Kbh.), som begge nevnes på s. 195 i DAA, men i en forvirrende, uriktig genealogisk sammenheng, som er RIKTIG fremstilt i ovenstående GENi-lenke med tilknyttede nettsider!! Og Anne Margrethe v. BUCHWALD var en datter av Balthazar Hans von Buchwald (og Katherina Margareta Hudtwalker), som var en sønn av Wolf v. BUCHWALD (~ 1° Mette Parsberg; men visstnok OGSÅ gift med Christiana Gyldensparre!) og 2. – eller 3. – hustru Anne (Anna) Wolfsdatter v. der Wisch (se https://www.geni.com/people/Anna-von-der-Wisch/6000000011434456218) og altså en HELBROR av Frederik v. Buchwaldt til Gudumlund (1673 Haderslev-1771 Aalborg), kaptein, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis sønnesønn, Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (mor: Idalia Ilsabe v. Bassewitz, hoffmesterinne i Schwerin!), ble gift i 1779 med Marg. Dor. Rømeling, datter av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel, datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL og Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683)!! Se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I (hvor dessverre professor i Leipzig og kurfyrstelig råd Balthasar Casper WESSLINGS hustru Kunigunde Thomingius [Cunigunda THOMING] er oppført feilaktig som en «v. Erffa»: se riktig genealogi hér https://www.geni.com/people/Cunigunda-Thoming/6000000078404866929!); – altså:
  - Danmarks Adels Aarbog 1928, s. 153-164: «de Wilster». Denne stamtavle har på s. 157 følgende feilopplysning: Carl de Wilster gift i 1764 med «Karen Holter (Forældre: Kapellan Anders Holter og Karen Leuch), f. 27 Okt. 1625 + 18 Juni 1782 (g. 1° 26 Jan. 1746 m. Justitsraad Povl Lachman Vogt til Stubljan og Hvitebjørn Gods ved Christiania, f. 26 Marts 1721 + 17 Febr. 1761).» – Nå ble vel Anders Holter sogneprest til Strøms prestegjeld, det er så – men han var gift med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (gift 2. gang i 1742 med oberst Adolph Carl v. Helm [ca. 1685-1754]), en datter av Morten Pedersen Leuch d.e., stadskaptein og eier av Bogstad gård, og KAREN Pedersdatter Müller. Kanskje er det en forveksling av mor og datters navn som ligger til grunn for årbokens forvirrende feilopplysning, at også Karen Holters mor het «Karen» (Leuch). Men hun het Anna! ^[5] (= https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754.) (Her kommer videre en omtale av generalløytnant v. Kyaw og dennes bror, som var domherre, men se inntil videre lenke til tysk art. om slekten von Kyaw (også skrevet v. Kyau), «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (1870)^[6] (ikke tast på tallet hér, men på den 6. lenken nedenfor under «Referanser» – eller, hvis ønskelig, klikk straks på lenken hér til samme Familien-Chronik von KYAW: https://books.google.de/books?id=rq5AAAAAcAAJ&pg=PA238&hl=de#v=onepage&q&f) av Heinrich Adolph von Kyaw. Se særlig sidene 259ff og 399-402 samt tabellene 5 («Hauptlinie Kemnitz») og 6 («Zweiglinie Strawalde»); og om Johann Reichwald v. Kämpfen spesielt: s. 246-249)! •••#NB 1: På den genealogiske oversikt «Reimers A8» (se https://axelscheel.net/#collection/38543) står oppført «Andreas Pflug zu Knautheim» ~ før 1510 med Elis. v. Minkwitz, hvis datterdatter Martha v. Bock u. Polach ~ 2° 1593 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1588 Anna v. der Asseburg [etter 1553-91], som ifølge visse foreldete nettsteder var mor til den Kunigunde v. Erffa, som i ekteskap med Balthasar Casper Wesling [+ 1606 Leipzig], prof. i Leipzig, dr. jur. og kurfyrstelig råd hos hertugen[e] av Sachsen, fikk datterdatteren Catharina Langemach [1624 Kiel-], som ble gift med Hans Folckersahm [1600 Kiel-60], med hvem hun ble svigermor til Joachim Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». •••#NB 2: Denne ovennevnte Elisabeth Pflug født v. MIN(C)KWITZ (mor: Anna v. Bünau) var en faster til Erasmus v. Minckwitz (1509-76) (se https://www.geni.com/people/Erasmus-von-Minckwitz-Dr-iur-utr-Univ-Padua/6000000026975689835) (andre steder angitt å være født i 1511 og + 14. sept. 1562, 51 år gammel!), som var tilknyttet kurfyrst Johann Friedrich av Sachsen som råd, 1551-1556 saksisk kansler; rektor i Padua (!): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_I._(Sachsen). Erasmus’ foreldre var Caspar I von Minckwitz til Drehna, Frohburg, Benndorf, Ober/unt.-Nitzsche, Sachsendorf (ca. 1480-ca. 1540 Frohburg, Leipzig), som 1500 sto i Tysk-Ordenens Høymesters tjeneste i Königsberg og i 1533 ble amtmann til Liebenwerda og Schlieben og 1536 ble kurfyrsten av Sachsens hoffmester, og hustru Anna v. Mergenthal genannt Behm (ca. 1485 Frohburg-). Dette ektepar hadde også mange andre barn (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-von-Minckwitz-auf-Drehna-Frohburg-Benndorf-Ober-Unt-Nitzschke-Sachsendorf/6000000027628076864), hvorav her skal nevnes to sønner: 1) Caspar II von Minckwitz til Spremberg, Drehna, Lindenau og Nedaschütz (1511-69), som i ekteskap med Sabine von Ende av huset Munzig (+ 1581 i Meissen, Dresden) (mor: NN v. Bünau av huset Reichardsgrima) ble far til Hans Heinrich v. Minckwitz til Dürhemmersdorf (Dürrhennersdorf) og Haugsdorf og Nedaschütz ved Ba (+ 1592), som ble gift med Anna v. Gersdorff av huset Baruth og See (1559-1628) (mor: Anna v. Nostitz fra Gotta), hvis datter, Martha von Minckwitz (1588 Dürrhennersdorf, Dresden-1651), ble gift med Adam II von Kyaw til Kemnitz (1580-1636), hvis datter, Susanne von KYAW (ca. 1610-1701), ble gift 1° med Johann Reichwald von Kämpfen (1609-1662 Kemnitz, Mecklenburg-Vorpommern) (<<se også flere henvisninger under tysk «Literatur» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen, særlig – med link – til Heinrich Rudolph von Kyaw: Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw. Leipzig 1870, S. 238–249, – og to stamtavler på s. 409: Tab. 5 «Hauptlinie Kemnitz» og Tab. 6 «Zweiglinie Strawalde»!>>) og ~ 2° med Gustav Adolf von Gersdorff (+ 1667). Og 2) Franz v. Minckwitz til Uckro og Pickel og Trebatzsch (ca. 1532-77) (også ~ NN v. Scaplow av huset Trebatzsch ved Beeskov), som i ekteskap med NN von Zabeltitz av huset Ogrosen ved Calau ble far til Anna von Minckwitz (ca. 1560-ca. 1635), som ble stammor til en mektig slekt i Danmark (!) ved sitt ekteskap med Peter v. GERSDORFF til Kreischa (Krischa) & Kötitz (ca. 1532-ca. 1575): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3908&tree=2.
  - Finne-Grønn, Stian Herlofsen, i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48: «Spørsmål og Svar. S v a r til Spørsmål 19: / Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes [fete typer ved A.S.:] en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3 1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3 1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr. III I s. 44 flg.» •••#NB 1: Anne Hellesdatter PHAROS far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen PHARO (ca 1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter «Gyldenaar» (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann:) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter HIORT, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen TRANE (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). •••#NB 2: Marthe Pedersdatter GYLDENAARS helbror (se neste NB) var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av D. Johansen B. og Magdalene Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både i genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! •••#NB 3: Myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAARS mor var Gunhild MOGENSDATTER Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmesteren og Marthe var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter GRÜNER førte sitt farsnavn, både for- og etternavnet: Deres far var nemlig Peder Knudssøn GRÜNER (WINCKE) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen Vinke (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong Christian IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter Grubbe. – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av Søfren Eschildsen, som var skomaker «og blev begr. 29/6 1666 i Christiania». – S. 50 (fete typer ved A.S.): «Med sin 2. hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren E. eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter Gyldensø (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn GYLDENSØ, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter Teiste. Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
  - Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [<<hvis datter med Elisabeth Trane, Benedicte Dorothea Gjordsdatter {eller Giords} ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»>>] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» •••#NB 1: Hans Heinrich SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea GIORDS’ sønn, Hans Jacob Scheel, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Conrad Clauson (1753-85) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson#Foreldre), eier av Bærums jernverk. Men da Fr. CLAUSON giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86) (se slekten Leuch), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun giftet seg med i 1762. Eleonores bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen Griis (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. •••# NB 2: Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks ANDRE ektemann (~ 1695) var Peder Iversen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre 1) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt Ancher [Anker]) og 2) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre). Lars STRANGERS sønn av 1. ekteskap, Peder (Per) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av Herman Leopoldus adlet Løvenskiold), hvis datter Abigael MONRAD ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio: se https://www.geni.com/people/Anna-Maria-Cudrio/6000000004953381682)!! Dessuten ble Per STRANGERS datter med Inger Marie Darre, Karen ROSENBERG STRANGER, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael MONRAD! Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren nemlig gift med Karen Rosenberg Vogt, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karens helsøster Marie Louise Vogt: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det også fremgår, at statsråden – og 1827 til 28 den norske statsminister i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru, grevinne Hedvig Lovisa Frölich (~ 1822), nemlig Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89, og Clara VOGT, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902).
  - Høgevold, John: «Hvem sviktet? Generalmajor Høgevold om forsvar og forsvarspolitikk i Norge 1924-1940» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1974). Utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070901025?page=4. S. 107 (fete typer ved A.S.): «Den 22 desember 1939 utnevnte Regjeringen sjefen for Infanteriregiment nr. 1, oberst Birger Ljungberg, til ny forsvarsminister. Politikerne mente med det å ha fått en dyktig fagmilitær som forsvarsminister. Vi undret oss over hvor de hadde fått der fra. // … Det måtte nok fremfor alt være hans behagelige vesen som hadde gjort et godt inntrykk på de politikerne han traff i egenskap av adjutant for H. M. Kongen i sin tid. Jeg kan bare slutte meg til det general Roscher Nielsen skriver i sin bok ‘Tappenstrek’. Blandt dem som kjente Ljungberg, var det bare én mening: ‘Han var den uheldigste forsvarsminister vi kunne få, fordi han var uten vilje og evne til å sette noe inn på å få gjennomført militære krav.’ Vi unge hadde en stygg mistanke om at det var en syndebukk Regjeringen var ute etter.» – Denne litteraturhenvisning til «Hvem sviktet?» finnes også under den følgende genealogi «Aall», og med langt flere sitater fra de mange først og fremst politikerfiendtlige svar på dette spørsmål, så se dér!
  - Nielsen, Generalmajor Ragnvald Roscher: «Tappenstrek • Fra Fredriksten til Bergenhus» (A.s John Griegs Boktrykkeri, 1970), «Trykt privat for slekt og venner»; det brukte eksemplar jeg har innlånt på biblioteket i Bamble har flere stempler «INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER, Tollbugt. 10, 0152 OSLO» samt følgende hilsen nesten først i boken med fyllepennblå håndskrift: «Til Forsvarets Krigshistoriske avdeling med hilsen fra / R. Roscher Nielsen / Bergen 12.10.1970». S. 113f (fete typer ved A.S.): «Regjeringens mobiliseringsordre har vært gjenstand for megen diskusjon etter krigen. I dagsnyttsending 9. april kl. 0800 opplyste Toralf Øksnevad at utenriksministeren hadde meddelt at ‘det i natt gikk ut alminnelig mobiliseringsordre’. Justisministeren Terje Wold sa i TV-programmet ‘9. april 1940’, sendt 9.4. 1965 at regjeringen på møte tidlig om natten besluttet ‘at der skulle [s. 114:] foretas alminnelig mobilisering av alle våre militære styrker.’ Trygve Lie har gitt tilsvarende opplysninger. Men bombesikkert er det at Generalstaben fikk ordre om noe helt annet. Hva kan forklaringen være? Det er lite sannsynlig at forsvarsministeren, som var fagmann og derfor fullt klar over forskjellen mellom de to mobiliseringsprosedyrer, at han på eget initiativ [!] skulle ha påtatt seg det skjebnesvangre ansvar å forandre ‘alminnelig’ til ‘stille’. Da ligger det nærmest å mistenke regjeringen for manglende kjennskap til våre mobiliseringsregler. Personlig tror jeg at Koht både var uinteressert [?] og uvitende [!?] på dette område; men jeg har vanskelig for å tro det om Terje Wold og Trygve Lie. Og hvis de var det, hadde vel forsvarsministeren en soleklar plikt til å si fra.»
  - Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). •••#NB: S. 154f (fete typer ved A.S.): «Ved følgende leiligheter er tre kjødelige brødre opptatt samtidig i logen: / 17. november 1894: agent, senere generalkonsul Hans Conrad, apoteker Jean Emil Hansen og overrettssakfører, senere dr. Gustav Conrad. / 5. mars 1900: Lege August Koren, cand. pharm. og redaktør Eivind Koren og skipsfører Erling Koren. / 25. juli 1907: Ingeniør Ivar Widerøe, lege Sofus Widerøeog korrespondent Einar Widerøe. Ved følgende leiligheter er to kjødelige brødre opptatt samtidig i logen: / 28. november 1892: Sanitetsløytnant, senere major Ragnvald Sverre Morterud og ingeniør Einar Morterud.» •••#NB 1: Majorens datter i ekteskap med Anna Dorothea Nathalie Ring, Astrid Natalie Ring Morterud, ble 1926 i Drøbak kirke i Frogn gift med banksjef og frimurer i Moss, Vilhelm Scheel (1901-1995): se genealogi «Scheel (Scheele)». – Videre samme sted (om kjødelige brødre): « /// 7. februar 1895: cand. philos. og gårdbruker Hans Møystad, samt cand. philos. og grosserer Per Møystad. / 19. mars 1897: arkitekt Ole Andreas Sverre og kaptein, senere oberstløytnant Johan Tidemann Sverre» (og på s.333 fremgår det, at han – etter å ha blitt oberstløytnant – fungerte en tid som vikarierende «Ceremonimester»). •••#NB 2: Ovennevnte Hans Møystad (1861 Høystad, Elverum-1927) fikk i ekteskap med Martine Emerentze Cappelen (1859 Drøbak-1938) (mor: Wilhelmine Augusta Jahn) bl.a. to sønner, som valgte hver sin vei under 2. verdenskrig, da Diderich Cappelen Møystad (1890-1956) ble områdesjef i Milorg og den noe yngre bror, Oliver Cappelen Møystad(1892 Hernes, Elverum-1956) ble medlem av NS allerede i 1933 og snart ble en aktiv NS-politiker og leder av Rikshirden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oliver_Møystad (hvor også lenke til art. om broren, som var motstandsmann). •••#NB 3: Oberstløytnant Johan Tidemann SVERRES sønn av 1. ekteskap (~ 2° 1919 i Paris med Gudny Thaulow, datter av kjøpmann Christian THAULOW i Trondheim [mor: Ulrikke Eleonore Steffens Jenssen] og Julie Augusta Wefring) med Elna Jacobsen (datter av grosserer i Fredrikstad Julius Nicolai JACOBSEN og Olivia Bredesen), generalkonsul Finn Hermod Sverre, ble gift i 1921 med Randi Scheel, datter av Axel SCHEEL og Kirsten G. Hjersing, og altså en søster av ovennevnte banksjef Vilhelm Scheel i Moss. – Videre: «/// 8. januar 1900: generalagent, senere direktør Otto Richard Kierulf og aksjemegler, senere bankdirektør Carl Thorvald Kierulf, begge sønner av den tidligere Provincialmester, generalløytnant og fhv. statsminister Otto Richard Kierulf.» Se genealogi «Lasson» – og Thorbjørnsen:1966 her straks:
  - Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). •••#NB: En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. (Visse toneangivende personer har jo i løpet av det 20. århundrede klart å etablere den naive holdning i Norge, at de frimurere tilhører en slags lett jålete «gutteklubb Grei», som så gjerne må få leke anonymt i sin hemmelige gutteklubb, hvor deres virksomhet så allikevel er helt uten ringvirkninger i samfunnet, nei, av ingen historisk interesse, da man i denne herreklubb slett ikke bedriver politikk osv. Så feil kan man ta! Særlig ledende politikere inntar denne blinde holdning. De er nok redde for å komme på kant med dette miljø.) Se mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. Stub Holmboe i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». – S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V. (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrissen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll. Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede).
  - Thorne, Elektroingeniør og major Chr. Aug.: «Slekten Thorne fra Eiker – Drammen – Moss og Son» (Oslo 1949). Se https://www.nb.no/nbsok/search?searchString=title:%22Slekten%20Thorne%20fra%20Eiker%20-%20Drammen%20-%20Moss%20og%20Son%22&page=0! S. 93 (fete typer ved A.S.): «Buntmaker Johan Friedrich Schwencke var født 31/8•1730 og død 7/3 1803. Hans kone Anna Kristine Gad var født 31/7•1734 og død 1804. Datter av skreddermester på Bragernes Christen Eriksen Gad, død 1744. / Der var i alt 9 barn, 5 søstre og 4 brødre, nemlig: / 1. Anna Cathrine Schwenke, gift med tollkasserer Bang. / 2. Barbara Sofie Schwencke, gift med kjøpmann Peder Lorentzen, en bror av Jacob Lorentzen, gift med Christopher Olsen Thornes datter Maren Dorothea.» Her har visst forfatteren forvekslet skreddermester Christen Eriksen Gad (+ 1744) (gift i 1720 med Helvig Kristoffersdatter fra Oslebakke [også kalt Havnen] i Stokke i Vestfold) med Christen Sigvardsen Gad (1703 Næstved-81 Bragernes) (se https://www.geni.com/people/Christen-Gad/6000000015674401115), kirkeinspektør, kjøpmann i Bragernes, som 1. gang ble gift med Barbra Anthonisdatter Holst (ofte på nettet hevdet å ha vært skreddermesterens 2. hustru!) og 2. gang med Susanne Larsdatter Stang (1708 Klop gård i Jarlsberg grevskap-1777), hvis datter Anne Sofie (ikke Anna Kristine!) Gad (1734-1804) ble gift med ovennevnte Johann Frederich Schwencke; og en yngre datter Gjertrud Gad (1742-68 Bragernes), som i ekteskap med Christen Stillesen (1729 Bragernes-95 sst.) (<<se https://www.geni.com/people/Christen-Stillesen/6000000027639741091; se også https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Stillesen_(slekt)>>), apoteker, ble mor til Alhed Stillesen (1765 Bragernes-1834 Sundland i Skouger, Drammen), som ble gift med Anders Smith til Smithestrøm (1755 Smithestrøm gård-1813 Strøm, Skoger) (se https://www.geni.com/people/Anders-Smith-til-Smithestrøm/6000000011200269222), proprietær, hvis bror, Peder Høeg Smith til Herstrøm (1769 Smithestrøm gård-1812), ble gift med Antonette Elieson (mor: Else Catherine Sverdrup): se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934!! (Fortsettes!) MEN: Allerede stadshauptmann i Drammen Christian August Thorne (1810-) skriver i «Enkelte Optegnelser af Familien Thornes Slægtregister» av «Moss i Juli 1881» om sin familie, fx. på s. 4: «Fra mine Børneaar kan jeg erindre, at gamle Bedstemoder fortalte mig, som forhen berettet, at Christopher Thorne — var en meget anseet og formuende Mand, at han var mindre end vakker og havde en forfærdelig stor Næse, hvori der var 2de Fordybninger, saaledes at han paa en Maade havde — 3 Næser.» Og på s. 6: «Om min Moders Familie nedsættes følgende: / Som forhen meldt flyttede min Morfader Schwencke fra Flensburg til Drammen og hans hustru var født Gad, og havde følgende Børn: / 1. Johan Gotfried Schwencke, der blev en formuende Mand, og boede paa Gaarden Sommerfryd ved Drammen, hvor han anlagde det første Brændevinsbrænderi her i landet, havde 2 Møller og stort Jordbrug. — Han var gift med Rebekka Israelsen og havde 4 Sønner. / 2. Barbra, gift med Kjøbmand Peter Lorentzen en Flensburger.» Rebekka – eller Rebecca Dorthea Larsdatter Israelsen (1763-Gullhaug 1837) – var en søster av Magdalene Larsdatter Israelsen (1758-83), datter av Lars ISRAELSEN og Alette Thorne, og som i 1779 ble gift med Thomas Tyrholm (1741-1812) (~ 2° i 1785 med Alette Sophie Rohde), kjøpmann i Son, hvis sønn, Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-Moss 1847), kjøpte Grimsrød gård på Jeløen av sin bruds farbror Hans Hendrich Scheel , etter nemlig å ha blitt gift den 17. august 1806 i Arendal med Cathrine (Trine) Christine Scheel (1788-1875), datter av Friderich Otto SCHEEL (født på Frogner hovedgård i 1748) og Dorothea Dedekam: se genealogi «Scheel (Scheele)»! – Thorne:1949, s. 40: Magdalene Israelsen «døde i Son 25/10•1783, 25 år gammel. En sønn, Magnus Isack [<<sic; – men se: https://mosshistorielag.no/artikler-samla-fra-strandsittaren/581-fra-stormann-pa-grimsrod-til-fattiglem-i-vaerlesand; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongens_gate_15_(Moss)>>] Tyrholm, eide Grimsrød på Jeløen, og var i sin tid en meget rik tobakksfabrikant på Moss, men døde fattig. Denne Tyrholm omtales i Conradine Dunkers ‘Gamle Dage’ og i ‘Norsk Tidskrift for Genealogi, Personalhistorie etc’ III Bind, Hefte 3.» S. 41 (fete typer ved A.S.): «Maren Dorthea Thorne var Christopher Olsen Thorne og hustru Magdalena Sørensdatter Hofgaards 7de barn. Hun er født på Bragernes (døpt 25/6•1743). 35 år gammel ble hun gift, 27/2•1778, med kjøpmann på Bragernes, Jacob Lorentzen, en innvandret schleswig-holstener, født i Kappeln [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kappeln] i Schleswig 21/9•1738, død på Bragernes 12/9•1810. Året før hun giftet seg, 29/10•1777, (auksjonsskjøte) hadde hun kjøpt for 600 rd. en liten gård på Nedre Bragernes bestående av 3 værelser, hvorav 2 med ovner, kjøkken, bryggerhus, spiskammer, vedskjul, frukt- og urtehage med tilliggende vanngang på nedre side. [S. 42 {fete typer stadig ved A.S.}:] / Men ekteskapet var kortvarig, da hun døde allerede året etter bryllupet, 36 år gammel, begravet 1/6 1779. Det var ingen barn. Lorentzen giftet seg igjen 6/9 1780 med Karen Rosenberg Stranger fra Tønsberg. Lorentzen var bror av den store kjøpmann på Bragernes, Peder Lorentzen, som var gift med Barbara Sophie Schwencke, en søster av Amund Thornes hustru, Fredrikke Wilhelmine Schwencke.» (Se frimurerprest og genealog Sveaas’ nettside: https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F17305&tree=tree1!) Hvorfor det så på en GENi-nettside av 2016 (besøkt den 27. des. 2021: se https://www.geni.com/people/Jacob-Lorentzen/6000000023113238799) påstås, at Jacob LORENTZEN var gift 1. gang med NN, er vanskelig å forstå: om da ikke skribentens forvirrende «opplysning» bør settes i forbindelse med sammes anonymitet? Hvem innbiller forøvrig denne dulgte skribent seg, at Rosenbergs førstefødte datter, Maren Dorthea Thorne (!!) – eller «Torne» – Rosenberg (1781-), var oppkalt etter, om altså ikke den avdøde, 1. hustru⁉️(<<Se denne forvirrende nettside av 7. des. 2016 [besøkt den 27. des. 2021]: https://www.geni.com/people/Maren-Dorthea-Lorentzen/6000000023113502898. – Vel: den virkelig forvirrende nettside er jo egentlig denne [allerede vist til her ovenfor]: https://www.geni.com/people/Jacob-Lorentzen/6000000023113238799!>>)
