Skjult genealogi avdekkes:

(PEROKTOBER = Per Oktober = Axel Scheel.)

SKJULT GENEALOGI AVDEKKES/AVDEKKET:
Ennå synes ikke nordiske historikere å ha klart å identifisere skikkelig to mysteriøse  kvinner født Mese og Pape, begge stammødre til en europeisk maktelite av betydning. De danske historikere, som fortrinnsvis har beskjeftiget seg med aktuelle slektskrets Krag-Pape-Spend – og dermed også med slekter som Burenius, Brüggemann, Hausmann, Løwencron m.fl., har gjerne ment, at fx. Margrethe Pape var fra Holsten. I tråd med dette har man slett ikke  klart å identifisere de to kvinnene. Skjønt Margrete Elisabeth (Margrete Lisgen) Ulriksdatter Mese synes å ha vært en datter av Christian IVs bror, hertug Ulrich (eller Ulrik på dansk). Denne prins av Danmark var riktignok den siste hertug av Schleswig-Holstein (Slesvig-HOLSTEN), men sitt virke hadde han i MECKLENBURG, nemlig som sin morfars etterfølger som biskop av Schwerin, eller mere presist: som evangelisk administrator av høystiftet Schwerin. Og Margrethe Pape var nok mest sannsynlig av slekten Papke i Rostock! I det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes den sterke tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge (med ett unntak) – BURENIUS, CONRADI, DARRE, EGEBERG, GIORD ANDERSEN (og Hans Hansen Rosencreutz), HAUSMANN, IRGENS, KLAVENESS, KRABBE (av Østergård), KRAG (og Arent Krag), LØWENCRON (Piper), MOLTKE, VOGT, TRANE (med et tillegg DE BESCHE, og plassert ETTER VOGT) og AALL. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke ALLE de her opplistede slektene [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Snart – eller snarere: gradvis – kommer også denne fortsettelse – «Skjult genealogi avdekkes/avdekket», 2. del – med særlig vekt på slektene Butenschön/BUTENSCHØN, Lassen/LASSON, PAPE, ROSENKRANTZ, SCHEEL og SPEND, hvilken siste danske slekts  etterkommere (etter Marg. Elis. MESE) har virket som en magnet på særlig tyske adelsmenn. (Hvis ikke leseren allerede er inne på «Maktens genealogi», kan det opplyses, at disse artikler «Butenschøn»,  «Rosenkrantz» og «Scheel» m.fl., finnes som en «tilføyelse» kalt maktensgenealogi.axelscheel.net, nemlig til den større nettside galleriluscus.axelscheel.net, hvor også – eller først og fremst – hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» står å lese. Også nærværende nettside – hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net [1. del] – finnes som tilføyelse eller vedlegg der.) Og alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i dobbeltartikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt» i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978, har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder under sin behandling av den tyske slekt Scheel. Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen. Og slik er det gang på gang med Olesens ironi: det er egentlig han selv som tar feil. Og da blir det så som så med ironien. Han formulerer seg nok skarpt og kaldt – men bommer; – for hans vittigheter er som brennende piler, som ikke treffer noe som helst, eller verre: Elith Olesen er en veldig streng, morsk mann, som spytter i motvind. Og derfor blir hans ustanselige ironiske bemerkninger plumpe, en slags meningsløse, flaue ørefiker kun: en ødeleggende vilje uten kraft. Men dette sted er ikke velegnet til å ta opp Olesens begrensede kildebruk og -forståelse nærmere. Men det passer godt å begynne denne beretning om fyrstebarn av borgerlige mødre (i slektene Brüggemann og Spend) med å omtale en slekt fra universitetsbyen Rostock:
🔥BURENIUS (opprinnelig fra Emsbüren):🔥

(NB: Det lønner seg å ikke klikke på notene/TALLENE til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/LENKENE nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet og alle er effektive lenker. Forøvrig har jeg søkt å lette forståelsen av visse altfor lange parenteser og setninger satt innenfor tankestreker, ved å ramme inn disse tekstene mellom to blå sommerfugler🦋.)

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert v. Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben.» [Möhlmann:1975, 14.]) – 2 sønner:

  • Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
    • Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich Lepeler.)
  • Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 [i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel[1], en stedsangivelse[2], som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel] og død den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl.), som fra 1508 til 24 studerte humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchthon[3] ble han i 1524 utnevnt til lærer for prinsMagnus[4] III (1509 Stargard-1550 Bützow) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann SCHROTER (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
    • Margarete Burenius eller Buren ~ Jacob Wurtzler, lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest.
    • Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1602), civis primus et patricius, hvis søster Anna Grote ~ før 17. sept. 1574 Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN Gentschow, nevnt 1598, ble gift med Casper Rappe i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. Se mere om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), begge svigersønner av Giord Andersen (1651–1720).
      • Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar GULE og Anna Kerkhof.
        • Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann COTHMANN (1588-1661 Güstrow), «Ictus», mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow»! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622!], dtr. av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich Cothmann, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnes von der LIPPE, dtr. av Bernhard v.d. LIPPE, geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe og en uekte sønn av edelherre Bernhard zur LIPPE, regent fra 1443 til 1511, i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump. – NB: Magdalene Krügers bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann CRÜGER ~ NN CORFEII, datter av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, dtr. av borgermester i Rostock Thomas GERDES (+ 1580) og Anna Boldewan samt  enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor). Men da har antagelig borgermester Fr. Korvey (Corfey), som han også skrives, født 1576 i Lemgo og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med AnnaPRENGER, som ellers angis å ha vært hans hustru og mor til Friedrich Korfey (1628-96), dr. jur. og regjeringsadvokat, som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) var mor til i hvert fall disse tre døtrene: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ Ch. Heinrich von Friccius (1663-1736) (mor: Lisbeth KAMPMANN [1633-76]); 2) Dorothea Lydia Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (~ 2° Elis. Marie v. ELTZE til Gr. Burgwedel); og 3) Margrethe Korfey  (Corfey/Corvey), som ble gift 1. gang i 1679 (uten barn) med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN og bror av Anna «Rheder» ~ Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt (!), sønn av NN. Annen gang ble denne Daniel Rehders enke, Margrethe  Korfey, gift den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich (❗️) SPEN(D)ER (Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, som var kurfyrsteligsachsisk (❗️) sendemann ved det danske hoff (se litteraturlisten nedenfor under Giessing:1799-86), og hvis søsterHelvig (Hedevig/Hedwig) SPEND ~ 1676 Nicolaus Brügmann: som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65 før bryllupet) samt gift 1. gang i 1665 med Gisella Hausmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. (Denne genealogi øker også sannsynligheten for, at Margarethe (von) PAPE(N) er å innordne i den ROSTOCKSKE SLEKT PAPKE❗️Se her avslutningsvis samt under «Litterarur», kommentarene til Knud Gethers bok om Flensborg og Nordfrisland og til C.J. Papes artikkel om familien von Hatten fra Holsten.)