  - Som en ekstra viktig litteraturhenvisning bør også regnes denne 6. REFERANSE (altså «Familien-Chronik von KYAW») hér under REFERANSER:
Slektsvåpen Aall fra Nicolas Berghs våpenbok 1712 (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Aall_hos_Bergh.png#mw-jump-to-license):
# AALL (i utdrag): # Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aall!
Niels Aall (1702–1784) (mor: visstnok engelske Frances Thornber), trelasthandler i Porsgrunn, gift 1° med Margaretha Josten (1706-37), en datter av Niels JOSTEN, som en tid også drev jernverket, det senere Nes Verk, og mor til Kirsten Aall (1734-66), som ble gift med Lauritz Gartner; så ble Niels AALL gift 2° med Benedicta Henrikka Bergh (1714-48), en ætling av biskop Fran(t)z BERG, og gift 3° med Fredrikke Sophie Rasch (1726-60), en datter av rektor ved katedralskolen i Christiania, Jacob RASCH, og Anna Deichmann, dtr. av biskop Bartholomeus DEICHMANN. Han var far til bl.a.:
- Av II: Nicolai Benjamin Aall (1739–1798), cand.theol. og grosserer. Gift i 1769 med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft, dtr. av kjøpmann J. Simonsen WESSELTOFT og Inger Coldevin: se slekten Wesseltoft.
  - Niels Aall (1769 Porsgrunn-1854 Ulefoss), statsråd og eier av ULEFOS HOVEDGÅRD. Gift 2. gang i Skien i 1804 med Christiane Johanne Blom (1782-1868), en datter av skipsreder Hans C. BLOM og Elisabeth Cathrine Rougtvedt: se slekten Blom (og se de eldste generasjoner i Norge av slekten Butenschøn i genealogi «Butenschøn»).
    - Hans Aall (1805–1863), kammerherre og eier av Ulefos hovedgård. Gift i Skien i 1830 med Marianne Didrikke von Cappelen (1804-67): se slekten Cappelen.
      - Niels Aall (1831 Stockholm–1901), eier av Ulefos hovedgård fra 1864. Gift i Tanum i 1860 med Christine Cecilie Charlotte Aall (1835 Hammerfest-1908 Kristiania), dtr. av prost Hans Cato AALL og Karen Nicoline Harris: se nedenfor.
        Marianne Didrikke Aall (1863–1939). Gift med Johan Storm Bull: se slekten Bull.
        Cato Aall (1871–1957), kammerherre og eier av Ulefos hovedgård. Gift i Kra. i 1910 med Eugenie Faye (1886-1977), dtr. av godseier, kammerherre Frederik Emil FAYE (1844-1903) og Sigrid Marie Dahll (1857-1934), en datter av den oberst og fhv. statsråd og høygradsfrimurer – overofficiant – Lars Christian DAHLL (1823 Lier-1908), som omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Thorbjørnsen:1966. Med sin hustru Siren Marie Gerharda Finne (1832 Larvik-1918), som han ble gift med i 1851, hadde han også datteren Anna Karen Louise Dahll (1852 Cha.-80), som i 1875 ble gift med legen Theodor Christian Egeberg (1847-1915), sønn av Christian August EGEBERG (1809-74) (mor: A.S. Muus) og Jeanette Marie Broch (1819-1904): se genealogi «Egeberg» her ovenfor.
        Niels Fredrik Nicolai Aall (1911–1981), som overtok Ulefoss bruk i 1933. Gift i 1935 på Bogstad med Karen Egeberg (1911-), dtr. av godseier Westye PARR EGEBERG og Nini Wedel Jarlsberg: se atter Egeberg (slekt).
        Niels Cato Beckett Aall, eier av Ulefos hovedgård.
        Christine Cecilie Charlotte Aall (1914-) gift 1. gang i 1836 med agronom og rittmester, baron Carl Johan (Jan) Jacob Dücker Bennet (1906 Örtofta, Skåne-), skilt 1942; gift 2. gang i 1946 med maleren Gustav Håkan Christian Carlsson Lovèn, skilt 1948
        Hans Cato Aall (1917-), Deltagermedaljen 1940, Norges Handelshøyskole i Bergen 1942, senere forretningsmann i New York. Gift i 1943 på Ulefoss med Karen-Anne Gleditsch (1922-) (hvis kusine Liv Gleditsch ~ Nicolai Andresen EGER: se Eger (slekt)) , skilt i 1947, dtr. av kaptein Kolbjørn Anton Theodor Gleditsch og Karen Bryde Andersen; gift 2. gang i 1948 i Oslo med Lilly Bianca Wessel Isberg (1915-), dtr. av kontorsjef Peder Johannes WESSEL ISBERG og Bianca Carola Ludovica Kjølberg Johannsen.
      - Diderich Maria Aall (1842–1889), jurist.
        Hans Jacob Aall (1869–1946), museumsdirektør.
  - Jørgen Aall (1771–1833), konsul og eidsvollsmann.
  - Benedicte Henrikke Aall (1772–1812). Gift med kjøpmann Ulrik Frederik von Cappelen: se slekten Cappelen for etterslekt.
  - Jacob Aall (1773–1844), jernverkseier og eidsvollsmann. Følgende portrett er malt av Jacob Munch og finnes på Norsk Folkemuseum (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Jacob_Aall_malt_av_Jacob_Munch_-_Norsk_Folkemuseum_-_NF.05540.jpg#mw-jump-to-license): Gift i 1799 i Kbh. med Lovise Andrea Stephansen (1779 Kbh.-1825), en datter av justisråd og bokholder Lauritz NYELAND STEPHANSEN og (~ 1765) Anna Sejersløw og søster av Niels SEIERSLØW STEPHANSEN (1775 Kbh.-1833 Tjølling prestegård), sogneprest til Tjølling, som i ekteskap med Kirsten Wright Bøckmann (1776 Larvik-1853 Tjølling) ble farfar til skipsreder i Arendal, senere parthaver i P. Henschien & Co.’s bankier- og vexelforretning i Kristiania, Lauritz Christian Stephansen, som i Arendal i 1874 ble gift med Hanne Marie Dorothea Smith (Smith av Tvedestrand), hvis mor var Alice Thommesen, dtr. av skipsreder Thor THOMMESEN og Hanne Aalholm: se genealogiene «Scheel (Scheele)» – under omtalen av minister Arne Scheel i Berlins hustru Lala SMITH (Smith av ARENDAL) – og «Butenschøn»! #NB: Niels SEIERSLØW STEPHANSEN og Kirsten WRIGHT BØCKMANN hadde også et berømt oldebarn, ikke gjennom sin sønn Julius (far til ovennevnte Lauritz Christian), men gjennom sønnen Lauritz Christian Stephansen (1801-63), skipsreder i Arendal, som i ekteskap (1827) med Marianne Jørgensen (1802-86) hadde datteren Elina Christine Amalie Stephansen (1828-1906), som ble gift i 1849 med Samuel Eyde (1818-1902), skipsreder i Arendal: Deres sønn var grunnleggeren av Norsk Hydro, SAM(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand) (se https://nbl.snl.no/Sam_Eyde), hvis 1. hustru (~ 1895) var comtesse Anna Ulrika Mörner af Morlanda (1873-1961), datter av dr. phil. Carl Robert Stellan greve MÖRNER af MORLANDA (1833-1875) og (~ 1861) Sara Lovisa Ulrika Fries (1836-1905) (se tabell 7 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_60), skilt i 1912 (~ 2° i 1914 med Alexander Gustaf Reinhold Otto von Arnold [1865-1926]) og hvis 2. hustru (~ 1913) var skuespillerinnen Elida Simonsen (1885-1960). Skipsreder STEPHANSEN og Marianne JØRGENSEN hadde også en datter, Simonine Mariane Stephansen (1840-1925), som i ekteskap med Andreas Michael Hansen (1834-1901) ble mor til brødrene Sigurd Scott Hansen (1868-1937) og vei-ingeniør og havnesjef Alf Scott-Hansen (1870-1930), som sistnevnte også ble Hydros første kontorsjef (Sam Eydes fetter som han var) og far til elektroing. og filmregissør Alf Scott-Hansen (1903-61), som i 1935 ble gift med Astri AUBERT (1913-2000), dtr. av Axel Aubert, generaldirektør i Norsk Hydro (se genealogi «Aubert»), og som 2. gang ble gift i 1939 (til 1950) med skuespillerinnen Eva Wenche Steenfeldt Foss (1917-2011), som ble skilt og i 1953 gift med Thomas STANG (1897-1982), en bror av NS-statsråd Axel HEIBERG STANG (1904-74). (Se også genealogi «Egeberg» her ovenfor, da Astri Aubert ble gift 2. gang i 1939 med Per Mørch Hansson [~ 1928 Mimi Egeberg, som senere – i 1939 – ble gift Mohr].)
    - Nicolai Benjamin Aall (1805–1888), jernverkseier. Gift 1. gang i Arendal i 1828 med Mathilde Sophie Kallevig (1805-29), dtr. av skipsreder Morten Michael SALVESEN KALLEVIG og Cathrine (Kitty) Helmer Leth; gift 2. gang i 1831 i Arendal med Augusta Ebbell (1805 Arendal-33 Nes), dtr. av kjøpmann Ole FALCK EBBELL og Cathrine Elisabeth Dedekam (se Dedekam); gift 3. gang i Porsgrunn i 1844 med Laura Caroline Jebe (1824 Borge, Østfold-97 Kra.), datter av oberstltn. Engelhardt Gabriel Jebe (mor: Laurentze Floriana Robsahm) og Bolette Helene Krefting (mor: Johanne Ulrikke Caroline {Cornelia?} Motzfeldt): se Krefting.
      - Av III: Laura Caroline Aall (1852-97) gift i 1877 med Andreas Hornbech Haslund (1845-99), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Oslo, hvis bror, skipsfører Carl Haslund (1845-89), i 1876 ble gift med énebarnet Elise Fürst (1849-), hvis mor, Hanne Fredrikke Smith (Smith av Arendal) (17. mai 1821-), var en søster av skipsfører Christopher Fürst Smith (d.e.), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen, hvis barnebarn var ovennevnte Lala Scheel født Smith! Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og særlig – denne gang – «Butenschøn», i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1966, hvorfra her straks kan gjengis hovedinnholdet: Den ovennevnte (i genealogi «Butenschøn») høygradsfrimurer og «overofficiant» John Kløve HALD (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med Emeline Marie (Mimi) YTTERBORG (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie FAHSLAND) og Maren Otte FÜRST (1808 Arendal-92), hvis søster, Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900), i ekteskap med kirkeverge Christian ANKER (1811-85) ble far til bl.a. landskapsmaler Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina WEDEL JARLSBERG. Søstrene FÜRST var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie DEDEKAM [1785 Arendal-1844], en datter av Hans TYSCH Dedekam og Anne Elene BRANDT), hvis søster, Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868), i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) SMITH (Smith av Arendal) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal), sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), dtr. av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai CLASSEN (bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik Classen, som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans SMITHS sønn med A.M. Fürst, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap inngått i 1841 med den i genealogi «Butenschøn» omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel.
      - Jørgen Engelhart Aall (1846 Nes jernverk–1923), fabrikkeier. Gift i 1871 i Risør med Anne Marie Schneider (1850 Åsnes, Hedmark-11. nov. 1941 Seattle), hvis bror, Hans Jacob Sparre Schneider (1853 Åsnes, Hedmark-1918), konservator, i ekteskap med Alexandra Jakine Schjølberg (1869 Tromsø-1953) ble far til Gunvor Schneider (1893 Tromsø-), som ble gift med Inge Thomas Dahl Debes (1882 Kragerø-1945), hvis søster, Caroline Juliane Debes (1877-1944), ble gift i 1898 med Paal Olav Berg (1873 Hammerfest-1968 Bærum), høyesterettsjustitiarius og frimurer etc.: se genealogi «Aubert» under Hem:2012 (dvs. «Megleren • Paal Berg 1873-1968»)!!
        Laura Caroline Aall (1872–1964) ~ 1° 1896 Peder Staff (1864-99), artillerikaptein; ~ 2° 1903 (Kra.) Hjalmar Sejersted Falk (1858 Vang, Hamar-1927 Oslo), språkprofessor.
      - Nicolai Benjamin Aall (1853–1919), jernverkseier. Gift i 1883 i Kra. med Juliane Randine Marie Dahl (1856 Kra.-1936 Nes), dtr. av verkseier Knud DAHL og P. Marie Jensen.
        Knut Benjamin Aall (1884 Nes-1936 sst.), eier av Nes Jernverk. Gift i Stavanger Domkirke den 29. nov. 1914 med Caroline Hofgaard Sømme (1889 Stavanger-1963), bosatt på Nes, dtr. av o.r.sakf. Jonas Christian SØMME (1853-1900) og Ellen Ulrikke Blom Hofgaard (1862-) og søster av Ada Holfeldt Sømme (1888-), som i 1908 ble gift med Halfdan Bucher Isachsen (1879-).
        Jacob Aall, verkseier.
        Antonie Caroline Aall (1886 Nes-1989) gift i 1918 i Holt med Julius Nicolaysen (1889 Kra.-1983), ing.
        Benedicta Henrikka Aall (1883 Nes-1986) gift i 1925 i Oslo med overlege ved Drammen sykehus, prem.ltn. i saniteten, Knud Dahl Nicolaysen (1891-) (~ 1917 Marg. Berg [1892-]), bror av Julius Nicolaysen; de var begge sønner av prof., dr. med. Johan Nicolaysen og Valborg Dahl.
        Marie Aall (1895 Nes-1977) gift i 1921 i Oslo med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968) (~ 1. gang med Mathilde [Matti] Røed [1893 Nøtterø-], datter av Hjalmar Christian RØED og [~ 1866] Gjertrud Magdalene Hvistendahl og altså søster av Gjertrud Røed ~ Axel Hvoslef), disponent i Oslo og finsk konsul, sønn av apoteker Ditmar Lothe Stephanson og Nicoline Christine Hirsch. •••#NB 1: I sitt 1. ekteskap med Mathilde RØED fikk Robert STEPHANSON datteren Grete Stephanson (1914-2002), som 1. gang ble gift i 1938 med offiseren Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), skilt i 1946 (<<~ 2° den 29. april 1946 med Lise Ringberg [1914-2003] av den danske slekt Ringberg, datter av bankdirektør Ove RINGBERG og [~ 1911] Johanne Elisabeth Frigast [1884-1975], som 2. gang ble gift i 1925 med dr. med. og forfatter Alexander Brinchmann [1888–1978], som i sitt 1. ekteskap med Nina Grønvold [1891-1924] ble far til Helen Brinchmann [1918-2016], skuespiller, og Arild Ludvig Brinchmann [1922–1986], teatersjef. Da Nina GRØNVOLDS tvillingbror var diplomaten Lauritz Grønvold, som ble gift i Berlin i 1932 med Valborg Nancy [Lilli] Scheel, dtr. av sendemann Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith, kan det vises til genealogi «Scheel (Scheele)» for mere presise data vedrørende disse ekteskap (se dér) – hvor også mere om Jens Henrik Throne Nordlie og hans 2. hustru, Lise Ringbergs forfedre>>)! •••#NB 2: Om Nordlie skrives det i Store norske leksikon (hentet den 18. april 2019; fete typer ved A.S.): «Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, og i en kort periode fungerende sjef for Hirden», men meldte seg ikke til tjeneste for Vidkun Quisling den 9. april 1940, og deltok som kaptein i Hærens Overkommando under felttoget i 1940 og var senere motstandsmann tilknyttet Sentralledelsen i Milorg og – sammen med Jens Christian Hauge – medstifter av Institusjonen Fritt Ord. – Nordlie giftet seg altså etter skilsmissen i 1946 fra Grete Stephanson med Lise Ringberg det samme år; men også Grete STEPHANSON giftet seg om igjen i året 1946 , nemlig den 17. april med Leif Grøgaard (1900 Kra.-1987 Oslo), en sønn av Jens Bernhard GRØGAARD (1869 Kragerø-) og (~ 1898) Louise Edvarda Hirsch (1876 Trondheim-): se mere om denne personkrets i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 og i sitater og kommentarer tilknyttet Borgersrud:2010 og 2012. Men allerede hér kan nevnes, at Jens Henrik THRONE NORDLIES foreldre var oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954), som høyst sannsynlig var NS-medlem (jfr. sitat fra Borgersrud:2010 i litteraturlisten til nevnte genealogi «Butenschøn»), og som 1952 var høygradsfrimurer i Landslogen av 10. grad (LL X), og dennes hustru (~ 1907), Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882 Lillesand-1959), som fra 1936 var NS-medlem. Også oberstens bror, Arthur Henry Eugen Nordlie (1883-1965), murmester og Høyre-politiker, var frimurer av 10. grad i 1952 (ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for året 1952»). #NB 3: Se dessuten både her ovenfor under genealogi «Klaveness» og her enda lenger opp under genealogi «Conradi», litteraturlisten dér, under Stang:1959, det avsluttende «tilegg» om minister Arne SCHEELS legasjonsråd i Berlin, nazisten (skjønt først under krigen innmeldt i NS) Ulrich Stang, og da særlig NB 1 og 2 om tvillingene GRØNVOLDS familier! (Se også genealogi «Egeberg».)
    - Jørgen Aall (1806–1894), stortingspresident. Gift i 1838 med sin kusine Marian(n)e Møller (1812-97), dtr. av godseier Hans Eleonardus MØLLER (1780-1860) og Inger Aall (1774-1856) samt søster av Hans Eleonardus d.y. MØLLER (1804 Gjerpen-67 sst.), skipsreder og verftseier i Porsgrunn, hvis hustru, Amborg Laura Aall (1803-89), var en datter av jernverkseier og politiker Jacob AALL og Lovise Andrea Stephansen her ovenfor!
    - Jacob Aall (1809–1879), jurist og statsråd, seremonimester ved St. Olavs Orden. Gift med Elise Benedicte Fasting (1810 Kristiansand-80), hvis sønn, Thomas Jacob AALL (1838 Kra.-1918 Lillehammer), var sjef for utenrikskontoret i Indredepartementet.
  - Nicolai Benjamin Aall (1776 Porsgrunn-1811), godseier. Gift i 1804 med Anne Cathrine Iversen (1789 Skien-1849 Cha.), dtr. av skipsfører Lars IVERSEN og Inger Wright.
    - Hans Cato Aall (1807–1862), sogneprest i Brunlanes og representant for Finnmarkens amt på Stortinget i 1842. Gift i 1831 med Karen Nicoline Harris (1809 Larvik-1856), dtr. av Niels BOESEN HARRIS (1770-1723) (~ 1° Birthe Margrethe Holm) og 2. hustru Anna Henrikke Schwingel (1786-1871), dtr. av Oluf GLAD SCHWINGEL og Dorothea Anna Petronella Knoph samt søster av Dorothea Cathrine Schwingel, som ble gift med Peter Hesselberg Böckman (1777 Larvik-1824). Etter Karen Nicoline HARRIS’ død i 1856 ble Aall gift 2. gang med hennes helsøster Olava Fredrikke Harris (1814-98).
      - Nils Anton Aall (1833–1896), prest. Gift i 1864 på Vadsø med Mathilde Susanne Dahl (1842–1910), dtr. av postmester Baard Nicolay Benjamin DAHL og Maren Anna Klæboe.
        Anathon August Fredrik Aall (1867–1943), dr. theol. 1896, professor i filosofi 1908. Gift 1. gang i Kra. i 1899 med Cathrine Antonie Langaard (1863-1926), dtr. av fabrikkeier (tobakk) Conrad Christian LANGAARD og Henriette Bull; gift 2. gang i Wien i 1928 med dr. Elisabeth (Lily) Auguste Jeanette Weiser (1898 Wien-), dtr. av adv., dr. jur. Hans WEISER og Louise Hess.
        Cathrine Dorothea Aall (1901 Berlin-) gift i 1925 i Kra. med grosserer Halvor Holter (1898-), sønn av Peter Andreas SCHJELDERUP HOLTER og Fanny Rubach.
        Herman Harris Aall (1871–1957), jurist og professor i filosofi og et fremtredende medlem av Nasjonal Samling under krigen (meldte seg ut av partiet NS i 1944). Gift i 1907 i Kbh. med Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d’Acqueria Aall.
        Achton Louis Serene d’Acqueria Aall (1908 Tjømø-), forretningsmann, Ormelet, Tjømø, aktiv NS-mann. Gift 16. des. 1943 med Ellen Marie Foss (1920-), dtr. av gårdbruker i Sem Axel FOSS og Inga Emilie Harstad.
        Maren Anna Nielsine (Marna) Aall (1872-1948) gift 1. gang i 1894 med Kristian Birch-Reichwald Aars (1868-1917), hvis søster Sigrid Aars (1870-) ble gift i 1907 med Theodor Dahl (1874 Hadsel i Nordland-1944 Bergen), sønn av Nils ALSTRUP DAHL og Johanne Marie Hambro; gift 2. gang med Maurizio Baricelli (1874-1931).
      - Christine Cecilie Charlotte Aall (1835 Hammerfest-) gift i 1860 med Nils Aall (1831 Stockholm-1901 Ulefoss): se ovenfor.
      - Nils Christian Joachim Stockfleth Aall (1842–1918), byfogd.
        Nicolai Aall (f. 1883), ambassadør.
- Av III: Jacob Aall (1754–1826). Gift 1. gang med Edel Margrethe Løvenskiold: se slekten Løvenskiold og 2. gang med Christiane Elisabeth Realfsdatter Ording (Bøyesen) (1768 Skien-1833 Borgestad) (~ 1° Didrik v. Cappelen [1734-94] [~ 1° Petronelle Pedersdatter Juel]): se slekten Ording. #NB: Christiane Elisabeth ORDING var en datter av Realf Boyesen Ording (1712 Skien-86 sst.), kjøpmann i Skien (~ 1° Anna Marie Davidsdatter Chrystie [1724-50]; ~ 2° Mette Nielsdatter Grubbe [1731 Brevik-58 Skien] [mor: Christine Larsdatter Lærstang]) og 3. hustru Gjertrud Marie Bødtker (1729 Hof, Vestfold-1803). Med sin 2. hustru, Mette GRUBBE, ble Realf ORDING far til Christiane Realfsdatter Ording (1755-1839), som i ekteskap med sogneprest Otto OTTESEN (1743-1818) ble mor til Anne Johanne Ottesen (1784-1861), som ble gift med overlærer Christian DØDERLEIN (1782-1838), hvis sønnedatter Hanna Døderlein (1851-1928) (mor: Malvina PETERSEN, dtr. av statsråd Hans Christian Petersen og Christine Marie THRANE: se genealogi «Trane» her ovenfor) ble gift med bankier Niels August ANDRESEN (fra 1893 også) BUTENSCHØN: se genealogi «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)» under Vilhelm Scheel (1901-95), banksjef i Moss og frimurer etc., hvor det fremgår, at ovennevnte Ch. Døderleins søster, Christiane Frederikke Døderlein (1792-1834), i ekteskap med offiseren Peter Christian Sørensen RING (1786-1862) ble oldemor til NS-presten på Tromøya utenfor Arendal, senere i Porsgrunn, Charles Henry Tottie Ring (1892-1974), som var en fetter av Lorentz Reinholdt BOLL RING (1832 Drøbak-1924), hvis datter Anna Dorothea Natalie Ring ble gift i 1926 med sanitetsmajor og frimurer Ragnvald Sverre MORTERUD, hvis mor var Dora HOLTFODT og hvis svigersønn var nettopp Vilhelm Scheel (ikke å forveksle med sin navnebror født 1913).
  - Edel Margrethe Aall (1797–1861) gift i 1819 i Skien med Realf Ottesen (1779 Høylandet-1860), hvis sønn, Lauritz Christian Peter Ottesen (1832 Sande-1908), ble gift i 1860 med Martha Margrethe Frimann Magelssen (1835-1922) og fikk mange barn.
  - Diderikke Aall (1799–1871) gift med Otto Christian Ottesen (1788 Høylandet prestegård i Nord-Trøndelag-1870 Porsgrunn), hvis datter, Othilie Christine Ottesen (1823-), ble gift på Østre Toten i 1847 med Bernt Anton Thinn (1819 Cha.-81), hvis dtr. Antonie Christine Thinn (1859-) ble gift i 1879 med Thorbjørn Heyerdahl (1854-1931), sønn av Jens PALUDAN HEYERDAHL og Anne Cathrine Fahne Broch, dtr. av Lars ZIEGLER BROCH og Susanne Marie Bing. Og hvis sønn Otto Ottesen (1830-1916) ble gift med Anne Kathrine Magelssen (1832-1924), søster av ovennevnte Martha Marg. Frimann Ottesen født Magelssen!
  - Frederikke Sophie Aall (1800–1881) gift med Jacob Grubbe Ottesen (1785-1836 Porsgrunn), som sine nettopp nevnte 2 brødre og svogre (!) født på Høylandet prestegård som sønn av ovennevnte sogneprest Otto Ottesen og Christiane (Christine) Realfsdatter ORDING! 2. gang ble F. S. AALL gift med cand. jur., tollkasserer Henrik Jørgen Rasch (1779-1854), hvis helsøster Anne Adelheid Rasch (1785 Østsida, Porsgrunn-1820 sst.) ble gift med Thomas Hammond (1760 Trondheim-1828 Porsgrunn), tollinspektør i Porsgrunn.
- Benedicta Henrikka Aall (1756–1813), gift med godseier Severin Løvenskiold: se slekten Løvenskiold for etterslekt.