          • Av II (med Agnes Guhl): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena Voss.
            • Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar Gottlob Moltke (skrivefeilen i lenken skyldes en lokalhistoriewiki.no-blunder og viser altså ikke til en alternativ skrivemåte e.l.) bisto 1706-11 DorotheaKRAGved bestyrelsen avPostvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde. Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), dtr. av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller. – Joachim v. Moltkes sønn med Magdalena Sophia v. COTHMANN var:
              • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) ~1° 1735 med Christiana Friderica von BRÜGGEMANN (1712-60), datter av Godske Hans von  Brüggemann (~2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag [1701-28], dtr. av Arent Krag og – offisielt – Kirstine Elisabeth Tonsbergog  1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717); ~ 2° i 1760 på Fredensborg slott med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, dtr. av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård (se nærmere om de Rabens og deres pantelånervirksomhetiKøbenhavn under artikkelen om Hans Mortensen Wesling!) og Berthe Scheel v. Plessen. Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel).
    • Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I. v. Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz Niebur i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – under «Kilder» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha v. Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. Pinciers sønnesønns datter, Marg. Elis. v. PINCIER (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad v. Wedderkop (1765-1840) ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. v. Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann Joachim SCHEEL); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter W. i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. NB: Marg. Elis. PINCIER var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Litteratur» i kommentaren til Buek:1857) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre v. KÖNIGSTEIN (1660-1730), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU [5](+ 1693), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von Massow (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). (Se dessuten nærværende nettsides spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») – Også Jacob Sasse og Anna Buren hadde etterkommere; – bl.a.:
      • Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenke (+ 1629), svigerinne av Julius v. STREITHORST av adel, canonicus i Havelberg, og dtr. av junker Jürgen SCHENKE og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar.
        • Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, „civis primarius“ i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederst – under «Litteratur» – til Wikipedia-artikkel om elven Warnowmed kart. (Kanskje denne Carl Sibeth var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som – uvisst når – ble gift med Margarete Sybrand, dtr. av Cuno SYBRAND (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, dtr. av Jacob HEIDENTAL og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)! (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt – å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
    • Elisabeth (Burenius) Buren (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23]pave Hadrian VI[1459 Utrecht-1523 Roma][6], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna Horstmann, var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med ALBERT HEIN (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin (se ovenfor), dtr. av rådsherren Albrecht DOBBIN. Så –  2. gang – ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), dtr. av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar HA(H)NE!  3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), dtr. av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon PAULI og Albrecht DOBBIN. Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
      • Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datterav mannens stemor, ANNA LÜSCHOW, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) HA(H)NE.
      • Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), dtr. av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). NB: Sekretær – og arkivar – Simon Pauli (+ 1724) var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann SCHLORFF og Anna Bartelt. Catharina eller Katharine Papkes bror, Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar GUHL), ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. TANKE ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus PAPKE (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPEmontro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, begge nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent vet man ikke mye om den nærmeste familie til U.F. Gyldenøves mor, Marg. Pape, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). Dessuten hadde Katharine (~ PAULI), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas BACMEISTER D.Y. (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas Bacmeister (1530 Lüneburg-1608 Rostock)[7] og Johanna BORDING (1544-84), dtr. av ovennevnte livlege Jacob Bording og F. NIGRONI. – I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik ROSENKRANTZ (1571-1602) og dennes preseptor 1584-6, Hans Poulsen RESEN, og Holger ROSENKRANTZ DEN LÆRDE 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Også astronomen Tycho (Tyge) BRAHE (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister. 🔻NB 1: ovennevnte Johanna Bacmeister født Bordings søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER!), hvis datter, Margarethe BOCATIA (BOCK) (1590-1640) (~ 2° Hermann SCHLORFF, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes Brandt (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (!) (~ 2° 1631 Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° 1641 Brig. Hansdatter VOSS). – I 1. ekteskap ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap og ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens,  ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David MONRAD (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730): se genealogi «Vogt» her nedenfor! 🔻NB 2: I 2. ekteskap ble Marg. Bocatia mor til Johannes Brandt (1622 Sønderborg-76), som ble gift 1. gang i 1656 med Trincke Hansdatter Steuermann og 2. gang i 1671 med Anna Augusta Jensen (døpt 14. okt. 1655), dtr. av borgermester i Sønderborg, Jacob JENSEN,  og ~ 2° med Nicolaus Brandt (Sønderborg 1650-93), predikant på Østerholm, Igen sogn, 1676 vesperprest i Sønderborg og sogneprest sst. 1680-93: se genealogi «Løwencron (Piper)» her nedenfor!
      • Johann Albert Hein (også kjent som HANS ALBRECHT VON HEINEN, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-) , stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, dtr. av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von WELTZIEN. – Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella HAUSMANN) under artikkelen Krag på Jylland (slekt)! Men se først og fremst Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke.

             🌷LITTERATUR:🌷

  • Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz NIEBUR (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Anna Wetken, dtr. av borgermester Johan WETKEN og Marg. v. Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha Niebur som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; Anna NIEBUR (~ Berend Langermann) ble 2. gang gift med Gevert Delmenhorst, hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621), som tilhørte gruppen av lærde omkring JOHANN von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott], sønn av Nicolaus van WOUWERN [+ 1594] og Sophia v. Winthem, dtr. av Sebastian v. WINTHEM, rådsherre i Hamburg], hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard ESICH (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel), sønn av Johann Esich (1518 Bremen-1578 Braunschweig) og Gesa Speckhan (1517 Bremen-81 Braunschweig). NB: Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble mor til Anna Esig (1581-), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert v. Mehrfeldt, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna Esig istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul v. Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), dtr. av «Oberalter» i Hamburg Otto SELMER og 2. hustru Gertrud v. Bergen. – Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som ant. var en dtr. av Karl DRACHSTEDT og Engel SCHELE, en datter av Johann SCHELE av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i Hamburg Matthias RHEDER (1499-1579), hvis bror, Michael Rheder (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich Rademin. Men tilbake til Barbara, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann v. SPRECKELSEN (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. SPRECKELSEN (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann WETKEN ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz NIEBUHR (1509-80), hvis datterdatter Margrethe LANGERMANN ~ o. 1580 Anton von Wietersheim! Men Wichmann v. der Fechte og Gertrud Schulte hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) d.e. (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom KROGHE, ble far til Joachim v. der FECHTE (VECHTEN) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine Oldehorst, dtr. av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver), sønn av Hans Oldehorst, gullsmed 1479, og Armgard Helmers, dtr. av Johann HELMERS og Margaretha Holsten. (NB: Slekten Oldehorst har sitt navn fra hjemstavnen Oldehorst, som i middelalderen lå like utenfor byen Hannover, men som nå – for lengst – er blitt innlemmet i denne by.) Joachim v. der Fechte og Cath. Oldehorst hadde 2 sønner som kan nevnes her: 1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna v. Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johann v. WOWERN, og 2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v.d. FECHTE (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, dtr. av borgermester Joachim CLAEN og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster ANNA RENTZEL 1661 til DRONNINGBORG i Danmark ble gift med Lucas v. SPRECKELSEN! – Nylig nevnte Martin Oldehorst hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter RÖVER og Gesa Oldehorst ~ Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen  – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (! etter stefar? eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratserr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg»: ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv (DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg). – Her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6 på axelscheel.net, hvor en søster av Hartmann v. Erffa herre til Erffa 🦋(~ 1° Ursula Huge [+ 1524], dtr. av NN [!] HUGE og «Anna NN zu Greußen“ [jfr. Stutterheim:1997, s. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge, Ehefrau des Heinrich Barth zu Bennungen, gegen die unmündigen Kinder des Hartmann v. Erffa geht hervor, daß Hartmann mit ihrer Schwester Ursula, der Tochter ‘der alten Hugin zu Greußen‘, verheiratet war und daß aus dieser Ehe drei Töchter, Margaretha, Anna und Katharina, stammten.“ På dette sted bør nevnes, at det finnes en Nicolaus HUGE av stor betydning for hamburgsk genealogi. Han var rådsherre, så borgermester, i Krempe i Schleswig-Holstein, og døde den 11. mars 1456. I ekteskap med Grete NN [= Margrethe!] hadde han sønnen Johan Huge [Hüge] [1420 Krempe-1504], som ble borgermester i Hamburg! Og han ble gift med Caecilie Bockholt [1468 Krempe-1542 Hamburg], dtr. av Eberhard Bockholt og Anna Arndes [søster av Diderich biskop av Lübeck] samt mor til bl.a. rådmann i Hamburg, Johan Huge, som i ekteskap med Anna Vensteden hadde flere barn, bl.a. Cecilia HUGE, som ble gift med Andreas Schulte fra kurfyrstedømmet Brandenburg, som 1536 var kommet til Hamburg som borger og «gewandschneider», og hvis sønn, Johannes Schulte [1537-87], lic. d. Rechte og hertugelig råd, 1570 senator og 1590-97 amtsforvalter over Bergedorf og Ripenburg,  ble gift med Anna Oldehorst, hvis far, senator Albert OLDEHORST, var en bror av Gese [Gesa] Oldehorst, som var gift med Joachim SCHELE, nevnt 1537, og antagelig også av dennes bror, Hermann Scheles 2. hustru, Elisabeth Oldehorst, dtr. av Martin!; ~ 2° Agnes vFarnrode)🦋, – altså igjen: her kan det jevnføres med oversikten «Reimers» A6, hvor en søster av denne to ganger gifte Hartmann v. Erffa var den dér ikke oppførte Sibylle von ERFFA, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (Münch)! Som en arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å ha vært en av ovennevnte Heinrich MONNICK eller MÜNCH genannt SCHELEs umyndigebrødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode (se Stutterheim:1997) var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. ERFFA, som i ekteskap med professor Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, fikk datterdatteren Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.). Dessuten vil det komme frem av en kommende, håndskrevet oversikt over slektskretsen tilknyttet biskop Johannes Schele (+ 1439), at også dennes svoger, Lippold II v. RHADE (hvis farmor menes – i litteraturen – å ha vært Sophia MONNIK), kommer inn i bildet her. (Bispens søster, Elzeke Schele [~1° Hans de Runte], ble nemlig gift 2. gang med Lippold II v. Rhade [de Rhode] av den edelherrelige slekt, hvis mor, Sophia,  ble nevnt «domine» 1314, og også finnes nevnt 1324.) – En sønn av Joachim Schele og Gesa Oldehorst var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem, SANNSYNLIGVIS, SLEKTEN SCHEEL I DANMARK, NORGE OG TYSKLAND NEDSTAMMER. Antagelig – som allerede nevnt –  var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachims bror, Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen VILTER, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans 1. første hustru var Margaretha Westede, dtr. av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom RHYME. Elisabeth Oldehorst var nemlig en dtr. av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen?; – det foreligger her noe tvetydige kilder). Merk dessuten, at borgermester Albert Westedes 2. hustru var Agnete Berndes født Bockholt, søster av biskop Heinrich (Bockholt) av Lübeck. Disses foreldre var nemlig rådmann Evert Bockholt og Anna Arndes, biskop Diderich av Lübecks søster! – I forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) Kroge var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, dtr. av Hinrick Vorrath (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam RADE. Og her er det lett å flette flere tråder tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og de to nylig nevnte Lübeckbispene, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, ble gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en dtr. av Paridum LUTCKEN (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln (såkalt visegreve?), som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483 samt medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan HOLTHUSEN (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans HOLTHUSEN (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. – Deres sønn Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von HORN (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. SCHELE (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim Schele og Gesa OLDEHORST. – Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med MICHAEL Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg) (plasseringen av h’en i navnet Rehder/Redher synes å være noe tilfeldig), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig, at disses sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH: se NB 2 nedenfor), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn WARMBOLTSCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian MÜLLER til KATTRUP [1638-1720]), dtr. av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til VANDLINGGÅRD, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønnen; – og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595 Haderslev-1649 sst.), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev samt kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane ROSBACH (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tresøstre ROSBACH ble gift med tre brødre JANTZEN: Se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 1: Ovennevnte amtmann Warmbold Schröder (1534-1608) var en sønn av Gödert (Gottfried) Schröder (1486 Wichterich ved Euskirchen i Rheinland-1568 Hamburg), rådsherre i Hbg. 1542, og (~ 1524) Lucia HESSEL, dtr. av Warmbold Hessel (+ før 1542) (og Anna WOBBEREN, dtr. av Hans), sønn av Peter Hessel og Ida WITTE, datter av Hinrich Witte og Gesche Huge (+ f. 1456), dtr. av NN (Johan?) Huge (og NN), sønn av borgermester i Krempe, Claus Huge (+ 1456) og Margrethe NN: jfr. Huge-genealogi ovenfor! 🔻NB 2: Ovennevnte Oluf Schumacher (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en bror av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan Garmann og Boel Reiminchs hadde en  datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter Grüner d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se nedenfor under Thaulow:1922. I ekteskapet med Margrethe WULF ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans Limes datter med Karen Taulov, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch) (1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudne herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henneble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg),  som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: Se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket 🔻 i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, og hvis datter, Sophie AmalieMoth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweideog Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! – Se også  om brødrene Brinck: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0. 🔻NB 3: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, dtr. av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke Kruses sønn, Ulrich Gyldenløves eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter   Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)!
  • Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857), s. 101-105: «Paulus Langermann». S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet…“. – Pauls datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte ANTON I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift 1. gang med Anna Moilke(n) (ca. 1565-88) (~ 1° NN Woerdenhoff), hvis datter Elis. Langermann ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis sønn Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd og dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, dtr. av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas BECKMANN og mor til 3 barn: 1) Cillie Langermann (1622-45) ~ 1642 Barthold WICHMANN (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz Langermann (+ 1645) ~ Katharina SCHULTE, dtr. av senator Johann Schulte i Hbg.; 3) Lucas Langermann (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia RUMPFF, dtr. av Joh. Rumpff, camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas Langermann og Cecilia L. født Rumpffs tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder SCHELE; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann SCHELE (1652-1709), J.U.L. (~ 2° 1697 Agneta Rumpfenke etter lic. Johann Joachim von [vom] KAMPE [1658-90]), Wolders bror (disse brødre Scheles foreldre var Martin Schele [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). Og 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN. – Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. – Johann Schele og Agneta Rumpffs sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (NB: med lenker til Bueks bok om borgermestre i Hamburg) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702). (Ovennevnte Lorenz Langermann (1556-1620) ble gift 2. gang med Catharina SCHUTZ, hvis sønn Gerhard Langermann (1603-46) ble gift med Elisabeth RHEDER.)
  • Friis-Petersen H: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). S. 3: «Niels Torkilsen Lym forekommer 1513 som Kristian den 2dens Kapellan, da han fik kongelig Præsentation paa Thoreby Kirke paa Lolland. … 1520 2/7 optog Kongen denne sin ‘Skriver’ i Adelsstanden og skænkede ham Skjold og Hjælm ‘paa Grund af hans Fortjenester af Kongen og Riget’. Samme Aar forlenedes han med Sct. Jørgens Gaard ved Grenaa. Hans Vaaben saa saaledes ud: Skjoldet blaat med en syvoddet Sølvstjerne, hvorudi en rød Rose; Hjælmtegn 2 blotte Arme hver holdende en rød Rose paa en grøn tornet Stilk. Dette Vaaben (dog uden Hjælm) blev sammen med mange andre adelige Familiers Vaaben malet i den store Hvælving over Midtergangen i Frue Kirke i København Aar 1560 til Minde om Kong Frederik den 2dens Kroning. / 1521 træffes Niels Torkilsen som Kongens Tolder paa Falsterbo, da han fik Kvittering for oppebaaren Told, Sise, Sagefald m.m. Skønt han synes at have været meget indgaaet med Kristian den 2den, delte han dog ikke Skæbne med denne. 1525 mødte han forsynet med Anbefaling fra Kong Frederik den 1ste til ‘Protestats’ i Ribe Kapitel, hvilket var et Tegn til, at han fremtidig vilde residere ved Domkirken som Kannik…» S. 4: «Han døde 22/6 1553 og blev begravet i Ribe Domkirke, men hans adelsskab synes ikke at være gaaet i Arv til hans Efterkommere. Efter Reformationen 1536 giftede han sig. Hustruen hed KIRSTEN, og hun giftede sig 2den Gang med en Borger i Ribe ved Navn KNUD LASSEN. // Af Niels Torkilsens Børn kendes med Sikkerhed efternævnte A1-A3, samt muligvis ogsaa A4.» 🔻A1. Hans Nielsen Lym, kannik i Ribe. Kun en sønn kjennes: B1. Laurids Hansen Liime, borgermester i Ribe, hvis adelskap ble «renoverer» og komfirmert av kong Fr. II i 1565. S. 4: «17/2 1582 skøder atter Peder Notler ‘til sin Svoger Las Liime sin Stald paa vestre Side Nicolaisgade’. Endnu Aar 1592 lever Las Liime i Ribe.» Sikker sønn er C1 og «sandsynligvis er også C2-C5 hans Børn.» C1. Mads Lassen Liime (+ 1643), 1612 byskriver i Ribe, 1633 byfogd, 1638 rådmann og året etter toller. S. 4: «Mads Liime ejede det store Hjørnehus paa Stenbogade (den sydlige Del af det nuværende Raadhus) samt 5 Boder i Smedegade, som han 1618 solgte til Dr. KRISTEN BORDING [som o. 1615 hadde blitt gift med Ingeborg Andersdatter Klyne].» Etter Liimes død manglet det et stort beløp i tollkassen. Trollkvinner hadde skylden, og skjønt Christian IV ikke trodde trollfolket hadde så stor makt i denne sak, etterga kongen enken en gjeld på 400 Dr.  Men enda et udekket beløp på 3987 Rdl. måtte kausjonistene Lavrids Baggesen, Niels Sørensen og Peder Dall stå til ansar for. 6 barn, hvorav det yngste var: D6. Laurids Madsen Liime, (s. 6:) «begr. 3/1 1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5 1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab med Leverancer til Fæstningen i Halmstad.» Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz (begr. 16/9 1670 Helsingør Olai Kirke), dtr. av Fr. II og Christian IV’s jegermester Claus ROLLUFSEN WILDSCHYTZ og Kirstine Pedersdatter Holst. 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7 1700 og 1702-1704, Afsked 12/4 1710, Etatsraad 19/7 1706, Amtmann over Vordingborg Amt (undtagen hva OTTO KRABBE ved speciel Befaling tilforn har været tillagt) 9/8 1712, overtog tillige ifl. Missive 8/7 1717 Otto Krabbes Forretninger ved Vordingborg Amt, forvaltede Embedet til sin Død 1729 (se iøvrigt under E6 Helvig Liime). Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10 1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» Se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)». F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster. Se forøvrigt under E6 Helvig Liime.» F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem av den såkalte hemmelige Kommisjon, ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3 1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou (+ 1716). 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift.  E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»! S. 11: «Det var 2 Børn i Ægteskabet, for hvilke Christopher Joachim Giese som nærmeste mandlige Paarørende blev indsat som Formynder.» F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter Riis (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»❗️E6. Helvig Liime (1646 Helsingør-1698 Malmø) gift (kgl. bev. 3/11 1674) med Just Johansson Krutmeijer (+ 1695 Malmø), sønn av rådmann i Malmø Johan KRUTMEIJER (+ 1654) og Bente Corneliidatter. Han ble stadssekr. i Malmø 12. feb. 1675 samt politi- og kommerseborgmester 1687. Ekteskapet var barnløst og han etterlot seg stor formue (fortsettes).