# LITTERATUR: #

Aall på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814.
Bomann-Larsen, Tor: «Æresordet • Haakon & Maud • V» (2011). Fra kapittelet «Siste vers» s. 396-402. S. 396: «Fascistlederens [Quislings] aksjon kom ikke som noen overraskelse på de parlamentariske hedmarksfarerne. Allerede under det første møte i Festiviteten gjorde høyrerepresentanten Arthur Nordlie (bror av kongens overadjutant) oppmerksom på at Nasjonal Samling hadde delt ut et flyveblad der partiet hevdet det som sin ‘nasjonale plikt og rett å kreve regjeringsmakten’.» S. 397: «Mens storting og statsadministrasjon etablerte seg på en folkehøyskole i skogstraktene utenfor Elverum, ble det kongelige følget kjørt til en ny storgård. På de mørke vinterveiene brukte bilene tre ganger så lang tid som statsbanene. Klokken var halv ti da de to personbilene (lastebilen kom senere) svingte opp bjørkealleen til godset Gaarder. Før følget entret den nye residensen, slukket kronprinsen lyset over inngangsdøren. Hans Majestet ‘svaiet’ av tretthet da hushjelpen førte ham opp til et av gjesteværelsene i andre etasje. / Kong Haakon hadde gjort sitt denne dagen. Han hadde oppfordret regjeringen Nygaardsvold til å bli sittende. Og han hadde advart mot forhandlinger med okkupasjonsmakten.» S. 398: «Samtidig som kongen gikk til sengs – dødstrett i sin generalsuniform – kalte stortingspresident Hambro til møte for tredje gang. // Ikke alle hadd nådd frem i tide til det avgjørende møtet. Utenriksminister Koht hadde måttet hente en koffert på Vang og nådde ikke ekstratoget.» S. 402: «Umiddelbart etter at stortingsmøtet var avsluttet, klokken 22.25, brøt kongen og kronprinsen opp fra Elverum. De satte kurs for Nybergsund, syv mil i nordøstlig retning. / Tidligere hadde to personbiler og en lastebil forlatt Gaarder. Kronprinsesse Märtha og hennes tre barn hadde tatt plass i familiens store, sortglinsende Buick C-1 som var kommet etter fra hovedstaden. Major Østgaard hadde det overordnede ansvar for turen, som tok tre timer på de kronglete og fortsatt vinterlige veiene. Klokken 0:50 den 10. april 1940 krysset følget grensen ved Støa, øst for Nybergsund. / Arvefølgen til Norges trone var reddet over på nøytral grunn. Prins Harald var i Sverige.» – Se nedenfor under Thorbjørnsen:1949 om eier av Gaarder 1927-1943, h.r.adv. Guldbrand (Gudbrand) Øvergaard Aakrann (1872 Elverum-1943 sst.).
Finne-Grønn, S. H.: «Arendals geistlighed • Dens genealogi og personalhistorie (foranlediget ved F. Foss: ‘Arendal Byes Historie’)» (Cha. 1897-98).
Høgevold, John: «Hvem sviktet? Generalmajor Høgevold om forsvar og forsvarspolitikk i Norge 1924-1940» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1974). Utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070901025?page=4. Forfatteren, som var tilknyttet generalstaben i Norge 1931-40, gir her en kraftfull kritikk av Nygaardsvold-regjeringen og dennes manglende evne til å forstå hva som egentlig skjedde forut for krigsutbruddet, og særlig hardt rammes stats-, utenriks- og forsvarsminister av kritikken: jfr. særlig det 6. og siste kapittel «En ny verdenskrig» s. 100-141. (Alle de følgende steder markert med fete typer er ved A.S.) S. 104: «2. IKKE ENGANG OVERFALLET PÅ FINLAND VAR NOK / Etter å ha lagt under seg de baltiske stater stilte Sovjetsamveldet uakseptable krav til Finland. Koht var som vanlig optimist og trodde 25. oktober 1939 i utenrikskomitéen ikke at Sovjet [!] ville bruke makt. Kort etter, 30. november 1939, gikk store russiske styrker til angrep i Nord-, Midt- og Sør-Finland.» S. 107: «Den 22. desember 1939 utnevnte Regjeringen sjefen for Infanteriregiment nr. 1, oberst Birger Ljungberg, til ny forsvarsminister.» En utnevnelse både forfatteren, den senere general Roscher Lund og andre militære fant ufattelig: se ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Vogt», hvor det også siteres fra «Hvem sviktet», nemlig mere utførlig fra s. 107. S. 108: «3. HVOR BLIR DET AV VARSLET FRA UTENRIKSLEDELSEN? / Vinteren 1939-40 var en tid full av problemer for Koht. Både Tyskland og England hadde gjort det klart at det ville få alvorlige følger for hvis vi tillot en krigførende part å gjøre ‘innbrudd’ i vår nøytralitet. S. 109: «Vi [i generalstaben] syntes stillingen forverret seg fra dag til dag. Vi visste at jernmalm i foredlet form, stål, er en hovedbestanddel i praktisk talt alt krigsmateriell, våpen, kjøretøyer, skip og fly av alle slag. Derfor hadde Ruge i oktober 1937 sagt at jernmalm er grunnlaget for all krigføring. … // Det var, som ambassadør Scheel skrev fra Berlin 28. mars 1940, slik at Vestmaktene hadde funnet ut at det var lettere å ramme Tyskland ved å stoppe malmtrafikken enn ved å stoppe oljen fra Midt-Østen.» S. 110: «Mens våre sendemenn ute, Kommanderende general [Laake: se https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Laake] og generalstabssjefen [Hatledal: se https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Hatledal] om igjen og om igjen understreket farene for Norge, hadde Koht 31. august 1939 i utenrikskomitéen sagt at farene i den nye krigen ikke ville være så store som i 1914–18. Ved flere anledninger, senest i en tale like over nyttår 1940, sa han: ‘Det ville bli mindre fare, meinte eg, for at nokon stat ville freista nytte landområdet vårt for militære formål. … Eg rekna med at krigsteknikken no hadde nådd så høgt så dei som førde krig — kunne nå kvarandre godt nok om dei ikkje tok omvegen om Noreg.’ Flere ledende politikere, blant andre Mowinckel [!!], støttet ham i det. / Videre mente både Koht, Mowinckel og den daværende Kommanderende admiral, Diesen, at den tyske flåten var så svak og den engelske så sterk, at tyske angrep på Norge også av den grunn ikke var sannsynlig.» S. 111: «Det faktiske [!] forhold var altså: Den britiske flåten var ikke så dominerende at den gjorde tysk landgang i Norge usannsynlig. Det allierte luftvåpen var ikke overlegent. Tvert imot! På det daværende tidspunkt! Ennå funksjonerte både oljetilførselen fra Midt-Østen og de tyske fabrikker for fremstilling av syntetisk bensin. Bensinmangel i Tyskland var foreløpig ønsketenkning.» S. 113: «Så, midt i februar 1940, kom den uunngåelige provokasjonen. ‘Altmark’ ble bordet i Jøssingfjorden av britiske soldater, og de britiske fangene om bord befridd.» S. 115: «4. FORTVILTE MILITÆRE FORSØK I ELLEVTE TIME / Kommanderende general Laake og generalstabssjefen, oberst Hatledal, gav ikke opp. Gang på gang snakket de med den nye forsvarsministeren, Ljungberg, for å få et møte i Forsvarsrådet og på den måten få høve til å legge frem sitt syn for de avgjørende politikere, statsministeren og utenriksministeren. Men, nei, det måtte alltid utsettes. De ledende menn i Regjeringen hadde andre ting [!] å ta seg av.» S. 116: «5. FARESIGNALER I FØRSTE DEL AV 1940 / Fra nyttår 1940 fikk vi det ene skudd for baugen etter det andre. Først hadde vi nyttårskrisen da både Storbritannia og Sovjetsamveldet truet oss. Det var så alvorlig at Koht i Regjeringen 23. januar 1940 sa at Norge innen en uke kunne være midt inne i krigen. Men han foreslo ikke [!!] noen militære tiltak. / Så kom ‘Altmark’-saken midt i februar 1940. Det var en ny sjanse vi lot gå fra oss til å gjøre noe. En mobilisering da ville ha sett ut til å være rettet mot England [!]. Tyskland ville derfor ikke ha hatt noen grunn til å ta den ille opp.» S. 116f (fete typer stadig ved A.S.): «Den 29. mars 1940 hadde vi en tysk Heinkel 111 helt inne over Oslo. Samme dagen skrev Scheel fra Berlin og sluttet [s. 117] slik: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.’ / Akkurat det hadde også Ruge sagt i 1937.» S. 117: «6. DEN FØRSTE UKEN I APRIL 1940 ///// Den 1. april sendte Scheel et brev som Koht fikk den 3. I brevet fortalte Scheel at han fra den svenske sendemann i Berlin hadde fått vite at tyske tropper var under innlastning i Stettin og at det hadde forbindelse med en aksjon for å sikre malmtransportene fea Narvik. For egen regning føyde Scheel til at han trodde at troppene skulle østover!» S. 118: «Utpå dagen 4. april fikk Koht er telegram fra Colban, sendt dagen før fra London. Noel Baker, arbeiderpartileder i Underhuset, hadde latt Colban forstå at den britiske regjering forberedte direkte aksjon mot malmtrafikken på norsk sjøterritorium i ‘nærmeste fremtid’. / Stats- og forsvarsminister ble orientert, men heller ikke denne [!] meldingen fikk vi. / … Våre skandinaviske kolleger var flinkere til å holde oss underrettet enn våre egne myndigheter, heldigvis!» S. 119: «Den 5. april var en fredag, altså statsrådsdag. Men ikke noen [!!] av de meldingene som forelå om den farlige situasjonen, ble nevnt eller drøftet i statsråd. / Klokken 1140 fikk utenriksråd Bull telefon fra minister Esmarch i København. Esmarch var blitt kalt til det danske utenriksdepartement og orientert om at det var kommet en ilkurér fra Berlin med rapport om forestående tysk angrep på Danmark og Syd-Norge. I København var man meget nervøs på grunn av dette og ville vite hvordan man i Oslo så på situasjonen. / Bull konfererte med Koht med én gang han kom tilbake fra statsråd og fikk hans syn. Deretter underrettet han minister Esmarch over telefonen klokken 1350. / Ifølge Bulls notat sa han at det som den danske minister i Berlin [Herluf Zahle: #NB: se https://www.google.no/amp/s/9april-live.dk/2015/04/04/4-april-1940-indberetning-fra-den-danske-gesandt-i-berlin-herluf-zahle-til-udenrigsministeriet/amp/] anså så viktig at han sendte hjem en ilkurér, satte Koht og Bull i klasse med ‘En korrespondents fantasier’ (‘Aftenposten’ dagen før). / Utenriksministeren ville ikke foreta seg noe på grunnlag av slike ‘rykter’. Både Koht og Bull [Jens Bull: se https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bull_(diplomat)] gjorde saken til en bagatell, viste ikke noen interesse for å få vite mer om saken og satte den i klasse med ‘lignende rykter’ før, som det alltid hadde vist seg ikke å være noe i. / Vi hadde faktisk aldri [!] noen gang før hørt slike rykter i en slik form. Koht sier etterpå at han tenkte seg at det forestod et angrep på England. Et slikt angrep fra baser i Østersjøen fant vi langt mer usannsynlig enn et angrep på Norge. Men han spurte ikke oss. Generalstaben fikk ikke vite om samtalen mellom Bull og Esmarch i det hele tatt [!].» S. 120-123 (alle fete typer heretter ved A.S.): «Klokken 1930 den 5. april fikk han [kaptein Hauglie, sjefen for mobiliseringskontoret i generalstaben,som hadde vakt] en melding datert dagen før, den 4., og et telegram datert den 5. april fra Scheel i Berlin. / Meldingen sa at man ifølge opplysninger fra ansvarlig hold kunne regne med tysk innmarsj i Holland. Tysk innmarsj i Danmark var antydet, men Norge var ikke nevnt. / I telegrammet var Norge nevnt: ‘De samme forlydender som omhandlet i mitt skriv—, er hørt av den herværende danske legasjon, som dessuten har hørt rykter om besettelse av punkter på Norges sydlige kyst.—‘ /// Om formiddagen lørdag 6.april var det møte i Stortinget med utenrikspolitisk [!] orientering av Koht. / Der forelå nå truende noter fra England og Frankrike, en klar advarsel fra Tyskland ved Bräuer og flere skremmende meldinger fra Berlin og fra København om forestående tysk angrep. Etter alminnelig sunt folkevett var landet i en meget alvorlig og farlig situasjon. / I sin orientering nevnte ikke Koht med ett ord noe av dette [!!]. I stedet pekte han på den gledelige handelsavtalen med England og trakk frem det som kunne berolige og få [s.121:] oss til å føle oss trygge. Det var en dårlig unnskyldning for å gi en så misvisende orientering når han senere sier at notene var konfidensielle. I en slik situasjon hadde Stortinget et absolut krav på å få en korrekt og fullstendig orientering.» – Aldri kom vel den selvsikre utenriksministers skjebnesvangre dårskap tydeligere frem, enn i denne «orientering»!
Jacobsen, Alf R.: «Kongens nei 10. april 1940» (2016). #NB: S. 109f (fete typer ved A.S.): «Laake gikk til sengs, men [generalstabssjef, oberst Rasmus] Hatledal ble holdt våken av en høyst ubehagelig melding: Utenriksminister Halvdan Koht hadde gitt ordre om å avblåse enhver kamp på Midtskogen. / ‘Jeg ble høyst forbauset og ringte straks til Folkehøgskolen for å få rede på sammenhengen,’ skrev Hatledal. ‘I telefonen traff jeg utenriksministerens sekretær [ikke Mohr, men Henrik Andreas BROCH: jfr. her nedenfor under Reid:1980]. Han bekreftet at Koht hadde gitt ordre til at striden skulle avblåses. Begrunnelsen var at han ventet en tysker oppover onsdag for å ta opp forhandlinger. Da var det ikke verdt å spille folk og blod i strid framme ved sperringene.’ / Koht hadde hatt trøbbel med å finne transport fra Hamar til Elverum [s. 110:] og var dessuten blitt satt av på feil plass. Han hadde rotet rundt i mørket og rakk aldri det siste stortingsmøtet. Begeret var fullt da han sank til knes i en sølepytt og ble våt til langt opp på leggene. Han hadde vært våken i snart to døgn og var totalt utslitt da han omsider fant folkehøgskolen og stupte til sengs. / ‘Jeg sa til sekretæren at dette var en sak av så uhyre viktighet [forsvare kongen og regjeringen mot å bli tatt til fange av en avdeling tyskere på vei mot Midtskogen] at jeg måtte få tale med utenriksministeren straks,’ skrev Hatledal, som var sjokkert og rasende over Kohts innblanding. ‘Sekretæren svarte at ministeren hadde lagt seg og ventelig var sovnet. Jeg insisterte på å få tale med ham. Jeg ventet i telefonen. Om en stund kom sekretæren tilbake med den beskjed at ministeren ikke ville stå opp. Det skulle bli som han hadde sagt. Striden skulle avblåses.’» – Se videre om Kohts privatsekretær her nedenfor under Reid:1980!
Juel, overretssakfører A: «Drammensfamilien Smith • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1934). S. 6f: «Lauritz Lauritzøn var gift to ganger: / 1) Antagelig i Hurum ca. 1668 med Anna Mortensdatter Sand, f. ca. 1640 og ifølge ovennævnte kirkeregnskap 25/8-1675 ‘begrafuen huos hindes sall. forrige mand’…Skiftet efter hende blev sluttet 14 august 1677. / Hun var datter av Morten Lauritzsøn (Sand) og Sibylla Hansdatter Erfings. / Morten Lauritzsøn er senere tillagt familienavnet Sand efter gaarden Store-Sand i Hurum, som han i 1638 fik ved mageskifte med Oslo Capitel mot andet gods i Follo. Selv brukte han aldrig familienavnet Sand. Han var foged i Follo, men blev 1631 av statholder Christopher Urne beskikket til tolder ved Drøbak og Hurum toldsteder… / Anna Mortensdatter Sand blev første gang ca. 1660 gift med borger og handelsmand paa Bragernes Truels Olufssøn Stranger, f. i Tønsberg ca. 1632, død paa Bragernes ca. 1668, nedsat i sin murede begravelse i Bragernes kirke; søn av kjøbmand Oluf Truelsen Stranger og Dorothea Tronsdatter. Med sin første mand hadde Anna Sand 3 barn og blev saaledes tillike stammor for familien Stranger.» – Her må flettes inn fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Thomle:1911, hvor det – av Elvestrand – påpekes feil i aktuelle genealogi, så se alt som er skrevet dér, også: «DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders Jacobsøn Karre (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste altså var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816!» – Videre fra Juels bok: « / Med sin 2den mand Lauritz Lauritzøn hadde hun følgende to sønner, der antok navnet Smith: / 1) Anders Larsen Smith, 1670–1727, der blev boende i Drammen som forretningsmand og er stamfar for den norske gren av familien Smith, og 2) Truels Larsen Smith, 1672–1730, der blev høiesreretsprokurator i Kjøbenhavn og er stamfar for den danske linje.» S. 8: «Anden gang blev Lauritz Lauritzøn ca. 1679 gift paa Bragernes med Anna Søfrensdatter Moss, død der, begravet 15 april 1687, hvilket egteskap var barnløst. Hun var datter av kjøbmand i Fredriksstad og Moss Søfren Pedersøn og Karen Samuelsdatter og hadde første gang været gift med borger til Fredriksstad og Moss Hans Henningsen Lemmich, efter hvem skifte blev sluttet 18 september 1677; søn av kjøbmand i Fredrikstad [sic: med én s denne gang] Henning Hansen Lemmich. Med sin første mand hadde hun 3 barn. / Lauritz Lauritzen blev saaledes far for tre kuld sammenbragte barn: Stranger, Lemmich og Smith. Desuten hadde han tat til sig som pleiedatter sin 2den hustrus søsterdatter Maren Ambrosiidatter Flor, datter av sogneprest til Vaale Ambrosius Flor og Karen Søfrensdatter Moss.» •••#NB 1: Ovennevnte Anders Larsen Smith (1670-1727) ble gift på Bragernes i 1709 med Antonette Gabrielsdatter Bruun, enke etter Hans Halvorsen Pay ( og med ham stammor for familien PAY) og mor til bl.a. Gabriel Smith til Smithestrøm (1717/18 Bragernes-69 sst.), som i 1754 ble gift med Petronelle Margretha Høegh (1731 Cha.