  • Gether, Knud: « Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). – Bind I, s. 406f: «… Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! – To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus Schröder og Metta Feddersen og altså bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der MEDEN[8], født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. GETHER:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt…, med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg…fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». – Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann (se Hausmann (utdypende artikkel)), Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [egentlig: Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede, modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese…». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til Bueks bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616) og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. – I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCELMANN: se den avsluttende kommentaren under «Kilder» (helt avslutningsvis) til Rosenkrantz (utdypende artikkel).
  • Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1799-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. Spend, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.»
  • Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686.
  • Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch ser. NF, vol. 61 (1971), s. 50-100. S. 50: «Die Edelherren von Rhade / Zu den kaum beachteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vasallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Stotel, den Grafen von Oldenburg und den Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf Silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. / Angesichts der drohenden Umklammerung durch das Weltliche Territorium des Erzstifts gaben sie am Ausgang des 13. Jahrhunderts ihren edelfreien Stand auf. / … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.». Jfr. Arent Krag, hvis mor var Helvig v. der Kuhla, dtr. av kong Christian IV’s stallmester Arent v. der Kuhla (og Anne Iversdatter Vind), sønn av Bendix v.  der Kuhla til Kuhla og Hedevig Christophersdatter von ISSENDORFF (mor: Anna Clemendsdatter v. der Wisch av Glasau): se genealogi «Krag». (Bemerk også – i forbindelse med Trochmann-genealogi og Hans Scheels hustru Else Hartmann under genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder) – at Hans Hartmann var stallmester!)
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» – etc.
  • Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Ved siden av Giessings fremstilling er dette den beste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som er skrevet. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.» 🔻NB: Navnet  Mesing stammer altså fra prokansler Pontoppidan!] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende Spend-artikkel. Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «Mule» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Mese stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 [kursivert skrift gjengitt her med blokkbokstaver:] «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. HIST. MEDD. OM KØBENHAVN, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing». Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. – NB: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med «Litteratur», Klein:1923, under Hausmann (utdypende artikkel), hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK av Danmark må være den sannsynlige barnefaren – med NN Mule – til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend.
  • Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Side 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape… / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘ammerkopist’ hos Coadiutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne hvor mange av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C.J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland – Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE – HAUSMANN – PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» – evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt)? Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C.J Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls… / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.»
  • Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule – på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte – slektens heraldiske tilknytning til det biskoppelige, paderbornske kors. Og turnérkragen er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at edelherrene von Grove ved en yngre sønn giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes, som egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. – Lenke til portrett av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen er hentet fra Klaus J. Bade, Horst-Rüdiger Jarck, Anton Schindling (utgivere): Schelenburg-Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen (Bissendorf 1990), s. 252. Se teksten under fotografiet, hvor det fremgår at maleriet er fotografert av St. Kube, Greven. Bemerk at det korrekte Schele-våpen er malt på portrettet av Georg von Schele (1771-1844) («Privatbesitz Hans Kellermann Schelenburg») helt øverst til høyre. Det er snakk om friherrene v. Scheles alliansevåpen, men 1. og 4. felt viser helt utvetydig det korrekte Schele-våpen med kors og turnérkrage (og ikke noe forvansket 👁⬇️👁 «fallgitter»-våpen)!
  •  Klaus J. Bade, Horst-Rüdiger Jarck, Anton Schindling (utgivere): «Schelenburg- Kirchspiel-Landgemeinde • 900 Jahre Schledehausen» (Bissendorf 1990), s. 252: se følgetekt til fotografiet (foto ved St. Kube,Greven). Det korrekte Schelevåpen (her alliansevåpenet til friherrene v. Schele fra Osnabrück) sees øverst til høyre på maleriet.