-78 Bragernes), dtr. av slottsfogd i Aker, Peder Sørensen HØEG (1701 Drammen-31) (mor: Anne Margrethe Blichfeldt) og Helene Fredriksdatter Kølner. Gabriel SMITHS søster, Anne Andersdatter Smith (1712 Bragernes-54 Strømsø) ble i ekteskap med kanselliråd, skipsmålingsdirektør og justisråd, Iver Iversen Brinch (1703 Kbh.-54 Strømsø) (se https://www.geni.com/people/Iver-Brinch-I/6000000007348578674), mor til Antoinette Brinck (Brinch) (1733 Strømsø-), som ble gift med Jens Clausson Schow (1702 Bragernes-64), hvis svigersønner var Wilhelm August Thams, eier av Dikemark jernverk 1790, og Hans Heinrich Scheel (1746-1813), som 1778-87 eide og drev samme jernverk: se genealogi «Scheel (Scheele)». Og Gabriel SMITHS sønn, Anders Smith (1755 Bragernes-1813 Strøm), omtales på s. 37f (fete typer ved A.S.): «Han arvet blandt andet jordegods også Nedre Strøm, hvor han som proprietær tok fast bolig i den av hans mor opførte hovedbygning. Sammen med broren Peder Høeg Smith, som var den egentlige leder og chef, fortsatte han farens betydelige forretning. Men under krigen med England 1807–14 gik det stadig tilbake og efter brødrenes død i 1811 og 1813 blev firmaet avviklet. // I 1779 kjøpte han av justisraad Hans Henrik Scheel og kancelliraad Daniel Mathias Thams gaarden Søndre Sundland i Strømsgodset for 1700 Rdl. Denne eiendom ble senere enkesæte for hans hustru. / Han blev 1 oktober 1783 på Bragernes gift med» Alhed Stillesen (1765 Bragernes-1834 Sundland i Strømsgodset), dtr. av apoteker Christen STILLESEN og 1. hustru Gjertrud Gad. (Se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Vogt» under Thorne:1949!!) Deres to sønner var den ugifte, kjente botaniker Christen Smith og kaptein Gabriel Smith (1784 Smithestrøm gård i Skoger, Drammen-1855 sst.) (se https://www.geni.com/people/Gabriel-Smith/6000000011200195999), som i ekteskap med Petronelle Bang (1786 Strømsøe, Drammen-1870 sst.) ble far til Christen Smith (1819-1910), major, som ble gift med Hanna Jürgine (Gina) Magels(s)en (1821-78) og med henne fikk flere barn, hvorav en sønn og tre døtre skal trekkes frem her, nemlig datteren Nancy (~ Rosenkilde): se NB 3; og datteren Alhed Petronelle (~ Schou): se NB 4; samt disse to: 1) datteren Elisabeth Falsen Smith (1855 Molde-1915 Sogndal), som ble gift med Bodvar Frederik Joannes Brochmann av den i dansk historie så kjente slekt, som opprinnelig var bosatt i Køge (se stamtavle hér: https://no.wikipedia.org/wiki/Brochmann_(slekt)); og 2) sønnen Gabriel Smith (1853-1934), havnedirektør (se https://nkl.snl.no/Gabriel_Smith), hvis sønn med Henny Lucie Roggen (1858-1936) fra Bergen var den ETTERRETNINGSSJEF Gabriel Smith (utelatt av NBL, men se her: http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0492.html), som ble født den 29. sept. 1893, og som av Commander Newill omtrent et halvt århundrede senere skulle komme til å bli kalt «den viktigste mann i Norge» (!) (<<uomtalt av t.o.m. Halvdan Koht, Norsk biografisk leksikons aller flittigste skribent, som selv – i London – hadde vært med i etterretningen: ufattelig?>>), og som i likhet med Brochmann omtales her like nedenfor under kommentaren til Rørholt:1990!! Denne etterretningssjef Gabriel SMITHS bror, skipsreder Christen Smith (1883 Vardø-11. aug. 1940 London), ble gift med Hildur Wilhelmine Heiberg (1882 Oslo-), som tilhørte en stor søskenflokk HEIBERG, som omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 13. NB; – og fra hvilken flokk kan nevnes hér Jean Hjalmar Dahl Heiberg (1884-1976), som i 1913 ble gift med Sigri Welhaven, skilt i 1920. Som enke etter sin neste ektemann, Peter Krag (1885-1939), fikk hun, billedhuggersken, besøk av utenriksminister Koht, som var sulten på biff i timene før sirenene ulte i Oslo-natten, da tyskerne kom den 9. april; – og én av hennes søstre, Helga Welhaven (1887-1984), var i 1912 blitt gift med Finn Hirsch Strøm (1885-1965), advokat, som allerede i 1933 hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling og så i NS Kamporganisasjon i 1936, før han ble dommer i NS partirett fra 1942 til frigjøringen, endog som formann det siste året, da han også var med i Normannaklubben etc.!! – Og ovennevnte Anders SMITH født 1755 hadde altså en bror, Peder Høeg Smith til Herstrøm (1769 Smithestrøm gård-1812), som ble gift med Antonette Elieson (1767 på gården Lille Tune-1801 Herstrøm gård) (mor: Else Catherine Sverdrup), hvis sønn, Elias ELIESON SMITH (1788 Smithestrøm gård, Drammen-1861 Bærum), i ekteskap med Karen von Cappelen (1789 Bragernes-1863 Cha.) ble far til bl.a. Antoinette Johanne SMITH (1811 Bragernes-74 Buskerud), som ble gift med John Collett (1807-91) til Buskerud hovedgård. Også dette ektepars sønn, godseier Albert Peter Severin Collett, omtales under nettopp nevnte litteraturangivelse Rørholt:1990! Her bør også nevnes til slutt, at ovennevnte Petronelle Margretha HØEGH (1731 Cha.-78 Bragernes) også hadde datteren Magdalene Gabrielsdatter Smith av Smithestrøm (1757 Bragernes-1815), som i ekteskap med Hans Jacob Henning Hesselberg (1733 Rendsburg-1809 Bergen), general og kommandant på Bergenshus, ble mor til Beate Hedvig Hesselberg (1778-1836), som ble gift med Hans Jørgen Jacobsen Wetlesen (1775-1844) (mor: Martha Regine Gløersen): se genealogi «Klaveness» her ovenfor, det 3. NB under Mathilde Christine Klaveness (1860-) (~ 1883 i Larvik med legen Ernst August Hassel [1848-1905])!! Videre ble denne Hans Jørgen WETLESENS sønn, Carl Ulrik Wetlesen (1815-88), gift i 1845 med Thora Aagesdatter Schult (1817-99) (mor: Magdalene Due), hvis datter, Hedvig Beathe Wetlesen (1849/50 Fredrikstad-), ble gift med skipsreder i Halden Joseph Windle Lorange (1836-91): se både det 1. og 3. NB i genealogi «Klaveness» på ovennevnte sted, hvor nemlig forsvarsminister Birger LJUNGBERGS familiære relasjoner utdypes. Se også https://www.wikiwand.com/no/Lorange_(slekt). •••#NB 2: Fru COLLETTS søster, Louise Augusta Smith (1829 Cha.-68 sst.), ble gift med Carl Wilhelm Sørenssen (1832 Cha.-94 Lillesand): se her ovenfor i genealogi «Klaveness», selve stamtavlen nesten på slutten, under sogneprest Thorvald Klaveness (1844-1915), det 3. NB!! •••#NB 3: Ovennevnte Gabriel SMITH og Elisabeth FALSEN SMITH (1855 Molde-1915 Sogndal) hadde en søster, Nancy Smith (27. juli 1859 Cha.-1911), som høyst sannsynlig = Nancy Smith (1859-1911), som ble gift med Børre Rosenkilde Giertsen (1851 Bergen-1905 sst.) (se https://digitaltmuseum.no/021017276193/portrett-av-skipsreder-og-konsul-borre-rosenkilde-giertsen-1851-1905-giertsen) og med ham fikk 4 barn: 1) Sigurd GIERTSEN (1882-1969) ~ Ingeborg Lippestad (1889-), datter av Johan Anton LIPPESTAD (1844 Hobøl-), abnormskoledir. (se https://nbl.snl.no/Johan_Lippestad_-_2) og Hanna Larsen (en søster av Einar Sissener: se https://nbl.snl.no/Einar_Sissener_-_1) og søster av NS-politiker Johan Andreas Lippestad (1902 Kra.-61) (se https://nbl.snl.no/Johan_Lippestad_-_1; se også https://www.geni.com/people/Ingeborg-Lippestad/6000000030371557257) – og bemerk særlig, at Ingeborg LIPPESTAD og NS-politikerens søster Hildur Elis Lippestad ble mor til Bjørn Bjørnsen Heger (1914-85), som ble gift med den under krigen modige og oppfinnsomme Wanda Maria v. der Marwitz Hjort: se https://nbl.snl.no/Wanda_Heger; 2) Gina SMITH GIERTSEN (1883-) ~ 1° Herberth Plate og ~ 2° David Vogt, sønn av Arne VOGT (1848-1935): se genealogi «Vogt» her ovenfor; 3) Børre ROSENKILDE GIERTSEN (1887-1963) ~ Astrid Holta (på følgende nettside angitt som født den 19. des. 1887, men montro det riktige fødselsår er 1888!?) – se nemlig (besøkt 26. mars 2020:) https://www.geelmuyden-info.no/TNG/getperson.php?personID=I8694&tree=Geelmuyden; men se også https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528000147, hvor en Astrid Holta omtales som født nettopp den 19. des. (!) i Skien, men året etter i 1888, som datter av «Groserer Fabrikeier» Ola H. HOLTA (1851 Saude Telemarken-) og hustru Anna (1857 Saude-): se mere om dette ektepar snart; og endelig 4) Nancy GIERTSEN (1890 Bergen-), som ble gift i 1912 i Fana, Hordaland, med Roal Breien (9. april 1882 Bodø-), distriktssjef for Milorg i Øvre Buskerud, som ble arrestert i januar 1942 og hvis datter var Anne Marie Breien (1915 Vestre Aker, Akershus-2003 California) (<<gift i 1940 med juristen Kjell Bügel Langballe [se https://www.geni.com/people/Kjell-Langballe/6000000025663719246], generaldir. Kværner Bruk, skjønt ekteskapet ble oppløst allerede under krigen p.g.a. fru Langballes underlige forhold til gestapisten Siegfried Fehmer (se https://nbl.snl.no/Siegfried_Fehmer), hvem hun bevislig fikk til å frisette en hel rekke av norske fanger og motstandsfolk>>): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anne_Marie_Breien! (Da Hanna LARSEN og Einar SISSENERS foreldre var John Larsen [1803 Austre Moland, Arendal-97 Cha.] [se https://www.geni.com/people/John-Larsen/6000000012695349833] og Johanne Elisabeth Caroline Sissenere [1818 Grue-91 Eidsvoll], skal her også nevnes, at sistnevnte dame var en datter av oberst Guillaume Wilhelm Sissenére og Maren Elizabeth HALS, hvis aner av slekten Kjærulf vil bli omtalt i én av de genealogiske oversikter «Spend»!) Men tilbake til ekteparet Holta: Her er det snakk om industrigründeren Ole Halvorsen Holta (1851-1928) (se https://nbl.snl.no/Ole_H_Holta) og (~ 1877) Anne Johnsdatter Dale. Og denne gründers bror var ingen andre, enn den skipsreder Hans H. Holta (1859 Sauherad-30.april 1941), som i ekteskap inngått i 1890 med Dorothea Carethe Ericksen fra Skien (1867-1922) ble far til Johan Holta (1894 Skien-31. mars 1948) (også feilaktig angitt å være død i 1947!), som ble gift med Marie Meitzner (27. mars 1901 Kra.-1977), hvis far var fra Bergen og hvis datter, Ellen Johanne (Bitten) Holta (1927-84), ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61): se genealogi «Aubert» under Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder, som ble gift i 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) altså ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), en sønn av skipshandler og frimurer Eivind KOREN (1890-1963), hvis brorsønn Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss (frimurer) og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, datter av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT, og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med legedatteren Else Marie Wennevold Koren – osv! •••#NB 4: Ovennevnte søsken Nancy, Gabriel og Elisabeth FALSEN SMITH hadde også søsteren Alhed Petronelle Smith (1849 Molde-1920 Oslo), som i ekteskap med dr. Hans Marcus Christian Schou (1849 Cha.-1894 Førde i Sunnfjord?) ble mor til Hanna Georgine (Gina) Schou (1870 Trøgstad-1939 Lillehammer), som ble gift med Peter Andreas Borchgrevink (1855 Vardal, Gjøvik-1930 Lillehammer), hvis sønn, Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (1895 Lillehammer-1988 Bærum), ble gift 1. gang med Gunvor Finne (1902-34) og 2. gang med Margrethe Louise (Babs) Kildal (1911-2004 Bærum), enke etter Mads Wiel Nygaard (1898-1952): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mads_Wiel_Nygaard. Og Peter Andreas BORCHGREVINKS søster, Emma Borchgrevink (1852 Vardal-1922), ble gift med Ulrik Bugge (1843-1910), lege, hvis sønn Carl Nikolai Bugge (1875 Ringsaker, Hedemark-1946) ble gift med Ingrid Heyerdahl (1889 Trondheim-1973), hvis datter, Ellen Bugge (1912-87), ble gift med Ole Rømer Aagaard Sandberg (1888-1975) (~ 1° Mabel Ragna Peterson [1882 Kbh.-1937]), en sønn av Christian Juel Sandberg (Onsøy 1805-43), sogneprest til Haa, så i Fr.stad, og Marie Cathrine Rosenkilde (1802 Stavanger-86 Vang prestegård hos svigersønnen Arnoldus Hille), hvis mor, Charlotte Sophie Winsnes (1779 Kbh.-1848 Stavanger), var en datter av Hans Mossin Mogensen Winsnes (1739-1813, regimentskvartermester, og Elisabeth Sophie Larsdatter Stranger (1738 Bragernes-1804) (mor: Cathrine Jacobsdatter Karre) (se genealogi «Vogt»), hvis halvbror var Peder Larsen Stranger (1723-61) (mor: Sophie Rosenberg [+ 1723 på Bragernes] – ikke «Stranger»), som i 1750 ble gift med Inger Marie Darre (1730-59 Onsøy): se genealogi «Darre» (særlig teksten til portrettet av kaptein Peder Larsen Stranger i sin røde uniform samt litteraturlisten under Elvestrand:2004)! Og Charlotte Sophie WINSNES’ ektemann, Peter Valentin Rosenkilde (1772-1836), medlem av riksforsamlingen 1814 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Valentin_Rosenkilde), var en bror av Arnoldus Christian von Krogh Rosenkilde (1790 Bergen-1833), bispefogd i Stavanger, som i ekteskap med Anna Margrethe Hornbeck (1792 Arendal-1829) ble far til Børrea Rosenkilde (1823 Stavanger-1900 Bergen), som ble gift med overstuer Jens Jørgensen Giertsen (1810 Bergen-86 sst.), hvis sønn, Børre Rosenkilde Giertsen (1851 Bergen-1905), ble gift med ovennevnte Nancy Smith født 1859 i Cha.: se NB 3! Og Marie Cathrine ROSENKILDE var ikke bare mor til Ole Rømer Aagaard Sandberg, men også til Jørgen Flood Sandberg (1836-81), som i ekteskap (~ 1864) med Jenny Dahl (1846 Fr.stad-1914) (~ 1886 med Bjørn Bjørnson [1859-1942], skuespiller, teatersjef og høygradsfrimurer) ble mor til Sigrun Sandberg, som ble gift i 1886 med kunstmaler Gerhard Munthe (1849-1929), skilt i 1918 og gift i 1919 med pol- og Grønlandsfarer Fridtjof Nansen (1861 på Frøen i V. Aker-1930 Polhøgda i Bærum) (~ 1° Eva Sars): se https://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen!
Kjelstrup, Fritz: Artiklene «Møtet med Tvedestrand • Her er det ingen løytnanter, hverken husarer eller dragoner» og «Fra Harz over Tvedestrand til Haukeli», i: «Dengang på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 21-24 og 25- (alle fete typer i de følgende sitater er ved A.S.): S. 25: «…min mormor, Elisabeth Ahrendts (1861-1924). / Hun var en prestedatter fra Harz i Tyskland og gift med middelskolebestyrer Harald Hovind (1851-1934) i Tvedestrand. De traff hverandre da han noen år var lærer ved en privatskole i nærheten.» S. 21: «Slektskapet med Douglasfamilien som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben, ga den store prestefamilien i Harz romsligere forhold enn den ellers ville hatt.» S. 22: «Hun kom til Tvedestrand i 1882. To år senere fulgte søsteren Gretchen etter. Hun ble Mads Henrik Smiths brud, og enda litt senere fulgte en tredje søster, gift med Jørgen Smith, bror av Mads Henrik. Alle tre bryllupene sto i Tyskland, i Niederløssnitz. Oldemor kom til Tvedestrand ved hver barnedåp i årene fremover, og dem ble det mange av. Det første barnebarnet ble døpt i vann fra elven Ilse i Harz. Den gang kom hun vinterstid og ble hentet av sin svigersønn Harald i slede fra Arendal… // Til bryllupet for Mads Henrik og Gretchen 22. sept. -84 hadde bestemor skrevet sang. Den henspilte på Smithe-skutene i havnebassenget…» S. 23: «Det var et minne om svunne dager da admiral prins Heinrich av Preussen kom på flåtebesøk til Arendal sommeren 1903 og sendte bud på bestemor. Hun kom om bord på visitt. Admiralen mintes hennes avdøde bror, som han hadde vært sammen med som kadett. … / I 1917 døde oldemor, Gertrud Ahrendts f. Douglas. Hun var enke nå, og hadde flyttet [s. 24:] til en av sine døtre Smith, på Hisøy.» – I samme årbok finnes en artikkel «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya» av Øivind Bjorvatn: Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn». Se dessuten her nedenfor under Rørholt:1990, det 3. NB, hvor visse etterkommere av denne berømte skotske adelsfamilie DOUGLAS (som av trosgrunner bosatte seg i Aschersleben, la bort adelskapet, men fant et minefelt, ble rike og naturligvis atter ble opptatt i adelen, denne gang som tyske grever) omtales. Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877), borgermester i Aschersleben, hvis bror var Georg Eduard (v.) Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (1790/92-1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~ 1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)!! Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten Christian August v. Johnn (1668-1764), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste; 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og 1731 resident samme sted; og 1732 fikk han tittelen justisråd og ble 1733 resident ved det engelske hoff og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han ikke være – slik jeg antar på den genealogiske oversikt «Reimers B7» – identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele av den pommerske slekt ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer!! Men: Nå finnes det en avhandling jeg først er blitt kjent med i sept. 2020: A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det også finnes en lenke til en pdf-gjengivelse av hele denne interessante boken (samt lenker til de to nevnte Wikipedia-artiklene mm.); – og her sies det uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var (fete typer ved A.S.): «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried v. JOHNN og Anna Christine v. Scheele?