  • Samme bok om Schelenburg/Schledehausen, s. 253 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Georg Viktor Friedrich Diedrich v. Schele wurde am 8. November 1771 in Osnabrück geboren als zweites Kind des Drosten zu Wittlage und Hunteburg Ludwig Clamor v. Schele, der 1774 nach den kinderlosen Tod seines Onkels, des Generals Johann Daniel v. Schele, die Schelenburg erbte. Seine Mutter Clara v. Münster war eine Stiefschwester des bekannten hannoverschen Staatsmanns Ernst Friedrich Herbert Graf v. Münster, zu dessen Verdiensten die Vergrößerung und Erhebung  Hannovers zum Königreich auf dem Wiener Kongreß gehört. … // Im Februar 1795 vermählte sich Georg v. Schele mit der siebzehnjährigen Charlotte v. Ledebur, Tochter des Kammerherrn Ernst August v. Ledebur zu Arenshorst. Charlotte v. Ledebur war das, was man eine gute Partie zu nennen pflegt, eröffneten sich ihr doch Erbaussichten auf den großen ehemals v. Nehemschen Güterbesitz im Osnabrückischen und auf ein ebenfalls nicht unbeträchtliches Kapitalvermögen ihrer Großmutter Charlotte Elisabeth v. Nehem. Diese verlangte allerdings, daß das junge Paar seinen Wohnsitz bei ihr in Osnabrück nahm, so daß Schele keine andere Wahl blieb, als schon nach knapp zwei Jahren wieder seine Entlassung aus dem hannoverschen Staatsdienst zu erbitten. Er hat diesen Schritt später oft bereut. / Nach dem Tode der frau v. Nehem zog er 1799 mit seiner Frau nach Hannover.» S. 255: «Der Schwerpunkt der hannoverschen Regierung lag damals in LondonVon dort aus leitete Graf Münster die Geschicke des Landes als Staats- und Kabinettsminister bei der Person des Königs und Chef der deutschen Kanzlei, der Form nach zwar nur Kollege der Minister in Hannover, tatsächlich durch das Vertrauen des Königs aber ein Chefminister. Er wiegte sich in dem Glauben, er könne ohne Schwierigkeiten von England aus die Regierung in Hannover leiten.» (Hentet fra artikkelen i «900 Jahre Schledehausen», «Die Freiherrn von Schele zu Schelenburg: Georg, Eduard und Arnold von Schele» av Hans-Joachim Behr.) 👁 – Lenke til gjengivelse i farger – ikke av ovennevnte friherrer v. Scheles alliansevåpen, men av selve Schele-våpenet (som det også ble ført av biskop Johannes av Lübeck med flere) finnes her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/
  • Stutterheim, Eckart von: «ERFFA • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (1997). S. 26ff: Heinrich den eldre von Erffa (1479-1524) til slottet Erffa osv. (mor: Ermgart [Elisabeth]  Herrin v. Plesse) hadde i ekteskap med Margarethe v. Brandenstein 4 eller 5 barn, hvorav eldste sønn og eldste datter var: 1) Hartmann von Erffa (+ 1531), medherre til slottet Erffa ~ 1° Ursula Huge (+ 1524), dtr. av NN HUGE og Anna NN til Greußen; ~ 2° Agnes von Farnrode, enke 5. mars 1531, dtr. av Dietrich von FARNRODE til Wenigenlupnitz og NN von Kutzleben. S. 27: «Aus einer Klage der Anna Barth geborenen Huge» osv. – som sitert her ovenfor under Buek:1840: se dér. Og 2)  Sibylle v. Erffa, 1523. S. 26: ~ „vor 19.10.1523 Hans Mönch (Münch), 1523. Hans Mönch klagt am 19.Oktober [sic] 1523 gegen die Brüder Hartmann, Heinrich und Hans v. Erffa in Vormundschaft seiner Frau Sibylle, ihrer Schwester, wegen Vorenthaltung ihres mütterlichen Erbes nach dem Tode ihrer Mutter.»  🔻NB 1: Hans d.e. von Erffa – sønn av Heinrich v. Erffa til slottet Erffa, 1424 ridder, som falt ved Aussig 16. juni 1426, og Margarethe v. EBELEBEN (~ 2° Heinrich v. Wintzingerode; ~ 3° Hans v. WANGENHEIM) – hadde ifølge v. Stutterheim formodentlig («vermutlich») en søster Anna von Erffa, enke 1470, som var gift med Lutz v. Wangenheim, 1448/1463, medherre til slottet Winterstein. S. 24: «Bei einem Verkauf von 10 Höfen im Dorf Sonneborn und 16 Acker Wiesen in Erffa am 24.August 1500 durch Heinrich v. Erffa an Hans v. Wangenheim nennt Heinrich diesen seinen Oheim. (Der verkaufte Besitz hatte vorher zum Leibgedinge von Heinrichs Frau Margarethe gehört.) Zu diesem Verkauf gibt Heinrichs Bruder Hans v. Erffa seine Einwilligung, der Hans v. Wangenheim ebenfalls als seinen Oheim bezeichnet. Hierauf stützt sich die, auch in der Familiengeschichte Wangenheim, 1874, Seite 331, geäußerte Vermutung, daß Anna, die mit Lutz v. Wangenheim verheiratete Mutter des Hans v. Wangenheim, eine geborene Erffa war.» NB: Denne Hans v. Wangenheim (+ ca. 1505) ble i ekteskap med Katharina v. Nismitz far til Dorthee v. Wangenheim, som ble gift med Stellanus v. Scharffenstein, og dette ektepar fikk datteren Elisabeth v. SCHAFFENSTEIN, som i 1567 ble gift med Sebastian JANUS von EBERSTÄDT (1517-96), hvis sønn, Heinrich Werner Janus v. Eberstädt (+ 1635), ble gift med Martha Agnes v. ErffA, i live i 1610, datter av Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle), til Osmarsleben ved Güsten, medherre til Erffa (~ 1° i Schermke 1588 Anna von derASSEBURG [s. 31: «+ im ersten Kindbett [!] Haus Meinersen 5.6.1591, begr. Celle, Pfarrkirche», datter av keiserlig oberst Johann v. d. Asseburg til Niendorf og Clara v. Cramm) og 2. hustru (~ 1593) Martha BOCK (und Polach), dtr. av kursachsisk geheimeråd Abraham Bock til Klipphausen og Elisabeth PFLUGK (som v. Stutterheim skriver navnet), dtr. av Valentin PFLUG til Knautheim og Barbara v. SCHÖNBERG. Ifølge Stutterheim døde Anna v. der Asseburg   i første (!) barselseng, altså etter at det éneste barnet, sønnen Christian, ble født i «Haus Meinersen 22.5.1591». Han ble forresten gift («Eheberedung 30.4.1620», altså noe etter denne dato) med Anna Margarethe v. WANGENHEIM (+ 1674), dtr. av Jobst v. Wangenheim og Maria Treusch v. Buttlar. Men viktigst i denne sammenheng er det, at  v. Stutterheim oppfører Christian som det éneste barn av dette 1. ekteskap, og uttrykkelig hevder, at moren, Anna v. der Asseburg, døde i «ersten Kindbett», hvilket skulle utelukke en datter Kunigunde v. Erffa, som giftet seg med professor i Leipzig, Balthasar Casper WESSLING, hvis datter, Anna (!) Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), giftet seg med Johan LANGEMACH (1592 Kiel-1645 sst.) og ble svigermor til Hans FOLCKERSAHM: se genealogi «Scheel (Scheele)». Om dette var tilfelle! Men ifølge Arnfinn Horne, som står bak «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» (lenke: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok) er det dokumentert, at Kunigunde var en datter av 1. ekteskap. Jeg ringte forfatteren, Arnfinn Horne, og på mitt spørsmål: om han selv hadde sjekket kildene m.h.t. Kunigunde v. Erffa, kunne han absolutt bekrefte, at dét hadde han gjort, for han hadde svært god greie på datamaskiner, og han søkte opp kildebelegg gjennom kirkebøker og databaser til mormonene utlagt på nettet, kunne han forsikre meg om i denne henseende. Men så var det plutselig slik, at han egentlig var på reisefot og skulle til USA en tur, så om jeg kunne ringe ham opp etter en uke, så ville vi kunne få mye bedre tid til en utdypende samtale. Men da en uke var gått, tok han ikke telefonen, og plutselig – i tillegg! – forsvant fra nettet to nettsider med viktige opplysninger, som jeg hadde funnet om aktuelle emne, nemlig et «GENi»-innlegg (ved en anonym «Private User»), som bekreftet Hornes data, og endatil et slags «offisielt», tysk dokument, som bekreftet dr. Wesslings stilling som professor i Leipzig. Og denne sistnevnte nettside var blitt tatt bort fra nettet uten at jeg hadde fått tatt utskrift, men GENi-siden tok jeg utskrift av i tide, nemlig den 19. juli 2017. Dér hevdes Christian v. Erffa å ha blitt født i 1591, det samme år som moren, Anna v. der Asseburg, døde, og at hun ble født «circa 1553». Og denne Christian, som var sachsen-coburgsk råd, oppføres som helbror av «Kunigunde Wessling» og Georg Moritz v. Erffa! Dessuten finnes nå utlagt på nettet en annen (?) «Private User» tilknyttet GENi, som «May 14, 2018» opplyser, at heller ikke denne anonyme skribent kjenner til Kunigunde v. Erffa, men at Anna v. der Asseburg egentlig het Anna Hedwig v. der Asseburg, født «ca. 1552», ikke «ca. 1551», og at hun døde i 1592! Hvilket jo skaper en sterk usikkerhet vedrørende v. Stutterheims opplysning om, at hun døde i sin første barselseng den 5. juni 1591, ikke desto mindre fordi dette siste GENi-innlegget også hevder, at Anna Hedwig v. der Asseburg var mor til hele 4 sønner: 1) Georg Moritz II v ERFFA (født ca. 1590!); 2) Hans Hartmann II v. Erffa (1591 [!]-1632), 3) Christian v. Erffa (1592 [!]-1637) og 4) Wilhelm v. Erffa (+ 1631). Det ser altså ut til å måtte (?) bero på en eldre og uriktig kilde, at Anna Hedwig v. der Asseburg døde i juni 1591 – og/eller – i hvert fall – at hun døde «im Ersten Kindbett» – nemlig i: «Haus Meinersen 5.6., begr. Celle, Pfarrkirche 80», hvor denne note 80 viser til «Archiv Ahorn V A 1 Nr.9.», men uten at det sies noe mer om et slikt arkiv under «Nachweis der Fundstellen» (hvor det dog presiseres, at det dér bare er anført «Mehrfach benutzte Literatur»). Men hadde hun så i virkeligheten hele fire sønner, kan hun sannelig også ha hatt en datter! Som kjent finnes døtre i eldre tid ikke så ofte kildebelagt som menn. Men mye taler for, at Kunigunde v. Erffa må ha vært en datter av Hans Hartmann v. Erffa og Anna v. der Asseburg, fx. dette, at Kunigunde v. Erffas datter med dr. jur. og kurfyrstelig råd, prof. Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), Anna Wessling (1692 Leipzig-44 Kiel), synes å ha blitt oppkalt etter mormor, Anna v. der Asseburg. Dessuten blir det herved lett forklarlig, hvorfor slekten Scheels første ledd i Danmark får en så livlig tilstedeværelse, eller når et slags genealogisk «kokepunkt» i Odense, særlig i møtet med slekten Langemach, hvorfor også Vandlinggård ved Haderslev blir et nytt brennpunkt for den genealogiske oppklaring av familien Scheels forbindelsen til slekten Reventlow, ja, nettopp ved den genealogiske sammenheng med slekten Erffa blir en rekke forhold så mye lettere å forklare: jfr. genealogi «Scheel (Scheele)»)! Sett i lys av den ennå ikke behandlede, scheelske middelaldergenealogi, er det kanskje på sin plass – her – å nevne, at fx. grener av den store slekt von der Asseburg er Schele-ætlinger, for ikke å snakke om de utallige von Grove-ætlinger i både den tyske adel og i de europeiske fyrstehus. (Disse forhold vil bli drøftet senere, først under den kommende behandling av biskop Johann av Lübecks nærmeste famile, siden under behandlingen av slekten Schele dictus Luscus i Minden og Paderborn, i Osnabrück, Lüneburg og Kiel (og flere steder).🔻NB 2: Ifølge litteraturen (B.U. Hucker kjenner [i 1971] dog bare Elzeke Scheles fornavn: men se nedenfor under kommentarene til Witzendorff:1952) var antagelig moren til Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, en Monnik [ifølge Hucker], og da denne Sophia nevnes «Domine» 1314, og også nevnes 1324, passer det kronologisk godt, at hun kan ha vært en datter av ridderen Lippold genannt Monnik, som hadde en datter Marg. Monnik nevnt 1337 og gift før 1299 med Gerhard II v. Bederkesa, hvis bror, Johan. IV Lowe (Leue) v. Bederkesa, var gift med NN v. Rhade, en søster av Elzeke Scheles svigerfar, Lippold I v. Rhade, 1324/59! En bror av Marg. Monnik var dessuten Henric Monikk, som var far til Johann Mönch (+ 1397), domprost i Bremen og 1395 bispekandidat, og Lippold de Monick anders gheheten van der Helle, 1397, som førte en ørn (lignende den tyske riksørn) i sitt våpen. Og kanskje var disse brødres søster Agnes v. der Hellen (!) genannt Monig, som var gift med Heinrich v. der Lieth, 1366. – Ifølge Hucker:1971, s. 86, opprettet domprosten et testamente: Reg. nr. 50: «1397 Juni 28 / Johann Monik, Dompropst zu Bremen, errichtet sein Testament und Vermacht unter anderen dem Thietmar von Rhade (Dittmar van Rode) sein Streitroß [stridshest] (vaebtezet pert), seinem Bruder Lippold von der Helle ein edles Pferd.» Thietmar IV v. Rhade var 1359 væpner, men sies i Huckers stamtavle å være nevnt 1324/59 (han var en farbror av Lippold II v. Rhade, 1377/1412, væpner (knappe) 1388, som var gift med Elzeke Schele), så den Thietmar som ble testamentarisk tilgodesett med en stridshest, må være den fjernere slektning av den yngre linje, Thietmar V v. Rhade (+ før 1410), Dekan til St. Andreas i Verden, 1388/1402. Og domprostens bror, Lippold de Monick gen. van der Helle, hadde to sønner, Hinrick de Monick, 1406 knappe (væpner) og dennes bror Johan (Monnik), som også var væpner ifølge «Urkundebuch des Klosters Lilienthal 1232-1500», urkunde nr. 348 av 15. juni 1404, hvor Lippold og hans to sønner nevnes i forbindelse med en eiendomsoverdragelse: «Wy Lippolt de Monick anders gheheten van der Helle unde wy Hinrick unde Johan, brodere, desses / sulves Lippoldes sonen, knapen, bekennen unde betughen openbare vor alles weme an dessen breve…» osv. Luneberg Mushard skriver om slekten i sin «Monumenta Nobilitatis Antiqvæ Familiarum Illustrium…» (1708/faksimileutgivelse Berlin 1905), s. 284: «Anno 1460. ohngefehr ist der letzte [?] dieses Geschlechts Herr Hinrich von der Hellen / zum Strukenborstel erbgesessen / gestorben / dessen Tochter Peleke von der Hellen / herrn Jürgen Lütken in Hamelwürden / ehelich vertrauet worden. Er liegt begraben auff dem Kirch-hofe zu Otterstede / wovon folgendes Epithaphium vor der Zeit ausser / nun aber in der Kirchen zu finden: Hier vor düssen Stein ligt begraven Hinrick de Mönnick de sonst genömt van der Hellen. Was de letzte [?] van dessen Stamme. Des Seele Gott gnädig sy.» Men var han virkelig den siste? Eller kan slekten ha levet videre (ikke i det bremiske, men i Hamburg eller Hamburgs omland) – evt. kognatisk – frem til Heinrich Mönch (Monnik/Monk) (+ 1489), hvis sønn 1552/64 het Heinrich Monnick (!) (Münch) genannt Schele og hadde umyndige brødre?