Kolloen, Ingar Sletten: «Under krigen • Vi må ikke falle» (Gyldendal, Oslo 2019). S. 450, note 18 (fete typer ved A.S.): « Kristian Laakes presisering overhørt av Leif C. Rolstad, referert i Margaret Reid og Leif C. Rolstad: April 1940. En krigsdagbok. Oslo 1980. Side 22. / To hovedversjoner om mobiliseringen foreligger. Politikernes og offiserenes. Førstnevnte gikk langt i å hevde at de ga beskjed om full utkalling av mannskapene straks. Koht trodde [?] antagelig dette hadde skjedd ut fra intervjuet han ga på Østbanestasjonen om morgenen 9. april. Nygaardsvold og de øvrige regjeringsmedlemmene kan med unntak av Ljungberg ha vært ganske i villrede om hva de ulike typer mobliseringstiltak innebar [!]. På den annen side er det vanskelig å forstå at den ganske så forsiktige forsvarsminister Birger Ljungberg har gitt en ordre som han ikke har hatt full dekning for [!!] i regjeringen. Teorier er lansert om at regjeringen allerede denne natta kan ha vært mer forhandlingsvillige enn man i ettertid ønsket å framstå som [!]. En stille moblisering med frammøte om to-tre dager ville passe godt med muligheten for å holde døren på gløtt overfor tyskerne. Se Aage G. Sivertsen: 9. april 1940. Et historisk bedrag. Oslo 2014. Side 96-99. Trygve Lie innrømmet imidlertid at mobiliseringsordren ‘ble så uklart formet at de militære ikke forstod [!] regjeringens mening.’ Trygve Lie i Leve eller dø. Norge i krig. Oslo 1955. Side 265. Undersøkelseskommisjonen av 1945 kom til at vitneutsagnene støttet offiserenes versjon [!], om at det skulle være stille mobilisering. Tre offiserer i generalstaben har alle beskrevet natt til 9. april ganske så likelydende: Ragnvald Roscher Nielsen: Tappenstrek. Fra Fredriksten til Bergenhus. Bergen 1970. Side 136-137. Leif C. Rolstad i Margaret Reid og Leif C. Rolstad: April 1940. En krigsdagbok. Oslo 1980. Side 21-24. John Høgevold: Hvem sviktet? Oslo 1974. Side 133-138.»
Lassen, Wilhelm: «Norske Stamtavler», 1. bind (1868), «Familien Aall».
Njølstad, Olav: «Jens Chr. Hauge – fullt og helt» (2008).
Reid, Margaret og Leif C. Rolstad: «April 1940 • En krigsdagbok • Margaret Reids dagbok utgitt av Leif C. Rolstad i samarbeid med Blanche Larsgaard og Arvid S. Kapelrud» (1980). Med et forord ved prof. Magne Skodvin (s. 7-9). Det anbefales i det følgende å ha in mente ovenfor siterte note 18 fra Kolloen:2019! S. 20: «Mandag 8. april kl 1500 hadde kaptein Rolstad igjen tatt over som vakthavende i generalstaben… / Rolstad ble orientert av generalstabssjefen, oberst Hatledal, om hvorledes det var gjort iherdige forsøk i flere dager på å få iverksatt mobilisering. Obersten regnet med at situasjonsutviklingen siste døgn ville tvinge frem en regjeringsbeslutning om dette meget snart — især som følge av de britiske minelegginger i norske farvann dagen før… / Siden vakthavendes plass var der adjutanten til Kommanderende General (KG) holdt til, fikk Rolstad fra kl 1700 selskap av Anthon B. Nilsen [montro = frimureren 1952 St. Johs. Logen St. Olav t. d. h. Leopard I, oberstløytnant Anthon Bernhard Elias Nilsen?] som var KG’s adjutant. På det tidspunkt forelå følgende foruroligende meldinger: / — Fra Utenriksdepartementet om tysk marsjkolonne på 60 km mot Sønder-Jylland og tysk transportflåte [!] som hadde lagt ut fra Stettin. / — Tyske soldater fra tysk skip som kom i land til Lillesand og Kristiansand S. De erklærte at de skulle til Bergen for å hjelpe mot britene, etter oppfordring fra den norske regjering. / De to offiserene mente at dette iallfall måtte føre til en øyeblikkelig beslutning om mobilisering. Kommanderende General [Laake] kom akkurat da innom kontoret og ble forelagt meldingene. Han ga uttrykk for at han kjente dem alt og hadde drøftet dem med Kommanderende Admiral (Diesen). Han la til: ‘Dette må være noen skip som er kommet på avveier!’ / Nilsen og Rolstad var lamslåtte — dette var ikke til å tro! / De viktigste etterretningskilder for Generalstabens vakthavende offiser var meldingene fra vakthavende i Admiralstaben og i Utenriksdepartementet. Sistnevnte var Henrich Broch [!], utenriksminister Kohts personlige sekretær. Han og Rolstad var gamle venner fra Krigsskolen og hadde ingen problemer med å forstå hverandre.» Hevder Rolstad (?), men uten å slutte hverken det éne eller andre om Koht og/eller Broch. Om sistnevnte opplyser «Hvem er Hvem? 1955», s. 87 (fete typer ved A.S.): «BROCH Henrik Andreas, sendemann, Rio de Janeiro, f. 20. febr. 1909 i Vang, Hedm., sønn av nedenn. hoffsjef Peter F[redrik]. B[roch og Elisabeth RUSTAD, dtr. av hoffsjef Fredrik Frants Michael Wilhelm Rustad og overhoffmesterinne Marie Magdalena SCHOU: se genealogi «Egeberg» ovenfor, om enn den nøyaktige forbindelsen der ikke er klargjort ennå]. Gift 1935 Fanny Paus, f. 20. juli 1911, dtr. av direktør Nicolay P., f. 1885 og Else, f. Paus, f. 1885. / Fransk st. 1927, off. 1930, asp. pr. Utenriksetaten 1936. Løytnant i ingeniørvåpenet 1930, ved Hordaland inf.reg. 1931, avskjed 1939. Sekr. i Utenriksdept. 1931, sekr. Grønlandsdeleg. Oslo og Haag 1931–33, sekr. leg. London 1933, Utenriksdept. 1934 [!], Utenriksmin. priv.sekr. 1935 og 1939, sekr. Handelsdept. 1940–45, byråsjef Utenriksdept. 1945, ambassaderåd i Stockholm 1946, sendemann Rio de Janeiro siden 1951, tillike akkred. Bogota og Caracas.» Flere ordener, og Deltagermedaljen. #NB 1: Denne tjenestemann må være den vakthavende på Chifferkontoret til Utenriksdepartementet som jeg har forsøkt å «sirkle inn» under omtalen av minister Scheel i Berlins telegram av 8. april i genealogi «Scheel (Scheele)», i kommentarene til «Undersøkelseskommisjonen av 1945» i litteraturlisten: se dér – samt hér: #NB 2: Fanny Paus (1911-99) var altså svigerdatter av Peter Fredrik Broch (1879-1973), som fra 1945 til 1954 var hoffsjef, men som i 1905 var premierløytnant ved Dragonene og adjutant ved 2den Brigades stab (mor: Elisabeth Bergendahl!) og (~ 19. okt. 1905) Elisabeth Rustad (1883-1966), dtr. av sjef for det kongelige norske hoff og tjenestegjørende hoffmarskalk, ordenssekretær og seremonimester, Fredrik Frantz Michael Wilhelm RUSTAD (1852-) (mor: Henriette Bendicte Christiane Dorothea Løvenskiold [1819-88]), og (~ 1880) Marie Magdalene Schou (1859-), overhoffmesterinne ved det norske hoff. Elisabeth RUSTADS søster, Benedicte Rustad (1886-1976), ble gift i 1911 med skipsreder Thomas Fearnley (1889-1961), sønn av hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841-1827) og Elisabeth Young (1854-) og bror av godseier Nils Olav Young Fearnley (1881-), som i 1906 ble gift med Ingeborg Heiberg (1884-), dtr. av konsul Axel HEIBERG (1846-), medeier i Ringnes Bryggeri, og (~ 1873) Ragnhild Meyer (1849-), dtr. av godseier, rittmester Thorvald MEYER (1818-1909) og Annichen Mathea Tofte (1821-1900): Jfr. litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, hvor det siteres også fra en annen bok, nemlig Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutgaven av 2015), bl.a. s. 193f (fete typer ved A.S.): «Mandag 11. august møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før.» (Se kommentar til Rørholt:1999 nedenfor, nemlig PAUS- og frimurergenealogi under NB 2 og om slektsforholdene til Fanny BROCH født PAUS under NB 3.) S. 27: «[Overskrift:] Krige eller overgivelse? / 10. april / På Elverum fikk man vite at Utenriksministeren skulle ha gitt ordre [! noe han slett ikke hadde myndighet til å gi] til innstilling av ilden ved Midtskogen, visstnok fordi en tysk forhandler skulle passere. / Kaptein [Leif Crawford] Rolstad skriver i sin rapport: / ‘Ca. kl 0200 fikk jeg i oppdrag av Generalstabssjefen å få tak i Utenriksminister Koht (han skulle være på Lærerskolen på Elverum). Jeg snakket med statsråd Kohts sekretær, løytnant Henrik Broch, i telefonen. Etter en tid fikk han tak i Utenriksministeren. Samtalen mellom Generalstabssjefen og Utenriksministeren dreiet seg om hvorvidt kampene på Midtskogen burde fortsette eller ikke, og hva som skulle gjøres hvis vi ikke [!] holdt tyskerne på Midtskogen – detaljene husker jeg ikke [!].’ / Rolstad fikk snakket en del med Henrik Broch, som orienterte om hvorledes det ble forhandlet med tyskerne – og om Utenriksministerens engstelse for at forhandlingene skulle kullkastes hvis norske kamphandlinger tok overhånd. Broch var nokså fortvilet og antydet at han ville ‘rømme’ for å slutte seg til de kjempende. Han gjorde det også noen dager senere – antagelig med Kohts tillatelse.» – Jfr. ovenfor om Midtskogen under Jacobsen:2016 (hvor merkelig nok Alf R. Jacobsen ikke nevner Kohts privatsekretær Broch uttrykkelig ved navn – men han beskriver levende Kohts ureglementerte, passive «krigsinnsats», etter at krigshandlingene – de virkelige kampene – var kommet i gang, nå også på norsk side – i Kohts umiddelbare nærhet)!
Rørholt, Bjørn A. i samarbeid med Bjarne W. Thorsen: «Usynlige soldater • Nordmenn i Secret Service forteller» (1990). S. 23f (hvor kapittelet «Et norsk etterretningskontor blir til» innledes slik; – fete typer ved A.S.): «Sammen med andre norske skip ankret tråleren ‘Honningsvåg’ opp på Torshavn red torsdag 13. juni. Et av de andre skipene var ‘Fridtjof Nansen’ med admiral Diesen og utenriksminister Halvdan Koht om bord. Under oppholdet på Færøyene fikk Sverre [Midtskau] anledning til å forklare sin plan [om å – s. 23: – ‘danne en norsk etterretningstjeneste med norske agenter som skulle operere i Norge og gi rapporter pr. radio til våre allierte’] for utenriksminister Koht, som straks så dens muligheter. / Sverre og Bjørn [Holtedahl] ble innrullert i de norske styrker. Men Koht hadde ikke glemt etterretningsplanen. Allerede 21. juni ble Sverre innkalt til London for å skrive ned sin plan i detalj. Koht fulgte selv interessert med i arbeidet. Det ble opprettet et nytt kontor, Utenriksdepartementets [!] etterretningskontor eller UD/E med Sverre som sjef og eneste ansatte. / Sverre mente man måtte søke samarbeid med SIS hvis man ønsket hjelp til å drive etterretningsarbeid på Norge fra britisk territorium. / Koht nølte ikke med å søke Anthony Eden, som da var forsvarsminister i England. På den måten ble saken taklet fra toppen, og dette var begynnelsen til en britisk-norsk etterretningsallianse, som skulle komme til å vare gjennom hele krigen.» Men bemerk, dessverre, hvordan Koht, da han mistet sin sekretær og «medarbeider», ikke evnet å bære byrden av hemmelig kunnskap og snart plapret i vilden sky om også nettopp etterretningstjenesten i flere av sine brev til den av regjeringen «bortviste» Unni Diesen, ja, se under «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941» i genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis (etter litteraturlisten, eller egentlig: som et tillegg til denne), og se særlig (!) Kohts brev av 25. oktober, som det kommes nærmere inn på her avslutningsvis i nærværende kommentar. – S. 25: Kapittelet «I åpen båt over Nordsjøen» handler om den senere kontreadmiral Danielsen, som også omtales her ovenfor i genealogi «DE BESCHE (som et tillegg til TRANE)» og i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele) under Thorbjørnsen:1966. – Men altså: s. 25 (fete typer fortsatt ved A.S.): «Den siste dagen av den historiske evakueringen fra Dunkerque — den 3. juni — foregikk også en annen sjømannsbragd av klasse, om enn i meget mindre målestokk. Den dagen stakk en åpen snekke i all hemmelighet til havs fra et lite sted utenfor Farsund. Foruten proviant og brennstoff for Marna-motoren hadde den bare en eneste mann om bord. Det var en høyreist kar med ørnenese og havblått sjømannsblikk ved navn Edvard Christian Danielsen. I sin sjømannssekk hadde han stuet en pent sammenlagt kommandørkapteinsuniform. Det var bris fra nord, og det passet den ensomme sjømann bra. Han landet på Englands nordkyst nesten tre døgn senere. / Bragden ble ikke notert av mange, og det var heller ikke meningen. Men sjøreisen fikk konsekvenser for etterretningstjenesten.» (Som det vil kommes nærmere inn på her nedenfor, skulle han bli den første agent for den norsk-engelske etterretning i Norge.) S. 31: «I Førre i Jøsenfjord lå fortsatt konsul Spence og andre fra det britiske konsulatet i dekning. Haugesund-gruppen satte sin ære i å få dem hjem. Den 5. juli sto en skøyte vestover fra Bremnes. Den landet velberget på Shetland. Et par dager senere gikk en ny transport, fiskekutteren ‘Nordlys’. Foruten rittmester [Bjart] Ording [kong Haakons adjutant og fetter av Arne ORDING] var Bernhard Haavardsholm med. Han var styrer ved Ryfylke Folkehøgskole, og kom senere til å arbeide både for SIS og SOE.» Og nettopp denne BERNHARD HAAVARDSHOLMs dekknavn – «Jensen» – samt stilling i Norge med mere (!) røpet Koht for sin brevvenninne: se hans forrykte og dåraktige – eller rett og slett forræderiske – brev av 25. oktober 1940 (fete typet – herfra og t.o.m. s. 36 – ved A.S.): «…besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) Håvardsholm het no forresten Jensen, og hadde lagt seg til bart.» S. 32: «‘C’, sjefen for SIS, Stewart [Graham] Menzies [1890 London-1968 sst.], så høytidelig ut, men også underfundig. Han konsulterte et ark han hadde i hånden: ‘Den norske eksil-utenriksminister, Hans Eksellense Halvdan Koht, har avlagt visitt hos Mr. Anthony Eden. Saken er at noen norske offiserer har organisert en etterretningstjeneste som skal sende offiserer med radio tilbake til Norge. De vil ha med seg kortbølge radio og sende oss løpende informasjon. De søker samarbeid med oss, og de vil bruke vår sentralstasjon. / De ønsker et lynkurs i spionasjearbeid. Første pulje skal etter deres planer dra tilbake til Norge 1. september. Jeg har møtt deres sjef, løytnant Sverre Midtskau, men jeg brukte ikke mitt eget navn. Dere bør heller ikke det. Karene skal til Norge og kan bli tatt og torturert.» S. 36: «I ettertid er det slått sprekker i påstanden om at norsk hemmelig etterretningstjeneste ikke eksisterte før siste krig. / I Admiralstaben i Oslo meldte det seg 3. september 1939 til tjenesten en kapteinløytnant (reserve) i Marinen ved navn Gabriel Smith, født 29. september 1893 for daværende kommandørkaptein Edvard Danielsen. … / Etter råd fra Danielsen, som kjente ham, ble han beordret som sjef for etterretningen i Admiralstaben, en stilling som passet ham utmerket. Det var denne Mr. Smith Commander Newill kalte den viktigste mannen i Norge. // Hele tiden betraktet han seg selv som tjenestegjørende i den kongelige norske marine og fortsatte å anse kommandørkaptein E.C. Danielsen som sin nærmeste overordnede. Han tok Danielsens ordre [s. 37:] om å bli igjen i Norge helt bokstavelig og avventet med spenning hva som skulle skje. // Så skjer det utrolige: Danielsen dukker selv opp i Oslo med sender, sendeplan og chiffermateriale! / I sine opptegelser for 7. juli 1940, forteller Gabriel Smith om gjensynet med Danielsen.» – I 1923 hadde Smith blitt gift med Greta Henrietta Hellborg (1901 Göteborg-) ifølge «Hvem er Hvem? 1948», som også opplyser (fete typer ved A.S.:), at han ble «Sjef for Admiralstabens etterretningskontor 1939, leder av Marinens etterretningstjeneste i Norge 1940-41, i London 1941-42, sjef for avd. for Handelsflåtens selvforsvar 1942-44, sjef for Marinens intendantur 1944-45. / Form. vpl. sjøoff. for. [!] 1934-45 og siden 1946.» Hans foreldre var havnedirektør Gabriel Smith (1853 Molde-1934) (se https://www.geni.com/people/Gabriel-Smith-Ridder/6000000019532212634 ) og (~ 1881) Henny Lucie Roggen (1858-1936), en datter av Danchert ROGGEN (1823-1908) og Emilie Elisabeth Falch (1833-1904). Hans far var således en bror av Elisabeth Falsen Smith (1855 Molde-1915), som i 1878 i Oslo ble gift med Bodvar Frederik Johannes Brochmann (1852-1930) (mor: Sara Jessine Daae Broch [1811-81], hvis brorsønn Henrik Andreas Broch ~ Elisabeth Bergendahl!), hvis sønn, Christen Smith Brochmann (1889-1923), ble gift i Trondheim i 1918 med Marie Brinchmann (1898 Trondheim-1977), en datter av Christopher BERNHOFT BRINCHMANN (1866 Trondheim-) og Florry Marie STEVENSON (1873-), og hvis sønn, Georg Jacob Brochmann (1894-1952), ble gift i 1919 med Hjørdis Østbye (1894-), dtr. av stasjonsmester Einar ØSTBYE (1866 Rakkestad, Østfold-) og Helga Haugen (1868 Fet, Akershus-) og mor til Caspar Brochmann, som i 1955 ble gift med Ellen Boman Hansen, eier av Hotel Continental i Oslo, som hennes besteforeldre, Christian HANSEN fra Oslo og Caroline Boman fra Sverige, hadde kjøpt i 1909. – I genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn» har jeg gjort forsøk på å «sirkle inn» visse personer, som kan ha hatt med min fars hittil nesten fullstendig ukjente etterretningsvirksomhet å gjøre. Og nettopp Ellen Brochmann, vet jeg, og min far, Vilhelm Scheel (1913-75), kjente hverandre. På Theatercaféen fikk han alltid det lille , runde bordet, som fru Brochmann gjerne brukte selv, like under podiet, hvor Thommesen spilte på piano. Og mye kan forklare dette bekjentskap, kanskje også en viss familiær sammenheng…mellom fru Brochmann og hennes fjerne slektning Gabriel Smith…og kanskje også dette, at fars første kone, var Eva Thorn (1918-), som far giftet seg med i Stockholm i 1942, skjønt ekteskapet ble oppløst allerede i 1946, før hun giftet seg om igjen – stadig i Stockholm – den 31. januar 1948 (skilt i 1976) med oberst i flyvåpenet, Emil Mickael Dons Erla (1919-80), som hadde vært krigsflyver på Vestfronten og i 1964 ble sjef for luftkommando Sør-Norge, og hvis farmor, nemlig, Michaelowna Emilie Fredrikke Dons (1841 Hamnvik-1918 Oslo), var en søster av den Ingeborg Anna Dons (1827 Hamnvik-1907 Oslo), som i ekteskap med distriktslege Ove Guldberg Høegh (1814 Solør-63 Trondheim) ble svigermor til godseier Albert Peter Severin Collett (1842 Buskerud gård, Modum-96) gjennom datteren Nanna Collett født HØEGH (1854 Stangnes, Trondenes, Troms-1921 Oslo). Nå nedstammet COLLETT – gjennom sin mor, Antoinette Johanne SMITH (1811 Bragernes-74 Buskerud gård) – i likhet med ovennevnte etterretningssjef Gabriel Smith – fra Gabriel Smith til Smithestrøm gård (1718 Bragernes-69 sst.) og Petronelle Margretha HØEGH (1731 Cha.-78 Bragernes), som omtales her ovenfor i litteraturlisten under Juel:1934! Kanskje relasjonene her synes noe «fjerne», fra en hotelleier til etterretningssjef Smith, men det er dog flere forhold som bør vektlegges i denne forbindelse: •••#NB 1: Men for først å gjøre unna nok et «fjernt» forhold, kan det gjøres oppmerksom på, at det ovenfor snakkes om to (sannsynligvis!) forskjellige slekter Høegh. Ovennevnte Nanna Collet født Høegh ble mor til Axel Collett, som ble gift med Lucie Trozelli Krefting (hvis datter og svigersønn Mustad var venner av Vilhelm Scheel: se neste, det 2. NB), og Nanna HØEGHS besteforeldre var Niels Høegh (1734-1806), sogneprest til Skedsmo, titulær professor 1783 (og 1. hustru – av 3 – Helene Margrethe Birgitte Ramshardt), sønn av enkemann, kjøpmann og bedemann i Horsens, Jørgen Pedersen Høg (1683-1751) og (~ 1724) Leene (Helene, Elena) Dorthea Guldberg (1698-1742), som også var foreldre til den danske (og norske) statsminister Ove HØEGH-GULDBERG (1731-1808), som ble gift i 1762 og 1769 med to søstre Nørlem. Leene GULDBERGS eldre bror, parykkmaker i København Dines Hansen Guldberg (1669-97), var i ekteskap med Lisabeth Hansdatter far til Jacob Dinesen Guldberg (ca. 1695-1728), amtsforvalter i Nyborg, som i 1725 ble gift med Anna Beata Scheel (1705-39), en datter av Henning Scheel til Tiselholt og (~ 1701) Anna Kirstine Trochmann (~ 1719 Daniel Kellinghusen) og gift 2. gang i 1730 med sogneprest Hans Sørensen Lemming (1707-88) (~ 1741 Anna Eleonora Schaarup): se LEMMING-genealogi under genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det også fremgår, at Anna Beata Scheel i sitt første ekteskap ble mor til Anne Elisabeth Guldberg (1728 Nyborg-59 Jelling, Tørrild, Vejle), som i 1750 ble gift med Poul Pedersen Wedel (1724-82), sogneprest i Jelling: se Paul Nedergaard: «100 danske præsteslægter» (Kbh. 1954), stamtavlene 94 («Vedel (Wedel)» og 101 («Guldberg»). •••#NB 2: Ovennevnte Helene Margrethe Birgitte Ramshardt var også mor til Helene Dorothea Høegh (1765 Hvaler-1801 Elverum), som i ekteskap med sogneprest til Elverum, Hans Gude (1754-1817), ble mor til Nicoline Christine GUDE (1793-1855), som i 1812 ble gift med Ole Olsen Øvergaard (1788-1835), eldste sønn og arving av storgården Gaarder, sønn av Ole Olsen ØVERGAARD (1763-1822) og (~1785) Kirsti Alme (1764 Alme-1810). Broren Hans Øvergaard (1795 Elverum-1840), offiser, stortingsmann og Elverums første ordfører, ble i 1829 gift med Minda Constance Sophie Malthe (1804 Skien-53), dtr. av byskriver Christopher MALTHE og Louise Alexandrine Aimée Vedastine le Normand de Bretteville (1773 Calvados-1862 Cha.), stuepike hos prinsesse Caroline Wilhelmine av Danmark. Deres sønn var høygradsfrimureren Alexander Bretteville Øvergaard (1836 Elverum-1923), generalmajor, sjef Trondhjemske brigade, som den 17. mars 1873 ble innviet i VII. grad i Den Norske Provinciallogen i Christiania, som i 1891 ble opphøyet til Den Norske Store Landsloge. 1896 ble han frimurer av XI. grad og fra 31. jan. til 13. des. 1916 var han Trondhjems Provincialloges første Provincialmester! Fru Minda ØVERGAARD hadde en søster, Johanne Vedastine Malthe (1799-1853), som ble gift med generalmajor Fr. Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Cha.), hvis datter, Antoinette Wilhelmine Vèdastine Aimee Sørenssen (1829-54) ble gift med Baldur Fridjof Nansen (1817 Egersund-85 Cha.) (~ 2° Adelaide Johanne Thekla baronesse Wedel Jarlsberg [1821-77], mor til den berømte polfarer (osv.) Fridtjof Nansen)! Og hvis sønn, Christian Malthe Sørenssen (1832 Cha.-1924 sst.), byskriver i Christiania byrett, også var høygradsfrimurer: 1882-99 var han Ordførende Mester i St. Johannes logen St. Olaus til den hvide Leopard samt 1913-17 den første O.M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen med Sverige! Han var gift med Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (1860 Cha.-1942 Asker), dtr. av Bertram DYBWAD og Elise Lange samt ~ 1° Johannes Michael Holmboe (1844 Tromsø-1918 sst.). – Ovennevnte Fr. MOLTKE SØRENSSEN var en sønn av Christian Sørenssen (1765 Kristiansand-1846 Våler) og Antonette Wilhelmine von Fangen (1774-1833) (mor: Karen Brochmann), hvis bror, Niels Berner Sørenssen (1774-1857), i ekteskap med Elisabeth Dorothea Weidemann (1787-1866) (mor: Maria Sommerfeldt) ble far til justisminister Aimar August Sørenssen (1823 Cha.-1908 Gipsund, Rygge). Han var gift med Else Petrine Paulsdatter Gudmundsen (1825-1911), hvis sønn, oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947 Horten), ble gift med Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Cha.), den senere utenriksministers søster (!!), og hvis datter, Augusta SØRENSSEN, ble gift med Christian Wille (1846-1904), lege. •••#NB 3: Ovennevnte Axel Collett (1880-1968) (~ 2° Valborg Marie OULIE HANSEN) og 1. hustru Lucie Trozelli Krefting (skilt i 1933) hadde 2 sønner og 3 døtre. Den eldste datteren, Märtha Cathrine (Cath) COLLETT (1916-) husker jeg fra min barndom, hun snakket svensk-norsk, var svært pen og gift med Trygve Kristen Peter Mustad (1914-73). Dette ektepar var venner av min far og mor, og MUSTAD var altså på fars alder, da Vilhelm Scheel var født bare året før ham, i 1913. Den mellomste datteren, Brita Lucie COLLETT (1917-98), var gift med dr. med. Bernhard Cathrinus Paus (1910-99), overlege og «Stormester og Høyeste Styrer» i Den Norske Frimurerorden fra 19. mai 1969–29. mai 1990 (han etterfulgte høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe [som dog døde så sent som i 1980; heller ikke PAUS var såkalt stormester til sin død]). Og den yngste datteren, Gurli Anne Marg. COLLETT (1818-2008), var gift med frimurersjefens bror, Vilhelm (William) Christian Paus (1915-), som også hadde en søster, Inger Helvig ØDEGAARD PAUS (1909-94), som i 1937 ble gift med overrettssakfører Jens Christian Rogstad (1909-94) (mor: Anna Øgle). Deres foreldre var Nikolai Nissen Paus (1877-1956), som også var høygradsfrimurer – av XI. grad – og lege (kirurg), og (~ 1907) Sofie Amalie Brandt Ødegaard (1881-1951), dtr. av oberst og frimurer av XI. grad (han tilhørte Det Høye Råd) Vilhelm Christian Marius ØDEGAARD (1848-1938) og Inga Hedvig Holst (1853-1916), dtr. av trelasthandler, skipsreder og stortingsmann samt ordfører i Moss, Frederik Julius HOLST (1818–65). Obersten hadde også en datter, Caroline Dorothea Holst Ødegaard (1877 Moss-), som i 1907 ble gift med Lorentz Christian Eger (1875 Cha.-), hvis mor var Anna Marie Wessel-Berg. – Kirurgen Nissen PAUS var også direktør ved Vestfold Fylkessykehus og president i Norges Røde Kors, og han var «Stormesterens Stattholder», altså innehaver av dette tredje høyeste verv i det norske frimureri; og hans foreldre var Bernhard Cathrinus Pauss (1839-1907), eier av Nissens Pigeskole, og 2. hustru Anna Henriette (Jette) Wegner (1841 Frogner hovedgård-1918), hvis mor, Henriette Seyler (1805-75), var en ætling av slekten SCHELE I HAMBURG: Jfr. følgende lenker i forbindelse med Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) (se genealogi «Scheel (Scheele)» og – først og fremst – Wikipedia-artikkelen «Scheel»), en datter av Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre, og (~ 1783 i Itzehoe) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers: I 1805 ble hun gift med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (mor: Marg. Elis. von Laurence), hvis helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea freiin (baronesse) PECHLER v. LÖWENBACH (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie KORFEY [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend [!], som i 1676 ble gift med Nicolaus v. BRÜGGEMANN [gift 1. gang med Gisella HAUSMANN, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck , ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under Wikipedia-artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechler v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester der, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester, og ved 1. borgermester Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». ### – Skolemannen Pauss hadde 1. gang vært gift med Augusta Thoresen, dtr. av Hans THORESEN (fra Degrum i Enebakk) og Anna Ramstad, etter hvem en sønn av 2. ekteskap, industrilederen Augustin Thoresen Paus (1881-1945), ble oppkalt. Augusta Thoresens familie har nok ikke noe å gjøre med slekten Thoresen fra Tjømø: se genealogi «Butenschøn», og da særlig litteraturlisten under Mohr:1981 (en stamtavle Thoresen av Tjømø!) for å kunne se den genealogiske forbindelse mellom slektene Paus/Collett/Mustad/Hovind/Ahrendts/Smith (Smith av Tvedestrand) og Thoresen (Thoresen av Tjømø). – Og her kan dessuten bemerkes, at det nok må være av en viss betydning for forståelsen av SAMMENHENGEN MELLOM DEN FRIMURERISKE LEDELSE OG EN VISS SVENSK-TYSK ORIENTERING (som ennå ikke er utdypet tilstrekkelig, om enn også dette forhold berøres i genealogi «Butenschøn»; og se også stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg og ~ 2 x Vogt, det 1.-9. NB) – OG KANSKJE OGSÅ MED SELVE ETTERRETNINGSVESENET UNDER KRIGEN, at Cath Colletts ektemann, T.K.P. MUSTAD, var en sønnesønn av Hans Mustad (1837-1918), fabrikkeier (fiskekroker), og Klara Laurense Marie Henriette Hovind (1848-71), hvis bror, Harald Olaf Carl Hovind (1851-1934), middelskolebestyrer i Tvedestrand, var gift med Anna Elisabeth Ahrendts (1861 Brumby, Harz i Sachsen-1924 Tvedestrand) (se her ovenfor under Kjelstrup:1995!), en prestedatter fra Harz (hvis mor, Maria Johanna Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Arendal], var av den Douglasfamilie, som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben), og derved besvogret med de to brødre SMITH (Smith av Tvedestrand): 1) skipsreder Mads Henrik Tybring Smith (1861–1920), også trelasthandler i Tvedestrand, som ble gift den 22. sept. 1884 i Niederlößnitz (Radebeul – nord for Dresden) med Minna Maria Margrethe (Gretchen) Ahrendts (1862 Brumby-1940 Arendal [som forresten er en lun havn p.g.a. de to utenforliggende øyene Hisøy og Tromøy]) (hvis datter Edle Smith ble gift med Ole Jacob Mørch); og 2) Jørgen Smith (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), tysk konsul i Arendal og skipsreder, som gikk konkurs, og som ble gift med Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy) (hvis datter Gjertrud Maria Eleonora [Lolla] Smith [1898 Risør-1973 Hisøy] ble gift med skipsreder Søren Brynjulf Sørensen [1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972 Hisøy], hvis søster Aagot Sørensen [1887-1971] ble gift i 1903 med skipsreder Peter Dedekam [1874-1957], hvis datter Anna Sophie DEDEKAM [1913-] [som ble skilt i 1958] ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister Jens Christian Hauge [1915-2006] i dennes 1. ekteskap [han ble 2. gang gift i 1958 med Liv Elisabeth Sjøberg født Grannes], leder av Milorg ved krigens avslutning, som Hjemmefrontens leder [og frimurer!] Paal BERG ville ha «med som sin nærmeste medarbeider da han skulle danne regjering etter frigjøringen. Men Berg møtte motbør og trakk seg raskt. Einar Gerhardsen tok over, og han bad Hauge være sekretær for ham i stedet, etter anbefaling fra arbeiderpartifolk som Hauge hadde fått et nært forhold til under krigen. De to fant hverandre.» Ifølge «Lange, Even. (2009, 13. februar). Jens Chr Hauge. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 19. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Jens__Hauge» [se Even Lange om Jens Christian Hauge]): Se atter genealogi «Butenschøn»; – og Kjelstrup:1995 her ovenfor. – Brødrene SMITHS eldre søster, Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), ble gift i 1879 i Tvedestrand med grosserer Jakob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911), og deres farbror, skipsreder og skipsbygger Johan Andreas DEMANT SMITH (1836-1912), ble gift i Kristiansand i 1867 med Johanne Dorothea WIESE, født i Bergen i 1846 og senere svigermor til bl.a. Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939). Forøvrig hadde Jens Chr. HAUGES svigerfar, ovennevnte skipsreder Peter DEDEKAM, en eldre søster, Helene Agnethe Dedekam (1871-), som i 1897 ble gift med legen Christen Boe (1868-), sønn av overrettssakfører Carl Anton BOE (1837-92) (og Marie Christine Flørenæss [1840 Porsgrunn-1925]), hvis bror, Christian Theodor Boe (1838-1927), i ekteskap med Johanne Amalie Lund (1843 Arendal-1919) hadde flere barn, hvorav Helene BOE (1874 Hisøy-1857) ble gift i 1895 med Theodor Christian STOUD PLATOU (1857-1942), byråsjef i Finansdep. 