  • Thaulow, Th.: «Slægterne Thaulow» (Kbh. 1922). S. 21f om Jørgen Bertelsen Thaulow (1606-80): «For Helbredets Skyld gik han derefter til Fods gennem Holsten og Slesvig til Kolding, hvor han i 6 Uger opholdt sig hos sine Söskende. Hans Hensigt var nu igen at rejse til Udlandet for at fortsætte sine Studier, men under et Ophold paa Fyn tilböd Biskop Hans Mikkelsen ham Rectoratet over Skolen i Nyköbing Falster. J. Th. sagde ja og avlagde Rectoreden den 26/5 1632. Kort Tid herefter tilböd Rigsraad Erik Juel til Hundsmark ham Stillingen som Hovmester for sin Söstersön Niels Vind paa dennes Udenlandsrejse. Dette tilbud kunde J. Th. ikke sige nej til, og den 25/7 1633 nedlagde han Rectoratet og drog to Dage efter over Fyen, Viborg, Skive til Torpegaard, hvor Niels Vind boede. Den 22/5 drog han afsted med sin Myndling paa en 5-aarig Rejse til Nederlandene, England, Frankrig, Schweitz og Italien. … 1638 vendte han hjem, og Biskop Hans Mikkelsen beskikkede ham straks som Conrector ved Odense Skole, i hvilken Stilling han indsættes den 2/5 1638. 2 Dage herefter rejste han til Köbenhavn og tog Attestats, og Aaret efter den 21/5 1639 fik han Magistergraden og beskikkes nu til et nyoprettet Professorat ved Odense Skole som Professor ethices og eloquentia, 33 Aar gl.» S. 23: «J. T. var gift 4 Gange. / 1) KarenVillumsdatter (Chr. Gjersing kalder hende Catharina), en Borgmesterenje af Odense. … 2) Margrethe Jeremiasdatter Wulf, Datter af Slotsforvalter og Slotsskriver Jeremias Hansön Wulf paa Koldinghus og Hustru Anneken Hermansdatter Reiminck. De blev gift den 10/10 1652. Hun döde den 5/1 1656 og efterlod 1 Sön og 2 Dötre (Sösteren se S. 33). 3) Den 6/2 1657 trolovede Biskoppen ham med den 54-aarige Catharina Hansdatter Brun og viede dem den 5/4 1657. Hun var datter af Lector theologiæ Hans Brun og Hustru Marine Christophersdatter Bang. Catharina Brun havde været gift 1’ med Stiftsskriver Peder Rasmussen Balslöv, död 1632, 2’ 1640 m. Professor ved Odense Gymnasium Jens Povelsen Vinding, f. 1609 död 1655, Broder til Etatsraad Poul Winding (S. 34), en Sönnesön af Raadmand Jens Poulsen i Kolding. Hun döde selv den 26/12 1662, 59 Aar gl. … 4) Den 6/1 1664 blev han gift med Else Jörgensdatter Mule, Datter af Borgemester i Odense Jörgen Mule og Hustru Barbara Mogensdatter Rosenvinge, Enke efter Raadmand Herman Hahn + 9/5 1660, og Söster til Assessor Hans Mule. Hun döde den 20/2 1687.» 🔻NB 1: Med sin 2. hustru, Marg. Wulf, hadde mag. Jørgen Taulov også en 3. datter, som Th. Thaulow tydeligvis ikke har kjent til, nemlig Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som i 1674 ble gift med Jørgen Hermansen Hahne (1647-1699), professor, dr. med., sønn av Herman Hahne (1608-60), rdm. i Odense 1654-60, og Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614-87), som i 1664 ble professor Jørgen Bertelsen Taulovs 4. hustru! Og dette ektepars sønn, Jørgen Hahn(e) (1678 Odense-1730 sst.), ble gift med Mathianette Brochmand (1675 Ribe-1756 Odense), dtr. av Wilhelm Brochmand (1630 Kiel-87 Ribe), borgermester i Ribe (og Margrethe Hansdatter Schack [Skock]), sønn av Herman Rasmussen Brochmand (Brockmann) (1598 Køge-død i Kiel), hvis mor var Bodil Jacobsdatter Schoeller! Mathianette (Marthinette?) Brochmand hadde en søster, Anna Dorthea Brochmand (født i Ribe, + 1727), som ble gift i 1682 med mag. Laurits Christensen Aagaard (1656-1711), sogneprest i Helsingør, som (fortsettes).
  • Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen von: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» – etc. – Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier; – til forskjell fra i Hamburg, var det ikke «forbud» mot adel eller adelige rettigheter i Lüneburg, hvor de førende slekter med borgerrett og privilegier besto av byens patrisiere og landadelsmenn fra byens oppland i skjønn forening), altså 1351 borger i Lüneburg, og gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. Stöterogge til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. TOPPENSTEDE, veksler i Lüneburg. Johann Scheles bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springitgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich SPRINGITGUT (+ 1393), far – evt. farfar – til bl.a. Johannes eller Johann SCHELE (1356/75 Hannover-1439), 1420-38 fyrstebiskop av Lübeck , keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og hans sekretær, som han også var for keiser Albrecht II av Habsburg, den første keiser av huset Habsburg. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre av Rahden, så hun var altså ikke en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «…er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså kanskje] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herr zu Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon, og derfor en bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen – uten spørsmålstegn – som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen – og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! – Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer – og masse nyere, tysk litteratur – beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen – et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold – som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand – som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn (og altså fyrstebispen av Paderborns tjenestemenn). Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de større herskaper, grevelige og edelherrelige, bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere og aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland, grevene av Schaumburg (Schauenburg), gjorde sin entré nettopp dér. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. Krag på Jylland (slekt), hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••♦️ LENKER: ♦️

REFERANSER: 1) Arnold Burenius; 2) Emsbüren; 3) Philipp Melanchton; 4) Magnus III av Mecklenburg-Schwerin; 5) utgått; 6) pave Hadrian VI; 7) slekten Bacmeister; 8) Martin v. der Meden:

🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓🍓NB: En god nyhet for nettsiden axelscheel.net: I juni måned 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den  28. august  passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august, har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert. 

••••••••••••••••••••🌤💦🌈💧🔥

Vennligst ikke bruk kommentarfeltet ovenfor (som er et fast WordPress-tilbehør). – Denne nettside er skrevet av Axel Scheel, som gjerne mottar tips om genealogiske sammenhenger eller konstruktiv kritikk. Min nettadresse er luscus22@yahoo.no

Leave a Reply

Your email address will not be published.