1886, fylkesmann Buskerud 1902-28, hvis søster Louise Cathrine PLATOU ble gift med Fredrik Emil INGSTAD: se genealogiene «Scheel (Scheele)» – under Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-) – og «Butenschøn» – under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), det 10. NB. #NB 4: Den ovenfor – under kommentaren til Reid:1980 – omtalte Fanny BROCH født Paus (1911-99) var en datter av Isak Nicolay NISSEN PAUS (1885 Drammen—1968) (~ 1910 på Bygdøy med Else Margrethe PAUS fra Skien), sønn av skipshandler og skipsreder i Svelvik, Ismar Mathias Paus (1835-1907) (og Sina Mariane Høeg), hvis bror var den i NB 3 omtalte eier av Nissens Pigeskole, Bernhard Cathrinus PAUSS! •••#NB 5: Ovennevnte Marie BROCHMANN født Brinchmann (1898-1977) ble gift 2. gang med Thomas Prom Fearnley (1888-1969), som 1. gang hadde blitt gift i 1917 med Charlotte van Severen (1895-), og som var en sønn av Thomas Fearnley (1855 [1851?]-1917) (mor: Cathinka Ovidia Grønvold, dtr. av Fridrich Helle v. Grønvold [1814-80] [farmor: Justine Catharina v. Reichwein] og 2. hustru Maren Lorentze Flor, dtr. av generalauditør Jens v. FLOR), dir. for Livsforsikringsselskabet Gjensidige, og Bergliot Prom (1858 Bergen-). •••#NB 6: Gabriel Andersen Smith (mor: Antonette Gabrielsdatter Bruun) var en sønnesønn av det ektepar Lauritz Lauritzøn og Anna Mortensdatter SAND, enke etter Truels Olufssøn STRANGER (jfr. genealogi «Vogt»!), som omtales i nylig nevnte litteraturhenvisning Juel:1934; og dessuten kan også nevnes her, at ovennevnte grosserer Jacob Christian Vetlesen Prebensen (1851-1911) var en yngre bror av Nikolai Christian Grove Prebensen (1850 Risør-1938 Hisøy), som var stortingsrepresentant for Hammerfest, Vardø og Vadsø 1892-94 og for Arendal (!) og Grimstad 1904-06, og i 1905 var han formann i spesialkomiteen som skulle forberede opprettelsen av et eget norsk konsulatvesen, hvorfor han kom til å spille en fremtredende rolle under unionsoppløsningen, som følgende Wikipedia-artikkel uttrykker det; dessuten ble han 1906 norsk minister i St. Petersburg, men trådte tilbake da bolsjevikene kom til makten i 1917: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Prebensen. I 1876 ble han gift i Kristiania med Kirsten Diriks (1853-78 Madeira), dtr. av fyrdir. Carl Fredrik DIRIKS og Kirsten Sophie Stabell. Ingen barn, men i 2. ekteskap fikk han 5 barn, nemlig med Kristine Elisabeth Heuch 1859 Kra.-), som han giftet seg med i 1881, dtr. av fogd Fredrik Høegh Guldberg (!) Heuch (1827-1900) og Martine (Thina) Stabell (1833-1919). Datteren Kristine Elisabeth Prebensen (1885 Askim-) ble gift i Arendal den 1. mars 1906 med ingeniør Hartvig Irgens (1874-), sønn av brigadelege Johan Andreas IRGENS (1842-1910) og Hanne Dedekam Kallevig. Avslutningsvis kan nevnes at disse to brødre (som tilhørte en søskenflokk på 11 barn) hadde en søster, Andrea Ragnhilda (Hilda) Prebensen (1846 Risør-), som i Risør ble gift med premierløytnant Gustav Adolf Sommerfelt (1836 Lillehammer-1910), oberst, kammerherre og sjef for Krigsskolen i Kristiania, sønn av sogneprest og botaniker Søren Christian SOMMERFELDT (1794-1838) og Jørgine Marie Krohn (1800-1889). Deres datter Dagny Sommerfelt (1870-) ble gift i Kra. i 1894 med lege Per Egeberg Giertsen (1865-), priv. praksis i Oslo, kaptein i armeens sanitet, sønn av skolebestyrer Fredrik GIERTSEN (1831/32-84) og Augusta Egeberg (1838-1916): se genealogiene «Egeberg» og «Scheel (Scheele)»; og sønnen Søren Christian Sommerfelt (1877-), infanterikaptein, overrettssakfører, ble gift i Fredrikshald i 1902 med Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-), dtr. av sorenskriver Nicolay Ludvig NICOLAYSEN (1832-1907) og hustru født Christie. Deres datter Irlin Sommerfelt (1902 Bærum-1974) ble gift med Bernt Bjelke Lund (1898-1956), sønn av h.r.adv. Jens Michael LUND og Fanny Emilie Bielke, hvis datter Fanny Bjelke Lund (1903-31) ble gift med skipsreder Leif Høegh (se diverse steder) og hvis datter Ingeborg Bjelke Lund ble gift med Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)». •••#NB 7: Dette kan være, i kjølvannet av omtalen ovenfor av den brave kommandørkaptein Edvard Christian Danielsen og etterretningssjef Gabriel Smith, et velegnet sted å fremføre en antagelse av egentlig privat karakter, jeg mener: Uten noen som helst beviser antar jeg, at de «dumme» og «naive» engelskmennene (jfr. den norske utenriksminister [!] Halvdan Kohts hvileløse rekke av «private« brev med ofte besserwisser-hånlig innhold til Unni Diesen m.h.t. den engelske krigføring, hvorav noen særlig groteske brev er gjengitt – i sin helhet eller i lange, megetsigende partier – i genealogi «Scheel (Scheele)», hvor professoren pessimistisk belærende skriver om krigens bedrøvelige gang mot tysk seier i 1940 med mere) meget vel kan ha oppdaget Halvdan Kohts påtagelig mange brev – med vedlegg! – til Canada, skjønt denne norske utenriksminister selv – i sin naivitet! – kan ha følt et slags søvndyssende velvære over egne speidergutt-knep og vært – som den historiker-professor han først og fremst var – tradisjonsbundet trygg i troen på, at den av ham sendte, av lovparagrafer beskyttede norske diplomatpost, ville komme uberørt frem til hans egen brev-venninnes hender alene, og at det var denne engelske avsløring av den i krigstid farlige virksomhet til «Hans eksellense Den åpne Sil, hertug Skule Koht», som lå til grunn for, at endog Nygaardsvold lot Koht gå av som utenriksminister!! At så de kløktige engelske myndigheter med Churchill i spissen og de pinlig berørte norske ditto, kvikt fant det aller best for begge parter å dysse ned denne flaue historie om en ustabil, alliert utenriksminister og «etterretningssjefs» rettsløse oppførsel, skulle være lett forståelig. Men nå er faktisk Kohts hemmeligholdte brev blitt offentliggjort (høsten 2016), forøvrig uten at én norsk avis – fra den frie, kritiske presse? – har funnet det «riktig» å kommentere utgivelsen med et ord, og dette på tross av, at Tor Bomann-Larsen har sitert flittig fra denne samme brevsamling i det 7. bindet av sin høyt verdsatte serie om «Haakon & Maud», Hjemlandet, utgitt bare få uker tidligere det samme år, 2016, og dér likefrem hevder – i en note 31 på s. 496 til det 3. kapittel «Utenriksministeren» – at aktuelle brevsamling «utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940»!! Og i 2020 frigis i Storbritannia de siste, inntil da hemmeligholdte dokumenter knyttet til den engelske etterretning under krigen. Så snart kan – forhåpentligvis! – min antagelse komme til å bli avkreftet – eller bekreftet. Uten at norske pressefolk har løftet på en finger i mellomtiden for å finne ut noe som helst om det norske folks utenriksministers egentlige motiver og besynderlige oppførsel i det hele tatt i året 1940. Men uansett hva som skjer, er Kohts brev skammelige. Selv uten nærmere kjennskap til alle VEDLEGGENE, kan dette allerede fastslås. Uten hjelp fra pressen. (For min egen del bryr jeg meg ikke så mye om hva pressen finner på. At de tier meg ihjel setter jeg også pris på, for slik får jeg arbeidsro; og sannheten kommer nok frem til slutt uten pressens hjelp. Takket være internett og mye annet.)
Steffens, Haagen Krog: «Slægten Aall» (Cha. 1908).
Stubhaug, Arild: «Jacob Aall i sin tid» (2014). S. 13f: «De eldste spor av slekten Aall er å finne på 1500-tallet i Aal sogn i Vester Horne herred i Ribe amt på Jylland. Her hadde familien i minst tre generasjoner drevet gården Skjødstrup, men etter en ødeleggende stormflod fra Vesterhavet i 1634 brøt Niels Nielsen Aall opp og etablerte seg som handelsborger i København… / Familietradisjonen vet å fortelle at Niels [sønn av Jacob Nielsen Aall, som hadde dratt til London] bare var ti år gammel da han kom til Norge med et skip som gikk på grunn mellom Brevik og Porsgrunn. Dette skulle angivelig være årsaken til at han ble værende i landet. Andre sier at det var familieforhold som tvang ham til å forlate sitt fødeland [England]. I alle fall følte han seg hjemme blant de mange engelskmennene som bodde i Brevik-Porsgrunn-Skien-distriktet. Han fikk tilhold hos den rike engelske skipsrederen og trelasthandleren James Bowman og hans ektefelle Else Brinch, datter av en velstående trelasthandler i Arendal [<<nemlig Søfren Andersen {1652-1705}, som også var skipsreder, og Karen Brinch {1670-1733}, datter av Laurits Pedersen Brinch {+ 1702}, rådmann i Christiansand, og Kirsten Eilufsdatter {Hafsøen}, som 1. gang hadde vært gift med en ANDERS Sørensen, som atter i et tidligere 1. ekteskap med NN hadde blitt far til ovennevnte skipsreder Søfren ANDERSEN født 1652! Hvis datter, Else Søfrensdatter «Brinch», forøvrig – som enke etter James Bowman – ble gift 2. gang med Hans Kjærulf, en sønn av Jens Sørensen KJÆRULF og Dorthea Weidemann og altså en bror av justisråd Lukas Kjærulf {1692-1739}. – Else SØFRENSDATTER hadde en søster, Kirsten Brinck {1696-1736}, som ble gift i 1716 med Herman Leopoldus {senere Løvenskiold}, enkemann etter Inger Borse {+ 1714} og bror av Barbara Leopolda, som ble gift med sogneprest Jørgen Herman Monrad: se genealogi «Vogt» her ovenfor. Og disse to søstre Else og Kirsten Brinch eller Brinck hadde også to brødre, nemlig 1) Anders Sørensen Brinch (1701-42), som ble gift med Else Bolette Bircherod (1696-1775) (se genealogi «Spend»!), hvis sønn, Søren Brinch (1722-1791), ble gift med Ambrosia Sophie Kærup (+ 1790), datter av biskop Jacob KÆRUP i Kristiansand og Helene Cathrine Brinck (!): se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Kærup. Deres datter Else Bolette Brinch (1748-99) ble gift med navigasjonsdirektør Christian Carl Lous (1724-1804): se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911, det 2. NB! Her kan også nevnes, at sønnen Søren Lorents LOUS (1785-1865) ble gift med Karen Dorthea Nørgaard (1788-1804), datter av Bertel Nilsen NØRGAARD (1781 Holstebro-1832), stadskaptein i Kristiansand, og Anne Margrethe Henriksdatter Muldrup (1764-94). Og 2) Peder Brinch, som i 1703 ble gift med Anne Jonasdatter Suhm, hvis grandonkel, Heinrich von Suhm, ble adlet i Danmark i 1683 etter i 1662 å ha blitt gift med Marg. Dorothea von Felden, hvis mor var Anna Cath. von Stöcken: se genealogi «Scheel (Scheele)». Og herfra er fete typer ved A.S.>>]. Via James Bowman kom Niels Aall i kontakt med Herman Leopoldus og etter hvert i tjeneste hos ham. Herman Leopoldus hadde vært sekretær i departementet for danske og norske innenrikssaker i København, og gjennom sitt første giftermål, med Inger Borse, var han blitt eier av jernverkene Fossum, Ulefos og Bolvig. Gjennom sitt andre ekteskap var Leopoldus blitt svoger til James Bowman, og i 1739 ble Herman Leopoldus adlet under navnet Løvenskiold. / Niels Aall ble fullmektig hos denne driftige Leopoldus, som bodde på den staselige eiendommen Bjørntvedt ved Porsgrunn…Det var gode tider for trelasthandelen, og eierne av de store sagbrukene tjente godt. Niels Aall fikk i 1730 et hus av Løvenskiold som belønning for tro og dyktig tjeneste, samt gården Jønholt på Bjørntvedt. / Ved iherdig arbeid og gjennom tre giftermål kom Niels Aall til stor rikdom, og han klatret høyt på den sosiale rangstigen.»
Sørheim, Erle Marie: «Til Berlin faller • Nordmenn i Det tredje riket» (2018). ?NB: S. 11: «[Om Aftenpostens tysklandskorrespondent Theo Findahls korrekte varslers vanskjebne:] Findahl tar opp telefonen og dikterer [5. april 1940] til stenografen at 40 000 soldater står oppmarsjert langs Østersjøkysten, klare til å reise nordover. Så ber Findahl om å få snakke med vaktsjefen, som denne fredagskvelden er hans venn Niels J. Mürer. Han lar alle tanker på tysk sensur fare. Han avslutter med å utbryte: ‘De kommer, bring beskjeden videre så snart som mulig.’ / … I Norge ringer Mürer straks sjefredaktør Haakon Øverland, men redaktøren er redd for å skape panikk i befolkningen. Findahls artikkel blir derfor modifisert [!] og får en ny, mindre urovekkende overskrift: ‘De påståtte tyske planer om besettelse av syd-norsk havn’. Det potensielt historiske telegrammet får heller ingen plass på forsiden. I stedet blir det trykt [i Aftenpostens morgenutgave den 6. april] to unnselige [!] spalter på side seks. I aftenutgaven har saken forsvunnet helt ut av spaltene.» S. 12: «I Berlin sitter Findahl maktesløs. Han innser at beskjeden hans er neglisjert. … Han forsøker på nytt. I løpet av lørdagen har nyheten blitt mer konkret. I Berlin er det ikke lenger noen hemmelighet at Wehrmacht er på vei nordover. Også den norske legasjonen i Berlin sender advarende meldinger til Norge, men reaksjonene uteblir. / Søndag 7. april er en avisfri dag, men på kvelden ringer Findahl igjen til vaktsjefen for å få advart hjemlandet. … Findahl instisterer på å få brakt beskjeden videre til forsvaret. Der blir beskjeden registrert klokka 20.50: Journalist Th. Findahl har til Aftenposten sagt i aften: Det er ingen hemmelighet at tyskerne skal landsette en troppestyrke på 2 500 000 mann. [Her en note 6, som viser til ‘Undersøkelseskommisjonen av 1945 bind 1, s. 230’.]/ Dette var et svært høyt tall, antagelig hadde det lurt seg inn en null for mye i løpet av transkriberingen [!]. Var det derfor [!] de ikke ville sette sin lit til varselet? Opplysningene blir uansett videresendt til kommanderende admiral [Diesen]. I stedet for å mobilisere ber admiralen om at informasjonen ikke skal bli spredt videre i pressen. Klokka 21 får forsvarstoppene bekreftelsen de har bedt om: Aftenposten dropper nyheten.» Jfr. 1) genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), NB 5, som behandler familien Schibsteds avis Aftenposten samt redaktør Diesen og families sterke tilknytning til frimureriet (med videre henvisning til Thorbjørnsen:1949, som også gjengis hér nedenfor straks [bemerk forøvrig, at adm. Diesen og redaktøren var av to forskjellige slekter Diesen]), og 2) litteraturlisten til samme genealogi, Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010.
Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevder seg å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig; og med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen DIESEN (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), datter av Erik THURMANN NIELSEN, skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne ROMDAL DIESEN ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), datter av skipsfører Halvor Olai GJERDING og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne: se https://www.aftenposten.no/kultur/i/xz3j/aftenposten-taus-om-aarhundrets-nyhet), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), (fete typer ved A.S.:) «var ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), dtr. av skogeier og frimurer Olaf Christian BULL AAKRANN og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.) Fru DIESEN hadde en bror Gunnar Bull Aakrann (1899-1945), som var motstandsmann, og antagelig også en bror Einar Bull Aakrann (1900-82), som ifølge Liste nr. 1, s. 4, var født «ca. 1905. forstkand. Elverum. Hird. Aktiv og fremtr. N.S.» i Østerdalen. Hvis det er identitet mellom «disse to navnbrødre», den éne født i 1900 og den andre cirka 1905, er det også interessant, at frimureren Olaf Christian Aakrann var en sønn av Engebret AAKRANN (1832 Tynset-1916 Elverum) og (~ 1867 i Orkdal, Sør-Trøndelag) Marg. Elis. Bull (1832 Ytre Rendal-89 Elverum), datter av Andreas Lie Bull og Anne Christine Juell. Engebret AAKRANN var videre en sønn av Ole Olsen Udgaard (ca. 1793-1869) og Berit Clemetsdatter AAKRANN (1799-før 1869), som antagelig var en søster av John Clemetsen Aakrann (1809 Østby gård, Aakrann, Tynset-89), som kjøpte storgården Gaarder av sin svigerfar Oles bror, Gulbrand Øvergaard, i 1845, og hvis sønn, h.r.adv. Gu(l)dbrand Øvergaard Aakrann (1872 Elverum-29. juli 1943 sst.), eide Gaarder 1927-1943. Det var hit, til godset Gaarder, kongefamilien flyktet den 9. april 1940: se her ovenfor under Bomann-Larsen:2011. Men en Einar Bull Aakrann, det være seg født ca 1900 eller i 1905, står ikke oppført i Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Hirden 1933/1945» av 2013. (Fortsettes [om sammenhengen til den ovennevnte – under Rørholt:1990 – omtalte frimurer Alexander Bretteville Øvergaard].) (Nærværende kommentar til Thorbjørnsen:1949 er noe korrigert samt sterkt utvidet i forhold til versjonen i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». Men når denne nærværende versjon er ferdig, vil den bli kopiert og overført til Scheel-artikkelen.)
Østgaard, Einar: «Kongen i krig • 9. april – 7. juni 1940» (2009).

#############################

SKJULT GENEALOGI AVDEKKES er en nettside av 2018 ved Axel Scheel, som gjerne mottar tips om genealogiske sammenhenger eller konstruktiv kritikk. Min nettadresse er: luscus22@yahoo.no (så bruk denne adresse og vennligst ikke kommentarfeltet nedenfor, som hér er et fast WordPress-tilbehør kun – og ikke ment å skulle brukes på nærværende nettside). Edit «Skjult genealogi avdekkes»:

HiddenGenealogyRevealed/Skjult genealogi avdekket:

# LITTERATUR: #

## LITTERATUR: ##

LITTERATUR:

REFERANSER/LITTERATUR:

REF./LITT.:

TILLEGG til genealogi «GIORD ANDERSEN» om Hans Hansen ROSENCREUTZ:

## LITTERATUR: ##

## HAUSMANN: ##

## LITTERATUR: ##

## KLAVENESS ##

Thor Aakessøn KLAVENES (1767–1854), lensmann og skipsreder, grunnlegger av A.F. Klaveness & Co. Gift med Helvig Sørensdatter MELSOM (1770 Hem-1826 Bugården), hvis barn var:

# Litteratur: #

# Referanser: #

#KRABBE av Østergaard:#

#Litteratur:#

## LØWENCRON (PIPER): ##

#LITTERATUR:#

Litteratur:

# LITTERATUR: #

Leave a Reply